Alle mot alle NYE BØKER. Debuterer med sex og vold. Hva er det som naturlig dekker ditt behov for Omega-3 med bare én skive om dagen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alle mot alle NYE BØKER. Debuterer med sex og vold. Hva er det som naturlig dekker ditt behov for Omega-3 med bare én skive om dagen?"

Transkript

1 NYE BØKER Kunstner Bjarne Melgaard Debuterer med sex og vold KULTUR side Årgang 127 Uke 35 Nr. 200 Løssalg kr 20,- DAGENS MENING: Forslaget om å innføre livstidsstraff i Norge er både populistisk og unødvendig. leder side 2 FN refser regjeringens behandling av asylbarn SAMFUNN side på dansegulvet med Romney jr. Stortingsoppgjøret etter 22. juli: Alle mot alle Jens Stoltenberg fikk skarp kritikk i Stortinget i går, men opposisjonen retter også skytset mot hverandre. SAMFUNN side 6 7 VERDEN side valg i usa SYRIA: Iran rykker inn for å redde Assad VERDEN side FOTO: Arne Ove Bergo * * * Hva er det som naturlig dekker ditt behov for Omega-3 med bare én skive om dagen? Svar: Mer om dette og flere gode grunner til å spise Stabbur-Makrell på

2 2 Meninger arne strand Sjefredaktører kaia storvik EIRIK HOFF LYSHOLM Administrerende direktør Vi trenger ikke livstid Ikke strengere enn nødvendig. Ikke strengere enn rettferdig. Det er grunnprinsippene i norsk straffepraksis. Forslaget fra Aps statssekretær Roger Ingebrigtsen om å innføre livstidsstraff i kjølvannet av 22. juli-dommen får støtte fra mange leire. Det finnes en rekke forbrytelser som er så grusomme at det ikke egentlig går an å gjøre opp for dem. Ikke engang dersom man legger seg på gammeltestamentlige straffemetoder, kan ofre og etterlatte få rettferdighet. Derfor ligger også et annet prinsipp, nemlig «ikke strengere enn nødvendig», til grunn for hvordan vi straffer forbrytelser i Norge. Det finnes en del mennesker som tror at å sitte i fengsel her til lands nærmest er som å bo på hotell. Det er svært langt fra sannheten. Frihetsberøvelsen er en alvorlig, grusom straff i seg selv. Slik det skal være. Straff skal gjøre vondt. Men vi skal ikke feilaktig legge til grunn i debatten at vi ikke har strenge straffer i Norge. Å miste fem, ti eller femten år av sitt liv er en hard straff. «Forslaget om å innføre livstidsstraff i Norge er både populistisk og unødvendig.» Så finnes det noen tilfeller som er ekstreme. Ikke bare må straffene være uvanlig strenge, i noen saker handler det også om å beskytte samfunnet vårt. Derfor har vi muligheten for livstidsstraff i praksis gjennom forvaringsordningen, noe norsk rett benytter seg av når det trengs. Dersom vi innfører strengere straffer, tyder all erfaring på at de kommer til å bli tatt i bruk, og i større omfang enn man i utgangspunktet hadde sett for seg. Men å ha folk i fengsel unødvendig lenge, er kostbart på så mange måter. Vi skal ikke glemme at for de aller fleste som har begått ulovlige handlinger er målet å tilbakeføre dem til samfunnet når straffen er sonet. Jo lenger folk soner, jo vanskeligere blir det. Forslaget om å innføre livstidsstraff i Norge er både populistisk og unødvendig, og vi håper både Høyre og Ap forkaster det i løpet av sine programprosesser. irene Halvorsen Ivar A. iversen Mode Steinkjer Reidar sollie stian bromark lars west johnsen Samfunnsredaktør Utenriksredaktør Kulturredaktør Leder for sportsavdelingen Debattredaktør Helgeredaktør «Gjennom nesten fire år har USAs president Barack Obama vært gjenstand for en kampanje som selv i amerikansk målestokk må betegnes som særlig hatefull.» bjørn hansen Analyse side 21 Hans-Tore Bjerkaas er ikke på Twitter. Ikke på Facebook eller LinkedIn heller. Sosiale medier har ikke vært NRK-sjefens greie, men mange av medarbeiderne hans er aktive på dem. Mandag tvitret de beklagelser over at Bjerkaas slutter etter bare seks år som kringkastingssjef. Beklagelsene er nok ektefølte, han har vært en av de stødigste sjefene NRK har hatt. Under hans ledelse har NRK beholdt posisjonen som landets største mediebedrift i en tid da mediemarkedet blir stadig mer fragmentert. Han har strammet inn, effektivisert, vedlikeholdt og fornyet. Han er kringkastingssjefen som sa at NRK ikke skulle være opptatt av seertall og oppslutning, for så å gjøre grep som antyder det motsatte. For P1 er blitt stadig likere sine kommersielle konkurrenter, og NRK har laget realitykonsepter, «Dating i mørket» og «Trekant». Men i det store og hele er NRK fortsatt gode, gamle NRK. I en hektisk medieverden er statskanalen fortsatt den nasjonale institusjonen som nordmenn tyr til, som byr på innhold for enhver smak. Nå overlater Hans-Tore Bjerkaas kontoret til en ny lederfigur, en toppsjef som kjenner de sosiale normene for «likes», effekten av en kvikk tweet, og merverdien i å slenge ut noen privatbilder på Instagram. Den neste kringkastingssjefen må ha mer digital kompetanse, har Bjerkaas sagt, og hørtes farlig lik ut som nedskjæringsgeneralene i Schibsted. I møte med den digitale framtida framstår norske medietopper som pessimister, skrekkslagne som om de var kastet inn i «Tron», science fiction-filmen hvor mennesker er blitt digitale figurer som kjemper for livet på et svart og neonfarget rutebrett. Årsaken er den teknologiske utviklingen som går faderlig fort, som gir publikum stadig flere valgmuligheter, og helt nye medievaner. NRKs neste toppsjef må finne ut hvordan statskanalen skal bremse lytterfrafallet på radio blant de på rundt 30, og snu trenden som viser at de mellom 20 og 40 velger nettet framfor flaggskipet Dagsrevyen som sin første nyhetskilde. Alt i 2010 konstaterte NRKs øverste ledere i utredningen «Morgendagens mediehus» at Dagsrevyen stadig mistet en TV-kanals viktigste målgruppe, de unge, men unnlot behendig samtidig å påpeke hvor alvorlig en seersvikt som denne faktisk er. Trender som dette vil gi den neste kringkastingssjefen atskillig hodepine, for hvordan argumentere på Stortinget for en NRK-lisens som alle skal betale. om ikke «alle» bryr seg om å bruke NRKs sendetilbud? Hans-Tore Bjerkaas går av før han også blir kjent som strømmesjef/ streamingredaktør, for det er jo sånn at stadig flere nordmenn bruker NRKs nett-tv som kveldens underholdningstilbud. At så skjer er helt i tråd med NRKs policy om å være til stede på alle plattformer, selv om den ene kannibaliserer på den andre. Den neste NRK-sjefens problem er at den digitale utviklingen gjør datagiganter som Apple og Google til nye, tøffe konkurrenter for tradisjonelle mediehus. Apple er ikke langt unna med å lage enda et NRKalternativ, med sitt unike TV-tilbud i skyene, en «cloud» i form av en gigantisk arkiv-server som vil selge oss film og TV. Når Apple-skyen er klar, vil flere bruke Apples lekre lille TV-boks. Samtidig pøser Telenor ut stadig mer innhold på sin videonettsjappe. Straks er også gigantene HBO Go og Netflix her med nettsjapper full av film og TV. YouTube har begynt å lage TV-serier. VGTV kommer på RiksTV. Alle underholdningstilbudene kan tvinge NRK til å måtte skifte målsettingen fra det å være et tilbud til alle på alle plattformer, til å bli «relevant for flest mulig». «For ett år siden visste ingen hva en ipad var. For fire år siden visste nesten ingen andre enn Mark Zuckerberg hva Facebook var. Vi hadde derfor ikke drømt om at befolkningen under 30 år skulle bruke 52 minutter hver dag på det som nå ikke bare er det største nettstedet, men en av de største medieplattformene», heter det i NRK-rapporten «Morgendagens mediehus» fra Siden NRK-ledelsen skrev dette har nordmenns bruk av mobilen som multimedia-kanal eksplodert. TVkanaler har begynt å sende program på Facebook. NRK har på sin side åpnet en infotjeneste på Facebook, som nøyer seg med å svare på publikums spørsmål om NRK-program. Les I DAG side Hvem er havets smarteste? neste NRK-sjef må væ Alle vil vite hvem den neste kringkastingssjefen blir. En ting er sikkert. Vedkommende må ha hodet i skyene. reidar spigseth Journalist i kulturavdelingen Kommentar Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas går av i NRK info var old school før sida ble lansert, og den digitale virkeligheten innebærer at den neste NRK-sjefen må ha den siste ipaden, med NRKs nyeste snarvei-applikasjon installert. Han eller hun bør helst ha sin personlige icloud i gang, og DAB Plus-radio i hybridbilen. Men NRKs neste kringkastingssjef kan ikke bare være en teknogeek. Sjefen må være minst like opptatt som forgjengeren av at NRK skal være et tilbud til alle. Det hjelper ikke å være tilgjengelig på alle plattformer, om man ikke har relevant innhold å by på. I mediebransjen er det ett mantra som gjelder nå: «Content is king». NRK må ha en digital kompatibel kringkastingssjef. Men det er fortsatt innholdet som er konge.

3 ,, «Å utnevne Trond Giske som ny 29. kringkastingssjef er verre enn å vifte med en rød klut». Øyvind Korsberg, Frp, til Dagens Næringsliv. AUGUST 1962 Saneringen av Grünerløkka har vært til behandling i det kommunale saneringsutvalget. En rekke problemer har dukket opp, fordi byens myndigheter ikke er særlig lystne på å sette i gang en kvartalssanering, før de har fått klarlagt en rekke spørsmål i forbindelse med forslag til totalsanering som flere arkitekt-team la fram i fjor. Meninger august 1987 Med beskyldninger om at motparten farer med «løgn og latin, demagogi og falskneri» er tonen i den danske valgkampen blitt vesentlig skjerpet. Årsaken er et dokument lagt fram av Venstres formann Uffe Ellemann-Jensen, hvor han hevder at de forslag Sosialdemokratene og SF går til valg på vil koste 20,5 milliarder kroner. re helt i det blå Fravær debatt Kristin Halvorsen Kunnskapsminister mars neste år. Etterfølgeren må ha digital kompetanse, mener han. Foto: Hilde Unosen I debatten om elevers fravær fra undervisningen i videregående skole tar noen til orde for å sette et tak på fravær på for eksempel 20 prosent. Er elevene borte mer enn det skal de ikke få standpunktkarakter. Når jeg har vært skeptisk til dette, er det ikke fordi jeg synes høyt fravær er akseptabelt. Det er motsatt. Norske elever skal møte på skolen i hver skoletime hvis de ikke er syke eller har annen gyldig grunn til fravær. Det er viktig for deres egen læring, men også fordi de deltar i et fellesskap med andre elever og læreren sin. Når vi ikke har noen nasjonal grense på 20 prosent fravær for å få standpunktkarakter, er det fordi det lett kan tolkes som at det er greit å være borte en dag i uka uten grunn, og at man likevel har rett til standpunktkarakter. Det mener jeg er uakseptabelt. Jeg har strammet inn på fraværsreglene og gjort det tydelig at elevene har plikt til å møte opp for at læreren skal kunne sette standpunktkarakter. Det gjorde jeg etter at mange lærere fortalte om elever som utnyttet sine rettigheter og spekulerte i å ta ut maksimalt lovlig fravær. For meg er elevenes rett til utdanning viktig. Men elevene må vite at de ikke bare har rett til utdanning, men også plikt til å møte til undervisningen. Skolene og foreldrene må være med på å formidle dette til elevene. Jeg vil gjerne ha en diskusjon om fravær og elevenes rettigheter og plikter, og det kan godt hende vi kan åpne for forsøk med ulike ordninger på noen skoler. Men jeg har fått flere viktige motforestillinger mot et nasjonalt fraværstak, som gjør at jeg foreløpig ikke er overbevist om at det er noen god løsning. Hjelp oss å lage en bedre avis! Fortell hva du mener om oss. Det gleder oss at så mange er fornøyd med og at stadige flere velger å lese oss hver eneste dag. Men vi ønsker å bli en enda bedre avis og da trenger vi hjelp fra deg! Vi ønsker dine synspunkter både på annonser og artikler og inviterer deg nå til å delta i vårt nye leserpanel. Vi vil med jevne mellomrom sende deg et spørreskjema som du kan besvare både raskt og enkelt. Hver gang du svarer er du med i trekningen av et reisegavekort på verdi av 590,-. Les mer og meld deg på

4 4 Meninger meninger Syria: Det internasjonale samfunnet er frustrert over egen manglende evne til å påvirke det syriske marerittet, og kan derfor bli fristet til å se en annen vei. Det bør ikke skje. Militarisering av flyktningene Hvor er vi på vei? I forrige uke kunne vi lese i om barnehagebarn som synes de voksne har for lite tid og i Aftenposten om all mat som kastes i USA og Norge. På NRK kan vi se serien «Blod, svette og luksus» om britiske ungdommer sitt forbruk og de dårlige arbeidsforholdene der produktene blir laget i afrikanske og asiatiske land. Hvor er vi på vei? Er «det gode liv» høyest mulig forbruk (på bekostning av andre), full fart og lite tid? Paulo Freires bok «De undertryktes pedagogikk» peker på relasjonen mellom undertrykkerne og de undertrykte hvor «de undertryktes pedagogikk er et instrument som fører til en kritisk oppvåkning der de (undertrykte) ser at både de og deres undertrykkere har mistet sitt menneskeverd». Hvilken rolle har vi nordboere i Freires beskrivelse er vi undertrykkere eller de undertrykte? Jeg mener vi har begge rollene. Gjennom vårt forbruk og våre levemåter er vi med på å opprettholde urettferdige strukturer og ofte elendige arbeidsforhold i andre deler av verden. Samtidig er vi, bevisst eller ubevisst, del av et samfunn delvis styrt av reklame, trender og at det å være er å ha (eie). Freire mente at vi må stoppe opp og reflektere over våre liv og avdekke myter som at du har det best når du eier mest mulig og slik frigjøre oss selv ved å åpne øynene og se om våre handlinger og holdninger er med på å skape gode liv for oss selv og andre.»,, Brita Phuthi, på nyemeninger.no «Jeg foreslår at vi avblåser muligheten for at Erna og Siv ville håndtert saken særlig annerledes enn Jens.» Jon Frode Blichfeldt, på nyemeninger.no stian bromark Debattredaktør Kronikk: 6000 tegn inkl. mellomrom. Hovedinnlegg: 4000 tegn. Innlegg/replikk: 2000 tegn. Kortinnlegg: tegn. Sendes til: Legg ved portrettfoto. Innleggene kan legges ut på nett. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. kronikk Kristian Berg Harpviken Institutt for fredsforskning (PRIO) Mark Naftalin Institutt for fredsforskning (PRIO) Antall syriske flyktninger i nabolandet Tyrkia øker raskt. Samtidig rapporteres det om økende militær mobilisering blant flyktningene. Nok en gang ser vi at det gjøres vold på grunnleggende prinsipper for beskyttelse av flyktninger, slik vi tidligere har sett det for flyktninger fra Afghanistan, Rwanda og Sudan. De politiske kostnadene kan bli store, både for Syria og regionen rundt. Robert Mood, som inntil nylig ledet FNs observatørstyrke i Syria, sa i et intervju med NRK at den internasjonale støtten til opprørerne dreier seg om mer enn rådgivning og kommunikasjonsutstyr. Han advarte om at økende internasjonal utålmodighet vil gi ytterligere opptrapping av støtten. Prosjektet er å bygge opprørernes militære kapasitet. Tyrkia, som både huser et stort antall syriske flyktninger og ledelsen for opprørene, får en helt sentral rolle. For FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som har flyktningenes rettigheter som mandat, er opprørsgrupper som opererer i flyktningbefolkninger en kjent utfordring. På 1990-tallet så vi opprørsgrupper fra Rwanda, Kambodsja, Øst-Timor, Kosovo, Sierra Leone, Afghanistan og Sudan bevisst infiltrere flyktningleirer. Siden har UNCHR iverksatt mange mottiltak. Sterke krefter står imot, ikke minst når vertslandet i ledtog med andre stater gir sin støtte til opprørsledere som mobiliserer flyktninger. UNHCR er avhengig av vertsstaten for å nå fram til flyktningene og blir lett tause tilskuere til militariseringen. I Syria fortsetter volden med uforminsket styrke. En fredelig løsning synes like langt unna nå som da opprøret begynte i mars De siste ukene har vært preget av kraftige kamper i oldtidsbyen Aleppo og hovedstaden Damaskus. FNs generalforsamling har fordømt det syriske regimet, og den nye spesialutsendingen, Lakhdar Brahimi, er langt fra optimistisk. Oppi alt dette har det vært lite oppmerksomhet rundt rapportene om at opprørshæren Free Syrian Army (FSA) tråler flyktningleirene i Tyrkia på jakt etter rekrutter. London-avisen The Times beskrev nylig hvordan FSA-offiserer i tre flyktningleirer i Tyrkia har oppfordret flyktninger til å slutte seg til FSA. Andre rapporterer at registrerte flyktninger fra ni leirer i grenseområdene har meldt Antall syriske flyktninger i Tyrkia øker raskt. FOTO: MUHAMMED MUHEISEN/NTB SCANPIX seg frivillig til opprørerne. Noen av leirene brukes av FSA som rene restitueringsområder for soldatene. Vi vet altfor lite om omfanget av dette, men fenomenet er kjent, og rapportene er troverdige og må tas på alvor. Det kan være vanskelig å identifisere militarisering av flyktningleirer, fordi den antar så mange ulike former. Misfornøyde flyktninger kan bygge opp militante organisasjoner i eksil, slik rwandere gjorde det i Uganda. Politiske eller militære grupper kan søke eksil med planer om å bekjempe det hjemlige regimet fra eksil, slik afghanere gjorde i Pakistan. Opprørere kan drive rekruttering blant flyktninger, slik det skjedde nylig i Tsjad blant flyktninger fra Darfur. FSA-aktiviteten i Tyrkia minner mest om dette siste eksempelet. Opprørsgrupper kan sikre seg sin andel av de humanitære midlene, slik liberiere gjorde i Guinea for et tiår siden. Og bruken av flyktningleirer som hvilested for soldater, slik det rapporteres om fra Tyrkia, er kjent fra andre områder. En av grunnene til at kunnskapen om mobiliseringen blant syriske flyktninger i Tyrkia er knapp er at det har vært vanskelig for uavhengige observatører å få tilgang til leirene. FSA i seg selv er svært fragmentert, og det er vanskelig å si om det vi ser er et bredere mønster. Likevel, det er mange grunner til bekymring: For det første er de fleste flyktningene fortvilte over det syriske regimets voldsutøvelse. De er på flukt fra volden, og mange ønsker ikke å delta i kamper. Men mange flyktninger sympatiserer med opprørerne, og noen ønsker utvilsomt om å slutte seg til dem. Flyktningbefolkningen er nesten doblet siden mai i år, og FSA har bistått mange i flukten. For det andre ligger leirene tett på et høyst ustabilt og militarisert område. Opprørere over hele verden har vist «Vi ser konturene av en syrisk-tyrkisk krig som utkjempes gjennom stedfortredende grupper.» evne til å etablere nettverk av flyktningleirer, treningsleirer, militærbaser og innefront. De fleste leirene i Tyrkia ligger på selve grensen mot Syria, selv om UNHCR anbefaler en avstand på minst 50 kilometer. For det tredje er tyrkiske myndigheter ikke nøytrale i den syriske konflikten. Tyrkia støtter motstanden mot Assadregimet, samtidig som de har ansvaret for å sikre at flyktningleirene forblir sivile. Tyrkiske styrker skal ha bistått FSA med rekruttering i leirene. Da PKK gikk til angrep på tyrkiske militæranlegg i Hakkâri-provinsen, beskyldte den tyrkiske statsministeren Erdogan det syriske regimet for å støtte den kurdiske opprørsgruppen. Vi ser konturene av en syrisk-tyrkisk krig som utkjempes gjennom stedfortredende grupper. Til sist er det bekymringsfullt at flyktningleirene i Tyrkia er svært så løst etablert, og administreres av det relative uerfarne tyrkiske direktoratet for katastrofehåndtering. UNCHR følger utviklingen på avstand. Tyrkiske myndigheter unngår flyktningbegrepet, og kategoriserer menneskene i leirene som folk med «midlertidig beskyttelsesbehov». FSA kan sikre seg fotfeste i leirene, og FSAflagget vaier allerede over flere av dem. Utviklingen er slett ikke uunngåelig. Men risikoen for at de syriske flyktningene i Tyrkia ikke får den humanitære beskyttelsen de har rett på, er stor. Nok en gang blir grunnleggende prinsipper for beskyttelse av flyktninger brutt. Den langsiktige konsekvensen har vist seg å kunne være svært alvorlig og skape komplikasjoner for senere politiske løsninger, samt ødeleggende for fredelig regionalt samarbeid. Det internasjonale samfunnet er frustrert over egen manglende evne til å påvirke det syriske marerittet, og kan derfor bli fristet til å se en annen vei. Det bør ikke skje.

5 Meninger 5 Teknologi: Kampen mot digital mobbing krever at vi foreldre blir mer digitale. Vet du om barnet ditt mobbes? Mer enn seks av ti barn og unge sier de selv eller noen som de kjenner har opplevd mobbing eller erting via nett eller mobil. Det er urovekkende tall. Mobbingen foregår som regel skjult for foreldre og lærere. Derfor krever kampen mot digital mobbing at vi foreldre blir mer digitale. Det er de unge som leder an i bruken av digitale medier. Da Justin Bieber besøkte Oslo i sommer, hadde forventningsfulle ungdommer møtt opp for å få et glimt av sitt idol. De tar bilder med mobilen, publiserer på Instagram, oppdaterer Facebookprofilen sin, sender hverandre filmsnutter, ringer og tekster. Dette illustrerer de unges digitale hverdag. De kommuniserer kontinuerlig via mobilen. En annen og mørkere side av de unges hverdag på digitale medier, er den som foregår mer i det skjulte. Sårende tekstmeldinger, spredning av ufordelaktige bilder på nettet med tilhørende spydige kommentarer, publisering av falske meldinger på en Facebookprofil opprettet i en annens navn. Vi har alle hørt eksempler vi ikke unner våre egne barn å oppleve. Vet du om ditt barn blir utsatt for eller er en del av dette? En undersøkelse Telenor har gjennomført, viser at én av tre foreldre har liten eller svært liten oversikt over hva barna deres gjør på nett eller mobil. En like stor andel av barna bekrefter Skole: debatt Berit Svendsen Administrerende direktør, Telenor Norge debatt Gülay Kutal dette. Samtidig er syv av ti foreldre engstelige for at barna skal utsettes for digital mobbing eller nettsjikane. Like mange vet ikke hvor de skal henvende seg for å få hjelp om slikt skjer. Denne utfordringen underbygges av en europeisk undersøkelse, EU Kids Online, der over tusen norske barn og en av foreldrene deres er med: 59 prosent av foreldrene til norske barn som sier de mobbes på nettet, vet ikke om mobbingen. Denne andelen er høyere enn i de andre skandinaviske landene, ifølge forsker Elisabeth Staksrud ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hun er ansvarlig for undersøkelsen i Norge. Staksrud oppfordrer foreldre til å bli flinkere til å snakke med egne barn. Samtidig påpeker hun at generelle spørsmål om hvordan det går, fungerer dårlig i denne sammenhengen. Spør konkret, om barnet mobbes eller opplever vanskelige ting på nett. Vi i Telenor ønsker å bidra i kampen mot at teknologien misbrukes til mobbing. Derfor startet vi i 2009 Norges største skolekampanje mot digital mobbing, i samarbeid med Medietilsynet, Røde Kors og Barnevakten. Så langt har over 300 skoler, mer enn elever og foreldre hatt besøk av kampanjen. Vi er nå i gang med ny turné, til 50 skoler og nye elever. Kampanjen har som mål å spre kunnskap om hvordan foreldre og barn bør håndtere digitale mobbesituasjoner. «Vi har alle gjort ting vi angret på da vi var unge.» Vi tror kunnskap og dialog er nøkkelen. Spesielt fordi denne formen for mobbing gjerne foregår i det skjulte. En av erfaringene etter Bruk Hueforedragene, er nettopp at veldig mange unge holder slik mobbing for seg selv. Årsaken kan være at de er skamfulle og redde for hva mor og far vil si, eller de kan være redde for sanksjoner som å bli fratatt mobil eller nettilgang. Og kanskje har de selv hatt en aktiv rolle, uten å vite at det de har gjort er lovbrudd. For eksempel kommer det overraskende på elevene som deltar på Bruk Hue at det ikke er lov å avbilde en person og publisere det på nettet uten samtykke. Vi har alle gjort ting vi angret på da vi var unge. Forskjellen er at våre barns feiltrinn kan spres globalt på sekunder. Det finnes hjelp og gode råd å få, for både barn og voksne. Om barnet i første omgang ikke ønsker å ta det opp med foreldrene, kan de for eksempel kontakte Røde Kors sitt samtaletilbud «Kors på halsen», eller snakke med rådgiver på skolen. Alle ungdomsskoler har også en politikontakt, dersom det er så alvorlig at det er grunnlag for å melde det til politiet. Det er også mulig å sperre barnas mobiltelefon for mottak av uønskede sms-er, gjennom et mobbefilter hos Telenor. Det viktigste er at de unge ikke går alene med problemene. Mobbing over tid kan gi langsiktige konsekvenser. Derfor er det viktig at vi foreldre kommer på banen på et tidlig stadium. Selv om vi kjenner barna våre godt, trenger vi også å bli kjent med våre digitale barn. Karakterbasert opptak forsterker sosiale forskjeller Oslo SVs representant i bystyret og medlem av kultur- og utdanningskomitéen. I Oslo er det såkalt «fritt skolevalg». Det borgerlige flertallet med Høyre i spissen kan godt mene det, men det er ikke sant. Du har ikke fritt valg når inntaket er styrt av dine karakterer og når karakterene er styrt av foreldrenes utdanningsnivå og hyllemeterne med bøker hjemme. Det såkalt frie skolevalget har ført til store ulikheter mellom skolene med hensyn til elevsammensetningen: for det første legger ordningen opp til en nivåinndeling mellom elevene etter evner og prestasjoner. For det andre får man en opphoping av visse elevgrupper på noen av skolene som fører til segregering. Studiet fra Liv Guneriussen viser at vi har en skole som ikke helt lykkes i å utjevne forskjeller. Bare ensidig karakterinntak til videregående skoler fører til at vi får det vi kan kalle offentlige eliteskoler og det er ikke med på å utjevne de sosiale forskjellene vi ser, men heller forsterke dem. Skal vi lykkes med å utvikle en by som fremmer respekt og inkludering, må «Først må de innrømme at dette er en altfor høy pris å betale.» vi sikre at vi har et skolesystem som ikke fremmer konkurranse og segregering, men læring og samhold. OECD slår fast i en PISA-rapport fra 2010 at «land som skaper et mer konkurransepreget miljø der skolene konkurrerer om elevene, ikke systematisk får bedre resultater.» For de borgerlige politikerne virker det som om segregering, kjønns- og klassedeling er prisen man må betale for et konkurransebasert opptak. Først må de innrømme at dette er en altfor høy pris å betale. Det er vi nødt til å gjøre noe med. Vi må gå inn i dialog med lærerne om et bedre opptakssystem i Osloskolen. Vi trenger et system der valgfrihet for de aller flinkeste elevene ikke skal være det viktigste prinsippet, men hvordan vi kan sikre alle elevene i osloskolen et godt tilbud. Latterliggjøring, igjen n Trond Bredesen Oslo I artikkelen «Barneoppdragelse på fransk» i den 16. august tar Inga Ragnhild Holst utgangspunkt i amerikanske Pamela Druckermans bok «Bringing Up Bébé» om prinsipper ved fransk barneoppdragelse. Pamela Druckerman beundrer og undres tydeligvis over måten franske foreldre oppdrar sine barn på, underforstått at hun ikke mestrer det selv, og eller at amerikanske foreldre generelt ikke kan oppdra sine barn. Men journalist Holst har en annen agenda. Allerede i overskriften er det tendensiøst: «Først kom tigermammaene. Nå kommer franskmennene med regler som får barna til å spise gourmetmat og sove hele natten.» Og lenger ned i artikkelen nevnes Amy Chuas bok om kinesiske tigermammaer, etterfulgt av: «Nå er det franskmennenes tur til å fortelle hvordan man skal oppdra eller utdanne barna». Som om det er franskmennene som prøver å påtrenge oss sin kultur. Det er da slettes ikke tilfelle. Snarere er det Inga Ragnhild Holst som forsøker å gi leserne et bilde av hvor uheldig fransk barneoppdragelse er. Artikkelen er full av useriøse og ubegrunnede påstander, hvilket også virker som en god betegnelse på de utdrag fra Druckermans bok som gjengis her. Bl.a. står i et uthevet avsnitt en rekke prinsipper som Druckerman mener fransk barneoppdragelse bygger på. Det er imidlertid kun en oppsummering og oversettelse av franske ord og uttrykk og har ingen ting med prinsipper å gjøre. Journalisten prøver i artikkelen å latterliggjøre det hun ser på som «fransk disiplin». Det illustreres med et stort bilde av en fransk trebarnsmor som hjelper sine barn med matte og skjønnskrift i sommerferien Og artikkelen avsluttes med et innlegg av pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund, med overskriften «Barna skal ikke gråte seg i søvn». Det leseren sitter igjen med er altså at franskmenn oppdrar barna sine så strengt at de må gjøre lekser i ferien, og de gråter seg i søvn. Det nevnes også eksempler fra Den franske skolen i Oslo og disiplinen der. Dette minner sterkt om en artikkel fra noen år tilbake i Aftenposten som også omhandlet Den franske skolen. Som her var resultatet en latterliggjøring av fransk skole og oppdragelse, tendensiøst illustrert med et stort bilde av ei lita jente i skjørt og lakksko i skolegården. Jeg er gift fransk og er så heldig å leve med og i to kulturer. Etter jevnlige opphold i Frankrike med min kones store og barnerike familie gjennom snart 30 år, kan jeg ikke si at jeg kjenner igjen den karikaturen som denne artikkelen gir av fransk oppdragelse, verken når det gjelder mat, disiplin, lekser i ferien eller å gråte seg i søvn. En må gjerne kritisere og diskutere fransk barneoppdragelse. En debatt rundt barneoppdragelse generelt er alltid interessant, men det er skuffende å lese en så overfladisk og tabloid artikkel i en seriøs avis som.

6 6 samfunn 22. juli-rapporten samfunn Tidligere statsrå l Omfattende kontrollsak på Stortinget l Bon Jens Stoltenberg vurderte aldri å gå Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) visste han skrev historie i Stortinget ved å beklage og bli sittende, men vurderte aldri å trekke seg som statsminister, får NTB opplyst. Ved Statsministerens kontor var vurderingen at 22. juli-saken er så unik at den åpner for ny parlamentarisk praksis. Det var først og fremst noe jeg ønsket å gjøre, noe som var riktig. Jeg har uttrykt beklagelse også i det offentlige rom tidligere, men jeg opplevde at det var viktig å gjøre det også i stortingssalen, og fant det naturlig og riktig, sier Stoltenberg til NTB. Den mest alvorlige svikten siden krigen KrF-leder Knut Arild Hareide (bildet) sier sikkerhetssvikten 22. juli i fjor var den mest alvorlige siden 2. verdenskrig. Han peker på at svikten er mer alvorlig enn regjeringen tidligere har opplyst. Under sitt innlegg etter statsministerens redegjørelse for Stortinget om 22. juli-kommisjonens rapport, listet Hareide opp en rekke punkter der kommisjonen hadde funnet svakheter som ikke stemte med det regjeringen har opplyst tidligere. Det gjaldt blant annet utsendelse av riksalarm. (NTB) Vi må aldri bli fornøyd med oss selv Statoil-sjef Helge Lund (bildet) mener at trening er det aller viktigste for å oppnå sikkerhet. Stoltenberg sa i sin redegjørelse at det er mye å lære av petroleumssektoren, hvor aktører har arbeidet lenge med å etablere en god kultur for sikkerhet og beredskap. Jeg tror Stoltenberg er inne på noe veldig viktig. Skal man få en god sikkerhetskultur, må man klare å skape en åpen kultur der man er villig og åpen for å lære av egne feil og det som går bra, men man må også kunne lære av andre, sier Lund. (NTB) Beredskap: Ikke bare statsråder fra den sittende regjering må forberede seg på å bli innkalt til 22. juli-høring på Stortinget. n Espen Løkeland-Stai n Håvard Therkelsen En rekke statsråder og embetsmenn må forberede seg på at de kan bli innkalt til kontroll- og konstitusjonskomiteen for å forklare seg om Norges manglende terrorberedskap. I går redegjorde statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og justisminister Grete Faremos (Ap) for Stortinget om 22. juli-kommisjonens rapport. Både Stoltenberg, Faremo og forsyningsminister Rigmor Aasrud (Ap) vil bli kalt inn. Men det stanser ikke der. En samlet opposisjon varsler at det kan bli aktuelt å kalle inn statsråder fra før 2005 for å svare om beredskap. Vi vet ikke hvor langt tilbake det er naturlig å gå, det vil kunne avhenge av ulike tema i Gjørv-rapporten. Noe vil det kunne være mer Mer til beredskap Regjeringen varslet flere nye tiltak i sin redegjørelse for Stortinget etter 22. juli-kommisjonens rapport i går. Det viktigste er: Nytt beredskapssenter for politiet på Alnabru i Oslo. Det skal øves mer på å håndtere kriser på alle nivåer i forvaltningen. Forsvaret skal oftere kunne bistå politiet i beredskapssituasjoner. Militære helikoptre fra Rygge skal kunne fly inn og ta skarpe oppdrag. Nye vurderinger av bygninger og gater som må sikres. Flere grupper av politifolk skal gjennom årlig opplæring i «skyting pågår»-instruksen. Politiet skal lage en helhetlig IKT-strategi. Videre utbygging av nødnettet og en prioritetsordning i mobilnettet. Nytt system for høygradert datakommunikasjon mellom departementene og sentrale beredskapsaktører. Justisdepartementet skal være fast lederdepartement ved nasjonale kriser, og skal innen 1. oktober ha rapporter fra samtlige departementer om mål for sikkerhets- og beredskapsoppgavene. Kapasiteten på nødnummer 112 økes. Ett felles nødnummer vurderes. Flere tiltak for bedre helikopterkapasitet både i politiet, forsvaret og redningstjenesten gjennomføres. Full ekstern gjennomgang av Politidirektoratet. Kilde: NTB aktuelt å gå lenger tilbake på enn andre, så det kan være aktuelt å innkalle statsråder fra andre regjeringer, sier kontrollkomiteens leder Anders Anundsen (Frp). Mange har ansvar Frp-leder Siv Jensen sier det er feil å plassere ansvaret på Stoltenbergregjeringen alene, og at det derfor må vurderes å hente inn statsråder fra tidligere regjeringer. Det er mange regjeringer som har sviktet i å følge opp råd og anbefalinger om å bedre beredskapen og sikkerheten. Så det vil selvsagt være naturlig å vurdere, sier hun. Jensen leder det eneste partiet på Stortinget som ikke har sittet i regjeringen, og vil ikke få noen av sine innkalt. Vil snu alle steiner Sentrale personer i Frp gir uttrykk for at Høyre har sluppet billig unna i beredskapsdebatten. På spørsmål om kontrollkomiteen kan komme til å hente inn tidligere statsråder fra Høyre viser partileder Erna Solberg (H) til at partiet ikke har hatt justisministeren siden Syse-regjeringen. Så det tror jeg ikke er det mest aktuelle. Men det kan godt være aktuelt å hente inn andre, sier Solberg. Hun peker på Odd Einar Dørum (V) som satt som justisminister i Bondevik IIregjeringen fra 2001 til Solberg mener det vil være riktig å stille spørsmål om organiseringen av politidirektoratet. Også KrF-leder Knut Arild Hareide åpner for å hente inn tidligere statsråder. Nå er det viktig at vi får snudd alle steinene i denne saken, da er det klart at det gjelder ansvar i denne regjeringen, men også eventuelt tidligere regjeringer. Mitt ønske er at vi skal til bunns i saken. At det skal være full åpenhet. Og da vil ikke jeg utelukke det, sier Hareide. Venstre-leder Trine Skei Grande (V) åpner for det samme, og sier hun ikke er fremmed for å kalle inn Dørum. Tregt nødnett Kontrollkomiteens nestleder Martin Kolberg (Ap) sier at Arbeiderpartiet vil kalle inn sentrale aktører Irene Halvorsen, samfunnsredaktør

7 samfunn juli-rapporten der må svare devik II-statsråder kan bli kalt inn både fra embetsverk og politikk. Og da gjelder det ikke bare rødgrønne statsråder. Hvis sakene skal belyses godt vil det kunne bli aktuelt å gå tilbake til perioder før 2005, sier Kolberg og viser til at det i salen ble referert til ting som skjedde før Han peker blant annet på debatten om nytt beredskapssenter og håndteringen av nødnettet, som det ikke ble bevilget penger til under Bondevik II-regjeringen. Jens Beklaget Stoltenberg ba i går om unnskyldning for at gjerningsmannen ikke ble stanset før. Grubbegata burde vært stengt. Det var den ikke. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere. Det ble han ikke. Flere sikrings- og beredskapstiltak burde ha vært iverksatt. Det skjedde ikke. Dette beklager jeg, sa Stoltenberg i Stortinget. Selv om unnskyldningen ble godt mottatt, krever opposisjonen at beredskapen og sikkerheten nå faktisk styrkes. Regjeringen kom i går med flere tiltak (se faktaboks), blant annet et nytt beredskapssenter for politiet på Alnabru i Oslo. I tillegg skal det øves mer på å håndtere kriser på alle nivåer i forvaltningen. Blant annet skal flere grupper av politifolk årlig gjennom opplæring i «skyting pågår»-instruksen. Justisminister Grete Faremo (Ap) får hovedansvaret for å effektivisere politiet og sørge for at terrorplanene blir oppdatert. En gjennomgang av PST skal vise om sikkerhetspolitiet arbeider på riktig måte og har de nødvendige ressurser for å løse forventede oppgaver. Flere Spørsmål Opposisjonen varsler at de vil kreve svar på en rekke spørsmål i kontrollkomiteen. Hva var grunnen til at Grubbegata ikke ble stengt, hvorfor tok det så langt tid, sier Hareide (KrF). Erna Solberg peker på at PST i 2007 anslo overfor regjeringens sikkerhetsråd at det var mer enn 50 prosent sannsynlig med et terroranslag i Norge i løpet av tre til fem år. Hvor stopper informasjonen? Hvorfor reagerte ikke regjeringen på PSTs advarsler med mer enn å gi litt mer penger til PST? spør hun. Flere tar til orde for en grundig, men rask, behandling i kontrollkomiteen denne høsten. Deretter ønsker de fleste at behandlingen av den såkalte beredskapsmeldingen, som allerede ligger hos Stortinget, skal drøftes sammen med den varslede stortingsmeldingen etter 22. juli-kommisjonens rapport (kommer rundt nyttår). l Les også side 8 Statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo på pressekonferanse etter gårsdagens redegjørelse i Stortinget. foto: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX La seg flat Opposisjonen er foreløpig ikke på regjeringsjakt arne strand Sjefredaktør Kommentar Statsminister Jens Stoltenberg kom med en historisk beklagelse i Stortinget i går. Ingen norsk statsminister etter krigen har gjort det før han. Med dette elegante grepet avverget han -foreløpig i alle fall et råkjør mot regjeringen fra opposisjonen og et mulig mistillitsforslag på et senere tidspunkt. Statsministeren var helt åpen på han ikke var forberedt på den omfattende og dype svikten i beredskapen. Han viste til at Grubbegata burde ha vært stengt. Det var den ikke. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere. Det ble han ikke. Flere sikrings- og beredskapstiltak burde ha vært iverksatt. Det skjedde ikke. «Dette beklager jeg». Beklagelse er en øvelse som er forbeholdt statsrådene. Statsministere gjør ikke den slags. Stortinget hadde ventet innrømmelser av feil og ydmykhet fra Stoltenberg. Det fikk tinget også. Men at statsministeren skulle gå så langt som å beklage at liv gikk tapt på grunn av elendig beredskap som han er ansvarlig for, kom overraskende. Neste naturlige setning etter en slik beklagelse kunne ha vært en beskjed til Stortinget om at han går av. Det gjør ikke Stoltenberg. Han er fast bestemt på å kjempe videre. Beklagelsen i går var en styrkedemonstrasjon og ingen svakhet. Han har krefter til å stå løpet ut. Stortingsmøtet i går var meget spesielt. Før møtet ble satt hilste statsråder og representanter hjertelig på hverandre. Gjensynsgleden etter en lang sommerferie var tydelig. Da stortingspresident Dag Terje Andersen klokka 10 åpnet det ekstraordinære møtet, senket alvoret seg over den fulle salen. Ingen sa det, men alle tenkte at dette var kanskje det mest alvorlige møte i Stortinget etter krigen. En meget alvorlig statsminister holdt en god og saklig redegjørelse. Han gjentok sine ord fra trontaledebatten i fjor om at han har det øverste ansvaret for beredskapen. Men ansvaret deler han med mange andre. Dermed fikk han indirekte sagt at det ikke vil være riktig av ham å trekke seg. Han tar ansvaret med å gjenreise beredskapen og han inviterte Stortinget med på arbeidet. Opposisjonens ledere tok imot invitasjonen. De kom med skarp kritikk og var ikke fornøyde. Men opposisjonen var ikke på regjeringsjakt. Det historiske alvoret som lå tungt over salen, preget dem. Ingen raslet med mistillitsvåpenet. Saklighet preget opposisjonens innlegg. Gårsdagen viste opposisjonen på sitt beste. Siv Jensen som var først ute av opposisjonslederne, var overraskende mild i formen med tanke på hva hun tidligere har uttalt utenfor stortingssalen. Hun sa seg glad for statsministerens beklagelse, en beklagelse hun mente var helt nødvendig. Høyres Erna Solberg la an statsministermasken. Også hun var saklig og god. Det er ingen tvil om at Erna Solberg øver seg på rollen som landets neste statsminister. Høyre-lederen var særlig opptatt av hva regjeringen hadde gjort med det terrorvarselet den fikk fra PST i 2007 om at det var mer enn 50 prosent samsynlig med et terroranslag i Norge i løpet av tre til fem år. Noe godt svar på spørsmålet sitt fikk hun ikke av statsministeren. Den vanligvis så milde KrFs Knut Arild Hareide var den mest hissige av opposisjonens ledere. Han hevdet at justisministeren i fjor feilinformerte Stortinget. Feilinformasjon til Stortinget er alvorlig. Hadde Knut Storberget fortsatt vært justisminister, ville opposisjonen ha krevd hans avgang. Storberget kom Stortinget i forkjøpet ved å gå av frivillig.

8 8 samfunn Forbud mot halvautomatiske våpen Regjeringen vil så snart som mulig komme med forslag knyttet til 22. julikommisjonens forslag om å forby halvautomatiske våpen, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap). Utvalget som har gjennomgått våpenlovgivningen foreslo ikke et totalforbud mot slike våpen. Våpenlovutvalgets utredning har vært på høring. (NTB) Ledelsen skjønnmaler innsatsen Helseinnsatsen 22. juli fungerte langt fra så bra som det ser ut i Gjørv-kommisjonens rapport, ifølge en av fagforeningene til ambulansepersonellet. Nasjonal Paramedic Forening (NPF) kjenner seg ikke igjen i det positive bildet som tegnes av helsevesenets innsats 22. juli i fjor, og mener det skyldes at det bare er ledere i Vestre Viken Helseforetak som har fått komme til orde overfor kommisjonen. Sannheten om 22. juli er ikke kommet fram, ifølge fagforeningen som organiserer videreutdannet ambulansepersonell. Grunnlagsmaterialet er gitt av ledere som ikke var direkte involvert i innsatsen, men som sitter med et systemansvar. Det er uheldig med en slik dobbeltrolle, da de som sitter med systemansvaret blir eneste kilde til den eksterne evalueringen, heter det i en pressemelding fra NPF. (NTB) Politiet etterlyser handlekraft Gjennomføringskraft: Politiets Fellesforbund er spent på om justisminister Grete Faremo har den nødvendige gjennomføringskraft. foto: STOYAN NENOV, NTB SCANPIX Mange ord: Justisminister Grete Faremo er for lite konkret i sine mange ord om å styrke politiets terrorberedskap. n Nina Johnsrud Mange innad i politiet spør seg: Hva betyr dette for vår politihverdag? Justisministerens redegjørelse til Stortinget inneholdt for mange ord og for lite konkretisering, sier Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund, etter justisministerens redegjørelse for Stortinget i går. Jeg har forståelse for at flere prosesser som er satt i gang nødvendigvis tar tid, men jeg er en utålmodig sjel. Politiet trenger tydeligere handling og konkrete tiltak som evner å se helheten i utfordringene våre, sier Johannessen. Han viser til at det er mye snakk om politihelikopter, beredskapssenter og beredskap. Men det er ikke nok for å løse en god hverdagsberedskap, sier Johannessen. Treningstimene må økes Han bet seg merke i at justisminister Faremo ikke sa et ord om at hverdagspolitiet i distriktene er nødt til å trene mer. I dag får de tilbud om 40 timer til etterutdanning og vedlikehold i året. I disse timene inngår skytetrening. Gjørv-kommisjonen er tydelig på at treningstimene må økes til 103 i året. Men da blir det mindre folk til å gjøre politiarbeid og etterforske. Dette er vanskelige dilemmaer. Vi må ha nok kompetanse, nok trening, nok folk på jobb og mulighet for å tilkalle ekstrafolk med akseptabel responstid, sier Johannessen og minner om at det bare er 8200 politifolk i Norge. Til sammenligning har Sverige, med dobbelt så mange innbyggere, Den største knappen I sin redegjørelse til Stortinget sa Faremo at hun «har gitt politiets ledelse i oppdrag å strukturere arbeidet med å forbedre evnen til rask respons ved store hendelser: Evnen til «å trykke på den aller største knappen». Samtidig må det bli et bedre samsvar mellom oppgaver og bemanning. Den operative beredskapskapasiteten må styrkes på de ukedager som erfaringsmessig gir politiet flest utrykningsoppgaver. Uten at dette går ut over den generelle beredskapen som må være på plass 24 timer.» «Jeg mener fremdeles at det må være flest politifolk på jobb på dagtid.» Jeg mener fremdeles at det må være flest politifolk på jobb på dagtid på hverdagene. Det er da vi har flest oppdrag, som framstilling av fanger. Samtidig tror jeg det er rom for å gjøre endringer. Det er handlingsrom i dag som ikke utnyttes nasjonalt. sier Arne Johannessen. En del politidistrikt bør ha bedre bemanning i helgene. Faremo ga et tydelig signal at hvert politidistrikt skal analysere behovet sitt. Helheten er k j e m p e u t fo r- drende, sier Johannessen. Han konstaterer at Faremo gir tydeligere styringssignaler til ny politidirektør, og at hun har skikkelig trøkk på IKT-satsingen. Uten et nytt dataløsningssystem er det for eksempel Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund ikke mulig å innføre den nye straffeloven som ble vedtatt av Stortinget våren Faremo anslår at loven likevel kan bli utsatt til Skyver stortingsmelding Faremo gir mange gode signaler, men jeg er spent på den politiske gjennomføringskrafta. Jeg forventer at alle deler av Gjørv-kommisjonen blir fulgt opp. Den inneholder ni konkrete forslag bare for politiet, sier Johannessen. Fagforeningen Politijuristene er skuffet over at Justisministeren utsetter stortingsmeldingen om en resultatreform i politiet for å se hendelsene 22. juli i en større sammenheng. Politijuristene frykter at andre viktige politioppgaver, som etterforskning, vil komme i skyggen av politikernes sterke fokus på beredskap. God etterforskning er også god beredskap, sier lederen Sverre Bromander.

9 samfunn 9 Rekordmange norske studenter i utlandet I studieåret valgte norske studenter å studere i utlandet. Det er en økning på 7 prosent fra året før, og ny rekord. Mens det var en nedgang på midten av 2000-tallet, har antallet norske studenter i utlandet hatt en stabil vekst de siste årene, sier Chris A. Eidsaunet, regiondirektør ved utlandskontoret i Statens lånekasse. Det er Storbritannia som er mest populært som studieland; norske studenter valgte i fjor å ta hele- eller deler av utdanningen sin der. Deretter følger Danmark, USA og Australia. Økonomi og administrasjon er mest populært å studere i utlandet, opplyser Lånekassen. De fleste som reiser til utlandet, studerer på bachelornivå, men også i videregående skole blir det stadig mer populært. I tok norske videregående elever et skoleår i utlandet. Norsk Studentorganisasjon (NSO) er fornøyd med tallene fra Lånekassen, men mener det må bli økonomisk gjennomførbart å ta hel- og deltidsstudier i utlandet uten egenfinansiering. (NTB) Husbanken går tom Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) roper varsku om Husbanken. Ved utgangen av juni hadde Husbanken brukt opp 70 prosent av sin totale låneramme, og nå er banken i ferd med å gå helt tom. Situasjonen står i skarp kontrast til tidligere utsagn fra regjeringspartiene om å bruke Husbanken aktivt, sier NBBLdirektør Thor Eek. NBBL viser til at Husbanken i løpet av 1. halvår har gitt tilsagn til oppføring av under 3000 boliger, en nedgang på 40 prosent fra samme periode i fjor. (NTB) Klubber ned «nødbrakker» BOLIGKRISA: SVs Ingvild Reymert vil tilby brakker og konteinere til de over 4000 studentene som står i boligkø i Oslo. Byrådet sier nei. n Ingrid Hvidsten I Bergen og Trondheim har kommunen trådt til med krisehjelp til boligløse studenter som trenger tak over hodet. SVs Ingvild Reymert foreslår lignende grep i Oslo: For å bøte på boligkrisa vil hun stille konteinerboliger og brakker til disposisjon for de over 4000 studentene som står i boligkø i hovedstaden. Det er gode erfaringer fra Trondheim og Bergen, og det handler bare om å få i gang et samarbeid og midlertidige ordninger for studenter som står uten bolig, sier Reymert. I dag blir forslaget nedstemt i Oslo bystyre. Reymert har ikke funnet støtte hos andre enn Rødt og Ap, selv om hun mener et slikt nødtiltak vil gagne mange. Midlertidig plaster Cluet med studentboliger er både at studenter trenger tak over hodet, og at studenter bidrar til det massive presset «Oslo kommune må ta tak, og vise at de ønsker at Oslo skal være en studentby» Øyvind Berdal, NSO-leder VIL HA BRAKKER: Ingvild Reymert i SV. og prisøkningen i leiemarkedet for øvrig. Problemet er størst i august, når over 4000 studenter står i kø og trenger bolig der og da, sier hun. Er brakker og konteinerboliger et godt nok botilbud? Nei, på ingen måte. Dette er et akutt tiltak som gir studenter mulighet til å bo på studiestedet ved studiestart. Det er ille at mange ikke får mulighet til det, de blir utelukket fra mye, både faglig og sosialt, når de blir nødt til å pendle fordi de ikke får bolig. Våre langsiktige planer er flere studentboliger. Vi vil øke byggetakten til 2000 nye i året. Men vi trenger en akutt løsning på problemet her og nå, og da foreslår jeg brakker, sier Reymert. Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) fastslår at det verken er budsjettmidler eller organisasjon til å gjennomføre forslaget, og peker på regjeringens ansvar. Statlig ansvar At SV fremmer et forslag om kommunal nødhjelp til studenter i Oslo etter sju år med SV i regjering, er en knusende dom over egen innsats i regjering. Studentboliger er et statlig ansvar, ikke et kommunalt. Jeg tror vi bør konsentrere oss om å få opp tempoet i boligbyggingen i stedet for å rote til ansvarsforholdene, sier han. Folke Fredriksen mener Oslo kommune allerede gjør det de kan for studentboligbyggingen, og at det ikke tjener studentene om kommunen skal drive med «nødhjelp til staten». Oslo kommune samarbeider med samskipnaden, både om å legge til rette for flere boliger, og få regulert flere tomter til boliger. Vi har også gått gjennom vår egen kommunale boligmasse, for å se om noe kan fristilles til studenter. Vi fikk til 50 boliger nå i høst, og vi samarbeider gjerne videre med samskipnaden, og vil vurdere om vi også kan selge noen boliger til dem, sier han. Leder Øyvind Berdal i Norsk studentorganisasjon (NSO) gir byråden rett i at studentboliger hovedsakelig er et statlig ansvar, men mener Oslo må ta sin del. Det viktigste kommunen kan gjøre er å stille med billige eller gratis tomter. Der har Oslo mye å gå på, sier han. foto: INA INGLINGSTAD BOLIGMARKEDET Boligmarkedet i Oslo er trangt. I fjor sto nærmere 4500 studenter på venteliste for studentbolig. Mange må i stedet ut på det private leiemarkedet. Norsk studentorganisasjon (NSO) har beregnet at det mangler rundt 3800 boenheter for studenter i Oslo. I Bergen er det 1900, i Trondheim 1200, og i Østfold 658. I Bergen og Trondheim tilbyr kommunene gjennom ulike ordninger enkel innkvartering eller hjelp til å finne bolig til studenter som sliter med å få tak over hodet til studiestart. Oslo kommune har vedtatt reguleringsplan for Bjørvika, der det etter planen skal bli studentboliger. Kilde: NSO,

10 Republikanernes landsmøte har fått konkurranse av stormen Isaac. KOMMENTAR side 22 REPORTASJE side KULTUR side Prableen Kaur (19) med selv biografi. KOMMENTAR side 2 3 SAMFUNN side 8 9 KRONIKK side 4 SAMFUNN side 6 7 DAGENS MENING: NAVN ELLER LEDER side x Kakkel & Peis Strømsveien 266 Telefon: samfunn D-DAG FOR JENS: Møter 22. juli- kritikerne på Stortinget TIRSDAG 28. AUGUST 2012 ÅRGANG 127 UKE 35 NR. 199 LØSSALG kr 20,- Prøv gratis i tre uker. xxx xxx xxx xxx xxx xxx Send SMS xxx xxx xxxx xxxx xxxxx «DA» xxxxxxxxxxxx. til 2012 DAGSAVISEN I FLORIDA: Romney midt i stormen SLÅR ALARM OM UFAGLÆRTE: Setter sprøyter og steller sår uten lov l Halvparten av kommunale pleiere utfører arbeid de verken har lov eller kompetanse til. De står i fare for å påføre syke enda mer lidelse, advarer forskere bak ny rapport. l Helsefagelevene på Nydalen videregående bekrefter at mange presses til å gjøre oppgaver de ikke har skikkelig opplæring i. «Kon-Tiki» skaper rekorder Fra mobbeoffer til politisk triumf INTERVJU side ANMELDELSE side 35 FOTO: JOACIM JØRGENSEN Drept: En skolesekk og en pose med matvarer lå igjen på åstedet på Kalbakken i går kveld. foto: NTB SCANPIX Kvinne knivdrept DRAP I OSLO: Mannen hadde besøksforbud. Nå er han siktet for å ha knivdrept sin kone utenfor hjemmet på Grorud i går. * * * VARMEFAG ÅPNER NY BUTIKK PÅ ALNABRU TORSDAG ÅPNINGS FEST Se annonse torsdag med åpningstilbud i går n Ingrid Hvidsten Det sa politioverbetjent Grete Lien Metlid, leder ved voldsavsnittet i Oslo politidistrikt, på en pressekonferanse i går kveld. Den avdøde kvinnen, som var i 40-årene, hadde med seg sin sønn. Den pågrepne er hennes fraseparerte ektemann, og far til barnet. Han er per nå siktet for forsettlig drap og i arrest, sier Metlid. Offeret ringte politiet Torsdag ettermiddag ringte den nå avdøde kvinnen til politiet, som rykket ut til åstedet på Kalbakken. Da politiet kom til stedet skjønte de raskt at det var svært alvorlig: Både kvinnen og hennes lille sønn var knivstukket. En patruljebil tok med seg den hardt skadde kvinnen og hastet av gårde mot sykehuset i håp om å redde livet hennes. Det lyktes ikke. Hun døde av skadene i går. Ifølge politiet var den lille gutten i går kveld på sykehus, men antatt ute av livsfare. Det skal også være et annet barn i familien, som ifølge Metlid er norske statsborgere av utenlandsk opprinnelse. Politiet fikk kontroll på den siktede på stedet, og han satt i går i varetekt på politihuset. Flere personer skal ha vært vitne til knivstikkingen. Jeg så dem løpe av gårde med barnet i armene for å få ham til sykehus. Det var helt forferdelig, sier en nabo til VG Nett. Voldshistorie Politiet har registrert en tidligere sak om vold mot denne kvinnen fra denne mannen. Han var i lagt et besøksforbud, men hun skal ikke ha hatt voldsalarm. Vi skal selvfølgelig gjennomgå all informasjon og historikk, sa Metlid i går kveld. Den pågrepne mannen satt da i varetekt. Han skal avhøres i dag. Vi jobber med å få klarlagt situasjonen, også det som har skjedd i forkant. Men jeg kan si at ingenting tyder på annet enn at den pågrepne er gjerningspersonen, sier politisjefen. BEKYMRET: Anders Folkestad er redd for at det foregår omfattende feilbehandling fordi ufaglærte får oppgaver de ikke er kvalifisert for ved norske sykehjem. foto: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX Frykter alvorlige feil l Ufaglærte ved norske sykehjem steller sår og setter sprøyter SYKEHJEM: Det finnes ikke noe nasjonalt register som har oversikt over feil som begås i kommunal pleie og omsorg. Derfor er det vanskelig å avdekke feil som begås fordi ufaglærte gjør oppgaver de ikke har lov til. n Bente Rognan Gravklev Dette bekymrer leder av Unio, Anders Folkestad. skrev i går om at hver tredje kommunale pleier mangler formell kompetanse, og at ufaglærte gjør oppgaver de ikke har lov til ved norske sykehjem. Men det er vanskelig å avdekke hvilke typer feil som eventuelt gjøres når vi ikke har et nasjonalt register som gir en oversikt, mener leder for Unio, Anders Folkestad. At det ikke finnes et nasjonalt register over feilbehandling og dødsfall i kommunale pleie- og omsorgstjenester er uholdbart, fortsetter han. Når en feil gjøres i kommunal pleie- og omsorgstjeneste kan dette klages inn til fylkesmannen, og er feilen alvorlig, går klagen videre til Helsetilsynet. Helsetilsynet opplyser til at de har oversikt over alle feil som meldes inn til dem, men det er ikke slik at alle feil som meldes til fylkesmann «Behandling på det nivået som kreves i sykehjemmene nå er ikke en arena for ufaglærte.» og Helsetilsynet kommer inn i et felles nasjonalt register, slik som det gjør i spesialisthelsetjenesten der man lett kan se hvilke feil som går igjen, og dermed iverksette tiltak. Anders Folkestad, Unio Frykter mørketall Folkestad viser til at om lag dør og blir varig skadd årlig som følge av feilbehandling i spesialisthelsetjenestene. Jeg frykter at det er mørketall i kommunale pleie- og omsorgstjenester, sier Folkestad. Han mener at det er en sammenheng mellom mangel på folk med formell kompetanse og feilbehandling. Samhandlingsreformen har ført til at kommunal helsetjeneste har fått ansvar for stadig sykere pasienter. Behandling på det nivået som kreves i sykehjemmene nå er ikke en arena for ufaglærte. Det er kommunene som må ta ansvar for å skaffe god nok kompetanse til å takle dette, og det koster penger, sier Folkestad. Bemanning Leder for Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, mener det er alvorlig at ufaglærte blir satt til å stelle sår og sette sprøyter. Dette er oppgaver som skal gjøres av folk med fagkompetanse, mener hun, og er bekymret over at kommunene ikke klarer å rekruttere flere sykepleiere til sykehjemmene. By mener kommunene må se på bemanningen til hvert enkelt sykehjem for å gjøre seg attraktive for sykepleierne. Dette er viktig både for å få vite hvilken type kompetanse som trengs til hvert enkelt sykehjem, men også for å gjøre sykehjem til et attraktivt sted å jobbe. Vi har flere konkrete eksempler på sykehjem som har økt grunnbemanningen og dermed har fått bedre arbeidsforhold og mindre problemer med å rekruttere sykepleiere, sier hun. Graver egen grav Rapporten skrev om i går viser til at dersom vi skal vi få nok helsefagarbeidere innen 2035 så må vi utdanne i året, noe vi er langt unna nå med kun noen få hundre nyutdannede hvert år. Leder av helse- og sosialkomiteen, Tone Tellevik Dahl (Ap), mener det nå haster med å bevilge mer penger til kommunene slik at de kan tilby utdanning til flere av de ufaglærte. Vi graver vår egen grav dersom vi ikke har trykk på dette med utdanning. Økt satsing på fagopplæringene er avgjørende for kvaliteten vi kan gi i eldreomsorgen framover, sier hun. Tellevik Dahl viser til at Ap foreslo i sitt budsjettforslag for 2012 å øke fagopplæringspotten til sykehjemsetaten med tre millioner. Dette fikk de ikke igjennom. Ufaglærte helsearbeidere skrev i går om en ny rapport fra Senter for omsorgsforskning som avdekker at hver tredje pleier i kommunal helsetjeneste er ufaglært. De ufaglærte utfører i dag mange oppgaver de ikke har lov til, som for eksempel å sette sprøyter. Senter for omsorgsforskning viser til at vi i 2035 vil mangle helsefagarbeidere og sykepleiere. Skal vi få nok helsefagarbeidere innen den tid må vi utdanne i året, noe vi er langt unna nå med kun noen få hundre nyutdannede hvert år. Regjeringens mål om formell utdanning av ufaglærte skulle vært nådd i 2009, men målet er ennå ikke nådd. Kilde:

11 SALGETS SISTE DAGER! Max Mara Ugg Boss Armani Corneliani Polo Ralph Lauren Burberry Barbour Hugo Cambio Eton Juicy Couture Zegna Lyle & Scott Kathleen Madden Anne Fontaine Stenstrøms Made in heaven Lotusse Fleicher Couture R 95`th Muubaa Jaggy Venice 291 Hackett New Zealand Auckland Aigle Woolrich Michael Kors Canadiens Moncler Denham Line of Oslo Gant Rugger Yell Boss Orange Henry Cottons Polo Denim & Supply Sailracing Arni Says Hunkydory Nicolay 70-80% Stortingsgt Oslo Tel: Åpent alle dager: kl Lørdag kl

12 12 samfunn Påbudt utbedring Kommunene kan fra nyttår pålegge eiere av bevaringsverdige bygninger å utbedre eiendommene, opplyser kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp). Kommunene skal bare kunne kreve at bygningene blir utbedret til nivået bygningene hadde hatt dersom de hadde blitt normalt holdt ved like. Målet er å hindre at bevaringsverdige bygninger går tapt, sier hun. (NTB) Snart én av ti på uførepensjon Ved utgangen av juni var andelen uføre i befolkningen på 9,6 prosent. Prosentandelen har gått opp fra 9,5 til 9,6 fra juni i fjor til juni i år. Andelen kvinner på uførepensjon er noe høyere enn for menn. 11,3 prosent av den kvinnelige befolkningen er uførepensjonister, mens tallet for menn ligger på 8 prosent. Ved utgangen av juni var det uførepensjonister her i landet. Det er nesten flere enn på samme tid i fjor og tilsvarer en økning på 2,5 prosent. Men disse er i hovedsak personer som allerede har mottatt tidsbegrenset uførestønad eller som har gått på ulike sykepengeordninger over tid. Den største økningen finner vi blant kvinner i aldersgruppen år, hvor andelen uføre økte fra 9,2 prosent i juni i fjor til 10,1 prosent i år. Blant kvinner er det psykiske lidelser og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet som er mest utbredt. (NTB) Langer ut mot norsk asylp ASYLBARN: Norge risikerer å sende enslige, mindreårige asylsøkere til en framtid som barnesoldater, mener FN-rådgiver Thomas Hammarberg. n irene Rønold n Marte Gjærde (foto) problemet med asylsøkere, må man begynne her, sier han. Han sikter til det planlagte omsorgssenteret for enslige mindreårige asylsøkere i Kabul, et samarbeid mellom Norge og Afghanistan. Mange unge gutter flykter fordi de vil unngå å rekrutteres av militsgrupper. Dersom man sender dem til Kabul, er det stor fare for at de blir lette ofre for tvangsrekruttering. Jeg tror man må tenke seg om nøye, sier Thomas Hammarberg til. Som FN-rådgiver på menneskerettighetsspørsmål og tidligere Europarådkommissær har Hammarberg jobbet mye med menneskerettigheter. Nå går han hardt ut mot norsk asylpolitikk, som han mener ikke tar hensyn til barns rettigheter slik de er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Liten forståelse Det såkalte omsorgssenteret er ment å være et utdannings- og omsorgstilbud som skal gjøre det mulig å returnere enslige, mindreårige asylsøkere til Afghanistan. Tanken med et omsorgssenter er at det er best for barna å bli sendt tilbake og å være i nærheten av foreldrene sine. Men det er ikke alltid slik, sier Hammarberg. Han er sterkt skeptisk til ordningen, som han mener vitner om liten forståelse om hvorfor barn er på flukt. Ofte fungerer flukten som en enighet mellom gutten og familien. Og ofte har han reist nettopp fordi han vil unngå å ende opp som barnesoldat, sier Hammarberg. Det er svært mange unge som flykter til Norge fra Afghanistan. Roten til deres flukt er krig og konflikt. Om man vil løse «Vi ser at avstanden mellom det som står ned felt i Barnekonvensjonen og praksis, vokser» Thomas Hammarberg, FN-rådgiver kritisk til alderstesting Og kritikken stopper ikke ved omsorgssentrene. Hammarberg peker på flere ting ved norsk asylpolitikk: Ventetida er for lang. Det finnes barn i Norge som har ventet på svar på asylsøknaden sin i fire år. Forhørerne fungerer ikke godt nok. Ofte har forhørerne ikke nok kunnskap om landet barnet kommer fra. Metoden man bruker for å aldersteste asylbarn, fungerer ikke godt nok. Grunnen til at man bruker det, er at man ønsker å fastsette alderen eksakt når det er mistanke om at en asylsøker lyver. Men når man tar røntgen av håndledd og tenner, tas det ikke hensyn til at kropper vokser forskjellig. Likevel sleper man denne metoden etter seg, selv om sterk medisinsk ekspertise viser at det ikke blir bra, sier han. Hva er alternativet? Man må stole på at barn og familien forteller sannheten. Og så må man akseptere at man ikke alltid kan få et eksakt svar. Man bør være sjenerøs, sier Hammarberg. En kriseperiode Det siste er lettere sagt enn gjort. Hammarberg mener han ser tendensen i hele Europa: Innvandringsfiendtlig retorikk fester seg, og motstanden mot å ta imot innvandrere øker. Det får konsekvenser for asylpolitikken. Det allmenne fremmedfiendtlige får mer plass. Det påvirker hva som blir praksis. Vi er inne i en kriseperiode nå, mener Hammarberg. Jeg tror ikke alle beslutningstakere har forstått hvor radikal Barnekonvensjonen er. Den krever mye når det gjelder respekt for barns rettigheter. Det krever igjen kompromisser som kan være smertefulle, spesielt i en tid der det å ta imot migranter ikke er politisk populært, sier han. Han synes det er trist å se at stater ikke følger opp erklæringer de selv har ratifisert. Det var et gap der fra før av, da konvensjonen ble skrevet. Det skulle blitt mindre, men vi ser at avstanden mellom det som står nedfelt i Barnekonvensjonen og praksis, vokser, sier Hammarberg. Har du forståelse for at innvandringspolitiske hensyn kan veie tungt? Det er en uro for kulturkrasj. Og det er et problem, men hva er alternativet? spør han retorisk. Han mener frykten for ankerbarn, altså at foreldre sender barn til Norge for så å søke familiegjenforening, er overdrevet. Flukt er en konsekvens. Roten til det hele er krig og elendighet. Botemiddelet er en

13 Berit Riise LYDHØRT Hun ble slått, voldtatt og buet ut som hore. Fotballen side kom alltid først, uansett. PORTRETTET side LEs OGsÅ: l ETTERTANKE side l INTERNAsJONALEN side l VIN side 44 LØRDAG 3. mars 2012 BREIVIK-TILTALEN: 22. JULI side VERDEN «Årets Vasaloppet kan gå rekordfort. Men det handler om rå armstyrke.» REIDAR sollie side 63 Spes. bet. gjelder. ÅRGANG 127 UKE 9 NR. 54 LØssALG kr 25,- REPORTAsJEN side Grill-Nm: kyllingsnadder på grillen under grill-nm i fjor. til helgen er det klart for årets nm. foto: matprat/anb Griller i HoDet: I år kommer gjennomsnittsnordmannen til å spise grillmat 47 ganger. Økningen er ganske overraskende. Det er sjelden vi ser så store endringer i norske spisevaner på så kort tid, sier researchansvarlig Gunnar Thoen i MatPrat, som står bak undersøkelsen Norske Spisefakta utarbeidet av Ipsos MMI. Ingen griller så mye som familier med små barn. De setter til livs ikke mindre enn 62 grillmåltider i året. også i NorD-NorGe Grilling er populært i alle aldersgrupper, opp til folk fyller 60 år. Da faller interessen betydelig. Det grilles mye over hele landet. Selv i Nord-Norge hentes grillen fram 38 ganger i sesongen. På Østlandet har antall grillmåltider for første gang passert 50, sier Thoen. Bjørn Tore Teigen er en av Norges og verdens beste grillere. I fjor ble han sammen med resten av det norske landslaget verdensmester i barbecue i USA. Når folk griller så ofte som de gjør nå, er det blitt viktigere å variere hva man legger på grillen. Mange er nok modne for å ta grillingen ett skritt videre enn bare å tilberede pølse, hamburgere og koteletter, sier Teigen. Dropp GrillGaffeleN! Hans viktigste grilltips er å kontrollere temperaturen, slik at kjøttet verken blir tørt, svidd eller for lite stekt, men saftig og innbydende. Grillgafler burde vært forbudt. Stikker du i kjøttet med en gaffel, renner den gode kjøttsaften ut. Han anbefaler å ha en varm og en kald sone på grillen slik at man kan flytte kjøttet etter behov. Dersom man kan starte en stund før maten skal serveres, er grilling ved lav temperatur over lang tid den perfekte måten å tilberede større stykker av svin eller lam på. Da beholder man saftigheten i kjøttet, og det blir ekstra mørt på tallerkenen. Teigen har i åtte år ledet NM i grilling. Lørdag skal 15 lag konkurrere i en rekke ulike klasser for å vise bredden innen grillmat. (ANB) samfunn fornøyd: Barneminister inga marthe thorkildsen tror regjeringens «tydeliggjøring» når det gjelder asylbarna vil føre til en bedre politikk. foto: fartein rudjord n HannaH gitmark Dragkampen i regjeringen har pågått lenge om hva man skal gjøre med de rundt 450 asylbarna som bor i Norge. I går kveld kom beskjeden: Ingen regelendringer, amnesti eller berostillelse av saker, men en tydeliggjøring overfor UNE om at asylbarnas beste skal bli bedre hørt. Slakter UNe UNEs praksis har blitt strengere enn det Stortinget forutsatte i Det gjelder særlig i spørsmålet om vurdering av tilknytning, sier barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV). De har ikke vært flinke nok til å ta hensyn til om barnet har gått i barnehage, og de har heller ikke vektlagt nok hvilken tilknytning som er opparbeidet som følge av ulovlig opphold i landet. I tillegg har de lagt for stor vekt på om foreldrene ikke har reist hjem når de skulle, sier hun. Alle de 450 asylbarna i landet har mulighet til å få behandlet søknaden sin på nytt. Men at de får bli kan ikke Thorkildsen garantere. Heller ikke mens søknadene behandles på nytt. Hvorfor ikke innvilge amnesti for de barna som er her inga marte thorkildsen, slags limbotilværelse med falske forhåpninger, sier hun. Håp for NatHaN En av dem har skrevet mest om, er sju år gamle Nathan Eshete. Nathans far Asfaw Eshete synes regjeringens «tydeliggjøring» er vanskelig å forstå rekkevidden av. Det kan høres positivt ut. Men det beste er å stille sakene i bero mens man søker om opphold på nytt. Det er veldig rart at de skal sende barna ut mens de vurderes på nytt, sier han. Han har håp om at situasjonen skal løse seg for familien og at Nathan skal få bli. Han er født her, er sju år gammel, har gått i norsk barnehage og går nå på norsk skole. Det fyller ganske mange krav. tøff kamp Saken om asylbarna har skapt et utrolig engasjement, og mediedekningen har vært massiv hele våren. Diskusjonen internt i regjeringen har etter det erfarer vært tøff, og det har tatt tid å få på plass en løsning alle de tre rødgrønne partiene er fornøyde med. SV har vært tydelig utad på at noe skal gjøres for barna. Arbeiderpartiet skal etter det erfarer ha vært svært skep- barneminister (sv) tisk til å sende ut signaler i dag eller i alle fall stille sakene i bero mens om å liberalisere regelverket. de får søknaden vurdert? Statssekretær Pål Lønseth (Ap) er fornøyd med løsningen som medfører at UNE Det hadde bare betydd en opphopning av samme situasjon en gang til. må gå gjennom egen praksis, men understreker at tydeliggjøringen av lovverket Signalet et amnesti sender, er at man bare må prøve å unngå å reise hjem. Det regjeringen i går kom med, ikke nødvendigvis vil gjøre at mange flere barn får gjør at en del unger blir værende i en bli. Barnefamilier må fortsatt forholde seg til avslag. Vi vil ha en returpolitikk også overfor barnefamilier, sier han. Delte reaksjoner Marianne Hagen er seksjonsleder i Norgesprogrammet i Redd Barna. De er positive til signalene regjeringen sender ut og mener det er en innrømmelse av at praksisen har vært for streng. Nå forutsetter hun at signalene vil gi resultater og at flere barn får opphold. Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sier til NTB at det er positivt at man gir beskjed om å snu den strenge praksisen, men mener det er skuffende at det ikke klargjøres at et bestemt antall år automatisk skal gi asylbarna opphold. Venstre-leder Trine Skei Grande sa på Dagsrevyen i går kveld at dette ikke vil bety noen ting for asylbarna. n dagsavisen har hele denne våren skrevet om på asylbarna i norge. rundt 450 barn anslås å oppholde seg i norske asylmottak sammen med sine familier etter å ha fått endelig avslag på asylsøknaden. mange av barna har bodd i norge i mange år. gårsdagens klargjøring kommer i forbindelse med regjeringens behandling av stortingsmelding om Barn på flukt. n en av dem dagsavisen har skrevet mest om, er nathan eshete (7). Han er født på stord sykehus i Hordaland og bor sammen med foreldrene i Ytre arna i Bergen. der går han i første klasse. n foreldrene er fra etiopia. to år før nathan ble født ga utlendingsnemnda ekteparet endelig avslag på asylsøknaden. n siden har familiens støttespillere sendt en rekke omgjøringsbegjæringer uten hell. 16. mai skulle de blitt kastet ut. i siste liten kom beskjeden fra oslo tingrett om at familien ikke trenger å frykte at politiet sender den ut med det første. Kilde: samfunn 13 Russlands atomkirkegård vokser Norge og Russland tar nå fatt på et felles atomtokt i de russiske farvannene nær oss. Enorme mengder atomavfall på havbunnen skremmer miljøorganisasjoner, men ikke regjeringen. En rekke utrangerte atomreaktorer og annet radioaktivt avfall ble i sovjettiden dumpet på sjøen i Barentshavet og Karahavet. Aftenposten har fått tilgang til en ny oversikt Russland har gitt til norske myndigheter. Greenpeace Norge og Bellona er overrasket og skremt over omfanget av avfallet, som er mye større enn antatt: konteinere med radioaktivt avfall, 19 skip med radioaktivt avfall, fem reaktorseksjoner fra atomubåter og isbrytere, tre atomdrevne ubåter med brensel, brensel fra atomisbryteren Lenin og 735 andre radioaktive enheter. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) må komme på banen i saken, krever Bellonas leder Frederic Hauge. Utenriksminister Støre og regjeringen snakker mye om olje og gass med russerne, sier han. (NTB) Fabrikk på Raufoss har milliardpotensial Nammo åpnet i går en ny mottorrørfabrikk til 75 millioner kroner. Fabrikken skal sikre selskapets leveranser av rakettmotorer, og har et potensial på flere milliarder kroner. Den nye fabrikken vil i første omgang produsere motorrør til amerikanske luft-til-luftraketter som blant annet brukes av det norske forsvaret, i tillegg til en rekke andre NATO-land. (NTB) olitikk Asylbarna streng, men rettferdig: Det er mantraet for norsk asylpolitikk. Dragkampen om hvor streng politikken skal være har pågått kontinuerlig blant de rødgrønne. Holder ikke mål: Thomas Hammarberg er kritisk til norsk asylpolitikk. mer rettferdig verden. Men det kommer til å ta tid, og det er en del av den globale virkeligheten, sier han. Det egentlige problemet, er at barn har det ille. De er ikke lykkejegere. De flykter, sier Hammarberg. Enslige mindre årige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge under 18 år som kommer til Norge for å søke asyl uten å ha følge med foreldre eller andre med foreldreansvar for seg. 13. mai 2008: SV og Sp vant fram i striden om asylbarna regjeringen dropper de mest omstridte forslagene til innstramming i asylpolitikken. men senere samme høst la regjeringen fram 13 punkter for innstramming av asylpolitikken. SV tok dissens. Høsten 2009: Under forhandlingene om regjeringserklæringen Soria Moria 2 var asylpolitikken igjen et smertelig tema. 1. oktober 2010: «To-tre års tid i et barns liv er et hav av tid» Justisminister Knut Storberget (Ap) varslet ny asylpolitikk for barnefamilier i Aftenposten. Målet for stortingsmeldingen «Barn på flukt» må være å gå foran og være et av de beste i Europa på vegne av asylbarna. Meldingen ble utsatt. Og utsatt. Og utsatt. Imens lever asylbarn, som er født og oppvokst i Norge, med en evig trussel om utkastelse. 31 sider NYE INNTRYKK Lyden av LØRDAG fløyel SØNDAG * * * mange drapsforsøk utelatt Den krympende presidenten Messerabatt kr 1000,-! Rabatten gjelder pr. bestilling og må bestilles på messen. Fotballmamma for enhver pris Møt barna som skal kastes ut De spiller fotball, går i barnehage og leker med andre norske barn hver dag. mange er født her, de fleste husker ikke noe annet enn livet i Norge. men regjeringen mener de må ut. Velkommen til Reiseliv 2012 på Lillestrøm mars. Besøk oss på stand C04-35 for mange gode messetilbud. 3. mars 10 torsdag 31. mai 2012 Vi griller som aldri før Lettere opphold for asylbarna asylsakene: Loven endres ikke, men regjeringen instruerer Utlendingsnemnda (UNE) om å ta mer hensyn i saker som gjelder asylbarn med avslag på søknad om opphold. 31. mai. 3. mars 2012: bringer historien om 30 av de 450 barna som Jens Stoltenberg vil kaste ut. 31. mai 2012: Ingen regelendringer, ikke amnesti eller saker stilt i bero. Men barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) får spille ut seieren om at asylbarn med avslag på søknad om opphold skal få sakene vurdert på nytt, barnas beste skal bli hørt. 7. juni 2012: Justisminister Grete Faremo la endelig fram stortingsmeldingen «Barn på flukt». I 2011 kom det 860 asylsøkere som oppga at de var enslige mindreårige. Nesten 430 av de disse var fra Afghanistan. 140 av de enslige mindreårige søkerne som fikk saken sin behandlet, ble vurderte til å være over 18 år. 74 prosent av de enslige mindreårige som fikk realitetsbehandlet søknaden sin, fikk opphold. kilde: Utlendingsdirektoratet «De har ikke vært flinke nok til å ta hensyn til om barnet har gått i barnehage.» asylbarna FINT BESØK: Kong Harald besøker Statoils stand på oljemessen i Stavanger og får omvisning av konsernsjef Helge Lund. foto: KENT SKIBSTAD / NTB SCANPIX Statoil øker farten i Arktis OLJE: Statoil øker sin virksomhet i arktiske strøk og vil bore ni brønner i den norske delen av Barentshavet i Lenger nord har det aldri vært boret. n Anna Nesje Selskapet tredobler budsjettet for teknologiutvikling for arktiske strøk. Av de 94 letebrønnene som hittil er boret i den norske delen av Barentshavet, har Statoil vært involvert i 89. Etter Skrugard- og Havisfunnene våre ser vi fortsatt attraktive muligheter her. Dette er et mindre utfordrende område, siden den norske delen av Barentshavet er et av de få områdene i Arktis med isfri sone hele året, sier Statoils konserndirektør for leting, Tim Dodson. UOPPDAGEDE RESSURSER Statoil begynner boringen i Nunatak i Skrugard-området i desember og vil bore og fullføre fire brønner i dette området over en seksmåneders periode. Deretter fortsetter boring av to-tre brønner i det nye og ukjente leteområdet Hoop lenger nord i Barentshavet i løpet av sommeren Vi tror at omtrent 20 prosent av verdens uoppdagede ressurser ligger i arktiske strøk, sa Dodson på oljemessen ONS i Stavanger. Statoil vil også raskt inn i mindre tilgjengelige områder, der isen ligger store deler av «Målet er å få bore gjennom hele året.» Tim Dodson, konserndirektør i Statoil året. Å bore mens isen ligger på havoverflaten er i dag ikke teknisk mulig, men det vil Statoil finne ut av. Nå kan vi kun bore i to måneder i året. Det er dyrt og lite effektivt. Målet er å få bore gjennom hele året, sier Dodson. LÆRER AV FEIL Konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, Margareth Øvrum, sier selskapet har lært av feilene fra Snøhvit-feltet og LNG-fabrikken på Melkøya utenfor Hammerfest. Snøhvitutbyggingen ble både forsinket og mye dyrere enn planlagt. Det er riktig at vi møtte utfordringer med Snøhvit. Men vi har lært. Det er ikke sikkert vi vil gjøre det på samme måte som sist hvis vi skal bygge en ny LNG-fabrikk på Melkøya, sier hun til Aftenbladet. I tillegg til å øke sin borevirksomhet, har Statoil utformet det selskapet kaller «et teknologisk veikart» for å forberede seg på aktiviteter i enda mer værharde områder. Dagens forskningsbudsjett for Arktis skal tredobles fra 80 millioner kroner i 2012 til 250 millioner kroner i I tillegg skal det sendes en gruppe forskere til den nordøstlige delen av Grønland i september. Selskapet jobber også med en innretning som skal være i stand til å bore på svært forskjellige havdyp i arktiske områder, også i områder med drivis. (NTB)

14 28 torsdag 13. august idag spill og streker sommer idag sommer i dag BADETEMPERATURER BadEtEMPEraturEr I OSLO I oslo Badedammen v/ ved Grorud grorud Bekkensten Bestemorstranda Bogstadvannet Brekkedammen (Frysja) Gressholmen gressholmen Hovedøya Huk Huk Hvervenbukta Ingierstrand Kapteinsputten Kilde: Friluftsetaten i Oslo Kilde: Friluftsetaten i Oslo Katten Langøyene Lutvann Nordstrand bad Nøklevann Skraperudtjern skraperudtjern Sognsvann sognsvann Solvikbukta solvikbukta Steinbruvann steinbruvann Trollvann trollvann Ulsrudvann ulsrudvann «Hvor ofte Østlandet med Oslo: PoLLENvarsEL forveksler man I dag ventes beskjeden ikke spredning innfall av pollen fra burot. med ideer! Friedrich Hebbel, tysk forfatter En siste smak av sommer Dypets smarteste bløtdyr Det har Smartinger: vært langt mellom Blekkspruter solskinnsdagene i sommer. en nesten De skummel neste dagene intelligens. vil bli Men akkurat legger for dagen fulle av hvor sol, og smarte på Frognerbadet egentlig? har du en siste sjanse til et bad i sommervarmen. n Kjetil Johansen deres nærmeste slektninger er snegler, muslinger og andre mollusker, så dreier det seg om n Simen StamSø møller tene seg hjemme, sier Frognerbadets mindre bestyrer uventet Jørn intelligente dyr. Ikke Blekkspruter har intet Etter at solen enn har ni vist hjerner. seg fra De har Birkelund. én stor alle forsøkene har latt seg gjenskape. Men vi vet at blekk- sentralhjerne. Og i tillegg én sin beste side mindre hele morgenen, «lillehjerne» i hver Utebassengene av spruter i både Oslo kan lære og huske legger skyene de åtte sakte, armene. men holder åpent ut ting. neste I uke, tillegg og har de sannsynligvis 23. august. evnen til å plassere infor- sikkert et lokk Så over det hovedstaden. Dette merkelig hindrer at ikke disse Neste virvelløse uke er det masjon igjen meldt i kategorier. er kanskje lukker ikke portene så badelystne dyrene Oslo-borgere legger for i å dagen gråvær, en oppførsel det varme som vannet virker svært drer intel- derfor oslofolk Se og lær! til å og Birkelund oppfor- kose seg i i Frognerbadet. ligent: Denne Blekkspruter uken bruke er gode de på neste Enkelte dagers finvær forsøk tyder på at koordinerte bevegelser. De er blekkspruter kan lære ved å har gradestokken igjen på en tur til et av byens også gode på å kamuflere seg observere andre. Forskere har luktet på 20-tallet, når de jakter. og det Og er akvarier bassenger. over latt uerfarne blekkspruter studere bra opptrente med artsfrender ikke bare fastboende hele verden som har lar sine historier Ja, det seg friste til om et blekkspruter bad. som finvær. stikker Da kan velge vi forlenge mellom en rød og en hvit av, rapper ting, kortslutter badesesongen irriterende i fjorden lamper eller drar ut de selv skulle litt, ball. ler Det han. viste seg etterpå, når Bader ikke Idar Brunvathne proppen Aanestad i bassenget. Bra fram til velge, SØndag at de uerfarne fra Stavanger er på familieferie i Oslo. For Meteorologisk institutt gikk for den Redskaper samme ballen «Vi vet at I en Han australsk-britisk er brukbart melder studie fra at hovedstadens som «veteranene». fine dager i blekkspruter fornøyd med 2009 Oslo-været. ble det dokumentert innbyggere at går Jeg har enkelte bare vært blekkspruter her møte. bruker Det finnes både kan lære siden mandag, redskaper. og været Det har gjør ingen Torsdag andre er også det litt biologiske usikkert, men fredag beviser ut til for å at og huske ting.» vært fint. Det virvelløse er varmere dyr. her enn ellers i landet, Julian sier han. Finn bli og strålende, Mark forteller blekksprutene statsmeteorolog John Smits. Norman ved Museum Victoria har høy intelligens. Hoved- Anders Kofoed, biolog Gårsdagen benyttet i Melbourne, Australia, oppdaget at blekksprutene bar hjernen deres har familien til en forfriskende Han sier at solen også vil dukkert i Frognerbadet. rundt på kokosnøttskall, skinne som på lørdag, nemlig men mange at av Datteren de satte min sammen Tale til godværet slags stopper de samme der. strukturene vi finner liker å bade, «hus» og da eller var Frognerbadet det enget beste med alterna- oppdagelsen kommer at et lavtrykk Nå sørfra, skal vi ikke forvente vern. Hovedpo- Natt hos til dyr søndag med høy intelligens. tivet, forteller dyrene han. tar med seg og skallene det blir grått for igjen, mye av sier dem. De er ikke delfiner. Men blekksprutene våre Oslo videre. kommune De brukes har til Smits. det samme advart folk formålet mot å gjentatte bade i ganger. Han Og legger er til at både det ikke nysgjerrige og har hver gang må skallene «monteres» evnen til å gjenkjenne ulike sjøen fordi den er riktig full for av å fylle er helt funksjonen gjør at sin. Aanestad det siste av sommeren. sikkert dyrepassere, at vi har sett forteller Kofoed. alger. Dette velger et tryggere alternativ. Vi er tross Blekksprutdrømmer alt bare Vi hadde Primat-smart? ikke så lyst til midt i august. Kofoeds Vi ser noen favoritteksempel på å bade i kloakken Men hvor intelligente i Oslofjorden, smiler sprutene, han. ifølge siste av nytt? neste uke, En men riets ingenting mislykkede forsøk på å tegn er blekk- til bedring blekksprutintelligens mot slutten er akva- e-post- og telefonrunde er sikkert til ennå, lure forklarer dem inn i et smalt glassrør. norske marinbiologer ender Blekkspruter er ekstremt fleksible, og akkurat dét ville Skuffet Over været han. med et hett tips: Kontakt Den grå Oslo-sommeren Danmarks Akvarium! har De forsker på har blekksprutenes besøkt n Frognerbadet intel- Lokkemiddelet holder var yndlings- akvariet gjerne vise publikum. gjort at færre utebassengene ligens! i hovedstaden. Dermed ringer , vi biolog lørdag Men og blekksprutene gadd åpent mandag-fredag maten: kl. krabbe. Jeg Anders ikke Kofoed. veldig Blekksprutene søndag kl ikke krype inn i røret. I stedet fornøyd med hans været blir i sommer. gitt mat i bokser og gjorde de alt mulig annet: Først I dårlig vær glass holder med badegjes- skrulokk, som de må stakk de én arm inn og holdt åpne. Noe de klarer uten problem. Akvariet har også hatt kunne spise gjennom. Etter at krabbemåltidet inntil et hull de blekkspruter som kan åpne hullet var tettet, løste blekkspruten problemet ved rett og ølflasker. «det er bra Tatt med i betraktning finvær. da at kan slett vi å skru løs røret. Dermed forlenge badesesongen litt.» Jørn Birkelund, bestyrer på Frognerbadet fikk den direkte tilgang til maten. Det er også mulig de drømmer. Vi studerte en blekksprut som sov, og den skiftet farge mens den gjorde det. Kofoed vil ikke kategorisk fastslå at blekkspruten faktisk drømte, det har han ikke vitenskapelig grunnlag for å gjøre, men han mener det er en aktuell teori. Danmarks Akvarium har både stillehavsblekkspruter og middelhavsblekkspruter. De har ikke notert noen forskjell i intelligensnivået mellom de to artene. Paradoksal intelligens Hvordan har blekksprutene blitt så intelligente? Det er faktisk et paradoks. For det første blir de ikke særlig gamle. Maksimalt fem år. De fleste andre intelligente dyr blir mye eldre. For det andre er de med ett unntak ikke sosiale dyr. Intelligente dyr er som regel sosiale, fordi intelligens er nødvendig når man skal fungere sammen med andre. Én teori om hvorfor blekksprutene har utviklet så høy intelligens har å gjøre med at de på et tidspunkt i utviklingen kvittet seg med sneglehuset sitt. Da det forsvant, ble blekksprutene langt mer sårbare. Og da må man tilpasse seg. Samtidig ble de mer fleksible uten sneglehus, og kunne bruke flere steder til å gjemme seg. Begge disse tingene stimulerte til utvikling av intelligens, tror blekksprutforskeren. Den andre teorien er at de måtte utvikle en større hjerne for å koordinere alle armene. Men den er jeg skeptisk til, siden armene er selvstyrende. Armen kan ta egne beslutninger uten hjelp fra hovedhjernen. Så jeg abonnerer nok på den første teorien, avslutter Anders Kofoed. (NTB Tema) idar Brunvathne aanestad og datteren tale Brunvathne koste seg på frognerbadet. HVEM ER DU?: Den smarte blekkspruten Sissi, som bor i akvariet i Timmendorfer Strand i Tyskland, undersøker en plastkanin. FOTO: NTB SCANPIX STILLEHAVSBLEKKSPRUT: Denne store blekkspruten ligger på samme imponerende intelligensnivå som sin litt mindre slektning, middelhavsblekkspruten. FOTO: NTB SCANPIX ORAKEL: Blekkspruten Paul ble kjent som den synske blekkspruten da han forutså resultatet i mange matcher under fotball-vm. FOTO: NTB SCANPIX foto: Simen StamSØ møller

15 GUIDEN PROGRAMBLADET Kritisk for kongekrabben Intensivt fiske etter store hannkrabber er i ferd med å få konsekvenser for bestanden av kongekrabbe. Forskerne utelukker ikke en kollaps i fisket i flere finnmarksfjorder. Havforsker Ann Merete Hjelset dokumenterer i sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø at kongekrabben er blitt mindre fruktbar. Hun har fulgt kongekrabbebestanden i Varangerfjorden, Tanafjorden og Laksefjorden over ti år. Det kan i verste fall få konsekvenser for krabbefisket i Finnmark. Hjelsets forskning viser at hunnkrabbene er avhengige av mye større hannkrabber for å reprodusere seg selv. Hunnkrabbene må skifte skall for å bli befruktet. Det nye skallet er bløtt, og hunnkrabbene trenger en stor hann for beskyttelse av seg og eggene. (NTB) folk 15 MER Som fast abonnent på ønsker vi å gi deg enda MER for pengene, og derfor får du i dette brevet fordelskortet MER. Kortet gir deg tilgang til å benytte deg av vårt kulturprogram med eksklusive tilbud og rabatter. I samarbeid med våre kulturpartnere skreddersys et bredt Tilbudene annonseres minst en gang i uken i avisen og på vår nettside. I hver annonse ÅPNER OPP: Blekkspruten Frieda, her ni måneder gammel, lærte seg å åpne glasset med sjømatsnacks da hun var et halvt år. Hun viser gjerne sine kunster for publikum i Hellabrunn Zoo i München. foto: ALEXANDRA WINKLER/NTB SCANPIX Mer gir deg som er fast abonnent tilbud p kulturarrangementer. Hver måned tilbys nye spesialtil blir annonsert i minst en gang i uken. MER

16 16 verden verden Brente 100 koraneksemplarer Amerikanske soldater brant opp mot 100 eksemplarer av Koranen og annet religiøst materiale på Bagram-basen i Afghanistan i februar. Det er konklusjonen etter at hendelsen har vært gjenstand for en militær etterforskning. Koranbrenningen vakte voldsomme reaksjoner i Afghanistan og førte til flere blodige opptøyer og til at forholdet mellom USA og Afghanistan ble ytterligere anspent. Seks amerikanske soldater fikk irettesettelse etter hendelsen, men ingen ble dømt til fengselsstraff. (NTB) Aktivist idømt åtte års fengsel Den radikale aktivisten og Putin-motstanderen Taisija Osipova ble i går dømt til åtte års fengsel for narkotikabesittelse. 28-åringen er aktiv i opposisjonsgruppen Et annet Russland. Påtalemaktens påstand lød på fire års fengsel, og forsvarerne vil nå anke dommen. Saken mot Osipova har blitt kraftig kritisert både innad i Russland og fra utlandet. Hun ble pågrepet og fengslet i 2010 under mistanke om at hun hadde solgt heroin. Til tross for at hun har en liten datter og lider av diabetes, ble hun dømt til ti år i fangeleir. Daværende president Dmitrij Medvedev (bildet) uttalte imidlertid at straffen var for streng og ba rettsapparatet ta en ny kikk på saken. Det førte til at det ble en ny rettssak. (NTB) Australia vil gå inn i EUs kvotemarked Australia vil i 2015 gå inn i EUs system for handel med klimakvoter. I juli i år innførte Australia en avgift på utslipp av klimagasser på 23 australske dollar, tilsvarende 139 norske kroner, per tonn CO2. Avgiften rammer selskaper som til sammen står for rundt 60 prosent av Australias klimautslipp. Handel med klimakvoter er svært omdiskutert i Australia, og den borgerlige opposisjonen lover å vrake systemet om den vinner valget neste år. Ivar A. Iversen, utenriksredaktør (NTB) Danser seg til lati VELGERJAKT: Med Romneys sønn Taggart i spissen, er det republikanske partiet på jakt etter USAs økende andel latinamerikanske velgere. I USA Heidi Taksdal Skjeseth TAMPA (): Cubanske rytmer strømmer ut av høyttalerne på The Cuban Club utenfor Tampa, der republikanerne denne uka holder landsmøte. På scenen står Floridas beste cubanske salsaband. På dansegulvet har noen få par tatt mot til seg. Det er åpen bar og god stemning på den latinamerikanske festen til American Conservative Union. Mitt Romneys eldste sønn, Taggart Romney, tar noen prøvende steg til siden og løfter hendene i skulderhøyde, mens han smiler bredt til hyllende supportere med håndtrykk og smarttelefonkamera klare. Taggart Romney ligner sin far, særlig på håret, og virker komfortabel i rampelyset. Norge? Jeg ELSKER Norge, jeg har vært der et par ganger, roper Romney junior til, mens cubanske Willy Chirino setter i gang musikken igjen. Men i kveld er det latinamerikanere, ikke Norge, som gjelder. VELGERJAKT Ved siden av Taggart Romney, snakker den yngre broren Craig Romney til journalister på flytende spansk om hvor viktig det er at latinamerikanske innvandrere får oppleve den amerikanske drømmen og at de derfor må stemme republikansk. Taggart Romney snakker engelsk med. Hans budskap er det samme som broren, faren, og de flere hundre republikanerne på cubansk fest denne kvelden: Latinamerikanske velgere må gi sin stemme til Mitt Romney. Hvorfor, Taggart? I likhet med dem har vi sterke og gode familieverdier. Pappaen min vil gjøre at økonomien blir bedre, og det vil også gi flere jobber til latinamerikanere, sier han, og siterer arbeidsledighetstallene som er betydelig høyere for latinamerikanere og minoriteter enn for gjennomsnittet av den amerikanske befolkningen. Rundt oss danser, drikker og skravler noen hundre republikanere i dress og høye hæler. Det er ingenting som tyder på at latinamerikanere dominerer blant kveldens festdeltakere. Dette er også en av det republikanske partiets største bekymringer: Det er i ferd med å bli et parti dominert av eldre, hvite og kristne amerikanere. SAMLENDE FAR Jeg gleder meg til valgkampen og til å støtte ham hele veien. Grunnen til at pappen min er en annerledes politiker, er at han vil forene Amerika, sier Romney junior, som mener faren er en samlende person som ikke forsøker å skreddersydd et slagord for å overbevise verken latinamerikanere eller noen annen velgergruppe. Pappaen min snakker ikke bare til latinamerikanere. Han ser ikke på samfunnet som 99 prosent mot én prosent, han er samlende, sier Romney om faren. Ett av Mitt Romneys største problemer er likevel hans store formue, som skal være på rundt 250 millioner dollar, nesten halvannen milliard norske kroner. Mange velgere synes det er vanskelig å identifisere seg med milliardæren og familien hans. Det gjelder ikke minst for latinamerikanske velgere, den raskest voksende velgergruppen i USA.

17 verden 17 FRIERDANS: Eksilcubanerne Gus og Lilliam Machedo svinger seg i dansen under Republikanernes friermøte for latinamerikanske velgere i Florida. Mitt Romney sliter med appellen til denne viktige gruppa. FOTO: HEIDI TAKSDAL SKJESETH VARSEL: Den tropiske stormen Isaac ventes å treffe land natt til i dag. FOTO: REUTERS / NTB SCANPIX FRIERI: «Sammen med Mitt» reklamerer plakatene på spansk. FOTO: HEIDI TAKSDAL SKJESETH Obama: Dette er alvor unntakstilstand: President Barack Obama advarer om stor flomfare som følge av orkanen Isaac. novelgere STØTTER: Sønnen Taggart (til venstre) og hans fire brødre er viktige deltakere i Mitt Romneys valgkamp. FOTO: NTB SCANPIX I en direktesendt TV-tale i går oppfordret han alle som bor langs de utsatte områdene langs Mexicogolfen om å lytte til myndighetenes anbefalinger og evakuere dersom de oppfordres til det. Dette er ikke tiden for å utfordre skjebnen eller å avfeie oppfordringer fra myndighetene. Dette er alvor, understreket Obama. Isaac er nå kategorisert som en tropisk storm, men er i ferd med å bygge seg opp til orkan i Mexicogolfen. Den ventes å treffe land i området rundt New Orleans i løpet av natt til i dag. Obama informerte mandag guvernør i Louisiana Bobby Jindal om at han stiller føderal hjelp til rådighet for delstaten. Blant eksilcubanerne i Florida har støtten til det republikanske partiet alltid vært sterk. Men nå er det ikke lenger cubanerne som dominerer. Ifølge Susan McManus ved Universitetet i Florida, er det nå flere ikke-cubanske latinamerikanske registrerte velgere enn det er cubanske registrerte velgere i Florida. Det kan gi problemer for republikanerne. Sliter med appellen Selv om Barack Obama ikke har gjennomført innvandringsreformen han lovte i 2008 og den økonomiske krisen har rammet minoriteter hardest, har han langt større tillit blant USAs nesten elleve millioner registrerte latinamerikanske velgere. Ifølge en m e n i n g s m å l i n g utført for NBC News, Wall Street Journal og Telemundo, sier 63 prosent av latinamerikanske velgere at de vil gi sin stemme til Obama, mens bare 28 prosent vil ha Mitt Romney som president. I primærvalgene, der Mitt Romney sloss med en rekke andre republikanere for å bli partiets presidentkandidat, var tonen ofte nedlatende overfor papirløse innvandrere. «Tonen er ikke alltid like god, vi må jobbe mer med retorikken.» Alquiles Suarez, eksilcubaner og republikaner I Arizona og et titall andre delstater har de republikanske myndighetene innført så streng politikk overfor innvandrere, at Obama-administrasjonen har tatt sakene til retten. Alquiles Suarez, eksilcubaner og republikaner, snakker heller politikk enn å danse. Han medgir at republikanerne har et imageproblem hos mange latinamerikanere Tonen er ikke alltid like god, vi må jobbe mer med retorikken, sier Suarez til. Stjerna Rubio På storskjermene ved siden av scenen er derimot tonen optimistisk og patriotisk. Den amerikanske drømmen er også den mexicanske drømmen, forteller en latinamerikansk politiker fra Nevada. Ved å vise fram suksessrike latinamerikanske politikere, vil republikanerne både samle stemmer og rekruttere minoritetspolitikere. Den siste taleren det republikanske landsmøtet vil høre før selveste Mitt Romney entrer scenen i morgen kveld, er den populære cubanske senatoren Marco Rubio fra Florida. En energisk Rubio deltok også på den cubanske festen. Når festen begynner å ta av, går Taggart Romney. Han lar ett spørsmål stå ubesvart. Trenger USA en innvandringsreform? Enten vil han ikke svare, eller så er musikken faktisk for høy. Vi får ta det senere, sier han og forsvinner bak scenen. n Les også Internasjonalen side 21 og Navn i Nyhetene på baksiden. n s korrespondent blogger fra åpningen av landsmøtet i natt på Latinovelgere Spansktalende latinamerikanere («latinoer»/«hispanics») er den raskest voksende folkegruppen i USA. Det er i dag 50 millioner latinoer i USA, innen 2050 kan dette stige til 111 millioner (28 prosent av befolkningen). 21 millioner av disse har stemmerett, 11 millioner er registrerte velgere og rundt 6,6 millioner stemte i prosent er registrert som demokrater, 18 prosent som republikanere og 31 prosent som uavhengige velgere. Latinamerikanere er blitt en viktig velgergruppe for begge partier i viktige vippestater som Florida. Kilde: hispanicvoters2012.com OLJEANLEGG STENGT Ifølge det nasjonale orkanvarslingssenteret vil Isaac bære med seg vind med hastigheter på opptil 160 kilometer i timen. Olje- og gassprodusentene i Mexicogolfen forbereder seg også på uværet og har stengt ned store deler av produksjonsanleggene. Rundt 78 prosent av oljeproduksjonen og 48 prosent av gassproduksjonen i regionen var mandag kveld stanset, ifølge det amerikanske energidepartementet. Seks av tolv raffinerier i området Isaac skal ramme, er stengt. Det tilsvarer rundt 17 prosent av produksjonen i hele Mexicogolfen. Uværet var mandag kveld om lag 480 kilometer unna munningen av elva Mississippi. IKKE ALVORLIG SKADE BP har stengt alle sine produksjonsanlegg, inkludert plattformen Thunder Horse, som er verdens største off shore-anlegg. De ansatte er evakuert. Også amerikanske Chevron, den nest største oljeprodusenten i golfen etter BP, har evakuert de ansatte i området Isaac er ventet å passere gjennom. Men bekymringen om at Isaac vil forårsake store skader på anleggene er blitt mindre, ifølge analytiker ved Again Capital, John Kilduff. Den er ikke stor nok til gjøre alvorlig skade på energiinfrastrukturen, sier Kilduff til AFP. (NTB)

18 18 verden 14 drept i Dagestan Til sammen 14 personer er drept i to angrep i den urolige russiske delrepublikken Dagestan i går, opplyser politiet. Åtte russiske soldater ble drept da en russisk soldat plutselig begynte å skyte mot sine medsoldater ved en grensepost, melder det russiske nyhetsbyrået Interfax. Den lokale religiøse lederen Said Afandi var blant de drepte, opplyser en polititalsmann. Angrepet kommer kun en måned etter at Ildus Fajzov, den islamske lederen i Tatarstan, Russlands største muslimske region, ble såret i et attentat. (NTB) Sterkt økende flyktningstrøm fra Syria Det er nå registrert i alt syriske flyktninger i nabolandene Jordan, Irak, Libanon og Tyrkia, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Flyktningstrømmen er sterkt økende. I flyktningleiren Zaatri i Jordan har tilstrømningen fordoblet seg i løpet av den siste uka, og et langt større inntog av flyktninger kan være i vente, advarer høykommissæren. Flyktningene sier at mange tusen venter på krysse grensa på grunn av volden i områdene rundt Deraa, som ikke er langt fra Jordan, sier pressetalskvinne Melissa Fleming. Alt i alt er det registrert nærmere syriske flyktninger i Jordan. Også i Tyrkia er det registrert en sterk økning. De to siste ukene er det ankommet opptil mennesker om dagen. Hittil er det registrert i overkant av syriske flyktninger i Tyrkia, og antallet kan øke til i løpet av året, mener UNHCR. (NTB) Faren for storkrig øker SYRIA: Farene for en regional spredning av Syria-krigen øker. Nå har Iran trappet opp hjelpen til Assad-regimet, ifølge rapporter. n Åsne Gullikstad Iran sender kommandanter fra revolusjonsgarden og fotsoldater til Syria for å hjelpe til på president Bashar al-assads side. Dette kommer i tillegg til bidrag i form av våpen og penger, skriver Wall Street Journal, som siterer tidligere og nåværende medlemmer av Irans revolusjonsgarde. Det vil ikke være overraskende om det har skjedd en økning av det iranske engasjementet i Syria i takt med at vestligorienterte land har økt støtten til opprørerne i Syria, sier Midtøsten-forsker Kjetil Selvik til. Føler seg truet Land som Saudi-Arabia, Tyrkia og Qatar har åpent støttet opprørerne i Syria. Selvik mener det er tydelig at Iran føler seg truet. Iran har sagt i klartekst at man ikke vil tillate at den såkalte motstandsaksen blir brukket opp, det vil si Iran, Syria og Hizbollah. Og det faktum at Iran nå har en oppfatning om at deres motstan- «Det er en fare for at stedfortrederkrigen i Syria utvikler seg til en regional væpnet konflikt.» dere, særlig Tyrkia, Saudi- Arabia og USA, er på bakken i Syria for å bistå opprørshæren, gjør at Iran føler seg truet. Vi vet ikke omfanget av disse landenes innblanding, men iranerne er nok ikke i tvil om at USA er involvert, sier Selvik, som er seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt. Syria er blitt en arena hvor storpolitikken i regionen utkjempes hovedsakelig mellom sjiamuslimske Iran sammen med Hizbollah-geriljaen i Libanon på den ene siden, og sunnimuslimske Saudi- Arabia, Qatar og Tyrkia på den andre siden. Kjetil Selvik, forsker En kommandant i den iranske revolusjonsgarden (IRGC) har signalisert at Iran er militært involvert i Syria. I dag er vi involvert i å kjempe i alle aspekter av en krig, en militær en i Syria og en kulturell også, sa kommandant Saheb al-amur i en tale mandag, som er sitert av Daneshjoo nyhetsbyrå, drevet av regimeallierte studenter. Uttalelsen er ikke blitt bekreftet, men analytikere og andre kilder knyttet til revolusjonsgarden viser til samme utvikling, melder Wall Street Journal. En av Irans fløyer vil blir brutt dersom Assad faller. Iran bruker nå alle sine kontakter fra Irak til Libanon for å holde ham ved makten, sier IRGCgrunnlegger Mohsen Sazegara, som nå er en motstander av regimet i Iran og bor i eksil i USA, til Wall Street Journal. Iranerne skal i hovedsak ikke være involvert i direkte kamper, men stort sett bistå med logistikk og bevoktning av våpenlagre. Fra offisielt hold i Iran er det ikke bekreftet at Iran bidrar aktivt. Irans forsvarsminister har i stedet sagt at det kan være aktuelt dersom det er behov, og dersom Syria ber om det. Syria klarer seg bra selv nå, men hvis regjeringen ikke klarer krisen på egen hånd, vil vi oppfylle vår felles forsvarsog sikkerhetspakt, sa forsvarsminister Ahmad Vahidi i forrige uke. Fare for spredning Samtidig som landene i regionen støtter partene i krigen i Syria med utstyr, penger og våpen, er kampene på bakken for lengt spredt ut over Syrias grenser, til byen Tripoli i Libanon, der sunnimuslimer kjemper mot alawitter sekten Bashar al-assad tilhører, som har svake forgreininger til sjiaislam. Det er en fare for at stedfortrederkrigen i Syria utvikler seg til en regional væpnet konflikt, sier Kjetil Selvik. Det er ikke nødvendigvis slik at Iran vil være den som ivrer for å utløse det, landet er tvert imot bekymret for faren for et militært angrep mot seg, og er ikke i seg selv interessert i å havne i direkte konflikt. Men begivenhetene på bakken kan få sin egen logikk og dra i den retningen likevel. Jo mer regional makt som blir direkte involvert i Syria, jo større er risikoen, sier Selvik. Kampene i Libanon kan gå langt ut over Tripoli. Hele Libanon er i en veldig skjør politisk situasjon, med spenninger mellom sunniog sjiamuslimer som aller mest

19 verden 19 Israels hær frikjennes for Corries død Israels hær kan ikke klandres for den amerikanske fredsaktivisten Rachel Corries død i Hun døde som følge av sin egen uansvarlige opptreden, mener en israelsk domstol. Dommer Oded Gershon avsa i går kjennelse for at føreren av den militære bulldoseren som slapp ned stein på Corrie i Rafah sør på Gazastripen, ikke hadde opptrådt uaktsomt. Corries familie (bildet) hadde saksøkt den israelske hæren for drap på den 23 år gamle aktivisten. Det fins ikke grunnlag for å kreve at staten Israel skal betale noen oppreisning, framholdt Gershon. Hun fjernet seg ikke fra stedet, slik enhver fornuftig person ville ha gjort, het det videre i kjennelsen fra domstolen i Haifa nord i Israel. Rachel Corries mor Cindy sa seg dypt såret over dommerens avgjørelse, og familiens advokat Hussein Abu Hussein varslet at saken vil bli anket inn for Israels høyesterett. Denne kjennelsen kunne vært ført i pennen av statens egen advokat, mente Hussein. (NTB) To drept i uro i Kenya To personer ble drept i et granatangrep i den kenyanske havnebyen Mombasa. Angrepet kom etter flere dager med religiøs uro. Angrepet skjedde da politiet forsøkte å roe ned en hissig protestaksjon i byen etter flere dager med voldelige opptøyer. En av demonstrantene kastet granaten mot politiet. En politimann og en sivilperson ble drept i eksplosjonen mens 16 andre ble såret. Opptøyene startet mandag etter drapet på den muslimske lederen Aboud Rogo. (NTB) MIDT I KRIGEN: en gutt sykler like ved stedet der En bensintank ble truffet av et angrep fra luften i byen Aleppo mandag. En rekke land er involvert i krigen i Syria. FOTO: YOUSSEF BOUDLAL, NTB SCANPIX VOLD: Colombia er fortsatt et av verdens mest voldsherjede land, med over drap i året. FOTO: FREDY BUILES/NTB SCANPIX Voldsherjet Colombia håper på fred betente punktet. I og med at opprøret i Syria har et tydelig preg av det samme, er det klart at hele Libanon er i fare for å bli smittet, på grunn av den tett forbindelsen mellom de to landene, sier Selvik. Frankrikes president François Hollande har oppfordret opposisjonen i Syria til å danne en provisorisk regjering, som Frankrike lover å støtte. Det virker ikke realistisk at den syriske opposisjonen får til dette nå. Den er mer splittet og polarisert siste om Krigen I syria Over personer er så langt drept i Syria i august, ifølge opposisjonen, noe som gjør måneden til den blodigste så langt i den 17 måneder lange konflikten. Et kamphelikopter styrtet mandag i Damaskus. Opprørere sier at de skjøt det ned. Søndag offentliggjorde opposisjonen videoer på YouTube som skal vise ofre for en massakre utført av regimet i Daraya ved Damaskus. Eksilgruppen Syrian Observatory of Human Rights (SOHR) sier at i alt 320 personer er drept, og at de fleste er sivile. Lakhdar Brahimi overtar 1. september som spesialutsending for FN og Den arabiske liga etter Kofi Annan som trakk seg tidligere denne måneden. Kilde: NTB enn noen gang. Den blir paradoksalt nok mer splittet jo mer betent krisen blir. Jo verre det blir på bakken, jo mer klandrer de opposisjonelle grupperingene hverandre for feilene som er begått, sier Selvik. GERILJA: Alle håper, men få tror på noen rask løsning på voldsproblemene i Colombia når det innledes fredsforhandlinger med FARC. n Nils-Inge Kruhaug n Are Føli Norske myndigheter vil ikke bekrefte at forhandlingene skal starte i Oslo. President Juan Manuel Santos bekrefter å ha innledet samtaler med den venstreorienterte FARC-geriljaen. Ifølge colombianske medier ble det nylig holdt et forberedende møte i Havana på Cuba, der også representanter fra Norge og Venezuela var til stede. Ifølge Colombias tidligere visepresident Francisco Santos Calderon, som er fetter av den nåværende presidenten, innledes forhandlingene i Oslo 5. oktober. Vi finner det riktigst at partene selv kommenterer den pågående dialogen når de er rede til dette, er alt pressetalsmann Frode Andersen i UD vil si. MANGLET KLART MÅL FNs tidligere spesialutsending til Colombia, Jan Egeland, tror ikke på noe raskt gjennombrudd. Egeland har fulgt Colombia tett i flere tiår og har hatt god kontakt med både geriljaledere og myndighetene. I årene 1999 til 2002 var han spesialutsending for FN, og senere var han vert for hemmelige, men resultatløse fredsforhandlinger i Norge. En av bekymringene sist vi forsøkte å mekle, var at FARC ikke hadde noe klart mål. Den dag i dag har jeg ikke sett noe klart program fra deres side, noe som gjør det vanskelig å forhandle fram en politisk løsning, sier Egeland til NTB. Det er heller ingen tvil om at de har sunket mer og mer ned i organisert kriminalitet, og at de er nært knyttet til en del av kartellene innen kokainindustrien, sier han. ØNSKET ANALYSE I dag leder Egeland menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watchs virksomhet i Europa, men senest i januar besøkte han Colombia. Jeg møtte president Santos og spiste også middag med landets høykommissær for fred og forsoning som ønsket en detaljanalyse om hva som ble oppnådd og hva som ikke ble oppnådd i forrige forhandlingsrunde. Det var åpenbart at de var i ferd med å ta en avgjørelse om å gjenoppta samtalene, sier Egeland. Selv er han ikke involvert i samtalene. Forsker Jemima Garcia- Godos ved Universitetet i Oslo tror mulighetene til å lykkes med forhandlinger er bedre nå enn tidligere. Dette kan bli en gyllen mulighet hvis president Santos får til det han prøver på, sier Garcia-Godos til NTB. FARC er militært svekket og har mistet mye av sin legitimitet, samtidig med at Santos er mer innstilt på forhandlinger enn forgjengeren Álvaro Uribe, mener hun. (NTB)

20 20 verden Erkefiender trolig drept AFGHANISTAN: USA har trolig drept to av sine verste fiender i Afghanistan i droneangrep. n Ivar A. Iversen Mulla Dadullah, en leder innenfor det pakistanske Taliban, ble trolig drept i et luftangrep fra amerikanske styrker inne i Afghanistan fredag. Dadullah var en av lederne i en fløy av Taliban som gjentatte ganger har angrepet den pakistanske hæren over grensa. Drapet på Dadullah er en mulighet for å bedre forholdet mellom pakistanske, afghanske og amerikanske styrker, skriver The New York Times. Langt viktigere er likevel meldingene om at en av de to lederne for Haqqani-nettverket også skal være drept. Lang historie Badruddin Haqqani skal ha blitt truffet av amerikanske droner inne i Pakistan tirsdag forrige uke. Søndag bekreftet afghansk etterretning drapet, mens amerikanske kilder sier til nyhetsbyrået AP at Haqqani «ganske sikkert» er drept. Én juni, da 18 mennesker ble drept under en bryllupsmiddag, og norske spesialstyrker var med i operasjonen mot gjerningsmennene. Også flere store aksjoner mot luksushoteller, myndighetskontor og vestlige ambassader i Kabul er trolig utført av Haqqani-nettverket. Taliban-leder bekrefter det samme, mens en annen talsmann benekter opplysningene. Haqqani-nettverket er en familieklan opprettet av Badruddins far som slåss mot Kommer nye Sovjet i Afghanistan på Vel så mye som å være en opptallet. Haqqani senior, rørsbevegelse, er nettverket en Jalaluddin, har alliert seg både organisert smugler- og mafiamed CIA, Osama bin Laden, organisasjon, som gjør store afghanske mynpenger på narkot i k a smu g l i n g. digheter og saudiusa har også arabisk etterret«de kommer beskyldt pakisning gjennom til å finne en årene. tansk etterretning De siste årene for å bruke person som har nettverket Haqqaniene for å vært drevet av de skape uro i Afghakan erstatte to sønnene hans, nistan. Badruddin Badruddin og har trolig vært ham.» Sirajuddin, som den operative definitivt har lederen de siste Amrulla Saleh, årene, men det vendt seg mot USA afghansk og det nye afgfinnes flere ledere. etterretningssjef hanske leder De kommer skapet. Haqqanitil å finne en nettverket har stått bak en person som kan erstatte ham, rekke omfattende angrep, spe- kommenterer den afghanske sielt i Kabul. etterretningssjefen Amrulla Det siste var rettet mot et Saleh overfor AP. luksushotell utenfor Kabul i GRUNNLEGGEREN: Jalaluddin Haqqani stiftet terrornettverket, sønnen drev det. Nå er sønnen trolig drept. FOTO: MOHAMMED RIAZ/NTB SCANPIX Haqqani-nettverket Beskyldes av USA for å ha tette koblinger til pakistansk etterretning. Hadde tette bånd til CIA under Sovjets okkupasjon av Afghanistan på 1980-tallet. Er blitt kalt «Afghanistankrigens Sopranos». Tjener penger på kidnappinger, narkotikasmugling og utpressing. Står bak de mest omfattende angrepene på Kabul det siste året. Kilde: The New York Times Paal Nilssen-Love OPENING CONCERT PRESENTS EL GUSTO (ALGERIA/FRANCE) 30. OCTOBER - ROCKEFELLER ETHIO ACTION (Et/NO/NL/SE) 2. november - BLÅ 29TH OCTOBER 4TH NOVEMBER 2012 Brigitte (FRANCE) 1. november - BLÅ Jane Birkin (FRANCE/UK/Japan) 1. november - Sentrum Scene Ana Moura (Portugal) 4. november - ROCKEFELLER Fatoumata Diawara (MALI) Oscar d Leon (VENEZUELA) 2. november - Parkteatret Boubacar Traoré (MALI) 1 / 2. november - The Crossroad Club 31. OCTOBER - COSMOPOLITE Kronos Quartet (USA) 3. november - COSMOPOLITE BUY TICKETS AT: billettservice.no, 7-eleven, Narvesen & Posten Follow us at: facebook.com/osloworld, twitter.com/osloworld &

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Samling MAT. A-plan/Div. Fagtekst/RLE/ Gym Musikk/Samf.f/ Naturfag DETTE SKAL JEG LÆRE: Kryss av når du kan dette: FRI Trinnets time Fagtekst/RLE/ Gym Samling K&H :

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

BRUK HUE - SKOLETURNE OM DIGITAL MOBBING

BRUK HUE - SKOLETURNE OM DIGITAL MOBBING Her kommer den siste ukeplanen fra oss studentene En liten påminnelse: Det kan være bløtt ute, derfor kan det være greit å ha skiftetøy på skolen (spesielt sokker). Det blir en litt spesiell uke, der fagene

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole Innsendt uke 35 Alle skal vi dø en gang, men ingen, absolutt ingen trenger å dø slik. Det er så trist at så mange liv er tapt, men vi må se fremover, holde sammen og bringe kjærligheten videre. De som

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

1 of 6 03.08.2015 10:26

1 of 6 03.08.2015 10:26 BSU-ordningen bør avvikles 1 of 6 03.08.2015 10:26 annonse /annonseinfo/) ØKER KLASSESKILLET: BSU-orrdningen er regressiv den omfordeler fra fattig til rik, skriver doktorgradsstipendiatene fra UiO. Foto:

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1 Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Boka er produsert med støtte fra

Boka er produsert med støtte fra Boka er produsert med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Stiftelsen Scheibler Foreningen av tolvte januar NOAS SARFI Human-Etisk Forbund Norsk Folkehjelp Antirasistisk Senter Den norske Kirke Kirkens Bymisjon

Detaljer

Media venn eller fiende?

Media venn eller fiende? Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa

Detaljer

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden ISACA 10.02.2015 Utvalgsmedlemmer Olav Lysne (leder) Janne Hagen Fredrik Manne Sofie Nystrøm

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer