i skjøtsel av kystlynghei er

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i skjøtsel av kystlynghei er"

Transkript

1 Skjøtsel av kystlynghei Tekst Maud Grøtta Kystlynghei representerer en viktig del av vår kulturhistorie, den er en viktig ressurs for produksjon av kjøtt og honning, som rekreasjonsområde og som levested for mange arter. I forgrunnen ser vi et område som er lite attraktivt for sauene, det er dominert av gammel og til dels død røsslyng og vi ser en begynnende gjengroing med einer, vier og bjørk. Midt i bildet er et stort området som ble brent for sju år siden. Dette er nå godt beiteland med gras, halvgras, urter og frisk røsslyng. Brannflatene kunne med fordel vært mindre og bedre fordelt i beiteområdet for å få sauene til å bruke mer av arealet. I bakgrunnen er det en skog av plantet sitkagran. Skogen sprer seg inn i beiteområdet med frø. Bildet er fra Radøy i Hordaland. Foto: Maud Grøtta. Kystlynghei er en kulturbetinget naturtype, det vil si at den er et resultat av menneskenes bruk av landskapet gjennom lang tid. Hovedelementene i skjøtsel av denne naturtypen er brenning og beiting. I Vest-Europa finner vi åpne lyngheier langs Atlanterhavskysten fra det nordlige Portugal til Lofoten. Irland og Storbritannia har også store lyngheiområder. For ca 5000 år siden begynte ryddingen av skogen på disse områdene for å lage beite for husdyr, og på grunn av det milde klimaet på kysten kunne dyrene finne mat ute hele året. Skogen ble hogget og resten av vegetasjonen brent bort. Dette ga gode beiter. Hovedelementene i skjøtsel av kystlynghei er akkurat det samme i dag: hogge vekk trær, brenne lyng og einer, og sette på beitedyr i passe antall. Tradisjonelt ble det også slått lyng med ljå for å ha til vinterfôr for dyr som sto i fjøs. Uten skjøtsel vil kystlynghei gro igjen med einer og skog. Dette er til forskjell fra lynghei i fjellet der det finnes lynghei fordi skogen ikke kan vokse der, dette kalles klimabetinget lynghei. Røsslyng Røsslyngen er en viktig plante på helårsbeiter. Røsslyngen er grønn om vinteren og har tilnærmet samme næringsverdi hele året. Gras og urter er svært næringsrike på våren og forsommeren, og når de vokser opp på ny etter å ha vært beitet på. Men utover høsten og særlig på vinteren har disse plantene svært lite næring å by på. Så lenge det finnes friskt gras og grønne urter vil beitedyrene foretrekke disse. Om vinteren når graset enten er vissent eller oppspist vil dyrene hente mye av næringen sin fra røsslyng. Det er derfor viktig at vinterbeitene har store arealer av ung og frisk røsslyng som har stor produksjon av nye skudd. Gamle røsslyngplanter er ikke så fristende mat, de produserer mye ved i stedet for blader og har lavt innhold av protein. Etter brenning vil røsslyngen komme opp igjen som rotskudd eller fra frø. Rotskudd, som bare er funnet sør for Stadt, vil gi godt beite etter få år. Hvis røsslyngen bare fornyer seg med frø vil det ta litt lengre tid før plantene har etablert seg godt og kommet over i en fase med stor produksjon. Gras-lyng-trær Den naturlige suksesjonen etter brenning er gras lyng trær. De første årene etter brenning vil vegetasjonen være dominert av gras og urter. Dette er godt sommerbeite. Lyng vokser sakte slik at plantene vil være svært små de første årene. Etter hvert vil lyngen overta mer og mer. Hvis arealet ikke blir beitet, eller beitetrykket er for svakt, vil det etter hvert vokse til med lauvskog. Mange steder er det plantet sitkagran som spirer villig og sprer seg fort. Dette er en av truslene mot kystlynghei i Norge Det må brennes stort nok Ei kystlynghei i god hevd vil ha felter 36

2 med ung lyng og felter med gammel lyng i en mosaikk. Sauene vil finne felter med godt sommerbeite og felter med godt vinterbeite mange steder i det arealet de har til rådighet. De vil være i bevegelse over hele arealet for å finne mat. Sauene trekkes til nybrente arealer og spiser de små, næringsrike spirene som kommer opp fra asken. For at beitetrykket ikke skal bli for stort på de brente feltene må det samlede arealet av disse være stort nok, og det må være andre felter med gode beiteplanter som sauene trekkes til. For å få til dette har det vært tradisjon å fornye beitene med brenning f.eks. hvert 15. år, eller sagt på en annen måte: man brenner en femtendedel av arealet hvert år. Hvis røsslyngen etablerer seg sakte etter brenning, enten på grunn av spireforhold eller høyt beitetrykk, kan det være riktig å ha en lengre syklus på f eks år. Det er viktigere å vurdere utviklingsstadiet til lyngen og beitekvaliteten enn å tenke på alderen på lyngen når en skal velge ut område som skal brennes. Tradisjonen med å brenne lyng er ikke opprettholdt særlig mange steder i Norge, så for de fleste som skal til med dette er det snakk om ei restaurering av kystlyngheia. Hvis området skal brukes som vinterbeite fra starten av, er det viktig at det blir brent store arealer de første årene for å redusere beitetrykket på de brente arealene og for raskere å få til større områder med lyng i produktiv fase. Kanskje kan det være riktig å brenne halve arealet i løpet av noen få år i starten, og deretter brenne slik at man vil komme rundt hele arealet i løpet av år. Samtidig må antall dyr holdes ganske lavt for at de skal finne nok mat om vinteren. Antall dyr kan økes ettersom mengden av ny røsslyng øker. Ikke brenn for stort Hver brannflate bør ikke være større enn daa, og spesielt er det viktig ikke å brenne en hel holme eller ei hel øy på en gang. Det skal helst lages flere brannflater godt fordelt over arealet hvert år, slik lages en mosaikk av mindre flater med vegetasjon i ulik alder. Kystlyngheia huser ikke bare planter, men også insekter, dyr og fugler. Disse vil få svært endrede livsvilkår etter at lyngen er brent ned. Noen er raske nok til å flykte fra brannen og noen kan gjemme seg nede i jorda, men mange av dem vil rett og slett bli brent i hjel. Når brannflatene er små er det flere som kan rømme unna, og det tar ikke så lang tid å komme tilbake. En undersøkelse av løpebiller i kystlynghei viste at de store Røsslyngplantens livssyklus iht Charles Gimmingham: Pionerfasen (0-5 år). Frøplanter og rotskudd etter brenning har en pyramideformet fasong bestående av et langskudd og flere sideskudd. Planten har ikke forvedet stilk. Byggefasen (6-15 år). Planten har fått en avrundet form og nå er veksten på sitt sterkeste. Lyngen utvikler en så tett matte at lite lys slipper ned til bakken, og mindre vekster blir utkonkurrerte. Moden fase (15-25 år). Veksten avtar og skuddene blir kortere. Kraftig øking av vedproduksjonen fører til en tydelig forveding av stengler og grener. Fôrverdien av planten er mindre. Redusert fordampning fra bakken og et tett mosedekke utvikler seg. Degenerasjonsfasen ( år). Stenglene bøyer seg utover og de nederste grenene ligger langs bakken. De forvedete stenglene er blitt tykke som en tommeltott, og produksjonen av bladverk er sterkt redusert. Planten svekkes og blir mer sårbar for frost og insektsangrep. Tilslutt dør den. Røsslyng er den viktigste planten i kystlyngheia. Den gir mat til beitedyrene om vinteren, og den er hovedråstoff for den velsmakende lynghonningen. Dette bildet er fra Hebridene. Foto: Ane Harestad. 37

3 Kontrollert brenning av lyng gir gode beiter og er dessuten viktig for å hindre ukontrollerte branner. Her brennes det mot vinden på Ognaheia i Rogaland. Foto: Ane Harestad og raske løpebillene var på plass kort tid etter brenning, mens andre arter var på plass først mange år etter brenning. Hvis man brenner ei hel øy på en gang kan det ta svært lang tid før alle arter er tilbake, om de finner veien dit i det hele tatt. Brenn passe hardt Det er en kunst å brenne passe hardt. Brenner det ikke hardt nok vil det stå igjen mer harde greiner av røsslyng og einer enn nødvendig, og det vil fortsatt være et tykt lag med strø som ikke er brent opp. Her vil vi ikke finne særlig mange spirer av ny vegetasjon etter brenninga. Brann stimulerer frøbanken i jorda til å spire. Her ser vi god spiring av gras, urter og røsslyng. Foto: Maud Grøtta Vi skal heller ikke brenne for hardt, da kan selve jorda og alle frøene som er i den brenne opp. Ideelle forhold er det når vegetasjonen vi vil brenne opp er tørr samtidig som jorda er frossen eller svært fuktig. Slike forhold finner vi om vinteren. Når vi brenner stor einer vil vi få harde «einerlik» med spisse greiner som står igjen og som må ryddes bort med sag eller øks. Det kan også være mulig å dra de opp 2-3 år etter brenning. For å få brent eineren mest mulig ned må den være tørr, derfor er det ikke lurt å brenne om høsten selv om forholdene ellers er gode. Det samme gjelder om våren når eineren allerede har begynt på en ny sesong. Om våren kan vi heller ikke brenne på grunn av fuglene som kommer og vil hekke i lyngheia. Forholdene kan endre seg mye på noen timer, f.eks fra våt vegetasjon om morgenen til tørt når sola har stått på ei stund. Eller fra ideelle forhold den ene dagen til altfor vått den neste etter regn 38

4 eller snøfall. En kan brenne både med vinden og mot vinden. Med vinden går brannen fort fram. Mot vinden har man gjerne bedre kontroll, men det krever at vegetasjonen er tørr nok til det. Brenn sikkert Den som skal begynne med brenning av lyng bør gjøre dette sammen med noen som har erfaring de første gangene. Det er mange ting som skal erfares. Man skal vurdere forholdene i jorda og vegetasjonen, vindstyrke, vindretning og landskapsformene. Hvis man ikke har sjø eller andre sikre avgrensningen som stopper brannen, skal man lage branngater. Dette gjør man ved å brenne mot vinden i små felt om gangen inntil man har fått ei sammenhengende og brei nok branngate. Ilden vil søke oppover og stoppe av seg selv når den når en kvass kant eller et stort vegetasjonsfritt felt. Likevel bør store skråninger brennes fra toppen og nedover. Blir brannen stor, slik vi ønsker det for å få den effektiv nok, vil den gi så mye varme at man ikke kommer inntil for å slukke. Det må brennes mot noe som gjør at ilden slokker av seg selv. Brannen skal planlegges godt og alle som er med må vite hva de skal gjøre. Sidene av brannfronten må passes godt så ikke brannen sprer seg i bredden. Godt utstyr er viktig, brannlaget må helst være utstyrt med brannsmekker av metall. Klær og sko må tåle varme og glør. Torvmose og ei bøtte med vann kan fungere godt til etterslokking. Ryggsprøyte med vann er kanskje enda bedre. Man skal avslutte brannen flere timer før det blir mørkt slik at man har god tid til etterslokking. I mørke vil man ikke se røyken som kommer opp der det fortsatt ulmer. Brannvesenet skal alltid varsles før lyngbrenning. materiale enn ei hei som har fått vokse vilt i lang tid. Riktig beitetrykk Både sau og storfe kan gjøre seg nytte av lyngheiene som vinterbeite, i begge tilfeller må det brukes hardføre raser som er tilpasset dette livet. I Norge er det mest rasen Gammelnorsk sau som brukes i kystlyngheiene. Hvor mange dyr det skal være per arealenhet er noe som må erfares på hvert sted. Mye bart berg og mye skog og einer gir mindre beite. Gammel røsslyng gir mindre mat enn ung røsslyng. Erfaringer fra Lyngheisenteret på Lygra viser at 15 daa lynghei i god hevd pr vinterbeitende sau kan være passe hardt beitetrykk der. Dette er nettoareal der bart fjell o.a. er trukket fra. I en restaureringsfase må det være mer areal pr sau. Beitedyrenes hold om våren vil fortelle oss om de har fått nok mat eller om det har vært for mange dyr på beitet om vinteren. Slaktevekter vil fortelle oss om beitepresset om sommeren har vært lavt nok. Om sommeren kan man vurdere de grasdominerte arealene på samme måte som man gjør på andre grasbeiter, for selv om dyrene beiter på røsslyngen også om sommeren så hentes mesteparten av næringen fra grasarealene da. Erosjon i brannflater, på strandenger eller andre utsatte steder er Purpurlyng har omtrent hele sin utbredelse i kystlyngheiene og i Norge finnes den bare i de ytterste, mest vintermilde strøkene fra Jæren til Sunnmøre. Foto: Maud Grøtta. tydelige tegn på at det er for mange dyr. Hvis dyrene ikke har tatt lauvet på selje, vierarter og bjørk kan det tyde på at det er for få dyr på beitet, de holder da ikke lauvskogen unna. Forebyggende brannvern Lyngheia skal brennes for å gi godt beite, eller for å ta vare på kystlynghei som naturtype. En tredje grunn til å brenne lyng og einer er at dette er godt brannvern. Dette har kommet opp som et svært aktuelt tema det siste året med store, ukontrollerte lyngbranner flere steder på kysten. Ei lynghei i god hevd har mye mindre mengde brennbart Sauene trives godt i brannflatene. Her fra Småge i Møre og Romsdal. Foto: Maud Grøtta. 39

5 Man kan også studere unge planter av røsslyng og se om de er beitet på. Er disse sterkt beitet vil de være lave og sterkt forgreinede, de får et bonsaiaktig utseende. Røsslyngplantene tåler ikke å bli beitet for hardt, hvis mer enn ca halve årsproduksjonen beites bort vil plantene kunne dø av det og vinterbeitet blir ødelagt. Røsslyngplanter som ikke er beitet blir høye og slanke, de blir fort grove og får lav fôrverdi. Så hverken for lite eller for mye duger. Et område med mye grasareal og lite røsslyng vil kunne fø mange dyr om sommeren, men få dyr om vinteren. Et område med lite grasareal vil bli for magert til sommerbeite når sauene skal produsere melk og lammene skal legge på seg. I veieforsøk er det vist at voksne sauer legger på seg utover høsten når lyng utgjør en stor del av fôret. Tilleggsfôring Man bør ha noe fôr på lager i tilfelle det blir vanskelige forhold for dyrene, f.eks. store snømengder i mer enn noen dager. I moderat snødybde vil dyrene grave fram lyng de kan ete, men de bør ha ekstra tilsyn i slike perioder. Det er viktig å ikke uroe dyrene unødig, de skal spare på kreftene. Noen praktiserer tilleggsfôring hele vinteren, andre praktiserer dette en periode før lamming. Man skal tenke gjennom hvilke konsekvenser det får for området der det fôres. På fôringsplassen vil det bli mye tråkk og stor konsentrasjon av gjødsel som dyrene legger fra seg. Ved fôring hele vinteren gjennom mister man litt av poenget, nemlig å utnytte kystlyngheia og røsslyngen som vinterbeite. Fôring fører til at lyngen blir mindre beitet og blir tidligere forvedet og mister fôrverdien. Fôring før lamming kan være nødvendig hvis vinteren har vært ekstra hard, våren er ekstra sein eller om man finner ut at man har for mange dyr på vinterbeite. Når man får til en balansert drift med riktig antall dyr og god fordeling mellom vinterbeite og sommerbeite skal tilleggsfôring ikke være nødvendig. Ved fôring av dyrene i utmarka flytter man næringsstoffer fra innmark til utmark. Det tradisjonelle jordbruket var bygd på det motsatte prinsippet, nemlig å hente næringsstoffer i utmarka for å gjødsle innmarka og få gode avlinger der av både fôr- og matvekster. Fôring i utmarka gir en gjødseleffekt slik at området som dyrene går i vil bli dominert av gras og kanskje også nitrofile arter som vi gjerne oppfatter som ugras. Fôring må gjøres på en slik måte at alle dyrene får tak i mat, og slik at de får nok mat. Når dyrene blir fôret slutter de kanskje å søke gjennom beitet etter mat fordi de holder seg i ro der maten er. Der det ligger til rette for det kan det være en god strategi å flytte sauene over til innmark i lammingsperioden både for at de skal ha god tilgang på næringsrikt beite og for lettere å holde tilsyn med de. Ved å legge ut saltstein kan man styre sauene og få de til å vandre bedre gjennom heile beiteområdet. Fjerne uønskede arter Skjøtsel av kystlynghei innebærer også å ta bort uønskede planter. Dette kan være svartelistede arter, altså fremmede arter som er en trussel for biologisk mangfold ved at de sprer seg og fortrenger stedegen vegetasjon. Eksempel på dette er sitkagran, buskfuru og rynkerose. Det kan også være stedegne arter som opptrer som ugras og ødelegger kvaliteten på beitet. Eksempler er einstape, vegtistel og einer. Truet naturtype Kystlynghei er en av de mest truede naturtyper vi har. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet. I Norge regner man med at 90% av kystlyngheiene er borte. Naturtypen er i fortsatt tilbakegang pga gjengroing, tilplanting, nedbygging og oppdyrking. Noen steder er lyngheia truet av luftforurensing, nedfall av nitrogen gir gjødselvirkning slik at lyngen forsvinner og blir erstattet av gras. Lyngheiene er et økosystem med et mangfold av dyr og planter. Mange insekter er avhengig av at lyngheiene holdes i hevd. Insektene og det åpne lyngheilandskapet tiltrekker seg svært mange fuglearter, noen av disse er truede arter slik som åkerrikse, sanglerke og hubro, eller nær truede som stær, vipe, svartstrupe og bergirisk. I naturbeitemark som finnes i mosaikk med kystlynghei, finnes det mange sjeldne og truede arter av beitemarksopp. Kystlynghei er det viktigste habitatet for flere plantearter med vestlig utbredelse, eksempler er purpurlyng og klokkesøte. For å stimulere til at det lille vi har igjen av kystlynghei skal bli tatt vare på, er det bevilget penger både til utarbeiding av skjøtselsplaner og til skjøtsel. Det er noe forskjellig fra fylke til fylke hvordan tilskuddene fordeles. I tillegg til det vanlige produksjonstilskuddet for husdyr kan det være mulig å få tilskudd til rydding av skog og kratt, inngjerding og brenning. Lyngheisenteret på Lygra i Hordaland fungerer som et nasjonalt kompetansesenter for kystlynghei. Dette er et sted der skjøtsel blir prøvd ut i praksis og hvor folk kan henvende seg med spørsmål. En kulturbetinget naturtype kan bare tas vare på gjennom tradisjonell bruk. Takk til Ane Harestad, NLR Rogaland og Mons Kvamme, Universitetet i Bergen, for gjennomlesing og kommentarer. Kilder: Peter Emil Kaland og Mons Kvamme Kystlyngheiene i Norge kunnskapsstatus og beskrivelse av 23 referanseområder. Universitetet i Bergen og Lyngheisenteret. Miljødirektoratet rapport M sider. Ane Harestad, Annlaug Fludal og Birgitt Harstad (2014). Beitetrykk i kystlynghei. NLR Dalane, NLR Rogaland, Haugaland landbruksrådgjeving. Rapport 35 sider Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L., Kvamme, M. (1999). Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. Oslo. Kan lastes gratis ned fra nettet: Publikasjoner/Publikasjoner-fra- DirNatAnnet/Skjotselsboka/ Buer, H. (2011). Villsauboka. Selja forlag. 192s. Diverse foredrag og egne observasjoner 40

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Kontrollert brenning av lyng.

Kontrollert brenning av lyng. Kontrollert brenning av lyng. Kystlynghei holder på å forsvinne fra norsk natur. Utgjør et vesentlig bidrag til kystens biologiske mangfold. Er avhengig av helårsbeite og regelmessig brenning for å holdes

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Lyngsviing som skjøtselsmetode en kort introduksjon

Lyngsviing som skjøtselsmetode en kort introduksjon Lyngsviing som skjøtselsmetode en kort introduksjon Målet med lyngsviing er å forbedre beitet i lyngheier og sikre det biologiske mangfoldet. Røsslyngplanten taper beiteverdi når den blir gammel og forvedet

Detaljer

Skoglaus kyst kledd i purpur

Skoglaus kyst kledd i purpur Fakta om kystlynghei Skoglaus kyst kledd i purpur Kystlynghei er beitemark dominert av røsslyng, som får sterk purpurfarge under bløminga på seinsommaren. Kysten har så milde vintre at husdyra kan beite

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Hvorfor er det viktig å brenne lyng?

Hvorfor er det viktig å brenne lyng? Hvorfor er det viktig å brenne lyng? Prosjektet er støttet av: LYNGHEISENTERET Lurevegen 1575 5912 SEIM Museumssenteret i Hordaland Tlf 56356410 / 55251080 www.lyngheisenteret.no / www.muho.no post@lyngheisenteret.no

Detaljer

Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag

Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag UTKAST Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag Utegangersau på Kjeøya (Foto: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Fylkesmannen i Nord- Trøndelag 2010 1 Forord Kjeøya naturreservat

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet

Detaljer

Skjøtselsplan for kystlynghei

Skjøtselsplan for kystlynghei Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 153, 2014 Skjøtselsplan for kystlynghei Lyngøya, Herøy kommune, Nordland Thomas Holm Carlsen, Annette Bär & Pål Thorvaldsen Bioforsk Nord Tjøtta www.bioforsk.no

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

Skjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya

Skjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya Ecofact rapport nr 167 Skjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya Rune Søyland 2012 www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-165-6 Ecofact rapport 167 Skjøtselsplan for Skibbuholmen,

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold

Detaljer

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Stråholmen aug. 2008 Full City ulykken Stråholmen- samfunnet ca 1958 Stråholmen- noen fakta Øya ca 600 daa I dag 70 daa i

Detaljer

Skjøtselsplan for Vikanes, kystlynghei, Bømlo kommune, Hordaland fylke

Skjøtselsplan for Vikanes, kystlynghei, Bømlo kommune, Hordaland fylke Skjøtselsplan for Vikanes, kystlynghei, Bømlo kommune, Hordaland fylke FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving Hordaland 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Gunnlaug Røthe OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i

Detaljer

Rapport skjøtsel 2014 for Småge (Stongneset/Røssøya) kystlynghei, Aukra kommune, Møre og Romsdal fylke.

Rapport skjøtsel 2014 for Småge (Stongneset/Røssøya) kystlynghei, Aukra kommune, Møre og Romsdal fylke. Rapport skjøtsel 2014 for Småge (Stongneset/Røssøya) kystlynghei, Aukra kommune, Møre og Romsdal fylke. Aukra brannvesen brenne lyng på Småge våren 2014 Innleiing FNF-organisasjonane har blant anna interesse

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Workshop Kulturmark. Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker.

Workshop Kulturmark. Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker. Workshop Kulturmark Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker. Kommunen som pådriver beiting av lynghei og våtmark i det utvalgte kulturlandskapet Skei med Skeisnesset

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen

Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Workshop om skjøtsel av kulturlandskap Voksenåsen 29.09.17 Randi Brænd, Fjellfølge DA Randi Brænd gardbruker kafevert Utistuvollen

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

Erfaringer fra registreringsarbeid

Erfaringer fra registreringsarbeid Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i

Detaljer

Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei

Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei MVA-rapport 1/2014 Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei Miljøvern- og klimaavdelinga Fylkesmannen

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Kantsonenes betydning i kulturlandskapet

Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Det vi kaller kulturlandskapet omfatter arealer som er tatt i bruk av mennesker, og der mennesket har satt tydelige spor. Vanligvis snakker vi om landskap som er

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak 2011-2012

Detaljer

Skjøtselsplan for Hornet kystlynghei, Sande kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Hornet kystlynghei, Sande kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Hornet kystlynghei, Sande kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal,

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger 210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning

Detaljer

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa. Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene

Detaljer

Samfinansiering og spleiselag

Samfinansiering og spleiselag Samfinansiering og spleiselag for skjøtsel av Skei utvalgte kulturlandskap, Leka, Nord-Trøndelag Forvaltningssamling SLF 19.04.12 Seniorrådgiver Maia Vardenær, FMNT Utfordringer - Menneskene en begrenset

Detaljer

FAKTA. Skaget på Tautra ugjødslet beitemark med lang kontinuitet

FAKTA. Skaget på Tautra ugjødslet beitemark med lang kontinuitet FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

NMSK strategi

NMSK strategi NMSK strategi 2013 2016 Strategi for tilskudd til Godkjent i Hovedutvalg teknisk 29.august 2013 Innhold Strategi for tilskudd til...1 Innledning...3 Gjeldende strategi og status...4 Overordna mål og sentrale

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan,

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan, VIKNA KOMMUNE Rådmann Randi Hansen og Stein Karlsen Lauvøya 7900 RØRVIK Delegert landbruk- nr. 26/12 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/278-16 Anne Mette Haugan, 74 39 34 32 234 28.11.2012

Detaljer

Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel

Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel 1 Botanisk Forening 2.12.2013 Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet 2 Boka er tilegnet Nils Stenvold

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av

Detaljer

Skjøtselplan for Troningen, kystlynghei, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Troningen, kystlynghei, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Troningen, kystlynghei, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Line Johansen OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Vedlegg 7. Saksnr

Vedlegg 7. Saksnr Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst

Detaljer

Rapport skjøtsel 2013 for Småge (Stongneset/Røssøya) kystlynghei, Aukra kommune, Møre og Romsdal fylke.

Rapport skjøtsel 2013 for Småge (Stongneset/Røssøya) kystlynghei, Aukra kommune, Møre og Romsdal fylke. Rapport skjøtsel 2013 for Småge (Stongneset/Røssøya) kystlynghei, Aukra kommune, Møre og Romsdal fylke. Lyngbrenning på Småge våren 2013 Innleiing FNF-organisasjonane har blant anna interesse av å drive

Detaljer

Kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for 4 kystlyngheilokaliteter

Kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for 4 kystlyngheilokaliteter Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 17 2014 Kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for 4 kystlyngheilokaliteter i Sør-Trøndelag 2013 Per Vesterbukt og Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Hovedkontor/Head office

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen

Detaljer

Gode mål for områdene

Gode mål for områdene Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?

Detaljer

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring.

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring. Vinterbeitesituasjonen for elg belyst med eksempler fra elgbeitetaksering i østlige deler Av Evenes Kommune konsekvenser for størrelsen på elgstammen i området. ved Geir Elvebakk Elgbeitetaksering Bakgrunn:

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune i Rogaland

Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune i Rogaland i Rogaland Stavanger, 17. februar 2012 MBIO Miljørådgivning S, Godesetdalen 10, 4034 STVNGER Tel.: 51 44 64 00 E-post: post@ambio.no Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune i Rogaland Oppdragsgiver: Landbrukskontoret

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Årsrapport 2014 Natur og miljø i Time Kommune

Årsrapport 2014 Natur og miljø i Time Kommune Årsrapport 2014 Natur og miljø i Time Kommune Tekst: Erik Steen Larsen, Landbruk, miljø og kulturvern. Time kommune januar 2015 Oppsummering Naturen er under press i Time Kommune. Naturarealer dyrkes opp

Detaljer

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap Dette er Langsua.

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

Skjøtselplan for Kjeholmen ved Lyngør, kystlynghei, Tvedestrand kommune, Aust- Agder fylke

Skjøtselplan for Kjeholmen ved Lyngør, kystlynghei, Tvedestrand kommune, Aust- Agder fylke Sørlandet Skjøtselplan for Kjeholmen ved Lyngør, kystlynghei, Tvedestrand kommune, Aust- Agder fylke FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving Agder, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Inger Birkeland Slågedal

Detaljer

Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten

Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei Lise Hatten Prioriterte tiltak Er knyttet til følgende tema: Kunnskap og kartlegging Målrettet og økt skjøtsel Overvåking Samordning av økonomiske virkemidler,

Detaljer

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone

Detaljer

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN

GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN NORSØK RAPPORT VOL. 2 /NR. 10 /2017 GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN Forfattere: Rose Bergslid, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest TITTEL: Grøvdalen sambeite en vurdering av beitekapasiteten

Detaljer

Skjøtselsplan for Sandvikdalen, kystlynghei, Vanylven kommune, Møre og Romsdal fylke

Skjøtselsplan for Sandvikdalen, kystlynghei, Vanylven kommune, Møre og Romsdal fylke Skjøtselsplan for Sandvikdalen, kystlynghei, Vanylven kommune, Møre og Romsdal fylke NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 92 2017 Synnøve Nordal Grenne Divisjon for matproduksjon og samfunn/kulturlandskap og biomangfold

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Gbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - gammel kulturmark

Gbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - gammel kulturmark Indre Fosen Utvikling KF NAF Samdrift Deres ref: v/ Stig Ivar Aasan Sørbotnveien 57 Vår ref: 4619/2017 7100 RISSA Saksnr: 2016/6579 Dato: 11.04.2017 Side 1 Gbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer

Detaljer

Skjøtselsplan for Syltedalen, Botnen Ausa, kystlynghei, Vanylven kommune, Møre og Romsdal fylke

Skjøtselsplan for Syltedalen, Botnen Ausa, kystlynghei, Vanylven kommune, Møre og Romsdal fylke Skjøtselsplan for Syltedalen, Botnen Ausa, kystlynghei, Vanylven kommune, Møre og Romsdal fylke NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 93 2017 Synnøve Nordal Grenne Divisjon for matproduksjon og samfunn/kulturlandskap

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill

Detaljer

Notat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011.

Notat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011. Notat 1-2011 Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011. Tore Chr Michaelsen& Tor Amund Røsberg Michaelsen Biometrika 2011 Michaelsen Biometrika Tore Chr Michaelsen Nedre

Detaljer

Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad

Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad villsau. Gammelnorsk sau (GNS) (villsau/steinaldersau/ursau/utegangersau ) Liten og hornet,

Detaljer