Håndbok. kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner

Transkript

1 Håndbok kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner

2 KoKom Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap KoKoms hovedoppgave er å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste i Norge Håndbok Kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner Copyright KoKom 2009 ISBN utgave utgave utgave prøveeksemplar utgave 2009 Forfattere Per Christian Juvkam, Seksjonsoverlege, Anestesi/Akuttseksjon Ålesund Sjukehus, Helse Sunnmøre HF Arne O. Aksnes, Kommuneoverlege, Kvam herad Kristine Dreyer, Rådgiver ved KoKom Åge Jensen, Rådgiver ved KoKom Prosjektleder: Kristine Dreyer Koordinator: Tove Elin Bru Layout/redigering Maja Design Allkopi Bergen Trykk Allkopi Bergen tlf Alle henvendelser om denne boka kan rettes til: Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens Kommunikasjonsberedskap, KoKom Møllendalsbakken 9, 5009 Bergen Telefon: Faks: E-post: firmapost@kokom.no

3 Forord I akuttmedisinske situasjoner er tidsfaktoren og kompetanse viktig og avgjørende. Det er nødvendig med et forberedt system som er klart til innsats etter varsling. Arbeidsfordeling og ansvarsforhold må være mest mulig avklart på forhånd. Kommuner og helseforetak må ha system og opplæring som sikrer at de som utøver tjenesten har nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Håndboka er ment å være oversiktlig og praktisk i bruk. Den skal bidra til kunnskap og forståelse om organisering og oppbygging av medisinsk nødmeldetjeneste. Handling, samhandling, oppgaver og ansvar er gjennomgående tema. Uttalte mål med håndboka er å: n sikre at helsepersonell har kjennskap til og kunnskap om akuttmedisinsk kommunikasjon og samhandling i Norge. Dette innebærer kjennskap til akuttmedisinsk beredskap og nødvendigheten av nær samhandling n sikre at foretak og kommuner kjenner og ivaretar sitt ansvar n gi innspill i formidling av basiskunnskap i samsvar med Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og til Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten n gi hver enkelt helsearbeider i alle vaktområder hjelp til og forutsetninger for å løse de akuttmedisinske oppgaver i forhold til Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus på en tilfredsstillende måte i samarbeid med andre aktører De ulike kapitler omhandler: n Regelverk, hvilke lover, forskrifter, rundskriv og andre relevante dokumenter vi må forholde oss til i medisinsk nødmeldetjeneste n Struktur, hvordan den akuttmedisinske kjeden og den medisinske nødmeldetjeneste er oppbygget n Oppgaver, ansvar og kompetansekrav, ansvarsforhold og faglig innhold i nødmeldetjenesten n Handling og samhandling i ulike faser i den akuttmedisinske kjeden n Kommunikasjon, ulike veier for kommunikasjon, sambandsprosedyrer, radiosamband og kommunikasjon i den akuttmedisinske kjeden n Prosedyrer, rekvirering av ulike tjenester n Utfordrende grenseoppganger i medisinske nødsituasjoner, ting som kan være vanskelige n Sentrale begreper og definisjoner n De viktigste lover, forskrifter, rundskriv og andre sentrale dokumenter ligger som vedlegg til Håndboka forord Målgruppe er helsepersonell både i helseforetak og kommuner, samt annet personell i akuttmedisinsk beredskap og samhandlingspartnere ved politi og brannetaten. Vi ønsker å rette en spesiell takk til alle som kom med tilbakemelding på prøveeksemplaret av Håndboka Takk også til kapitellforfatterne som igjen har gjort en betydelig innsats. Bergen 1. februar 2009 Egil Bovim Direktør Kristine Dreyer Rådgiver

4 Innhold Kart, AMK Samhandling i akuttmedisinske situasjoner Den akuttmedisinske handlingskjede Publikum / Innringer LV-sentralen / AMK Utrykkende enhet(er) Legevakten Sykehuset innhold 2 Lover og Regler Lover Kommunehelsetjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Helseforetaksloven Helsepersonelloven Helse- og sosialberedskapsloven Psykisk helsevernloven Helseregisterloven Pasientskadeloven Sosialtjenesteloven Smittevernloven Pasientrettighetsloven Forskrifter Om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Om internkontroll i sosial- og helsetjenesten Om funksjonskrav til kommunikasjons-teknisk utstyr Om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap Om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet Om melding av unaturlig dødsfall Om fastlegeordning i kommunene Om pasientjournal Rundskriv Utdrag for Retningslinjer for rekvirering av luftambulanse Taushetspliktens betydning i forbindelse med helsepersonells samarbeid med nødetater Restriksjoner i bruk av helseradionettet - hensyn til personvern ved bruk av ikke kryptert radiosamband Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten i saker som dreier seg om... 28

5 2.3.6 Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke - oppgaver og samarbeid Oppfølging i psykisk helsevern av personer som har vært utsatt for ulykker og katastrofer Oppfølging i kommunene av personer som har vært berørt av ulykker og katastrofer Plutselig, uventet død i spedbarnsalder - krybbedød; rutiner og oppfølgning Lov om pasientrettigheter kapittel 4A Andre veiledende dokument Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, GRUK Telefonråd Veileder IK Taushetspliktens betydning for samarbeidet mellom medisinsk nødmeldetjeneste og andre nødetater Veileder IS-13/2003 (2003). For etablering og drift av interkommunale legevaktordninger Forslag til nasjonal standard for opplæring og oppfølging av LV- og AMK-operatører. KoKom Opplæring og trening i samhandling mellom helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner KoKom KITH Legeforeningen, spesialiteter Lokale og regionale dokumenter Struktur Statlig styring og tilsyn Stortinget og regjeringen Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Medisinsk nødmeldetjeneste Ambulansetjeneste Redningstjenesten Hovedredningssentraler (HRS) og Lokale redningssentraler (LRS) Helsetjenestens rolle i redningstjenesten Brannvern Politiet Frivillige organisasjoner Sivilforsvaret Forsvaret innhold 4 Oppgaver og ansvar Internkontroll Kommunale oppgaver Kommunehelsetjenesten Legevakt Kommunikasjonsberedskap og utstyr Pleie- og omsorgstjenesten... 48

6 4.3 Oppgaver for regionale helseforetak Spesialisthelsetjenesten - helseforetak Sykehus Medisinsk nødmeldetjeneste (AMK) Regional AMK (R-AMK) Ambulanse- og luftambulansetjeneste Om personell i medisinsk nødmeldetjeneste, ansvarsforhold og kompetansekrav Kommuneoverlege Legevaktslege LV-operatør Medisinsk systemansvarlig lege i spesialisthelsetjenesten Vakthavende AMK-lege AMK-operatør Ambulansepersonell Luftambulanse Anbefalinger for å utøve god praksis Ansvars- og oppgavematrise innhold 5 Handling og samhandling System, redskap og utøvere Akuttmedisinsk beredskap og aksjon (Faser) Presisering/utdypning av helsepersonells oppgaver knyttet til de ulike akuttmedisinske faser Tidsbegrepene ved håndtering av medisinske nødmeldinger i AMK Samhandling mellom nødetatene Vedrørende taushetsplikt og tverretatlig varsling Varsling av politi Dødsfall Trippelvarsling Oppgaver for innsatspersonell under (rednings)aksjoner Samvirke på hendelsessted, ansvarsforhold Første lege/ambulanse på hendelsested Begrep og definisjon Merking og uniformering Innsatsleder (IL) Fagleder Brann (FB) Fagleder Politi (FP) Fagleder Helse (FH) Operativ Leder Helse (OLH) Leder Ambulanse (L-AMB) Kommunikasjon Helseradionettet Generelt... 77

7 6.1.2 Kommunikasjon over Helseradionettet Radiodekning Diskresjon ved bruk av radiosambandet Taleforvrenger Medlytt bort Sambandsprosedyrer/Ekspedisjonsregler Radiodisiplin Fonetisk alfabet Ekspedisjonsord Lege / ambulansealarm og redningsalarm Aksjonssamband Bruk av redningskanal intern kommunikasjon på hendelsessted Statusmeldinger - bruk og betydning Sikkerhetsalarm Ved tekniske/organisatoriske uregelmessigheter Nytt digitalt nødnett Generelt Avlyttingssikkert Alarmer Faglige retningslinjer Beskrivelse av hastegrader Beslutningsstøtte system Norsk indeks for medisinsk nødhjelp Telefonråd Systembok, medisinsk operativ manual og lokale planer Rekvirering av ambulanse Rekvireringsmyndighet for ambulanse Kriterier for bruk av bil/båt ambulanse Kriterier for bruk av luftambulanse Hvordan rekvirere ambulanse Akuttmedisinske utfordringer Retningslinjer for resuscitering Traumebehandling Hjerte Hjerneslagbehandling Pustevansker Andre informasjonskilder innhold 8 Spesielle utfordringer Om taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og meldeplikt Vedrørende taushetsplikt og tverretatlig varsling Meldeplikt ved dødsfall Plutselig uventet død i spebarnsalder Legeundersøkelse ved dødsfall

8 8.5 Barnevern Psykiatri Ansvarsforhold i ambulansetjenesten Grenseoppgang LV-sentral/AMK/ Regional AMK Samhandling LV-sentral og AMK Arbeids- og ansvarsbeskrivelse mellom Lokal AMK og Regional AMK Spesielle farlige situasjoner, - egensikkerhet Begreper og definisjoner Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler KITH Øvrige definisjoner innhold Lover Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak (helseforetaksloven) Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (Helse- og sosialberedskapsloven) Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) Lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) Lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Forskrifter Forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift 20. desember 2002 nr om internkontroll i sosial- og helsetjenesten Forskrift 20. desember 2000 nr om funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr Forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift 21. desember 2000 nr om melding av unaturlig dødsfall

9 Forskrift 21. desember 2000 nr om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet Forskrift 15. desember 2006 nr om etablering av tvungent psykisk helsevern mv Forskrift 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene Forskrift 21. desember 2000 nr om pasientjournal. Med merknader Aktuelle Rundskriv Nye retningslinjer for rekvirering av statens luftambulanse IK-25/93 (1993) Rundskriv IK-7/2001 (2001). Taushetspliktens betydning i forbindelse med helsepersonells samarbeid med nødetater Rundskriv IS-10/2005 (2005). Restriksjoner i bruk av helseradionettet - hensyn til personvern ved bruk av ikke kryptert radiosamband Rundskriv Q-24/2005 (2005). Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten Rundskriv IS-17/2006 (2006). Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten Rundskriv IS-15/2006 (2006). Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke - oppgaver og samarbeid Rundskriv IS-3/2005 (2005) Oppfølging i psykisk helsevern av personer som har vært utsatt for ulykker og katastrofer Rundskriv IS-4/2005 (2005) Oppfølging i kommunene av personer som har vært berørt av ulykker og katastrofer Rundskriv IK-22/92 (1992). Plutselig, uventet død i spedbarnsalder - krybbedød; rutiner og oppfølgning Prosedyre for samarbeid mellom Lokal AMK og R-AMK Statusmeldinger til bruk i medisinsk nødmeldetjeneste Kanalplan Avansert HLR Voksne Avansert HRL Barn Kilder innhold 12 Stikkordsliste

10 AMK SUNNMØRE (Ålesund) AMK NORDMØRE OG ROMSDAL (Molde) AMK FØRDE (Førde) AMK BERGEN (Bergen) AMK HAUGESUND (Haugesund) AMK STAVANGER (Stavanger) HELSE VEST HELSE MIDT-NORGE AMK TELEMARK / VESTFOLD (Tønsberg) AMK SØRLANDET (Arendal) AMK NORD-TRØNDELAG (Namsos) AMK SØR-TRØNDELAG (Trondheim) AMK INNLANDET (Gjøvik) AMK BUSKERUD (Drammen) AMK OSLO OG AKERSHUS (Oslo) HELSE SØR-ØST AMK ØSTFOLD (Fredrikstad) 10 Norgeskart AMK-sentral Helseregiongrense Fylkesgrense Kommunegrense Riksgrense AMK-sentral-område: Geografisk område som AMK-sentral har ansvaret for Kartgrunnlag: Statens kartverk 2008 Lisensnr: Ugland IT Group 12247NE-KP A Tilrettelagt av KoKom i samarbeid med Sørlandet sykehus HF, Prehospitale tjenester 18. november 2008

11 1 : km HELSEREGIONKART MED AMK-OMRÅDER 0 MÅLESTOKK HELSE NORD AMK HELGELAND (Sandnessjøen) AMK HARSTAD (Harstad) Norgeskart AMK BODØ (Bodø) AMK TROMSØ (Tromsø) 11 AMK FINNMARK (Kirkenes)

12 1Samhandling i akuttmedisinske situasjoner 12 I akuttmedisinske situasjoner er tid og kompetanse viktige og avgjørende faktorer. Det er derfor nødvendig med et forberedt system som er klart til innsats etter varsling. Arbeidsfordeling og ansvarsforhold må være avklart på forhånd. Kommuner og helseforetak må ha system for å sikre at de som utøver denne tjenesten bruker kommunikasjonssystemet. samhandling i akuttmedisinske situasjoner

13 Helsetjenestens samhandling i akuttmedisinske situasjoner Medisinsk nødmeldetjeneste er et landsdekkende organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for kommunikasjonsberedskap i helsetjenesten. Sentralt i dette systemet er det landsomfattende nettet av akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) og legevaktsentraler (LV-sentraler). Systemet skal håndtere melding, varsling og videre oppfølging i akuttmedisinske situasjoner og gi råd og veiledning når befolkningen har behov for kontakt med helsetjenesten i vakt. Ref: OT prp.nr. 26 ( ) Grunnverdiene er likhet, nærhet, fellesskap og trygghet. 1 Medisinsk nødmeldetjeneste, et felles ansvar for kommuner og helseforetak Medisinsk nødmeldetjeneste er en landsdekkende integrert del av helsetjenesten som er regulert i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift nr 252 Hensikten med den medisinske nødmeldetjenesten er: n å gi publikum enkel og umiddelbar tilgang til de to nivåene (legevakt, ambulanse/ sykehus) som yter akutte helsetjenester n å gjennomføre varsling av hjelperne i helsetjenesten uten tap av tid, og å nytte muligheten til å gjøre innringer til førstehjelper gjennom medisinsk faglige råd og veiledning n å knytte hjelperne i helsetjenesten sammen ved hjelp av kommunikasjonssystemer og sentraler integrert i helsetjenesten n å bidra til et systematisk samarbeid med andre nødetater Legevakt (LV-) og akuttmedisinske kommunikasjons sentraler (AMK) er knutepunktene i nettet som knytter sammen den som trenger og den som yter hjelp. Vakthavende leger er en del av nødmeldesystemet. Dette er bakgrunnen for at legen er pliktig til å være tilgjengelig over helseradionettet og å kunne bruke kommunikasjonsutstyret. Det er et nødvendig redskap for å kunne løse akuttmedisinske problemstillinger på en faglig forsvarlig måte. I akuttmedisinske situasjoner er tid og kompetanse viktige og avgjørende faktorer. Det er derfor nødvendig med et forberedt system som er klart til innsats etter varsling. Arbeidsfordeling og ansvarsforhold må være avklart på forhånd. Kommuner og helseforetak må ha system for å sikre at de som utøver denne tjenesten bruker kommunikasjonssystemet. Samhandling i akuttmedisinske situasjoner blir utført av helsepersonell i et tett og nært samarbeid. Også andre nødetater og lokal førstehjelperberedskap kan være en planlagt del av samhandlingen. Medisinsk behandling av pasienter med akutt sykdom eller skade utenfor sykehuset ytes fortrinnsvis av primærleger og ambulansepersonell. For å kunne utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte må helsepersonell være mentalt, faglig og utstyrsmessig forberedt. Det er også av betydning at alle kjenner til egne, men også de andres ansvarsområder og oppgaver i de ulike situasjoner. 1 Paul F. Forstrønen Notat om kommunikasjonsberedskap i Hordaland fylke samhandling i akuttmedisinske situasjoner

14 1.1 Den akuttmedisinske handlingskjede Publikum - oftest den/de første til stede varsling - medisinsk nødhjelp 1-1-3, eller - legevaktsentral utrykning - ambulansetjeneste - kommunal vaktlege spesialisert utrykning - luftambulanse - legebil Videre behandling - akuttmottak i sykehus - legevakt 14 samhandling i akuttmedisinske situasjoner Publikum / Innringer n Erkjenner behov for hjelp (den hjelpetrengende selv eller legfolk på stedet) n Varsler LV/ AMK om akutt sykdom/hendelse LV- sentralen/ AMK n Lytter til henvendelsen n Veileder og hjelper innringer n Varsler samtidig med tilpasset respons n Koordinerer riktig hjelp i hver enkelt situasjon

15 1.1.3 Utrykkende enhet(er) n Først ankommende enhet: tar ansvar for sikkerhet og livreddende tiltak (ABCD) melder at den er fremme, og gir en rask tilbakemelding om status og eventuelt ytterligere ressursbehov over aksjonssambandet/ nødnettets relevante gruppe foretar medisinsk vurdering og nødvendig behandling før transport til legevakt eller sykehus n For samarbeid og oppgavefordeling når flere enheter er på stedet, vises til kap 5, Handling og samhandling Legevakten n Tar i mot pasient(er) som ikke har umiddelbart behov for spesialistkompetanse/ innleggelse n Viderebehandler pasient(er) n Vurderer behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten Sykehuset n Tar i mot pasient(er) som har umiddelbart behov for spesialistkompetanse/ innleggelse n Står for undersøkelse og videre behandling Det må sikres et godt samarbeid, og felles kompetanseutvikling mellom akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og kommunal akuttberedskap. Dette gjøres ved etablering av egnede avtaler og fora. 15 samhandling i akuttmedisinske situasjoner

16 2Lover og regler 16 Dette kapittelet omhandler de viktigste lover, forskrifter og rundskriv som regulerer helsetjenesten. Vi har trukket ut det vi mener er viktig å kjenne til for akuttmedisinsk kommunikasjon og samhandling. Lov- og regelverk er lagt som vedlegg i kapittel 10. Lover og Regler

17 2.1 Lover Lov Stortinget vedtar en lov på grunnlag av et forslag, Odelstingsproposisjon (Ot. prp) fra regjeringen Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunens helsetjeneste omfatter offentlig organisert helsetjeneste som ikke hører under stat eller fylkeskommune, og privat helsevirksomhet som drives i henhold til avtale med kommunen. Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme egen trivsel, sunnhet og ellers bidra til beste for folkehelsen. Kommunen er pliktig til å utarbeide en beredskapsplan for sin helsetjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap Lov 02. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) Spesialisthelsetjenesteloven har som formål å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade og lidelse. Den skal bidra til et likeverdig og tilgjengelig tjenestetilbud for pasienter i hele landet. De regionale helseforetakene har som ansvar å sørge for at personer tilbys de helsetjenester som inngår i bl.a. akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldetjeneste og luft- og ambulansetjeneste. Det er også de regionale helseforetak som skal utarbeide beredskapsplan som skal samordnes med kommunenes og de andre regionale helseforetakenes beredskapsplaner. Ved ulykker og andre akutte situasjoner skal det ytes bistand mellom helseforetak. Anmodning om dette skal fremmes av det helseforetaket som har behovet. Loven omhandler videre særlige plikter og oppgaver vedrørende øyeblikkelig hjelp. Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter som trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi er påtrengende nødvendig. Institusjonen eller avdelingen skal motta pasientene for undersøkelse og om nødvendig behandling. Regionale helseforetak skal utpeke nødvendig antall helseinstitusjoner med tilsvarende plikt ovenfor pasienter som trenger psykiatrisk helsehjelp. 17 Lover og Regler I denne lov er det tilføyd en paragraf 1.januar 2008 som sier Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om legemiddelassistert rehabilitering av rusmiddelmisbrukere og kan blant annet gi regler om: a) formål med legemiddelassistert rehabilitering b) kriterier for inntak og utskrivning c) krav om at det skal utarbeides individuell plan for alle pasienter i legemiddelassistert rehabilitering

18 d) når individuell plan skal utarbeides og konsekvenser for behandlingen dersom individuell plan ikke foreligger e) ansvarsgrupper f) hvem som beslutter inntak og utskrivning fra legemiddelassistert rehabilitering g) adgang til å kreve urinprøver og blodprøver for kontrollformål. Regler etter første ledd bokstav b og d kan gjøre unntak fra reglene i pasientrettighetsloven 2-1 andre og fjerde ledd Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak (helseforetaksloven) Loven skal bidra til at det opprettes helseforetak som planlegger og organiserer spesialisthelsetjenesten, oppfyller målsettinger og at det legges til rette organisering av helseforetakets sykehus og andre helseforetak. Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn Lov 02. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Spesielt viktige kapitler er: 18 Lover og Regler Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett 21. Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. 21a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Tilføyd ved lov 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 9 mai 2008 iflg. res. 9 mai 2008 nr. 442). 22. Samtykke til å gi informasjon Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. Et forsikringsselskap kan likevel ikke få adgang eller kjennskap til opplysninger som den opplysningene direkte gjelder, kan nektes innsyn i etter pasientrettighetsloven 5-1 annet ledd. For personer under 16 år gjelder reglene i pasientrettighetsloven 4-4 og 3-4 annet ledd tilsvarende for samtykke etter første ledd. For personer over 16 år som ikke er i stand til å vurdere spørsmålet om samtykke av grunner som nevnt i pasientrettighetsloven 3-3 annet ledd, kan nærmeste pårørende gi samtykke etter første ledd.

19 Endret ved lov 27 juni 2008 nr. 65 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750). 23. Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, 3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, 4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre eller 5. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde. 24. Opplysninger etter en persons død Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det. Kapittel 6. Opplysningsplikt m.v. Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Her er spesielt 31 viktig helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Kapittel 7. Meldeplikt Leger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Departementet gir forskrifter om erklæringene. Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt helsehjelp til en person før vedkommende døde, skal gi kommunelegen nødvendige opplysninger om dødsårsaken. Kommunelegen skal gi opplysningene videre til dødsårsaksregisteret. Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen underrette politiet i samsvar med forskrift fastsatt av departementet. Er etterforskning iverksatt for å avklare om døden er voldt ved straffbar handling, skal legen gi retten opplysninger av betydning for saken, dersom retten ber om dette. 19 Lover og Regler Kapittel 8. Dokumentasjonsplikt Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helse- og sosialberedskapsloven) Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

20 For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven. Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av lov. Tilsvarende skal den som fører tilsyn med en virksomhet, også føre tilsyn med virksomhetens beredskap. Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Beredskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. Det skal også i nødvendig utstrekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder Lov 02. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) Formålet med loven er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.videre å sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet. 20 Lover og Regler Lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) Formålet med denne lov er å bidra til å gi helsetjenesten og helseforvaltningen informasjon og kunnskap uten å krenke personvernet, slik at helsehjelp kan gis på en forsvarlig og effektiv måte. Gjennom forskning og statistikk skal loven bidra til informasjon og kunnskap om befolkningens helseforhold, årsaker til nedsatt helse og utvikling av sykdom for administrasjon, kvalitetssikring, planlegging og styring. Loven skal sikre at helseopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på helseopplysninger. Merk at det i denne lov er en ny : 13a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte helseopplysninger som behandles etter denne loven uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Tilføyd ved lov 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 9 mai 2008 iflg. res. 9 mai 2008 nr. 442). Til 13a er det i 34. Straff satt inn: Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer 13 a, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder Lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) Denne loven gjelder skader som er voldt i institusjon under spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, under ambulansetransport, eller av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens, personer som opptrer på vegne av disse eller andre personer som fastsatt i forskrift.

21 Slike skader regnes som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven) Formålet med denne loven er å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven for personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket Lov 05. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) Denne loven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land. Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. Kommunelegen skal sørge for at det blir utarbeidet en smittevernplan. Loven skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven Lov 02. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd. Et nytt kapittel i pasientrettighetsloven trådde i kraft den 1. januar Kapittel 4 A skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Helsedirektoratet har utarbeidet et rundskriv til pasientrettighetsloven kapittel 4 A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Rundskrivet gir nødvendig informasjon til helsepersonell. Det kan brukes som en veileder i saksbehandling og ved vurdering av tiltak. Heftet Rundskriv IS-10/2008 kan bestilles på Kapittel 4A omtaler og gir regler for å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade, samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Helsetjenesten skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt mulig være i overensbestemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. Se videre til kap 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen i kap side Lover og Regler

22 2.2 Forskrifter En forskrift er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets personer. Forskrifter utgis av det forvaltningsorgan som er bemyndiget til det i loven Forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus n Forskrift av nr 252. (Se også vedlegg ) Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus dekker hele spekteret av akuttmedisinske tjenester og gir bestemmelser om tjenestens funksjon. Forskriften har som formål å bidra til å styrke og regulere samhandlingen og synliggjøre ansvarsfordelingen mellom de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden. Kommunene og de regionale helseforetakene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at det enkelte helsepersonell kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. I tillegg har det enkelte helsepersonell plikt til å yte forsvarlig helsehjelp, jf. helsepersonelloven 4. Koordinering av tjenester mellom flere nødetater skal ivaretas av politiet/redningssentralene, jf. politiloven 27. Forskriften skal bidra til å sikre at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp får faglig forsvarlig akuttmedisinsk hjelp før de er ankommet legekontor eller sykehus. Det stilles krav til n faglig innhold i de akuttmedisinske tjenestene n samarbeid i den akuttmedisinske kjede n samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene 22 Lover og Regler De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden. I praksis tolkes dette 1 som at kommunene har plikt til å sørge for at LV-sentral og lege i vakt samarbeider med ambulanse som utøver tjenesten innen kommunen. Samarbeidet må da være nedfelt i kommunenes planverk, og kommunene har plikt til å påse at dette fungerer. Videre må kommunene sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Nødvendige prosedyrer og retningslinjer skal være utarbeidet. Dette gjelder i forhold til kompetanseutvikling, samarbeid med kommuner og samarbeid med andre nødetater. Et godt samarbeid mellom akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og kommunal akuttberedskap sikres ved at personell i disse tjenestene får trening i samhandling Tips: KoKom 2005: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og helseforetak. Hensikten med dokumentet er å gi en oversikt over hvilke plikter kommuner og helseforetak har i henhold til forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, hva er nytt i henhold til den gamle forskriften. Dokumentet inneholder generelle kapitler om regelverksutvikling og virkemåte, et kapitel om kommunens plikter og et kapitel om helseforetakenes plikter. Ettersom samhandling er et svært vesentlig moment i forskriften, er det også tatt med et separat kapitel om dette. 1 KoKom 2005: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og foretak

23 2.2.2 Forskrift 20. desember 2002 nr om internkontroll i sosialog helsetjenesten Internkontroll: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. Klare ansvarsforhold, god samhandling og sikre arbeidsrutiner som gir kvalitet i tjenesten. er hva internkontroll - systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid handler om. Alle må delta aktivt i arbeidet, samtidig som ledelsen må ta sitt ansvar. Kunnskap og kompetanse må vedlikeholdes det er en forutsetning for å få et systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet til å fungere. Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosial- og helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av sosialog helselovgivningen. Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal: Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, a) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, b) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, c) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, d) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, e) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, f) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, g) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig. 23 Lover og Regler Forskrift 20. desember 2000 nr om funksjonskrav til kommunikasjons-teknisk utstyr Forskrift omhandler tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Denne forskrift regulerer oppstilling av tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens landsdekkende kommunikasjonssystem.

24 Anvendelse av dette utstyr skal sikre prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, til mobilenheter og til samarbeidende etater, i et landsdekkende informasjonsnett. Med tekniske funksjonskrav menes her krav til teknisk organisering, kravspesifikasjoner og kommunikasjonsprotokoller/grensesnitt som skal sikre at kommunikasjonsteknisk utstyr fungerer organisatorisk i landsdekkende nett og at det som et minimum har et funksjonsspekter i samsvar med de oppstilte funksjonskrav Forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap Forskriften gjelder for virksomheter som har plikt til å utarbeide beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap 2-2 første og annet ledd. Med begrepet virksomhet i denne forskriften forstås stat, kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak, helseforetak, næringsmiddelkontrollen og vannverk. Virksomhetene skal utføre beredskapsplanlegging som gjør dem i stand til å tilby nødvendige tjenester under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift 21. desember 2000 nr om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet Forskriften gjelder ved mottak til undersøkelse og/eller behandling av pasienter i helseinstitusjon eller avdeling som i medhold av lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 3-1 annet ledd, har plikt til å motta pasient som trenger øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet. Forskriften gjelder også ved mottak til øyeblikkelig hjelp uten pasientens samtykke., jf. psykisk helsevernloven kapittel Lover og Regler Pasient som henvises til institusjon eller avdeling, skal uten opphold mottas for nærmere undersøkelse dersom henvisende instans oppfatter pasientens tilstand som livstruende eller meget alvorlig, eller pasienten på grunn av sin sinnstilstand anses å være til vesentlig fare for andre. Unntaksvis kan pasienten selv, eventuelt med bistand fra pårørende, offentlig myndighet eller andre, henvende seg direkte til institusjonen uten forutgående henvisning. Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omfatter i hovedsak: a) psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse b) psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon der det er betydelig fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre c) deliriøse tilstander hvor avrusing ikke er en hovedsak d) psykiske tilstander hos barn og ungdom som omsorgspersonene ikke kan mestre, og der hjelp fra det psykiske helsevernet er påtrengende nødvendig. Se også til Forskrift 15.desember 2006 nr om etablering av tvungent psykisk helsevern mv

25 2.2.6 Forskrift 21. desember 2000 nr om melding av unaturlig dødsfall Forskrift av nr om leges melding til politiet om unaturlige dødsfall og lignende Melding til politiet Dersom det er grunn til å tro at et dødsfall er unaturlig, har leger plikt til å underrette politiet snarest mulig, jf. helsepersonelloven 36 tredje ledd. Underretningen kan gis personlig eller telefonisk til nærmeste politimyndighet. Slik muntlig melding skal følges av en skriftlig melding på fastsatt skjema. På legens erklæring om dødsfall anmerkes dersom muntlig melding er gitt til politiet. Unaturlig dødsfall Dødsfall anses unaturlig dersom det kan skyldes: n drap eller annen legemskrenkelse, n selvmord eller selvvoldt skade, n ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall, trafikkulykke o.l., n yrkesulykke eller yrkesskade, n feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade, n misbruk av narkotika og n ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet. Som unaturlig meldes også: n dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest og n funn av ukjent lik Forskrift 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene Formålet med fastlegeordningen er å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten ved å sikre at mennesker som er bosatt i Norge skal kunne få en fast allmennlege å forholde seg til. Fastlegeordningen skal gi befolkningen større trygghet gjennom bedre tilgjengelighet til allmennlegetjenesten. Fastlege: Lege som inngår avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen. Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos fastlege. Den som har rett til å stå på liste hos fastlege, kan fremsette legeønske. Legeønsket skal søkes etterkommet så langt det er ledig plass på fastlegens liste unntatt i de tilfeller som følger av reglene i denne forskrift. Den som ikke selv velger fastlege, vil bli plassert på listen til fastlege med ledig listeplass. Den som ikke ønsker å være tilknyttet fastlegeordningen, gir melding om dette til kommunen. Det er adgang til å velge fastlege utenfor bostedskommunen. Person som melder flytting til en kommune, skal motta legevalgsskjema med tilbud om å velge fastlege i kommunen. 25 Lover og Regler Forskrift 21. desember 2000 nr om pasientjournal Her beskrives regler om helsepersonells dokumentasjonsplikt. Forskriften gir på en del områder mer detaljerte regler enn helsepersonelloven, og den fyller ut loven også på noen felter hvor loven ikke har egne regler, men kun en hjemmel for departementet til å gi forskrift. Herunder om innhold i pasientjournaler, føring, retting, sletting, oppbevaring, overføring, tilgang til og tilintetgjøring av journal, jf. helsepersonelloven kapittel 8. Virksomheters ansvar i forhold til opprettelse og organisering av journalsystem. Det er verdt å merke seg at arbeidsdokumenter, pasientens egendokumentasjon,

26 røntgenbilder, video- og lydopptak mv. er å anse som del av journalen inntil nødvendig informasjon er nedtegnet på forsvarlig måte. 2.3 Rundskriv Rundskriv: Hvert departement publiserer egne rundskriv. Rundskriv inneholder direktiver og retningslinjer fra overordnet til underordnet forvaltningsmyndighet om blant annet hvordan lovbestemmelser skal forstås i praksis og hvilke hensyn det skal legges vekt på i en skjønnsmessig avveining. 2 Helsedirektoratet har siden 2002 ansvar for fortolkning av helselovgivningen. Dette innebærer i prinsipp at ingen tidligere rundskriv fra Statens helsetilsyn lenger er gyldige. Det skal også nevnes at hjemmelsgrunnlaget for flere av de fortolkninger som er gitt var basert på daværende helselover, og at disse nå er forandret. 3 Dette gjelder de vel etablerte og kjente rundskriv: 1. IK 35/97 Ansvarsforhold i ambulansetjenesten med vedlegg Vedrørende funksjon vakthavende AMK. lege 2. IK 7/99 Krav til dokumentasjon og bruk av lydlogg 3. IK 13/99 Døgnkontinuerlig legevakttjeneste 4. IK 16/99 Kriterier for rekvirering av ambulanse 5. IK 19/99 Medisinsk nødmeldetjeneste helseradionettet 26 Lover og Regler Utdrag for Retningslinjer IK-25/93 (1993) for rekvirering av luftambulanse Rekvireringspraksis er endret siden 1993 på bakgrunn av AMKs utvikling. Hele forskriften gjengis derfor ikke her. Ved akutt behov varsles luftambulanse ved henvendelse til nærmeste AMK nødnummer Retningslinjer for rekvirering av luftambulanse Fastsatt av Sosialdepartementet 1. juli (Nye retningslinjer er under utarbeidelse, forventes ferdigstilt våren 2009) Definisjoner Primæroppdrag: Oppdrag der pasienten befinner seg utenfor sykehus Sekundæroppdrag: Oppdrag der pasienten befinner seg på sykehus (institusjon) med etablert øyeblikkelig hjelp funksjon 2 (Eckhoff 1997) 3 Bjørn Jamtli Statens Helsetilsyn

27 Når kan luftambulanse rekvireres Luftambulanse kan rekvireres når det foreligger sykdom eller skade som krever så rask og/eller kvalifisert akuttmedisinsk behandling og transport, at bruk av ambulansebil eller ambulansebåt ikke anses som forsvarlig. Luftambulanse kan også rekvireres i situasjoner hvor tidsfaktoren ikke er avgjørende, men hvor det av hensyn til pasientens tilstand ikke anses hensiktsmessig å anvende bil- og/eller båtambulanse. Luftambulanse skal primært rekvireres av lege. Andre enn lege kan anmode om luftambulanse i situasjoner hvor luftambulanse anses som absolutt nødvendig. Iverksettelsesmyndighet For alle oppdrag, enten det er primær eller sekundæroppdrag og som ikke skal gjennomføres umiddelbart, har nå vakthavende lege ved basen eller AMK-sentralen fått avgjørelsesmyndighet om luftambulanse skal brukes eller ikke. For alle primæroppdrag som må gjennomføres umiddelbart er det rekvirerende lege som har avgjørelsesmyndighet. Ved primæroppdrag som må iverksettes umiddelbart skal vakthavende lege ved luftambulansebasen i samråd med rekvirerende lege ta standpunkt til om luftambulanse skal brukes. Rekvirerende lege har imidlertid avgjørelsesmyndighet. Ved anmodning om luftambulanse til primæroppdrag som ikke skal gjennomføres umiddelbart, og ved sekundæroppdrag, skal vakthavende lege ved luftambulansebasen i samråd med rekvirerende lege ta standpunkt til om luftambulanse skal brukes. Vakthavende lege ved luftambulansebasen har imidlertid avgjørelsesmyndighet Rundskriv IK-7/2001 (2001). Taushetspliktens betydning i forbindelse med helsepersonells samarbeid med nødetater. Oslo: Statens helsetilsyn Ny lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr 64 og dens bestemmelse i 31 om opplysninger til nødetater nødvendiggjør enkelte presiseringer mht. veiledningsserie nr 2-96 om Taushetspliktens betydning for samarbeidet mellom medisinsk nødmeldetjeneste og andre nødetater (se kapittel.2.4.2). Hovedregelen om helsepersonells taushetsplikt følger av Lov LOV om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Helsepersonell har taushetsplikt om alle opplysninger de får om pasienters sykdomsforhold eller andre personlige forhold. 27 Lover og Regler De unntak fra taushetsplikten som er av interesse i forhold til helsepersonells samarbeid med nødetater er først og fremst den nye bestemmelsen om meldeplikt til nødetater i helsepersonelloven 31. I den nye bestemmelsen om opplysninger til nødetater heter det: Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Taushetsplikten skal settes til side ved fare for noens sikkerhet, eller hvis det foreligger fare for økt skadeomfang hvis bistand fra andre nødetater ikke innhentes. Som eksempler nevnes: behov for sikring av hendelsested, for å hjelpe personer som er utsatt for vold, ved