Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.

Transkript

1 Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Rundskriv I-16/96 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner Landets fylkeskommuner Landets fylkesleger Landets fylkesmenn 95/ Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m. v. 1. Innledning. Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. ble vedtatt den 13. juni Hjemmelen for forskriften er lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 4a1 og 4a-4. Formålet med den nye forskriften er å sikre brukerne av badeanlegg, bassengbad og badstu tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker. Forskriften trer i kraft 1. august Samtidig med at forskriften trer i kraft oppheves forskrift av 13. januar 1967 nr. 17 om bassengbad. Den nye forskriften inneholder flere nye krav vedrørende helse, hygiene og sikkerhet, men er samtidig en oppdatering og videreføring av mange av kravene i tidligere regelverk. Forskriften er samordnet med bygningsforskriftene for å unngå dobbeltregulering. Bygningsmessige krav, som f.eks. krav til tilgjengelighet for funksjonshemmede, fremgår derfor i bygningsforskriftene. Forskriften er utarbeidet i samarbeid med Statens helsetilsyn og Statens institutt for

2 folkehelse. Det er utarbeidet merknader til de enkelte forskriftsbestemmelser. Merknadene er i seg selv ikke bindende, men skal tjene som en rettledning. Merknadene er inntatt bakerst i det samme heftet som forskriften. Forskrift og veiledning bør leses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftene bestemmelser. 2. Forskriftens innhold. I det følgende gis en kort orientering om hovedpunktene i forskriften Forskriftens alminnelige bestemmelser, kapittel Il Et hovedkrav i forskriften er kravet om at den som eier eller driver badeanlegg skal føre internkontroll og at eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Internkontrollkravet som innføres er innholdsmessig tilsvarende som på øvrige områder der internkontrollprinsippet er gjennomført. Virksomheter som har etablert internkontroll og internkontrollsystem i medhold av annet regelverk vil derfor kunne utvide sine internkontrollsystemer slik at kravene i denne forskriften integreres. Før badeanlegg tas i bruk og ved endringer i driften skal det legges frem melding for kommunen. Denne erstatter den tidligere godkjenningsordningen Forskriftens spesielle bestemmelser, kapittel III. Kapittelet omfatter bestemmelser rettet inn mot både hygiene og sikkerhet. I 7 fastsettes en hovedregel om at badeanlegg skal være utformet slik at hensynet til helse, hygiene og sikkerhet, herunder forebygging av ulykker, til enhver tid ivaretas. De andre kravene i bestemmelsen spesifiserer hvilke krav som minst skal oppfylles som ledd i å kunne oppfylle hovedmålet. I 8 fremkommer kravene til sanitæranlegg ved baneanlegget. 9 stiller krav til personellets innsikt i, og oppfølgning av, sikkerhet og drift forøvrig og 10 fastsetter at virksomheten gjennom instrukser skal formidle til publikum hvilke krav de må ivareta for å sikre hygieniske forhold og sikkerhet Forskriftens bestemmelser om sirkulasjonssystem, desinfeksjon og vannkvalitet m.v., kapittel IV. Forskriftens kapittel IV fastsetter kravene til sirkulasjonssystemets funksjon og utforming samt til desinfeksjon og de ulike parametre for vannkvalitet. Det oppstilles videre krav til analyser og prøvetakingsfrekvens i bassengbad. Når det gjelder kravene fastsatt i 11, 12, 13 og 14 gjøres det oppmerksom på overgangsbestemmelsene som er omtalt i rundskrivets punkt 4.

3

4 2.4 Forskriftens avsluttende bestemmelser, kapittel V. Myndigheten etter forskriften er lagt til kommunestyret, jf. bl.a. 19 om tilsyn. Myndigheten kan delegeres i samsvar med kommunehelsetjenesteloven 4a-3 om delegasjon av myndighet. Det antas at kommunestyret i praksis vil delegere myndigheten etter forskriften til annet kommunalt organ. Forskriften 20 viser til de virkemidler som kommunestyret har til rådighet i henhold til kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a. Bruk av disse virkemidlene må skje i samsvar med de vilkår som fremgår i kommunehelsetjenesteloven. Det er derfor nødvendig å se på den relevante bestemmelse i kommunehelsetjenesteloven før et av de nevnte virkemidler anvendes. Kommunehelsetjenesteloven inneholder også bestemmelser om konsekvensutredning og opplysningsplikt, jf. loven 4a-5 og 4a-6. Disse er ikke nevnt i forskriftens 20, men det er ikke til hinder for at også disse virkemidlene kan benyttes når dette anses relevant. Når det gjelder opplysningsplikt er det tatt inn en bestemmelse om dette i forskriftens 5. I forskriftens 20 er det videre inntatt en adgang til at kommunestyret kan dispensere i særskilte tilfelle. Hensikten er å åpne mulighet for å dispensere når spesielle situasjoner foreligger. Det forutsettes at dispensasjoner vil bli forbeholdt særskilte tilfeller, og at eventuelle dispensasjoner er tidsavgrenset. Dispensasjoner skal utgjøre et unntak. I 21 fastsettes bestemmelsen om klage. Det vises til kommunehelsetjenesteloven 4a-12. I tillegg må forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingen anvendes. 3. Statlig stønadsordning til rehabilitering av badeanlegg og bassengbad (svømmehaller) Stønadsordningen "Spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv" gir muligheter for å bli tildelt stønad til rehabilitering av eldre svømmehaller. Tiltak som har sin bakgrunn i nye forskrifter, blir vurdert som rehabiliteringstiltak og vil kunne komme inn under ordningen. Nærmere opplysninger om saksgang og mulighetene for stønad vil en få ved henvendelse til fylkeskommunen ved kulturadministrasjonen, eller i Kulturdepartementets idrettsavdeling 4. Overgangsbestemmelsene. Det er fastsatt overgangsbestemmelser for kravene i forskriftens 11, 12, 13 og 14. Overgangstidene gjelder kun de nevnte bestemmelsene. Forskriften 12 fastsetter krav til overløpsrenner i bassengbad. Som det fremgår av bestemmelsens andre ledd unntas bassengbad bygget før forskriften trer i kreft fra kravet om overløpsrenner inntil ombygging likevel skal finne sted. For bassengbad som er bygget før forskriftens ikrafttredelse og som ikke har overløpsrenner i samsvar med det nye regelverket,

5 vil dermed kravet til overløpsrenner først inntre når bassengbadet skal ombygges eller rehabiliteres. Dette vil gi mulighet til å planlegge og utjevne kostnaden over tid samtidig som kostnaden ikke vil bli så stor når arbeidet kan gjøres som del av annen utbedring. Når det gjelder kravene fastsatt i forskriftens 11, 13 og 14 fremgår overgangsbestemmelsen av 23 fjerde ledd. De anlegg som ved forskriftens ikrafttredelse ikke oppfyller ett eller flere av kravene til sirkulasjonssystem, bunnavløp eller utjevningsmulighet må innen 1. august 1998 ha utarbeidet en plan for å utbedre anlegget slik at anlegget innen 1. august 2002 er i overensstemmelse med forskriften. Dette innebærer at det må klarlegges hvilke deler av anlegget som eventuelt ikke oppfyller kravene, og at det utarbeides en plan for utbedring. 5. Opplysninger om hvor forskriften og rundskrivet kan bestilles. Bestilling av denne trykksaken, rundskriv I-16/96 og forskrift nr. I-0862B, bes rettet pr. fax eller elektronisk post til Statens trykksaksekspedisjon X.400: S=stebestilling;O=ft;P=dep;A=telemax;C=no Forskriften er kunngjort i Norsk Lovtidend, hefte 11 for Med hilsen Jon Olav Aspås e.f. Hans Ånstad Vedlegg: Ikke tatt med her, se henvisning ovenfor Forskrift av 13. juni om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Gjenpart: Statens helsetilsyn Statens institutt for folkehelse Statens næringsmiddeltilsyn Skannet og lagt på nett av Statens helsetilsyn