Universell utforming. Måleteknikk og lovverket

Transkript

1 Universell utforming Måleteknikk og lovverket

2 Grunnleggende måletekniske parametre Byggeforskriftene og ulike standarder benytter faglige begreper i sine krav. Som en introduksjon til måleteknikk gjennomgås disse begrepene. Begrepene er i hovedsak fysiske måletekniske parametre som brukes til kvantitative og kvalitative beskrivelser.

3 Måletekniske parametre Lys Hørsel Mobilitet Allergi Belysningsstyrke A-veide og C-veide kurver Friksjon Luftkvalitet Luminans Desibel Avstands- og breddemålinger Allergener Refleksjonsfaktor Etterklangstid Trappeutforming Blending Konstruksjonsbåren støy Måling av kraft (Newton) Luminanskontrast Luftbåren støy Fargekontrast STIPA og STI Måling av helning

4 Lystekniske parametre Det er tre lystekniske parametre som går igjen i faget universell utforming: Belysningsstyrken Luminansen Luminanskontrasten

5 Belysningsstyrke For å beskrive hva belysningsstyrke er, må vi gå gjennom to andre lystekniske parametre. Det er lysfluksen og lysstyrken. Belysningsstyrke er lys som treffer normalt på på 1 m 2 flate. Mengde lys som treffer er avhengig av lyskilden og avstanden lyskilden har til måleobjektet vårt.

6 Stråling og lys Synlig lys er elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet nanometer, veid i forhold til øyets følsomhetskurve for lys.

7 Lysfluksen er en integrasjon over den elektromagnetiske stråling fra strålingskilden multiplisert med øyets følsomhetskurve for dagsyn. Lysfluks = lyskildens totale lysfluks [Lumen] e = V( ) = lyskildens strålingsfluks øyets følsomhet for lys som funksjon av bølgelengden nm e 380nm V ( ) d Lysfluksen måler den totale lysmengde som kommer ut av en lyskilde per tidsenhet (sekund).

8 Lysstyrke Lysfluksen forteller oss hvor mye lys som totalt kommer ut av en lyskilde. Lysstyrken er er mål på hvor mye lys som kommer ut av lyskilden per romvinkel i en gitt retning. Lysstyrken beskriver det lysende objektets lysintensitet. Enheten er candela. I = lysstyrken i retning = = lyskilden eller armaturens totale lysfluks romvinkelen I d d

9 Belysningsstyrke Belysningsstyrken er lysfluksen som treffer normalt på en flate per m 2. Hvis lysfluksen treffer arealet med vinkelen, må denne korrigeres for ved å multiplisere inn cosinus( ). Belysningsstyrken er et mål på mengde lys som treffer normalt på en flate og måles i lux. Det er denne enheten i måler med en luxmeter. E = belysningsstyrken normalt på flaten. A = lysfluksen som treffer normalt på flaten. A = = flatens areal. vinkelen mellom normalen og lysets retning mot flaten. E A E cos inus( ) A A

10 Luminans Luminansen er lysstyrken som stråler ut av flaten, i retning v, integrert over flaten. Luminansen er et mål på intensiteten i lyset m 2 som objektet er flaten sender ut. Enheten er candela/m 2. Hvis lyset som stråler ut av flaten følger 2. cosinuslov (enten diffust reflekterende eller transparent diffust), blir lyssstyrken: I v = I h = I cosinus(v) lysstyrken som kommer normalt ut av flaten I v = lysstyrken i retning v di v di h L A = flatens totale areal i m 2 da cos inus( v) da

11 Luminanskontrast Luminanskontrasten er luminansforskjellen mellom objektluminans og bakgrunnsluminansen dividert med bakgrunnsluminansen. Lb Lo C = Lo = Lb = kontrast objektluminansen bakgrunnsluminansen Multipliserer vi luminanskontrasten med 100, får vi størrelsen i prosent. Da kan vi si at objektet avviker sås så mye i prosent i forhold til bakgrunnen. C ( Lo L L b b )

12 Fargekontrast Fargekontrast har vi når objektets farge avviker fra bakgrunnens farge. Vi kan ha fargekontraster selv om luminansen på objekt og bakgrunn er lik. I så fall er luminanskontrasten null.

13 Synsnedsettende blending Synsnedsettende oppstår når lyset fra en blendingskilde enten kommer inn i øyet via hornhinna, eller at lyset reflekterer fra en perifer del av netthinna, reflekterer tilbake og legger som en sløringsluminans over avbildingen av objektet på netthinna. Eldre og svaksynte mennesker er betydelig mer utsatt for synsnedsettende blending enn normalseende mennesker. Bildet til høyre viser hvordan synsnedsettende blending blir med grå stær. Det kommer mye dagslys inn fra høyre i bildet. Cred Foto: Jonny Nersveen

14 Refleksjonsfaktoren En flate som selv ikke er en lyskilde, kan bare bli sett hvis den reflekterer lys tilbake til øyet. Flatens evne til å reflektere lys, benevnes som flatens refleksjonsfaktor: Der, d=refleksjonsfaktoren F reflektert = reflektert lysfluks fra flaten F innkommende = lysfluksen bestråler flaten Det er vanlig i praktiske målinger å bruke belysningsstyrken i stedet for lysfluksen i målinger av refleksjonsfaktoren

15 Lystekniske parametre Støymålinger med db(a) og db(c) Luftlydgjennomgang Trinnlydgjennomgang Etterklangstid STIPA og STI

16 Hørselen Lyd formidles som vibrasjoner i luften, slik at trommehinnen settes i bevegelse og dermed genererer signaler i høresenteret i hjernen. Et friskt menneskeøre kan oppfatte vibrasjoner i luften fra 20 til Hz (Hz=svingninger/sekund) Vanlig tale har frekvenstoner opp til ca 8 khz Svinginger i luften representerer en form for energi, og frekvensen bestemmer om det er en lys eller mørk tone. Høyere lyd betyr større utslag (amplitydeutslag) per svingning. Svinginger utenfor det hørbare område er også energi. For å overføre energi knyttet til oppfattbar lyd, må de ulike frekvensene veies i forhold til ørets evne til å oppfatte ulike frekvensområder. Denne kurven er tilsvarende for oppfattelse av lys, med den såkalte V(l)-kurven. Den mest vanlige kurven som beskriver hørselens oppfattelse er a-kurven, som brukes i de fleste tilfellene. Herav navnet db(a). Det finnes imidlertid mange kurver, som brukes i spesielle tilfeller. En av de mer brukte er C-kurven. Da kalles målingen db(c). A-kurven beskriver ørets evne til å oppfatte ulike frekvenser, mens C- kurven mer tar for seg energien innenfor deler av det hørbare spekteret.

17 Ulike veiekurver for lydmålinger Det finnes mange ulike veiekurver for desibelmålinger. Den vanligste er A-kurven, som beskriver best menneskets oppfattelsesevne av lyd i ulike frekvenser. Kurvene bruker referansen 20mPascal som referanse til det laveste lydtrykket et menneskeøre kan oppfatte ved en frekvens på 1000 Hz. Det som kan være problemet med A-kurven er at den undertrykker en del lavfrekvente lyder. Derfor har vi også C-kurven som fanger opp dette. Bruken av de ulike kurvene er avhengig av hva man ønsker å få svar på. Kilde: CCPL 3.0

18 db(a) Støymålinger gjøres normalt med å måle desibel ved med A-kurven. Enheten uttrykker effekten i målingene, men måles etter en logaritmisk skala. Dette gjøres fordi hørselen vår følger en logaritmisk skala i forhold til evnen til å oppfatte lydnivåer. I et skikkelig måleinstrument, måles alle frekvensbånd, men resultatet regnes om til en parameter vektet i forhold til A-kurven. Så godt som alle støymålinger knyttet til akustisk komfort bruker db(a) som utgangspunkt.

19 db(c) I enkelte tilfeller stilles også krav til desibel veid med C-kurven. Dette gjelder bl.a. ved kontroll av trafikkstøy eller støy fra maskiner som gir fra seg lavfrekvent støy.

20 Noen lydtekniske paramere Parameter Notasjon Forklaring Ulike begreper innen Utstrålt lydeffekt W (effekt) Lydeffekt som en lydkilde gir ut Referansekurve for lydgjennomgangstall Reduksjonstall for luftlyd R w (db) Er en kurve som angir krav til lydisolasjonen ved de 16 standardiserte senterfrekvensene fra 100 til Hz. Kurven tilpasses måleverdien desibelmålinger etter normgitte avviksregler. Angis som referansekurvens verdi ved 500 Hz når denne tilpasses måleverdien for R slik at summen av avvikene i ugunstig retning ved de 16 standardiserte senterfrekvensene ikke er større enn 32 db Omgjøringstall for luftlydspektrum, C (db) (inne) C tr, (db) (trafikkstøy utenifra) C (db) (utvidet spekter der spekteret er angitt i notasjonen i Hz) Er en verdi som skal legges til ett-tallsberegninger, eks. R w, for å ta hensyn til formen på bestemte lydspektere Normalisert trinnlydnivå L nw (db) Veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w (db), angis som referansefrekvensensverdi ved 500 Hz når denne er tilpasset de målte L' n -verdier, slik at summen av avvikene i ugunstig retning ved de 16 standardiserte senterfrekvensene ikke er større enn 32 db, Omgjøringstall for trinnlydspektrum C I (db) C I, (db) (utvidet spekter der spekteret er angitt i notasjonen i Hz) Er en verdi som skal legges til ett-tallsberegninger, eks. L nw, for å ta hensyn til formen på bestemte lydspektere Absorbsjonsfaktoren a Absorpsjonsfaktoren, a, er forholdet mellom ikke-reflektert og innfallende lydeffekt. Mest brukt er absorpsjonsfaktoren for diffust lydinnfall. Den teoretiske absorpsjonsfaktoren kan maksimalt være lik 1, mens den praktiske, på grunn av kanteffekter, kan være større enn 1.

21 Etterklangstid For mye ekko i et rom, forstyrrer oppfattelsen av meningsfylt lyd. Derfor er det satt kriterier til hvor lang etterklangstiden kan være: Etterklangstid måles ved å produsere en høy brå lyd og måle hvor lang tid det tar før lyden har dempet seg 60 db(a). Målingen foregår ved at tiden lyden bruker på å dempe seg 20 db(a) interpoleres til et lydfall på 60 db(a). Det er også mulig å måle etterklangstiden ved å måle tiden det tar til at lyden faller med 30 db(a) og deretter interpolere seg fram til et lydfall på 60 db(a). Standarden er imidlertid den første. Man måler frekvenser fra 125 til 2000 Hz, der man kan velge mellom hele eller 1/3 oktavbånd. Etterklangstiden generelt blir den lengste tiden man måler bland valgte frekvenser, men begrepet gjennomsnittlig etterklangstid anvendes også. Det er vanlig å oppgi etterklangstiden for den enkelte frekvens man har målt.

22 db(a) Definering av etterklangstid ,5 1 1,5 2 2,5 Sekunder

23 STI Speech Transmission Index STI er et mål på hvor godt en lyd transformeres via høytalere til ulike steder i rommet. Indeksen inkluderer både mikrofonen, forsterkeranlegget, kvalitet og plassering av høytalerne og lydforholdene ellers i rommet. STI beregnes på bakgrunn av nivået og graden av modulering av lydsignalene, innenfor et frekvensspekter fra 0,63 til 12,5 khz, og er et vektet middelverdi av de forskjellige modulasjonsindeksene

24 STIPA Speech Transmission Index for Publix Adresse systems STIPA er en forenklet versjon av STI, som måler rommets egenskap som formidler av talelyd En veldefinert lyd, med bestemt modulering, sendes ut i rommet og fanges opp med måleinstrumentet andre steder i rommet. Dermed er det mulig å kartlegge hvor f,eks. talelyd er vanskeligst i oppfatte. Det er en indeks som beregnes, men den overføres til nivåene bad, poor, fair, good excelent.

25 Luftlydgjennomgangstallet, R w Støy kan overføres fra ett rom til et annet, eller fra utendørs og inn i et rom via luft. Bygningskonstruksjonen demper noe av denne støyen, dels ved å være tett og dels ved at konstruksjonen absorberer noe av støyen. Dempningen måles med parameteren, R w, og måles i desibel. Tallet forteller oss hvor mye desibel konstruksjon demper lyden. Både db(a) og db(c) anvendes. db(c) anvendes spesielt i forhold til støy som formidles fra utendørsmiljøer. I noen sammenhenger forekommer frekvenser man må ta spesielt hensyn til. Derfor kan R w bli korrigert for ved å legge til omgjøringstallet C og C tr. Apostrofen henviser til at dette er en feltmåling. Måles parameteren i et laboratorium, utelates apostrofen.

26 Trinnlydgjennomgangstallet, L w Lyd kan også bre seg via en konstruksjon, men da som vibrasjonsbølger i bygningselementene. Dette måles ved å bruke en bankemaskin med bestemt styrke og frekvens. Støyen som formidles til rommet vi vil kontrollere, måles. Tilsvarende som for luftlydgjennomgang, kan L w bli korrigert for med et omgjøringstall som tar hensyn til spesielle trinnlydspektere, med parameteren C 1

27 Mobilitet Typiske parametre for mobilitet er: Lengde, bredde og høyde Helning Friksjon Kraft i Newton

28 Lengde, bredde og høyde Byggetegninger er målsatt i mm. Vanlige formater er: Oversiktstegninger 1:100 Installasjonstegninger 1:50 Detaljtegninger, kan variere men vanlig er 1:20 Tegninger for utendørsforhold kan variere, men 1:100, 1:200 og 1:500 brukes Det skal måles både på cm og meter-nivå. Utstyret bør derfor være der etter. Både tommestokk og lasermåler er gode verktøy. Det finnes lasermålere som også måler ned i mm-nivået. For oppmåling av lengre avstander utendørs eller fra A til Å i en bygning, finnes målesystemer som går på hjul og kan trilles.

29 Helning Helning kan måles direkte med måleinstrumenter eller beregnes ut fra forholdet mellom lengde og høydeforskjell. Eks 1:20. Hvis man bruker et måleinstrument, så husk at helningsvinkelen, i hvert fall utendørs, kan variere. Målingen bør reflektere et gjennomsnitt, såfremt forskjellene ikke er for store.

30 Friksjon Friksjon er motstanden underlaget yter mot et objekt vi prøver å forflytte. Friksjon vil variere både med underlaget og flaten som ligger mot den. Dette er tilsvarende hva slags skosåle vi har. Vi kan ha glatt underlag, men glatte sko også. Dette er en utfordring ved måling av friksjon. Vi kan ikke ha ulike måleinstrumenter for hvert enkelt tilfelle. For å møte dette, er det utviklet standardiserte målemetoder spesielt beregnet for gulv. Dette kommer fra renholdsbransjen, knyttet opp mot standarden INSTA 800. Vi kommer ikke bort i fra at glatte gulv er en utfordring for enkelte handikap, og som har vært opphav til mange ulykker. Kontroll og krav til friksjon er derfor viktig, slik at vi på den måten kan stille krav til gulvoverflater. Det finnes også målesystemer for friksjons utendørs, men den går på glatthet i forhold bildekk.

31 Kraft For en person med svekket muskelkraft er styrken som behøves for å betjene utstyr, som for eksempel å åpne en dør, viktig. Kraften som må utøves, måles i Newton. Hvis man ikke har tilgang til en kraftmåler som viser direkte svaret i Newton, kan en fiskevekt brukes. Den oppgir svaret i kg. 1 kg er det samme som 9,81 Newton.

32 Allergi Allergifremkallende stoffer er ikke så lett å måle. Det er mulig å måle materialers frigivelse av allergifremkallende stoffer, og det er selvsagt mulig å måle mengde pollen per m 3 i lufta, og det er mulig å måle CO 2 innholdet i lufta. Vi reagerer ikke allergisk på høyt CO 2 - nivå, men CO 2 -nivået er en målestokk på hvor ren lufta er. Det viktigste verktøyet vi har, er kjennskapen til materialene og beplantningen. Man trenger ikke plante en bjørk rett ved en inngang.

33 LOVVERKET

34 De ulike lovene Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Plan og bygningsloven Teknisk byggeforskrift Standarder

35 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 1. Formål Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

36 2. Virkeområde Loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter. Loven gjelder i riket. Med unntak av 3, 9, 10, 11 og 12 gjelder loven også på Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner og fartøy i virksomhet på norsk kontinentalsokkel og på norske skip og luftfartøyer uansett hvor de befinner seg. Kongen kan gi forskrift om anvendelsen av lovens bestemmelser i 3, 9, 11 og 12 på de områdene som er nevnt i andre punktum. Kongen gir forskrift om lovens anvendelse for utsendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven 1-7.

37 4. Forbud mot diskriminering Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. 5. Positiv særbehandling Særbehandling som bidrar til å fremme lovens formål, anses ikke som diskriminering etter loven her. Særbehandlingen skal opphøre når formålet med den er oppnådd.

38 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

39 10. Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Her kommer vi over til Plan og bygningsloven.

40 Plan- og bygningsloven 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. --- Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

41 11-9. Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter 28-7 og utnytting av boligmassen etter 31-6,

42 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold, relatert til uu: 4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal, 12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne.

43 29-3. Krav til universell utforming og forsvarlighet Tiltak etter kapittel 20 skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Tiltak etter kapittel 20 som omfatter arbeidsbygg skal være universelt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet. Tiltak skal ikke medføre fare og skal oppfylle krav til forsvarlig sikkerhet herunder nødvendig evakuering, helse og miljø i eller i medhold av loven.

44 31-4. Pålegg om dokumentasjon og utbedring Departementet kan gi forskrift om kommunens adgang til å gi pålegg om dokumentasjon og utbedring av eksisterende byggverk og installasjoner Pålegg kan bare gis der utbedring vil gi vesentlig forbedring av byggverkets eller installasjonens funksjon som tilsies av tungtveiende hensyn til universell utforming, helse, miljø, sikkerhet eller bevaringsverdi. I vurderingen skal det legges vekt på kostnadene ved pålegget, antall brukere, hvilke farer eller ulemper de utsettes for, og avstanden mellom den faktiske tilstanden og gjeldende krav.

45 Byggteknisk forskrift (TEK 10) 1-1. Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.

46 Krav til universell utforming gjelder kapittel 8 i TEK Uteareal Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon. Med uteareal menes opparbeidet atkomst, parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten Uteareal med krav om universell utforming (1) Følgende uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften: 1. uteareal for allmennheten 2. felles uteareal for større boligområde 3. uteareal for boligbygning med krav om heis 4. uteareal for byggverk for publikum 5. uteareal for arbeidsbygning.

47 8-4. Uteoppholdsareal (5) For uteoppholdsareal med krav om universell utforming gjelder i tillegg følgende: 1. Opparbeidet areal avsatt til lek og rekreasjon skal ha et horisontalt felt med fast dekke på minimum 1,6 m x 1,6 m som muliggjør deltakelse og likestilt bruk. 2. Opparbeidet utendørs nivåforskjell skal være sikret og/eller merket visuelt og taktilt. 3. Stolper, rekkverk mv. skal ha synlig kontrast til omgivelsene. 4. Det skal være plass for rullestol der det anlegges sitteplasser. 5. Opparbeidet badeplass skal være utstyrt eller utformet slik at det er lett å komme ned i og opp av vannet

48 8-6. Gangatkomst til byggverk 1. Gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigning på 1:20 kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1: Gangatkomst til bygning med boenhet med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg ha: a) fri bredde minimum 1,8 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Tverrfall skal være maksimum 2 % b) fast og sklisikkert dekke c) visuell og taktil avgrensing d) nødvendig belysning.

49 8-7. Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Der det er flere uteoppholdsareal med samme funksjon, skal minst ett av disse ha gangatkomst som oppfyller kravene. Øvrig gangatkomst skal ha stigning maksimum 1:10. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigning på 1:20 kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10. I tillegg gjelder følgende: 1. Fri bredde skal være minimum 1,8 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Tverrfall skal være maksimum 2 %. 2. Det skal være fast og sklisikkert dekke og visuell og taktil avgrensing.

50 8-9. Parkerings- og annen oppstillingsplass 1. Byggverk skal ha nødvendig parkerings- og oppstillingsplass tilpasset byggverkets funksjon. 2. Byggverk skal ha tilstrekkelig oppstillingsplass for forutsatt vareleveranse. 3. Bygning med boenhet med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede og tilstrekkelig annen oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv. For parkeringsplassene gjelder følgende: o o o Parkeringsplass skal være nær hovedinngang. I byggverk med parkeringsplasser skal disse være plassert nær heis. Parkeringsplass skal ha tilfredsstillende belysning og være tydelig skiltet og merket.

51 8-10. Trapp i uteareal (1) Trapp i uteareal skal være lett og sikker å gå i. (2) Trapp i uteareal med krav om universell utforming skal i tillegg ha a) jevn stigning og samme høyde på opptrinn b) rekkverk med håndlist på begge sider som følger hele trappeløpet og avsluttes etter første og siste trinn med avrundet kant c) taktilt og visuelt farefelt foran øverste trinn, oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn og synlig kontrastmarkert trappeforkant på øvrige trinn.