Er arbeidsinnvandring bra for arbeidsmarkedet?

Transkript

1 Er arbeidsinnvandring bra for arbeidsmarkedet? Bernt Bratsberg Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed, Marianne Røed og Oddbjørn Raaum FARVE konferansen 2015 Hotell Scandic Fornebu, 29. oktober

2 Er arbeidsinnvandring bra for arbeidsmarkedet? Stort spørsmål; ofte ingen enkle svar. I dag, plukket ut fire temaer fra egen forskning: Bra for arbeidsstyrken (dvs, størrelsen på økonomien)? Bra for økonomisk effektivitet (dvs, allokering av ressurser)? Bra for lønningene? Bra for offentlige budsjetter (NAV)?

3 1. Innvandring og arbeidsmigrasjon til Norge og bidrag til arbeidsstyrken

4 Innvandring til Norge, Innvandring (1000) : Nye EU-land OECD Lavinntektsland 2011:

5 Arbeidsmigrasjonen fra Europa: Mange som kommer for å jobbe bosetter seg ikke Inflow (1000s) A. Immigrants Work Non-work B. Temporary migrants Posted workers Ordinary short-term Fig 1: Adult immigration by admission class and temporary migrant flows from Europe

6 Utenlandsk arbeidskraft andel av arbeidsstyrken, Andel av alle sysselsatte (%) Arbeidsmigr korttid andre Arbeidsmigr korttid nye EU-land Innvandrere nye EU-land Innvandrere OECD Innvandrere lavinntektsland 1990: 4 % 2013: 17,2 % Arb.styrke= arb.inntekt>1g, uten utstasjonerte; 1,952M (1990) 2,614M (2013)

7 Bidrag til større arbeidsstyrke Fra 2003 til 2013 vokste arbeidsstyrken fra til Innvandrere og arbeidsmigranter stod for 72% av denne økningen

8 Bidrag til arbeidsstyrken: Store forskjeller etter yrke og næring Se på lønnstakere (hentet fra arbeidstakerregisteret), november

9 Andel utenlandsk arbeidskraft etter yrke og næring, Ledere Akademisk/høgskole Kontor/salg/service Håndverk/operatør Jordbruk/uten krav utd Andel av lønnstakere i yrke (%) Andel av lønnstakere i næring (%) Olje Industri/bygg mv Handel/hotell mv Finans/råd/engr Offentlig sektor Bosatt lavinnt Bosatt OECD Bosatt nye EU Korttid nye EU Korttid andre Antall lønnstakere nov 2013: 80K/480K/512K/536K/752K (2,360M totalt)

10 2. Effektive arbeidsmarkeder Bidrar innvandrere ved å være mer geografisk mobile til økonomisk vekst og utjevning av forskjeller i lønn og arbeidsledighet mellom regionale arbeidsmarkeder i Norge?

11 Hva menes med mer geografisk mobile? Arbeidstakere som reagerer fortere/sterkere på regionale forskjeller i lønn og ledighet ved å flytte i retning av områder med bedre betingelser er mer geografisk mobile

12 Geografisk mobilitet, vekst og utjevning Hva er sammenhengen? Illustrerende eksempel To regioner i landet: A og B Produksjonsutstyret i region A blir mer lønnsomt => Høyere lønn og lavere ledighet i A Desto mer geografisk mobil arbeidsstyrke, jo flere flytter fra B til A og jo mer av produktivitetsveksten (i A) bidrar til økonomisk vekst for landet (A+B) jo lavere blir total ledighet jo større utjevning/konvergens i lønn og ledighet mellom regionene A og B

13 Hva vi gjør mer konkret: Benytter registerdata som beskriver alle bosatte i Norge mht. lønn og ledighet, bosted, flytting, utdanning, innvandringshistorie, alder og kjønn fra Undersøker om endringer i andelen innvandrere (nasjonalt) i fire kompetanse /utdanningsgrupper har påvirket hvor lang tid det tar for at geografiske forskjeller i lønn og ledighet innen gruppene utjevnes Geografiske forskjell måles som avvik fra landsgjennomsnitt i 46 arbeidsmarkedsregioner (SSB)

14 Regional spredning i lønns og ledighetsindekser i 1992 og 2014 log wage index NMØ VAD LIS HLY TSM SMS MOLHMT KRU HLI NAR BER TEN ÅLE TRØ BOD KNG ALT VES NAM LOF GJØ TEØ NOR SUF VFDTES TRM KRASOG HMR HAR ØFS ARE ELV GUD KNR LIL HAL TGM TYN VAL HS Dropout HAU OSL SUH STA College BER SUH KRU TSM NMØ ÅLE SMS MOL LIS ARE KRA TRØ TRM HMT BODVAD VFD TEN ELV GJØ HMRØFS NAR TES KNR SUF TGMALT TEØ HAL NOR VES HLY SOGHLI HAR LIL TYN NAM LOF VALGUD HAU KNG OSL STA SMS LIS BER HAU MOL HMT KRU KNG HLY NMØ TSM KRA BOD TES VES TEN ÅLE ALT NOR TEØ TRØSOG NAR SUF NAM LOF HAR TRM HLI VAD ARE VFD TGM ØFS TYN GJØ HMR HAL ELV LIL KNR VAL GUD log wage index 1992 High-School SUH OSL University KNG HMT OSL SUH KRU HAU TRM SUF NAR BER ALT LIS HMR ÅLE GJØ HAR TES TGM KRA ARE VFD HLI TRØ BOD HLY ØFS VAD NMØ NOR SMS ELV LIL TSM MOL VES TYN TEN KNR SOG TEØLOF GUD NAM VAL HAL STA STA Unemployment index HS Dropout TES ALTVAD ARE TEØ HMT SOG OSL NOR NAR VFD VAL STAÅLE SMS HAL KNG SUH TYN KRA KNRØFS HAU TRØ LIS HMR ELVBODTGM NAM LOF GJØ TRMHLY GUD TEN TSMHAR HLI MOL NMØ LIL BER KRU SUF VAD College HMT TES ALT VESARE TEØ HLY KNR TSM KNG OSL LOF GUD NAM VFD TGM KRA SOG SUH HALTYN SMS TRØ ELV BOD NOR NAR SUF STA VAL TEN GJØÅLE MOL HAU BER LIL HAR HLI ØFS HMR TRM KRU LIS NMØ VES SOG High-School TES KNR ARE VAD ALT HLY NAR BODVFD KRATEØØFS ELV HMT VES TGM OSL VAL KNG STA HAL ÅLE SMS NOR HMR MOL LIL LIS HAU TRØ GJØ BER TYN TSM TEN KRU TRM GUD NAM HAR HLI LOF SUH SUF NMØ TSM HMT VAD Unemployment index 1992 University TYN TEØ VES STA SOG ALT MOL NAR HAR NOR HAL KNG VAL SUH GUD BOD TES NAM ELV TGM TRØ LOF HLY HLI KRA LIS ARE TEN LILBER KNR OSL SMS KRU ÅLE HAU HMR VFDTRM SUF NMØ GJØ ØFS Jo mer regional utjevning, jo «flatere» skyer 14

15 Vi finner liten utjevning i lønn (halveringstid av gitt forskjell mellom regioner på 25 år) sterk utjevning i ledighet (halveringstid 5 år) Bidrar arbeidsinnvandringen til å øke utjevningstakten? Utnytter det at innstrømmingen av innvandrere til arbeidsstyrken varierer over tid og kompetansegrupper:

16 Innvandring til de fire kompetansegruppene i arbeidsstyrken: HS Dropout High-School Immigrant labor force inflow (1000s) College University Total High-inc cntrs Low-inc cntrs

17 Data (resultater) Innvandring til utdanningsgruppene. Verdien av år og gruppespesifikke mål for utjevning av lønn og ledighet mellom arbeidsmarkedsregionene Wages Unemployment Sterkere utjevning Regional convergence coefficient Immigrant index Høyere innvandring 17

18 Resultater Utjevning av geografiske lønnsforskjeller går generelt veldig sakte, mens utjevningen av forskjeller i arbeidsledighet går betydelig fortere Når det gjelder ledighet er sammenhengen mellom innvandring og geografisk utjevning sterk, men dette gjelder først og fremst innvandring fra andre rike land altså arbeidsinnvandring Når det gjelder lønn er det også en sammenheng mellom innvandring og utjevning, men den er svak og ikke statistisk signifikant 18

19 3. Lønnseffekter av innvandringen Kan arbeidsinnvandring føre til større lønnsforskjeller?

20 Ingen ny problemstilling Amerikansk fagforening på 1920 tallet

21 Studier av lønn i bygg og anlegg Arbeidsinnvandringen siden 2004 konsentrert i bygg og anlegg Innvandrerandel opp fra 9 til 29 % fra 2003 til 2014 Men svært ulik utvikling på tvers av fag: 56 % snekkertjenester 49 % malertjenester 13 % elektro 13 % veianlegg

22 Gj.snitt lønnsvekst for norske arbeidstakere VVS Install Vei Elektr Grunn Bro Utleie Annen anlegg Oppfør Blikk Glass Tak Gulv Annen ferdig Maler Snekker Hovedfunn 1 % poeng høyere innvandrerandel => 0,7% lavere lønn for norske lønnstakere i gruppen Gjennomsnittlig endring prosentandel innvandrere Endring i prosentandel innvandrere og lønnsvekst i bygg and anlegg Note: Basert på Figur 3 i Bratsberg og Raaum (2012).

23 Men ikke bare negativt: Lavere lønnsnivå gir lavere kostnader og lavere priser; bra for konsumenter Og høyere lønn for komplementær arbeidskraft, høyere avkastning til kapitalen Men, hvor lavt kan lønnsnivået synke? Argumenter for minstelønn/allmenngjøring av tariffavtaler?

24 4. Er arbeidsinnvandring bra for offentlige finanser? Opplagt «ja» på kort sikt. Men varig gevinst henger på at arbeidsinnvandrere står i jobb på lang sikt

25 Arbeidsinnvandrerbølgen etter 2004 ble senhøstes 2008 møtt av finanskrisen Tidligere erfaringer tilsier at arbeidsinnvandrere er følsomme overfor konjunkturendringer (særlig de fra lavinntektsland) Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne som kom etter 2004 og før finanskrisen, dvs innvandringskullene fra ? Følge dem fra nye («EU8») og gamle EU land («EU15») over tid Sammenligne med utviklingen blant jevnaldrende nordmenn

26 innvandrere fra Europa; hvor lenge blir de? Share in Norway (%) A. Men B. Women Years since immigration EU8 EEA Nordic Figure 3. Share of immigrants residing in Norway, by years since entry and region of origin. Note: Immigrant populations consist of arrivals age at entry. The EU8 group consists of immigrants from the following countries (with sample share in parenthesis); Poland (75), Lithuania (14), Slovakia (3), Latvia (3), Estonia (2), Hungary (1), Czech Republic (1), and Slovenia (0); and the EEA group of Germany (50), the United Kingdom (14), the Netherlands (10), France (9), Spain (4), Italy (4), Portugal (2), Austria (2), Switzerland (1), Belgium (1), Greece (1), Ireland (1), Liechtenstein (0), Luxembourg (0), Andorra (0), and San Marino (0).

27 innvandrere fra Europa, sysselsetting: Employment (%) A. Men B. Women EU8 EEA Nordic Natives Figure 4. Employment rates , immigrants arriving in and native comparison groups. Note: Employment is defined as having annual labor or business earnings exceeding the base amount of the social insurance system (in 2013 NOK 84,204). The data include persons at least 25 years of age, not enrolled in education, and with residency in Norway at the end of the calendar year.

28 innvandrere fra Europa, yrkesinntekt: A. Men B. Women Earnings ( NOK) EU8 EEA Nordic Natives Earnings , immigrants arriving in and native comparison groups. Note: Employment is defined as having annual labor or business earnings exceeding the base amount of the social insurance system (in 2013 NOK 84,204). The data include persons at least 25 years of age, not enrolled in education, and with residency in Norway at the end of the calendar year.

29 innvandrere fra Europa, dagpenger ved arbeidsløshet: A. Men B. Women Share with UI benefits (%) EU8 EEA Nordic Natives Figure 7. Monthly unemployment insurance claimant rates Jan 2007 Dec 2014, immigrants arriving in and native comparison groups. The data include persons at least 25 years of age who are not enrolled in education, with residency in Norway at the end of each calendar year.

30 Jobbtap og betydningen av å miste jobben: Har arbeidsinnvandere større risiko for å miste jobben? Eller mer alvorlige konsekvenser av jobbtap? Ny studie av jobbtap gjennom konkurser og store nedbemanninger (minst 60% av arbeidsstokken) Utflytting Sysselsetting Dagpengemottak

31 Lønnstakere per ( i fjor ); hvor mange opplever at arbeidsplassen forsvinner pga konkurs eller stor nedbemanning i løpet av året? Men Women Downsizing frequency (%) Bankruptcy frequency (%) EU8 EU15 Natives

32 Studieaveffekteravå miste jobben: Flytte ut, eller bli i Norge? Hvis i Norge, tilbake i jobb eller på dagpenger?

33 Vi finner: EU15 gruppen har generelt høyere utflyttingsrate enn EU8 gruppen I vårt utvalg av etablerte lønnstakere: 16% vs 4% etter 3 år Jobbtap dobler utflyttingsraten i EU15 gruppen, men har ingen effekt på utflytting i EU8 gruppen Jobbtap har store konsekvenser for sysselsetting i EU8 gruppen, EU15 ligner på nordmenn med moderate effekter Motsvarende høy andel på dagpenger året etter jobbtap i EU8 gruppen, dobbelt av nivået blant EU15 og nordmenn

34 Oppsummering Er arbeidsinnvandring bra for arbeidsmarkedet? Utvilsomt «ja» på kort sikt: Øker arbeidsstyrken Mer fleksibel arbeidsstyrke Effektivitetsgevinster Men, det er vinnere og tapere Arbeidsinnvandrere faller raskt ut i nedgangstider, høye andeler med dagpenger

35 Referanser Bratsberg, Bernt, Jon Erik Dølvik, Kristine Nergaard, and Oddbjørn Raaum (2015), Arbeidsinnvandring, rekruttering og fleksibilitet (Labor Migration, Recruitment, and Flexibility). In H. Dale Olsen (ed.), Norsk arbeidsliv i turbulente tider, Gyldendal, Oslo: (in Norwegian). Bratsberg, Bernt, Jon Erik Dølvik, and Oddbjørn Raaum (2015), Open Borders, Economics Shocks, and Labor Migration, manuscript, Frisch Centre (May). Bratsberg, Bernt, and Mari Brekke Holden (2015), Effekter av allmenngjøring i byggebransjen (Effects of Generalized Collective Agreements in the Construction Sector), Samfunnsøkonomen, 129(2): Bratsberg, Bernt, and Oddbjørn Raaum (2012), Immigration and Wages: Evidence from Construction, The Economic Journal 122(565): Bratsberg, Bernt, and Oddbjørn Raaum (2013), Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns og arbeidsvilkår (Impacts of migrant flows on wages and work), Samfunnsøkonomen, 127(3): Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum, and Knut Røed (2010), When Minority Labor Migrants Meet the Welfare State, Journal of Labor Economics 28(3): Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum, and Knut Røed (2012), Educating Children of Immigrants: Closing the Gap in Norwegian Schools, Nordic Economic Policy Review 1/2012: Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum, and Knut Røed (2014), Arbeidsinnvandring Varig gevinst? (Labor immigration Lasting benefits?), Søkelys på arbeidslivet 31(4): (in Norwegian). Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum, and Knut Røed (2014), Labor Migrant Adjustments in the Aftermath of the Financial Crisis, in Tarmo Valkonen and Vesa Vihriälä (eds.), The Nordic model challenged but capable of reform. Nordic Council of Ministers, TemaNord 2014:531, Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum, and Knut Røed (2014), Immigrants, Labour Market Performance and Social Insurance, The Economic Journal 124 (November): F Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum, and Knut Røed (2015), Employer bankruptcy and immigrant labor market performance, manuscript, Frisch Centre (October). Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum, and Knut Røed (2015), Labor Migrant Responses to Job Loss, manuscript, Frisch Centre (in progress). Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum, Marianne Røed, and Pål Schøne (2014), Immigration Wage Effects by Origin, Scandinavian Journal of Economics 116(2): Bratsberg, Bernt, and Knut Røed (2015), The Nordic welfare model in an open European labor market, manuscript, Frisch Centre (October). Bratsberg, Bernt, and Marianne Røed (2015), Does immigration improve labor market flexibility? manuscript, ISF (October).