NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

Transkript

1 Oppdrag: STATENS MALMUNDERSØKELSER NGU Rapport nr. 756 A.O.ASKIAS-GRØNNSTEINSOMRÅDE/KAUTOKEINO (Oppfølgning av elektromagnetiske flyindikasjoner) juli - september 1967 BIND I C3I1BER NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

2 Oppdrag: STATENS MALMUNDERSØKELSER NGU Rapport nr. 756A Regional malmleting CASKIAS-GRONNSTEINSOMRÅDE/KAUTOKEINO (Oopfølgning av elektromagnetiske flyindikasjoner) jult - september 1967 Leder : ek Hong Tan, geoldg Assistent: Jomar Staw, tekniker Norges geologiske undersøkelse Geofysisk avdeling Postboks Trondheim

3 INNHOLD: Side: I INNLEDNING 4 II ARBEIDSFORHOLD 4 III UTFØRELSE 5 Lok. 3A Buollanjavrre Mierovarre 7 8 Vuolmasjavrre 8 8A, 8B Avjasjavrre og Gæssejavrre 9 11B Biellogielas 11 11C Riettojorahat Carajavrre 12 13, 13A Likcajavrre og Garanascokka Gorvisvarre Caskias 18 20A Guoccamaras Jevddisjavrre 21 30, 33 Stuora Oaivosvarre og Suolovuomasjr Bajasjavrre 23 IV KONKLUDERENDE BEMERKNINGER 23 BILAG: BIND I 01 Plan for feltarbeidet i 1967 Side Fig. 187 Oversikt over resultatene

4 - 3 - BIND II BILAG: Fig. 188 Lok. 3A Buollanjavrre Slingrammålinger 189 r, 3A,, Mikroblokkleting 190 4, 5 Miero-Mieruvarre Mikroblokkleting " 8 Vuolmasjavrre Slingrammålinger 194 u 8 Geol.observasjoner Mikroblokkleting 196 8A, 8B Avjasjavrre og Gæssejavrre Geol.observasjoner 197 " 11B Biellogielas Geol.observasjoner 198 " 110 Riettojorahat Mikroblokkleting Carajavrre Mikroblokk1eting 200 " 13, 13A Likcajavrre og Garanascokka Geol. kart 201 " 13, 13A,, ii Mikroblokkleting 202 " 15 Gorvisvarre Geol.observasjoner 203 " 15 n Mikroblokkleting 204 " 17 Caskias Oversiktskart, mikrob1okkleting 205 ' 17 r, Mikroblokkleting 206 " 20A Guoccamaras Geol.observasjoner 207 " 23 Jevddisjavrre Mikroblokkletina 208 " 30, 33 St.Oaivosvarre/Suolovuomasj.Geol.observasjoner 209 " 36 Bajasjavrre Geol.observasjoner

5 I INNLEDNING. Den regionale malmletfna i Caskfas-arønnsteinsuruppen ble sommeren 1967 avsluttet med suoplerende målinger med slingram oq orøvetakinger av morene over enkelte lokaliteter. Videre b1e det utført beragrunnsundersøkelser ved flere lokaliteter hvor en ikke hadde vunnet å cjøre slikt i tfdltgere sesonger. Arbeidet følger den samme prosedvre som i årene , redeajort for i rapportene 548A, 620A og 697. Dessuten blo det utført en omfattende prøvetaking av bunnmorenen over Ucca Vuovdas, hvis beretning er fremlagt i rannort 756n. Videre ble det foretatt turammålinuer over en av do elektromagnetiske flyanomalier som ikke hadde citt utslag med sfinaram-målinger. Dette arbeidet vil med tiden bli gjort rede for i rapport 756C. II ARBEIDSFORTIOLD. Arbeidet varte fra den S.juli til 21.september. Fra Geofvsisk avdelings faste stab deltok geoloa Tan oa tekniker Staw. Som sommerengasjerte medarbeidere deltok videre Tryave Rasmussen fra Storslett og studentene Siavart Bjerkenes oa Torleif nolthe fra Trondhelm. Det ble dannet to arbeidslag, det ene under ledelse av Staw, til å utføre slinaram- oc iftreneundersøkelser, det andre bestående av Tan oa Blerkenes, tfl aeologiske undersøkelser. Eksnedisjon opprettet som i forectående år en basisleir ved Kautokelno Kraftstasjon ved Cabardasjokka, hvor to av Geofysisk avdelines Moelv-brakker var stasjonert.

6 Videre drsponerte nvert rag sitt eget kjøretøy. For å blr fløyet Inn trl to rsolerte lokarrteter benyttet vi Taxrfly au A/S Varangflv, Alta, \.:æreti Kautokerno sommeren 1967 var meget bra, Det var ganske mrldt men det falt Ell gjengjeld nokså mye nedbør, noe som ionrdlertrd Ikke så ut trl å rnfluere arberdstemnoet. En kort perrode med ruskevær i august forårsaket, for geologenes vedkommende, over en ukes stagnasjon, r forbrndelse med Innflygingen trl en av de rsolerte lokalitetene. VIdere innstrite vr arbeidet et nar dager for å cr medarberdere aniedning trl å være med politrets redningsmannskap nå leting etter et par saknede nersoner på vidda, som kom seg bort under samme uværet. I løpet av sommeren frkk vr enkeite ganger besøk av statsgeolog Skålvoll, som ved en anledninq benyttet vår lerr ved Cabardasiokka som basrs til srne kartleggingsarbeider i nærheten. III UTFØRELSE. Feltarberdet ble utfølt nesten nøyaktig etter det detaljerte nrogrammet, som en utarterdet før vr dro trl FrnnmaLk, se briag I. Geoloorsk undersøkelse ble utført over 9 lokallteter, sunnlerende siingrammålinger over 2, sunplerende morenenrøvetaking over 9 og kmakro-) blokkleting over 3 lokallteter, I trilega trl dette ble det foretatt en del observas:oner ved ErOjovagge både 1 berggrunnen oq i morenen.

7 bo jenfo atchands samneniic:ninoscrunn 011 vardereng at ceresultatenc fra de ftvanomallene sem v. ta'ssen. Selve albeldsuperasjonene 1 felten ble utfisrt på samme hate sum i tadfogete sesonger. Det sammv diefder benandlond at dl' innsamdcte morenenrøver både i felten ow I Eca=dhvatto et vesenteed nntas: analvsen av nrøvene i Strocas-fab ft.:..ah fant denne dang sted 1 følge atom-ahsorcslo:. eterien cd okfte som todlicer e 1 følge en koloremetfosk metudv. cm tgdifgere ble ly sert Salorimetrisk (caftsnraf.a accofble samlet 1 cesongal og omtalt 1 rdnueitenv Ol2C, 6203 ca 697), bic 1 årene 1968 og 1969 omanalystat med atam-absorpsjon. En sammenligning av de bestemmelsene utter dosse to forskjellige analvsemetoder viser at :esultatene etter atom-absorpsjon er som. redel flure crøver med lavt Cuinnhcfd, cd anb t ere for prover med høvt Ca-ihhhg1d. nvere verdoene kom get for de fleste fuealetete -dkocciende okke fsem noe fvdelidere disnersjonsfsønataa sunne tvde nå noen kobbermineraliseroncer ondet ovcage-ket, og det svnes iåke nødcendig med en fremutflifng ar de nye beste=lser nå åart. t.år det djaldt de lakflfevte: hcar fo denne sesung hadde utfort supplerende badde en deromot gjort unntab: nå de telhørende decklemacke Sart ble Ct-onnholdet av odså de prøver, som Ede cfmlet i tfdlegese sesonges, anuitt følge resaltatenc fra jeff nve analvsemetoden. fåt ac de eleafttromagnetoss IndiSasjonene, - esnleatene fsa våre undersøselser ntfirt f eheadt 1 tabell'orm. 1 fog. 187.

8 t=1:5.7-sutvgt1 - q 1A1-1,A75,nb 7flleA75 L, T-L-.D7C-i C UTT.. -.Tct :19c : tt96t T 2C, n ( {0 T-tr ,qqqs) JtYI GO> uflry Yri'a) r, ZUDA271711="HYLTIC IL 1 nuint:t.76 SW-A:U7 p; 7 it , fC71 1T 747 TiCAL:A7.PTA71GAT,u717717T - ;TLAY:: -. n77.7y0 - A! Al ci. *(UZSSOt-Hflpitt j17171C0) rt: y 71471L10711) wo74 2,8p D'IL:n7TP7171 O 715 t;',1.j.) d r :e71A1..7( CT:) flu Algn3-:;71 ( c.e; v 1:10s 1({ Ltd ubea -411)5 Ig01-,-) 2N 5:L71 7AWUTASTO7 UOLATP}[TPUI 5I 1 171Vt AP A 'IlGutunpufl ett71-1-t41j.: ye: vut07,4 tilos.7.put:tq_l.7: LeY, T:Gp bo iy]w -1HP 15 u7upid pow Rt.):_rut»LmJflurTs IOUTG1107:71P 3):E;

9 tok, 8 VUOLMASJAVRRE (sneet 1833 II, Kautokeeno( Slondrammå1in2er (teg ): Det ble m1t nordover med 13 profiler, eced ior det mchte ILgdef 400 m fra hverandre. Indtkas:snene turscinnes nord for 14300K. Det kom frem slingfam-indokasjoner sow tyder på et drad av minst to (noen ganger fiere) parellelle konduktorer. Dbaget er 1 størrelsesolden a 3 kw. Geolodoeke underedtkelset itso. 194): Ofoldet er mecet overdekket, oy tildele sterkt bevskhet med b3e/keskog. F]e11- grunnen er meget daslig blottet. I nærneten av det vel 10 km lange anomalidsaget ble det reatstsert blotn1nger ved kun 9 steder, Det ble Kohnet kun 1 biotning ved selve IndIkasjonen bestående av gesafittsklher, det ble videre registrert flere blekkg,_ av uraiettbuldoue bergarter, noe som tvder på at det er denne bordertstvpen som har foråreaket EM-anemallen. Obh. 161: B1otnIfeg. drdnn, skfrio "grdnnskiter". Strdk cktfridbeten 9, 13cJI, fall etetit. Obs. 167: BlotnIng. Sahme eom ved pkt. 166, men innletrinder ee. lis, finkornet albittfelslignende beedart. Ob. 168: i3iotninr:er RIbo_ elhildnende berdarter og eva:t d :Ifer. Kentakten dlskordant ou urrcl:ve: srrt, f)ecntildeie skarb. Obh. 169: EletnIddes ac grønnstetn, med Innleoringer av don eamme e1age albittberoart som 1 obs. pkt Obs. 179: 2 bluthinger av dclomittmad=r. Obs. 171: BlotnInges av albottkarbonatberdart. Obe. 172: Store bletninper av yrdnn, lagdelt leirskiferaktod besdart, Fa11 etelit. strøk N 8g V.

10 Ved blokkletinc i 1965 ble deb tidligere meldt en blotninc grafittskifer (obs ), med endel svovelkisdannelse r klumpeå. Det var neppe mulic å danne noe bilde av stratigrafien, heller ikke av tektonlken. Intrusive ganger eller andre legemer ble ikke funnet. Kobbermineralisering ble ikke recistrert i de undersøkte blotninger. På grunn av de sparsomb tilcjengelice data er det derfor uråd å avgjøre om det foreliccer betingelser 1 undergrunnen, som ifølge de tidlicere vedtatte kriterra er gunstig til kisdannelse. Undersøkelsenå resultat betegnes som negativt. Mikroblokkleting ifig. 195): Det ble tatt moreneprøver over de fremkomne slingramindikasjoner fra i sommer ved profil 9400N, 10400N, 12200N og 13000N. Dessuten ble det gjort supplerende prøvetaking over området, som ble undersøkt i 1965, ved profil 5400N, 6800N, 6900N, 7000N, 7100N, 7200N og 8000N. I profilene 6900N, 7000N, 7100N og 7200N kom det frem meget høve Cu-verdier i moreneurøvene til 200 unm, et tilfelle over 600 ppm, - oc mikroblokkletingens resultat burde kafakteriseres som positiv t. Lok. 8A AVJASJAVRRE og 80 W.SSEJAVRRE sheet 1833 II, Kautokeino) Slingrammålinger, makro- og mikroblokkleting ble utført allerede i 1966, kfr. rapport 697. Geologiske undersøkelser jf1g 196i: Området er meget sterkt overdekket av morene oc m.yr. Morenen er som oftest bevokset av tett bjerkeskog. Fjellgrunnen st1kker opp 1 dagen bare på noen meget få stader. Det ble recorstrert kun 6 blotninger under denne undersøkelse.

11 Obs. Obs. Obs. Obs. Obs. Obs. BlotnIng av lacdelt gsonnskifer. Strøk lags delinc u 3-V, fall ø, 90-. Lengere opp og på undersiden at forilge blotning: grov, intrusiv grønstern, prøve Blotninger av grønnskiter av sannsynlig samme sort som ved obs Strøk N 5g0, fall steilt. I blotningen es det også crovkornet (intrusiv) grønnstein. BlotnIng maddelt grønnskifer, strøk N 395g0 sc (N 8-)7) tall stellt nculigens mot 0. Blotning a» sys albitt-karbonatbergart. Ligger litt Ø for cbs Samme lagdeling, (meget svak), samme strøkretning. Tok prøve av både 283 og 284: prøvenummer I bekk, utløp fra Avjasjavrre, blotninger lagdelt grønnskifer, (prøve ) med strøk N 15qø, fall 70g0 til stellt. Viser overganger til lvsere laddeite bergarter. Prøver , -76, -77, -78 oc -86, fea kontakt og overganaer. Blotnino av grønnskifer, uten svntsg lagdeling. Strøk skiffigheten N 40gV, fall stellt ø for blotningen flese andre blotninger av samme bergarten og strøkretning i skifrigheten. Som ved lok. 8 Vuolmasjavrre var det ikke mulig å danne et bilde hverken av stratigrafien eller tektonikken. Disse to lokaliteter har de sam= type bergarter, oc ligger i den sarme strøkretninc, mg det er overveiende sannsvnlig at disse ligges 1 den samme formasjonen. Nord for Cæssejavrre ble det funnet enkelte blotninger av en basisk intrustv.

12 Kobbermlnerallsering ble 4kke realstrert i de Påtrufne blotninger, Som ved Vuolmasjavrre ble det i de endersøkte blotninger ikke funnet noen antydning til gunstige betingelser t11 kisdanne1se, og undersøkelsens resultat betegnes som negativt. Lok. 11 B BIELLOGIELAS (sheet 1833 I, Carajavrre) Undersøkelse med slingfam, makro- og nikroblokkleting er allerede tidliaere utført 1966, kfr. rapport 697. Ceologiske undersokelser (tia. 197k: Området er meget overdekket av særlic bunneerrene som danner langstrakte drumlin- 41knende åser. Pe grann av den sbarsomme vegetasjonen er området meget godt overslktleg. Lanas det ca. 10 km lange anomalidraget ble det funnet blotninger ved 16 steder. De fleste blotninaer ble funnet a: mellom Cuojajokka og Gæsjokkas utløp i Cuojalavrre, og b: langs Riettejokka mellom Plellogielas oq Russoglelas. Blotninaene i den førstnevnte strekningen består hovedsakila a grønnstein, som oftest kunne identifiseres som basiske ekstrilf7er. I den andre strekningen er blotningene hovedsaklig bygget oob av skifrig Lsedimentær) arønnskifer oa argillittiske bergarter. I beage strekninger b1e det funnet blotninger av grafittskifer som utvi1somt hadde torårsaket de elektromagnetiske anomalrene, og også mere grovkornet grønnstein. I de ekstrusive grønnsteinene ble det observert putelavas, ved to tilfeller muligens "pillow breccias". Det bld ouså ved flere blotninger observert amygda1oid struktur grønnsteinen. Som kurlosum nevnes at det forekommer blotninger av granrttlske bercarter svd for Bartasjavrre, som av de tid11gere kartleggere av YOU i 1955/56 ble oppfattet son resultat av aranittssebind. :Holmsen o.a. 1957, s.24 og 90).

13 Det CL nokså frtstende å gå ut fra at det under morenedekket foreltgger en (gradvis?) overgang mellom vulkanittene i svd ou de sedimentære bergarter i nord. Crafittskiferen or imidlertid ttlstede i begue deler av det andersøkte ofttåd-t. Ellots har en i det snarsomt b1ottede området 1kke k1art å klarlugge toktontkken ved lokaltteten. Intluhive bergarter ble observert i form av en del blotntnuer Ited erovkornet, amftbolittisk "grønnstein", ansett som en metaptortosert, basisk tntrustv. De eneste 'nsttge bettnuelsr t11 oventuell malmdannelse - etter de krtteria satt app t rdport 548A, kap. II - er nettopp antydningene t11 maumdttsk aktivitet, som kunne tenkes å være 1 stand ttl å fromhttnee cn remobiltsering av mulige preekststerende hulftdor 1 uraftttskiferen. Undersøkelsens resultat karaktorlseles hom "tvilsomt". Lok. 11C RIETTO1nRABAT Ildligere und*rsøkt ( 1965, ref. rapnort 690A og B. tkroblokkletind Lfle. 198): Det ble erøvetatt langs 3 tilleggsnrofiler 6409, (,(,nanog 6800N. Dtsse tilleggsprøvene gav ingen anomale vudter på Cu, og mikroblokk1etingens resultat er negativt. Lek. 12 CAPAJAVP191: 11dlicere undersøkt , ref. ranport 620A oe B. Mikroblokkletine 1fie. 1991: Det ble prøvetatt langs 2 tilleggsprofiler 1600N og 4800N. Tilleggsprøvene ga ingen anomale Cu-vetdler ey undersøkelsens resultat karakteriseres som negatiet.

14 Tok. 13 LIKCATATRRE og 13A GARANASCOKKA (sheet 1833 I, Carajavrro) Tidlidere undersøkt , poort 620A og B. Ceoloar irrg : Det ble foretatt supplerende observasjoner ved i alt 45 nunkter og strekninaer, og en har herfred fått et atsk1111g klarere bilde av beracrunnsgeologien av emerådet rundt 71kcajavrre. 3yadende nå observasjonene fra denne sesoncen og somrene 1962 og 1965 kan en inndele i følgende enhoter mellom Carajavrro og Sodnajavrre: Sedlmentær formas:on, bestående av bellttlske beraarter: 1eofs'-o5er, efte sandid ("ara1111tter"), grafittskifer. Enkelte ganaer do(romittlske 1ag. Sedimentene er ved flere steder intrudort av basiske bergarter, nå grovkornete amfibolitte). 'rocn steder ble det funnet (sannsynligvis in ker av "albittkavbonatbergart", men dens relas:on med dc øvrige beraarter er på ahtnn av overdekningen ikke klarlaat. Ved Gilbbevarre går det en tverrforkastning. 2. Vnikanisk formasjon, bostående av nærmest utelukkende tid- 11gere basiske lavar( og nyroklastiske beraarter. Vulkanrttene har beboldt sine primære strukturer meget aodt: porfvrittlsk- oc amyadaloldstruktur, og ved tallrike steder vest for Likcalavrre kan man observere meaet godt utviklete OJ bevartc nutelavas, enkelte aanger til oa med hyaloklastitter. P.c.a. nutenos form ble et fastslått at disse blir ynare vstover. Agglomeratene ble atskillia tidliaere takttatt og kart1aat som et 1ag 1 det aeologiske kart av Vest Finnmark (Solmsen o.a. 1957). Til tross for at adulomerdt(ske beraarter ble funnet flere steder er det Ikke stkkert er disse hvrer til det samme lag, og det synes tyilsomt orr 1 raarten onotrer som en bestemt ledehorisont. D2t ble under den nåværende fremstillingen derfor ikke gitt et særskilt tean for denne bergaltstynen.

15 Sedtmentær formasion, begynnende mod et lag av psammittiske bergarter - nå kvattsttmet - eg lokalt grovklastiske bergartel. Betcarteneh onprinnelige struktur er meget aodt bevart, bl.a. cle marks" 1 den opbrinneltae sandstein. yvattåtttene fft at ftne, sem oce*,r_ pel1ttiske beraurter: araftf, letrsktfe-t (ncen ganger sandia) eller lelfskifer1tunende beraarter fotskjellige farger - arønn, brun og svare. f.l.estfor Ltkcajavrre er bergartene imidlertld harde, fette og ottest hornfelsaktla oa kan Elere ganger bli forvekalet (og har i ttelligete undersøkelser også blitt forvekslet) med grønnstetn, men etter mikroskopisk andersøkelse et det funnet mer sannsynlim at disse spesielle beraartene er ct resultat at en kontaktmetamorfose, p.a.a. Sypplae Intruhjoner av en arcykornet 1ntermediær bergart, i hannsvnligvis de hamme pelltttske bergarter som man ellers ftnner øst fo. Likoaiavrre. Ovennevnte intrusive bergart består nå av albitt, amitbol og kvarts, videre litt kloritt ou eutdot, og er antatt å ha vært en eruptiv av diorittisk uammensetnina. "Hornfelsene" bla etter mtkroskopisk undersøkelse ka1lt rolittfels, ebtdosttt, hornblendefels og amftbolltt ou vfltlanter av dtsse. Tross forskjell i mineraisaørensetntnu har dtsse bergartene et felles trekk i dst de er freget lette, finkornete oc harde, og er ofte brekstert. Sprekkene er som vanlla oppfylt av kloritt, epudet og evenfaelt karbonat, men noen ganaer ble det fannet ertnminera].e i dtsse sprekkene, overveiende magneth. :4agnetkiedannelhen synes å væro begrenset til strøket umtddelbar nærhet av araftttsktferen. Denne mineraliserinuen hvnes Imidlereld å være nokså ureaelmesstg. Fjellene 3a-anascoeka ef( Oteheacøska er blant de Aom er bygget opp av dis5c nfflerielhastfaeberaartene. Vest for dtsse fjellene øår de suksehhmet ovet 1 letrsktferaktige bergarter, Holmsens o.a. "aratllittern. øst for Bollus, på Antonvarre, er sedtmenteno mere fvfittttske oa i følge Holmsens o.a. fremstilltna cr v) ((emfreft1 en bergarthenhet kallt kvartsglimmersktfre.

16 Lagenes stsøkretning varierer stort sett mellom N-S oo NV-.80),og toiter som vanloa meget steilt mot ø. i kvartsitten ble det observest endel mondre foldninger. ss sar l'ekemed sie0o. 88g eseret fastslå om grensen mellom gen vulsanske feetdpemp ag ce to sedlmentære formasjoner er praillske eller tektonishe orenser. Det liaaer innenfer mpligheten at dot en forkastning mellom den vulkanske og den øctlige sedide It c tgrmasjon. Antydninger til en d1bkordans mellom ri :: teio:masjoner er også tilstede. Det er mecet frtstesd, finne sammenheng mellom grafittren ow mawnetklemlneoliserinuen, i det sulfider som rgrmentlia ortnrinnello,bodge vært i disse bituminøse bergatone, hadde blitt mel)!1m,ort under metamorfosen og/eller bevogolsene, oo avsatt dlsee bresjer. roblokkletinu sunnl,p nde) (Ffe. 201): Supplerende tver ble tatt fro 5 igp iler. Kobberinnholdet i disse v:ste seg å være lage oo rukroblokkletincens resultat er loded neaativt. flasa prøvet fra profflene 200N og 2005, It ger nå beog, stjel av e8 profil med noe høyere verdier Cu, cav inoen onosmoll. Det or Inådlebtod på sin plass å bemerke at prøvene 13A Caranascokka, ou toldels fra lok. 13 Likcajavrre, hdr uvanlig høve Nn-verdier. 1 flere beraartsprøver fra evennevnte maonet :et)n'ociliserinoble det båvist noe Zn-innhc1»porn 314A), ou tll oa med / rnsilende, slik ar en ristolog forklarino er tilstede. lek. 15 GORvISIJANBr isheet 1833 III, Raisjavrre) toere undersok8 ded sltsotram, makroblokkletino og :rdblekklefing rev. rannor8 020A cg B). neoloi (flo. 202): I unp_ddelbar nærhet av slingramindikate kunne det hlt gigat 1 alt 10 observasfoner. Mellom

17 - Corvisvarre oc Raisjar t)ble det dessuten foretatt ytterllacre 12 observasjoner ved de steder hvor fjellgrunnen stikker opp i dagen. Obs. 255: (Sedimentmr?) "grønnstein", laudelina svakt svnlic ec", forvitrer overflate, ikke synlig på fersk bruddflate. Fint impregnert med erts (magnetkis2). Prøve letter mikroskopisk undersøkelse en amtibollttrsk bergart bestående hovedsakira av amribol ou feltspat oa eventuelt kvarts. Durholdet hornblende-feltspat vekslende i forskjellige lag. Sannsvnlravis opprinnelig sediment.) Obs. 256: BlotnInaer av :,apumeslags hergart som ved pkt Som ved lorrige obs. vanskella å foreta strukturmatrng, str. ca. N-S, all uvisst, sannsynlials 8telLt. Ohs. 57: Grovkorflet ibnittlsk ber art. Prøve Litt lendere V: finkornet "arønnstein" som eventdelt kdnne ha vært tuff n.g.a. svak bånding. Obs. 258A og B: Bletninger av grovkornet (intrusiv) "grønnstein", arensen 1 0 med lagdelt finkornet "grønnskrfer" (pkt. 2580). Strøk (nøyaktig) N-S, fall tirsynelafende 70V. Prøve (Den intrusive "arønnstein" består iflg. mikroskopisk undersøkelser av plaaloklas (oligoklas/andesin) biotitt (mt hornhlende, sannsvnlia opprinnelig intrusiv drorittiok eller gabhroid beraart.) obs. 258D: Crovkornet Ulorrttrsk bergart som i pkt Y.en ved ukt. 2581: er det noe snesielt: laadelt groykolnet drcmitrisk bergart som er småfoldet trl trekksnillfoldninger. Obs. 261: Blotnrna av lys, hard, finkornet hergart, noenlunde benket stn. benkninc N 52V, fall steilt mot V. Prøve 6g7-59.

18 17 Obo. 62: Crovkornet diorltt. Mellom 262 og 263 blotninger av grovkornet hornblenderlk bercart. Lokalt med variolittisk struktur? Psøve Obs. 263: Blotning av hard, lysecrønn finkornet og lagdelt bergart. Fall svakt (ca. 20g) mot V. Prøve Beruarten mollom denne lokaliteten og Raisja':rre er stcrt sett av samme tvbe. Sammenfattende vil en si at bercartene som bvcgor opb fjellcrunnen rundt denne lokaliteten består av metamorfe basiske bergarter, hovedeaklig av amfibolittisk rammensetning, men med ocså både feltsoatrikere oc hornblenderlkere varlanter. En del av disse ble oppfattet hom opprinnelige sedimenter, eventuelt som basiske tuffer, en annen del ble oppfattet som intrusivo (ganc?-) bercarter av opurinnelig diorittisk eller gabbrold karakter. Det re forøvrig påfallende at blacioklasen i disse bergarfene blo bestemt som oligoklas-andesin, og fkke albitt hvilke som reuel opptrer i bergarter fra de øvricie lokaliteter i Caskcae-crupben. Crafittskifer ble ikke funnet i fast fjell, men løsblokker av denne er å finne praktisk talt over alt ved EM-indikasjonen (ref. blokklotingsrabbort i w2ca), og det er ingen tvil om at dot nr denne bergart som hadde forårsaket anomalien. Det blo overholdet ikke observert Cu-mineralisering hverken i fast fjell eller i løsblokk. Antvdninuer til magmatisk _ivitet ved lokalitoten oflpfyller imidlertid et av de kriterla som ble satt opp i rapport 548. som gunstig betangelse kisdannelse. Resultatet av den geologiske undersøkelee betegnes som "tvilsomt". roblokkletinc (sunblerunde) (fia. 201): Profil 5700N ble forlenget østover og dot ble tatt tillegcsbrøver over cn trokninc av over in,) m. Cu-annholdet i disse nye

19 er oc og layt, og cdt.kroblokkiettngenh resultat be- Numes som ho(i-tondt. 17 C.:,SKIAS ic\aggel (sheet 1833 IV, Mollis) nevnt tlditgee ble det gjoct en del observasjoner ved (I,ane lukalite fv-å sammenligne bergartstypene ved Bidjo- :5efoce1omstn med de berwartor som vt hadde funnet under urjoglke undorsøkolser rundt disse EM-anomaliene. En mer (g(ørltg geologtsk undersøkelse er forøvrtg gjort av geolog O.O. Mathiesen, av don ttdligece Kautoketno Kobberfelter, tn v11 dcam3c Maae ffemstilla våre rekognoserings- 8ater kar(. Cet blu tatt 5hservasjoner langs et 10 km profil, clale fra uranttten veg Ciednaljokka over leiren (sjakten) I M,1kebaktu. FoLgatene svnes stort sett å være amfi- Itt.tered j ts ra: Lunter _leuko-amflbolltter og hornblend hernblenceokiliei. Kocnstørrelsen varierer fra miudelr LLI grev. I2e(uactene er ofte sktfrice, men mer og:(a8et scm Intrusav, ble ganske ofte kansa esle:t 1 næcheten av Eldjovagge-antikli- n. Ikk(, sjetuen ser vt at bergarten er båndet og laudelt, ou 1 allu tall noen av disse typer har sannsynligsed1mentær oprainnelse. Bergactene, karakterisert av Vidoovauue: undelcokere som "diabas" (Bidiovaages heng- og 1(dudIalahu, ci Imidliatld nomocene og grovkornote. I 1((c,mikceu(kuvuak undersokelse er plagloklasen i mange, has onn den ellers pleier å være i under- Casa1as er Plautcklasen r de grov- 2; ruruarrer m.=net å være ollgoklas, andesin og ved ttlfulle Labcador1ttm. Granat ble iakttatt i flere bergnoen qunged i Llere cm størrelse. I et par tynnslip ble det fanne1 cvroksen. Skacolttt ble ocså noen aanger, ft i vensrie. Faclesbestemmelse ble 1kke utført

20 men det er inuen tv11 om at metamorfosearaden er høyere i disse traktene enn i det øvrioe området inntatt av Caskiasgrunnen. Ingen dv bergartene rundt Bldjovaaue og Caskias rerttener navnet "arønnstel(n" el1or "arønnskifer". Det burde derfor prestseres at bergartene rundt Caskias absolutt ikke er typisk for de virkelige grønnsteinene og grønnskifrene i den øvrrue Caskias-gruppen. Bergartene i denne lokallteten har 1m1dIertld mve felles med de som man 11nner ted Corvlsvarre 1ok. 15. Holmsen o.a. (1957) har plassert både Ca(skras og Gorvisvarre 1 "granatsonen". Få fjellet Catkebakte ble det funnet en skitrio, laadelt klorittisk beroart, og det svnes at metamorfosegraden (plutselig?) har blitt lavere. I følge Holmsens o.a. oeoloniske kart av Vest Finnmark går det en N-S gående forkastning nettopn her. M1kroblokkletino: For å se om morenen ved Bidjovagge har anomalt høve verarer av Cu, toretok vi en prøvetakina lanas to profdler, et ca. 300 m og dot andre ca m nord for C-forekomsten. SIden morenen flere steder ved Bidjovagae er erodert ved fluvratil varksombet, er prøvetakinasbettncelsene akke særlic oode. Ved tolknina av flvbilder har en forsøkt å sktile områder med fluviatil påvirkning fra det materialet som etter forholdene var mindre forstyrret (fig. 204). Ved br. 800 S er streknangen , særlig C, ca i standre arad , elve-eroderte daler. Bunnen av dalun ved er dessuten myr. Ved pr. 0 NS er strekningen oa elve-eroderte daler. Pesultatet av denn) mikroblokkletinaen er fremlayt på fig På pr. 800 S er verdiene øst for pkt atskillig høvere enn bakorunnsverdien som bunnmnrenen vårt Interesseørtråde normalt har. På nr. 0 NS har bunnmorenen Isst for opptrer ocså høyere Cu-

21 verdier. På crunn av manael på drumlins eller det typiske "fluted suface" kunne en ikke med stor sikkerhet finne ut ihretningen ved denne lokaliteten. Visse lineære strukturer, som eventuelt kunne ha alasial opprinnelse, ble funnet i flybildet ca. 1 km øst for leiren. Dersom disse 1in3ene representerer isens retnina, er denne retningen ca. 10 øst for basislinjen av stikningsnettet. Resultatet synes å tyde på at mikroblokkleting ville ha vært effektiv oaså ved påvisnina av Bidjovaage-forekomsten. Imidlertid har det reist sea noen problemer om hvorfor det ikke opptrer anomale verdier av Cu i morene vest for 950 ø på pr. 800 S og vest for 1050 på pr. 0 NS. Tildels skyldes dette utvilsomt at materialet tatt i ovennevnte elvedaler, ikke var uforstyrret bunnmbrene. Et helt tilfredsstillende svar kunne en imidlertid ikke al, derfor er dispersjonsmønstret altfor lite kartiaat og lsretninuen altfor usikker. Resultatiet synes allikevel å bekrefte at mikroblokkleting i Ihdre Finnmark er effektiv, så lenae det finnes tilstekke- Ila uforstyrret bunn:rbrene ved de aktuelle lokaliteter. Lok. 20A CUOCCAMARAS (sheet 1833 II, Kautokeino) Undersøkelse ved slinaram ble foretatt i 1966, kfr. rapport 697. Ceolocisk underskelse jfia. 206L: EM-indikasjonen ligger tildels i et myrdraa, oa tildels i et drag med noe fuktig Dvordokke som er bevokset av dverabjerk. Berggrunnen er ellers fullstendia cuerdekket av morene, de nærmeste blotningcr ble funnet ca. 700 m vest for indikasjonen. Den eno hlotning (1) består av en fin middelskornet amfibolittisk beraart, som sannsvnliavis er intrusiv, den andre blotning (2) er en grovkornet diabaslicnende beraart, som utvilsomt orså har vært en intrusiv basisk bergart.

22 VI har ikke funnet hva scm har forårsaket de elektromaanetiske anomaliene, oc heller ikke aeologien ved lokaliteten. Resultatet er derfor negativt. Makroblokkletina: Det ble ikke meldt om funn av noen mlneralisert blokk eller blotning. Resultatet er negativt. Mikroblokkletina: ble nå arunn av en misforståelse ikke utført. Lok. 23 JEVDDISJAVRRE (sheet 1833 I, Siebe) Undersøkelsen ves linaram, makro- oa mikroblokkleting ble allerede i 1965 utført, kfr. rapport 620A og B. Mikroblokkleting jfia. 207): Det ble tatt prøver fra 4 tilleggsnrofiler 4975N, 4625N, 4000N og 3500N. Fra profil 4625S kom det freø) verdier nå Cu som er noe høvere enn den antatte bakgrunnsverdien. Cu-innholdet i profiler nord og syd for profil 4625N er imidlertid gjennomgående lave. MIkroblokklettnaens resultat karakteriseres som "tvilsomt". Lok. 30 STUORA OAIVOSVARRE og Lok. 33 SUOLOVUOMASJAVRRE (sheet 1832 I, Siebe OQ sheet 1932 IV Lavvooaivve) Endersøkelse ved slinaram, makro- oa mikroblokkleting er utført i 1966 (rapnort 697). Av praktiske grunner blir disse lokalitetene nå behandlet under ett. Geologiske observasjoner over lok. 30 ble allerede utført i 1966, men ikke rapportert tidliaere. Geoloaisk underskelse (fig. 208): Bergartene ved disse to lokalitetene hører utvilsomt til den samme formasjon. Det ble tatt ca. 40 observasjoner i et 0-V gående nrofil ved Stuora Oaivosvarre oa ca. 30 observasjoner ved Suolovuomasjavrre. Dessuten ble det foretatt flvfotogeoligisk tolkning

23 Trondheim i den utstrekning dette var mulig. Området er tildels godt blottet ved Banaravddojavrre og Mokkejavrre (og i mindre måte ved Oaivosvarres toop), men vi har ikke kunnet påvise årsaken til de elektromagnetiske anomaliene i fast fjell. Ved blokkleting i 1966 ble det imidlertid funne flere løsblokker av grafitt- eller kullstoffholdige skifre, noen ganger litt mineralisert med kis og tilmed blyglans. Anomaliene ligger i en metamorf sedimentær formasjon bestående av kvartsitter, glimmer- (biotitt) skifre, og amfibolittiske skifre. Denne formasjonen grenser i øst mot en rødlig biotittgranitt. Granitten er lokalt pegmatittisk. Ved andre steder kan den være litt gneisaktig. Granitten ble ellers ikke undersøkt nærmere og dens utstrekning ikke fastlagt. Metasedimentenes strøk er ca. N-S til NV-SØ, fall mot V med ca Det ble, særlig ved gransking av flyfotografiene, påvist noen forkastninger. Det ble ellers ikke funnet noen forklaring for den abrupte forandrinc at:em-indikasjonens strøkretning ved Suolovuomasadavrre. Metamorfosen er høyere her enn den ellers oleier å være innenfor vårt interesseområde, amfibolittenes mineralparagenese synes å være sammenlignbar med materialet fra lok. 17 (Caskias) og lok. 15 (Gorvisvarre). Forøvrig synes det nokså tvilsomt om de nåværende lokalitetene virkelig ligger innenfor Caskias-gruopen. Sulfidmineralisering ble indikert ved funn av blokker med (magnet) kis oc blyglans (og rust) i bergarten, men noen stor ertsanrikning ble ikke konstatert. Undersøkelsens resultat er "tvilsomt".

24 fck) 36 BAJASJAVRRE (sheet 1932 IV, Lavvooaivve) L1dllgere undersøkt med slingram, makro- og mikroblokkleting 1966, kfr. rapport 697. Geolocisk undersøke1se (fig. 209): Området er for det meste overdekket av morene og myr. Vegetasjonen over morenen er en noenlunde glihsen bjerkeskog. Det ble funnet kun 3 blotninger ved EM-Indikasjonen. Alle disse blotninger består av kvartsitt (ved obs. 247 biotittholdig), med samme strøkretning som anomalidraget, fall flatt (høyst 20 ) mot s. Lokallteten måtte utvilsomt ligge utenfor Caskias-grupPen. Det ble ellers ikke funnet noe direkte tegn til mineralisering, heller ikke noen antydning til gunstig betingelse t11 mineralisering. Undersøkelsens resultat er negativt. IV KONKLUDEPENDE BEMLRKNINGER. Det er 1ntet å bemerke på selve forløpet av feltarbeidet. Det hele foregikk uten de alvor1ige komplikasjoner som plaget os:; under sommersesongene 1964 og Ventetiden på resultatene fra de klemiske analyser av moreneprøvene ble også hetraktelig redusert etter at "Strock"- laboratorium fikk sitt atom-absorpsjons spektrofotometer i En har ImIdlertid ment å måtte vente med å skrive ferdia denne rapporten til vi sommeren 1969 fikk om-analysert med atom-absorpsjon de ca moreneprøvene fra 1964, '65 og '66, som tidligere ble analysert kun med en kolorimetrisk metode. En v11 i denne sammenheng rette en hjertelig takk

25 ttl konstruktør Cunnar Næss og hans medarbeidere i "Strock"- laboratortum. 8or assrstansen, som var av en vital betydning denne nrbsedyren. Resultatet av dtsse nye analyser, sett sammen med rebuitatet tra de supplerende undersøkelser vi gjorde dønne seøonafln, synes å ha påvist to kobberindikasjoner ved lokalttetene 3A Buollanjavrre, ca. 10 km nord for Kautokerno kirkested oa 3 km fra riksveten, lokalitet 8 Vuolmasjayrre, ca. 2n kf.,n): for kirkestedet og 2 km fra et meget brukbart anløpssted for elvebåter på Stuorajavrre. Tross sunplerende prøvetakrnaer foretatt på disse lokalitetene er selve prøyetaktrigen fortsatt av rekoanoserende natur, en kan baro si vr hal påvist en indikasjon på et mulig dispersjonsmønster for Cu, men at vi på ingen måte har fast1aut mønstrets omfang og heliaaenhet. En kan derfor pe Inuen mate uttale seg om forho1det i berggrunnen men hensyn trl kobbermineralisering. En slik indikasjon burde først følge opp med en tettere oa mer omfattende prøvetakrna, etter samme mønster scm ble gjort over Ucca Vuovdas, kfr. rapport Hadde vi rkke avsluttet feltobseryasjoner 1 dette malmletincsorosjektet allerede i 1967, yih1ø b: alrkt tiltak automatisk bli utført av oss. Det er 1midlertid sendt on særskilt meldina til NGU's ledelse om drase Indtkasjoner, med en forespørsel hvordan cn dette tilfelle måtte forholde sea. Også en annen lokalitet har pekt seg ut som en ø):11.)kobberindrkasjon: lckalitet 23 Jevddisjavrre. Cuverdione i rbroneprøvene når imørdlertid ikke de høyder som Yr hadde fått Ucca Vuovdas og Bidjovagae, men verdiene er ved et prof11 konsekvent ppm høyere enn den av oss antatte bakarunnavordr for Cu 1 morene over sterile områder. (Den maten denne verdien ble bestemt på er gjort rede for i rapport 548C.) Nlikroblokklettnaens resultat har en karakterisert

26 som tvilsomt fordi vi ikke uten videre kunne konkludere med at anomallen har blitt forårsaket av noen kobberertsanrikning i undergrunnen. Resultatet av undersøkelsene over de øvrige elektromagnetiske flyindikasjoner er negativt, eller såpass tvilsomt, at kun de to ovennevnte lokaliteter fra de 54 flyindikasjoner, undersøkt i , fortjener videre oppfølging. Trondheim 18.desember 1969 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Geofysisk avdeling 444,/ Tan geolog

27 HILAG 01 PRoCRAM Cpt 756 l-zegionat, 1: 73-t:E F=MARK be-tdet K.marut, edtakila ao blmkkletrkg), t 'r:ndersoe:elser., Indre finnmark 1967 bestar ke nor2neundersøke1ser (m1kro- Hlty.e ukdersøkelser, og 3. Geofysiske Oeekinm.lsk nrøvet,:king etel reca Vuotdas Innuår ikke direkte den eaentlide pruspektmeingen, men tesultatene fra dette mtbeetlet ventet kunne fe:telle oss hvor nålitelig eller Intild Ttkrobt Lr. Mikreblokkleting i de øvride umdader eestar fee oot ve.entilde av supplerende prøvetakind \ed de lokallteter tom allerede ble prøvetatt tidligere. undersø 1 tøres ved od rundt de tidligure lindranor rirjene. Undersøkelsen mo ta sikte en nne ut I»In bes som har forarsaket sllnaramnu151lene onne ut em det na tekedatt (sterke) foldninder od/ eller magmmtisk mbtatlitcw ved lokallteten, og om mulig fonne ut on det torelluder antvdninder t11 forhold som. 1 dakkerse ca/elier anroknind av kis. tunne ut fr.1hcilken etn mo det istransporterte materialet har kommet, cg a klarledge det kvartærgeolodlske foreeld, ect. odka det alasiolodiske forhold under estemdek. under str- av noen supplerende slingramlokmliteter, od absoluttmalonger med eme. en ellee tc lokaliteter hvor det ble pavist :7Y-Indlkas5oner ced :rymaionget, men hvor slindrammalinger eur ditt nertutle(,c.tultmt..

28 Post 1, Snesiell undersøkelse if.m. mikroblokkleting UCCA VUOVDAS Aile medarbeidere sendes hlt først. Det bør foretas stlkning langs nedenfor anførte profiler Utlegg av ny basoslinje ved St2knongsninne hve 50 eller 100 m PrøvefakingsdIstanE,e er 25 m. Prcrrl St2eNTnind klengde) Antall nrøver 2660 N 5200 V V 1 600m) N V V ( 600m) N 5000 V V l 600m) N 4900 V V ( 600m) 25 _3400N 4850 V V ( 650m) N 4900 V V 800m) N 4950 V V 1 950m) N 4900 V V (1000m) V V ( 900m) N 4750 V V 1050m) N 4700 V V (1100m) N 4700 V V (1200m) N 4600 V V (1200m) N 4600 V V (1300m) N 4400 V V 11200m) V V (1200m) N 4300 V V (1300m) N 4700 V V ( 200m) 9 676

29 Post 2. Spesiel1 undersøkelse i.f.m. EM-undersøkelser (AB + kabelutlegg.) BCLITJAVRRE lok.19. (Nærmere instruks blir pitt senere i Kautokeino). VATTAJAVRRE - CUONJACOKKA lok.24. (Nærmere instruks blir gitt senere i Kautokeino).

30 Possn 3. Supplerende og kompletterende undersøkelser i.f.m. reg. prospektering. 2r2OLLANJAVRRE lok.3a Slongram: Stikking basislinje sørover, og malinger med slingram i profoler med 400 n mellomrom. Nikroblokkletong: Anvoses senere, etner at slingramresultatene har kommet inn. Nakroblokkleting: Ntlf7)resover hele området (også i området som ble målt av Opdahl ). Seol nders.: Ikke NIEROVARRE lok.4-5 Slingram: ikke Nokroblokkletina: Profil 4000N: 800V - 650V 5400N: 850V - 700V 6200N: V 8200N: V 9000N: 850V Makroblokkletong: Ikke Cecl.unders.: 1kke VUOLNASJAVRRI.).Lok.8. Sli ram: On mulog, forleng basislinje (1400V) mot nord, og mål med slingram til anomalien slutter. Mokroblokkleting: Profol 5400N: V 7000N: N:

31 Profi1 6900N: 1500V V 7100N: 1425V V 7200N: 1400V V 7800N: 1375V V Og over de eventuel1e anomaliene fra ovenst. slingrammålinger. Makrob1okkleting: Ikke Geol.unders.: Utføres RITTOJORAHAT lok.11c (kan til nød sløyfes) Slingram: Ikke Mikroblokkleting: Profil 6600N: 5500V V 6400N: 5550V V 6800N: 5450V V Makroblokkleting: Over hele området, også over stedet som Clervan målte i 1965 Oeol.onders.: Utføres, særlig i den sydlige delen, hvor det ble meldt blotninger. CARAJAVRRE lok.12 S1ingram: Ikke MikroblokkIeting: Profil 4600N: N: Makroblokkleting: Ikke Ceo1.unders.: Ikke LIRCAJAVPRE lok.13 S1inoram: Ikke 4ikrob1okk1etIng: Profil 6000N: 1200V V 4600N: 1150V V

32 Makroblokkletinc: Ikke Geo1.unders.: Mellom Likcajavrre og Sodnajavrre GARANSCOKKA 1ok,13A Slingram: Ikke ikrob1okkleting: Profil 1600N: 1275V V (event.) 200N: 1900V V 200S: 2000V V Makroblokkletinc: Ikke Geol.unders.: Mellom Garanscokka og Sodnajavrre. GORVISVARRE lok.15 Slingram: Ikke Mikroblokkleting: Profil 5600N: 1800V V Makroblokkleting: Ikke Ceol.unders.: Utføres JEVDDISJAVRRE lok Slingram: Ikke M1kroblokkleting: Planen legges opp i Kautokeino Makroblokkletinc: Ikke Geol.unders.: Ikke Folgende lokaliteter b1e slincrammålt og mikroblokklett sommeren Analyseresultatene fra Kjemisk avdeling har imidlertid til dags dato ikke ennå kommet inn. Eventuelle supn1erende prøvetakinger anvises derfor senere Kautokeino, etter at nevnte analyseresultater er mottatt.

33 GÆSSJAVRRE lok.7 Slingram: Ikke Mikroblokkleting: Makroblokkleting: Ikke Geol.unders.: Ikke AVJASJAVRRE lok.8a og GÆSSEJAVRRE lok.8b Slingram: Ikke Mikroblokkleting: Makroblokkleting: Ikke Geol.unders.: Utføres BIELLOGIELAS lok.11b Slingram: Ikke Mikroblokkleting: Makroblokkleting: Om mulig utføres Geol.unders.: Utføres

34 GUOCCAMARAS lok.20a Slingram: Ikke Mikroblokkleting: Makroblokkleting: Ikke Geol.unders.: Utføres STUORA OAIVOSVARRE lok.30 Slingram: Ikke Mikroblokkleting: Makroblokkleting: Ikke Geol.unders.: Fortsettes SUOLOVUOMASJAVRRE 10k.33 Slingram: Ikke Mikroblokkleting: Makroblokkleting: Ikke Geol.unders.: Utføres

35 CARPISJAVRRE lok.34 Slingram: Ikke Mikroblokkleting: Makroblokkleting: Utføres om mulig Geol.unders.: Ikke BAJASJAVRRE lok.35 Slingram: Ikke Mikroblokkleting: Makroblokkleting: Ikke Geol.unders.: Utføres SICCAJAVRRE lok.36 Slingram: Mikroblokkleting: Makroblokkleting: Geol.unders.:

36 OHALVAPRE 1ok.38 SlIngram: Ikke YU:flublokkleting:,lakroblokkleting: Ikke Ceol.unders.: Ikke Trondneim 9.1uni 1967 T. H. Tan geolog

37