«Landbruksplan for Vestby»

Transkript

1 «Landbruksplan for Vestby» Kommunedelplan for landbruket i Vestby Mars 2006 Vedtak i kommunestyret 9. oktober 2006: "Landbruksplan for Vestby" Landbruksnemnda 14.mars 2006 vedtas som Kommunedelplan for landbruket i Vestby Vestby landbruksnemnd og Landbrukskontoret i Follo, mars 2006 Postboks 183, 1431 Ås svein.skoien@as.kommune.no Foto: Svein Skøien. Forside: Fra Garder Kart: Norsk institutt for jord og skogkartlegging

2 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune «Landbruksplan for Vestby» 1 Planens avgrensing... 3 Mål for landbruket... 4 Situasjonsbeskrivelse og drøfting... 4 Arealer og arealforvaltning... 5 Jordbruksarealer... 5 Skogarealer... 9 Landbruk som næringsvei Plantedyrking Grønnsaker, bær og poteter Økologisk landbruk Husdyrhold Hest Skogbruk Skogbruk og miljøhensyn Lokal verdiskapning Jordbruksavtalen, økonomiske overføringer Tilleggsnæringer og nisjenæringer i landbruket Bygde og næringsutvikling Friluftsliv, kultur, biologisk mangfold Eiendommer og bruksstruktur Antall driftsenheter Småbruk Golfbaner i Vestby Miljøtiltak Juridiske virkemidler Behandlingskriterier ved søknad om konsesjon Behandlingsnormer for bo og drivepliktsaker Behandlingsnormer for søknader om kårbolig Behandlingskriterier ved omdisponering etter jordloven og skogbruksloven Vedlegg Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Tiltaksstrategi for Follo Kart Rammevilkår og andre plandokumenter Utdrag fra skogbruksloven paragrafer som omhandler forholdet til miljø

3 Planens avgrensing Kommunedelplan for landbruket i Vestby, heretter kalt Landbruksplanen, er utarbeidet av Landbrukskontoret i Follo med Landbruksnemnda i Vestby som styringsgruppe. Denne planen er en revidering av den planen som ble vedtatt av kommunestyret i Landbruksnemnda består av Anne Therese Lie, Eugen Bråthen Nesteby, Jon Eivind Stubberud, Gunvor Vedvik og Karl Øyvind Trandem. Hensikt Landbruks og matdepartementet har satt fokus på kommunenes ansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. Fra ble kommunenes ansvar styrket gjennom ny delegering av vedtaksmyndighet innen juridiske og økonomiske virkemidler. For å følge opp dette er det nødvendig å videreutvikle kommunen som lokal landbruksmyndighet med mål og strategier for en ønsket utvikling av landbruket i kommunen. Landbruksplanen har en sentral funksjon i dette arbeidet. Planen skal få fram betydningen av landbruket som næring, landbrukets betydning for kulturlandskapet, miljøverdier og andre fellesgoder i utmark, samt mulighetene for å utvikle tilleggsnæringer og nye arbeidsplasser i kommunen. Kunnskap om landbruket er nødvendig for annen samfunns og arealplanlegging. Formidling av fakta om landbruket er dermed også en av hensiktene med planen. Kommunal forvaltning Den kommunale landbruksforvaltningen har ansvar for juridiske og økonomiske virkemidler innen landbruket. Bruken av virkemidlene er i stor grad styrt av Stortingets vedtatte landbrukspolitikk og Jordbruksavtalen, men det er også rom for lokalpolitisk skjønn. Den lokale landbruksforvaltningen henger også nøye sammen med kommunens arealforvaltning og øvrige planer innen felter som næringsutvikling og miljøvern. Den kommunale landbruksplanen skal klargjøre kommunens mål for landbruket sett i lys av dette. Den rent landbruksfaglige rådgivingen er for det meste privatisert eller overtatt av landbrukets egne bransjeorganisasjoner. Likevel er det nødvendig med høy landbruksfaglig kompetanse av hensyn til lovpålagt forvaltning og saksbehandling. Vestby kommune har felles landbruksforvaltning med Ås, Ski, Frogn, Nesodden, Oppegård. Planen har derfor også et Follo perspektiv. Landbruket står overfor store strukturendringer og markedsutfordringer. Myndigheten i landbruksforvaltningen er i stor grad flyttet fra fylke til kommune. Dette stiller krav til kompetansen i den lokale landbruksforvaltningen. En videre utvikling av samarbeidet mellom Follo kommunene og utvikling av felles IKT løsninger, gir også muligheter for enda bedre samordning av landbruks og miljøforvaltning i Follo. Planen tar hensyn til denne situasjonen. Landbruksplanen avgrenser seg hovedsakelig til de områdene hvor kommunen har forvalteransvar og myndighet. I mange tilfelle griper dette likevel inn i og henger sammen med den private næringsutøvelsen i landbruket, og et samarbeid mellom kommunen, organisasjoner og privatpersoner er i mange tilfeller nødvendig for å gjennomføre planen. 3

4 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune Mål for landbruket Plansituasjonen i kommunen styres av kommuneplanen. Kommuneplanen har viktige mål som angår landbruket: «Mål 1. Vestby kommune skal bidra til en positiv og miljøvennlig samfunnsutvikling Kommunens samfunnsutvikling skal sikre livskvalitet og livsgrunnlag for dagens innbyggere og for kommende generasjoner. Utviklingen i Vestby skal skje innenfor naturens tåleevne. Ressursforbruket og miljøbelastningen søkes redusert. Det varierte natur og kulturlandskap skal tas vare på. Større uberørte naturområder langs kystlinjen og i skogen innenfor skal bevares. Kystlinjen skal være tilgjengelig for allmennheten i tråd med sentrale myndigheters pålegg og krav. Det biologiske mangfoldet i Vestbys natur og produksjonsgrunnlaget for landbruket skal ivaretas». Landbruksplanen har satt som et overordnet mål: "landbruket i Vestby utvikles videre som en bærekraftig og allsidig næring, basert på de naturgitte ressursene, som sikrer og utvikler arbeidsplassene, ivaretar kulturlandskapet og gir befolkningen gode rekreasjonsmuligheter og friluftsopplevelser." Dette betyr mer konkret: Langsiktig bruk og vern av naturressursene jord og skog Miljøvennlig landbruk i Vestby med stor vekt på hensynet til kulturlandskap Videre utvikling av landbruk som næringsvei i kommunen Aktivt samarbeid mellom landbruk, skole, helse, idrett og kultur De enkelte mål er beskrevet i egne rammer i dette dokumentet. Situasjonsbeskrivelse og drøfting Av Vestbys areal er ca. 30 % jordbruksareal og 54 % produktiv skog. Jordbruk og skogbruk omfatter dermed % av det totale arealet. I årtusener har jord, skog og andre naturressurser vært grunnlaget for bosettingen, og landskapet og kulturen er preget av at det har vært drevet et omfattende landbruk. De eldste gårdene er ryddet for ca år siden; Randem, Hovum, Støttum, Krom, m.fl. Seinere kom by og stad gårdene, som Nordby, Jegstad, Arnstad m.fl. Omkring år 1000 var det ca. 100 gårder i Vestby. De aller fleste av disse eksisterer fortsatt og representerer en viktig del av kulturhistorien. Mer om dette kan leses i Vestby gårdshistorie, utgitt av Vestby kommune 1974, samt i Vestby bygdebok. I de siste tiårene har det foregått en sterk rasjonalisering i landbruket og store endringer i driftsmetoder. Antallet driftsenheter, gårder med aktiv drift, er redusert fra 239 i 1969 til 124 i 2004, og antallet fortsetter sannsynligvis å synke. Resultatet fører til at det blir færre bønder som driver større arealer ved at de leier jord av andre grunneiere. Det er korndyrking som er den helt dominerende planteproduksjonen i Vestby, og det er mulig å rasjonalisere denne produksjonen betydelig. 4

5 De opprinnelige eiendommene består likevel stort sett som før. Jorda leies bort, eller det drives annen næringsvirksomhet på disse eiendommene. En del av landbrukseiendommene fungerer bare som boligeiendommer og fritidseiendommer. Arealer og arealforvaltning Vestby kommune har et totalareal på 133,42 km 2. En stor andel av kommunens areal er dyrka mark; 28 %. I en kommune med sterk utbygging fører dette til utfordringer for jordvernet og for bruken av utmarksområder. Tabell 1 Arealer i Vestby Landareal, km 2 Kommune Bebygd Jordbruk Skog Annen Myr Stein og Totalt jorddekt fastmark fjell Vestby 5,57 37,49 87,01 2,01 0,12 1,21 133,42 Kilde: NIJOS markslagsstatistikk. Se kartvedlegg: Arealressurskart Vestby Jordbruksarealer Jorda består vesentlig av jordartene siltig lettleire og siltig mellomleire. Dette er havavsetninger som har dårlig dreneringsgrad fra naturens side. Høyere i terrenget finnes mindre arealer med sand og grus. Jord kan klassifiseres etter hvor godt den er egnet for korndyrking. Et system med 5 klasser benyttes. For Vestby er ca. 90 % av jorda i klassene svært godt, godt og middels godt egnet for korndyrking. Bare 10 % er klassifisert som lite egnet eller uegnet. 5

6 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune Figur 1 Kart som viser klassifisering av jord i dyrkingsklasser for korn. Utsnitt av kommunen ved Garder. I korndyrkingen er det nødvendig å ta spesielle hensyn til faren for jorderosjon. Jord som eroderer fra dyrka mark fører til forurensing og tilslamming av vann og vassdrag. Leirjord kombinert med ustabilt vinterklima kan resultere i kraftige jordtap. På utsatte områder krever dette spesielle tiltak i landbruket; redusert jordarbeiding og hydrotekniske tiltak. Se kartvedlegg: Erosjonsrisiko ved høstpløying I forhold til dyrking av matkorn er også klima en vesentlig faktor. Det er bare i de sydlige delene av Norge at det er mulig å dyrke hvete som oppnår kvalitet som matkorn. Praktisk talt hele jordbruksarealet i Vestby kan brukes til matkorndyrking. Effektivt landbruk krever sammenhengende arealer med god arrondering. Små og usammenhengende jorder fører til sterk økning i arbeidsforbruk og drivstofforbruk med påfølgende redusert lønnsomhet. I kommunen finner vi flere områder med store, sammenhengende jordbruksbygder. Både av hensyn til driftsøkonomien og i forhold til landskapet og 6

7 kulturhistorien, er det viktig å bevare disse områdene som landbruksarealer. Arealressurskartet gir et godt visuelt bilde av de største jordbruksområdene ved Såner, i Garder, omkring Vestby sentrum og Galby bygda. Mot nord fortsetter disse jordbruksområdene i Ås og Frogn, og mot øst fortsetter de i Hobøl og Våler. Figur 2 Kart som viser viktige områder for jordbruk og kulturlandskap. Akershus fylkeskommune. 7

8 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune Disse områdene er i kommuneplanen LNF områder og bør fortsatt ha denne statusen. Det kan være noe usikkerhet og uvitenhet om hva som uten videre som kan tillates innenfor LNF områder. I følge Miljøverndepartementets veileder til kommuneplanens arealdel omfatter LNF kategorien ikke: «Kennel, hestesenter/rideanlegg, alpinanlegg, golfbane, friområde, modellflyplass og anlegg for øvrig som har sammenheng med aktiviteter i natur og friluftsområder». Slike tiltak krever behandling etter Plan og bygningsloven og i mange tilfelle også omdisponeringstillatelse etter Jordloven eller Skogbruksloven. Det er likevel viktig å oppmuntre til og legge til rette for alternative inntekstmuligheter i landbruket. Hest og hund hører hjemme i landbruket. Landbruket kan også tilby en rekke fritidsaktiviteter. Formuleringen fra Miljøverndepartementet kan dermed virke noe begrensende for utviklingen i landbruket. Utvikling av tilleggsnæringer på gårdsbruk bør som begrepet tilsier, være et tillegg og en kombinasjon med tradisjonell landbruk. Landbruksnemnda mener at utvikling innen blant annet følgende områder bør oppmuntres: Grønn omsorg Naturbarnehage Besøksgårder, servering Videreforedling av egne og lokale produkter, inkludert godkjent gårdsslakteri og treforedling Bioenergianlegg Vi har allerede flere eksempler på svært vellykkede prosjekter innen disse områdene. Tilleggsnæringer og aktiviteter i landbruket må vurderes i forhold til: Hensynet til jordvern og kulturlandskap Støy Allmennhetens frie ferdsel Trafikk og annen miljøbelastning Kommunens behov for tjenester som landbruket kan bidra med Det er av nasjonal interesse å ta vare på dyrka jord i våre strøk av landet. Det er her potensialet for landbruksproduksjon er størst, og det er her det er best vilkår for å dyrke matkorn som er av vesentlig betydning for vår selvforsyningsgrad. Samtidig er det i de sentrale strøk at befolkningsveksten og dermed utbyggingspresset er størst. Etter 1949 har jordbruksareal per innbygger i Norge gått ned fra 3,1 til 2,3 dekar, mens arealet av dyrket og dyrkbar jord har gått ned fra 6,0 til 4,1 dekar. Varig omdisponert jord, dvs. irreversibelt nedbygde arealer utgjør i dag 5 % av det arealet vi hadde i Dette vil si ca dekar. Det lokale jordvernet er derfor viktig i nasjonal sammenheng. Omdisponeringstakten for verdifulle jordressurser og kulturlandskap i Akershus skal halveres innen Denne målsettingen er satt i St.prp. nr 1 ( ) fra Landbruks og matdepartementet og også i jordvernstrategien fra Akershus fylkeslandbruksstyre. Landbruksnemnda i Vestby støtter denne målsettingen fullt ut. 8

9 Figur 3 Omkring Vestby sentrum er det sterkt utbyggingspress Skogarealer Vestby har et produktivt skogareal på dekar av et totalt skogareal på dekar. Ca dekar er klassifisert som barskog, lauvskog, og resten blandingsskog. Gjennomsnittlig årlig avvirkning har vært ca m 3. Det er registrert 262 skogeiendommer som er større enn 25 dekar. De fleste eiendommene er små. Bare 9 av eiendommene er over 1000 dekar. Ca. 100 av eiendommene er mindre enn 100 dekar. Den største eiendommen eies av Vestby kommune; Ødemørkskogen på 3385 dekar. Inntektene av skogbruket kommer nesten utelukkende fra salg av tømmer og ved. Skogområdene brukes ikke bare til skogbruksformål. Andre verdier i skogen: Dyre og fugleliv, biologisk mangfold Friluftsliv, sopp og bærhøsting Jakt Kulturminner Landskap Klimaregulering 9

10 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune Figur 4 Det stilles miljøkrav ved hogst av skog I tillegg til å produsere trevirke har skogen miljøverdi og rekreasjonsverdi. Skogarealer som er spesielt viktige for biologisk mangfold og friluftsliv bør derfor også vernes mot nedbygging og omdisponering. Vi trekker fram disse problemstillingene: Omkring de største boligkonsentrasjonene, slik som i Son, ved Pepperstad og Vestby sentrum har vi skog og utmarksområder som fungerer som viktige tur og friluftsområder for befolkningen. Dette er områder som også brukes aktivt i undervisning ved skolene. Det kan være konflikter mellom grunneiernes drift av disse områdene og befolkningens ønsker. Slike områder er også i mange tilfeller sterkt utsatt for utbyggingspress. Kommunen har fortsatt noen større, sammenhengende skogområder. Disse er viktige for dyreog plantelivet, samt for jakt og rekreasjon. Vi har eksempler på slike områder i Ødemørkskogen, i Garder og langs kysten mellom Son og Hvitsten. Det er viktig å bevare disse områdene som LNF områder for framtida. Skogsdrift i disse områdene er regulert gjennom skogbruksloven og skogbrukets egne miljøregler. Generelt er skogbruksloven med tilhørende forskrifter tilstrekkelig for forvaltning av flerbruksinteressene i skogen. For å sikre gjenvekst og framtidig produksjon må det stimuleres til nyplanting og ungskogpleie. Kommunens egen skogeiendom bør forvaltes med hjelp av kommunens egen skogbrukssjef, det vil si Landbrukskontoret. Miljø og friluftsliv bør være hovedmålsetting for denne skogforvaltningen. Retningslinjene og de praktiske rutinene for denne forvaltningen bør utredes nærmere. 10

11 Figur 5 Det er gode vilkår for hjortevilt i Vestby Hovedmål Vern av jord mot nedbygging og omdisponering skal være høyt prioritert. Det er særlig viktig å verne de sammenhengende jordbruksområdene, den jorda som har høyest dyrkingsverdi og der faren for jorderosjon er minst. De store, sammenhengende områdene med jordbruk og skogbruk skal sikres som LNFområder med de krav Plan og bygningsloven stiller til denne kategorien. Mål I LNF områdene skal det føres en restriktiv linje med tanke på søknader om omdisponeringer til andre formål enn tradisjonelt landbruk og stedbunden næring. Samtidig skal det legges til rette for tilleggsnæringer der forholdene ligger til rette for det. Tiltak Tett samarbeid mellom kommunens ulike etater om arealplaner. Samarbeid mellom Follo kommunene om arealplaner og landbruksforvaltning. 11

12 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune Figur 6 Forslag til kjerneområder for landbruk 12

13 Landbruk som næringsvei I dette kapittelet drøftes forhold omkring det profesjonelle landbruket; landbruket som levebrød og næringsvei. Landbrukets viktigste oppgave er å produsere mat, råvarer og miljøgoder. Matvarer og andre råvarer er viktig for vår nasjonale matvaresikkerhet og for den nasjonale landbruksbaserte industrien. Norsk landbruk står for 45 50% av vår selvforsyningsgrad med matvarer. Omfanget av matkorndyrking er en vesentlig faktor, og i denne sammenhengen er landbruket i Follo av nasjonal betydning. Akershus har nærmere 20% av Norges samlede kornproduksjon. Plantedyrking Norge importerer ca. 100 kg korn per person. Av hensyn til at vi skal ha en langsiktig sikkerhet for matforsyningen bør vi ikke være helt avhengig av import av matvarer som danner basis for vårt kosthold. I Vestby dyrkes det årlig over 8000 tonn hvete som er potensielt egnet til matkorn. Forbruket av mel i Norge er ca. 86 kg per innbygger. Avlingen fra Vestby er dermed nok til over mennesker, dersom all hveten brukes til matmel. Krav til baketekniske egenskaper fører riktignok til at en varierende andel av norsk hvete klassifiseres som fôrkorn. Det totale jordbruksarealet som drives av bønder i Vestby er på ca dekar og fordeler seg på de ulike produksjonsgrener som det framgår av tabellen. Tabell 2. Korndyrking i Follo 2004, dekar Vårhvete Høsthvete Bygg Havre Oljevekster Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Det dyrkes korn og oljevekster på ca dekar av totalt ca dekar eller 86 % av arealet. 13

14 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune Tabell 3 Salg av korn 2004, tonn med basis vannprosent Hvete Rug Bygg Havre Rughvete Oljefrø Sum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Korn er den helt dominerende kulturveksten i Vestby og i Follo for øvrig. Det er bygg, hvete og havre som det dyrkes mest av. Noe oljevekster (ryps og raps) og mindre arealer med rug dyrkes også. Samlet salg av korn i 2004 var over tonn. Statistikken er basert på leveranser av korn fra Vestby, samt offentlig statistikk fra Statens kornforretning og Statistisk sentralbyrå. Beregningen er grov, men viser likevel at det gjennomsnittlige avlingsnivået i Vestby er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. På de beste arealene og hos de dyktigste bøndene kan avlingene ligge betydelig høyere enn dette gjennomsnittet. Tabell 4 Avlinger av hvete i Vestby År Avling tonn * hvete Areal hvete dekar Gjennomsnitt, Vestby hvete kg/daa Gjennomsnitt, Norge kg/daa ** hvete Dyrking av hvete er et vesentlig bidrag til landets selvforsyningsgrad. I 1969 var produksjonen ca 11 millioner kg, men den har gradvis økt og ligger nå på ca. 340 millioner kg. Dette skyldes framskritt innen kornforedling og dyrkingsteknikk, samt en bevisst prispolitikk. I Follo dyrkes det nå ca tonn hvete (26 millioner kg). Avlinger og arealer varierer en del fra år til år, men Vestby har eksempelvis opptil ca. 10% av hvetedyrkingen i Akershus. 14

15 Tabell 5 Dyrking av grønnsaker og poteter i 2004, dekar Poteter Grønnsaker Jordbær på friland Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Tabell 6 Dyrking av eng og beite i 2004, dekar Grovfor vekster Eng og beite Engfrø og annet frø Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Hovedmål Vestby er en del av Norges kornkammer. Matkorndyrkingen er av nasjonal interesse, og det er viktig å bevare dyrkingsarealer og et profesjonelt miljø av dyrkere. Mål Landbruksmyndighetene skal med sine virkemidler bidra til en økonomisk bærekraftig og effektiv kornproduksjon. Tiltak Verne den produktive jorda Sørge for at landbruket driver miljømessig og agronomisk riktig 15

16 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune Figur 7 Hvete er en viktig matvekst Grønnsaker, bær og poteter I Vestby kommune er det svært lite omfang av dyrking av grønnsaker, bær og poteter. Klimatisk ligger det godt til rette for slik produksjon, men mangel på vann til vanning er en begrensing. Disse produksjonene er for øvrig også sterkt spesialiserte og integrerte med grossistkjedene, og det er en tendens til at de samles i noen få distrikter. Likevel er det plass til økt produksjon av visse grønnsaker, poteter, jordbær og annet i Vestby. Det er en stor befolkning og mange turister i kommunen i sommerhalvåret, slik at mulighetene for direktesalg fra gårdene er til stede. Økologisk landbruk Økologisk produksjon gir muligheter i et litt annet segment i markedet. Foreløpig er det bare 7 produsenter i Vestby som har økologisk produksjon. Ramme gaard produserer økologisk melk og det er noen få gårder som dyrker korn, gras, samt noe bær og grønnsaker økologisk. I 2005 var det ca 770 dekar som ble dyrkes økologisk i Vestby. Det er vedtatt en nasjonal plan for å øke omfanget av økologisk landbruk som en av flere markedsstrategier for norsk landbruk. Landbrukskontoret har vært med på å etablere et nettverk mellom økologiske produsenter i Follo og registrert foreningen Follo Smak. Ramme gaard har vært initiativtaker. Det skal arbeides med ulike salgskanaler utenom de store kjedene; gårdsbutikker, Bondens marked, direktesalg til storhusholdninger. Lokal produktutvikling, blant annet i samarbeid med Matforsk i Ås, skal også prioriteres. 16

17 Figur 8. Kål Hovedmål Det skal utvikles muligheter for en variert landbruksproduksjon i Vestby og for å utnytte de markedsmuligheter som finnes. Tiltak Kommunen bør oppmuntre til og om nødvendig legge til rette for produksjon av grønnsaker og bær og til direktesalg fra gårder. Prioritering av slike søknader gjennom BU ordningene. Landbrukskontoret skal koordinere og medvirke i faglige utviklingsprosjekter. Legge til rette for en markedsplass ved E6 i Vestby nord for salg av grønnsaker, bær og andre produkter fra landbruket. Husdyrhold Husdyrhold er viktig som del av et variert landbruk, og det er samtidig viktig av beredskapshensyn å opprettholde melkeproduksjonen i vårt område. Vestby har nå 5 melkeprodusenter. Av disse har to etablert en samdrift med felles fjøs. Samlet melkekvote i Vestby er nå kg. Forbruket av konsummelk er ca. 120 liter per person årlig. I tillegg kommer forbruk av ost, smør og andre melkeprodukter. Den mengde melk som produseres i Vestby dekker årsbehovet for ca mennesker. For å gi en antydning om hva som skal til for å dekke forbruket: Vestbys befolkning har behov for melk fra 500 kuer. For å dyrke fôr til disse dyra trengs rundt regnet 5000 dekar. Med andre ord er det slik at mesteparten av melka som forbrukes i Vestby produseres i andre deler av landet. Det er fortsatt en betydelig husdyrproduksjon i Vestby. I forhold til «gamle dager» har det likevel særlig vært en nedgang i antall storfe og dermed også i bruken av eng og beitearealer. 17

18 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune Statistikken forteller at det er ca. 100 dekar jordbruksareal per storfe. Bruk av beitedyr i dag har dermed liten virkning på landskapet sammenliknet med situasjonen for 50 år siden. Figur 9 Sau på Jegstad gård Tabell 7 Husdyrproduksjonen i landbruket i Vestby Vestby Ås Ski Frogn Nesodden Oppegård Sum Hester Mjølkekyr Ammekyr Øvrige storfe Søyer Lam Avlspurker Smågriser Slaktegriser Verpehøner

19 Figur 10 Det er 5 gårder med melkeproduksjon i Vestby. Foto fra Skøien gård. Det har vært en stor forandring i landbruket fra 1939 hvor det var melkekyr på nesten alle bruk, og mye av arealet ble brukt til eng, beite og andre fôrvekster som poteter og kålrot. Det er fortsatt en betydelig produksjon av egg og svinekjøtt, men denne produksjonen er mye mer spesialisert enn i Tabell 8 Dyretall for Vestby 1939 og Fra SSB Landbrukstellinger og Statens landbruksforvaltning Dyreslag Storfe Hest Svin Høner Sauer Hovedmål Det skal stimuleres til fortsatt husdyrproduksjon i kommunen. Melkeproduksjon og kjøttproduksjon er viktig både for matproduktene og for de positive virkningene av beitedyr på kulturlandskapet. Annen husdyrproduksjon som høns og svin er viktige tilleggsproduksjoner til korn som gjør at det er mulig å oppnå helårs sysselsetting i landbruket. Tiltak Prioritering ved søknad om lån og tilskudd fra Innovasjon Norge eller søknad om melkekvote Råd og bistand fra Landbrukskontoret ved for eksempel byggesaker. 19

20 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune Hest Det er nå ca registrerte hester i Norge. Norsk Rytterforbund har medlemmer. I tillegg finnes det mange hester og ryttere som ikke er registrert. Bruk av hest til riding er populært, og antall hester i Vestby har økt. Landbrukskontoret har registrert 154 hester på gårdsbrukene i 2005, men fordi ikke alle hester blir registrert, er antallet større. Det var riktignok flere hester i Vestby i 1939 enn i dag, men bruken av hest har endret seg. Hesten er i dag først og fremst et sportsdyr. Hestesport bør stimuleres både som en generell aktivitet for barn og unge, og som en tilleggsnæring i landbruket. En sterk økning i antall hester og hesteaktiviteter i kommunen krever likevel en styring. Vi vil trekke fram to forhold hvor det er nødvendig med kommunal styring: Ferdsel med hest på veier og i utmark Fri ferdsel i utmark er stadfestet i friluftsloven. Dette gjelder stort sett også for hest og rytter. Loven tillater riding på stier og veier i utmark. Likevel stiller den krav om at en hver som ferdes skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe. Det er velkjent at det oppstår en del konflikter ved at ryttere bruker annen manns eiendom. Ved mye riding oppstår det lett skader på stier og jordbunn. Det er derfor sterkt å anbefale at det gjøres frivillige avtaler mellom ryttere og grunneiere, men at også kommunen spiller en aktiv rolle i tilrettelegging av traseer for bruk av hest. Det er nå etablert en ridetrase gjennom Vestby basert på en frivillig avtale mellom grunneierne og ridesentrene/vestby Hesteklubb. Kommunen bør bidra til at denne traseen opprettholdes og eventuelt utvides. Det arbeides nå med å etablere slike ridetraseer i Frogn og Nesodden. Et sammenhengende nett av ridetraseer i Follo kan dermed bli et resultat i framtida. Dyrevelferd og miljø Hesten trenger utearealer og tilfredsstillende staller. Hestemøkk kan også bli et avfallsproblem. Eiendommene bør derfor være av en viss størrelse, eller disponere tilstrekkelig leid areal for å holde hest. Disse forholdene er regulert i forskrifter fra dyrevernmyndigheter og landbruksmyndigheter Etablering av hestesentere, ridehaller og ridebaner Hestesenter, ridehaller og rideanlegg kommer ikke inn under kategorien Landbruks natur og friluftsområde (LNF). Dette betyr at det i forhold til kommuneplanen ikke oppfattes som stedbunden næring, eller tradisjonell landbruksnæring. Slik etablering krever behandling etter plan og bygningsloven. Det bør likevel være et mål å legge til rette for at landbruket i Vestby kan utvikle og utnytte det marked og de innteksmuligheter som hest og hestesport representerer. Hest kan også spille en viktig rolle i såkalt grønn omsorg. I Vestby har vi gode eksempler på at riding og kjøring med hest benyttes i terapi og behandling for personer med funksjonshemming eller andre særlige behov. Mål Hest har blitt en viktig næringsgren og en hobby for mange ungdommer. En videre utvikling av hesteholdet krever en samordnet plan, særlig når det gjelder bruk av stier og annen utmark til riding. 20

21 Tiltak Vestby kommune skal opprettholde og videreutvikle sin plan for riding og bruk av hest som blant annet har resultert i enighet om regler for ferdsel og sammenhengende ridestier gjennom kommunen. Figur 11. Hesten representerer et viktig aktivitetstilbud for befolkningen Skogbruk Skogbruk har historisk sett vært en viktig inntektskilde i Vestby. Skogbruket leverer også råstoff til energi, og dette kan få en fornyet betydning ved økende priser på andre energiformer. Alle de vanlig norske treslag finnes i Vestby. Løvskogen utgjør en potensiell og lite utnyttet ressurs som trevirke til både møbler og bygningsmaterialer. Allerede på 1300 tallet vet vi at det ble drevet handel med trelast fra Oslofjorden. Det var som vi vet de tyske handelsmenn fra Lübeck og andre Hansabyer som var det viktigste oppkjøpere. De første tettstedene i Vestby, Son og Hølen, slo seg raskt opp etter at vannsaga ble tatt i bruk. Historien kan fortelle at det allerede tidlig på 1700 tallet begynte å bli mangel på tømmer. Soningene var langt inni innlandet for å hente fram tømmer, og det var stridigheter om rettigheter med handelsmenn i Moss. Skogen var også den viktigste energikilden. Industrien fyrte med ved, alle husholdninger brukte ved. På 1800 tallet begynte jordbruket å bli mer intensivert. Husdyra trengte beitemarker. Skogene ble i stor grad uthogd, og myndighetene måtte sørge for å opprette skogforskning og et forstvesen for å sikre forsvarlig skjøtsel av skogene. På 1900 tallet økte skogen i volum, men ikke særlig i areal. Det ble mer stående tømmer. Mennesker har hatt stor innvirkning på skogen. Sur nedbør, insekter og klimaendringer er trusler, men fortsatt er det mennesket som er den viktigste faktoren. Globalt forsvinner skog i stort omfang på grunn av hogst og oppdyrking, men i Norge er likevel situasjonen at skogen øker. Tilveksten er større enn det som blir hogd. Skogforvaltningen må ha et langt perspektiv; i Follo har trær flest en syklus på år fra etablering til hogstmodenhet. 21

22 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune Tabell 9 Skogbruksregistrering Vestby Kubikkmeter Totalt m³ Gran m³ Furu m³ Lauv m³ Tilvekst m³ Balansekvantum m³ Balansekvantum er et beregnet volum som kan hogges årlig i en langsiktig skogforvaltning. Vi ser at dette er i samme størrelsesorden som den årlige tilveksten, ca m 3. Den årlige hogsten varierer, men har i gjennomsnitt ligget noe lavere enn balansekvantumet. Avvirkning i Vestby (m³ nyttbart) Figur 12 Årlig hogstkvantum i Vestby Det ble i 2004 avvirket ca m 3 tømmer for salg. Det meste av dette, 92%, var gran. Bruttoverdien av gjennomsnittlig årlig tømmerhogst i Vestby er ca 11,5 millioner kroner. 22

23 Ungskogpleie i Vestby Rydding/avst.reg. (daa) Kj.rydding sprøyting (daa) Ryddet areal (dekar) Suppleringsplanting (stk) Planting i Vestby Nyplanting (stk) Antall planter Figur 13 Diagrammene viser at det foregår for lite skogplanting og at det også har vært en avtakende innsats med rydding, avstandregulering og annen pleie av ungskog. Dette er lite heldig i forhold til ønsket om produksjon av kvalitetstømmer, og det er heller ikke heldig for friluftslivet at det blir mer krattskog. Gran er det helt dominerende treslaget. Avsetningen går delvis til sagbrukene (ca. 60 %) og delvis til papirindustrien (37 %). Det er interesse for å utvikle produksjon av løvskog til møbler, paneler, innredninger og annet spesialvirke. Bjørk og flere andre løvtreslag kan gi virke med høy pris i dette markedet. Her blir det gjort en del utviklingsarbeid i regi av fylket og Innovasjon Norge. Foreløpig er løvskog mest brukt til ved. Jord og klimaforhold gjør satsing på produksjon av kvalitetsvirke av løvtrær særlig aktuelt i kommunen. Markedet for slikt virke er større enn tilgangen på norsk kvalitetsvirke, og antas å øke ytterligere. Det ser ut til at arbeidet med løvtreproduksjon kan gi god avkastning. Særlig 23

24 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune lønnsomt antas det å satse på løvtreslag isteden for gran på steder med høy bonitet og mye rotråte, fordi problemet kan overføres fra en grangenerasjon til neste. Andre argumenter for større satsing er løvtrærnes jordforbedrende effekter, samt hensyn til landskap og dyreliv. Bioenergi kan komme til å bli en viktig inntektskilde for skogbruket. Landbrukskontoret følger med i forskningsarbeidet på Universitetet for miljø og biovitenskap og de politiske signalene som gis på dette feltet og vil påvirke til at det settes i gang prosjekter i privat eller kommunal regi for å utnytte bioenergi med basis i skogsvirke eller annen biomasse. Lesteberg gård har installert et flisfyringsanlegg (Vestby naturbarnehage). Figur 14. Ødemørk er et viktig friluftsområde. Foto mars Skogbruk og miljøhensyn Skogbruksloven og forskrifter Ny skogbrukslov gjelder fra 1. januar Skogbruksloven angir hvem som er skogbruksmyndighet. En stor del av myndigheten er delegert til kommunene. I Vestby er myndighet delegert videre til Landbrukssjefen i Follo. Skogbrukslovens formålsparagraf: 1. Formålet med lova. Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen. Mange av bestemmelsene i loven er utdypet i forskrifter. I de fleste sammenhenger er miljøhensyn innarbeidet. I vedlegg x følger et utdrag av bestemmelsene i skogbruksloven. Under omtales noen av bestemmelsene: 24

25 Skogbruksloven gir et klart miljøansvar til skogeieren ( 4), og den gir kommunen som skogbruksmyndighet rett til å sette krav til og føre kontroll med skogbruket. En forskrift om bærekraftig skogbruk er under utarbeidelse. Denne vil spesifisere miljøkravene nærmere. Skogbruksloven har som viktig formål å ivareta miljø og kulturverdier i skogen. Som viktig grunnlag for dette hensynet ligger skogregistreringer og skogbruksplaner, miljøregistreringer, samt øvrige registreringer og kartlegging av biologisk mangfold og kulturminner. I 5 skogregistrering og skogbrukplan og i forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging går det fram at miljøressurser skal registrere, og at planene skal omfatte forslag til forvaltning av disse. I 2002/2003 ble det gitt statstilskudd til registrering av miljøverdier (biologisk mangfold) i skog i Vestby. I 2008/2009 vil det i Follo sannsynligvis gjennomføres full skogbrukplanlegging. Det er sannsynlig at kulturminner i skog vil bli innarbeidet her. Kommunen har en utfordring med hensyn til kvaliteten på miljøkartdata den kan bidra med for å gjøre miljødelen av skogbruksplanene gode. 6 omhandler skogeiers ansvar for å sørge for tilfredsstillende foryngelse etter hogst. 7 Vegbygging i skog og tilhørende forskrift pålegger kommunen ved behandling av søknader om bygging av landbruksveier å gjøre landbruks og miljøfaglige vurderinger, og å komme fram til gode helhetsløsninger. Av 8 framgår at det ved hogst skal tas hensyn til miljøverdier. Allmennhetens bruk av stier og løyper skal ikke vanskeliggjøres unødig etter hogst. Kommunen kan pålegge skogeier å rette opp kjøreskader og andre skader etter tiltak i skogen. 11 omhandler kommunens myndighet til å innføre meldeplikt for hogst og andre tiltak, og 13 gir Landbruks og Matdepartementet anledning til å gi forskrifter med strengere restriksjoner for skogbehandlingen i områder med særlig miljøverdi (f. eks. Markaforskriften som gjelder i og rundt Oslo). Skogfond (tidligere benevnt som skogavgift 15 og egen forskrift) kan brukes til tiltak som er skogbruks og miljømessig forsvarlig. Tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket (jfr. forskrift fastsatt av LD ) skal stimulere til økt verdiskapning i skogbruket samtidig som miljøverdier i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. I Follo er det de siste årene gitt tilskudd til enkelte skogkulturtiltak, i særlig grad til ungskogpleie. For å få slikt tilskudd må skogeier ivareta miljøhensyn, f.eks. sørge for løvtreinnslag og ta hensyn til stier. Det er gitt høyere tilskudd til ungskogpleie når det satses på løvtreslag som hovedtreslag. I perioden er det gitt om lag kr , i tilskudd til 12 skogeiere i Vestby for å ivareta/utvikle miljøverdiene i 20 lokaliteter på til sammen 430 daa. Levende Skog I det praktiske skogbruk er næringens egne krav til miljøhensyn i virksomheten viktig. Konkrete miljøhensyn i skogbruket er langt mer detaljert beskrevet i Levende Skog standardene enn i lovog forskriftsverket. Levende Skog var et bredt anlagt prosjekt for bærekraftig skogbruk i Norge. Prosjektet ble startet opp i 1995 som følge av økt internasjonal fokus på skog og miljøspørsmål blant annet i markedet, og norsk skogbruks eget ønske om og vilje til å drive langsiktig og ansvarlig skogforvaltning. Representanter for skogeierorganisasjonene, skogindustri, myndigheter, fagbevegelse, miljø, 25

26 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune frilufts og forbrukerorganisasjoner deltok aktivt i prosjektet. Hovedutfordringen for Levende Skog var å komme fram til standarder for bærekraftig norsk skogbruk, og systemer som kan dokumentere og kontrollere miljøtilstanden i skogen. Den 27. mars 1998 ble partene i Levende Skogs Delprosjekt 2 enige om 23 standarder for et bærekraftig skogbruk. Mange av standardene beskriver konkrete miljøhensyn ved skogbehandlingen, som innslag av løvtrær, kantsoner, hensyn til stier og løyper. En av standardene er å registrere og ta vare på områder med særlige miljøverdier. Standardene kan benyttes som grunnlag for sertifisering av skogbehandlingen. I 2002 gjennomførte Viken Skogeierforening og skogeierne i samarbeid med landbrukskontoret miljøregistreringer i skog (biologisk mangfold) i Vestby, som en direkte oppfølging av Levende Skog standardene. Skogeierne i Vestby har i forståelse med Viken avsatt 102 nøkkelbiotoper med et areal på til sammen ca 1700 daa. Ca 60 av lokalitetene og ca 700 daa er løvskogdominert. Hovedmål I kommuneplanen bør viktige friluftsområder, viktige områder for tradisjonelt skogbruk og viktige områder for biologisk mangfold opprettholdes som LNF områder. Tiltak Stimulere til gode foryngelsestiltak og ungskogspleie Videre utvikling av løvskog som skogsvirke fra Vestby skogene Forvaltningen av Ødemørkskogen i samarbeid med Landbrukskontoret i Follo Lokal verdiskapning Landbruket bidrar betydelig til det lokale næringslivet. Bruttoinntekt per årsverk for store kornprodusenter ligger i størrelsesorden kroner. Arbeidsvederlaget per årsverk er ca kroner når kostnader er trukket fra. Dette er gjennomsnittstall fra Budsjettnemnda for jordbruket. Jordbruksproduksjonen i Vestby står for en omsetning på anslagsvis 60 millioner kroner. I tillegg har bøndene inntekter fra annen virksomhet knyttet til gården, transport, nisjenæringer osv. Tømmersalg utgjør ca. 5,5 millioner kroner. Tallene fra SSB antyder at bøndenes inntekter fra landbruk og tilknyttet næringsvirksomhet er ca 30 millioner. Landbruket totalt utgjør trolig en omsetning på i størrelsesorden 80 millioner kroner. I stor grad kjøper landbruket varer og tjenester lokalt. Landbruket har derfor i tillegg ringvirkninger for det øvrige næringslivet og for bosettingen i kommunens bygder. En undersøkelse fra Universitet for miljø og biovitenskap 2004 viser at sysselsetting direkte i primærnæringen har en ringvirkning på 1,8. Dette vil si at ett årsverk i landbruket medfører 0,8 årsverk i andre virksomheter. Undersøkelsen er gjort for Ski kommune og viser at det er 119 årsverk direkte sysselsatt i landbruk og at dette også medfører 95 årsverk i andre virksomheter. Situasjonen i Vestby er trolig omtrent den samme. (Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold, og for noen utvalgte kommuner i de to fylkene: Normann Aanesland og Olaf Holm. Institutt for økonomi og ressursforvaltning. Universitet for miljø og biovitenskap, 2005). 26

27 Jordbruksavtalen, økonomiske overføringer I jordbruksavtalen er landbrukets inntektsmål definert ved at det er avtalepriser på enkelte viktige landbruksprodukter som melk og korn, samt at det er avtalt en rekke tilskuddsordninger. Disse tilskuddene har også som målsetting å styre landbruksproduksjonen i den retningen som samfunnet ønsker. Alle tilskuddsordningene er knyttet til forskrifter, og saksbehandling, vurdering av søknader og kontroll skjer ved Landbrukskontoret. For kommuner med mye landbruk har Jordbruksavtalen og overføringene til landbruket betydelig virkning for den lokale økonomien. Også for Vestby er det betydelige beløp som på denne måten overføres fra staten til det lokale næringsliv. Tabell 10 Tildeling av produksjonstilskudd for 2004 Tilskudd brutto Husdyrtilskudd og AK tilskudd 1000 kr Husdyrtilskudd og AK tilskudd 1000 kr Tilskudd husdyr A K tilskudd i alt Kommune VESTBY SKI ÅS FROGN NESODDEN OPPEGÅRD Landbruket i Vestby mottar nær 11 millioner kroner i arealtilskudd og tilskudd til husdyr. Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er delegert til kommunene. De enkelte kommunene er tildelt en viss pott som skal fordeles til aktuelle søkere som oppfyller forskriftens krav og som er i samsvar med den kommunale tiltaksstrategien. I 2004 ble tilskuddene på til sammen 1,7 millioner stort sett forvaltet felles for Follo. Det var en sterk prioritering av fangdammer i Ski, slik at tildelingen til kommunen ble relativt høy. Fra Nesodden var det ingen søknader i Tabell 11 Innvilget tilskudd til SMIL i 2005, kroner Kommune Kulturlandskap Forurensing Sum /bygninger Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Tilleggsnæringer og nisjenæringer i landbruket I landbrukspolitikken og i internasjonal debatt om landbrukets rolle i samfunnet, snakkes det om det multifunksjonelle landbruket. Det er mange andre sider ved landbruket enn de rent produksjonsmessige. Landbruket forvalter miljøverdier og kulturverdier av stor samfunnsmessig betydning. Utvikling av tilleggsnæring skjer i stor grad på disse områdene. 27

28 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune Etablering av ny virksomhet og videreutvikling av tradisjonell landbruksproduksjon er nødvendig for å opprettholde sysselsetting og skape lokal verdiskaping. Økonomisk støtte til bygdeutvikling gis fra Innovasjon Norge. Vi har flere interessante prosjekter i Vestby som har fått slik støtte: Naturbarnehage, Jegstad gård, Prosjekt grønn omsorg, ridesenter, m.m. Bygde og næringsutvikling. I 2004 har landbrukskontoret formidlet søknader gjennom Innovasjon Norge hvor det er utbetalt tilskudd på til sammen ca.1,4 millioner kroner til 9 prosjekter i Follo. Tilskuddene gjelder investeringer og utvikling av både tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer i landbruket. Tabell 12 Utbetaling av tilskudd og rentestøtte til investeringslån fra Innovasjon Norge fordelt på kommuner (kroner) Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Slike tiltak innen landbruket kan dekke andre, viktige kommunale behov: Barnehageplasser, undervisningsopplegg for skoleelever, behandlingstilbud i samarbeid med helseetaten, kulturtilbud. Landbruket har arealer, bygninger, dyr og kompetanse som byr på store muligheter. Det er også interessant å utvikle et bredere tilbud for reiselivet i kommunen, slik som overnattingstilbud, gårdsferie og besøksgårder. I denne sammenhengen er det også naturlig å forsøke å utvikle direktesalg av produkter fra gårdene. Ved utvikling av tilleggsnæringer på gårdsbruk er det ofte nødvendig å forholde seg til flere lovverk: Plan og bygningsloven, Vegloven, næringsmiddellovgivingen m.fl. Det kan være nødvendig å søke om dispensasjon fra kommuneplanen for LNF områdene samt tillatelse til omdisponering av jordbruksarealer etter Jordloven. Det er viktig å ha en samordnet saksbehandling og en strategi for hvilke typer tilleggsnæringer man ønsker, og hvor i kommunen disse bør lokaliseres. Blant annet er hensynet til trafikksikkerhet er et viktig moment. 28

29 Mål Kommunen skal fortsette innsatsen for å dra nytte av offentlige støtteordninger til landbruk og næringsutvikling i landbruket. Det skal legges opp til en samordning av saksbehandling i forhold til de forskjellige planer for næringstutvikling på gårdsbruk. Tiltak Landbrukskontoret skal drive aktiv veiledning om bygdeutviklingsmidlene i samarbeid med Etablerersenteret i Follo. Landbrukskontoret skal spesielt følge opp prosjekter knyttet til «Grønn omsorg» og bioenergi Friluftsliv, kultur, biologisk mangfold Landbruket er forvalter av naturverdier og kulturverdier. I Vestby er det gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold, og det skal lages en kulturminneplan. Det er også utarbeidet plan for ridesti gjennom Vestby. Friluftsloven og Kulturminneloven forvaltes av kulturetaten, men det er en klar sammenheng med Landbrukskontorets forvaltning av forskrifter og særlover i landbruket. Den vedtatte landbrukspolitikken både når det gjelder skog bruk og jordbruk har som viktige målsettinger å ta hensyn til friluftsinteresser, kulturverdier og biologisk mangfold. Det kan likevel oppstå interessemotsetninger og konflikter. Skog nær boligfelter slitasje og skader Mangelfull rydding av stier etter hogst Riding i utmark slitasje O løp hensyn til dyre og fugleliv Verneområder tapte inntekter Det er viktig at det er tverrfaglig kontakt og samarbeid innen Vestby kommunens administrasjon når det gjelder saksbehandling og forvaltning på disse områdene. Skogeierforeningene er miljøsertifisert og har gjennomført en omfattende kartlegging av miljøforhold i skogene. Miljøstandardene «Levende skog» er innført, og det skjer en omfattende opplæring av skogeiere og skogsentreprenører. All hogst skal nå gjøres i henhold til disse miljøkravene. I prinsippet skal det dermed i moderne skogsdrift bli tatt hensyn til friluftsinteressene så langt det lar seg gjøre. I Vestby er det gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold. Dette er en oppfølging av St.meld. 58 ( ) «Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling». Det er beskrevet mange ulike naturtyper som er spesielt interessante for det biologiske mangfoldet. For Vestby finner vi interessante naturtyper i kulturlandskapet og i skogene, og landbruket har en nøkkelrolle når det gjelder den videre forvaltningen av verdifulle landskaper og 29

30 Kommunedelplan for landbruket i Vestby kommune viktige biotoper for planter og dyr. Etter skogbruksloven er kommunen skogbruksmyndighet og tilsynsmyndighet for skog og utmark i kommunen. Skogbruksmyndighetene skal følge opp Skogrbukslovens formål: Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen. Skogbruksloven, plan og bygningsloven, naturvernloven, vannressursloven, friluftsloven og viltloven er de viktigste lovene for forvaltning av skog og utmarksressursene. God forvaltning forutsetter også et samarbeid med skogbrukets egne organisasjoner; Skogeierlag og grunneierlag, samt med frilufts og naturvernorganisasjoner. Hovedmål Det bør være en lokal samordning av landbruksforvaltningen og miljøforvaltningen. Mål De viktigste friluftsområdene og interessemotsetningene med jord og skogbruk kartlegges. Eiendommer og bruksstruktur Antall driftsenheter Utviklingen går stadig i retning av færre og større driftsenheter. Denne rasjonaliseringen skjer i all hovedsak ved leie av jord. Bare i mindre grad blir gårdene større ved kjøp av tilleggsjord. I 1999 var 38 % av jordbruksarealet i Vestby leiejord. Denne andelen har økt ytterligere fram til Tabell 13 Antall driftsenheter, etter søknader om produksjonstillegg Kommune Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum

31 Tabell 14 Driftsenheter i ulike arealstørrelser Etter søknad om produksjonstillegg 2001 og 2004 Arealklasse dekar Antall driftsenheter 2001 Antall driftsenheter Sum Vi ser at det skjer en utvikling mot færre og større enheter. Noen av de mindre driftsenhetene har full sysselsetting med husdyrproduksjon, grønnsaker eller planteskole. Dette er i tråd med landbrukspolitikken som skal gjøre landbruket mer robust og konkurransedyktig. Det er imidlertid også et mål om å opprettholde og utvikle småskalaproduksjon og nisjeproduksjon. Statistikken viser at det foregår en sterk rasjonalisering i landbruket. Enhetene blir større, antall driftsenheter synker, og antall årsverk som utføres i landbruket synker. Dette skyldes stordriftseffekter av landbruksmaskiner, samt en overgang til mindre arbeidskrevende produksjon som korn. Det er også svært vanlig at jord leies bort eller forpaktes. De som driver jordbruk av et visst omfang leier som regel jord i tillegg til sin egen eiendom. Av jordbruksarealet inngår 30 40% i en eller annen form for leiekontrakt. I 2004 var det 131 driftsenheter, eller foretak som drev landbruk i Vestby. Antall landbrukseiendommer er langt større. I følge Jordregisteret er det 331 landbrukseiendommer i Vestby i