Sats på foreldrene!! Vegard Henriksen, Merete Haugen og Terje Wårheim Glenne regionale senter for autisme

Transkript

1 Sats på foreldrene!! Vegard Henriksen, Merete Haugen og Terje Wårheim Glenne regionale senter for autisme

2 En kort presentasjon.. Glenne regionale senter for autisme En del av Sykehuset i Vestfold, klinikk psykisk helse og rusbehandling. Gir tjenester til mennesker med ASD barn, unge og voksne Vesentlig del av tjenester ytes til barn i førskole og skole alder

3 Presentasjon av dere Kort hvem dere er og hvor dere jobber Ønsker å mål for opplæringsdagene

4 Mål med foreldreopplæring og veiledning generelt Hovedformål med foreldreveiledning kan være å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer interaksjonen med barnet, fremmer sosial kompetanse og reduserer problematferd. Foreldreprogram kan dessuten Ha implementert strategier for opprettholdelse og generalisering Være basert på empirisk validerte program og praksis være manualbaserte

5 Hvorfor foreldreveiledning Kvaliteten på den oppdragelsen barn får er den viktigste årsaken til utvikling av atferdsvansker og samtidig den som er lettest å gjøre noe med. Empiri viser at foreldretreningsprogrammer er de mest virksomme og kostnadseffektive tiltak for å behandle og forebygge omsorgssvikt, forebygge atferdsvansker og sosioemosjonelle vansker (Reedtz, 2012). Foreldre som får gruppebasert veiledning er mer tilfreds i forhold til oppdragerrollen enn foreldre som ikke har deltatt på foreldreprogram(reedtz, 2012). Erfaring/tilbakemelding på at det er vanskelig å delta på vanlige foreldreprogram som foreldre til barn med vansker innen autismespekteret. Hvis atferdsproblemene, eller vanskene til barna er for omfattende/vanskelige viser det seg at foreldreveiledning generelt sett har mindre effekt (Kjøbli, 2012) Hvordan kan vi løse dette?

6 Det å være foreldre til barn med ASF Flere psykiatriske vansker enn foreldre til normalt utviklede barn (Yirmiya & Shaked, 2005) Signifikant høyere stress nivå og Signifikant lavere nivå på foreldrekompetanse enn foreldre til barn med Down Syndrom og barn uten diagnose ( Rodriges et al, 1990) Høyere forekomst av depresjon blant foreldre til barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse enn i normalbefolkningen og de må oftere håndtere problematferd. Negativ karakteristikk av barnet forekommer oftere blant foreldre til barn med ASF enn hos foreldre til barn uten diagnose (McKiney & Peterson, 1987). Selv om autisme ikke er forårsaket av unormale miljø/oppvekstbetingelser, er det sannsynlig at barnets biologiske vansker gjør han eller henne mer sårbar overfor ordinære familieforhold som ikke er skadelige for normalutviklede barn (Cantwell, Baker & Rutter, 1977).

7 Foreldrerollen Foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser har behov for å få kunnskap og støtte til å skape et hjemmemiljø og en interaksjon som: - Gjør problematferd irrelevant og inneffektiv - Bygger på konstruktive og positive samhandlinger mellom voksne og barn - Gjør foreldre i stand til å løse utfordringer som oppstår med minimal profesjonell assistanse (Lucychyn et al., 2002)

8 Involvering av foreldre Foreldres deltagelse og involvering I tjenester forbedrer ofte effekten av bestemte intervensjoner eller behandlinger (Mahoney, Boyce, Fewell, Spiker, & Wheeden, 1998) Får veiledningen bedre effekt hvis foreldre har deltatt på foreldreprogram? Foreldre oppmuntres til å delta i all veiledning rettet mot barnet og tilbys opplæring og konsultasjon. På tross av disse anstrengelsene har vi erfart at våre tjenester ikke godt nok dekker foreldres behov for tjenester Intervensjonen og veiledning er strengt fokusert mot barnets framgang Noen tema og problemer er vanskelig å bringe på banen med andre nærpersoner til stede, Offentlige omsorgspersoner, lærere eller terapeuter blir eksperter på barnet, ikke foreldrene Vansker med opprettholdelse Vansker med å generalisere til nye eller lignende situasjoner

9 Involvering av foreldre Foreldres deltagelse og involvering i tjenester forbedrer ofte effekten av bestemte intervensjoner eller behandlinger. Familiearbeid bør i størst mulig grad være forebyggende, basert på kunnskap om vanlig utviklingsforløp for de ulike diagnosene og typiske belastninger. Det vil si at foreldrene får tilstrekkelig hjelp, støtte, opplæring og avlastning til å mestre egen situasjon før problemene har blitt for omfattende. Ikke alle responderer like godt på foreldretrening (Kjøbli, 2012) og man kan trolig øke effekten ved å tilpasse veiledningen til familienes særegne problemer, i dette tilfelle overfor foreldre til barn med ASF. Ved å øke rekkevidden(nå ut til flere) vil folkehelseeffekten av foreldretrening også øke.

10 Bakgrunn for foreldreprogram ungdom Behov for veiledning til disse foreldrene. Tilbudet som ble gitt var ikke tilstrekkelig. Lite fokus på forebygging, men veiledning i etterkant av problemene. Erfaringer med at de eldste barna i foreldreprogram barn (siden 2007) hadde god effekt av deltakelse på dette, men enkelte utfordringer med å tilpasse til stort aldersspenn. De hadde effekt på andre steder i programmet enn de minste barna.

11 Karakteristikker ved autisme som bidrar til stress hos foreldrene Inkonsistent eller ujevn intellektuell utvikling Forekomst av enkelte spesielle ferdigheter, ujevne prestasjoner og vansker med kartlegging av barnets funksjonsnivå genererer ofte forvirring hos foreldre med hensyn til hva barnet egentlig er i stand til å klare. Spesielle atferdsvansker hos barnet eks aggresjon, raserianfall, ødeleggelse av eiendeler, selvstimulering, selvskading

12 Grunnleggende ferdigheter for foreldre til barn med ASD Observasjon og atferdsbeskrivelser Diskriminasjon ønsket og uønsket atferd Forsterkning som prinsipp, Timing formidling av forsterkere Stimuli som kan fungere som forsterkere Fremme barnets selvstendighet i dagligdagse gjøremål Lage og gjennomføre atferdskjeder Anvende effektiv prompting og prompt fading prosedyrer Utvikle tegnøkonomisystemer

13 Grunnleggende foreldreferdigheter for foreldre til barn med autisme Positive og effektive beskjeder vs uendelig mas Redusere totalt antall beskjeder Sikre barnets oppmerksomhet Atferds spesifikk instruksjon Gi beskjed under forekomst av problematferd Ekstinksjon og reaktive prosedyrer

14 Lære bort foreldreferdigheter Undervisningsstrategier for å etablere foreldreferdighetene: Modellering enten LIVE eller video (begge deler) Rollespill og trening av ferdighetene i veiledningssituasjonen. Med å få tilbakemeldinger på det de gjør. Generalisering og opprettholdelses strategier: Hjemmeoppgaver mellom sesjonene Bruk av prinsipper som er gjennomgått i veiledning Lære foreldre å rose hverandre Oppmuntre foreldre til å bygge på nye ferdigheter på de gamle Other strategies: Øvelser for å identifisere uhensiktsmessige personlige overbevisninger om et tema

15 Pilot studie heretter prosjektet Deltagere: 22 foreldre til barn med ASD I alderen 6-11 år Barnas alder 6-11år med diagnose barne autisme, Asperger syndrom og atypisk autisme. 4 av barna diagnostisert som psykisk utviklingshemmet All barna kunne snakke Studien basert på frivilig deltagelse Prosedyre: Gruppeveiledning to timer per uke over 12 uker Design: Randomisert venteliste kontroll design Pre-post tester for begge gruppene (SDQ, CBCL, Eyberg, Vineland, PSI)

16 Bakgrunn for veiledningsprogrammet Prosjekt gjennomført på Glenne regionale senter for autisme i Prosjektrapport 2007 Foreldre var ofte med på veiledning i barnehage/skole. Erfaringer og tilbakemeldinger indikerte at denne praksis ikke godt nok dekket foreldrenes behov Foreldre ikke i godt nok stand til å løse problemer på hjemmearenaen Veiledning i bhg eller skole ikke alltid egnet til å fokusere på spesifikke problemer i hjemmesituasjonen Erkjennelsen av vanskeligheter med å håndtere eget barn kan være sensitivt og vanskelig

17 Bakgrunn for veiledningsprogrammet o Ønske å styrke foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser sine ferdigheter og muligheter til å løse utfordringer spesifikt til det å oppdra barn med ASD. o Utvikle et program som: Ivaretar de behov foreldrene har i forhold til veiledning Setter foreldre bedre i stand til å selv løse utfordringer på hjemmearenaen.

18 Prosjektet Effektmål ved prosjektet Foreldre til barn med autisme skal få et bedre veiledningstilbud, og settes bedre i stand til selv å løse de utfordringer som de møter på hjemmearenaen Resultatmål ved prosjektet Det skal foreligge et ferdig utviklet veiledningsprogram som er tilpasset foreldre til barn med autisme

19 Prosjektet Kartlegging av veiledningsbehov i 2005: o Sendt til 300 foreldre med barn i alderen 2-18 år o Informanter ble valgt ut fra henviste klienter ved Glenne regionale senter for autisme (250) og adresselistene til Autismeforeningen i Vestfold (50) o Mottok svar fra 97 foreldre o Begge foreldrene fikk hvis de var skilte o Kun to som oppgav at de ikke hadde veiledningsbehov

20

21 Kartlegging av veiledningsbehov Kartleggingen viste at foreldrene til barn med ASD opplever å ha stort behov for veiledning når det gjelder: o Hvordan stimulere barnets sosiale utvikling o Samhandlingsvansker foreldre barn o Aggresjonsproblematikk o Samhandlingsvansker mellom søsken o Hvordan stimulere barnets selvstendighet o Rigiditet/tvangshandlinger o Spiseproblematikk o søvnvansker

22 Kartlegging av veiledningsbehov Foreldre ønsket også veiledning i: Generell kunnskap om autisme Rettigheter vedr. opplæringstilbud, lov om sosiale tjenester og trygderettigheter Hva innebærer det når barnet når myndighetsalder Bistand på disse områdene vil trolig kunne ivaretas på informasjonskurs og vil bære mer preg av opplæring/informasjon enn veiledning

23 Prosjektet Gjennomgikk og evaluerte eksisterende programmer: o Early Bird o De utrolige årene o Parent management training (PMT) o Multi systemisk terapi (MST) o Barcley s behandlingsprogram for barn med atferdsvansker o Princeton s foreldreveiledningsprogram

24 Prosjektet Avgjørende i evalueringen av eksisterende program var: o Programmet måtte vektlegge styrking av foreldres kompetanse og ha strategier for generalisering og opprettholdelse o Programmet måtte ha en form og et innhold som ivaretar foreldres behov for veiledning o Programmet måtte ha dokumentert effekt når det gjelder å forebygge aktuell problematikk o Programmet måtte være i tråd med gjeldene faglige anbefalinger og fagetiske retningslinjer og legge vekt på proaktive strategier.

25 Prosjektet Etter en vurdering av rapporterte veiledningsbehov fra valgte prosjektgruppen å bygge Glennes veiledningsprogram rundt: samhandlingsvansker i familien, hvordan stimulere til barnets utvikling samt forebygging og håndtering av atferdsvansker Andre områder, som eksempelvis komplekse atferdsvansker, selvskading og tvangstanker/tvangshandlinger bør vurderes implementert i videregående program, eller behovet ivaretas gjennom ordinær saksgang/veiledning

26 Fra prosjektperioden RESULTATER

27

28

29 Oppsummerte data Deltagere foreldreprogram Glenne

30 140 Områder Eyberg Gruppe Pre Post

31 16 Intensitet Eyberg Gruppe Pre Post

32 180 Områder Eyberg enkeltbarn Pre Post B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 B8 B9

33 30 Intensitet Eyberg enkeltbarn Pre Post B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 B8 B9

34 Konklusjon: På bakgrunn av de data som er samlet inn har prosjektgruppen konkludert med at antall deltagere er for lite til å kunne utelukke effekten av tredjevariabler. Trend av de data vi har fått og tilbakemeldinger fra foreldrene er likevel så positive at vi ønsker å implementere veiledningsprogrammet i ordinær drift og at vi gjennom det også får en anledning til å øke studiens styrke (power).

35 Bakgrunnsdata Deltakelse (Fullført program) på foreldreprogrammet i perioden Ungdom med diagnose innen autismespekteret. Fylt ut kartleggingsskjemaene Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI) og Parenting Stress Index-Short Form (PSI-SF) ved oppstart og endt program. Det var foreldre til 41 barn som var aktuelle for undersøkelsen(deltatt på foreldreprogrammet i tidsperioden) her var det 11 jenter og 30 gutter. Foreldrene valgte selv om de ville fylle ut skjemaene eller ikke. Noen fylte ikke ut skjemaene, eller leverte de ikke inn og noen valgte å bare fylle ut det ene skjemaet. Til sammen har 27 fedre og 39 mødre startet på veiledningen i perioden, med frafall av fire.

36 Bakgrunnsdata forts Foreldrene var i alderen år da veiledningen ble gjennomført. Alle foreldrene var bosatt i samme fylke. Av disse foreldrene fylte til sammen 42 foreldre, 16 fedre og 26 mødre ut ECBI ved oppstart og ved endt veiledning. Av disse 16 fedrene kom 2 alene, selv om de bodde sammen med barnets mor. Av de 26 mødrene kom 14 alene, noen var aleneforsørger og noen hvor far ikke hadde mulighet til å delta. Av disse 42 som har fylt ut ECBI har 37 fylt ut PSI-SF. Alle barna var henvist til spesialisthelsetjenesten for veiledning til foreldre. Noen henvist primært for dette, for andre igjen som behov underveis i et etablert veiledningsforløp. Foreldrene til de 41 ungdommene har vært fordelt over 6 grupper i perioden høst 2010 til høst Alle barna har ved oppstart av veiledning vært mellom år, med et snitt på 13,5 år.

37 ECBI ECBI er standarisert for foreldre med barn i alderen to til 16 år (Eyberg & Ross, 1978). ECBI kan anvendes til screening i helsefremmende og forebyggende virksomhet, klinisk og til forskningsformål. (Reedtz, C og Martinussen, M, 2011) Kartleggingsverktøyet presenterer en liste med atferd som er typisk for barn med atferdsvansker. Skjemaet inneholder 36 påstander som skåres på to skalaer. En intensitetsskala og en problemskala. Intensitetsskalaen måler frekvens av utfordrende atferd hos barn/ungdommen på en skala fra 1(aldri) til 7(alltid). Problemskalaen skal utfylleren skåre om hvert av de 36 utsagnene oppleves som ett problem ved å krysse av ja eller nei på hver påstand. Eksempler på utsagn er slåss med søsken og krangler med foreldrene om regler. Skårene på intensitetsskalaen varierer fra 36 til 252 Problemskalaen går fra 0 til 36. Skårene på intensitetsskalaen bidrar til å vurdere barnets atferd, mens skårene på problemskalaen bidrar til å vurdere hvilke utfordringer barnets atferd representerer for foreldre eller andre primære omsorgsgivere.

38 % intensitet Eyberg intensitet fedre Intensitet pre Intensitet post fedre Figuren viser at hos 14 av 16 fedre måles det en nedgang i intensiteten i ungdommens atferd. Mest nedgang er nedgangen fra 59% i pre-testen til 46% i post testen dette er en nedgang på 22%. De to som har en økning i intensiteten er denne økningen liten. Hos den ene faren er oppgangen fra 31% i pre-testen til 34% i post testen, dette er en oppgang på 8% Den andre faren hadde en oppgang fra 65% til 67% dette er en oppgang på under tre prosent.

39 % problembelastning Belastning målt av fedre Belastning pre Belastning post Antall fedre 15 av 16 fedre måler nedgang i belastning, en far som viser lik score i pre- og posttest. Nedgangen er forholdsvis stor og større enn intensitetsmålet. Hos en (far10) er nedgangen vesentlig stor fra 89 prosent til 30- prosent dette er en nedgang på 66 prosent. Hvis vi ser på de to fedrene som scoret at intensiteten i atferden hadde økt ( i fig. 1) ser vi at begge de har nedgang i belastning. Den ene på seks % og den andre på 50 %.

40 % intensitet og belastning Fedre belastning og intensitet Intensitet Belastning Pre Post

41 % intensitet Intensitet målt av mødre Intensitet pre Intensitet post antall

42 % belastning Belastning målt av mødre Belastning pre Belastning post antall

43 % belastning og intensitet Intensitet og belastning mødre Intensitet Belastning Pre Post

44 % av intensitet og belastning Intensitet og belastning hele gruppen Intensitet Belastning pre post

45 Antall Gjennomsnitt pre Gjennomsnittlig endring % % av respondenter med redusert intensitet Mødre % 85% Fedre % 88% Totalt % 86% Antall Gjennomsnitt pre Gjennomsnittlig endring % % av respondenter med redusert belastning Mødre % 92% Fedre % 94% Totalt % 93%

46 PSI-SF PSI-SF er et selvrapporteringsskjema utledet av fullversjonen av PSI (Kornør & Martinussen, 2011). Parenting Stress Index (PSI) ble utviklet av den amerikanske psykologen Richard R. Abidin for å avdekke foreldre-barn system under stress og med forhøyet risiko for utvikle lite hensiktsmessig (dysfunksjonell) foreldreadferd eller adferdsproblemer hos barnet. PSI er standardisert for foreldre med barn i alderen én måned til 12 år.

47 % Stressbelastning 100 PSI-SF PSI-SF pre post

48 PSI-SF 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40%

49 Tilbakemeldinger Deltagerene rapporterer o Selvhjelpsferdigheter opprettholdes o Videreutvikling av opplæringen o Belønningssystemer opprettholdes og videreutvikles o Ignorering opprettholdes Alle rapporterer at deltagelse i programmet har utgjort en stor forskjell for dem i den daglige samhandlingen i familien

50 Tilbakemeldinger Deltagerne gir tilbakemelding om at utbyttet ble betydelig forsterket av gruppeformatet, høre mange eksempler fra hvordan andre løser div problemstillinger Deltagerne understreker betydningen at de har fått et verktøy de kan benytte i ulike sammenhenger Deltakerne føler seg mer kompetente i møte med skole og hjelpeapparat Møte andre og vite at det er andre som er i samme situasjon, lære av tiltak som har fungert for andre God effekt også på søsken

51 Utfordringer Fått tilbakemelding på at det kunne vært bedre tilpasset i forhold til de som er aleneforeldre/skilte Utfordringer i forhold til eldre barn over 13 år, ser at det er ett stort behov der. Med problematikk som samhandling, skolevegring og atferdsproblemer Utfordringer de gangene det har vært stort sprik i aldersgruppen, særlig i starten

52 Arbeid etter prosjektet Publisering av manualer Dialog med The Incredible Years og Webster-Stratton Implementering av andre fagmiljøer i andre deler av landet Produksjon av vignetter Evaluering av programmet Etablere/ utvikle det som et fast veiledningstilbud ved Glenne

53 Nå som en del av veiledningstilbudet 2 grupper 2 ganger i året, til sammen foreldre til 24 barn som følger veiledningsprogrammet i året 3 fagpersoner på Glenne som jobber med foreldreveiledningen. Saksgang: Fagkonsulenter melder behov etter samtale med foreldre. Avgjørelsen om hvem som får tilbud blir tatt i ledelsen.

54 Programmet Bygger på de utrolige årene av Dr. Webster- Stratton, justert i forhold til målgruppe. For foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser i alderen 5 12 år. Gruppebasert (ca 12 deltagere) Ukentlige samlinger à 2 timer (nå 2,5) Varer i 12 uker Manual utarbeidet ferdig februar 2008

55 Programmet Programmet er tredelt 1.Positiv samhandling 2.Forsterkning og læring 3.Grensesetting og reaktive strategier

56 Oppsummering uke 12 Reaktive strategier uke 8-11 Beskjeder, Grensesetting Ignorering Opplæring uke 4-7 Forsterkning og tegnøkonomisystemer Avtalestyring Positiv samhandling uke 1-3 Ros og oppmerksomhet! Begrens antall beskjeder og gi gode beskjeder! Observasjon

57 Teoretisk grunnlag Atferdsanalyse og veiledning

58 Burrhus Frederic Skinner 20. mars august beskrev lovmessighetene for forsterkning. Operant atferd som ble påvirket av forsterkning Utviklet anvendt atferdsanalyse (fra 1960 tallet)

59 Hvorfor gjør folk det de gjør? Men act upon the world, and change it, and are changed in turn by the consequences of their action. (Skinner,1957)

60 Anvendt atferdsanalyse Den anvendte delen av vitenskapen atferdsanalyse. Gren av psykologien som søker å utvikle en forklaringsmodell for atferd basert på prinsippene om læring. 1. Behaviorisme teori og filosofi 2. Eksperimentell atferdsanalyse 3. Anvendt atferdsanalyse

61 Atferdsanalyse For å muliggjøre en analyse av atferd er det utviklet en modell: Det operante paradigme Modellen innebærer at atferd deles opp i separate og avgrensede responser, og betegnes også som tre-terms kontingens Sd Respons Sr Foranledning Hendelse Konsekvens (Skinner, 1953)

62 ABC of ABA

63 Atferdsanalyse Kjennetegn ved anvendt atferdsanalyse (Bear, Wolf &Risley,1968) Anvendelighet/verdi Fokus på atferd Analyse av funksjonelle relasjoner Konkrete og nøyaktige beskrivelser av opplæringsteknikker Begrepsapparat Effektivitet Varige og generaliserte resultater

64 Sentrale begreper i foreldreveiledningsprogrammet Atferd Forsterker Prompt Ekstinksjon

65 Hvem sin atferd? Foreldrene sin oppgave er å først og fremst ha fokus på barnets atferd observere, analysere og endre. Gjennom bruk av de utvalgte teknikkene. Veiledernes rolle er å først og fremst ha fokus på foreldrenes atferd observere, analysere og endre. Gjennom bruk av de samme teknikkene

66 Forskjellen på deltakerne og oss.. Vi benytter nesten alle elementene i programmet de første 10 minuttene Navnlek definere målatferd, observasjon/registrering, prompt, promptfading, forsterkning.

67 Oppbygging av programmet Positiv samhandling Atferdsbeskrivelser Observasjon og registrering Generell og spesifikk ros

68 Oppbygging av programmet Tilrettelegging for læring Identifisere mål Hvordan benytte forsterkning Tegnøkonomisystemer

69 Oppbygging av programmet Grensesetting Effektive beskjeder Reduksjon av uønsket atferd Ulike prosedyrer i forhold til utfordrende atferd

70 Rådgiving,konsultasjon, veiledning Pedagogisk virksomhet der hensikten er å sette de som søker hjelp, bedre i stand til å hjelpe seg selv, ikke bare i den aktuelle saken de står oppe i, men også andre lignende situasjoner (Johannesen, Kokkersvold, Vedler 2001)

71 Veiledning Å hjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. Den som ber om hjelp skal selv finne løsningen på problemet eller foreslå endring av egen praksis. Veileder skal hjelpe personen til å bli bevisst sin egen praksis

72 Atferdsorientert veiledning Læringspsykologi og atferdsteori inngår i flere veiledningsteorier: Egan (2002) : veiledning som ønsker å ha praktisk betydning må inkludere basic prinsiples of human behavoir and change. Tharp og Wetzel (1969) konsultasjonmodell har inspirert norske veiledningsteorier Johannesen, Kokkersvold og Vedeler, 2001 Pettersen og Løkke (2004): Veiledning i praksis.

73 Teoretisk grunnlag - veiledningsmetoden - rollespill som opplæringsmetode

74 Generelt Velkommen/Ice-breaker Gjennomgang av hjemmeoppgave Pause Gjennomgang og presentasjon av nytt tema Vignetter Øvelser rollespill Hjemmelekse

75 Generelt Fokus på: o Deltagelse o Gjenkjennelig struktur og faste rammer o Øvelser o Positiv forsterkning av deltagernes atferd o Gruppediskusjoner o Modellering av ønsket atferd o Bistand i å holde fokus o Relasjonsbygging o Normalisering o Spørsmålsformulering o Ydmykhet og inkludering o Bruk av humor og bygging av optimisme o Evaluering

76 Rollespill Bruk av rollespill er en sentral del av veiledningsprogrammet. Bruken av rollespill er fundert på at man både utnytter observasjonslæringseffekten og gir deltagerne mulighet til veiledede repetisjoner av de ferdighetene de skal tilegne seg.

77 Rollespill Gjennomføring av rollespill: 1.Gruppelederne demonstrerer de ønskede ferdighetene 2.Drøfting av demonstrasjonen og relatering til foreldrenes daglige samhandling 3.Foreldrene prøver ferdigheten selv i form av korte rollespill 4.Deltagerne og gruppelederne gir atferdsspesifikke tilbakemeldinger til hverandre 5.Det diskuteres muligheter for generalisering og opprettholdelse

78 Rollespill Fortell meg det - og jeg glemmer det Vis meg det - og jeg husker det La meg gjøre det - og jeg lærer det

79 De ulike møtene

80 Informasjonsmøte Felles informasjonsmøte. Foreldrene får en kort innføring/informasjon og fyller ut kartleggingsskjemaer. Høst 08, forsøkte å intervjue hvert enkelt foreldrepar, for å kunne sette sammen bedre grupper.

81 Positiv samhandling uke 1-3 Ros og oppmerksomhet! Begrens antall beskjeder og gi gode beskjeder! Observasjon

82 Gruppemøte 1 Kunne gi atferdsbeskrivende kommentarer til barnet i samhandlingssituasjoner 1. Velkommen 2. Navne lek 3. Presentasjon av veilederne 4. Presentasjon og forventninger til programmet 5. Miljøregler 6. Kursets mål og emner 7. Pause 8. Beskrivende kommentarer 9. Vignetter 10.Øvelser 11.Oppsummering 12.Hjemmeoppgave 13.Avslutning

83 Gruppemøte 2 Observere hva som er ønsket atferd og hva som er uønsket atferd. Knytte beskrivende kommentarer opp mot ønsket atferd og registrere dette i et trefelts skjema 1. Velkommen 2. Navnelek 3. Nye innspill til grupperegler 4. Gjennomgang av hjemmeoppgaven 5. Forhold som bidrar til at barnets initiativ og aktivitet øker i samhandlingssituasjoner 6. Vignetter 7. Diskriminasjon ønsket/uønsket atferd 8. Rollespill/Øvelse 9. Observasjon og registrering 10.Oppsummering 11.Hjemmeoppgave 12.Avslutning

84 Gruppemøte 3 Foreldrene skal få praktisk og teoretisk innføring i å gi spesifikk ros og annen sosial oppmerksomhet, kontingent på ønsket atferd. 1. Velkommen 2. Navnelek 3. Gjennomgang av hjemmeoppgaven 4. Generell/Spesifikk ros 5. Vignett 6. Oppgaver/rollespill 7. Ønsker for veiledningsprogrammet 8. Oppsummering 9. Hjemmeoppgave 10.avslutning

85 Opplæring uke 4-7 Forsterkning og tegnøkonomisystemer Avtalestyring

86 Gruppemøte 4 Foreldrene skal tilegne seg kunnskap om forsterkning Identifisere potensielle forsterkende hendelser for barnet, både materielle, sosiale og eventuelle negative forsterkere som unngåelse av kjeft. Kunne lage en forsterkerbank, med opptil 40 potensielle forsterkende hendelser for barnet. 1. Velkommen 2. Navnelek annen lek 3. Nye innspill til grupperegler 4. Gjennomgang av hjemmeoppgave 5. Atferdsanalytisk forståelse av læring og opprettholdelse 6. Vignetter 7. Oppgaver/rollespill 8. Oppsummering 9. Hjemmeoppgave 10.avslutning

87 Gruppemøte 5 Bruk av forsterkere. Foreldrene får en innføring I bruk av forsterkere. Både i enkle avtaler og ved å ta de på fersken. 1.Velkommen 2.Lek/øvelse 3.Gjennomgang av hjemmeoppgaver 4.Atferdskjeder 5.Øvelser 6.Vignett 7.Oppsummering 8.Hjemmeoppgave 9.Avslutning

88 Gruppemøte 6 Dele en atferd opp i atferdskjeder. Identifisere delhandlinger barnet ikke mestrer eller som er under uønsket stimuluskontroll. Benytte hensiktsmessige promptog promptfading-teknikker 1.Velkommen 2.Lek 3.Gjennomgang av hjemmeoppgave 4.Prompting og etablering av selvstendighet 5.Øvelser 6.Vignett 7.Oppsummering 8.Hjemmeoppgaver 9.avslutning

89 Gruppemøte 7 Utarbeide og introdusere et tegnøkonomisystem tilpasset sitt barn. 1.Velkommen 2.Lek/Ice-breaker 3.Gjennomgang av hjemmeoppgaver 4.Tegnøkonomisystemer 5.Vignetter 6.Øvelse 7.Oppsummering 8.Hjemmeoppgaver 9.avslutning

90 Reaktive strategier uke 8-11 Beskjeder, Grensesetting Ignorering

91 Gruppemøte 8 Å kunne begrense antall beskjeder og å kunne vurdere nødvendigheten av beskjeder i situasjoner hvor man er sammen med barnet. 1. Velkommen 2. Gjennomgang av hjemmeoppgaver 3. Øvelse 4. Beskjeder 5. Øvelse 6. Vignett 7. Oppgaver/rollespill 8. Oppsummering 9. Hjemmeoppgaver 10.Avslutning

92 Gruppemøte 9 Deltagerne skal lære å gi beskjeder på en klar og tydelig måte og rose barnet når det gjennomfører beskjedene. Det skal trenes på å begrense spørsmål og å unngå tvetydige og uklare beskjeder. 1.Velkommen 2.Gjennomgang av hjemmeoppgave 3.Øvelse 4.Tvetydige og uklare beskjeder 5.Vignetter 6.Oppgave/rollespill 7.Oppsummering 8.Hjemmeoppgave 9.Avslutning

93 Gruppemøte 10 Deltagerne skal trene på å gi gjørebeskjeder knyttet til uønsket atferd 1. Velkommen 2. Gjennomgang av hjemmeoppgaver 3. Øvelse 4. Gjøre beskjeder 5. Vignetter 6. Positiv forsterkning av å følge beskjeder 7. Øvelser 8. Vignetter 9. når så beskjeder 10.Vignett 11.Oppsummering av dagen 12.Hjemmeoppgaver 13.avslutning

94 Gruppemøte 11 Håndtere episoder med uønsket atferd ved gjøre-beskjeder, evt. prompting og ekstinksjon. 1. Velkommen 2. Gjennomgang av hjemmeoppgaver 3. Reaktive strategier 4. Ignorering 5. Øvelse 6. Vignett 7. Ignorering og avledning 8. Vignett 9. Øvelse 10.Oppsummering 11.Hjemmeoppgaver 12.avslutning

95 Det er ikke lov å..." Følger ikke beskjed "Hakk i plata" + ignorer Hendelse Ungdommen gjør noe dere vil at det ikke skal gjøre Gjøre beskjed Den voksne gir en gjøre beskjed Prompt? Følger beskjeden Ungdommen følger gjøre beskjeden Ros Skadeavverging Følger ikke beskjed Protester "hakk i plata" Ignorering raserianfall

96 Gruppemøte 12 Gjengi hvilke deler av programmet og i hvilen rekkefølge man vil benytte dem for å håndtere fremtidige hendelser/utfordringer i familien. 1.Velkommen 2.Gjennomgang av hjemmeoppgave 3.Oppbygging av programmet 4.Evaluering 5.avslutning

97 Utfordringer i veiledningen Gi alle deltakerne like mye tid/oppmerksomhet Gi deltakerne mulighet til å gi hverandre råd Forsterke ønsket atferd fra foreldre Stille åpne spørsmål og vente på svar At foreldrene tidlig ser nytten av rollespillene Holde på fordelingen undervisning/veiledning Holde gruppa til temaet Veilederne skal ha mindre taletid en deltakerne

98 Autismeteamet med nytt tilbud til foreldre Foreldre på veiledningskurs. Foran f.v. Lene Mikalsen, Harald Jensen, Lise Pettersen, Sisse-Marit Kure og Dag Aas. Bak. f.v. Agnes Atepo, Johnson Atepo og Gøran Pedersen. - Nå forstår vi mer hvorfor barna reagerer som de gjør. Vi har også fått hjelp til å jobbe mer systematisk i foreldrerollen. Slik oppsummerer noen av deltakerne i et veiledningsprogram for foreldre som har barn med autismespekterdiagnose (ASD). Av: Wigdis Korsvik, webredaktør Autismeteamet ved Nordlandssykehuset fyller 20 år i år. Dette blir blant annet markert med et jubileumsseminar 27. og 28. november (se program her) og utgivelse av bok. Tidligere i høst startet teamet med et nytt veiledningsprosjekt for foreldre med barn som har autisme. 11 foreldre fra Salten og

99 F.v. Nina Vetvik (Glenne), Thor Arne Brekke (prosjektmedarbeider autismeteamet), KennethLarsen (Glenne) og foran: Katrin Olsen (prosjektleder autismeseteamet) Meløy har deltatt på programmet som strekker seg over 12 uker, med samling én gang i uka. Det er første gang veiledningsprogrammet prøves i Nord-Norge.Veiledningsprogrammet er tilpasset barn med ASD ved Glenne, regionalt senter for autisme i Vestfold i 2005 og Glennes foreldreveiledningsprogram tar utgangspunkt i en amerikansk modell, De utrolige årene av Carolyn Webster-Stratton. Veiledningen er ment å gi barn med ASD en bedre hverdag og livskvalitet gjennom et mer positivt samspill med sine foreldre. Større trygghet i foreldrerollen er en viktig målsetning for veiledningen. Målet er også å gjøre foreldrene bedre i stand til å mestre utfordringene med sine barn og dermed gjøre de mindre avhengig av hjelpeapparatet og spesialisthelsetjenesten. Foreldrene som har fått veiledning har barn i alderen 4 til 12 år med autismespekterforstyrrelser (Barneautisme og Asperger syndrom). - Prosjektet er en erkjennelse av at vi ikke har dekket foreldrenes behov for veiledning godt nok. Utfordringene i hjemmet kan være både stor og belastende. Vi ønsket derfor å gjøre foreldrene bedre i stand til møte disse utfordringene på en bedre måte, foreller prosjektleder Kathrin Olsen ved autismeteamet. I løpet av februar håper autismeteamet å være i gang med et nytt veiledningsprosjekt for foreldre bosatt i Vesterålenregionen.

100 Foreldreprogram for foreldre til Ungdom Første gruppe startet i februar gruppemøter a 2,5 time Ferdig juni foreldre-par som fikk invitasjon til infokveld, med mulighet for påmelding. Foreldre til 5 ungdom kom, og alle takket ja og fullførte programmet. 2 par, 2 enslige og 1 far som kom uten samboer kone.. Påmeldingsrutiner!! Info kveld hva inneholder den Kort info Kartlegging Krav som vi stiller til foreldre i forhold til deltakelse Påmelding