Samhandlingsreformen en kommunehelsereform, hvilke utfordringer gir den kommunene?

Transkript

1 Samhandlingsreformen en kommunehelsereform, hvilke utfordringer gir den kommunene? v/jacob Br. Almlid, leder av styringsgruppen for DMS Inn-Trøndelag og rådmann i Verran kommune 4. Juni 2009

2 Stor reform Den nye samhandlingsreformen vil utløse et betydelig behov for samarbeid mellom kommuner på den ene siden og mellom 1. og 2. linjenivået på den andre. Helsereformen må ses i sammenheng med pensjonsreformen, NAV-reformen Er bebudet framlagt 19. juni

3 Utfordring Arbeidsledigheten og finanskrisa blir små sammenlignet med den utfordringen som ligger i den demografiske endringen Flere å forsørge færre som jobber. Stadig flere eldre vil trenge helsetjenester og omsorg

4 Utviklingstrekk I løpet av 20 år vil vi i Norge ha Dobbelt så mange eldre over 80 år Dobbelt så mange demente diabetikere med kols Stor økning overvektige Mange flere med diagnose kreft Behov for flere årsverk i helsesektoren I dag går ca hver 6. elev fra avgangsklassene inn i helsesektoren Dersom utviklingen fortsetter som i dag må 50% av ungdomskullene velge helsesektoren som yrke. Realistisk?

5 Sykdomsbildet endrer seg Antall Infeksjonssykdommer Hjerte-/ karsykdommer Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser demens Tid Kilde: Kolbjørn Almlid, HMN

6 Diabetes type 2 forløp og kostnader Framtid Kilde: Kolbjørn Almlid, HMN

7 Pasientinteressene Først og fremst kvalitet i tjenesten Nærhet regnes i tid, men også i avstand hvis det ikke svekker kvaliteten. Bedre kommunikasjon mellom tjenesteyterne og pasientene Trygghet i pasientforløpet alle må få en diagnose og behandling. Må bli behandlet ferdig. og profesjonelt fulgt opp i hele pasientforløpet En ny prioriteringsdebatt ( mengdesykdommer, kronikere, kols, diabetes, psykiatri) Vi må øke interessen for disse sykdommene Kilde: Kolbjørn Almlid, HMN - Helsereformen

8 Hovedtrekkene i samhandlingsreformen fokus på forebygging og tidlig intervensjon helhetlige pasientforløp en riktigere oppgavefordeling mellom kommunene. Dette både for å sikre gode tilbud til pasienten, men også for å sikre en bærekraftig utvikling i det norske samfunnet. De konkrete virkemidlene og innretningene vil først bli presentert ved framleggingen av samhandlingsreformen/meldingen i 19. juni.

9 Hvordan få til det sømløse pasientforløpet? Samhandling sykehus og kommunene, inn i nye roller for å møte nye oppgaver. Flere pasienter skal behandles i kommunene eller i 1.5 nivå Flere sykdomsarter skal behandles under sykehusnivå Samhandling over nivåene og endrede pasientstrømmer, pengestrømmer og lover og forskrifter vil gi en ny helsehverdag! Kilde: Kolbjørn Almlid, HMN - Helsereformen

10 Faglig skammel i kommunen Distriktsmedisinsk senter Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Kilde: Kolbjørn Almlid, HMN

11 Hva er et distriktsmedisinsk senter Sengeavdeling (alternativ til sykehus-seng) Spesialistpoliklinikk utenfor sykehus Andre desentraliserte sykehusfunksjoner Røntgen, dialyse (kunstig nyre) Kommunale helse- og sosialtjenester En felles arena for kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Kilde: Dagfinn Thorsvik, HNT

12 Bakgrunn for helse-samarbeidet Utfordringene for helsetjenesten Utfordringene for våre innbyggere og felles brukere Vedtatte strategier HMN/HNT Distriktsmedisinske sentra som virkemiddel Trondheimsmodellen intermediærenhet Erfaringer DMS Stjørdal Behovsundersøkelsen i Namdal Samhandlingsreformen

13 Målsetting for DMS Inn-Tr.lag Å utforme en helhetlig tiltakskjede for mennesker med sammensatte og kroniske sykdommer og funksjonsreduksjon (kvalitetsforbedring) Å skape en faglig god samhandlingsarena med bedre informasjonsflyt og gjensidig kompetanseoverføring mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Å oppnå en bedre kostnadseffektivitet for spesialisthelsetjenesten, kommunene og samfunnet for øvrig. Å gjennomføre et modellforsøk med et distriktsmedisinsk senter i samarbeid mellom flere kommuner og helseforetaket

14 Forventede effekter Bedre kvalitet på tjenestene Bedre funksjons- og mestringsevne hos brukerne (økt livskvalitet) Redusere re-innleggelser Mindre reisetid Nærhet til tjenestene Bedre samhandling og kompetanseoverføring mellom kommune og spesialisthelsetjenester Kostnadseffektivitet Mindre behov for sykehjemsplasser, pleie og omsorgstjenester Lavere behandlingskostnad Frigjøre sykehussenger Mindre utgifter til syketransport Bedre rekruttering av personell til primærhelsetjenesten

15 Samarbeidsprosjektet Deltakere INVEST-kommunene (nov./des.-08) Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge Snåsa og Mosvik (nov./des.-08) Tillitsvalgte og brukerrepresentant med i styringsgruppa Primærleger med i prosjektgruppene Forbereder rapport tilbake til kommunene og styrene i helseforetaket detaljplanlegging av innhold, bemanning, økonomi, organisering, lokaler, utstyr, IKT (investeringsbehov og driftsbudsjett) dannelse av en organisatorisk enhet/selskap for etablering og drift av DMS Inn-Trøndelag

16 Organisering Styringsgruppe Prosjektleder Mari Holien Dagfinn Thorsvik, HNT Henrik Sandbu, HMN Jon Arve Hollekim, Inderøy Jacob Br. Almlid, leder av SG Erling Bergh, Steinkjer Truls Eggen, Snåsa Jon Ketil Vongraven, Mosvik Ruth Borgan, NSF Brit Gulli Rones, Fagforbundet Jon Aksel Johnsen, Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag Samhandling spesialisthelsetj. og kommunene Ingrid Hallan Sengeavdeling Dialyse/dagenhet Spesialistpoliklinikker Røntgen Administrasjon/støttefunksjoner Legefunksjoner Kommunehelse Laila Steinmo Forberede og etablere det interkommunale driftselskapet (vedtekter, politisk sak,med mer.) Kommunale helsetjenester Personal (rekruttering, bemanning, ) Kompetanseutvikling Kompetanseallokering mellom sykehus, DMS og kommunal helse/pleie Økonomi/finansiering Helsekommunen Infrastruktur Ketil Stavås Olsen Bygg/areal/lokalisering IKT Omrokkering arealbruk/ sykehjemsplasser SK

17 Funksjoner i DMS Inn-Trøndelag Sengeavdeling 16 plasser Dialyse/dagenhet 9 plasser Spesialistpoliklinikker Røntgen Kommunale helsetjenester Administrasjon/støttefunksjoner

18 Spesialistpoliklinikk Ortopedisk kirurgi Gynekologi svangerskap Øyesykdommer Psykiatri Voksenpsykiatri (etablert) BUP Indremedisin/Geriatri Kreftpoliklinikk

19 Kommunale tjenester i DMS Fra forprosjektrapporten: Legevakt? Laboratorium Fastlegekontor? Tilsynsleger? Rehabilitering - Fysio/ergoterapi Jordmortjenester Helsestasjon for eldre Miljørettet helsevern Rusomsorg Kreftsykepleie, Terminalpleie Kompetansesenter for demens Andre tjenester Ambulerende team

20

21 Uavklarte saker Observasjonsplasser (innspill fra ordførermøte og etter signal samhandl.reformen) Organisering Aktuelle organisasjonsmodeller utredet Intensjonsavtaler Mellom kommunene Mellom kommunene og helseforetaket

22 Interkommunalt samarbeid med helseforetaket er et godt helsepolitisk, faglig, organisatorisk og økonomisk grunnlag for å etablere et distriktsmedisinsk senter befolkningsgrunnlaget i INVEST ligger i underkant av innbyggere, med Snåsa og Mosvik ca innbyggere, dvs ca 25% av Nord-Trøndelags befolkning. viktig å finne modeller som er med på å løfte kommunehelsetjenesten faglig og kvalitetsmessig også ellers i kommunene, ikke bare på DMS et

23 Har vi vilje og evne til å samordne og samhandle? Samhandling Hvordan motiverer vi til samhandling? Klarer vi å frigjøre egne ressurser for å gjøre andre god?

24 DMS Inn Trøndelag planlegges å kunne bli en effektiv og nyskapende interkommunal drevet helseenhet i skjæringspunket mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Skal også bidra til å gjøre oss bedre i helse- og omsorgssektoren i hele kommunen, for alle ansatte og pasienter/pårørende

25

26

27 Sengepost (Intermediær-enheten) Sykepleiebemanning forsterket Legetjeneste forsterket. Allmennleger. Fysioterapi Adekvat utstyr Nærhet til øvrige kommunale tjenester (rehabilitering/hjemmetjenester) Sykehusavdeling(er) har faglig systemansvar Rutiner Faglig oppdatering av personale Veiledning/kommunikasjon vedr enkeltpasienter

28 Samhandlingsreformen hva kommer?

29 Samhandlingsreformen gir den svaret på behovet for å. Stimulere til økt samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialhelsetjenesten? Styrke de økonomiske incitament ovenfor kommunene til å både samarbeide med nabokommunene og med spesialhelsetjenesten om utvikling av kvalitative helsetjenester? Utvikle gode helsetjenester for våre innbyggere som også medfører god samfunnsøkonomi?

30 Deltakere Samhandling spesialisthelsetjenesten og kommunene Kommunehelse Infrastruktur Ingrid Hallan Laila Steinmo Ketil Stavås Olsen Ann Sissel Helgesen, HNT/DMS Inger Risan, HNT Hans Hallan, HNT Ivar Haarstad, HNT Kjell Griegel, HNT Ivar Haarstad, HNT Bente Molde, Inderøy Lisbeth Ystmark, Verran Ingeborg Laugsand, Steinkjer Eivind Steen, (lege kommune) Øivind Stenvik, HNT Jorid Melhus, Inderøy Kjetil Landsem, Verran Kirsten Lange, Steinkjer Trond Waldal, Steinkjer Ester Brønstad, Snåsa Heidi Wennes /Arnold Lorentzen,Mosvik Ulf Seljelid, lege Snåsa Helge Gundersen, HEMIT Trond Hustad, HNT Astrid Hynne Grut, Steinkjer Viggo Billdal, Steinkjer (IT) Kjetil Lysheim, Steinkjer (Eiend) Marit Strugstad, Steinkjer Daniel Haga, HMN