Samfunnsviteren. Store forskjeller på innvandrergruppers. utdanningsnivå! Organ for Samfunnsviternes fagforening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsviteren. Store forskjeller på innvandrergruppers. utdanningsnivå! Organ for Samfunnsviternes fagforening 5 2003"

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Store forskjeller på innvandrergruppers utdanningsnivå! 1

2 redaktørens spalte Gunn Kvalsvik, redaktør Kanskje er det hausten, at sumaren er over og at månadsvis med arbeidsdagar ligg framføre oss som gjer at eg i det siste har tenkt eindel på tyding av arbeid. Eller meir presist, kva tyder eigentleg arbeid og kvifor arbeider vi med akkurat det vi gjer? For eindel år attende deltok eg på eit seminar der ei nordisk analyse av leiarar på toppnivå vart presentert og omtala. Målet med analysen var blant anna å seie noko om erfaringar toppleiarar sit att med etter mange år i toppjobbar. Mange av dei spurte var menn. Ikkje så rart når vi veit at dei aller fleste leiarar på toppnivå er menn. Eg let det liggje, sjølv om mykje kan seiast om akkurat det, og konsentrer meg om eit anna resultat. Det kom nemleg fram at dei fleste respondentane understreka at det viktigaste dei sat att med var kjensla av at dei hadde måtte forsake så altfor mykje gjennom posisjonen sin. Forskaren, Bjørg Aase Sørensen frå AFI, gjekk så langt som å seie at det var ein av dei viktigaste erfaringsdimensjonane desse leiarane sat att med. Dei hadde forsaka barnebursdagar, vennefestar, dei gode bøkene, dei tomme dagane på sofaen osb. Trass i at det er mange år sidan eg deltok på dette seminaret hugsar eg det enno. Når eg med eit stikk i magen, står på sidelinja og ser gamle studievenar klatre opp i hierarkiet og innta toppstillingar tek eg undersøkinga fram frå gøymeplassen. Vrir og vendar på det og lurar på om det er verdt det. Om eg kunne gjere det? Eller om eg ville gjere det? Ein venn av meg er i kategorien ung og framandstormande. Og mann. Han jobbar i eit stort internasjonalt konsern og har nettopp fått tilbod om ein jobb på kontoret i London. Han fortel at det er kjempekjekt og at han stortrivast. Og eg trur han, sjølv om eg husker kva han sa i studietida. At han eigentleg kunne tenke seg å skrive bok, jobbe med noko som betydde noko. Ein organisasjon eller noko. Når eg konfronterer han med dette no, avviser han det ikkje. Det er akkurat som han ikkje høyrer det. Sjølv seier han at det eine tek det andre. Det er som om han skildrar ein kultur med eigen dynamikk, innhald og verdiar. For han er tilfredstillelsen å få det til kjenne pulsen, tempoet og suksessen. Det eg ser, er statusen. Det at folk «veit», at han er noko - på toppen. Der eg vaks opp var det ikkje så mykje snakk om kva yrke ein hadde. Eg huskar når eg tok det første steget ut i den store verda og byrja å gå på den lokale dansetilstellinga på naboøya. Då stod resten av slekta på sidelinja og kartla potensielle gifteemne utifrå familien han kom frå altså slekta var god eller dårleg! Vi snakka om dei frå leineslekta, remøyslekta eller nerlandsslekta og nokre til. I dag når eg møter nye menneske, er slekta uinteressant. Mest fordi at i ein storbykontekst er slektsbilete for komplekst. Møter ein nye menneske spør ein, «kva jobbar du med»! Plasseringa av deg og din status avhenger då utifrå om yrkes er spanande, interessant eller ikkje. Kva er så poenget? At alt var så mykje betre før? Nei, slett ikkje. Poenget mitt er at det er ganske slitsamt å verte målt utifrå yrke heile tida. Og å føle på at ein burde vere på eit trinn over der ein er. Er ein fyrst plassert i «ja-vel-kategorien», må mykje sjarm til for å igjen kome i «interessant-kategorien». Det hadde vore godt å av og til ta pause, t.d. om hausten, då ville eg «berre vere ei frå kvalsviksslekta». 2 Redaktør: GUNN KVALSVIK Redaksjonsråd: GUNN KVALSVIK, SYNNØVE K. BØEN, ODD JENVIN og SILJE OPHEIM. Grafisk utforming: GUNN KVALSVIK Utkommer 6 ganger i året. Opplag Styret for 2003: SYNNØVE K. BØEN (leder), ODD JENVIN (nestleder), MONA HALSBAKK, SØLVI LERFALD, ARNT-EINAR LITSHEIM, FAMARA SANYANG, TERJE THUSETH og STEIN ELIASSEN. Ansvarlig utgiver: SAMFUNNSVITERNES FAGFORENING. Trykk: HAGEN OFFSET AS For annonser, ta kontakt med vårt sekretariat, tlf E-post: Forsidebilde:GUNN KVALSVIK

3 innhold les u tdanning og innvandrere side 5 Visste du at blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge? Eller at en av fire kvinner fra Filippinene har høyere utdanning (30-44 år), mens mindre enn en av ti kvinner fra Pakistan, Thailand, Tyrkia og Marokko har høyere utdanning? side 10 En sentral tanke i dr.polit.-avhandlingen «Den aktive medborger. Nye sosiale bevegelser som møteplasser for kunnskap og demokrati» er at det å bli en aktiv myndig medborger i samfunnet innebærer lærings- eller dannelsesprosesser. side 15 Kriminaliteten øker jevnt over, og vi ser ut til å akseptere det. Er det smart? Dette er hovedspørsmålet vår faste spaltist Erling Dokk Holm stiller i dette nummeret av Samfunnsviteren. Akademikere er positive M obbing på arbeidsplassen side 16 Dessverre oppstår det jevnlig problemer hvor ansatte føler seg trakassert/mobbet på arbeidsplassen. Dette kan være et enkeltstående tilfelle, andre ganger synes det å ha utviklet seg en ukultur i virksomheten. Her forteller advokat Bjørn Nilsen fra Stray Vyrje hva loven sier om dette. side18 På Samfunnsviterens sider «Kjekt å vite» kan en blant annet lese at Akademikerne har gitt ut et hefte som gir gode råd når du søker jobb. Videre presenterer vi nytt fra FAFO, AFI og vårt samarbeidsprosjekt med BI. side 20 I følge Akademikernes leder, Christl Kvam er akademikere omstillingsvillige, positive, lite syke og «skapentrepenører». Honnørord som ifølge henne er velbegrunnet i medlemsundersøkelsen som ble gjennomført i vår. Her presenteres hovedresultatene av undersøkelsen med kommentarer fra Christl Kvam. Bok tips side 21 Hva er et barn? Et ganske overflødig spørsmål, vil vel de fleste si; barn vet vi da hva er. Barn har vi alle vært. I boken Moderne barndom kan du lese hva Ivar Frønes mener et barn er. side 22 Samfunnsviternes kompetanseutviklingsfond kommer nå med ny utlysning. Fondets formål er å bidra til økt kompetanseutvikling for foreningens medlemmer. Søknadsfrist 3. november d.å. 3

4 styret Samfunnsviternes Landsmøte Samfunnsviternes fagforening har hatt en kraftig medlemsvekst de siste årene som stiller krav til økt profesjonalisering av organisasjonen på alle nivåer. Gjennomslag for våre krav om økt lokal lønnsdannelse har medført at betydningen av lokale forhandlinger har økt vesentlig. Sammen med endringer i sektorer og tariffområder får vi et økt press på partsforholdene. Dette tydeliggjør behovet for et sterkere fokus på oppbygging av lokale tillitsvalgte og lokal forhandlingskompetanse. Fagdagen i tilknytning til årets landsmøte er derfor viet temaet organisasjonsutvikling og organisasjonsdemokrati. Hovedstyret vil foreslå for landsmøtet at det settes ned et utvalg som får i mandat å definere foreningens kjerneoppgaver, definere problemområdene, samt utrede og vurdere ulike organisasjonsløsninger som understøtter oppgaveløsningen. Økt profesjonalisering, motivering av tillitsvalgte og økt representativitet i foreningens organer vil være viktige mål for arbeidet. Synnøve Bøen leder Samfunnsvitere som grundere Mangel på ledige stillinger, arbeidsledighet eller mistrivsel i jobben utfordrer den enkeltes kreativitet i forhold til å finne seg noe meningsfullt å gjøre. Aftenposten søndag 14.september omtalte en samfunnsviter som våget spranget og startet for seg selv. Uten jobb og med store helseproblemer, pga medfødte ryggskader, kunne uføretrygd fort blitt resultatet. Dette er åpenbart en kvinne med god kompetanse, guts og sterk vilje, og etablering av eget selskap passer selvsagt ikke for alle. Poenget med å fortelle denne historien er at det faktisk er mulig også for samfunnsvitere å etablere egen virksomhet og at noen har erfart at hjelpsomheten og virkemiddelapparatet i det offentlige faktisk er bra. I dette tilfellet bidro Aetat med dagpenger i seks måneder i etableringsfasen og finansierte også kurs i å etablere egen virksomhet. 4 Synnøve K. Bøen kan nåes via e-post: eller på tlf: , mobil: Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er også ute etter akademikere som har gode forretningsidéer de ønsker å realisere. SND har nylig etablert et pilotprogram SND Akademikerbedrift for akademikere med humaniora- eller samfunnsvitenskapelig bakgrunn som ønsker å starte egen virksomhet. Deltakerne i Akademikerbedrift vil blant annet få delta i et tilrettelagt kontorfellesskap med andre humanister og samfunnsvitere. Våger du å ta spranget? Ingen KLP- omdanning i denne omgang Styret i KLP vedtok 14. september å avlyse den forestående generalforsamlingen i KLP, der det gjensidige selskapet etter styrets forslag skulle omdannes til et AS. Grunnen til avlysningen var at helseforetakene ikke kan tre inn i overføringsavtalen mellom stat og kommune. Overføringsavtalen sikrer at ansatte kan skifte jobb mellom statlig og kommunal sektor, og ta med seg opptjente pensjonsrettigheter. Uten en slik overføringsavtale vil ikke pensjonsrettighetene til de ansatte i helseforetakene være tilstrekkelig sikret. Stopp av omdanningen innebærer at pensjonsrettighetene til våre vel 1000 medlemmer i kommunal sektor og nærmere 170 medlemmer i Helseforetakene ikke blir berørt i denne omgang. Vår egen hovedsammenslutning, Akademikerne, har stått sammen med de andre hovedsammenslutningene mot en slik omdanning av KLP, fordi man frykter at dette vil svekke medlemmenes pensjonsrettigheter på sikt.

5 AKTUELT store forskjeller i innvandrernes utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge. Innvandrere fra en del andre land kommer dårligere ut, og fra noen land er det mange kvinner som taper i utdanningskappløpet. En av fire kvinner fra Filippinene har høyere utdanning (30-44 år), mens mindre enn en av ti kvinner fra Pakistan, Thailand, Tyrkia og Marokko har høyere utdanning. TEKST BENEDICTE LIE FOTO: GUNN KVALSVIK Innvandrerbefolkningen i Norge er ikke en homogen gruppe. Det eneste en del av dem har til felles, er at foreldrene ikke er født i Norge. Der er derfor ikke så interessant å se på innvandreres utdanningsnivå under ett. For det første er det store forskjeller mellom innvandrere fra forskjellige land. Ser vi på innvandrere under ett, er ikke bildet så veldig annerledes det vi finner i befolkningen totalt sett, mens det mellom grupper med ulik landbakgrunn er store forskjeller i utdanningsnivå. For det andre er det store forskjeller i aldersfordeling i gruppene. Vi har derfor valgt å se på utdanningsnivået innenfor ulike aldersgrupper. Det er kanskje først og fremst aldersgruppen år som er interessant. Dette er personer som har hatt mulighet til å være med på utdanningsrevolusjonen, og som samtidig er gamle nok til at de fleste har fullført utdanningsløpet. Til slutt i artikkelen foretar vi også en sammenlikning av utdanningsnivå i aldersgruppen år. Vi mangler utdanningsopplysninger om mange nyankomne Tallene er basert på registeropplysninger, men det ble i 1999 gjennomført en spørreskjemaundersøkelse for å forbedre statistikken (Statistisk sentralbyrå 1999). Frafallet ble fulgt opp nøye, og det viste seg at det var vanskeligst å få inn svar fra gruppen som ikke hadde utdanning ut over grunnskolenivå, og for de som var ankommet rett før undersøkelsen ble holdt. Etter 1999 er det ikke foretatt undersøkelser for å oppdatere registeropplysningene. Vi mangler dessverre utdanningsopplysninger om mange innvandrere (21 prosent). Andelen med «uoppgitt» utdanningsnivå varierer mye med landbakgrunn, og er størst for personer med Irak (53 prosent) og Somalia (39 prosent) som landbakgrunn. Uoppgittandelen er tatt med i grunnlagstabellene og figurene som egen gruppe. Blant dem som har bodd relativt kort tid i Norge, er andelen med «uoppgitt» størst. Halvparten av de med «uoppgitt» har botid på 0-2 år, altså de som har kommet til landet etter at spesialundersøkelsen ble gjennomført. I landgrupper med relativt mange nyankomne vil derfor uoppgittandelen være spesielt stor. Oversikten over høyeste fullførte utdanning som presenteres her, er derfor minimumstall. Prosenter gjelder andeler av totalen, inklusive de med «uoppgitt». 5

6 AKTUELT 15 prosent med liten eller ingen utdanning fra ikke-vestlige land Blant innvandrere fra ikke-vestlige land i alderen år, er det minst 15 prosent som ikke har utdanning utover grunnskolenivå. Blant innvandrere fra vestlige land er det en vesentlig mindre andel med liten eller ingen utdanning, 8 prosent. Ser vi på det samlede utdanningsnivået i Norge, er det svært få som ikke har noen utdanning (0,1 prosent). 9 prosent har utdanning på grunnskolenivå. Både blant vestlige og ikke-vestlige innvandrere er det ca. 20 prosent vi mangler utdanningsopplysninger for. I totalene som prosentandelene er regnet ut fra, er de uoppgitte med. Prosentene er derfor å regne som minimumstall. Dette gjelder hele artikkelen. Bare i aldersgruppen år er det minst 1,6 prosent av innvandrerne som ikke har fullført grunnskoleutdanning. Det er imidlertid en god del personer i innvandrerbefolkningen vi mangler utdanningsopplysninger om (21 prosent). Det er grunn til å tro at de med uoppgitt utdanning ville fordelt seg slik at mønsteret og forskjellene mellom ikke-vestlige og vestlige innvandrere forsterkes. Mange innvandrere fra vestlige land med høy utdanning Vi finner tilsvarende forskjeller i den andre enden av utdanningsskalaen. 30 prosent av befolkningen i alderen år har høyere utdanning. Blant innvandrere fra vestlige land er det en enda større andel som har høyere utdanning, hele 39 prosent. Blant innvandrere fra ikke-vestlige land er andelen betydelig lavere. 21 prosent har høyere utdanning. Andelen med høyere utdanning er med andre ord omtrent halvparten av det vi finner for innvandrere fra vestlige land. Av personer utenfor innvandrerbefolkningen i alderen år utgjør de med utdanning på videregående-skolenivå den absolutt største gruppen (60 prosent). 24 prosent har såkalt kort høyere utdanning, av normal varighet ett til fire år. I innvandrerbefolkningen utgjør personer med videregående skole som høyeste fullførte utdanning en mye mindre andel. Utdanningsnivået i innvandrerbefolkningen er med andre ord mye mer sammensatt enn i befolkningen ellers (figur 1). Innvandringsgrunn har mye å si i forhold til forskjellene i Figur 1. Innvandrerbefolkningen år, etter høyeste fullførte utdanning og landbakgrunn, gruppert etter verdensregion Prosent Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Det er også blant innvandrere fra Asia og Afrika vi finner den minste andelen med høyere utdanning. Kun 20 prosent av innvandrere fra Asia og Afrika utdanningsnivå. Innvandrere fra vestlige land kommer ofte fra ressursmessig gunstigere forhold, og ofte nettopp i forbindelse med jobber som krever en viss utdanning, men mange også for å få midlertidig arbeid som ikke krever spesielle kvalifikasjoner. Blant innvandrere fra ikke-vestlige land har mange kommet som arbeidsmigranter før innvandringsstoppen i Arbeidsmigranter fra ikkevestlige land har som regel lav utdanning, og de fleste vil nå være over 44 år. Om lag halvparten av ikke-vestlige innvandrere har kommet som flyktninger. Blant flyktningene er det politiske flyktninger som ofte har høy utdanning, og blant flyktninger fra land i tredje verden er det også ofte store andeler med lav utdanning, eller med dårlig dokumentasjon av utdanningen sin. Blant noen ikke-vestlige grupper er det flere med høyere utdanning enn blant ikke-innvandrere Vi ser av figur 1 at det blant vestlige innvandrere er vanligere å ha høyere utdanning enn blant ikke-innvandrere. Selv om gjennomsnittlig utdanningsnivå blant innvandrere er lavere blant ikke-vestlige innvandrere totalt sett, er det store forskjeller i utdanningsnivå blant innvandrere fra ikkevestlige land. Selv om inndelingen vestlig/ikke-vestlig landbakgrunn avdekker forskjeller i utdanningsnivå, er det også store forskjeller innenfor disse grovt inndelte gruppene. Ser vi i forhold til verdensregion, er det blant innvandrere fra Asia (med Tyrkia) en finner den største andelen personer som ikke har utdanning utover grunnskolen, hele 19 prosent. Blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika er det 12 prosent som ikke har utdanning utover grunnskole. Blant innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika og Vest-Europa er det bare 7 og 8 prosent med så lavt utdanningsnivå. Det er 3 prosent av innvandrerne fra Asia og Afrika som oppgir at de ikke har noen fullført skolegang, mens det for innvandrere fra andre verdensregioner er 1 prosent eller mindre.

7 AKTUELT Det er også blant innvandrere fra Asia og Afrika vi finner den minste andelen med høyere utdanning. Kun 20 prosent av innvandrere fra Asia og Afrika har høyere utdanning, mens 44 prosent av innvandrere fra Vest-Europa og 52 prosent av innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania har høyere utdanning prosent av innvandrere fra vestlige land har lang høyere utdanning, mens blant innvandrere fra Asia og Afrika er det bare 5 prosent med tilsvarende lang utdanning. Det er imidlertid store forskjeller også blant innvandrere fra Asia, og de andre verdensregionene. For noen grupper fra ikke-vestlige land er andelen med høyere utdanning betydelig. Blant innvandrere fra Filippinene, Polen, Russland, India, Kina og Iran er det forholdsvis flere med høyere utdanning enn blant dem som ikke har innvandret (figur 2). 42 prosent av innvandrere fra Filippinene i alderen år har høyere utdanning. Det absolutte flertallet i denne gruppen er kvinner (86 prosent). 36 prosent av disse kvinnene har kort høyere utdanning. Mange av dem har sykepleierutdanning. 23 prosent av innvandrere fra Russland har lang høyere utdanning. Dette er mer enn tre ganger så mange som vi finner blant de utenfor innvandrerbefolkningen i samme aldersgruppe. I tillegg er det 30 prosent vi ikke har utdanningsopplysninger om, men det er kanskje ikke så mange av disse som har høyere utdanning. Av grupper fra enkeltland vi har sett på, er det innvandrere fra Tyrkia, Somalia, Pakistan og Thailand som kommer dårligst ut. Rundt 10 prosent har høyere utdanning. Også her er det mange vi mangler opplysninger om. Det er store forskjeller i hvor mange som har lang utdanning blant innvandrere fra vestlige land. Av de gruppene vi har sett på, varierer andelen med lang høyere utdanning veldig. Det er 8 prosent blant førstegenerasjonsinnvandrere fra Sverige som har lang høyere utdanning, og 27 prosent blant tyske førstegenerasjonsinnvandrere. Mange fra Sverige er unge mennesker som kommer for å arbeide som ukvalifisert arbeidskraft i en kort periode. De som kommer fra Tyskland, kommer oftere i forbindelse med arbeid på grunnlag av spesielle kvalifikasjoner og bevisste rekrutteringskampanjer blant høyt utdannede. Samfunnsviteren en har møtt fem som er berørt t av flytte- planene til Victor Norman. De fem er:tove Sivertsen og Frank Scønhardt dt fra Post- og teletilsynet. Inger Johanne Fjellanger og Bente Rønnestad jobber i Luftfartstilsynet. tstilsynet. Og Dag Asbjørnsen kommer fra Filmtilsynet. Figur 2. Innvandrerbefolkningen år med høyere utdanning som høyeste fullførte utdanning, etter landbakgrunn. Utvalgte ikke-vestlige land og alle i Norge Prosent Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Andelene med kort høyere utdanning ligger på mellom 22 (Island) og 36 prosent (Storbritannia). Fra enkelte land har så mye som en tredjedel ingen utdanning utover grunnskole Ser vi på innvandrere i alderen år er det særlig store andeler uten utdanning utover grunnskolen blant innvandrere fra Thailand (40 prosent), Tyrkia (36) og Pakistan (32). I disse gruppene har mer enn en av tre bare grunnskoleutdanning eller ingen utdanning (figur 3). Når det gjelder innvandrere fra Thailand, består denne gruppen nesten utelukkende av kvinner av i denne aldersgruppen er kvinner. I løpet av de siste årene har det vært en stor økning i antallet thailandske kvinner Figur 3. Innvandrerbefolkningen åretter høyeste fullførte utdanning og landbakgrunn. Utvalgte ikke-vestlige land og alle i Norge Prosent Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. som kommer til Norge for å inngå ekteskap med norske menn. Mange av disse har åpenbart lite utdanning i bagasjen. Ser vi på innvandrere fra Irak og Somalia, er andelen uten utdanning utover grunnskolen prosent, men her er imidlertid andelen med uoppgitt utdanningsnivå stor. Blant en del grupper, og særlig blant dem som har bodd en del år i Norge, er andelen med uoppgitt utdanning betydelig mindre. Dette gjelder for eksempel innvandrere fra Polen, Chile og Vietnam. Blant innvandrere fra Russland, Polen, Chile, Etiopia og Iran er det svært få som ikke har noen fullført utdanning, og heller ingen stor andel som bare har grunnskole (4-8 prosent). Dette er lavere enn blant personer utenfor innvandrerbefolkningen. Når det gjelder innvandrere fra Chile er utdanningsnivået i det hele tatt svært likt gjennomsnittet i Norge. Blant innvandrere fra Bosnia- Hercegovina og Sri Lanka er det omtrent like mange med utdanning på videregående skolenivå som det vi finner utenfor innvandrerbefolkningen. Mange ikke-vestlige kvinner ikke med i utdanningskappløpet Fra noen land er det en stor overvekt av kvinner, mens fra andre land er det en viss overvekt av menn. Forskjellene er særlig tydelige i aldersgruppen år. Det er forskjeller i utdanningsnivå mellom kvinner og menn, men også store forskjeller kvinnene imellom. Et eksempel ser

8 AKTUELT en blant innvandrerkvinner fra Thailand og Filippinene. Kvinneandelen fra disse landene er 94 og 86 prosent. 42 prosent av kvinnene fra Filippinene har høyere utdanning, mens bare 9,5 prosent av kvinnene fra Thailand har det. Andelen menn fra Filippinene med høyere utdanning lå på et nivå opp mot det kvinnene hadde (37 prosent), mens det blant Thailandske menn var nesten dobbelt så vanlig som blant kvinner å ha høyere utdanning (18 prosent). Blant personer utenfor innvandrerbefolk-ningen er det flere kvinner enn menn med høyere utdanning. For innvandrere fra alle vestlige land har kvinner et gjennomsnittlig høyere utdanningsnivå enn menn. For innvandrere fra ikke-vestlige land er det omvendt. Der er det flere menn enn kvinner med liten eller ingen skolegang, men forskjellene er ikke like store. 13 prosent av kvinnene fra Marokko har ingen fullført utdanning. Tallet for mennene er betydelig lavere, men likevel høyt i forhold til de andre uten innvandringsbakgrunn, og i forhold til andre grupper av innvandrere. Forskjellene i utdanningsnivå mellom kvinner og menn er størst blant innvandrere fra Asia og Afrika. Det er 23 prosent av kvinner med landbakgrunn fra Asia (i alderen år) som har fullført utdanning på grunnskolenivå eller mindre. For menn i denne gruppen er det tilsvarende Forskjellene i utdanningsnivå mellom kvinner og menn er størst blant innvandrere fra Asia og Afrika. Figur 4. Innvandrerbefolkningen år med ingen utdanning eller grunnskole som høyeste fullførte utdanning, etter landbakgrunn og kjønn. Utvalgte land og alle i Norge. Prosent. 2001[ tallet 15. Her er forskjellen altså 8 prosentpoeng når det gjelder andel uten utdanning utover grunnskolen. Blant innvandrere fra Afrika ligger forskjellen mellom kvinner og menn på 9 prosentpoeng. For alle landene vi har sett på, utenom Kina, Russland og India, er andelen med ingen eller kun grunnskoleutdanning større blant kvinner enn blant menn. Om lag 40 prosent av kvinnene fra Tyrkia, Thailand, Marokko og Pakistan har ikke utdanning utover grunnskolen. I flere av disse gruppene kommer også mennene dårlig ut, men ikke like dårlig som kvinnene. Størst er forskjellen mellom kvinners og menns utdanning blant innvandrere fra Marokko. Det er også store forskjeller blant innvandrere fra Thailand, Pakistan og Tyrkia. Vi finner mange land fra den muslimske verden blant disse, men også andre land (Vietnam og Thailand). For andre muslimske land er forskjellene relativt små (Iran, Bosnia-Hercegovina, India, Filippinene). Unge med innvandringsbakgrunn fortsetter skolegangen Ser vi på aldersgruppen år, er det svært få som ikke har fullført noen utdanning. For de fleste grupper er det mellom 0,0 og 0,7 prosent som ikke har fullført grunnskole. Unntaket er unge personer med landbakgrunn fra Somalia. Her er det 1,1 prosent som ikke har fullført noen utdanning, og igjen er det kvinnene som kommer dårligst ut. Bare 0,4 prosent av somaliske menn i alderen år har ikke fullført grunnskoleutdanning, mens tallet er 2,1 prosent for somaliske kvinner. Dette er minimumstall idet det er mange vi mangler utdanningsopplysninger om. For aldersgruppen år mangler vi utdanningsopplysninger om 26 prosent av førstegenerasjonsinnvandrere fra ikke-vestlige land, men blant personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, er andelen med uoppgitt betydelig mindre (7 prosent). Også i denne aldersgruppen kommer innvandrere med landbakgrunn fra vestlige land bedre ut av det med hensyn til utdanningsnivå enn innvandrere med bakgrunn fra ikke-vestlige land. Blant innvandrere fra vestlige land er andelen med uoppgitt utdanningsnivå 42 prosent, og blant ikkevestlige er den 22 prosent. Blant innvandrere i alderen er det de med landbakgrunn fra Asia og Afrika som har gjennomsnittlig lavest utdanningsnivå. Det er færrest med høyere utdanning, og flest med ingen fullført utdanning eller bare grunnskoleutdanning. Barn av innvandrere er yngre enn befolkningen ellers Det er ikke mange som har rukket å gjøre seg ferdig med lang høyere utdanning før fylte 25 år. Det er imidlertid en del som har fullført kort høyere utdanning. Den største andelen finner vi i gruppen av personer som ikke defineres som innvandrere. Her er andelen 8 prosent, mens den er 6 for innvandrere med bakgrunn fra vestlige land, og 3 for innvandrere fra ikke-vestlige land. I den sistnevnte gruppen kommer personer født i Norge så vidt bedre ut enn førstegenerasjonsinnvandrere. Blant personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, er gjennomsnittsalderen lavere enn i de andre gruppene. Det må en ha i tankene når vi sammenlikner utdanningsopplysningene. 8

9 AKTUELT Ikke like mange vil ha rukket å fullføre videregående utdanning, og enda færre vil ha rukket å fullføre høyere utdanning. Likevel ser vi at andelen som har fullført grunnskoleutdanning og videregående utdanning, ikke Figur 5. Innvandrerbefolkningen år etter høyeste fullførte utdanning, landbakgrunn (utvalgte ikkevestlige land) og kjønn.. Sortert etter forskjeller i utdanningsnivå mellom kvinner og menn Prosent Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. ligger så mye under det vi finner for personer utenfor innvandrerbefolkningen (89 mot 91 prosent). I befolkningen ellers har 8 prosent i denne aldersgruppen fullført kort høyere utdanning, mens 4 prosent av barn av innvandrere har gjort det. Blant førstegenerasjonsinnvandrere i denne aldersgruppen ligger andelen med fullført grunnskole eller videregående skole på 67 prosent. I denne gruppen er det litt færre med høyere utdanning (3,7 prosent), men det er langt flere med uoppgitt utdanningsnivå. I aldersgruppen år er utdanningsforskjellene mellom kvinner og menn mer varierte. Det er flere menn enn kvinner som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning fra Pakistan, Vietnam og Iran. For en del av gruppene er det imidlertid mange vi mangler opplysninger for, slik at det er vanskelig å peke på en klar tendens her. Referanser (Statistisk sentralbyrå 1999): utinnv/arkiv/art html Statistisk sentralbyrå (2002): sa_innvand/sa50/kap3.pdf Statistisk sentralbyrå (2003): Tallene bak figurene For de av leserne som ønsker å vite de eksakte grunnlagstallene som ligger bak figurene i denne artikkelen, henviser vi til publisering av statistikken på Internett, se Statistisk sentralbyrå (2003). Der finner du disse tabellene: Tabell 1: Personer år etter høyeste fullførte utdanning, etter kjønn, innvandringskategori og landbakgrunn Prosent Tabell 2: Personer 16-24, år etter høyeste fullførte utdanning, etter kjønn, innvandringskategori og landbakgrunn Prosent Tabell 3: Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning, etter kjønn, innvandringskategori og landbakgrunn Prosent Barn av innvandrere har større deltakelse i utdanning enn foreldrene Blant barn av innvandrere født i Norge er det bare 4 prosent som er over 30 år, og over 60 prosent er under 10 år. Det er derfor for tidlig å få et fullstendig bilde av utdanningsnivået i forhold til førstegenerasjonsinnvandrere og befolkningen ellers. Ser vi på deltakelse i videregående utdanning (16-18 år), er nivået omtrent på høyde med gjennoms-nittsnivået for hele befolkningen Statistisk sentralbyrå (2002). I 2000 deltok 89 prosent av alle åringer i videregående utdanning og 87 prosent av alle født i Norge med to utenlandsfødte foreldre deltok. Blant førstegenerasjonsinnvandrere er deltakelsen lavere, 68 prosent. Også når det gjelder deltakelse i høyere utdanning har barn født i Norge av førstegenerasjonsinnvandrere (21 prosent) høyere deltakelse enn foreldrene (13 prosent). Her er imidlertid deltakelsen for innvandrerbefolkningen i aldersgruppen år en del under landsgjennomsnittet (27 prosent). Vi har sett at mange kvinnelige førstegenerasjonsinnvandrere har liten og ingen fullført utdanning. Det er grunn til å være mer optimistiske i forhold til utdanningsnivået til de som er født i Norge. 88 prosent av årige jenter født i Norge med t o utenlandsfødte foreldre tar videregående utdanning. For guttene er andelen 86 prosent. Utdanningsnivået til andregenerasjonsinnvandrere er høyrer enn blant førstegenerasjonsinnvandrere. Etter hvert som disse blir eldre, vil vi få svar på hvor mange som fortsetter også med høyere utdanning. Tendensen til nå har vært at flere jenter enn gutter tar høyere utdanning, både blant førstegenerasjonsinnvandrere og barna deres. Benedicte Lie er utdannet sosialantropolog, og er førstekonsulent og koordinator for innvandrerrelatert statistikk i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårstatistikk Kilde: SSB og Samfunnsspeilet 9

10 10

11 FORSKNING AKTIVT MEDBORGERSSKAP KUNNSKAP LÆRING VALG AV JORUN M. STENØIEN Attac tilbyr aktiv deltakelse i samfunnet Foto: Attac.org Aktive borgere Det er lite som tilsier at det å være født til individuell frihet og selvbestemmelse og med selvfølgelige rettigheter som medborger, automatisk gjør en til et myndig menneske el- En sentral tanke i dr.polit.-avhandlingen «Den aktive medborger. Nye sosiale bevegelser som møteplasser for kunnskap og demokrati» er at det å bli en aktiv myndig medborger i samfunnet innebærer lærings- eller dannelsesprosesser. Disse utspilles i et samspill mellom det enkelte individ og dets omgivelser, ved at man deltar på ulike samfunnsarenaer. I dette samspillet kan man lære: - å gjøre seg opp informerte meninger for å kunne ta ulike typer av valg, - å ta valg på et individuelt fritt og autonomt eller selvstendig grunnlag, samtidig som dette skjer ved at man forholder seg til det som foregår utenfor seg selv i samfunnet - til kollektivet. Individets relasjon til fellesskapet Forståelsen av individets relasjon til fellesskapet er viktig. Det er vanlig å snakke om to ulike individbegrep. Det kollektivistiske hvor individet er underordnet hensynet til kollektivet, og det individualistiske hvor individet går foran hensynet til kollektivet. En slags tredje variant blir det når vi snakket om det myndige mennesket. Da kreves en form for dannelse, sosialisering eller kompetanse som setter den enkelte i stand til å fungere som selvstendig og autonomt. Ytringsfrihetskommisjonen hevdet at en refleksiv identitet kan ses som et kjernepunkt for det moderne myndige menneske. De skrev at det spesielt i det moderne samfunn med forskjellige handlingsrom og mangfold av perspektiver blir særlig viktig å utvikle evnen til å finne seg selv ved å sette seg inn i andres situasjon og gjøre den andres blikk til sitt. Med andre ord det handler om å balansere individets frihet med andre individers og kollektivets interesser. 11

12 FORSKNING «NYE SOSIALE BEVEGELSER ER POTENSIELLE DANNELSE ELLER FOLKEOPPLYSENDE ARENAER FOR MYNDIG MEDBORGERSKAP. AVHANDLINGENS OVERORDNEDE MÅLSETTING ER Å AKTUALISERE NYE SOSIALE BEVEGELSER I DISKUSJONEN OMKRING UTVIKLING AV DEMOKRATI OG KUNNSKAP I SENMODERNE SAMFUNN» die. Nye sosiale bevegelser er potensielle dannelses eller folkeopplysende arenaer for myndig medborgeskap. Avhandlingens overordnede målsetting er å aktualisere nye sosiale bevegelser i en diskusjon omkring utvikling av demokrati og kunnskap i senmoderne samfunn. To viktige utgangspunkt Individualiseringen i samfunnet utiklet seg i siste halvdel av allet fra å være forbeholdt de få til å bli de manges skjebne, altså individualisering ble et massefenomen. Samtidig var perioden utover fra slutten av 1960-tallet preget av samfunnskritikk hvor blant annet nye sosiale bevegelser vokste fram. Ideen om at sosiale bevegelser kan være arenaer for medborgerlige læringsprosesser er knyttet til de eldre folkebevegelsenes, slik som arbeiderog avholdsbevegelsen, og det at ler en aktiv medborger. Både kunnskap og valg er viktig. Myndiggjørende prosesser kan foregå på mange vis og på ulike samfunnsarenaer; på skole, i arbeidslivet, som deltaker i bevegelser. Jeg valgte nye sosiale bevegelser, nærmere bestemt den nye kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen som arena for min studisse gjennom sin folkeopplysningsaktivitet fungerte som skoler i demokrati. Folkeopplysning kan som fenomen anta flere former. Bevegelsenes folkelige opplysning eller selvopplysning har ofte vært sterkt knyttet til bevegelsers ideologi. Opplysningen innebærer da at individet og kollektivet har kontroll over egen opplysning og bestemmer dets innhold og form. En annen form er det som for eksempel Studentenes friundervisning i sin tid drev. Det vil si det å spre kunnskap til folket. Spørsmålet i avhandlingen var om det har foregått liknende kunnskaps- og opplysningsprosesser i nye sosiale bevegelser som det de eldre folkebevegelser var kjent for? Hvordan fungerer valg (livs-, handlings- og verdivalg) og kunnskap sammen i det senmoderne individualiserte samfunn? Å gripe bevegelser Bevegelser er som studieobjekter vanskelig å gripe. De er flytende og alle tiltak, grupperinger, aksjoner med mer lar seg vanskelig redusere til avgrensede organisasjoner. Derfor bruker jeg begrepet om møteplasser for å studere samspillet mellom fellesskapet og individet. Møteplassene kan være fysiske, konkrete eller virtuelle, sterkt formaliserte eller med uformell struktur. Måten individ møter fellesskap på og måten møteplassene er strukturert på avhenger også av hvilke idéstrømninger som manifesteres der, slik som i forhold til synet på individet, tro på autoriteter osv. Her kom prosesser av læring, kunnskap og valg til uttrykk. Eksempler på møteplasser i avhandlingen gir ikke en dekkende beskrivelse av kvinnebevegelsen eller miljøbevegelsen. Derfor er det ikke en avhandling om miljøog kvinnebevegelsen, men om læring og valg knyttet til ulike møteplasser i bevegelsene. Kilder og materiale for analysen består av intervju og relevante tekster av ulike slag. Bevegelsen som læringsarena for medborgerskap De sosiale bevegelsene er potensille sosialiseringsarenaer for kollektiv identitetsdannelse. Som arena kan bevegelsene «tilby» en folkelig opplysningspraksis hvor man selv og i fellesskapet avgjør hvilke teoretiske og praktiske kunnskapsinteresser man mener er aktuelle. Blant mine funn er en variant AVHANDLINGEN SYNES Å VÆRE AKTUELL I FORHOLD TIL DE MANGE SOM I DAG BE- TONER BETYDNINGEN AV Å SKAPE KOLLEKTIVE IDENTI- TETER». å legge vekt på å skape virkelighetsnære, praktiske og realistiske situasjoner, for eksempel ved å arrangere like former for treningsleire slik som Natur og ungdom i dag gjør. Disse fungerer som realistiske læringskontekster i forhold til hva man kan møte som samfunnsengasjert medborger. Dette er en instrumentell men realistisk orientert kunnskaps- og læringspraksis. Frigjøringsorienterte grupper En annen variant er frigjøringsorienterte grupper der deltakelse i fellesskapet er en kollektiv individuell bevisstgjøring, der den enkeltes private og lokale virkelighet er vevd inn i samfunn og offentlighet. Nyfeministenes praksis er her et godt eksempel. Her vil selvrealisering og refleksjoner være en stor del av prosjektet, noe som gjør kunnskaps- og læringspraksisen mindre instrumentell, samtidig er den realistisk. På bevegelsenes møteplasser viste det seg å være ulike syn og praksiser med hensyn til å balan- 12

13 sere mellom det individuelle og det kollektive. Særlig aktuelt var dette i kvinnebevegelsen. Likeledes er det ulik praksis med hensyn til å fremheve betydningen av folkelige erkjennelser til fordel for vitenskapelig kunnskap, noe som ble illustrert gjennom møteplasser i miljøbevegelsen. Ut fra dette oppstår ulike former for læring av aktivt medborgerskap i bevegelse, egeninitiert og som folkelig opplysning i bevegelse. Konstruksjon av en aktiv medborger Avhandlingen synes å være aktuell i forhold til de mange som i dag betoner betydningen av å skape kollektive identiteter. I for- «Å RENDYRKE ET POLITISK INTERESSEFELLESSKAP VIL UT FRA DETTE IKKE STYRKE INTERESSEN FOR DEN FOLKELIG OG AKTIVE DELTAKELSE. KANSKJE ER ENGASJEMENT MED EN EKSISTENSIELL VALØR SENTRAL FOR Å GI VARIG INTERESSE OG RETNING I SAMFUNNSAKTIVITETEN». hold til fornyelse av det politiske demokrati er for eksempel Jürgen Habermas opptatt av å utvikle nye politiske fellesskap for eksempel i form av et europeisk fellesskap. Men han avviser ideen om å skape et folkefellesskap, slik en del nasjonalstater lyktes i å etablere nasjonale folkefellesskap, med nasjonale identiteter. Hans løsning er å skille det politiske fra det kulturelle. Det vil si ikke søke å skape et europeisk folk, med europeiske identiteter, men kun etablere et rettighetsfellesskap som skal heves opp på et overnasjonalt nivå. Demokrati- og folkeopplysningsforskeren Ove Korsgaard kritiserer denne løsningen for å overse betydningen av det kulturelle nivået. Risikoen ved å splitte det politiske og kulturelle «vi» er at man mister den energi og kraft som ligger i fusjonen. Deltakelse avgjørende Mine funn tilsier at de som selv har vært aktive samfunnsdeltakere anser engasjement som sentralt for deltakelsen. Å rendyrke et politisk interessefellesskap vil ut fra dette ikke styrke interessen for den folkelige og aktive deltakelse. Kanskje er engasjement med en eksistensiell valør sentral for å gi varig interesse og retning i samfunnsaktiviteten. Eller for å bruke filosofen Arne Næss sitt begrep intensjonsdybde til å beskrive politisk mening. Dette er en kombinasjon av fornuft eller forståelse og berøringsdybde. Begge aspekter er sentrale for det politiske engasjement. Deltakelse i sosiale bevegelser er en arena blant flere som er aktuell til å utvikle evne til medborgelig deltakelse. Avhandlingen er et bidrag til en debatt omkring slike utfordringer og til måter å møte dem på individuelt og som fellesskap. FORSKNING Jorun M. Stenøien (40) er sosiolog og disputerte med dr.polit.- avhandlingen «Den aktive medborger. Nye sosiale bevegelser som møteplasser for kunnskap og demokrati» 9. mai Hun er ansatt som forsker ved Vox. Vox er et faginstitutt som skal være en nasjonal pådriver for voksnes læring. Vox skal bidra til å utvikle inkluderende læringskulturer for voksne, analysere behov og utvikle kunnskap om gode løsninger, bygge nettverk og forske. Vox skal også overføre erfaring og utvikle framtidsrettede læringsprosjekter. En del av Vox ligger på Skullerud i Oslo. Forskningsavdelingen er lokalisert i Trondheim og er Norges viktigste miljø innen forskning på voksnes læring. Her legges det særlig vekt på forskning på læring, kompetanseutvikling og vilkår i og for arbeidslivet og på læringsbehov, læringsprosesser og tilrettelegging for voksnes læring; inkludert voksne som står i fare for å bli marginalisert. Se for øvrig på vår hjemmeside: eller 13

14 TIL DEBATT vold. D KRIMINELLE TENDENSER Kriminaliteten øker jevnt over, og vi ser ut til å akseptere det. Er det smart? Siden 1960 er kriminaliteten i det norske samfunnet om lag 10-doblet. Ikke alle typer forbrytelser blir det flere av, men nesten alle. Spesielt øker økonomiske forbrytelser, narkotikaforbrytelser, vinningsforbrytelser og grov e aller fleste er klar over at kriminaliteten har vokst himmelhøyt, men merkverdig nok oppfattes ikke utviklingen som spesielt alvorlig, i hvert fall ikke av politikere eller samfunnets ulike organiserte grupper. Den kriminaliteten som er forbundet med innvandring får et stort fokus, men kun som en bieffekt av innvandring, ikke av andre forhold i samfunnet. Årsaken til vår uinteresse ligger sannsynligvis i at svært få av oss opplever angsten for å bli ranet eller utsatt for andre overgrep som en del av dagliglivet. De aller fleste av oss har det svært trygt. De ansatte på bensinstasjonene eller 7-11 vil derimot med stor grad av sannsynlighet oppleve å bli ranet en eller flere ganger i løpet av yrkeslivet. Men vi som jobber på kontorer eller i smelteverk vil med rette rangere ransfaren som latterlig lav. I USA der kriminaliteten i etterkrigstiden økte dramatisk fra tiår til tiår ble reaksjonene og virkemidlene mildt sagt like dramatiske som forbrytelsene de var tenkt å demme opp for. Under Ronald Regan og Bill Clinton ble det innført lover som radikalt endret skjeb- AV ERLING DOKK HOLM nene til kriminelle i USA. Effekten av de lange straffene har gitt en viss nedgang i kriminaliteten i en del stater, men ikke så mye som man håpet. Det er først og fremst det sørgelige faktum at fengslene i USA nå rommer ufattelige 2,5 millioner mennesker som gjør at kriminaliteten ikke fortsatt øker. Stort sett menn, stort sett med mørk hud. Straffene har derimot knapt noen målbar preventiv effekt. Kriminologene kan fortelle oss at en rekke forbrytelser blir begått helt uavhengig av straffereaksjonene. Paradokset er at den inhumane straffepraksisen høster stor støtte i USAs befolkning selv om den ikke fungerer overbevisende. Det er den høye kriminaliteten i seg selv som gjør at er den folkelige støtten for tøffe virkemidler blir stor. Tann for tann, øye for øye. Dette er en indikasjon på at politikken i en viss forstand er ute av kontroll. Det har oppstått et stort avvik mellom hva som får politisk støtte og hva forskningen eller annen fornuft foreskriver av løsninger (mer omfordeling, våpenkontroll med mer). Kriminologisk forskning har den pussigheten ved seg at dens anbefalinger bryter med de ønsker folk flest 14

15 TIL DEBATT Kriminologisk forskning har den pussigheten ved seg at dens anbefalinger bryter med de ønsker folk flest har. Fra vårt eget land vet vi at jo mer permisjon de innsatte i snitt har, desto lavere blir deres tilbøyelighet til å fortsette en kriminell løpebane når de kommer ut av fengsel. Likefullt er den folkelige støtte til flere permisjoner lik null, fordi en og annen innsatt har begått grusomme forbrytelser de timene de har hatt permisjon. har. Fra vårt eget land vet vi at jo mer permisjon de innsatte i snitt har, desto lavere blir deres tilbøyelighet til å fortsette en kriminell løpebane når de kommer ut av fengsel. Likefullt er den folkelige støtte til flere permisjoner lik null, fordi en og annen innsatt har begått grusomme forbrytelser de timene de har hatt permisjon. vi øke innsatsen overfor de som er på vei ut på skråplanet og de med minst ressurser, samt at vi må gjøre noe drastisk med narkotikasektoren og økonomisk kriminalitet. Med andre ord bruke flere ressurser enn i dag. Å senke kriminaliteten i dag er en kamp for et humant samfunn i morgen. Men akkurat den kampen er det knapt noen som fører. Kanskje krever den mer enn den gir? Det paradoksale er derfor at en stadig hardere kriminalpolitikk har som en effekt at vi får flere forbrytere, imidlertid vil en softsoya-line a la den vi hadde under Inger-Louise Valle for over 20 år siden sende et hvert parti ut i skyggenes dal. Nå er ikke Norge USA, men hvis kriminalitetsøkningen fortsetter vil vi også få se hardere straffer og mer inhumane soningsforhold. Derfor burde angsten for slike tilstander være et motiv for å gjøre noe drastisk med kriminaliteten i det norske samfunnet i dag. Men skal kriminaliteten senkes trengs sterk lut; da må Erling Dokk Holm er statsviter. Han er ansatt ved Arkitekthøyskolen i Oslo der han skriver en doktorgrad om forholdet mellom konsum og urbanitet 15

16 ARBEIDSRETT MOBBING PÅ ARBEIDSPLASSEN Dessverre oppstår det jevnlig problemer hvor ansatte føler seg trakassert/ mobbet på arbeidsplassen. Dette kan være et enkeltstående tilfelle, andre ganger synes det å ha utviklet seg en ukultur i virksomheten. Uansett er det en stor belastning for den/de som blir utsatt for slik trakassering, noe som kan medføre så vel fysiske som psykiske plager med medfølgende sykefravær og/eller at arbeidstakeren føler seg presset til å slutte i jobben. AV BJØRN F. NILSEN (STRAY VYRJE & CO) Det er viktig at både arbeidsgivere, ansatte og tillitsvalgte er seg bevisst problemstillingen og arbeider aktivt for å motvirke at det oppstår situasjoner med trakassering. Også lovgiver har sett at dette er et alvorlig problem, og jeg vil i det følgende gi en oversikt over hvilke bestemmelser som er særlig relevante i denne anledning. Aktuelle lovbestemmelser om forsvarlig arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven 7 oppstiller generelle krav til arbeidsmiljøet. 7 nr 1 lyder: Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Bestemmelsen medfører blant annet at arbeidsgiver plikter å tilrettelegge arbeidet slik at ansatte ikke får psykiske eller fysiske skader. Stortinget har fulgt opp dette med å presisere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet i arbeidsmiljøloven 12. Sistnevnte bestemmelse oppstiller blant annet krav til at arbeidet, så langt det lar seg gjøre, skal organiseres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger. Eksempelvis skal man tilstrebe å unngå ensformig gjentagelsesarbeid. Bestemmelsen hadde opprinnelig ingen regel som eksplisitt omhandlet trakassering/mobbing. Dette var vurdert å ligge innenfor 7 som pålegger arbeidsgiver å gripe inn når forhold på arbeidsplassen kan ha negativ innvirkning på en arbeidstakers psykiske eller fysiske helse. Egen lovbestemmelse Som følge av at det ble økt oppmerksomhet rundt denne type problemstilling i arbeidslivet, fikk vi i 1995 en presisering inn i 12 ved at bestemmelsen fikk en ny setning som lyder: Arbeidstakerne skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Forarbeidene til loven inneholder ikke noen nærmere presisering av begrepet trakassering, men Arbeidstilsynet har definert trakassering på følgende måte: Det er trakassering når et eller flere individer gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger (for eksempel uønsket seksuell oppmerksomhet, plaging, utfrysing, fratak av arbeidsoppgaver eller sårende fleiping og erting) fra et eller flere individer. Videre bør det være en ubalanse i styrkeforholdet; den som blir trakassert må ha vanskelig for å forsvare seg. Vi snakker ikke om trakassering dersom to omtrent like sterke personer kommer i konflikt med hverandre eller når det dreier seg om en enkeltstående konfliktepisode. Trakassering/mobbing kan foregå både horisontalt og vertikalt i virksomheter, og kan som et utgangspunkt grupperes i 3 former; kollega(er) trakasserer en eller flere på samme nivå, sjef trakasserer en underordnet eller en underordnet trakasserer sjef. 16

17 ARBEIDSRETT Arbeidsgivers ansvar Det følger av arbeidsmiljøloven 14 at det er arbeidsgiver som har det overordnede ansvaret for å tilrettelegge arbeidet i samsvar med arbeidsmiljøloven 12. I dette ligger at arbeidsgiver er forpliktet til å bruke alle de virkemidler som ligger innenfor styringsretten til å forhindre trakassering herunder å arbeide for å forebygge trakassering, samt legge opp til at et problem med trakassering blir håndtert raskt. Arbeidstakernes ansvar Det er imidlertid ikke arbeidsgiver alene som har ansvar for at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende. I henhold til arbeidsmiljøloven 16 har arbeidstakere ansvar for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø. Arbeidstakere vil derfor spille en viktig rolle i å sørge for at trakassering ikke oppstår, samt for å få slutt på trakassering som foregår. Det er i den anledning viktig å merke seg at passive tilskuere til trakassering ved sin passivitet lett oppfattes som deltakere i trakasseringen, noe som kan forsterke belastningen på den som blir trakassert. Motsetningsvis kan det at tilskuere griper inn føles som en kjærkommen støtte og kan også legge grunnlag for en konstruktiv takling av problemet. Verneombudet Verneombudet har også en viktig oppgave dersom han/ hun får opplysninger om at noen føler seg trakassert. I henhold til arbeidsmiljøloven 26 nr 3 skal verneombudet varsle arbeidsgiver når det er fare for helseskade. Når noen går til det skritt å varsle verneombudet om trakassering vil dette ofte være tilfelle. Det er tilstrekkelig for å varsle arbeidsgiver at verneombudet har fått opplysninger om trakassering. Verneombudet har imidlertid ikke som oppgave å undersøke om det defacto er slik at trakassering har funnet sted. Den konkrete håndteringen av problemet bør deretter overlates til arbeidsgiver slik at verneombudet ikke kan oppfattes å ha tatt stilling i saken, men derimot at han/hun er samtlige arbeidstakeres talerør. Arbeidstilsynet Det tilligger arbeidstilsynet å føre tilsyn med at lovens bestemmelser blir fulgt opp og overholdt. En arbeidstaker som blir trakassert kan derfor kontakte Arbeidstilsynet som kan påvirke arbeidsgiver til å iverksette tiltak og rutiner som sikrer at trakassering opphører og at arbeidsmiljøet igjen blir forsvarlig. Oppsigelse/avskjed Overfor den som har utført trakasseringen, kan det være saklig grunnlag for oppsigelse eller avskjed. I en del tilfeller, vil dette kunne være den korrekte og beste løsningen dersom den som trakasserer ikke lar seg korrigere slik at trakasseringen opphører. I visse tilfeller kan trakasseringen ha vært av en slik art og alvorlighetsgrad at det, uansett om den som trakasserte viser vilje og evne til å la seg korrigere, ikke er mulig å etablere et forsvarlig arbeidsmiljø dersom vedkommende fortsetter i virksomheten. Dette kan eksempelvis være tilfelle dersom øvrige ansatte føler frykt for vedkommende. I slike tilfeller vil arbeidsgiver ofte ikke ha annen mulighet enn oppsigelse, eventuelt omplassering til andre deler av virksomheten. Erstatning For den som har blitt trakassert kan det være grunnlag for å kreve erstatning fra arbeidsgiver etter reglene om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven 2-1. Signert advokat Illustrasjon: Hanne Stenli 17

18 KJEKT Å VITE Ny lederrolle med IA-avtale Fafo er i gang med et forskningsprosjekt som blant annet skal se på arbeidsgivernes nye rolle i forbindelse med avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Utgangspunktet for prosjektet er arbeidsmarkedssituasjonen i Norge hvor gårsdagens ledighet dels er erstattet av knapphet på arbeidskraft. Prosjektet skal kartlegge de nye trendene i norsk arbeidsmarkedspolitikk rettet mot eldre arbeidstakere og etniske minoriteter. Andre lands politikk på området skal også tas med i vurderingen. Prosjektet skal avsluttes i løpet av året. Les mer på Omstilling - et aktuelt tema i da- gens arbeidsliv Hva endrer seg, hva vet vi om typer omstillingsprosesser i norsk arbeidsliv og hva skal til for å mestre omstillingene? Disse spørsmålene diskuteres i et nytt temahefte om omstilling skrevet av Anne Inga Hilsen, AFI. For mange er omstilling identisk med nedbemanning/rasjonalisering. I temaheftet ses omstilling både som mulighet og trussel. Under omstillinger er det prinsipper som er viktige for at omstillingen skal føre til virksomhetens ønskede mål. Balansen mellom utvikling og beskyttelse er grunnleggende og utforskes i heftet Heftet kan lestes ned fra Idèbankens hjemmesider Vent ent med å få barn n lev lenger! Alle vet at hvis du skal leve lenger, bør du velge dine foreldre med omhu. Eller er det egentlig slik? Andre faktorer er viktigere, sier ny bok om livslengde. I boka Longevity: The Biology and Demography of Life Span skriver James Carey at høy alder ikke er så arvelig som vi tror. Hvis du føder dine barn i voksen alder derimot er sjansene større for et langt liv. Kilde: Longevity: The Biology and Demography of Life Span Av James R. Carey Princeton University Press, sider ISBN:

19 HJELP TIL Å SØKE JOBB KJEKT Å VITE Søke jobb? Når markedet ikke flommer over av ledige stillinger kreves det mer av den enkelte for å finne arbeid. På akademikernes hjemmeside (www.akademikerne.no) er det lagt ut et Pdf-hefte, som gir nyttige tips både for å oppdage stillinger, skrive søknader og forberede seg til intervju. Brosjyren er utarbeidet av NSU og Akademikerne HJELP TIL Å SØKE JOBB Samfunnsviternes nes landsmøte Den 31. oktober 2. november går Samfunnsviternes landsmøte av stabelen. Landsmøtet er foreningens høyeste myndighet og avholdes hvert annet år. Medlemmene er representert via fylkesdelegater fra sin respektive fylkesavdeling. I tilknytning til landsmøte arrangeres det en fagdag som setter søkelyset på organisasjonsutvikling og organisasjonsdemokrati. (Bildet ovenfor er fra sist landsmøte i 2001). Les mer om Samfunnsviternes landsmøte 2003 på BI Master of management Samfunnsviterne og BI Senter for lederutdanning tilbyr delprogram i omstilling i offentlig sektor for samfunnsvitere. Høstens planlagte oppstart av delprogrammet Offentlig sektors nye rammebetingelser ble dessverre avlyst grunnet for få søkere, men settes opp igjen høsten Delprogrammet Nye arbeids- og ledelsesformer i offentlig forvaltning har oppstart i januar 2004 og søknadsfrist 10. desember. Mer om programmene og informasjon om opptak finner du på www Medlemsrådgiver Medlemsrådgiveren en går www Alle medlemmer av Samfunnsviterne ne har tilgang til gunstige bank- og forsikringstilbud fra DnB, Post- banken, Vital ital Skade og Vital ital Forsikring. Muntlig informasjon om tilbudene får du ved å ringe Medlemsrådgiveren på tlf 04700, i tillegg kan du orientere deg om tilbud og aktuell informasjon på nettsidene til Medlemsrådgiveren; 19

20 MEDLEMSUNDERSØKELSE Positive resultater fra Akademikernes medlemsundersøkelse I følge Akademikernes leder, Christl Kvam er akademikere omstillingsvillige, positive, lite syke og «skapentrepenører». Honnørord som ifølge henne er velbegrunnet i medlemsundersøkelsen som ble gjennomført i vår. Her presenteres hovedresultatene av undersøkelsen med kommentarer fra Cristl Kvam Akademikerne består av i alt 15 medlemsforeninger. Deriblant Samfunnsviternes fagforening. Fellesnevner er at alle medlemmene har høy utdannelse. Målet med å gjennomføre en medlemsundersøkelse var å kunne si noe om medlemmers erfaringer og holdninger til arbeidslivet. Det som slår meg sånn umiddelbart, sier Christl Kvam når jeg ber henne kommentere tallene, er at vi er så positive til jobbmarkedet. Når hele 90 % av de spurte uttrykker at de har tro på at markedet trenger vår kompetanse, betyr det at mange har stor tro og stoler på egen kompetanse. Det er bra! Hvordan jobber vi? Mange medlemmer har i de siste årene vært ansatt på arbeidsplasser som har gått gjennom mindre, eller større omstillinger. Mest utbrett er omstilling i sykehussektoren. Christl Kvam sier at tallene fra undersøkelsen klart indikerer at de fleste er positive og har forståelse for at omstilling er nødvendig. - En tredjedel mener omstillingene ensidig har vært positive, mens halvparten peker både på negative og positive sider ved omstillingen de har vært gjennom. Bare noen få er negative. Den positive holdningen gleder meg virkelig. En eller annen klok skapning sa engang: you can decide whether you like to be part of the solution or part of the problem. Slik jeg ser det velger akademikere flest å være en del av første gruppen. Arbeidstid Tallene viser at to tredjedeler av medlemmene har tilleggsgoder av forskjellig art. Det mest vanlige er fleksitidsordning, men også muligheter for ekstra fridager og for å ta ut ubetalt ferie eller permisjon er rettigheter mange har. Overtidsbetaling er til en viss grad utbredt. Halvparten svarer at de i snitt jobber 1-5 timer overtid per uke. Mens bare 16 % svarer at de jobber mer enn 10 timer AV GUNN KVALSVIK overtid. Graden av overtid er relativt lik både i privat og offentlig sektor, mens de som driver egen virksomhet noterer høyere arbeidsovertid. Politikk Av politiske parti, tilhører akademikere i hovedsak Høyre eller SV. Nøyaktig sa 19 % at de stemte SV og 23 % Høyre. Venstre er større enn på landsbasis, mens FrP og SP er av de minste partiene med bare 2 % oppslutning. Det bør også nevnes at EU ville fått ja til medlemsskap dersom Norge bare bestod av akademikere. 60 % sier at de er positive til at Norge skal bli en del av EU, mens 26 % sier nei. Akademikernes hjertesak på den familiepolitiske arena, er utbygging av barnehager. Hele 60 % satte denne saken øverst. - Jeg er ikke overrasket over hvor de fleste av oss står politisk. Litt jevnt fordelt på begge sider, fastslår Kvam. - Familiepolitisk er vi nok mer radikale enn folk flest. Jeg har notert meg at svært få ønsker forlengelse av svangerskapspermisjonen, men ønsker å utvide pappapermisjonen. Rent likestillingsmessig er dette ekstremt viktig for å skape sjanselikhet på arbeidsmarkedet. Entreprenørskap Et annet moment vi kan lese av undersøkelsen er at vi er skeptiske til pensjonsalderen. Hele 80 % sier at de ikke stoler på folketrygden og tenker på å tegne egne forsikringsordringer ved siden av. Christl Kvam mener dette er et bekymringsfullt resultat, og sier at det er alvorlig fordi det skaper utrygghet. - Jeg vil gjerne tilføye at akademikere fleste er lite syke og ser ut til å være positive arbeidstakere, sier Kvam til slutt. - I tillegg er jeg ganske overrasket over at hele 30 % av de spurte som er offentlig ansatt går med en grunder i magen. Dersom de velger å gjennomføre ønskene sine vil vi om noen år se en helt ny gruppe grundere. 20

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstre i innvandrerbefolkningen Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstrene viser at Norge blir et stadig mer flerkulturelt samfunn, og at det er tydelige sammenhenger mellom

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Med utdanning i bagasjen?

Med utdanning i bagasjen? Innvandrere og utdanning: Med utdanning i bagasjen? Du spør deg kanskje hvorfor i all verden Statistisk sentralbyrå (SSB) er interessert i å vite noe om hvorvidt personer som flytter til Norge har med

Detaljer

Noe er likt mye er ulikt

Noe er likt mye er ulikt og menn i innvandrerbefolkningen Noe er likt mye er ulikt Halvparten av innvandrerne i Norge er kvinner, men de kommer hit av andre grunner enn menn. For det meste får de opphold gjennom familiegjenforening.

Detaljer

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune

Detaljer

Notater. Lars Østby (red) Innvandrere i Norge Hvem er de, og hvordan går det med dem? Del II Levekår. 2004/66 Notater 2004

Notater. Lars Østby (red) Innvandrere i Norge Hvem er de, og hvordan går det med dem? Del II Levekår. 2004/66 Notater 2004 2004/66 Notater 2004 Lars Østby (red) Notater Innvandrere i Norge Hvem er de, og hvordan går det med dem? Del II Levekår Avdeling for Personsstatistikk Innhold Innhold... 1 Tabellregister... 3 Figurregister...

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Bak apotekdisken, ikke foran tavla

Bak apotekdisken, ikke foran tavla Studievalg i innvandrerbefolkningen Bak apotekdisken, ikke foran tavla Ikke-vestlige innvandrere finner i stadig større grad veien til forelesningssalene og bibliotekene ved landets høgskoler og universiteter.

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

4. Arbeid. Bjørn Olsen

4. Arbeid. Bjørn Olsen Innvandring og innvandrere 2004 Arbeid Bjørn Olsen 4. Arbeid I alt 138 357 førstegenerasjonsinnvandrere var registrert som sysselsatte ved utgangen av november 2002. Disse utgjorde 57,6 prosent av denne

Detaljer

Myter og fakta. Trude Lappegård. Fruktbarhet blant innvandrerkvinner:

Myter og fakta. Trude Lappegård. Fruktbarhet blant innvandrerkvinner: Fruktbarhet blant innvandrerkvinner: Myter og fakta Det er mange myter om innvandrerkvinner i Norge og hvor mange barn de får: Som myten at fruktbarheten i Norge er så høy fordi innvandrerkvinner får så

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9 Innhold Forord...............................................5 Innledning............................................6 Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen....................9 3 4 Forord Integrering

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5K-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Trondheim Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Jørn Adde Trondheim

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum...9

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum...9 Innhold Forord...............................................5 Innledning............................................6 Fakta om innvandrerbefolkningen i Bærum.....................9 3 4 Forord Integrering

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 16. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5C-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Stavanger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Region Stavanger/Fotograf

Detaljer

12. Aleneboende innvandrere

12. Aleneboende innvandrere Aleneboendes levekår Aleneboende innvandrere Kristin Henriksen og Gunnlaug Daugstad 12. Aleneboende innvandrere En svært sammensatt gruppe Familiefaren som nylig har flyktet fra Somalia mens familien ble

Detaljer

Ekteskapsmønster blant utvalgte grupper. Nasjonalt og Oslo

Ekteskapsmønster blant utvalgte grupper. Nasjonalt og Oslo Ekteskapsmønster blant utvalgte grupper Nasjonalt og Oslo Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-1-2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Ekteskapsinnvandringen i dag og «i morgen»... 3 2 Ekteskapsmønster...

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

3. Utdanning. Gunnlaug Daugstad. prosent for norskfødte med innvandrerforeldre, I 2007 gikk nær 19 000 barn med minoritetsbakgrunn. 89 prosent.

3. Utdanning. Gunnlaug Daugstad. prosent for norskfødte med innvandrerforeldre, I 2007 gikk nær 19 000 barn med minoritetsbakgrunn. 89 prosent. Gunnlaug Daugstad 3. I 2007 gikk nær 9 000 barn med minoritetsbakgrunn i barnehagene i Norge. Andelen har økt fra nær 5 prosent i 2000 til nesten 8 prosent i 2007. 43 prosent av de minoritetsspråklige

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Innvandring og innvandrere 2008. Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Innvandring og innvandrere 2008. Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 103 Statistiske analyser Statistical Analyses Innvandring og innvandrere 2008 Gunnlaug Daugstad (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

3. Utdanning. Trude Fjeldseth

3. Utdanning. Trude Fjeldseth Innvandring og innvandrere 2004 Utdanning Trude Fjeldseth 3. Utdanning I 2003 var det i overkant av 2 000 barn med minoritetsbakgrunn i barnehagene i Norge. Antallet har økt i takt med det totale antallet

Detaljer

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija Befolkning Innvandring og innvandrere 2010 Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija 2. Befolkning Etter EU-utvidelsen i 2004 har vi sett store endringer i innvandringsstrømmene til Norge. Inn vandringen

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rettet 11. juli 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 15. Innvandrere

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bergen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bergen Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 13. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

IMDi-rapport 5D-2007. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

IMDi-rapport 5D-2007. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi-rapport 5D-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Fredrikstad Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidebilde: Fra Fredrikstad

Detaljer

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 9. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Sandnes

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Sandnes Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 11. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5E-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Skien Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Fra den årlige skulpturutstillingen

Detaljer

Ekteskapsmønster blant utvalgte grupper. Nasjonalt og Oslo

Ekteskapsmønster blant utvalgte grupper. Nasjonalt og Oslo Ekteskapsmønster blant utvalgte grupper Nasjonalt og Oslo Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-1-2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Ekteskapsinnvandringen i dag og «i morgen»... 3 2 Ekteskapsmønster...

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

KHIO arbeidsmiljøundersøkelse 2009

KHIO arbeidsmiljøundersøkelse 2009 KHIO arbeidsmiljøundersøkelse 2009 Publisert fra 04.03.2009 til 22.03.2009 199 respondenter 1. Jeg arbeider ved 2. Min primære arbeidsplass 1 2 3. Min funksjon 4. Ansettelsesforhold 3 5. Stillingsbrøk

Detaljer

2007/29 Rapporter Reports. Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2007/29 Rapporter Reports. Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 2007/29 Rapporter Reports Kristin Henriksen Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 8. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5B-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Bergen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Tor Høvik, Bergens Tidende

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi

Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing: en definisjon Mobbing (f.eks. trakassering, plaging, utfrysing eller sårende erting og fleiping)

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2013 Innhold 0 Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 4 1.1 Skatt... 4 1.2 Overføring...

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Asker

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Asker Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rettet 24. juni og 11. juli 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stavanger

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stavanger Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 12. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn Rekruttering til høyere utdanning: Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet.

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere Leger på lager Ingeniører som kjører drosje. Leger som jobber på lager. Jurister som gjør rent. Historiene om godt utdannede innvandrere i yrker de er overkvalifisert for, er mange. Nye data bekrefter

Detaljer

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover?

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover? Økonomiske analyser 6/25 hvor mange vil flytte i årene framover? Vebjørn Aalandslid Den langsiktige trenden for -24 er at det har vært en økning både i innvandring og i utvandring. I denne perioden har

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer