FLT sponser palestinerne i Norway Cup. det viktigste er ikke å vinne, men å delta...

Transkript

1 Nr 5/2009 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk FLT sponser palestinerne i Norway Cup det viktigste er ikke å vinne, men å delta... eller? 1

2 INNHOLD LEDER Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Leder side 3 Si meg dine venner Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Norway Cup: Palestinerne på banen side 4 Norway Cup: Støtte fra fagbevegelsen side 7 Si meg dine venner og jeg skal si deg hvem du er, heter det i ordtaket. Det er all grunn til å huske dette nå som stortingsvalget står for døra. Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jarle Molde Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Naper as Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året SINTEF: Kunnskap som verktøy side 8 NVF: Nei til nytt statlig veitilsyn side 10 Berlin etter murens fall side 12 Tips for tillitsvalgte side 16 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 18 Mangler i dødsstatistikk side 20 LO og valget: Spørsmål til partiene side 22 LO og valget: Klare forskjeller mellom partiene side 24 Valgkamp og kultur side 26 Kronikk: Fins det fotografisk hukommelse? Side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Det er en mulighet for at Fremskrittspartiet med Siv Jensen i spissen inntar regjeringskontorene etter valget i september. Muligens vil Høyre og Erna Solberg være med som juniorpartner. Det vil i så fall kunne bli en katastrofe for fagbevegelsen, og en triumf for Norges milliardærer. Dersom Fremskrittspartiets program blir gjennomført og det vil jo partiet selvsagt sette alt inn på betyr det at formueskatten forsvinner. Hvem vil tjene på det? Jo landets aller rikeste. En liten oppramsing av hvem som vil bli vinnere, er på sin plass: Olav Thon 84.4 millioner Jens Ulltveit-Moe 32.3 millioner Johan H. Andresen: 30.7 millioner Nina Camilla Hagen 29.4 millioner Carl Erik Hagen 26.7 millioner Stein Erik Hagen 13.8 millioner. Tallene er spart skatt, ikke formuen deres. Alle som er listet opp har over en milliard i formue. Det er selvsagt en grunn til at en rekke av landets rikeste personer tar fram lommeboka og blar dypt i den. Pengene har sust inn til Fremskrittspartiet den siste tida. De to største giverne er Stein Erik Hagen og Christian Sveaas. Begge har gitt to millioner. Men også reder Leif O. Høegh, investor Øystein Stray Spetalen har øst av sin rikdom - henholdsvis og blanke kroner. For milliardærene er det åpenbart viktig å få Fremskrittspartiet i posisjon, ellers hadde de ikke gitt disse pengene. Og Fremskrittspartiet selv sier det på følgende måte, ved finanspolitisk talsmann Ulf Leirstein: Det kan ikke benektes at ved å kutte ut formueskatten vil de rike få en lettelse. Noen andre punkter alle fagorganiserte burde tenke over før stemmeseddelen legges i valgurna: Fremskrittspartiet ønsker å vingeklippe oppsigelsesvernet, øke adgangen til midlertidige ansettelser. Partiet vil ha en slutt på landsomfattende og kollektive avtaler i arbeidslivet selve bærebjelken for fagbevegelsen. I sommer gikk det en debatt om Stein Erik Hagens utflagging til Sveits. Det er så ille i Norge at formuen må ut av landet, og det skal skje ved at barna hans drar av gårde. Det ble klart etter et par dager. Hagen-familien kan knapt ha til salt i maten. Det var for øvrig en nedtur å få opplyst at ikke alle forsvant av gårde det hadde Norge fortjent. Men kanskje blir det ikke nødvendig for noen rikinger å stikke utenlands. Dersom Fremskrittspartiet inntar regjeringskontorene får milliardærene det som de vil. Astor Larsen Redaktør Siv Jensen Foto: SAMFOTO Forsidefoto: Tor Berglie 3

3 Det viktigste er å delta Det begynte bra for de palestinske lagene i årets Norway Cup. En av kampene i puljespillet ble vunnet Siden gikk det tregere. Ingen av lagene kom lenger enn til en åttendedelsfinale. Men palestinerne strålte av å få besøke Norge. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Om det ikke gikk bra på banen for de palestinske lagene i år, så gikk det desto bedre utenfor. Bare det å komme til Norge var en seier ikke minst for laget fra Gaza. Det har alltid har problemer med å komme ut. Så også i år. En av spillerne forteller, og det hele blir oversatt av Sabrin Timraz, som selv har sin bakgrunn i Gaza. På Erez grensestasjon, som ligger mellom Gaza og Israel, hadde vi blitt lovet at kontrollen bare ville ta en time. Det ble til seks timer. Etter at vi hadde sjekket ut, ble vi etter en stund stoppet igjen, vi ble på nytt avhørt av israelsk grensepoliti, en etter en måtte spillerne forklare seg. Vi måtte av med alle klærne. - Men de kom i hvert fall av gårde og nådde turneringen i år, legger Fouad Timraz til. Han er en av palestinerne i Norge som i åresvis har jobbet med Norway Cup og de palstinske lagene. I fjor ble det palestinske laget forsinket og fikk bare oppleve litt av festen har på Ekebergsletta. Tidligere er jo også lag blitt nektet å reise. Det har vært en utrolig stor skuffelse for de unge spillerne. I år begynte vi derfor arbeidet tidlig med å skaffe utreisetillitalelse, og vi har fått god hjelp av norske myndigheter. En jentekamp Et av de palestinske lagene i år var jenter under seksten år. Ledelse og Teknikk valgte ut deres kamp i gruppespillet i år. Jentene i Palestina Paces tok avspark. Det var tydelig at de hadde fått beskjed om å forsøke i spille fotball ikke bare sparke ballen framover og håpe på lykken. De sentret seg i mellom, løp i lukene som oppsto. Det var forsøk på å spille seg ut av vanskelige situasjoner på egen halvdel. Det kunne i lengden ikke gå bra. Til det var ferdighetene for dårlige og banen for humpete. 4 5

4 Etter et kvart gjør den palestinske midtstopperen en feil og en dermed er det et baklengs. I pausen er pep-talk for å snu stillingen. Men rett etter hvilen på fem minutter står det 2-0 til det norske laget. På sidelinja har det nå samlet seg mange, de palestinske lagene som ikke spiller har kommet for å heie jentene fram. Det har en virkning, de palestinske jentene får en utligning helt fortjent. For bare noen minutter i forveien hadde de klart å bomme på åpent mål fra fem meters hold. Men lenger kommer de ikke, kampen blåses av og nederlaget er et faktum. Rasende i fem minutter Norway Cup er idrettsglede først og fremst idrettsglede. Men det betyr også skuffelse og sinne over å tape. Ingen liker å tape, heller ikke på fotballbanen. Midtstopperen med den store feilen i første omgang får en verbal skyllebøtte av de andre jentene. Skuffelsen er til å ta å føle på det er nesten å umulig å få fram et smil til fotografen under fotoseansen etter kampen. Så tusler jentene av gårde og mest sannsynlig er nederlaget glemt etter noen minutter. Selv ikke været var i stand til å sette noen demper på idrettsgleden og slett ikke svineinfluensaen som knapt dukket opp. Alle de palestinske lagene gikk videre fra gruppespillet. Et av dem nådde helt tl semifinalen, de andre slått ut i kvarten. De gjorde det altså ikke så verst.. FN OM PALESTINA-KONFLIKTEN Resolusjon 242 ble enstemmig vedtatt av FNs Sikkerhetsråd 22. november Resolusjonen skulle legge grunnlaget for en fredelig løsning i Midtøsten, og den krevde tilbaketrekning av israelske styrker fra territorier okkupert under Seksdagerskrigen i juni Den andre basisresolusjon om Midtøsten, resolusjon 338, ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd 22. oktober 1973 etter Yom Kippur-krigen. Den bekrefter resolusjon 242 og oppfordrer til forhandlingene mellom israelerne og palestinerne. Alle forhandlinger om fred mellom Israel og Palestina har i ettertid hatt disse to FN-resolusjonen som grunnlag. Palestinske flyktninger Et av de palestinske lagene i år som tidligere år besto av flyktninger bosatt i Libanon. Rundt palestinere lever som flyktninger i landet. De eldre flyktet fra sine hjem etter opprettelsen av staten Israel i 1948, de yngre er født i Libanon. Flyktningene er fordelt på tolv fattigslige leire i Berut og flere andre steder, blant annet uten Tripoli i Nord-ibanon og Saida og Tyr i sør. De to mest kjente leirene er Sabra og Shatila i den libanesiske hovedstaden. Israelsk-vennlig milits slaktet ned flere hundre sivile palestinere i de to leirene i Sabra-leiren er opphørt som selvstendig enhet og inngår nå i Shatila. Fra ettermiddagen 16.september til morgenen 18. September 1982 pågikk massakrene i Sabra og Shatila. Israelsk militæravdelinger holdt til bare noen hundre meter fra leirene, men grep ikke, selv om israelske offiserer tidlig fikk greie på hva som foregikk. Opplysninger fra Røde halvmåne, libanesisk sivilforsvar og tall fra sivile som overlevde tyder på at 460 mennesker ble drept. I tillegg ble rundt 360 meldt savnet. En antar derfor at mer enn 800 ble drept. Ifølge israelsk etterretning ble mellom 700 og 800 plaetsinere drept. POLITISK STØTTE Som tidligere år: FLT gikk inn og støttet de palestinske lagene med kroner. Også en rekke andre LO-forbund og foreninger har gitt sin støtte. Forbundsleder Jarle Molde hadde også i år tatt turen opp på Ekebergsletta. Støtten til de palestinske lagene er jo blitt en tradisjon, og en tradisjon jeg setter pris på. Det er bra at palestinske barn får komme ut å se noe annet enn krig og elendighet. Dessuten setter det jo Palestina på det politiske kartet, ikke minst deres rett til å opprette en egen stat, sier forbundslederen. - Så det er snakk om en politisk støtte. - Ja, selvsagt. Men jeg syns jo også det er hyggelig å se idrettsgleden her på Ekebergsletta. Her skjer det meste i fred og fordragelighet. Hvor mange gule og røde kort var det i kampen vi så på? Vel, det var altså ingen. Og Molde lover videre støtte til de palestinske lagene i årene som kommer. -Ja, jeg vil gå inn for å gi støtte også til neste år. Det tror jeg også de fleste andre LO-forbund kommer til å gjøre, avslutter han. Heiegjengen på sidelinjen greidde ikke å piske opp stemningen slik at jentene fikk flere mål NORWAY CUP Norway Cup er en internasjonal fotballturnering for ungdom som avholdes i Oslo. Den har blitt avholdt årlig siden Den regnes som verdens største fotballturnering. Spillerne er i alderen 10 til 19 år. De fleste kampene spilles på Ekebergsletta, på Bekkelaget. Totalt spilles det mellom og kamper i løpet av uken. Frode Kyvåg er generalsekretær, og Bækkelagets Sportsklub står som arrangør av turneringen. Sabrin har bodd hele livet i Norge men har mor og far fra Gaza. Hun snakker flytende arabisk og norsk og fungerte som tolk og guide for palestinerne. Historie I 1972 deltok 420 lag fra syv nasjoner. Sammenlagt spillere, både gutter og jenter. I 2006, var det spillere på lag fra 42 nasjoner som spilte kamper. Det var 327 dommere, 30 observatører og tilsammen funksjonærer. 700 mediefolk kom for å dekke begivenheten. Pep-talken i pausen hjalp desverre lite på resultatet for de palestinske jentene 6

5 Med kunnskap som verktøy SINTEF Raufoss Manufacturing lever av kunnskapen sin. Bedriften har blitt en motor i Raufoss Industripark og leverer spisskompetansen de andre bedriftene trenger. 25 sivilingeniører, 15 doktoringeniører og personer med erfaringsbasert industrikompetanse sørger for det. Det er et privilegium å lede en slik bedrift med et slikt kompetent miljø. Selv om vi ikke produserer deler, så produserer vi resultater, sier administrerende direktør Sverre Narvesen, en mann med lang fartstid i raufossmiljøet. SINTEF Raufoss Manufacturing er selve navet i det høyteknologiske miljøet i Raufoss Industripark og besitter kompetanse på materialteknologi og industriautomatisering som det ikke er lønnsomt og hensiktsmessig for bedriftene på Raufoss å sitte med hver for seg. Vi benytter topp moderne utstyr og dataverktøy, og fokuserer kontinuerlig på forbedring, nettverksdanning og team-samarbeid. SINTEF Raufoss Manufacturing har fått ansvaret for hele industriklyngen på Raufoss og har blitt en motor i å videreutvikle klyngen, og vi samarbeider også med skoler, politikere og bedrifter utenfor klyngen. For eksempel industriklyngen rundt kongsvinger, kongsbergmiljøet, Ekornes, Nortura, Plasto, Mills, Helly Hansen, trebransjen og mange andre. Mest bilindustri I alt jobber det 81 personer i SINTEF Raufoss Manufacturing, som tidligere het RTIM. Omlag 60 av dem er basert på Raufoss, resten holder til i Trondheim. De er i alt åtte FLT-medlemmer i SINTEF Raufoss Manufacturing. Seks av dem var til stede da fagbladet var på besøk. Bak fra v. Rune Almsbakken, Ole Alex Lundgaard, Roger Solhaug. Foran fra v. Erik Fredrikstad, Bente Gangnes, Jens Petter Leine. SINTEF Raufoss Manufacturing er et teknologiselskap som leverer spisskompetanse innen automatisert produksjon, teknologiledelse, verdikjedestyring og materialteknologi, samt leveranse av laboratorie- og verkstedtjenester. Selskapet har omkring 80 ansatte, hvorav 65 på Raufoss og 15 i Trondheim. Selskapet er eid av SINTEF (50,1 %), SIVA og diverse industriselskaper (Nammo AS, Kongsberg Automotive Raufoss AS, Raufoss Technology AS og Hexagon ASA). Selskapet består av både doktoringeniører og mennesker med erfaringsbasert industrikompetanse. SINTEF Raufoss Manufacturing het tidligere RTIM. Da navneskiftet kom i fjor, uttalte konsernsjef Unni Steinsmo i SINTEF følgende.- Vår ambisjon er å utvikle SINTEF Raufoss Manufacturing til et sentralt, nasjonalt kompetansemiljø innen fabrikasjon rettet mot vareproduksjon. For å lykkes med dette må miljøet holde et høyt internasjonalt nivå. Dette oppnås blant annet ved et nært FoU-samarbeid med NTNU og SINTEFs øvrige kompetansemiljø. - Vi har merket en stor etterspørsel fra hele landet etter tjenestene vi tilbyr. Vi kan tilby dyktige fagfolk fra både vår virksomhet på Raufoss og tilgang til de samlede kompetansemiljøene ved SINTEF og NTNU, tilføyde Sverre Narvesen, adm. dir. ved SINTEF Raufoss Manufacturing. NCE Raufoss (en av 12 næringslivsklynger i Norge som har fått status som Norwegian Center of Expertise) er et ekspertsenter innenfor avanserte lettvektsmaterialer og automatisert produksjon. NCE Raufoss ledes av SINTEF Raufoss Manufacturing AS som er integrator og kompetansepartner for bedriftene i og utenfor Raufossmiljøet. To tredjedeler av det som produseres på Raufoss går til bilindustrien. De åtte FLT-medlemmene i bedriften er i hovedsak ansatt ved laboratoriet og jobber med mekanisk testing og metallografi. For de uinnvidde betyr det at de blant annet ser etter urenheter i materialer og produkter og utfører mikrostruktur og bruddanalyser. Oppdragene våre er egentlig sammensatte, forteller Rune Almsbakken, som er lableder og ansvarlig for testing og verifisering. Vi har oppdrag for industrikunder som går på å kontrollere materialer og prosesser, pluss at laben fungerer som en støtte for forsknings og prosjektarbeidet ved SINTEF Raufoss. 80 prosent av våre arbeidsoppgaver på laben er rettet mot kunder i bilindustrien, de største kundene befinner seg her i parken. Men ellers har vi kunder fra hele landet. Laben samarbeider dessuten med utviklingsavdelingene i Kongsberg Automotive, Raufoss Water & Gas og Hydro Automotive Structures på Raufoss Ettervekst viktig Almsbakken viser rundt på laben. For en utenforstående er det ikke helt enkelt å skjønne hva som foregår. Men Almsbakken prøver å forklare. Vi tester og kontrollerer produkter, verifiserer at materialer holder i henhold til krav og spesifikasjoner og utfører kontroll og mekanisk testing for å verifisere produksjonsprosesser. Vi jobber mye med prototyper. Vi kan for eksempel konstruere produksjonsverktøy og utføre simuleringer av formeprosessen ved hjelp av dataverktøy til vi er fornøyde. Deretter kan vi kontrollere om teori og praksis stemmer ved å produsere komponenten i en av våre presser i forsøkshallen (kapasitet opp til 1000 tonn) for så å sjekke om materialet er riktig formet ved å kontrollere flytlinjer, mekaniske egenskaper og utføre utmattingstester. I vårt automatiseringslaboratorium har vi for tiden to robotceller. Her arbeides det med FoU - prosjekter der oppgaven er å utvikle hyperfleksible automatiserte produksjonsprosesser. SINTEF Raufoss Manufacturing er opptatt av ettervekst. Derfor tar de inn elever fra videregående skole som følger et fireårig løp. Da får de både studiekompetanse og fagbrev. Mange av disse elevene søker seg vider til høgskoler og universiteter etter endt fagprøve, og den industrierfaringen de får ved å gjennomføre TAF programmet (Teknisk Allmenn- Fag) gjør at de har ett godt grunnlag for å bli gode ingeniører.etter endte studier håper Sintef Raufoss Manufacturing at de kommer tilbake og bidrar med sin kompetanse. Ingen permitteringer SINTEF Raufoss Manufacturing står i en særstilling i raufossmiljøet i disse vanskelige tider for industrien. Så langt har de sluppet å permittere ansatte, takket være at de har flere bein å stå på, blant andre langsiktige forskningsprosjekter. Til nå har det bare vært naturlig avgang. - Men også vi har merket tørken her på Raufoss. Nå ser vi imidlertid at det går mot bedre tider. Jeg vet at enkelte selskaper har begynt å ta inn folk igjen. - Føler du at dere har sikre jobber? - Vi er jo avhengige av at kundene våre holder hodet over vannet, men jeg mener at det er forholdsvis trygt. Dette er et veldig spennende sted å jobbe med veldig varierte arbeidsoppgaver. Det stilles krav til integritet og vi må rapportere riktige resultater. Vi jobber for å øke kompetansen i parken som helhet, tar vare på industrimiljøet og kompetansen i parken og det er en svært viktig jobb. Tekst og foto: TERJE HENSTEEN 8 9

6 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Sier nei til statlig vegtilsyn Hvorfor er det galt med et nytt statlig Vegtilsyn, det er spørsmålet som går til Fuglesang, - vil ikke det bare bedre trafikksikkerheten her til lands? Først får vi ta bakgrunnen for at dette forslaget ble bestemt utredet, svarer lederen i NVF. Både lekkasjen i Oslofjordtunnelen og raset i Hanekleivtunellen er her viktige. Etter Hanekleiv ble det bestemt å sette ned et utvalg som skulle utrede dette spørsmålet. Det nye tilsynet kan eventuelt sammenliknes med andre tilsyn, av typen Luftfartstilsynet. Tilhengene av et nytt tilsyn hevder at dette vil få ned antall ulykker. NVF forstår ikke hvorfor det vil skje. Hva skal et nytt tilsyn drive med? Det har vi også spurt om, uten å få svar. Kanskje et nytt tilsyn skal fortelle bilistene at de ikke skal kollidere? Dessuten fins det allerede en tilsynsmyndighet nemlig Statens Vegvesen. Jeg har ikke kommet over et eneste argument for at Statens Vegvesen ikke klarer den jobben bra. Men det er vel viktig å få ned antall ulykker på norske veier? Selvsagt, alle er enige om det. Spørsmålet er hvordan det skal skje. Det er viktig å huske på at det er sjåføren av en bil som er ansvarlig hvis noe skjer, ikke standarden på veiene. Dersom du kjører på en vei full av hull, holder du ikke 100 kilometer i timen. Og det er umulig å lage alle veier sånn at de tåler 100 kilometer i timen. Så legger Fuglesang til: - Dessuten vil et nytt tilsyn bare kunne gi tilrådinger, det vil ikke ha noen myndighet utover det. Det er på samme måte som med Statens havarikommisjon for transport. Populisme Hva mener du er den virkelige bakgrunnen for forslaget om et nytt tilsyn? Populisme. Etter hendelsen i Hanekleiv kom det flere politiske utspill som gjorde at regjeringen så seg nødt til å sette ned en kommisjon. Men Fremskrittspartiet har mast om dette lenge. Politikken til partiet er å få lagt ned hele Statens Vegvesen og overlate alt til private aktører. Vi ser nok et lurt forsøk på å privatisere Norge. Fuglesang påpeker også at et nytt Vegtilsyn betyr et nytt stort byråkrati og at pengene heller kunne gått til fornuftige tiltak for å få bedre veier: - Det er snakk om rundt 100 arbeidsplasser. Det vil koste penger. Hvor skal Frp ta dem fra, ikke vil partiet ha bompenger og skattene skal visstnok settes ned, partiet vil altså bruke penger de ikke får inn i statskassa. Norsk Vegteknisk Forening sier nei til et nytt statlig Vegtilsyn. Det hele er et forsøk på å bli kvitt Statens Vegvesen, mener Lars Fuglesang, leder i NVF. Koster dyrt For en del år siden ble Statens Vegvesen delt i to, det vil si at produksjonsbiten ble skilt ut. Mesta ble etablert. Hvordan er erfaringene med det grepet? Liv Signe Navarsete har antydet at deler av den reformen kanskje må reverseres, og at Statens Vegvesen igjen bør få ansvaret for drift og vedlikehold av veiene, men ikke utbygging. De driftsavtalene som nå er inngått med private firmaer inkludert Mesta er blitt for dyre. Er det ingenting som bør endres i Statens Vegvesen - Jo selvsagt, og det er vi godt i gang med. Fra 2010 vil fylkene overta en stor del av ansvaret for veinettet i Norge. Tidligere var forholdet mellom Statens Vegvesen og fylkene Nå er dette snudd på hodetnår det gjelder ansvaret for veiene. Derfor må Statens Vegvesen også endre sin organisasjon. Her er det et godt samarbeid mellom arbeidtakerorganisasjonene og ledelsen i etaten, påpeker Fuglesang. Høringssvar fra NVF Innledning: Forbundet for Ledelse og Teknikk i Statens vegvesen har behandlet på sikker veg og vil i dette dokumentet besvare de tilrådninger som utvalget har kommet frem til i kapittel 8 i dokumentet. Forbundet for Ledelse og Teknikk i Statens vegvesen er helt enige med utvalget om at trafikksikkerheten på veg bør bedres, og at det må bli en større satsning på dette område i årene fremover. Besvarelse: Vi ser ikke at et vegtilsyn skal kunne bedre trafikksikkerheten utover den tilsynsvirksomheten som det allerede i dag utføres for å bedre trafikksikkerheten i dag. Vi kan ikke se at de prinsipielle og faglige grunnene som flertallet i utvalget om et uavhengig tilsyn vil kunne redusere tallet for drepte og hardt skadde i trafikken, utover det tilsynet som allerede i dag utføres. Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) har virket i noen år nå. SHT gir sikkerhetstilrådninger i forhold til de ulykkene de har undersøkt. Vi opplever ikke at de som er mottagere at tilrådningene nettopp fordi SHT mangler maktmidler til å pålegge endringer. Vi kan være enige med flertallet at tilstrekkelige forbedringer i trafikksikkerheten krever endringer i organiseringen av virksomheten Statens vegvesen (SVV), og det vil bli endringer, dette arbeidet er godt i gang og vil implementeres allerede fra SVV skal fortsette med å være vegadministrasjon for fylkesvegene etter at fylkeskommunene tar over størsteparten av vegnettet etter og vi ser da ikke problemet med at SVV samtidig utfører tilsyn på samme vegnettet. SVV er i dag rådgivende organ for Samferdselsdepartementet i utarbeidelse av lover, forskrifter, håndbøker, handlingsprogram og Nasjonal Transportplan som grenser til veg, vegvedlikehold og bruken av vegnettet.. Vi ser det som underlig at SVV som dette rådgivende organ, av flertallet blir sett på med så liten tillit og troverdighet til at de mener uavhengig tilsyn må se til at dette arbeidet er distansert. Flertallet mener at et uavhengig vegtilsyn vil være mer formåls- og kostnadseffektivt løsning enn å videreutvikle SVV som en tilsynsstyremakt. Dette har vi liten tro på. Vi tror at det vil kreve en stor administrasjon for å kunne gjøre dette arbeidet og at dette vil bli kostbart. Dette sier flertallet selv i utredningen, ved at tilsynet skal være mellom årsverk, samt at flertallet snakker om å overføre kompetanse fra SVV og over til det nye vegtilsynet. Vi, tjenestemannsorganisasjonene, har over en lengre periode jobbet hardt for at den kompetansen som pr. i dag er i SVV, skal forbli der og styrkes opp i mot det arbeidet som ligger foran oss, med de utfordringer vi får etter Vi er derimot enige med mindretallet, som sier, at det er departementet og i siste instans Stortinget som har ansvaret for gjøre de nødvendige prioriteringer, ikke SVV eller et uavhengig vegtilsyn. Vi er også enige med flertallet at å utelate trafikant- og kjøretøyområdet vil skape en nedprioritering av trafikksikkerhetstiltak for trafikant- og kjøretøyområdet. SVV har allerede utarbeidet gode systemer for å gjennomføre trafikksikkerhetsrevisjoner, ulykkesanalyser samt at SVV jobber fokusert inn mot trafikksikkerheten i vegsektoren. Vi mener at de siste års omorganiseringer og effektiviseringstiltak, som SVV har foretatt, og det organisasjonsarbeidet som nå pågår, vil være en styrking av etaten, og viser at den endrer seg i takt med resten av omverden og vil bli en styrket etat opp mot den jobben som vil bli etter

7 VERDENSTURNE MED BERLINMUR-UTSTILLING På 80-tallet trålet Peter Frischmuth gatene i bydelen Kreutzberg i Berlin. Som fotostudent dokumenterte han en bydel i skyggen av Muren. Et kvart århundre senere har han gått i egne spor. Resultatet er en unik reportasje - før og etter Berlinmurens fall. Berlinmuren var en 45,1 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av myndighetene i DDR fra 13. august 1961 som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR. Formålet med muren var offisielt å beskytte DDRs innbyggere mot fascisme (østblokklandene mente at de kapitalistiske NATO-landene, og i særdeleshet Vest-Tyskland, var fascistiske). Den virkelige årsaken for byggingen av muren var å forhindre at befolkningen flyktet til det demokratiske vesten. 12 millioner tyskere hadde siden 1949 funnet veien fra DDR til Vest-Tyskland. Før Berlinmuren ble bygget, var det ikke restriksjoner på reiser mellom Øst- og Vest-Berlin (i motsetning til reiser mellom DDR og Vest-Tyskland), og tyskere i DDR som ønsket seg til Vesten kunne dermed dra rett inn i Vest- Berlin, for så å fly til Vest-Tyskland. Det var dessuten ikke uvanlig at tyskere bosatt i DDR arbeidet i Vest-Berlin: Øst-Berlin slet med å fylle arbeidsplasser, mens østberlinere arbeidet i Vest- Berlin og fikk halvparten av lønnen sin i «hard» D-mark. Delingen Det hadde i dagene før 12. august 1961 vært meldt om økende militær aktivitet fra DDRs side omkring Berlin, og alle DDRs miltære enheter var satt i topp beredskap fra midnatt 13. august. Samtidig ble S-banetogene stoppet unormalt på sektorgrensen, og det østtyske nyhetsbyrået ADN sendte ut en pressemelding kl som på vegne av alle Warszawapaktlandene erklærte at det er «besluttet å sette i verk en troverdig og effektiv kontroll ved sektorgrensen i Berlin». Første melding fra RIAS (amerikansk radio i Berlin) kom kl og meldte kort at «store militære styrker fra DDR har i natt sperret grensen mellom Øst- og Vest-Berlin.» 69 av 81 overganger ble sperret øyeblikkelig, og all S- og U-banetrafikk stanset, bortsett fra på Friedrichstrasse, hvor overgang ble tillatt under streng kontroll (se artikkelen om spøkelsesstasjoner). Til slutt var det bare posttoget mellom Bahnhof Zoo og Bahnhof Friedrichstrasse som gikk mellom Øst- og Vest-Berlin. Kort tid etter ble ytterligere fem av de tolv åpne overgangene sperret, og DDRs oppfordring til vestberlinerne om å holde hundre meters avstand til muren førte til at amerikanerne sendte panseravdelinger til sektorgrensen

8 Muren Frem til november 1961 bestod «muren» av tre to meter høye piggtrådgjerder, henholdsvis på grensen, 20 meter inn og det siste 135 meter inn fra grensen, hvor det mellom de to første gjerder lå tettpakket piggtråd, og gresset mellom det mellomste og bakerste var snauet. Her stod også de 20 meter høye lyskasterne, og vakttårnene, som ble bygget med en avstand på 550 meter. Muren ble modifisert tre ganger; den første «muren» bestod av tolv kilometer med betong, og 137 kilometer med piggtråd. En sammenhengende betongmur ble satt opp i 1965, og den «moderne grensen» kom på slutten av syttitallet. Det er denne «moderne grensen» som vanligvis forbindes med Berlinmuren. Den «moderne grensen» bestod av 106 kilometer med 3,5 m høy betongmur, 67 km med 3-5 m høy piggtråd, 116 vakttårn og 20 bunkere, 105 km med pansergrav, 127 km med gjerde, og 124 km med veier for grensevaktene. I tillegg ble det brukt hunder. Schabowski, som ble overført direkte i fjernsyn. Schabowski leste på slutten av pressekonferansen ca. kl. 18:57 opp en ministerrådsbeslutning om et nytt reisereglement. Det viste seg imidlertid senere at beslutningen ennå ikke var formelt vedtatt. Etter at flere vesttyske radio- og fjernsynsstasjoner hadde meldt av «muren er åpen» samlet det seg flere tusen østberlinere ved grenseovergangene som forlangte at muren skulle åpnes. På dette tidspunktet var hverken grensetroppene eller Stasis passkontrollenheter informert om nye regler. Uten konkrete ordrer å forholde seg til, og under press fra folkemassene, valgte grensevaktene ved Bornholmer Straße først å åpne grenseovergangen, og senere ble flere grenseoverganger i Berlin og andre steder ved den tysk-tyske grensen åpnet. Sent om natten fulgte flere åpningen på fjernsyn og begav seg mot grenseovergangene. Men den store stormen av folkemasser fra øst til vest kom om formiddagen den 10. november. Murens fall Berlinmuren falt om natten mellom torsdag 9. november og fredag 10. november Årsakene til murens fall var det sterke presset fra befolkningen om å innføre reisefrihet og den økende republikkflukten fra DDR til Vest-Tyskland, delvis gjennom ambassader i forskjellige østeuropeiske land og delvis gjennom Ungarn, som hadde åpnet sin grense til Østerrike. Murens fall ble utløst gjennom en pressekonferanse holdt av politbyråmedlemmet Günter 14 15

9 F 1 T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N Redaksjonen er avsluttet 7. august Landsmøte 31.oktober 3. november 2009 Tillitsvalgtseksjonen er ment både å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Har du tips til oss om ting vi bør skrive om, eller er det noe du savner informasjon om ikke nøl med å ta kontakt med informasjons- og utredningsavdelingen som er ansvarlig for tillitsvalgtseksjonen. Har du spørsmål til forbundet svarer spalten kan du sende e-post til forbundetsvarer@flt.no God lesning! Aktivitetskalender Nedenfor følger en oversikt over forbundsstyremøter, landsrådsmøter, kurs, konferanser og andre aktiviteter fram til neste utgivelse av fagbladet. Vi tar forbehold om endringer/avlysninger, og viser til for oppdaterte lister, samt oversikt over kontaktpersoner på de lokale tiltakene. Vi minner om: Ny i FLT : august 2009 Forbundsstyremøte: 22. september 2009 Landsrådsmøte: 29. september 2009 Frister: Innsending av fullmaktsskjemaer, delegater til Landsmøte: 16. september 2009 se rundskriv 17. Lokale aktiviteter: Rett på tråden Lars Christian Nilsen (46), leder for FLT i FMC Kongsberg Hva er det som gjør at du har tatt på deg jobben med å være tillitsvalgt? - Interessen for å drive med organisasjonsarbeid har alltid vært der, og den startet for første gang i 1985 da jeg ble tillitsmann i Kongsberg Våpenfabrikk, avdeling oljedivisjon. Vi var ikke mange på den tiden og få jobbet i oljedivisjonen den gangen. Klubblederen i tidligere Jern og metall var den gangen selveste Roar Flåthen. Hvordan var det å jobbe med Flåthen? - En krise hehe, neida, han var da som nå en rolig, sindig, dyktig og kunnskapsrik tillitsvalgt. Dere i FMC Kongsberg har blitt mange medlemmer, hva er deres hemmelighet? - Godt tillitsvalgtapparat med både plasstillitsvalgte i Asker, Kongsberg, Bergen og Kristiansund. Det hjelper også på å ha en heltidstillitsvalgt. FLT har et godt rykte i FMC Kongsberg, noe som har gjort at vi har blitt så mange som 580 medlemmer. Avd. 19 Herøya v/vidar Viskjer Telemarkskonferansen Avd. 22 i Rogaland v/bjørn Nedreaas Konferanse for FLTs konsernutvalg i Hydro Avd. 107 Stord v/terje Johan Stensletten Styrekonferanse Avd. 45 Årdal v/torleif Sand Regionskonferanse Se flere detaljer om lokale aktiviteter i aktivitetskalenderen på nett eller avdelingenes egne hjemmesider. Hva er ditt beste rekrutteringstips? - Vi har lagd vår egen rekrutteringsinformasjon som beskriver hva FLT står for her på FMC Kongsberg, hva vi kan tilby av medlemsfordeler og etter- og videreutdanning. Det har blitt veldig godt mottatt og vi har fått økt medlemstall på grunn av dette. Hva bør være de viktigste sakene i valgkampen? - Kampen mot den voksende ledigheten og at regjeringen fortsetter med tiltak i finanskrisen som kan snu utviklingen, er det viktigste slik jeg ser det. Dette innebærer at industrien har gode rammevilkår for verksted- og oljeindustri. - Jeg er også bekymret for at det gjennom et regjeringsskifte kan bli mer misbruk av innleie av arbeidskraft og flere midlertidige ansettelser, og det synes ikke jeg er noe positivt. Det er jo de med midlertidige ansettelser som kommer bakerst i køen når de for eksempel skal ha et lån i banken. - Dessuten må vi i Norge øke vårt konkurransefortrinn mot lavkostlandene. For å være gode i mange år fremover, må det også en sterkere satsing på forskning og utdanning. Her er styrking av matte helt avgjørende. - Og for ikke å glemme det som for oss i FMC Kongsberg er helt avgjørende, regjeringen må bidra til at blant annet StatoilHydro setter i gang med aktivitet og ikke holder igjen på prosjekter. Hva mener du er den saken FLT bør markere seg på politisk og hvorfor? - Vi må sette i gang og lette etter olje og gass i nord. Men hva med miljøet? - For det første har vi i Norge verdens beste undervannsteknologi. For det andre må det selvsagt til en konsekvensutredning der en finner ut hvor en kan lete og hvor ikke. Ved forekomster av olje og gass, vil det være landbaserte anlegg som en pumper olje og gass til slik som det nå gjøres på Aukra. En styrer ifra land og ikke fra plattform fra havet. Det har ikke vært noen ulykker med en slik løsning. Om du ser i saken som nylig var i mediebildet, var jo det ut fra et skip som forliste. Altså noe helt annet. Det å se etter nye felt vil sørge for at vi har levebrød for verksted og oljevirksomheten i tiden fremover. Dette mener jeg må være FLTs sak nummer en. Ser du frem til landsmøte? - Ja, veldig. Jeg mener FLT må jobbe hardere for å få flere medlemmer og ha rekruttering høyere på dagsorden. For å få dette til må forbundet bli mer synlig utad. Her er det særlig viktig at vi får flere unge fra høyskolen inn i FLT. Det jeg håper landsmøte bruker tid på er hvordan vi skal markedsføre oss slik at vi blir enda flere og sterkere. Hvordan har sommerferien vært? Har ikke hatt mye tid til ferie, men jeg hadde en uke der jeg tok båten til Tyskland med mine to barn. Dessuten skal jeg ta meg en ferie til høsten siden jeg har blitt en ivrig jeger. Så hvor skal du på jakt og hvem bør være utrygg? Hehe, det er hjorten og jeg skal til Hjelledalen som ligger i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Dette vil pågå i 8-9 dager i oktober.. Sommertid for administrasjonen Fra 15. mai til 15. september er den ordinære kontortid i FLT fra til Resten av året er den fra til Overtid og avspasering Etter FLTs overenskomster skal det gis kompensasjon for overtid. Overtidskompensasjonen skal være på enten 50 eller 100 prosent. Det er anledning til å avtale at overtiden skal tas ut i form av arbeidsfri/avspasering, jf arbeidsmiljøloven 10-6 (11). En slik avtale skal inngås skriftlig. Det er ikke anledning til å avtale å avspasere overtidstillegget. Overtidstillegget skal alltid utbetales. Har en arbeidstaker for eksempel arbeidet fire timer overtid en søndag, kan det avtales avspasering fire timer på et avtalt tidspunkt. I tillegg skal arbeidstakeren ha utbetalt overtidsgodtgjørelse som i dette tilfelle vil utgjøre 100 prosent lønn for fire timer. Arbeidsledere på arbeidslederoverenskomsten skal ha samme overtidsbetaling som det som er bestemt for arbeiderne. Med forbehold om spesielle tilfeller betyr dette at de aller fleste som er underlagt Overenskomst for arbeidsledere, vil ha krav på overtidsgodtgjørelse på henholdsvis 50 eller 100 prosent. For arbeidsledere som leder andre arbeidsledere er det anledning til å avtale at overtid skal utgjøre et fast beløp av fastlønna. Det må imidlertid holdes oversikt over hvor mye overtid som den enkelte har arbeidet for å sikre at det gis riktig overtidskompensasjon. For de som ikke har tariffavtale gjelder arbeidsmiljøloven 10-6 (11) hvoretter overtidstillegget skal være på minst 40 prosent. De samme regler for utbetaling av overtidstillegg ved avtalt avspasering gjelder også for disse arbeidstakerne. Støtte til skoleringstiltak høsten 2009 FLTs avdelinger har mulighet til å søke om økonomisk støtte til å holde lokale skoleringstiltak (kurs og konferanser). Støtten gis med midler fra Opplysnings- og Utviklingsfondet (OU-fondet), der FLT har en andel basert på antall yrkesaktive medlemmer. Fondsmidlene er i henhold til fondsreglene øremerket medlems- og tillitsvalgtskolering. Det er to søknadsfrister i året: 1. desember for tiltak som ønskes avviklet første halvår, og 1. juni for tiltak som ønskes avviklet annet halvår. Innen fristen 1. juni i år mottok administrasjonen 32 søknader fra 21 avdelinger. Blant søknadene var det 14 søknader om støtte til kursavvikling, herunder 3 Ny i FLT. Søknadene ble behandlet i AU-møte 22. juni, og avdelinger som har søkt er tilskrevet eller kontaktet om vedtak. Lokale skoleringstiltak vil bli lagt inn i aktivitetskalenderen på www. flt.no Forbundet har verktøy og retningslinjer for avdelinger som ønsker å arrangere kurs og konferanser, som er tilgjengelig bl.a. på Ekstranettet. Vinnere trukket i medlemsdebatten Tre medlemmer har blitt trukket ut som vinnere av 2000 kroner etter å ha deltatt i medlemsdebatten til FLTs nye handlingsprogram på forum. Det ble foretatt trekning den 2. juni av Nina Henriksen, leder i informasjons- og utredningsavdelingen og Kjetil Holm Klavenes, informasjonsmedarbeider. Det var 21 medlemmer som deltok. FLT gratulerer og takker med 2000 kroner til hver: Leif Heggli, Ingvild Bjerke og Walter Johansen Sjekk ut avdelingssidene Avdelingssidene ligger nå ute på hovedsiden og der kan medlemmene finne ut hvem som er deres kontaktpersoner, hvem som er bedriftstillitsvalgt, hva som skjer i lokallaget med mer. Et godt eksempel på en god og oversiktlig avdelingshjemmeside er 108 Levanger i Nord-Trøndelag. Den 20. april hadde FLT sitt første publiseringskurs til den nye hjemmesiden og det foregikk på Sørmarka kurs- og konferansesenter. 22 deltakere deltok fra 14 avdelinger. På kurset fikk de opplæring i hvordan en skal lage artikler gjennom publiseringsverktøyet, redigere bilder, hente opp dokumenter, lage tabeller, vise til linker og mere. Det vil bli et nytt kurs til høsten arrangert sentralt av FLT, samt kurs ute i regionene. Vi vil komme tilbake til avdelingene når dette skal arrangeres. Bruk Ekstranettet! Månedens nettside. I mars 2009 lanserte FLT nye nettsider, herunder også sider kalt Ekstranettet. Disse sidene er spesielt beregnet for medlemmer og tillitsvalgte i FLT, og besøkende må logge seg inn for å få tilgang til informasjonen som ligger der. Ekstranettet er verdt et og flere besøk og forhåpentligvis blir sidene en god ressurs for nysgjerrige medlemmer som vil vite enda mer om forbundet sitt og aktive tillitsvalgte som vil hjelpe seg selv. Følgende ligger på Ekstranettet: Spørsmål og svar typiske spørsmål fra medlemmene og svar til disse Rundskriv administrasjonen sender jevnlig ut rundskriv til avdelingene med diverse informasjon, frister, etc. På denne siden finnes alle rundskriv som er sendt ut i år, samt et arkiv med rundskriv tilbake til januar Forum møteplass for diskusjon og erfaringsutveksling. Tillitsvalgt egne sider spesielt for tillitsvalgte og aktive medlemmer som skal drive organisasjonsarbeid, herunder rekruttering/profilering og skolering. Her er også stoff om bl.a. forhandlinger, protokoll, arbeidskonflikter og omstillingerlandsrådet sider med aktuell informasjon fra og for Landsrådet. Forbundsstyret sider med aktuell informasjon fra og for Forbundsstyret. Nyheter arkiv over nyheter publisert på Ekstranettet. Innlogging skjer via eget rødt banner merket Logg inn >> i høyreside på eller eget menypunkt øverst på siden (her er også forklaring på hvordan logge seg inn). Kontakt oss hvis det oppstår problemer med innloggingen. Lykke til! LO/NHO ordningene er et samlebegrep for Fellesordningen for Tariffestet pensjon (FTP), fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP), Sluttvederlagsordningen og Opplysnings- og utviklingsfondet til LO/NHO. Målgruppen for web siden er først og fremst ansatte og ledelsen i medlemsbedriftene, fagforbund og arbeidsgiverforeninger. Dette kan du gjøre på siden: På siden vil du finne informasjon om Felleskontoret og ordningene de administrerer. Representerer du en bedrift, vil du også kunne logge på medlemssidene og korrigere informasjon om antall ansatte

10 Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Foto: TOR BERGLIE Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. IKT Driftsfag VKI IKT Driftsfag gir en forståelse av viktigheten og rollen til IKT Driftsoperatøren. Studiet består av fire ulike moduler, som gir basis for å bli IKT Driftsoperatør. Dette er IT-utdanning over internett som gir formell kompetanse. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til nettverk, programvare, kommunikasjon og maskinvare. IKT Driftsfag er et ettårig studium som gir fagbrev som IKT driftsoperatør. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Studiets varighet Mastergraden er delt inn i 12 kurs. Ved å ta to i semesteret er du ferdig på tre år. Det anbefales imidlertid å bruke noe lenger tid. I starten bør du begynne med bare ett kurs for å få føling med hva du har gitt deg ut på. Som vanlig er det et vår- og et høstsemester som hver er på 20 uker. Det er også mulig å ta et tredje «semester» på 10 uker i november, desember og januar, for de som ønsker å fullføre studiene på kortere tid. Studiet er lagt opp etappevis for at alle skal følge lettere med, og det finnes to «avstigningsplattformer» underveis. Ved å gjennomføre to kurs i semesteret, vil man fullføre Graduate Certificate of Management (Technology Management) i løpet av 1 år. Graduate Diploma of Management (Technology Management) kan fullføres på to år, og MBA (Technology Management) på ytterligere 1 år.. Personalpsykologi studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Logistikk 6 studiepoeng I dette kurset vil vi se på logistikken i et totalperspektiv, og vi diskuterer sentrale problemstillinger som verdiskapning, strategivalg og internasjonalisering. Logistikk blir tolket som en prosess, og vi ser videre på hvordan anvendelse av IT kan effektivisere logistikkprosessene. Jobbsøk I et uoversiktig arbeidsmarked kan det være vanskelig å velge rett arbeidsgiver i forhold til sin egen kompetanse og ambisjonsnivå. Samtidig stiller de fleste bransjer stadig nye krav til kompetanse hos arbeidstakeren. Derfor har vi utviklet et annerledes jobbsøkerkurs rettet mot deg som skal inn på arbeidsmarkedet eller deg som ønsker nye utfordringer. Diploma in project management - Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fire helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Våren 2009 vil oppstart være 23. januar og med eksamen mai/ juni Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver.

11 Store mangler i dødsulykkestatistikken En undersøkelse har avdekket kraftig underrapportering i Arbeidstilsynets oversikt over dødsulykker i arbeidslivet. LOs historie Bokfakta: Bind 1: Med knyttet neve - Finn Olstad 3 bind i stort format, 1616 sider Rik illustrert - alle bilder i fargetrykk Solid innbundet, register i hvert bind Leveres i LO-jubileumskassett Normalpris: Kr. 1280,- Som LO-medlem får du hele verket til spesialpris kr. 960,- - portofritt Angrefrist: Full returrett i 14 dager Om fagbevegelsens spede begynnelse og kampen for arbeidsvilkår, lønn og arbeidstid det gikk an å leve med. Her er historien om den mest turbulente perioden i norsk arbeidsliv, med storstreiker, lockouter og konfrontasjoner. Arbeiderbevegelsen går inn i sin mest revolusjonære periode etter 1. verdenskrig. Finn Olstad viser nye sider av historien om forholdet mellom fagbevegelsen, Arbeiderpartiet og Sovjetunionen. Tekst: TURID BØRTNES Foto: TOR BERGLIE Bind 2: Medlemsmakt og samfunnsansvar - Terje Halvorsen og Inger Bjørnhaug Overfallet på Norge 9. april 1940, LO og naziregimet, krigsoppgjøret og overvåkningen under den kalde krigen er noen av nedslagspunktene i det andre bindet. Hvordan møtte LO den nye virkeligheten under tysk okkupasjon og var krigsoppgjøret rettferdig? Terje Halvorsen fokuserer på denne delen av historien, mens Inger Bjørnhaug ser på hvordan LO var involvert i overvåkningen av kommunistene. Bind 3: Kollektiv fornuft - Trond Bergh Stikkord for bind 3 er fornyelse, krisetider, samfunnsansvar og sterke lederskikkelser. De innflytelsesrike LO-lederne, ofte beskrevet som en av landets mektigste personer, har stor plass i dette bindet med vekt på Tor Aspengren, Tor Halvorsen, Yngve Hågensen og Gerd-Liv Valla. Bindet er skrevet av Trond Bergh og er dagsaktuelt i forhold til Valla-saken. Muligheter overalt Som en av LOs medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra hotell til telefoni. Hotell Overfører vi forskernes tall over dødsulykker til fjorårets statistikk, var det anslagsvis 75 dødsulykker i fjor og ikke 52 som den offisielle statistikken viser. Dette viser at cirka 20 dødsfall overses hvert år. Det er Tidsskrift for Den norske legeforening som i siste nummer publiserer en artikkel av overlege Ebba Wergeland og medarbeidere, om underrapportering av ulykker med dødelig utgang i arbeidslivet. Registreres ikke Forskernes konklusjon er at antall arbeidsskadedødsfall ligger 44 prosent høyere enn det Arbeidstilsynet faktisk har registrert. Overlege Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet og forskerne Johan Lund, Universitetet i Oslo og Finn Gjertsen, Nasjonalt folkehelseinstitutt, har sammenlignet Arbeidstilsynets tall over dødsulykker med arbeidsskadedødsfall i dødsårsaksregisteret for perioden 2000 til De fant at under halvparten av dødsfallene var registrert i begge registrene. Arbeidstilsynets register manglet spesielt dødsfall i Forsvaret, der de bare hadde registrert ett av ni dødsfall i den aktuelle perioden, innen helse- og sosialtjenesten, veitrafikkulykker og dødsfall i Nord- Norge og på Svalbard. Studien viser at risikoen for ulykker var størst i jordbruk/skogbruk og fiskeoppdrett, deretter for transport og kommunikasjon. Så mange som en tredjedel av dødsfallene skyldtes transportulykker. Svært alvorlig Ebba Wergeland karakteriseres underrapporteringen som alvorlig. Pålitelig skadestatistikk er en forutsetning for skadeforebyggende arbeid. Arbeidsskadedødsfall brukes også internasjonalt som en indikator for risikonivået i arbeidslivet. Underrapporteringen av veitrafikkulykker og transportulykker er særlig uheldig fordi den reelle risikoen for denne typen ulykker kan være økende på grunn av utviklingstrekk i arbeidslivet. Manglene i statistikken kan også føre til en undervurdering av risiko på mange områder i arbeidslivet og en feilbedømming av behov for forebygging. Arbeidstilsynets registrering av dødsulykker i arbeidslivet har vært ansett som pålitelig fordi tallene stort sett har samsvart med tallene i dødsårsaksregisteret, men nå viser det seg at det ikke er snakk om de samme ulykkestilfellene. Dødsårsaksregisteret, hvor Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig, har også en betydelig underregistrering av slike dødsfall. Forskjellige metoder En ekstra utfordring er at de to registrene bruker forskjellige kriterier for registrering, blant annet om den omkomne er bosatt i Norge eller ikke, og om ulykken har skjedd her i landet eller utenlands, i landbasert virksomhet, ved offshorevirksomhet, til sjøs eller i luftfarten. Et av hovedbudskapene til forskerne er at for å få en systematisk forebygging av dødsfall i arbeidslivet, kreves det en betydelig kvalitetsforbedring av Arbeidstilsynets og dødsårsaksregisterets statistikk. Legeforeningen selv mener at det er et behov for en bedre veiledning av legene som skal fylle ut dødsattesten for å få mest mulig korrekte opplysninger om omstendighetene rundt dødsfallet, blant annet om det er en yrkesulykke og hvordan ulykken skjedde. Ved Universitetet i Oslo gis det nå undervisning i dette. Bilforsikring Reiseforsikring Ulykkesforsikring Telefoni dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no Folkeferie Kredittkort 20 LOfavør_Profil_224x135_FLT Ledelse og teknikk.indd :34:52 21

12 LO og valget Foto: TOR BERGLIE Nedenfor følger 41 spørsmål til de politiske partiene fra Landsorganisasjonen i Norge. Spørsmålene er utformet på bakgrunn av innspill og krav fra LOs medlemmer i forbindelse med vår store medlemsdebatt: Et bedre arbeidsliv, LOs handlingsprogram for perioden samt politiske uttalelser på en rekke områder, vedtatt på LOs 32. ordinære kongress mai LOs medlemsdebatt Et bedre arbeidsliv ble gjennomført i perioden september 2008 til april Alle LOs medlemmer uansett partitilhørighet ble invitert til å delta. Rundt medlemmer sendte inn faglige og politiske innspill til hvilket arbeidsliv de ønsker, noe som gjør dette til landets største demokratiske samfunnsdebatt. LO-kongressens vedtak er grunnlaget for LOs faglige og politiske arbeid i neste kongressperiode. LO vil arbeide aktivt for å få gjennomslag for vår politikk overfor politiske partier og politiske myndigheter. LOs FAGLIGE SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PAR- TIENE FORAN STORTINGSVALGET 14. SEPTEM- BER 2009 ARBEID TIL ALLE forbedre vilkårene for dagpengemottakere, blant annet med sikte på mulighet til å ta formell utdanning? lovfeste rett til heltid? utvide dagens ungdomsgaranti slik at alle under 25 år får rett til arbeid, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en arbeidsledighetsperiode på 3 måneder? TRYGG PENSJON garantere den statlige medvirkningen til den tarifffestede AFP-ordningen? arbeide for brede og rettferdige pensjonsordninger i privat sektor med en samlet dekning på prosent av lønn? INGEN SVEKKELSER I SYKELØNNSORDNINGEN beholde dagens sykelønnsordning uendret? ikke forskjellsbehandle arbeidstakere økonomisk på bakgrunn av sykefravær? videreføre og forsterke IA-avtalen? MER VELFERD NEI TIL PRIVATISERING si nei til konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlige velferdstjenester? utvikle arbeidsmiljøloven slik at bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse skal gjelde ved anbud? sikre nivået på sosialhjelpen, gjennom nasjonale minstestandarder? styrke Husbankens rolle som et virkemiddel i den sosiale boligbyggingen? LIKESTILLING : gi far (medforelder) fullt ut selvstendige opptjeningsrettigheter i forbindelse med foreldrepermisjon og foreldrepenger? utvide foreldrepermisjonen med full lønn til 52 uker og lovpålegge likere deling mellom mor og far? lovfeste rett til to uker lønnet omsorgspermisjon i Arbeidsmiljøloven i forbindelse med fødsel og adopsjon? NEI TIL SOSIAL DUMPING JA TIL ET SERIØST ARBEIDSLIV at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle som jobber i Norge og i norsk territorialfarvann? utvide innsynsretten for tillitsvalgte i forbindelse med krav om allmenngjøring? støtte ordningen med solidaransvar og videreutvikle denne ordningen? gå inn for en egen lov for å regulere franchisevirksomhet? styrke arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven for å hindre omgåelse av bestemmelsen? EUS POSTDIREKTIV utsette innføringen av EUs 3. postdirektiv? utrede konsekvensene av å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mot dette direktivet? FORSVAR KOLLEKTIVE AVTALER OG STREIKERETTEN forsvare landsomfattende tariffavtaler? forsvare den sentrale lønnsdannelsen? gå imot begrensninger i streikeretten? støtte en utvidelse av skattefradraget for fagforeningskontingenten, ut over dagens nivå? STYRK ARBEIDSMILJØLOVGIVNINGEN begrense adgangen til midlertidige tilsettinger i forhold til dagens situasjon? styrke dagens bestemmelser om arbeidstid/overtid i arbeidsmiljøloven? regne arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser som yrkesskade som gir rett til yrkeskadererstatning? utvide ordningen med regionale verneombud? lovfeste retten til bedriftshelsetjeneste for alle arbeidstakere? UTDANNING - LIVSLANG LÆRING sikre en ordning med finansiering av livsopphold for voksne ved etter- og videreutdanning? bidra til en ordning med kompetansetillitsvalgte? lovfeste rett til lærlingplasser og opplæringsplasser etter videregående kurs trinn 2? styrke den offentlige enhetsskolen ved å gå imot en økning i privatskoletilbudet? NÆRINGS- OG SAMFERDSELSPOLITIKK arbeide for økt bruk av naturgass i Norge, både til energi- og industriformål? sikre langsiktig industrikraft til konkurransedyktige priser? bruke det statlige eierskapet som et aktivt virkemiddel i næringspolitikken? KLIMA OG MILJØ forplikte seg til nasjonal oppfølging av nye internasjonale klimaavtaler? øke bevilgningene til kollektivtrafikk for aktivt å redusere privatbilismen? støtte forpliktende planer og målsettinger for økt utbygging av fornybar energi? 22 23

13 Store forskjeller mellom partiene Svarene fra de politiske partiene på Los spørsmål, viser at det er store forskjeller mellom de rødgrønne partiene på den ene siden og de borgerlige partiene på den andre, påpekte LO-leder Roar Flåthen under LOs valgkampåpning i Oslo. Vi har konsentrert oss om arbeidslivsspørsmål, uttalte Flåthen på pressekonferansen. Det er et område hvor vi har ekspertise. Det er kanskje det viktigste spørsmålet for våre medlemmer. Flåthen fortsatte: Høyre og Fremskrittspartiet står konsekvent på arbeidsgivernes side, noen ganger går de lenger enn arbeidsgiverne. Lovfestet rett til heltidsstilling for dem som ønsker det. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter dette kravet. Høyre og Fremskrittspartiet sier nei. Ingen svekkelse av sykelønnsordningen. Ap, SV, Senterpartiet og Rødt støtter dette. Høyre og Fremskrittspartiet sier nei. Her har de rød-grønne støtte fra Kristelig Folkeparti, men ikke Venstre. Innsynsretten for tillitsvalgte i forbindelse med allmenngjøring utvides. Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil ikke gi mer innsynsrett til tillitsvalgte. At det ikke innføres begrensninger i streikeretten. Alle partiene bortsett fra Fremskrittspartiet og Venstre støtter LOs krav. Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil ikke gi mer innsynsrett til tillitsvalgte. Adgangen til å benytte midlertidige tilsettinger begrenses i forhold til i dag. Ap, SV, Senterpartiet og Rødt er enige med LO. Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Krf sier nei til LO Verst å svekke arbeidstakernes rettigheter. Det er ifølge Flåthen nyanser i synet på spørsmålet om svekking av Arbeidsmiljøloven og Høyre går ikke like langt som Frp. Verst mener åpenbart LO-ledelsen det er at man ikke kan stole på svarene fra Fremskrittspartiet:. En sak er de svarene som er gitt til LO skriftlig, Fremskrittspartiet gir andre svar når partiet uttaler seg til media, påpekte Flåthen. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde uttalte i et radiointervju for kort siden, og han gjentok uttalelsene i Klassekampen midt i august: Kollektive forhandlinger er åpenbart noe som svekker arbeidstakernes interesser. Det er nesten ikke til å tro, uttalte Flåthen, og han påpekte videre at Fremskrittspartiets politikk står i motstrid til den norske modellen, et treparts samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige. Nå er det opp til våre medlemmer å gjøre seg opp en mening om hvem som er best egnet til å styre landet. Det er kun to alternativer; dagens regjering eller en borgerlig regjering med Fremskrittspartiet i førersetet. Gerd Kristiansen, nestleder i LO, gikk deretter gjennom en del av svarene fra partiene: Flåthen og Kristiansen påpekte at Fremskrittspartiet skiller seg ut og går lengst når det gjelder Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE LOs medlemsdebatt Et godt arbeidsliv ble gjennomført i perioden september til april Alle LOs medlemmer ble invitert til å delta.. Over medlemmer sendte inn faglige og politiske innspill til hvilket arbeidsliv de ønsker, og hva som skal være LOs viktigste saker framover. Med utgangspunkt i dette og LO-kongressens vedtak, sendte LO 41 spørsmål til de politiske partiene. LO ba om svar og har mottatt svar fra samtlige partier. Du oppfordres til å lese partienes svar i sin helhet. Svare finner du på LOs nettsider,

14 «Kulturkampen» startet 8. august, anført bl.a. av Åge Aleksandersen, Erik Fosnes Hansen, Ingvar Ambjørnsen og soulartisten Noora Noor. Målet er å sikre rødgrønt flertall etter valget. Forfatter Erik Fosnes-Hansen tjuvstartet i en direktesendt radiodebatt i NRK/ P2, med å kaste en papirball på Frppolitiker Per Arne Olsen. Her litt av forhistorien, og neve-, valgog klassekampen deretter. tjent, gjentok Fosnes-Hansen. Sånn kom kulturlivet med i valgkampen. Fosnes-Hansen angret seg heller ikke i rekken av intervjuer og avisinnlegg som fulgte. Olsen fikk som fortjent. Forfatteren understreker at det var et spontant, men likevel veloverveid papirkast. Og spurte retorisk: Ville mediene fulgt opp ellers? mener hun trengs som kulturminister. Noen må «ta oppgjør med en kulturelite med lønn fra Statens Kunstfond på livstid, og med kunstnere som stiller ut egen avføring, utstoppede hundehvalper og parterte hester», melder Klassekampen. Hvem skal bli Sivs kulturminister etter valget, spør Dagens Næringsliv i sommerintervjuene. Et av svarene er: Legg ned Kulturdepartementet. STUNTET I STUDIO Tilbake i tralten? Mørket kommer tidlig. Regnet siler ned og på langs. Miljøkatastrofe på Telemarkkysten, økonomikrise, norsk seier i Melodi Grand Prix og traurige fotballresultater samme gamle. Pluss den periodiske myggplagen som kalles valgkamp. Tekst: ØYSTEIN HAGEN Foto: TOR BERGLIE Heller ikke valgkamp er noe teselskap mellom pusekatter. Tidlig ble det tydelig at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet foretrekker en duell der flankeparteiene holdes utenfor medienes følgespot. Opptakten i valgkampen gikk slik: Siv Jensen på Frps valgcamp gikk rett i strupen på Trond Giske. Han utnevner kun kameratene til medlemmer av Kulturrådet. Neste ut var kulturpolitisk talsmann Ulf Erik Knudsen: Kulturrådet består bare av konforme rævediltere og kulturminister Trond Giske er lik Kim il-sung. Deretter ble Tønsbergs ordfører Per Arne Olsen sendt i felten for å ta sosialklientene. Olsen vil ha dem opp om morran! Hvis de ikke dukker opp til frokost innen klokken 10.00, skal de miste sosialstøtten, rapporterer Nøtterøy APs leder Jon Sannes Andersen i et innlegg i Tønsberg Blad. Da er vi igang, som Pondus pleier å si. Veloverveid vovet Sandagsposten i NRK P2, en søndag formiddag i fellesferien. I venstre hjørne: Hærfører i «Kulturkampen», nytt medlem i Kulturrådet, nyinnmeldt DnA-medlem med tre velsolgte romaner i porteføljen, Erik Fosnes Hansen. Fosnes Hansen har allerede innrømmet å ha vært i fødselsdagslag hos Trond Giske. På ytterste høyre: Per Arne Olsen, Frp, som for anledningen inkluderer kunsnere med klippekort til kunstnerstipend og kulturverv i sosialklientkategorien. Trass direkte sending i kirketid går det en faen i Fosnes Hansen: Nå får du faen ta meg gi deg! sier han, og krøller notatarket til en ball. Papirknitring, og deretter stille, før Olsen sier det som rent dramaturgisk må sies. Lytterne skal vite at du nettopp kastet en papirkule på meg, informerte Olsen. Ja, for det hadde du faen meg for- Var det smart? «I stedet for å se muligheten i at støtteordninger for kultur har blitt valgkampens hittil heteste debatt, oppfyller de Frps karikatur av en bortskjemt, arrogant og harmdrirrende kulturelite. Kjendisene kunne - hvis de var litt smarte - benyttet debatten til å få andre partier til å forplikte seg til å gi mer til kultur. Gode argumenter fremført med originalitet, humor og snert. Her må de vel ha noen talenter å spille på?» spør Dagens Næringsliv. Tom Staahle, Akershuskandidat fra Frp-til Stortinget, har blogg: «Æsj, for noen rasshøl disse klysete kunstnerne og kvasiintelektuelle forfatterne er. Disse arrogante svinepelsene som i realiteten er sosialklienter (kunstnerstipend) ha ha. Sosialstønad heter det hvis en spade kalles en spade. Trekk kvasikulturen deres ned i dass og få dere en jobb for faen. Og se å få de arrogante nesene deres ned fra stratosfæren. Jævla SNOBBER!» skriver «anonym» på bloggen. Etter studiodebatten og mediakjøret vet lesere og lyttere fortsatt lite om hva de to partiene vil i kulturpolitikken. Definisjonene er også uklare: Kulturen er i de fleste sammenhenger alt utover teknisk forplantning og strev for føda. Selv sjekketriks og misjonærstilling anses som kultur i generøse definisjoner av ordet. På den andre sida i valgkampen er «kultur» smulene i offentlig støtte til kunstnere og kulturarbeidere. En smule programstudier viser at Frp og Ap egentlig er enige om det meste i kulturpolitikken. Et felles kulturmanifest kan se slik ut: 1. Frivillighet er fint. 2. Vi skal ta råtta på «dem»! Tredje punkt, som det er uenighet om, er: hvem som skal betale for det. Mediastunt lever kort. En utdyping av kulturpolitikken kommer fram Dansk Folkepartis leder, Pia Kjærsgaard, som Mer blod? LO har vært hovedsponsor for Bluesfestivalen på Notodden de siste sju årene. Notodden har en sterk industrihistorie. Etterpå overtok bluesfestivalen industrilokalene. Roar Flåthen var kulturpolitiker for en helg. Han er solid forankret i LOs kulturprogram som legger vekt på industri- og arbeiderkulturen, idrettens betydning og frivillig innsats. Flåthen er også leder i landets største frivillige organisasjon, med velgere fra alle partier som medlemmer. Noen blir kanskje overrasket over at LO har et kulturprogram? LO mener «Et bredt og aktivt kunst- og kulturliv gir økt livskvalitet. Dette er et samfunnsansvar og alle må gis mulighet for deltakelse i et aktivt kulturliv.» Og videre: «I kampen for velferdssamfunnet, i arbeidet for rettferd, solidaritet, menneskeverd og fred, har kunst og kultur sin selvsagte plass.» Og bare der? LOs to siders kulturmanifest inneholder også forslag om en kulturlov som skal sikre at folket får sine kulturbehov stillet, og avsluttes med 19 kulepunkter med LOs ønsker for kultur og kulturpolitikk. Hvordan en ny kulturlov kan sikre kulturell opplevelse går over min forstand. Ellers er det vanskelig å være uenig i noe. I Notodden møter Flåthen publikum ansikt til ansikt, deler ut røde roser, og roser LO-medlemmenes frivillige innsats under bluesfestivalen. En smule «Eine Unterhaltung für Die Pause» i kontrollerte former, mens mediene roper: Mer blod! Konklusjon for papirflyttere i alle kontorer: Krøller du papiret sammen til en ball, og flytter det lynraskt, kan det gi gjenlyd i mediene. Din mening? Svar skriftlig på valgdagen, der du bor. Frp-koden, nok en gang Klassekampen er ikke slutt med valg og dannelse av ny rødgrønn eller blågul regjering. Frp-koden er ikke knekket. I kampen for å knekke Frp-koden som ei lus har både Arbeiderpartiet og LO valgt å avgrense synsfeltet til det som handler om mandater og posisjoner, uten å ville rokke ved maktstrukturen. To som mener det er utilstrkkelig, er Magnus Marsdal og Karl Erik Tangen. Marsdal bruker en forenklet versjon av Bourdieus analysemodell når han i boka «Frp-koden» beskriver hva som får arbeidsfolk til å stemme på Frp. Skjeiv rekruttering Førstelektor ved Oslo Markedshøyskole, Karl-Fredrik Tangen tar analysen inn i kulturpolitikken: Å komme fra en privilegert bakgrunn øker sjansen for å bli kunstner. Høy økonomisk kapital, det vil si høy inntekt og masse penger, blir i neste generasjon ofte omgjort til høy kulturell og kunstnerisk kapital og kredibilitet. Barna velger kunsten. For en direktør med tre barn tjener det familien om étt av barna overtar bedriften, ett blir advokat, og det tredje kunstner. For Frps velgere er kunstnerne folk som ikke jobber. Da blir kulturpolitikk og kunstnerstipender viktige debattemaer, selv om det er svært små summer man diskuterer. Frp-sympatisører kan gjerne drive med musikk og bildemaling og diverse selv også, men da som hobby, uten stipend fra staten. Det syns de kunstnerne kunne holdt seg til også, sier Tangen ti Dagsavisen. «Dem» og oss» Tangen er opptatt av hvordan nye, høyrpopulistiske partier som Frp og Dansk Folkeparti vinner oppslutning, og trekker fram sosiologen Richard Hogget, som i«the Uses of Literacy» fra 1957, beskriver den britiske arbeiderklassen og deres forhold til et stort og mektig «Dem». Det er «dem» som stikker kjepper i hjulene på oss og det vi holder på med. Det er «dem» som skattlegger oss, og bruker pengene på en masse ting vi oppfatter som naive, unødvendige og teite. Det er «dem» som ser ned på oss og den smaken vi har. Tangen bygger på egen forskning og klassisk sosiologisk teori, særlig Pierre Bourdieu og Richard Hoggart. I Danmark har journalisten og forfatteren Rune Lykkeberg med boka «Kampen om sandhederne», pekt på kulturelitens selvbilde som en mekanisme for å undertrykke. Kultureliten ser seg som en god, utviklet og progressiv kraft i samfunnet. I arbeiderklassen framstår de som misjonærer som kommer for å redde vanlige folk fra dårlig smak og uklok stemmegivning. Følger vi Lykkeberg er «Kulturkampen»-kampanjen neppe det glupeste grepet for rødgrønt valgskred 26 27

15 FINNES FOTOGRAFISK HUKOMMELSE? Kan noen ta et blikk på et bilde eller lese en bokside, og deretter nøyaktig. framkalle alle detaljer og all informasjon etterpå? En leser lurer på om det finnes folk med fotografisk hukommelse? Han har lest Stieg Larssons trilogi om Millennium. Heltinnen, den supersterke Lisbeth Salander, har fotografisk hukommelse, noe som er til uvurderlig hjelp i etterforskningen av kriminelle. forskning.no bringer spørsmålet videre en hukommelsesekspert: Pål Johan Karlsen er forsker ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Karlsen er også redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. - Fotografisk hukommelse hadde vært fint, men er nok dessverre bare å glemme, svarer Karlsen. Han avkrefter altså fenomenet, og tar i samme slengen livet av noen andre enkle veier til god hukommelse. - Man kan også glemme drømmen om en huskepille som gjør at du får automatisk klisterhjerne, eller drømmen om å lære pensum uten å måtte anstrenge seg mentalt, som ved å la hjernen ubevisst lytte til et båndopptak mens man sover, sier Karlsen. Som melkedråper i vann Karlsen forsker på hukommelse og har skrevet flere bøker om emnet, blant annet Hva er hukommelse fra Han forklarer hvordan det har seg at ikke alt lagres: - Blant hukommelsesforskere er det rimelig stor enighet om at hjernen filtrerer bort store mengder informasjon før noe som helst lagres i hukommelsen. Bevisste erindringer er dessuten ikke nøyaktige gjengivelser, men aktive rekonstruksjoner som mer eller mindre korresponderer med den opprinnelige hendelsen. - Psykologen Elizabeth Lofthus, som er en av verdens fremste eksperter på falske minner, bruker metaforen «som melkedråper i vann» om minner: De er flyktige, og hele tiden i forandring, forteller Karlsen. Hardnakket myte - Men hvis fotografisk hukommelse ikke finnes, hvorfor lever myten om evnen? - Populærkulturen har stor interesse for hukommelsestap lese sosiale situasjoner. og ulike sider ved hukommelsen. I noen tilfeller er historiene troverdige, andre ganger har nok forfatteren tatt seg kunstneriske friheter, forteller Karlsen. - Stieg Larsson spekulerer på fotografisk hukommelse i sin krim. Vi kjenner jo også Dustin Hofmanns rollefigur i filmen Rainman, hvor han spiller en autist som har evnen til å gripe helheter. - I filmen klarer han spontant å oppfatte det nøyaktige antallet fyrstikker som noen mistet på gulvet; folk flest greier rundt fire. Og han husker en tilfeldig servitørs telefonnummer etter å ha lest telefonkatalogen kvelden i forveien. Spesielle evner - En forklaring som gis på Lisbeth Salanders fotografiske hukommelse i Larssons bøker er at hun har Aspergers syndrom. Stemmer det at autister og personer med Aspergersyndrom husker spesielt godt? - Aspergers syndrom er en mild variant av autisme, hvor man har redusert evne til å leve seg inn i andres sinn og - Enkelte personer med slike syndromer har vist seg å ha spesielle kognitive ferdigheter, som om den manglende evnen til å håndtere visse former for informasjon styrker evnen til å håndtere andre, forklarer Karlsen. - Det finnes en del kjente anekdoter om slike personers velutviklede hukommelse for visse typer materiale, men også slike personer ser ut til å ha normal glemselskurve. Noen husker bedre En annen sak er om at det finnes enkelttilfeller hvor personer har ekstremt god hukommelse. - Den mest kjente tilfellet av superhukommelse, Shereshevskii, ble utredet av den russiske nevropsykologen Alexander Luria i første halvdel av 1900-tallet. Han skrev også en bok om denne personen. - Tilfellet «S», som mannen ble kjent som, var journalist, men trengte aldri gjøre notater. Likevel kunne han huske ordrett hva som ble sagt. Han led også av synestesi: Inntrykk i en bestemt sansemodalitet skapte opplevelser i andre sansemodaliteter. Spisse lyder assosierte han for eksempel med lyse farger. En bestemt persons toneleie opplevde han som smulete og gul. Tekst: NINA KRISTIANSEN Kan bli bedre - Både synestesien og alle assosiasjonene som hele tiden ble vekket til live fra hukommelsen, forstyrret ham i hans daglige liv. Han slet med å lese fordi det ga ham for mange assosiasjoner. Han hadde dessuten problemer med å lære seg utsagn som ikke var ment bokstavelig, og han slet med å gjenkjenne ansikter. Men det finnes håp om man ønsker å forbedre sin hukommelse. - En viktig årsak til at slike personer husker godt, er nok også at de har utviklet bedre innkodingsstrategier enn folk flest. Disse strategiene er ofte ubevisste, de kan nok være et resultat av både talent og lang tids trening. - Vi kan alle bli bedre til å huske det vi ønsker ved å bruke mer tid på innkoding og ved å skape assosiasjoner, se sammenhenger, og koble det vi skal lære til noe vi kan godt fra før, forklarer Pål Johan Karlsen

16 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Roar Svartsund Fredheimveien Oslo ØNSKES AV LO YRKE PÅ STOPPE- STEDER VIRK- NING- EN NY M. FL. PERI- ODER NULL INN- SJØ HØYRE- NAVN BITE ARG FLY- FATE SUSETE SEL- DRIKK KOMP. SYST- SKAP HELLE EMET AVGJØR VALGET ØY LORT POLITI- AGENT J.NAVN BUE- GANG VIS LEVER ANTA BES- SKJED OSLO- FOLK I NORD VOKSE FAG- FORB. TALL VOKS FOR- HOLDS- AVTAG- ENDE VANLIG TIL SKRUER STAT FIR- KANTET TYV TALL DRIKK- ENE HUSDYR TALL FELLE AMPERE LEM BY PIR ANKER FLATE- MÅL VEKT GRIP IKKE STYRE BROM GUD KOST- BAR FASE KJEM- MES VIA UTROP Bruk stemmeretten VINTER- IDRETT SLAD- RER UNIV.- BY ODDE PLANTE STOR- VILT COACH DYR ØK VEKT ORDNE SNU KJENT SANG- ER SETET SET- NING GRØSS FUGL OPP FANGE ØY SPRØ PUSSE OPP SPRIT TETTE SELSK. I LILLE- BÆLT TIL DRES- SING Høyresiden angriper dine jobbrettigheter FNISER BLØTE FEM NAZI- PARTI OLM GATE TVERR LAND PRON. SUGE EN OPP- DRETT LEGE Si nei til privatisering, anbud og konkurranseutsetting JA NeI I NI- ENDE MÅNED HAN- KER B N N E G O L E S M U S I K K I N S T R U M E N T T Y P E K A M P F O R A R B E I D S O K U M S T A V T U E E P L E B E D U I N I V I D P E R L E R R A N E S K E I D D U R A R T R I F O R A R B E I D S L Ø S E T O G E N E R O E R N E E S S B U T E N R M T B N S E E N E H I F Ø R E R E V E S K I N N E T S I T R E R T R E N E R E R D E S I S E E R L A O T K S E I E M T G M T L L A S T R I D O S E G O B I R I L L E N E E E G A L R A V A N E T E L G N O R K I R I S A P E N E S U S S E L O G E S K A P A D E R Å L E M E S S E Løsning fra nr Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: E-post: SEIERS- TEGN VÆS- KER Sted: KJET- TING Styrke kampen mot sosial dumping gjennom solidaransvar og utvide innsynsretten for tillitsvalgte Ja til fast ansettelse og innskrenke mulighetene til midlertidige ansettelser JA JA NeI NeI LO krever klare svar fra partiene! I sommer spurte vi partiene om hvordan de stiller seg til de viktigste sakene fra LOs medlemsdebatt. Resultatet finner du på Vi vil fortsatt ha et stortingsflertall og en regjering som jobber med oss ikke mot oss! 30 31

17 Tøffe år for fiskeindustrien Nordnorsk fiskeindustri ser ganske annerledes ut i dag enn for 15 år siden. Hver tredje bedrift er lagt ned og antall ansatte er halvert. Industrien har tapt 750 millioner kroner i perioden. Tørrfiskprodusentene har få utenlandske konkurrenter, og har tjent gode penger de siste 15 årene. I kun fem av de femten årene gikk fiskindustrien samlet sett med overskudd, Tapene er ujevnt fordelt og noen bedrifter har likevel tjent penger stort sett hvert eneste år. Som helhet har fiskeindustrien i mange år hatt svak lønnsomhet var ille for mange i hvitfiskindustrien, og 2009 kan bli langt verre. 120 bedrifter er lagt ned i hvitfiskindustrien siden Størst er nedgangen i Nordland, Møre og Romsdal og Troms. Foto: Tor Berglie Foto: Tor Berglie Skanning registrerer tenning Da var det slutt på å gjemme sine erotiske hemmeligheter. Fra nå av kan forskere trekke gardinet til side og avsløre våre seksuelle preferanser, ved hjelp av en enkel hjerneskanning. Den nye analysemetoden er bare prøvd på menn. En overlege på Hvidovre Hospital i Danmark har utviklet en ny metode som blant annet avslører om du er homoseksuell. Metoden virker i 90 prosent av tilfellene, noe som ifølge Hartwig Siebner er så godt som perfekt. Dette viser at man kan registrere folks holdninger i hjernene deres. Ved å analysere særlige aktiveringer i forskjellige områder av hjernen, kan vi nå se om en person er gammel eller intelligent eller homoseksuell. I bunn og grunn er det en slags tankelesning, sier Siebner. Normalt bruker man såkalt fallometri når man skal analysere hva en person tenner på. Det betyr ganske enkelt at man måler hvordan kjønnsorganene blir påvirket fysisk av for eksempel et bilde. Denne utbredte metoden blir blant annet brukt i rettssaker, men den er blitt kritisert for å være usikker. Lagde mus av hud Tre ulike forskerteam har klart den samme utrolige oppgaven: de har fått hudceller fra mus til å vokse fram til levende musunger For tre år siden klarte japaneren Shinya Yamanaka det kunststykket å forvandle vanlige hudceller til noe som oppførte seg som embryonale stamceller altså en slags universelle celler som kan gi opphav til enhver annen celletype i kroppen. Slike embryonale stamceller finnes ellers bare i befruktede egg, der de utgjør selve instrumentet som tillater et par celler å vokse opp til en hel organisme. Avslører dysleksi hos babyer - Hjernen reagerer annerledes på talte ord hos barn som har en arvelig disposisjon for dysleksi enn hos andre barn en forskjell som nå kan oppdages allerede fra halvannet års alder, sier forsker Janne von Koss Torkildsen fra Universitetet i Oslo. Ved å la barna bli eksponert for ulike former for språklig og visuell stimulans har Torkildsen kunnet måle aktiviteten i barnas hjerne. Hun håper utviklingen av nye testmetoder kan bidra til tidligere hjelp enn hva som hittil har vært vanlig. - Barna fikk for eksempel se et bilde av en hund samtidig som de fikk høre ordet banan. Hos normalspråklige barn kom et kraftig hopp i hjerneaktivitet som reaksjon på «feilkoblingen». Hos barn med risiko for dysleksi derimot, uteble denne responsen. - Det betyr selvsagt ikke at barn med dysleksi ikke forstår betydningen av ordet banan, men at de behandler språk annerledes enn sine jevnaldrende, sier hun. Kan man bli syk av én bakterie eller bare ett virus? Hvor mange angripere skal det egentlig til for at man skal bli syk? Magen verker, hodet dundrer eller nesen renner. Før eller senere blir vi rammet av en infeksjon som gjør oss syke, men hvor mange bakterier eller virus må egentlig til før symptomene begynner å melde seg? Adjunkt Karsten Wessel Eriksen i København Universitet har svar. Han understreker at sykdommen er avhengig av både hvor mange forskjellige slags bakterier eller virus man blir infisert med på samme tid, og hvor mange det er av hver type. Hver type bakterie eller virus aktiverer bare en bestemt del av immunforsvaret, så hvis man rammes av flere forskjellige typer så blir man mer syk, enn hvis man bare infiseres av én type, sier han. Mindre farlig enn influensa For de aller fleste er svineinfluensaen mindre farlig enn en vanlig influensa, sier direktøren for legevakten i Oslo. Folkehelseinstituttet legger til at unge og friske ikke er i faresonen. Ifølge både legevakten i Oslo og Folkehelseinstituttet er influensa A, for de aller fleste, mindre alvorlig enn en vanlig influensa. Det er fremdeles generelt lav influensaaktivitet i Norge, men noen legevakter melder om en økning av pasienter med influensaliknende symptomer den siste uken. Det er også registrert smitte på Norway Cup denne uken, men Endre Sandvik, direktør for legevakten i Oslo, sier at de aller fleste som blir smittet av influensa A kommer til å få mindre symptomer og kortvarige sykdomsforløp. Det spesielle med denne influensaen er at mange av de som har blitt syke er yngre mennesker, mens det vanlige er at sesonginfluensa påvirker eldre mennesker. Ville sensurere Akropolis-film Det nye Akropolis-museet i Athen ville klippe i film om Akropolis historie etter påtrykk fra den greske kirken, men snudde etter sterke protester om sensur. Akropolis-museet er Athens nyeste attraksjon. En film om ødeleggelsen av Parthenon - Akropolis mest kjente byggverk - har skapt sterke konflikter i Hellas. (Foto: Tor Berglie) Det nye Akropolis-museet i Athen åpnet i juni i år og har fått stor oppmerksomhet for spennende arkitektur og strålende utstillinger. Museet ligger rett nedenfor Akropolis-høyden og lar publikum komme tett på gjenstander fra de berømte byggverkene. I utstillingen på det nye museet inngår en film laget av en den greske filmskaperen Costa- Gavras, kjent for de Oscar-belønnede filmene Z og Savnet. I en animasjonssekvens vises det mest kjente av templene, Parthenon, slik det så ut i Athens glansdager og hvordan byggverket så ble herjet med under flere faser av ødeleggelser. Først vises hvordan kappekledde skikkelser hogger løs på marmorfigurene som utsmykket utsiden av tempelet - før det gjøres om til en kristen kirke. Deretter hvordan tempelet ble gjort om til moské under ottomanerne og så ødeleggelsene da venetianerne i 1687 beleiret Athen. Til slutt kommer skadeverket da den britiske ambassadøren til Konstantinopel fikk hugget løs mange av de gjenværende figurene og fraktet dem til England. Der ble de overtatt av British Museum Den omstridte sekvensen i animasjonsfilmen er den første delen, som viser til at den ortodokse kirken bidro til ødeleggelse av historiske minnesmerker som ble regnet som hedenske. Dette ble for sterk kost. Kirken står svært sterkt i Hellas, og det skal ha vært påtrykk fra kirkelig hold som gjorde at denne 12 sekunder lange sekvensen i filmen ble sensurert bort. Costa-Gavras reagerte kraftig og truet med å trekke navnet sitt fra hele prosjektet. Han kritiserte myndighetene for å gi etter for press fra kirken. Tirsdag denne uka gjorde så museet om på beslutningen om å klippe i filmen og annonserte at den opprinnelige versjonen ville bli vist. Foto: Tor Berglie Protein avslører eldre kvinners helse Danske forskere har sporet et protein i blodet hos eldre kvinner. Dette kan avsløre om kvinnene har en økt risiko for å dø de nærmeste årene. I blodet ditt finnes det et protein som har stor betydning for din fysiske og psykiske helse. Proteinet heter «Brain-derived neurotrophic factor», BDNF, og det beskytter blant annet hjernecellene våre når de utsettes for skader. Men mer og mer tyder på at BDNF også spiller en rolle i utviklingen av forskjellige sykdommer. Forskere Rigshospitalet i København, har oppdaget at nivået av BDNF i blodet kan forutsi hvor stor risiko kvinner har for å dø i en høy alder. De har funnet at 85-årige kvinner som hadde et lavt nivå av BDNF hadde en dobbelt så stor risiko for å dø, sammenlignet med jevnaldrende kvinner som hadde et høyt nivå av BDNF. Hvis vi justerer for de faktorene som kan ha betydning for livslengden, som for eksempel utdannelse, evnen til å greie seg selv og hvilke sykdommer de måtte lide av, blir effekten enda større. Fattig språk om Gud Språket Gud omtales med i liturgien er maskulint og snevert, og anerkjenner ikke Guds annerledeshet. Om du ber en femåring om å tegne Gud, får du like mange resultat som du har femåringer. Kanskje med en overvekt av skjeggete gamle menn oppe på en sky. Da Bergens Tidende ba folk på Torgallmenningen tegne Gud, var ett av bidragene en anarkistdronning med sigarettmunnstykke, tegnet av en 24 år gammel kvinne. På den ene siden finner vi det tradisjonelle synet på Gud som far og konge, og på den andre siden den feministiske tradisjonen fra 70-tallet som tok utgangspunkt i kvinners erfaringer. Gud blir fremstilt både som mann og kvinne, selv om teologien gjør det klart at Gud ikke har noe kjønn. Man har sett på språk og gudsmetaforer i høymessen til Den norske kirke. Målet var å undersøke om det er teologisk mulig å utvide de språklige bildene av Gud. Foto: Tor Berglie 32 33

18 Vi svarer på spørsmål om Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Student Datteren vår på 19 flytter til Trondheim for å studere. Er det sånn at hun er dekket av vår kollektive hjemforsikring? Grete, Namsos Hei! Ja. Så lenge hun ikke melder flytting til Folkeregisteret, regnes hun som en del av husstanden og hennes innbo på studiestedet dekkes av hjemforsikringen. Det er ingen Kasko på gammel bil Bilen min er ti år gammel, men ruller og går fint fortsatt. Men trenger jeg egentlig kaskoforsikring på en så gammel bil? Hei! Even Det er et godt spørsmål, for nå nærmer nok bilen seg grensen for når det lønner seg å ha full kaskodekning. Men hvor denne grensen er ikke så lett å si. Det er først og fremst bilens verdi som er viktig i denne vurderingen, ikke alder. Noen sier det er fornuftig å ha kasko så lenge bilens verdi er over kroner. Andre sier ved kroner. Årsaken til at det kan lønne seg å droppe kaskoforsikringen er at de årlige forsikringsbeløpene etter hvert utgjør en forholdsvis stor del av bilens verdi. Men uten kasko risikerer du kanskje å måtte kjøpe ny bil hvis uhellet er ute. Eventuelt må du klare deg uten bil i en periode. Det du må ta stilling til er om du tåler å dekke hele tapet selv ved en skade. Jeg har selv en bil som er ti år gammel. Salgsverdi er vel på rundt Jeg vil spare en hundrelapp i måneden på å gå over fra kasko til delkasko. Foreløpig velger jeg å beholde kaskoforsikringen. Magne Gundersen Skatt Vi har tenkt å flytte til nabokommunen og regner med å få en solid gevinst når vi selger huset. Men må vi betale skatt av gevinsten? Vi har eid huset i sju år. Hei! Sparetips Jeg bare lurer på om du har noen smarte sparetips for en familie på fire. Vi har to trygge jobber og barna er i tenårene (14 og 16). Vi har vel ca igjen på boliglånet og et billån på kroner. Problemet er at vi ikke sparer noe i det hele tatt. Det burde vi vel gjøre? Hei! Tore og Synnøve Jo da, dere sparer! Nedbetaling av lån er sparing så godt som noe. Men i deres livssituasjon kan det godt hende at dere skal spare litt annerledes. Billånet er smart å betale ned om lag i takt med verdifallet på bilen. Dermed beholder dere egenkapitalen = bilens restverdi når dere vil bytte. Huslånet ser ut til å ha kommet ned til en håndterbar størrelse, og da kan dere gjerne redusere avdragene og starte mer langsiktig sparing. Å spare til barna, enten det er til utdannelse eller hjelp til etablering i egen bolig, er et godt sparemål. Det samme er litt ekstra sparing til pensjon. Selv et mindre beløp i månedlig aksjesparing eller IPS Individuell Pensjonssparing med Skattefradrag vil gi et verdifullt tilskudd til pensjonen når den tiden kommer. Grete, Drammen Nei, hvis dere bor i boligen helt til dere selger, er gevinsten skattefri. Kravet til skattefrihet er at dere har bodd i boligen i minst 12 av de siste 24 månedene. Men pass opp for utleiefellen. Det er å leie ut boligen en periode før den blir solgt. Leier dere ut huset i påvente av å få en god pris, må dere passe på å selge før det er gått 12 måneder. Ved utleie utover 12 måneder, blir det nemlig 28 prosent skatt av hele gevinsten. Magne Gundersen Magne Gundersen aldersgrense her - forsikringen gjelder så lenge hun studerer. Melde skade Magne Gundersen Hvordan melder jeg et innbrudd til forsikringsselskapet? Vi har alarm, men tyven(e) rakk å ødelegge en dør og ta med seg blant annet to bærbare PC-er. Hei! Kristoffer N. Det er surt med slike saker, enten det gjelder innbrudd, lynnedslag, vannskade eller lignende. Men heldigvis går skadeoppgjøret ofte veldig greit. Når du har kollektiv hjemforsikring i LOfavør er det lurest å ringe skadetelefonen Der får du enkelt og raskt hjelp. Er det en oversiktlig skade, kan det hende at det hele kan ordnes over telefonen. Da slipper du faktisk unna papirarbeidet med skademelding. Og oppgjøret kommer raskt på konto. Ring alltid skadetelefonen 02300, så får du vite hvordan saken din blir behandlet videre. Minner også om at innbrudd og tyveri skal anmeldes til politiet. Magne Gundersen Striden om Lofoten Etter ulykken ved Langesund og alt oljesølet etter skipet Full City har det igjen blåst opp til en debatt om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen er forsvarlig. Frontene er steile. På den ene siden naturverninteresser, på den andre siden oljeselskapene og store deler av norsk industri. Selvsagt er Lofoten og Vesterålen sårbare områder, desto lenger nord jo mer sårbar blir naturen. Et viktig poeng er også de viktige fiskeriene i Lofoten, og spørsmålet om oljevirksomheten vil komme i veien her. Det er imidlertid ikke oljeutvinngen som er den store stygge ulven i forbindelse med forurensing. Bortsett fra Bravo-utblåsningen og Statfjord A-utslippet i henholdsvis 1977 og 2007, er det ordinær transporttrafikk langs kysten og ikke oljevirksomhet som har medført de største ødeleggelsene. Det er derfor misvisende å bruke Langesundulykken som et skremmebilde på trusselen oljevirksomhet utgjør for Lofoten og Vesterålen. Det er snakk om store verdier som kan hentes opp i Lofoten. Det trekkes frem FOTO: SAMFOTO et anslag på to milliarder fat, hvorav to tredjedeler kan være olje, en tredjedel gass. Oljevirksomheten vil også gi mange arbeidsplasser, både i forbindelse med utbyggingen og ved seinere drift. Det er også viktig å merke seg at dagens oljefelter er i ferd med å gå tomme, det pumpes opp mindre enn tidligere. Skal Norge fortsatt være en oljenasjon, må det finnes nye drivverdige brønner. Spørsmålet om oljeleting- og utvinning kommer til å bli avgjort i løpet av neste stortingsperiode. 34