POLITIMESTEREN SOM ER RASKERE ENN SIN EGEN SKYGGE. Uredd, utadvendt og uhøytidelig. Møt politimesteren som bruker sju sekunder på 200 meter.

Transkript

1 POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 10 POLITIMESTEREN SOM ER RASKERE ENN SIN EGEN SKYGGE Uredd, utadvendt og uhøytidelig. Møt politimesteren som bruker sju sekunder på 200 meter. SIDE 10-19

2 Dynamic Edition ekte kjøreglede på hver tur Dynamic Edition gir Volvo V70 et unikt sportslig design med R-Designelementer kombinert med svartlakkerte detaljer og masse utstyr. V70ens velkjente romslighet, sikkerhet og komfort følger naturligvis med. Volvo V70 Dynamic Edition Skinninteriør m/dynamic kontrastsøm Navigasjon High Performance stereo og 7 skjerm Aktive Dual-Xenon hovedlys DAB+ radio Svart High Gloss designdetaljer Digitalt kombiinstrumentpanel Ekstra interiørbelysning El. innfellbare sidespeil Dynamic luftinntak Ryggesensor Alarm Alu.felg 18 City Safety autobremssystem LED kjørelys Volvo V70 D2 Dynamic Edition 115 hk, man. Fra kr ,-* Utstyrsverdi til k ,- er inkludert. Medlemmer av Politiets Fellesforbund får ytterligere medlemsrabatt. Les mer på * Veil pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny 2015-modell ut Gj.sn. forbruk 4,2 10,2 l/100 km, CO 2 -utslipp g/km (V70 D2 man V70 T6 ADW aut). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no.

3 Kriminelt god deal Politiets Fellesforbund har forhandlet fram en spesielt god avtale til deg fra Hafslund Strøm. Du får opptil 70 % rabatt på fastbeløpet hver måned. Ring 09111eller bestill på hafslund.no/pf

4 4 LEDER POLITIFORUM «Enkelte i politiet vil nok ikke skjønne hvorfor Østfinnmark både har flest politifolk og flest politikroner per innbygger. Finnmark i politiskyggen? Politianalysen anbefaler at politikartet kan tegnes med så få som seks politidistrikter, som skal bygges likt. Dette blant annet for å få såkalte «robuste» operasjonssentraler og «robuste» fagmiljøer, slik at politidistriktene selv skal kunne håndtere alle oppdukkende utfordringer, uten bistand fra særorganer eller nabodistrikter. I denne utgaven beskriver politimester Ellen Katrine Hætta hvilke spesielle politimessige forhold som råder i Finnmark, og særlig Østfinnmark - hennes distrikt. For den som ikke kjenner til de politimessige utfordringene lengst øst og nord i landet, er det lurt å følge med i timen. Rett på den andre siden av landegrensen, bor det russiske statsborgere. Grensen er en Schengenyttergrense, hvilket betyr at alle grensepasseringer nøye skal kontrolleres. Enkelte i politiet vil nok ikke skjønne hvorfor Østfinnmark både har flest politifolk og flest politikroner per innbygger. De er mange som gjerne vil ta fra distriktet. Forfatterne av politianalysen har heller ikke inngitt imponerende forståelse for behovet for et lokalt tilpasset politi på russergrensen. Hætta fortjener honnør for at hun snakker sentral politiledelse rett i mot i sin argumentasjon for at politiet må tilpasses lokale geografiske og befolkningsmessige behov. Som hun sier: Polititjenesten på Stovner og i Kjøllefjord løses ikke på samme måte. Med den innsikten Hætta har i fra en rekke år som leder på strategisk nivå på russergrensen, vet hun hva som forventes der. Det er viktig at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen tar i betraktning de innspillene som er kommet fra ulikt hold. Mennesker både i og utenfor politiet presiserer gang på gang at politiet må organiseres ut fra samfunnets behov, ikke behovene hos sentral politiledelse. Det er betenkelig at det nærmest kun er et lite knippe folk som jobber med politianalysen som ser fordelene av det etter hvert belastede begrepet «robuste enheter». Mye virker inspirert av en effektiviseringstankegang i tråd med 70-tallets rasjonaliseringseksperter. Vi registrerer at regjeringens konklusjon rundt den store omstruktureringen av politiet trekker ut. Anundsen har tidligere sagt at han ikke legger frem noen stortingsproposisjon i saken før han vet at han har politisk flertall. Kan årsaken til at det trekker ut være at stortingspolitikerne nå tar innover seg all lokalpolitisk motstand mot å bygge et sentralisert politi som blir mer utilgjengelig for innbyggerne? I så fall vil jeg si det er en styrke for grundigheten i arbeidet Anundsen nå gjør. Det er aldri feil å lytte til hva innbyggerne ønsker når man skal designe politiet for de kommende år. Ole Martin Mortvedt Redaktør VI LIKER at PF inngår i noe som kan være et lengre humanitært engasjement, ved å støtte driften av et ungdomshjem i Murmansk. Å bruke en liten del av egen rikdom for å gjøre en forskjell for andre, er en god påminnelse om at det finnes en annen virkelighet rett på den andre siden av grensen. VI MISLIKER at Politidirektoratet ser ut til å ha utelukket enkelte våpentyper før anbudsprosessen om nytt skarpskyttervåpen er i gang. Vi er tilhengere av at det skrives en kravspesifikasjon basert på fremtidige behov, og at det beste produktet velges på bakgrunn av grundige tester.

5 5 INNHOLD NR Facebook.com/Politiforum 105. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax POLITIFORUM REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil NORGES RASKESTE POLITIMESTER Hun kjører snøscooter-dragrace på fritiden, er stolt av å være samisk og taler makta i Oslo midt i mot. Møt Østfinnmarks politimester Ellen Katrine Hætta. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no ELDST OG BEST Tor Jørgen Bøe (51) var best på IP3-kurs. ET SKUDD I BLINDE? Kritikk mot bytte av skarpskyttervåpen. WEBJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil torkjell@pf.no LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania Forsidefoto: Thomas Haugersveen FRISTER Innlevering av stoff til nr. 11, 2014 sendes på mail til redaksjonen innen TO SIDER AV SAMME SAK Camilla og Edith er tvillinger og kolleger. FASTE SIDER MORDPOLITIET I HONDURAS Bli med til et av verdens farligste land. RESPONS ADRESSE- ENDRING adresse@pf.no GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: Kronikk 50 Sigve sier 51 Vi gratulerer 52 Politijuss 53 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU «For å løse ethvert krevende oppdrag er det viktigste at det er nok folk på jobb, spredt rundt i distriktet.» Øyvind Andersen om politibemanning side 48. ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske Fax: spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

6 6 SAMFUNNSENGASJEMENT PF STØTTER BARNE Politiets Fellesforbund (PF) bruker kroner på et humanitært prosjekt i Russland. Jeg håper dette er begynnelsen på et lengre engasjement, sier Per Kristian Heitmann. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Per Kristian Heitmann I slutten av september var lokallagslederen fra PF Nord-Trøndelag en del av en liten delegasjon fra PF som besøkte barnehjemmet i Murmansk. Hensikten var å overbringe de kronene PFs forbundsstyre tidligere har bevilget til drift av barnehjemmet der. Bakgrunnen for engasjementet er at PF i Nord-Trøndelag i fjor fikk gjennomslag på PF-landsmøtet om å bruke en liten del av medlemskontingenten på å ta samfunnsansvar litt utenfor den tradisjonelle polititilnærmingen. PF har lange tradisjoner for å engasjere seg og ta et samfunnsansvar. Som organisasjon har vi over mange år gitt det jeg vil kalle småkroner til ulike veldedige tiltak. FAKTA SVERIGE NORGE FINLAND MURMANSK RUSSLAND Murmansk-området Rett øst for Finnmark er det innbyggere på russisk side av grensen km Etter oppløsningen av Sovjetunionen har titusener av arbeidere mistet jobben. Barna er blant dem som blir mest skadelidende av de generelle økonomiske problemene. Familier går i oppløsning som følge av arbeidsledighet og alkoholmisbruk, og det er flere tusen foreldreløse barn i fylket. Hele 85 prosent av institusjonsbarna i Murmansk får problemer med å tilpasse seg samfunnet når de flytter ut av institusjonen, og ender ofte opp med en hverdag preget av vold, rus og fattigdom. Det er her samarbeidet mellom russiske myndigheter og SOS Barnebyer kommer inn. NY FRAMTID: Fire av ungdommene på SOS Barnebyers barnehjem i Murmansk, som PF støtter med kroner. Derfor er jeg glad for at landsmøtet i fjor lyttet til vår argumentasjon om å gå inn i et større humanitært prosjekt, sier Heitmann. SAMARBEID MED SOS Opprinnelig foreslo han at PF skulle bevilge kroner. Etter en prinsippdebatt, endte Landsmøtet opp med å avsette kroner til et humanitært prosjekt. Forbundsstyret et endte opp med å velge SOS Barnebyers barnehjem i Murmansk, etter innspill fra lokallagene. Grunnen til at vi valgte å samarbeide med dem, er at vi har gode referanser og lave administrasjonskostnader. Nå er vi veldig glade for å ha HUMP (Humanitært prosjekt, journ.anm.) i gang, sier Heitmann. Han forteller at «HUMP» også symboliserer en hump i veien som gjør at man bremser ned litt, og kanskje stopper opp og ser seg om. En hump gjør at man er mer oppmerksom på veien videre for å unngå å kjøre seg bort eller havner i grøfta. Vi har det så godt og trenger av og til å stoppe opp og tenke litt på hva som egentlig betyr mest. Vi trenger en hump her og der i livet på det personlige planet og i PF som organisasjon, mener Heitmann, som fortsetter: Skal vi hele tiden tenke på oss selv, og svømme med innovertak, gir det som kjent liten fremdrift. Men å spre ressurser utover gir framdrift. For oss som organisasjon ivaretar vi med dette en lang tradisjon, vi viser samfunnsansvar og bruker en liten del av vår rikdom til å gjøre en forskjell for noen. Det er sunt for oss alle. Han utfordrer nå alle PFs lokallag til å følge opp med egne bevilgninger til dette. Alt hjelper. Det kan være penger til en Kartagena / Statens kartverk suppestasjon, en vaskemaskin eller andre praktiske ting. Det jeg håper, er at prosjektet kan vokse, slik at dette kan bli et langsiktig pågående engasjement for PF, sier Heitmann. Han håper å få til et opplegg hvor to PF-medlemmer hvert år trekkes ut for å kunne besøke barnehjemmet, involvere seg, og rapportere tilbake hvordan pengene blir brukt. På den måten håper han at PFs humanitære penger ikke blir klattet utover på ulike prosjekter fra år til år. Jeg er overbevist at det kommer noe godt ut av at vi som fagforening kan involvere oss i noe som er større enn oss selv. At vi kan hjelpe barn i Murmansk, er jo faktisk med på skape noe positivt i vårt nærmiljø, sier Heitmann. STØRRE ENN OSS SELV Turid Weisser, markedssjef hos SOS Barnebyer i Norge, sier til Politiforum at PF er en svært spennende samarbeidspartner. De 18 ungdommene ville blitt en utfordring for politiet om ungdomshuset ikke fantes. I tillegg går masse ungdom fra Murmansk i ulike programmer som forbereder dem på voksenlivet i Russland, et liv som gjerne byr på utfordringer langt ut over det vi her hjemme tenker, sier Weisser. Hun forteller at organisasjoner som gir, får en stolthet tilbake fordi man gjør noe godt for andre. Man løfter i fellesskap, og går i samme retning. Jeg har ofte opplevd at store sterke arbeidskarer har grått sine modige tårer når de med egne øyne har sett den forskjellen deres penger har gjort for andre, sier Weisser, som håper mange PF-medlemmer får et engasjement inn i det prosjektet PF

7 7 HJEM I MURMANSK REISEFØLGET: Lokallagslederne Per Kristian Heitmann (til venstre) og Odd Børre Evensen, sammen med SOS Barnebyers Turid Weisser. HARDE KÅR: Økonomiske nedgangstider har rammet Russland hardt. I Murmanskregionen, like over grensen fra Norge, er det flere tusen hjemløse barn. nå har valgt å støtte. SOS Barnebyer tenker langsiktig, og bygger for neste generasjon, sier Weisser. Derfor håper hun på et langsiktig samarbeid med PF. Prislappen for ungdomshuset er 1 million kroner per år. Da får 18 ungdommer en fremtid godt hjulpet av en dyktig stab med store hjerter. Enkeltmedlemmer og lokallag vil få rik anledning til å bli med på laget, sier Heitmann. LYKKES IKKE UTEN HJEM Ungdomshusets leder Igor, forteller at alle ungdommene studerer ved videregående skole eller universitetet. Alle har personlig kontaktperson som følger dem frem til de er ferdig utdannet og som kan støtte dem så lenge det er behov. SOS er med i livsløpet inntil ungdommene er uavhengige. Uten ungdomshjemmet kan ikke disse ungdommene lykkes. Aleneungdom har små sjanser i livet, sier han. Valeria på 17 år forteller at hun har lyst til å bli politi. Det kan hun ikke fordi foreldrene sitter i fengsel. Flere ungdommer forteller med begeistring og stolthet om fremtiden: Kristina og Vinjera skal bli lærere mens Andrejs drøm er å studere i St. Petersburg. Alle bærer de på en drøm: Få egen leilighet, få arbeid og klare seg på egen hånd, stifte familie og ikke minst, lære barna å tro på seg selv. I en by i verdens største land hvor fattigdom, alkoholisme og omsorgssvikt er vanlig, er det fantastisk å treffe så flotte ungdommer som var uten håp og nå fremstår med drømmer om fremtiden, sier Heitmann. Han sier at når gjennomsnittsalderen for å starte med narkotika det siste tiåret har sunket fra 18 til 14, for alkohol fra 16 til 13 og tobakk fra 15 til 11 og at det i Russland i 2006 var registrert alkoholikere under 18 år, da må noe gjøres. Og PF gjør noe. Vi er nå en del av noe stort som forandrer livet til mange. Det er forebygging i praksis, sier Heitmann. Jeg er overbevist at det kommer noe godt ut av at vi som fagforening kan involvere oss i noe som er større enn oss selv.

8 8 KORTNYTT TID FOR BART Om få uker sparkes årets «Movember»-kampanje i gang. Politiforum skal i år som i fjor kåre årets politibart. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Privat I fjor var det operasjonsleder Per Rimmen fra Sogn og Fjordane politidistrikt som vant den uhøytidelige avstemningen på Politiforum.no - i kamp mot 19 andre bartefagre politimenn og -kvinner (!). Vi håper å få tilsendt enda flere bartebilder i år. I år har Politiforum også i samarbeid med Movember-kampanjen opprettet nettverket «Politibarten» på Movembers hjemmeside, hvor politistasjoner, lensmannskontorer, PHS-klasser, divisjoner eller andre kan starte lag og kjempe mot hverandre om å samle inn mest penger. Vi oppfordrer alle politifolk, jurister, sivilt ansatte og andre til å melde seg inn! Movember-kampanjen ble startet for å spre oppmerksomhet om og samle inn penger til forskning på prostatakreft og testikkelkreft. Siden oppstarten har kampanjen samlet inn over 3,2 milliarder kroner til formålet. Dette gjøres ved at menn gror bart i hele november, noe som - i hvert fall i tiden før hipsterbølgen - ble lagt merke til, og bidro til å starte samtaler om disse kreftformene hos menn. Reglene er enkle: Start glattbarbert 1. november, og la barten gro fritt ut måneden. Kun frittstående barter teller - ingen kinnskjegg, helskjegg, «smultringer» eller løsbarter er lov. Send ditt bartebilde til politibarten@pf.no Opprett ditt lag på: no.movember.com/mospace/ network/politibarten BARTEBONANZA: Her er noen av de barteprydete politifolkene som var med i fjorårets kåring av årets politibart. Dette er ikke Delta I forrige utgave av Politiforum trykket vi dette bildet til artikkelen om Politiets dag. Der skriver vi at dette er Beredskapstroppen som rappellerer ned Oslo rådhus. Det er helt feil. Dette bildet viser lokale IP3-mannskaper som rappellerer ned langs fasaden på politihuset i Bergen. Lokalt UEH kjørte flere runder med rappellering denne dagen, også sammen med sivile. Politiforum beklager feilen. Forskning og praksis Den 20. og 21. november arrangerer Politihøgskolen (PHS) avdeling Bodø en skandinavisk konferanse om politipraksis og -forskning. Formålet med konferansen er å belyse hvordan praksis, forskning og utdanning kan bidra til utvikling av profesjonsfeltet, og blant foredragsholderne er både akademikere og politiutdannede på ulike nivåer. Åpningsinnlegget handler om erfaringer fra politiets praksis, og holdes av politibetjent Kathrine Hamre ved Stovner politistasjon i Oslo. Også Anders Snortheimsmoen, tidligere leder av Beredskapstroppen, og politioverbetjent Asbjørn Rachlew skal snakke til tilhørerne.

9 9 POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. NYE STUDENTSJEFER Politiets Fellesforbunds (PF) studentforening PF-studentene valgte i september Kent Skibstad som ny leder, mens Isabella Dahl ble ny nestleder. Den nyvalgte lederen understreker at arbeidssituasjonen for studentene blir en viktig sak framover. Vi skal jobbe for å få studentene ut i jobb. HUNDEFRITT BEREDSKAPSSENTER Hundetjenesten får ikke flytte inn i politiets nye beredskapssenter, har Politidirektoratet (POD) bestemt. I et brev fra Justis- og beredskapsdepartementet til POD, går det fram at hundetjenesten tas ut av det pågående skisseprosjektet for politiets nye beredskapssenter. Før sommeren fikk vi beskjed om at hundetjenesten skulle ut av skisseprosjekteringen, bekrefter Hagbarth Vogt-Lorentzen i Statsbygg, som for tiden jobber med skisseprosjektet. Hverken hundetjenesten eller POD ville uttale seg til Politiforum om saken. Samfunnet vil ha flere politifolk i jobb, studentene selv vil ut i jobb og politiet vil ha flere folk i jobb. Så hvor blir det av midlene? spør Skibstad. I tillegg til Skibstad og Dahl, er Emilie Helmli Gamst valgt til sekretær, mens Kjetil Klungland er internasjonal kontakt for PF-studentene. Se Politiforum.no for mer informasjon om valget. NULL DEMOVOLD Oslo-politiets milde metoder får æren for at det ikke forekom noen voldshandlinger under en eneste av de 120 demonstrasjonene i hovedstaden så langt i år. Det er NRK som melder om dette. Ifølge stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt er det en bevisst strategi fra politiets side å ikke møte opp med hjelmer og skjold, men heller satse mer på sivilkledd politi. Forsker Lars Gule sier til NRK at den norske fremgangsmåten ikke finnes i andre deler av verden. Fremgangsmåten som politiet i Norge, og da særlig i Oslo har utviklet, er unik i internasjonal sammenheng, sier han. FRA POLITIFORUM.NO Thomas Kvalnes, Oslo PD: 14. september: «Politiet finner tjuvgods hver dag som aldri finner veien hjem igjen fordi eieren aldri anmeldte saken.» Rune H., Oslo PD: 14. september «Anmeldte forhold hos spansk politi. Hyggelige folk, men nestemann som foreslår kommunalt politi i Norge møter stor motstand hos meg.» 23. september «Er det sant at UP-sjef Runar Karlsen bruker 75% av arb.tida på å måtte komme med selvsagte kommentarer til idiotkjøringsvideoer?» Operasjonssentralen Haugaland og Sunnhordland PD: 21. september «Vaksen kvinne ringde på naudtlf. og spurde om politiet kunne hjelpa med ein viagra til ein mann hu hadde på besøk - rakte ikkje reis.» Grete Lien Metlid, Oslo PD: 25. september «Spennende dag...besøkt New Scotland Yard Crime Academy og sett våre taktiske etterforskningsledere delta på Serious Crime Course» Morten Drægni, Oslo PD: 28. september «Mye positivt på teknologifronten i politiet om dagen. ANPR, nettbrett i bil og dokumentscannere. Veldig nyttige verktøy.» Mrkhoel, Oslo PD: 20. september «Mann med hjertestans på rådhusplassen. 5-6 paramedics utførte HLR. Publikum stod 1 meter fra og brølte HEIA HEIA.. jeg ble kvalm.» 28. september «Nå blir det økt fokus fra min side på å slå ned på syklister uten lys i Oslos høstmørke gater. Forenklet forelegg på kr 900,-.» Tore Solberg, Oslo PD: 21. september «Hjertesukk etter jobbehelg: Det er lov å ta litt ansvar for egne handlinger. Politiet kan ikke løse alle verdensproblemer for folk...» GJØR SOM OVER 6600 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ MÅNEDENS SPØRSMÅL Hvilken type teknologi bør politiet satse mer på? ANPR 56 % Nettbrett i bil 22 % Droner 12 % Predictive policing 7 % Annen teknologi 3 % Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Er du fornøyd med politiets bevilgninger i statsbudsjettet?

10 10 PORTRETT SJEF I SKYGGELAND I Politidirektoratets blindsone styrer politimester Ellen Katrine Hætta et lite distrikt med en stor nabo. Likevel er hun ikke redd for tale makta midt i mot. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Thomas Haugersveen og privat

11 11

12 12 PORTRETT TALLENES TALE: De to politidistriktene i Finnmark produserer landets beste politiresultater, sier Hætta, en uttalt motstander mot å slå sammen landets nordligste politidistrikter. Politimesteren i Østfinnmark politidistrikt er ikke som alle andre politimestere. Selv om media skriver at kvinnene forlater Humlegård, sier Hætta at hun ikke har tenkt seg andre steder. Dette fordi hun har lyst til å bidra til at befolkningen i Finnmark får et politi som er best mulig tilpasset innbyggernes behov og kriminalitetsbildet. Hun er landets første politimester som også er same, og den første fra Kautokeino. Ei samisk bygd som i hennes oppvekst hadde litt over 3000 innbyggere. Kautokeino er mitt hjem, det er der min identitet stammer fra, sier hun, selv om hun flyttet ut som 16-åring for å ta videregående skole i Alta. Kautokeino er Norges største kommune, større enn enkelte sørnorske fylker. Ei bygd hvor gruvedrift og reindrift var hjørnestenene. Nå er kun reindrifta tilbake. Ei bygd hvor primærnæringen møtte innflyttet norsk øvrighet gjennom politi, prest og lege. Oppveksten ga meg innsyn i hvor viktig kulturforståelsen er, og hva den har å si Veiene blir ikke kortere, og været blir ikke bedre om vi får en robust operasjonssentral og kriminalavdeling i Tromsø. for å kunne forstå og akseptere hverandres ulikhet og behov, sier hun. Fremdeles kan samer snakke om «nordmennene» som de andre. Den samiske identiteten står sterkt, og overgrepene det norske samfunnet gjorde med tvungen fornorskning og fornekting av det samiske, har historisk sett gitt grunnlag for en dypere mistro til øvrigheta der politiet har vært plassert. MISTET INNPASS Nå er hun der selv, som politimester og selve inkarnasjonen på øvrigheta og makta. Jeg merket at da jeg begynte å jobbe i politiet at jeg ikke i like stor grad fikk innpass og all informasjonen jeg fikk før. Samtidig tror jeg at det er viss stolthet i bygda over at jeg har tatt utdanning, og blitt noe de har både respektert og fryktet. At jeg har delt sorger og gleder med dem i tiden før jeg begynte i politiet, tror jeg har vært med på å gi tillit til den jeg er i rollen jeg har nå. Heldigvis er det blitt mange med samisk bakgrunn som har fått utdanning nå, sier Hætta. Hun husker tilbake en gang hun skulle aktorere i en straffesak hvor en gutt fra hjembygda sto tiltalt. Gutten viste hun var fra Kautokeino, og han henvendte seg til henne rett før rettsforhandlingene startet. Jeg trodde han hadde misforstått min rolle, så jeg sa til han at min rolle som aktor var å få han dømt. Da svarte han: «Men du skjønner i hvert fall at når jeg sier noe, så forstår du hva jeg mener. Blir jeg dømt, blir jeg i hvert fall ikke urettferdig dømt». Han hadde skjønt min rolle. Men det å bli bedømt av en likeverdig, slik han gjorde et poeng av, gjorde inntrykk. Jeg tror han hadde hatt større problemer med å akseptere utfallet av saken hvis det var en etnisk nordmann som hadde gjort samme jobben som aktor, sier Hætta. Hun tror det er viktig at de som innehar posisjoner, særlig i Finnmark, fortsetter å

13 13 NEED FOR SPEED: Politimester Ellen Katrine Hætta har - selvfølgelig - startnummer 112 når hun kjører snøscooter-dragrace. være seg selv. Vi bør ikke innta en annen rolle enn før vi fikk posisjonen, mener politimesteren. Hun legger vekt på å være seg selv. Graden av selvhøytidelighet er lav. Til fotoseansen forut før intervjuet kommer hun med vind i håret rett fra et møte. Makeupprodusentene tjener lite på henne. Hun er seg selv. HYTTE I BYEN Grunnen til at hun valgte å jobbe i politiet var et ønske om å gjøre noe godt for hjemfylket. Ja kanskje det er naivt å si det slik, men dette er den helt ærlige grunnen til at jeg valgte politiet, sier hun, og setter et par bestemte, men samtidig milde øyne i meg. Etter to års høgskolestudier innen administrasjon og ledelse, ble det juridikum i Tromsø. Politikarrieren begynte i 2001, da hun fikk jobben som politiadvokat i det som da het Sør-Varanger politidistrikt, som senere ble slått sammen med Vardø og Vadsø politidistrikter. Hun ble også påtaleleder, før hun det ble en visitt til Tromsø som statsadvokat. Flere av hennes saker endte opp i Høyesterett med resultat i favør påtalemyndigheten. Men behovet for å være mer operativ gjorde at en karriere i politiet lokket henne tilbake til påtalelederstillingen i Kirkenes. Hun kjente på en lyst til å prøve seg i en politimesterstilling, og ønsket å være i posisjon når forgjengeren skulle takke for seg. Jeg følte jeg hadde mer å tilføre i det operative hvor jeg kunne bidra i startfasen i straffesaker, og være med på å ta prioriteringer som politiet gjør. Rett og slett å være der man bestemte seg for hva som var riktig og viktig å ta tak i. Hun tenker i det hele tatt annerledes, Ellen Katrine Hætta. Da familien diskuterte kjøp av ei hytte, landet de på å kjøpe seg et feriested nær venner, et sted uten behov for vedlikehold og med gode kommunikasjoner. Et sted der sønnen kunne leke ute, et sted der sommeren var litt mer forutsigbar enn Kirkenes. Løsningen ble en leilighet på Mortensrud utenfor Oslo. Leiligheten kaller hun hytta, med beliggenhet rett ved den helt ukjente Ljanselva. STARTNUMMER 112 Vi våger påstanden om at Hætta er lan-

14 14 PORTRETT dets raskeste politimester på to hundre meter. Med et uvær av en snøscooter på 800 kubikk, deltar hun i dragrace landet rundt. Når den fem meter brede målstreken passeres, er farten 150 km/t. Reaksjonstid, fokus og en smule dristighet er nøkkelegenskaper. Beste plassering er tredjeplass i nordisk mesterskap, der det ikke skilles mellom dame og herreklasse. Det ville jo vært diskriminerende, sier Hætta og smiler. Hun sitter blant annet i Likestillingsog diskrimineringsnemnda oppnevnt av Regjeringen. Det er et domstollignende organ som sier ja eller nei i saker som diskrimineringsombudet har behandlet. Om det å kjøre snøscooter-dragrace sier hun: Jeg ble med fordi mannen min, som selv kjører dragrace, hadde en scooter som gikk ekstra godt. Da han spurte om jeg ville kjøre, sa jeg naturligvis ja. Foran en konkurranse, merket mekanikerne scooteren med startnummer 112. De syntes dette nummeret var bedre enn startnummeret jeg egentlig hadde, sier hun. Den beste starten får hun når det er optimal kontakt mellom scooterbeltet og underlaget. Står hun for langt bak, steiler maskinen, og det blir for lite kontakt med underlaget. Står hun for langt fremme, spinner beltet uten å få nok grep. Derfor går den optimale starten med et ørlite skiløft, sier Hætta. Starten foregår på et scooterbelte som er satt fast i grunnen. Det gjør at startrykket som kommer når hestekreftene slippes løs, er formidabelt. Jeg er så konsentrert ved starten, at jeg egentlig ikke vet om jeg føler noe annet enn konsentrasjon. Mot slutten av løpet må jeg få styrt scooteren mellom målstolpene. Gleden ligger i å reagere raskere enn startlyset, få god kontakt mellom beltet og snøen, og føle at dette går bra, sier Hætta. Hvis det viktigste er å ha ryggen fri, da blir det ikke mye samfunnsdebatt. En gang de hadde trent start og kjøring i mange timer, kjente hun at hendene etter hvert stivnet, så hun meldte til ektefelle og mekaniker at hun ikke klarte flere starter. Mekanikeren svarte: Tull og tøys, du tar en start til. Jeg kunne jo ikke gi meg når de trykket til, så jeg tok en start til. Alt gikk bra til jeg kom til mål. Men da jeg skulle skifte grep for å bremse med håndbremsen på scooteren, ville ikke hendene lystre, og jeg fór utfor en skrent etter målområdet. Heldigvis har jeg kjørt mye scooter, så jeg klarte å manøvrere scooteren ned skrenten, og gasset meg opp tilbake til målområdet. Da sa mekanikeren: «Nå tror jeg vi tar kvelden». De hadde vært bekymret da jeg forsvant for dem, sier hun med et smil. BRENNER FOR FINNMARK Hætta er lei av at det både i og utenfor etaten har vært mye fokus på det politiet har mislykkes med. De to politidistriktene i Finnmark produserer landets beste politiresultater. Vi har en forskjellighet fra politidistriktene lenger sør i landet som er vanskelig å forklare, og vi føler slett ikke at vi er mislykket. Til det er tallenes tale tydelige, vi presterer godt på de målbare tallene, fastslår Hætta. Hun ergrer seg over at 22. juli-kommisjonens rapport nærmest erklærte politiet som udugelig. Det er grunn til å merke seg at det er mye av politiets arbeid og aktivitet som ikke er gjennomgått, verken av 22. juli-kommisjonen eller politianalysen, sier Hætta. Hun advarer mot at elendighetsbeskrivelsen og en delvis erkjennelse av dette, kan få en konsekvens for kulturen i politiet som ikke er bra for utviklingen i etaten. I flere debatter har Hætta advart mot å slå sammen Finnmark-politiet med politidistriktene i Troms og Nordland. Hun har erfaring med å slå sammen politidistrikt fra før, da tre politidistrikter ble til ett under den forrige politireformen. Jeg så da at vi ikke hadde tatt høyde for den kulturelle ulikheten som fantes i de tre distriktene. Vi så at folk i så nære og delvis like politidistrikter kommuniserte på veldig forskjellig måte, og verdiene var ulike. Det som skjer når man ikke forstår hverandres kultur og verdier, og man ikke erkjenner forskjellig kultur, er at man mister noe på kommunikasjonen. Dette mener jeg er særlig viktig i vår etat hvor yrkesvalget er et verdivalg på mange måter. Hvis man ikke kommuniserer godt, får man ikke den samme plattformen å stå på, sier Hætta. Hun relaterer dette til den kommende strukturendringen. Politianalysen legger veldig opp til at det skal være «ett» politi, og man legger opp til at de nye store politidistriktene skal bli like. Jeg opplever at man ikke anerkjenner de forskjellighetene i geografi og kultur som faktisk er gjeldende, sier Hætta. FARE FOR ÅPENHETEN Å være politimester i et såpass geografisk stort distrikt som Østfinnmark gjør noe med vurderingen av ressurser. Det er ikke mulig å få rask bistand utenfra. Det er derfor jeg sier vi skulle hatt brøytebiler med blålys. Været og avstandene gjør at uforutsigbarhet egentlig er forutsigbart. Å være politileder her i nord, langt borte fra alle andre, gjør at man må øve på å være sterk alene og du lærer å pleie relasjon med dem du har. Det du ser er det du får, sier Hætta. Hun mener at landet ikke kan ha et helt likt politi over hele landet, fordi det er så store forskjeller på kultur, geografi og kriminalitetsbilde. Det går ikke an å komme til Kjøllefjord med lakksko og findress for å gjøre polititjeneste. Enhver som kommer hit opp for å gjøre polititjeneste hos oss må gjennomgå opplæring og justering før man er operativ

15 15 SER SMÅTT PÅ DET: Smådriftsfordelene er mange og er veldig underkommunisert i debatten rundt sammenslåing av mange politidistrikter, mener Hætta.

16 16 PORTRETT Foto: Privat POLITIHEKS: Med klær fra Fretex, litt arbeid med saks og sminke, og vips var politimesteren blitt til Halloweenheksa på skolefesten til sønnen. UTRYDNINGS- TRUET: Hætta er en av kun fire kvinnelige politimestre, i et distrikt som står i fare for å forsvinne. i Finnmark. For det handler om å fylle politirollen der man er. Politirollen vil være ulik på Stovner og i Kjøllefjord, sier Hætta. Under vårens forskningskonferanse på Politihøgskolen var Hætta en av de inviterte foredragsholderne. Temaet var kultur og ledelse. Fra talerstolen fortalte hun om sin erfaring som politimester, og at det stort sett var ganske taust på telefonen fra Politidirektoratet (POD) annet enn de årlige styringssamtalene. Den eneste gangen jeg hører noe fra POD, er når jeg har sagt noe i media de er kritiske til. En gang hadde jeg en uttalelse om at politiet i Oslo kunne kjøre el-biler. Da twitret politidirektørens strategiske informasjonsrådgiver følgende: «Ellen Katrine som vanleg spissformulert i VG Helg». Var det et forsøk på å ufarliggjøre meg som politimester i samfunnsdebatten? Fordi jeg av og til sier noe som går den aksepterte mening imot? spør Hætta. Jeg har nok følt at jeg har måttet stå til rette for kommunikasjonsavdelingen i POD etter uttalelser i media, for eksempel dette med at UP burde være under politimesters styring og ledelse. Men jeg er slik skapt at Været og og avstandene gjør at uforutsigbarhet egentlig er forutsigbart. jeg sier det jeg mener og det er kanskje ikke alltid like lurt på mange måter. Vi bør ikke ha redsel for negative medieoppslag i politiet. Jeg har tro på den åpne debatten. Men hvis det viktigste er å ha ryggen fri, da blir det ikke mye samfunnsdebatt, fortsetter politimesteren. Hun tenker likevel at politimesterjobben er selvstendig. Man har fått et mandat og en pengesekk, og skal gjøre jobben best mulig ut fra forutsetningene som ligger der. Ut fra en slik forståelse, kan jeg ikke si at jeg savner tettere kontakt med POD. Det kan ikke være meningen at POD skal detaljstyre politidistriktene. Det har heller ikke vært slik at jeg ikke har følt jeg kunne ringe og spørre hvis det var noe jeg lurte på. HUMLEGÅRDS KVINNE? I media har det vært fokus på at det har blitt færre kvinnelige politiledere under politidirektør Humlegårds ledelse. Hætta svarer dette på spørsmålet om hun blir: Jeg har ikke tenkt meg noen steder. Selv har Hætta frontet en uenighet med dem som vil slå sammen Østfinnmark politidistrikt med Vestfinnmark, Troms og Nordland. Jeg ser selvsagt personlige karriere muligheter i et stort nordnorsk politidistrikt, men i denne prosessen er det underordnet. For meg det to ting som er viktig. Det ene er å ha fokus på hva som gir den beste polititjenesten for innbyggerne i Finnmark. Det andre er hensynet til mine ansatte. Jeg mener at de skal ha like gode karrieremuligheter og meningsfylte jobber som de har i dag. Min egen karriere er ikke viktig, sier Hætta. Hun legger ikke skjul på at hun har fått interessante jobbtilbud fra andre. Men nå er det politiet som gjelder. Jeg har ikke lyst til at Finnmark skal utvikle seg til en fristat for kriminelle. Hvis man lytter til de som argumenterer for de store enhetene, er det mye snakk om robuste operasjonssentraler og robuste fagmiljøer i tilknytning til et hovedsete. Men jeg hører svært lite om publikums behov, og lokale tilpasninger. Her tror jeg det glipper i måten de tenker politiet formet for fremtiden. Vi har hatt kriminelle som kommer over Østersjøen, kjører hele den lange veien gjennom det «robuste» Sverige, gjennom Troms. Men hvor blir de tatt, jo, det er i Kirkenes sentrum. Fordi vi profilerer og følger med, sier Hætta.

17 17 GRENSELØST SAMARBEID: Politiet i Østfinnmark har et tett samarbeid med Forsvaret. Schengen-yttergrensen mot Russland er årsaken. Hun påpeker at det er bevist at mindre enheter utnytter ressursene bedre enn store. Smådriftsfordelene er mange og er veldig underkommunisert i debatten rundt sammenslåing av mange politidistrikter, sier hun. I en debatt med sin kollega, politimester Sæverud i Troms på Nordlys.no, skrev Hætta «Ei lita kjærring får gjort mye mens ei stor snur seg», og snakket varmt for et Finnmark politidistrikt med en ledelse og prioriteringer nær befolkningen og de ansatte. Alt snakket om robuste sentrale enheter, svekker vår mulighet for å ha kvalitet ute i ytterste ledd. Med våre store avstander, er vi nødt til å kunne håndtere oppdragene med mannskapet som vi har der det skjer. Veiene blir ikke kortere, og været blir ikke bedre om vi får en robust operasjonssentral og kriminalavdeling i Tromsø. Vi skal svare samfunnet vi jobber i, sier Hætta. Hun er redd distanse til en sentralisert ledelse også vil påvirke ressurstilgangen til mindre enheter. NÆRHET TIL GRENSA Grenseproblematikken og nærheten til russergrensa har alltid satt politiet lengst øst i landet i en særstilling. Politimesteren i Østfinnmark er ansvarlig for den sivile delen av grenseovervåkingen og kontrollen som en del av Schengens yttergrense. Enhver passering over grensen medfører nøye dokumentkontroll og sjekk av innreisetillatelse. Dette medfører betydelig merarbeid for politiet i Østfinnmark, sammenlignet med andre politidistrikter. Dette kan ikke sammenlignes med grenseovergangen ved Svinesund. Dette er et grenseovergangssted hvor vi skal ha 100 prosent kontroll på personer, dokumenter og kjøretøyer. Dette er Schengens yttergrense og Norges eneste landegrense til Russland. Vi har nær 50 årsverk knyttet til dette oppdraget, understreker Hætta. I tillegg til at politidistriktet har mange politiårsverk til dette, har de også fått aksept for en unntaksbestemmelse hvor politimesteren har fått operativt ansvar for militære patruljer langs grensen under hendelser. Dette er en unik løsning som innebærer at politimesteren ber om å få overta kommando og kontroll over militærstyrker på grensen. Det kan skje plutselig, og da er det viktig at politimesteren er tilstede, Smådriftsfordelen er underkommunisert i debatten rundt sammenslåing av mange politidistrikter. og overtar mannskapene i samarbeid med sjefen for Garnisonen i Sør-Varanger eller Grensevakten. Ved at vi sitter sammen, kan sjefen for Grensevakten være trygg på at politimesteren disponerer militære mannskaper på en god måte, sier Hætta. Hun fremhever betydningen av nærhet til grensen og sine russiske samarbeidspartnere, og ikke minst det formaliserte samarbeidet med Grensevakten og Grensekommisæren som forvalter den mellomstatlige grenseavtalen. Politimesterens ansvar strekker seg til den sivile grenseovervåkingen og kontroll. I dette arbeidet er det viktig at det strategiske nivået i politiledelsen er nært og tilstede. Hvis Norge flytter det strategiske nivået bort fra Kirkenes, passer det dårlig i forhold til russere, Grensevakten og Grensekommissariatet. Å møte med stedfortreder i møter med disse, vil være et brudd på diplomatisk kutyme. Her utøver vi daglig praktisk utenrikspolitikk for å oppnå stabilitet i forholdet til Russland. Til dette trenger vi forutsigbarhet og en konsekvent myndighetsutøvelse. Jeg tenker

18 18 PORTRETT Alt snakket om robuste sentrale enheter, svekker vår mulighet for å ha kvalitet ute i ytterste ledd. at det som skjer i Ukraina og på grensen til Estland, viser at det er behov for sterk sivil myndighet på den norsk-russiske grensen. Det kan vanskelig utøves fra Tromsø dersom det er tiltenkt å være politimesterens sete i forslaget til ny struktur for politiet, sier Hætta. FRYKTER FOR SAMARBEIDET Hun frykter at et godt samarbeid på grensen med både norske og russiske samarbeidspartnere glipper, hvis dette skal utøves av en person som ikke har kjennskap til den store naboen i øst. Daglig er det operativt samarbeid med Grensevakten, og det er faste arbeidsmøter mellom politimester, grensekommisær og sjef for Grensevakten. Den russiske grensevakten møter Hætta fire-fem ganger i året, det russiske sikkerhetspolitiet én gang i året. I tillegg kommer samarbeidet med den russiske narkotikakomiteen, politiet, etterforskningskomiteen og mange flere, også finske kolleger. Arbeidet på grensen er for viktig til at dette kan delegeres i fra Tromsø, sier Hætta. Hun erkjenner at det er vanskelig å få folk til å forstå omfanget og betydningen av arbeidet på grensen, og at dette gir seg utslag i ressurstilgangen til politidistriktet og forståelsen for deres spesielle rolle, som det ikke er rom for i et politi som skal konstrueres likt for hele landet. Når vi hele tiden blir møtt med at våre budsjetter er høyeste per innbygger i landet, glemmer de at vi har nær russere rett på den andre siden av grensen, grensepasseringer over Storskog, opplæring av Grensevakten, og betydelige utgifter knyttet til grensekontrollen på grensa, sier Hætta. TRE OM HÆTTA LARS FAUSE førstestatsadvokat Troms og Finnmark statsadvokatembeter Hun er faglig sterk, grundig og utviser et meget godt skjønn. Hun er samtidig objektiv til fingerspissene og evner å se menneskene bak tiltalebeslutningen. Det var synd å «miste» henne som statsadvokat, samtidig som det var meget bra, både for oss og for politiet, at hun ble politimester i Øst-Finnmark. Hun kommer garantert til å nå både høyt og langt, om hun bare ønsker det selv!

19 19 TIL VEGGS: Politimester Hætta taler POD midt i mot når hun argumenterer for at det er en dårlig idé med ett stort politidistrikt i nord. LARS FAUSE førstestatsadvokat Troms og Finnmark statsadvokatembeter Hun er faglig sterk, grundig og utviser et meget godt skjønn. Hun er samtidig objektiv til fingerspissene og evner å se menneskene bak tiltalebeslutningen. Det var synd å «miste» henne som statsadvokat, samtidig som det var meget bra, både for oss og for politiet, at hun ble politimester i Øst-Finnmark. Hun kommer garantert til å nå både høyt og langt, om hun bare ønsker det selv! ODD BØRRE EVENSEN Leder PF Østfinnmark Hun er en hardtarbeidende dame som jobber for at våre innbyggere i Østfinnmark skal ha et best mulig polititilbud ut ifra rammene som blir gitt. Hun er dyktig til å rose sine medarbeidere når det er på sin plass. Det gjør hun ofte.

20 20 POLITIBILDET Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til DE GAMLE FOTO: BRITT BOYESEN, NRK EPLET OG STAMMEN: Som far så sønn, her er Tor Jørgen Bøe på samme skytelag som sønnen (helt til høyre). Bjeff på direkten Politihunden Leo og Arnfinn Storkås i Telemark politihundlag er klare til intervju på NRK radio. Om begge fikk uttale seg, er ikke kjent. Se flere politibilder på Politiforum.no kroner var totalsummen som ble skrevet ut i gebyrer under en storkontroll på 112 serveringssteder i Oslo sentrum i september. Kun 16 av de 112 serveringsstedene hadde orden på personallistene, skriver Osloby.no. Det var Oslo kemnerkontor som gjennomførte kontrollen, i samarbeid med blant annet politiet. 57 % personer skutt 409Antall og drept av amerikansk politi i Tilsvarende tall var 8 for Tyskland, mens ingen ble drept av politiet i Storbritannia, skriver The Economist. 27 politimestere anser ikke vektere som en ressurs ved større kriser og terroranslag. Det går fram av rapporten «Hvem utgjør de 11av reelle samvirkeressursene for nødetatene i en krise?» fra Forsvarets Forskningsinstitutt. Økning av antallet oversittere i politiarresten fra 2008 til Det er Bergens Tidende som rapporterer tallet, som de har fått fra Politidirektoratet. I fjor gjaldt dette 4250 personer. Lensmannsbetjent Tor Jørgen Bøe (51) er Norges eldste IP3-godkjente polititjenestemann. På IP3- kurset var han beste elev. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Ingrid Tøndel og Håvard Amundgård Lensmannsbetjenten, til daglig i jobb ved Lesja og Dovre lensmannskontor, gjennomførte i sommer den krevende IP3-godkjenningen for å kunne være en del av Gudbrandsdal politidistrikts egen spesialstyrke. Kursledelsen var skeptisk til å få en så godt voksen mann på startstreken, og de fulgte nøye med. Det hele endte med at instruktørene kåret han kursets beste elev. 51-åringen gikk ut av den gamle Politiskolen i 1986, og vet fremdeles hvordan polititjenesten utføres utenfor kontoret. Men da Politiforum ber om en kommentar fra Bøe, er han kryptisk. Jeg ønsker ikke å bidra til oppmerksomhet rundt min egen person, sier han med et smil i stemmen. Frykten for å måtte stille med kake hvis det blir bilde i bladet er større enn frykten for krevende polititjeneste. OPERATIVT FORBILDE Kursleder Øyvind Raustein ved Politihøgskolen (PHS) sier de aldri før har hatt elever på kurset som har vært over 50 år. I denne alderen er det ikke så mange igjen som jobber operativt, og som samtidig har beholdt den guttaktige gløden. Det