RAMMEPLAN VANNFORSYNING - HOLTÅLEN KOMMUNE. 1. HISTORIKK... side 1 2. SITUASJONSBESKRIVELSE... " 2 3. MÅLSETTING... " 3

Transkript

1 1 RAMMEPLAN VANNFORSYNING - HOLTÅLEN KOMMUNE INNHOLD 1. HISTORIKK... side 1 - Bosettingsstruktur - Næringsutvikling - Folketallsutvikling 2. SITUASJONSBESKRIVELSE... " 2 - Dagens eierstruktur - Forsyningsområder, vannkilder og transportsystem - Sikkerhets- og beredskapsmessige forhold - Økonomi 3. MÅLSETTING... " 3 - Nok vann til Holtålen kommunes innbyggere - Godt vann, innenfor egne normer - Sikker og effektiv vannforsyning - Forhold til private enkeltvannforsyninger 4. FRAMTIDIGE TILTAK " Haltdalen 4.2 Aunegrenda 4.3 Hessdalen 4.4 Ålen 5. KOSTNADER... " 6 Tempoplan og driftskalkyler 6. FRAMTIDIG DRIFT OG EIERSTRUKUR... " 7 7. PLANENS VIRKNING... " 8 1. HISTORIKK Bosettingsstruktur. Holtålen kommune er en innlandskommune med spredt bosetting i hoveddalføret langs øvre del av Gaulavassdraget med sidedalene Aunegrenda og Hessdalen. Bosettinga har sin opp-

2 rinnelse i primærnæringene jord- og skogbruk. Etter hvert som det industrialiserte samfunn vokste fram, ble en rekke landbrukseiendommer delt i mindre enheter, og en fikk en blanding av spredt villa- og gårdsbebyggelse. Gruve- og anleggsvirksomheten var sterkt medvirkende til dette bosettingsmønsteret. Etter hvert vokste det fram ett tettsted i Haltdalen og ett Ålen. Kommunens administrasjonssted er Ålen. Næringsutvikling. Sysselsettinga innen primærnæringene har de siste åra vist tilbakegang og sysselsetter i dag ca. 15 % av den yrkesaktive befolkningen. Den klart største sysselsettinga finnes i offentlig, sosial og privat tjenesteyting og utgjør ca. 35 %. Sysselsettinga innen industri, varehandel og restaurantvirksomhet synes å være stigende og utgjør i dag, hver for seg, ca 13 %. Folketallsutvikling. Folketallet er synkende. De siste 15 åra har folketallet gått ned 13 %, eller 345 personer. Ved årsskiftet 95/96 var folketallet 2312 personer. Målsettinga i kommuneplansammenheng er å stabilisere folketallet til ca personer. Andelen av den yrkesaktive befolkningen utgjør ca 41 %. (Personer mellom 16 og 67 år) SITUASJONSBESKRIVELSE Dagens eierstruktur. Vannforsyninga i kommunen er organisert som 3 frittstående aksjeselskaper, benevnt Haltdalen vannverk, Hessdalen vassverk og Ålen vannverk. Disse velger hvert sitt styre, og kommunen velger èn styrerepresentant. Om lag 86 % av kommunens befolkning er tilknyttet disse vannverkene. Den øvrige befolkninga har privat vannforsyning. Forsyningsområder, vannkilder og transportsystem. Haltdalen vannverk forsyner i dag bebyggelsen i dalføret langs Gaula, fra Moen til Gårdan med bekken Drøya som vannkilde. Området ved Langletet får sin vannforsyning fra bekken Nørdre Gisla. Med unntak av sidearm til HV-sentret, forsynes områdene via sjølfallsledning. Utbyggingsmønsteret er 2 uavhengige områder med hvert sitt ledningsnett og dekker det vesentligste av bosettinga innen trykksona for sjølfallsledninga. Vannverkets forsyningsområde er ikke klart definert. Om lag 575 personer er tilknyttet vannverket. HV-sentret kommer i perioder med et belegg på opp mot 300 personer. Gjennomsnittlig belegg er satt til 100 personer. Vannkildene - Drøya og Gisla - er begge overflatevann, og vannet får ingen behandling før det sendes ut på nettet. Vannkvaliteten er ikke tilfredsstillende. Kim- og fargetallet er i perioder svært høyt, og det forekommer ofte koliforme bakterier. Nedbørsfeltet for vannkildene er beiteområder for dyr. Vannkildene er ikke klausulerte. Vannverket startet utbygginga i 1971 for området Moen - Gårdan. Vannforsyninga ved Langletet ble utbygd i Hovedledningsnettet (20300 m) er PVC-rør. Side- /stikkledninger er Pel-rør. Hessdalen vassverk forsyner i dag, med unntak av noen få, alle husstander i Hessdalen med vann fra bekkene Rognsåa og Grøtåa. Utbyggingsmønsteret er 2 uavhengige områder med hvert sitt ledningsnett og vanninntak. Områdene forsynes via sjølfalls-ledning. Vassverkets forsyningsområde er ikke klart definert.

3 3 Om lag 180 personer er tilknyttet vassverket. Vannkildene, Rognsåa og Grøtåa, er begge overflatevann. Vannet får ingen behandling før det levers forbruker. Vannkvaliteten varierer gjennom året med høyt kim- og farge- og bakterietall. Nedbørsfelt til vannkildene er beiteområder for dyr. Vannverket ble bygget i 1975/76. Hovedledningsnettet (12650 m) er PVC-rør. Side- /stikkledninger er Pel-rør. Ålen vannverk forsyner hoveddalføret i Ålen med sidearmer til Reitan og Morka med Rensjøen som vannkilde. Ute på nettet er det montert 7 trykkøkningsanlegg. Ved Stensli er det bygd utjevningsbasseng. Vannverkets forsyningsområde er ikke klart definert. Om lag 1340 personer er tilknyttet vannverket. Vannet tas inn på nettet fra ca 6 m dyp i Rensjøen. Vann-magasinet anses tilstrekkelig. Maksimalt vannuttak ligger i dag på ca. 20% av magasinkapasiteten. Vannkvaliteten er stabil og må sies å ligge på et akseptabelt nivå. Periodisk ligger fargetallet i overkant av normen. Vannet får ingen behandling før det leveres forbruker. Nedbørsfeltet til Rensjøen er beiteområde for dyr. Vannverket startet utbygginga i Hovedledningsnettet (43.300m) er asbestsementrør (ca 85%) og PVC-rør. Stikk-/ sideledninger er Pel-rør. Sikkerhets- og beredskapsmessige forhold. Teknisk etat er, etter politisk vedtak, pålagt det daglige driftsansvaret for vannverkene. Gauldalsregionens kjøtt-og næringsmiddelkontroll foretar rutinemessig bakteriologiske/ fysikalske prøver av vannet. Det foreligger, per i dag, ingen langsiktig sikkerhets- eller driftsmessig plan for vannverkene, som er politisk behandlet. Økonomi. Vannverkene drives i dag uten økonomisk støtte fra kommunen, og kommunen får full dekning for sitt driftsengasjement. 3. MÅLSETTING Nok vann til Holtålen kommunes innbyggere. Holtålen kommune vil med denne plan legge rammene for framtidig vannforsyning i kommunen, uavhengig av framtidig eierstruktur. Godt vann innenfor egne normer. Kravene i de nye forskriftene om vannforsyning og drikkevann m.m. skal danne grunnlaget for all felles vannforsyning. I den grad det innenfor økonomisk forsvarlige rammer er gjennomførbart, skal forskriftene legges til grunn også for enkeltanlegg. Sikker og effektiv vannforsyning. Vannkilder og transportsystem skal velges ut fra forventet framtidig vannbehov for de ulike forsyningsområder. Det skal legges vekt på tekniske løsninger innenfor økonomisk for-

4 4 svarlige rammer for forbruker der drikkevannforskrifta av vil regulere driftsnivået. Vannverkseier skal ha en beredskapsplan for vannforsyninga, og denne bør fortrinnsvis tilpasses kommunens samlede beredskaps-plan. Forhold til privat enkeltvannforsyning. Kommunen skal aktivt bidra med veiledning/forslag til løsninger for enkeltvannforsyninger. 4. FRAMTIDIGE TILTAK Som nevnt under pkt. 2 har ca. 86 % av kommunens befolkning vannforsyning fra tilfredsstillende vannkvalitet da alle vanninntak er overflatevann uten vannbehandling. Holtålen kommunestyre har, i forbindelse med godkjenninga av kommuneplanens arealdel, gjort vedtak om at rammeplan for vannforsyning skal utarbeides. Med bakgrunn i dette vedtak har administrasjonen vurdert vannforsyningssituasjonen for hele kommunen. Kommunen har gjennom GIN-prosjektet undersøkt mulighetene for grunnvann på en rekke steder i kommunen. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har forestått markarbeidet. Det er funnet grunnvann i løsmasser både i Ålen, Hessdalen og Haltdalen. I samråd med kommunen er det foretatt prøvepumping av grunnvannsforekomstene i Haltdalen og Hessdalen. Det er ikke funnet grunnvann i Vongrava - Nesvollområdet i Ålen. I Aunegrenda må det foretaes prøvepumping for å fastslå om en har tilstrekkelig kapasitet for felles vannforsyning for grenda. Ved Langletet er det boret flere hull i fjell ned til ca 110 m uten å finne nok vann som erstatning for nåværende vanninntak fra Gisla. 4.1 Haltdalen Vannbehov for dagens forsyningsområde for A/L Haltdalen vannverk er ca. 240 m³ per døgn, som tilsvarer: Midlere sekundforbruk 2,78 l Maks. sekundforbruk 8,34 " Maksimalt sekundforbruk inkl. brannvann (6 l) 14,34 l. Maksimalt sekundforbruk (uten brannvann) for etterfølgende utb.alternativ eller er 8,60 l. NGU- rapport viser at grunnvannsmagasinet ved Leset/ Flatbergengan har kapasitet nok for direktepumping på nettet ved uttak fra 2-3 brønnområder. Ved pumping mot høyde- /utjevningsbasseng kan uttak fra ett brønnområde dekke vannbehovet. Vannprøver viser at grunnvannet har for lav ph-verdi, alkalitet og oksygeninnhold. I vurderinga nedenfor, under pkt. 1 og 2, er det forutsatt nok vann fra 1 brønn. Settes vannuttaket til 4 l/sek., vil en med 60 døgns oppholdstid få et areal med radius 50 m hvor det legges restriksjoner på arealbruken. Brønnen er tenkt plasser like ved elvekanten eller på en øy i Lea v/ Leset. Med slik plassering vil arealet med restriksjoner på gjødsling av dyrket mark bli noe begrenset. Følgende utbygginger er vurdert for tilfredsstillende vannforsyning: 1 Ny vannkilde som grunnvann fra 1 stk. grunnvannsbrønn ved Leset, som erstatning for nåværende vannkilder. Nødstrømsaggregat, vannbehandlingsanlegg for lufting, ph-heving, og desinfisering (UV-anlegg). Alternativet forutsetter at høydebassenget ved HV-senteret nyttes som utjevningsbasseng og at pumpestasjonen ombygges. Kfr. tegning 01.

5 5 2 Overføringsledning til Langletet med vannkilde som nevnt ovenfor. Kfr. tegning Med 2 stk. produksjonsbrønner ved Leset har en nok vann til også å forsyne Bjørganområdet. Det må da bygges et utjevningsbasseng og 2 trykkøkningsstasjoner ovenfor jernbanen. Kfr. tegning 01A. 4 En vannåre (oppkomme) i området Vollfjellet hevdes å være svært stabil, og kan være et alternativ for Bjørganområdet (kfr. pkt. 3). Det er satt i gang kapasitets- og kvalitetundesøkelser av denne mulige vannkilden. En bakteriologisk/fysikalsk vannprøve, tatt sist høst, er svært positiv. Endelig vurdering av kilden vil forhåpentlig- vis foreligge høsten Før en tar standpunkt til utb.alt. 3 må en få avklaring om vannkilden som nevnt under pkt. 4. Utbygginga er kostnadsberegnet, kfr. avsnitt Aunegrenda Som nevnt må grunnvannsforekomsten i Aunegrenda prøvepumpes for å fastslå kapasiteten for felles vannforsyning. Også her hevdes det å finnes en stabil vannåre med noe kapasitet. Dette vil bli undersøkt nærmere. Vannbhovet er ca 52 m³/døgn. Utbygginga er kostnadsberegnet, kfr. avsnitt Hessdalen Vannbehovet for Hessdalen er ca. 80 m³ per døgn, som tilsvarer: Midlere sekundforbruk 0,93 l Maks. sekundforbruk 2,79 l Maksimalt sekundforbruk inkl. brannvann 8,79 l. NGU- rapport viser at grunnvannsmagasinet ved Grøtåa, øst for fylkesvegen, dekker vannbehovet i Hessdalen. Prøvepumpinga viser at det kan tas ut over 4 l/sek. fra èn brønn. Rapporten konkluderer med at grunnvannet har god hygienisk og fysikalsk kvalitet. Alle kjemiske parametre tilfredsstiller kravene i drikkevannforskriften, men på grunn av noe lav ph og alkalitet kan grunnvannet med fordel alkaliseres, f.eks. ved marmorfiltrering, før det leveres til forbruker. Ved utbygging må området rundt brønnen klausuleres. Settes vannuttaket til 1,30, l/sek., vil en med 60 døgns oppholdstid få et areal med radius 26 m, hvor det legges restriksjoner på gjødsling av dyrket mark. Vannprøver tatt i Rognsåsjøen viser tilfredsstillende vannkvalitet. Ved fortsatt bruk av Rognsåa som råvannkilde må det bygges vannbehandlingsanlegg for humusfjerning og desinfeksjon. Rognsåsjøens nedbørsfelt gir nok vann for hele Hessdalen. Følgende utbygging er vurdert for tilfredsstillende vannforsyning: 1 Vannbehandlingsanlegg for humusfjerning og desinfeksjon for fortsatt bruk av eksisterende råvanninntak fra Rognsåa. Kfr. tegning Grunnvannsanlegg med pumping til høydebasseng som alternativ til nr1. Kfr. tegning 03.

6 6 3 Montere trykkøkningsstasjon ved Grøtådal med ledningsnett, som erstatning for vanninntaket fra Grøtåa for forsyninga til Borren. (Må bygges enten en velger 1 eller 2 som vannkilde). Kfr. tegning 03. Ved valg av grunnvann forutsettes kun lufting av råvannet i høydebassenget. Alternativene er kostnadsberegnet, kfr. avsnitt Ålen Vannbehovet for dagens forsyningsområde for A/L Ålen Vannverk er ca. 570 m³ per døgn, som tilsvarer: Midlere sekundforbruk 6,00 l Maks. sekundforbruk 18,00 " Maksimalt sekundforbruk inkl. brannvann (6 l) 24,00 l. Ved utvidelse av vannverkets forsyningsområde, med vann fra eksisterende vannkilde (Rensjøen), slik som vist på tegning 04, vil vannbehovet bli ca 8,20 l/sek (708 m³/døgn). Det er påvist en relativt stor grunnvannsforekomst i dalbunnen ved Gaula, på eiendommen Bjørnli ved Unsholtan. Det er ikke foretatt kapasitetsmåling (prøvepumping) av forekomsten. Kapasitetsmåling og vannkvalitet bør avklares før første revisjon av kommuneplanen, eller før evnt. annen grunnutnytting i området tillates. Rensjøen er en såvidt god råvannskilde at den i denne planen foreslås fortsatt nyttet som råvannskilde for eksisterende vannforsyning, og for utvidelse av vannverkets forsyningsområde. Følgende utbygginger foreslås: 1 Vannbehandlingsanlegg for råvannet fra Rensjøen. Utvidelse av Ålen vannverks forsyningsområde til: 1 a "Veret" med ledningsnett og trykkøkningsanlegg. Kfr. tegning 04. b c Området ovenfor jernbanelinja ved Graftåsen "Polen". Ledningsnett og trykkøkningsanlegg. Kfr. tegning 04. Området Holla/ Granlundvollen, evt. forlengelse av ledningsnett fram til hytteområdet i Holden statsalmenning. Ledningsnett og trykkøkningsanlegg og utjevningsbasseng. Kfr.tegning 04 2 Vannforsyning fra vannåre (oppkomme) for Skordalsområdet. Vannkvaliteten er ikke dokumentert, men hevdes av lokalkjente å være tilfredsstillende. Kfr. tegning Vannforsyning fra Taraldstjønna for Vongravsområdet. Vannprøver viser noe høyt jerninnhold men ellers bra vannkvalitet. Utbygginga er kostnadsberegnet, kfr. avsnitt 5. Ålen vannverks hovedledningsnett er i hovedsak (85%) asbest-sementrør. Det eldste lednings-nettet nærmer seg 30 år, og det må påregnes utskiftninger. Det er ikke foretatt noen tilstands- /kvalitetskontroll av selve ledningsnettet, men alle kummer ble inspisert forrige år. En til-standsrapport vil være avgjørende for prioritering av tiltak for utskifting/fornying av lednings-nettet.

7 7 5. KOSTNADER Haltdalen. Utbygging 1 2,90 mill. " 2 1,10 " " 3 1,60 " 5,60 mill. Aunegrenda 1,60 " Vannsituasjonen i Haltdalen er prekær, og Haltdalen vannverk har som strakstiltak satt ned en grunnvannsbrønn ved Leset, til erstatning for vannforsyninga fra Drøya. Høydebassenget ved HV- senteret skal nyttes som utjevningsbasseng, og trykkøkningsstasjonen ombygges. Arbeidene er kostnadsberegnet til ca kr. Grunnvannsbrønnen skal senere, ved utbygging som nevnt under pkt. 1, tjene som reserve-/suppeleringsbrønn. Høydebassenget og den ombygde trykkøkningsstasjonen innngår i planen for den endelige vannforsyninga. Hessdalen. Utbygging 1 0,80 mill. " 2 1,00 " (alternativ til 1) " 3 0,60 " 1,60 mill Ålen. Utbygging 1 2,20 mill. " 1a 0,85 " " 1 b 0,57 " " 1 c 0,58 " «2 0,04 " «3 0,58 " 4,82 mill. Kostnaden med behandlingsanlegg for råvannet fra Rensjøen er løst anslått da en mangler noe grunnlagsmateriale. Utskifting av asbestsementrørnettet er ikke kostnadsberegnet, men vil utgjøre et betydelig beløp. Tempoplan og driftskalkyler for utbygginga framgår av vedlegg til dette dokument. I samme vedlegg er satt opp driftskalkyler med henholdsvis 40, 30 og 20 % statstilskudd + 10 % kommunetilskudd. I tillegg er satt opp et alternativ med kun 10% kommunetilskudd. Alternativene bygger oå samme tempoplan. Basis for driftskalkylene i vedlegget er prisnivået per Avhengig av tilskuddsprosent vil årsavgiftsutviklinga bli slik: Kommune- + statstilskott abon abon abon abon abon abon % kr kr kr kr kr kr % «1.815 «2.000 «2.275 «2.299 «2.287 « % «1.903 «2.118 «2.430 «2.458 «2.439 « % «2.080 «2.353 «2.739 «2.777 «2.743 «2.740 Avgifta er uten merverdiavgift.

8 8 6. FRAMTIDIG DRIFT OG EIERSTRUKTUR Framtidig drift av vannforsyninga, uavhengig av hvem som er vannverkseiere, skal tilfredsstille kravene i "Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m." som fastsatt av Sosial- og helse-departementet 1. januar Vannverkseierene skal snarest, med bakgrunn i en risiko- og sårbarhetsanalyse, sette opp planer for vedlikehold og drift av sin vannforsyning. Driftsopplegget skal tilfredsstille internkontrollforskriften. Av planene skal det klart gå fram hva som defineres som vannverkenes forsyningsområder. Planene skal forelegges kommunestyret til godkjenning. Eierstrukturen er ikke vurdert nærmere i denne plansammenheng. Slik vurdering vil avhenge av vannverkenes egne planer for framtidig utbygging og drift av vannforsyninga i kommunen. 7. PLANENS VIRKNING Rammeplanen skal være retningsgivende for framtidig utbygging, drift og vedlikehold med mindre det framkommer: faglige, økonomiske, bosettings-/næringsmessige eller andre samfunnsmessige momenter som grunnlag for endringer. Ved full utbygging dekkes vannbehovet for ca 95 melk-/ kjøttprodusenter, 13 prod.bedrifter, 21 servicebedrifter og spisesteder, alle institusjoner (syke-/aldersheimer, skoler og samf.hus), HV -senteret, og ca 910 privathusholdninger. PBO IM/AE revidert og IM