Hovedplan for vannforsyning

Transkript

1 Hovedplan for vannforsyning

2 Forsidebilde: Svartavatn i Gullfjellet. - Star Studio. 2 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

3 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

4 Innhold 1. Sammendrag Hva er hovedplan for vannforsyning? Forvaltningssystemet for vannforsyningen Bergens vannforsyning Forholdet til våre kunder Risiko- og sårbarhetsanalyse Nedbørfelt, vannkilder, vannbehandling og vannkvalitet Ledningsnett Forsyningsområder. Vannforsyning til spredt bosetting Effektivitet og organisering Økonomi HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

5 1. Sammendrag Vannforsyningen i Bergen er normalt meget pålitelig med hygienisk og bruksmessig vannkvalitet som tilfredstiller kravene i drikkevannsforskriften. Det er nok vann til forbruk, brannslokking og vi dekker næringslivets behov. Abonnentene er generelt fornøyde, og årsgebyret er blant de laveste i landet. Nesten samtlige av foreslåtte tiltak i hovedplanen er direkte eller indirekte relatert til sikkerhet og sårbarhet, og følger opp konklusjoner og anbefalinger fra Giardia-epidemien. Hovedplan for vannforsyning er en videreføring og oppdatering av hovedplan for vannforsyning Formålet med planen er å angi status for vannforsyningen i Bergen i dag, lage målsettinger for hvordan den skal være på lang sikt og fastlegge de tiltak som er nødvendige for å nå disse målsettingene. Vannforsyningen i Bergen dekker ca. 96 % av befolkningen og baserer seg på følgende 5 hovedvannverk: - Gullfjellet vannverk med Espeland vannbehandlingsanlegg forsyner omkring innbyggere og dekker 38 % av vannbehovet. Utfordringen her er å redusere beitingen i ned børfeltet og/eller utvide vannbe handlingen for å øke de hygieniske sikkerhetsbarrierene. - Jordalsvatnet vannverk forsyner omkring innbyggere og dekker 12 % av vannbehovet. Selv om nytt vannbehandlingsanlegg med utvidet rensing ble tatt i bruk i 2005, må sikkerheten mot forurensing i nedbørfeltet skjerpes ytterligere. - Svartediket vannverk tar vann fra Svartediket og Tarlebøvatnet. Omkring innbyggere i Bergen sentrum får vannet sitt herfra. Vannverket dekker dermed omkring 29 % av vannbehovet. Etter Giardia-epidemien høsten 2004 ble UV-behandling forsert, mens resten av tiltakene med senket inntak, utvidet vannbehandling og samkjøringen med andre vannverk blir ferdige i Kismul vannverk tar vannet fra Ulvvatnet for å forsyne omkring innbyggere og dekker 15 % av vannbehovet. Vannverket tilfredsstiller alle sikkerhetskrav. - Sædalen vannverk tar vann fra de to Gløvrevatna og Stemmevatn for å forsyne omkring innbyggere og dekke 6 % av vannbehovet. Vannverket tilfredsstiller alle sikkerhetskrav. I tillegg har kommunen to små vannverk, Risnes og Tunes vannverk som forsyner til sammen omkring 230 innbyggere. Tiltakene som ble vedtatt i 1998 i hovedplanen for er i rute. Hovedvekten fram til 2007 er lagt på å få 5 hovedvannverk med fullverdig vannbehandling, god kildebeskyt telse samt full samkjøring mellom hoved vannverkene. Endelig målopp nåelse på dette nås i 2007 ved fullføringen av utbyggingen ved Svartediket og Haukelandstunnelen som knytter sammen Gullfjells vannverket og Svartediket. Da vil alle abonnenter ha en normal vannforsyning som fullt ut tilfreds stiller drikkevannsforskriftens krav. Sikring av nedbørfeltene skjerpes. Dersom ett av vannverkene må tas ut av drift, skal tilfredsstillende vannforsyning sikres ved god samkjøring mellom hovedvannverkene. Kranvannet skal være trygt å drikke og skal oppleves som trygt. For å bygge tillit og et godt omdømme for vannforsyningen, skal det legges økt vekt på informasjon og kundeservice. I hovedplanperioden har det dessuten vært en viss opptrapping av ledningsfornyelsen, i hovedsak for vannledninger som fornyes som ledd i fornyelsen av dårlige avløpsledninger. Nå skal fornyelsen økes, med vannledningenes egen tilstand som hovedkriterium. Hovedplanen for perioden gir klare signaler om at satsingen på økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, både for nedbørfelt, vannbehandling, samkjøring, lednings fornyelser og drift, er den høyest prioriterte utfordringen for hoved planen HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

6 fram til Et eget kapittel er viet oppmerksomheten på dette og påpeker viktigheten av en sikker vann forsyning som en del av sam funns sikkerheten generelt. Etter at hovedvannverkene blir ferdig sikret og samkjørt i 2007 vil hovedutfordringen for sikkerheten ligge i en utbedring og fornyelse av dårlige vannledninger. Ledningsfornyelsen må økes fra 30 mill. kr i 2005 til omkring 55 mill. kr pr. år. Selv om det forventes en betydelig befolkningsvekst, som vil øke vannbehovet med 1-2 mill. m 3 i planperioden, skal lekkasjekontroll og ledningsfornyelser settes inn slik at samlet vannbehov opprettholdes omkring 40 mill. m 3 pr år. Forbruket i 2005 var 41,8 mill. m 3. For å bedre sikkerhet og kapasitet planlegges gjennomføring av utbyggingstrinn II i Gullfjellet. Vannkvaliteten i ledningsnettet overvåkes nøye. Driftsoppfølging samt økt Tabell 1.1 Standard på vannforsyningstjenesten ledningsfornyelse skal medvirke til å gi enda mer stabil vannkvalitet helt fram til abonnentene, selv om store deler av ledningsnettet fortsatt vil være gammelt og med lekkasjer. Det skal legges økt vekt på å få ordnede vann- og avløpsforhold i områder med spredt bosetting i tråd med kommuneplanens arealdel. Innsatsen prioriteres i områder med fortetting, der det særlig er behov for å få tilfredsstillende avløpsforhold. I slike tilfeller tilrettelegges kommunale tjenester både for vannforsyning og for avløp. Sammenlikning mellom Bergen og andre kommuner Bergen har siden 1998 deltatt i et nettverk med omkring 20 andre kommun er som foretar en sammen likning i vannforsyningen. Kriteriene for dette omfatter hygienisk sikkerhet, bruks mes sig vannkvalitet, forsynings stabilitet, alternativ vannforsyning samt tilstan den i ledningsnettet. Basert på disse krite riene Standarden på Bergens vannforsyningstjeneste År Hygienisk Bruksmessig Forsynings- Alternativ Ledningsbetryggende vannkvalitet stabilitet forsyning nettet God standard Mangelfull standard Dårlig standard Målområde Tiltaksbeskrivelse for å oppnå og opprettholde god standard på tjenesten Hygienisk UV og/eller omfattende vannbehandling. betryggende Skjerpet klausulering med tilsyn/kontroll. drikkevann God kontroll av rentvannet. Bruksmessig Omfattende vannbehandling med minst vannkvalitet 2 hygieniske barrierer ved Svartediket Rengjøring av ledningsnettet. Forsyningsstabilitet Ringledningssystemer, bassenger samt samkjøringer mellom hovedvannverkene. Forebyggende vedlikehold og fornyelse av risikoledninger. Alternativ Full samkjøring alle 5 hovedvannverkene oppnås i forsyning Beredskapsplaner og øvelser. Ledningsnettets standard Økt fornyelse av ledningsnett. Lekkasjekontroll ikke økt brutto vannbehov selv om befolkningen øker. Systematisk oppfølging av gamle ledninger. vil vannforsyningen i Bergen ut vikle seg fra lite tilfreds stillende i 2005 til full måloppnåelse i De ßeste suksesskriteriene nås allerede i Figuren viser utviklingen av stan darden på vannforsyningstjenesten. Kriteriene for vurdering av standarden på tjenesten er i hht NORVARs måle- og vurderingssystem. Med god stan dard overholdes krav stilt i lover og for skrifter, samt kriterier for lednings nettets funksjon vurdert ut fra beste praksis i bransjen. Beskrivelsen viser det som allerede er omtalt tidligere i sammendraget: - Alle de alvorlige problemene løses allerede før 2008 slik at de ßeste vurderingsområdene blir grønne. - Den langsiktige satsingen ligger i økt utbedring av ledningsnettet. Økonomi I planperioden vil det bli investert 280 mill. kr i vannproduksjon, i hovedsak Svartediket vannbehandlingsanlegg og bygging av ny dam for Svartavatnet (Gullfjellet). I tillegg er det avsatt i underkant av 50 mill. kr til større vedlikeholdsarbeider. Investeringene i lednings nett og høyde bassenger vil utgjøre omkring 300 mill. kr. Den årlige innsatsen i fornyelse av vannledningsnettet vil øke fra omkring 30 mill. kr i 2005 til ca mill. kr hvert år i perioden etter 2007 slik at samlet ledningsfornyelse i perioden vil utgjøre omkring 500 mill. kr. Denne økte innsatsen innebærer at årsgebyrene for vann øker fra 175 mill. kr i 2005 til 225 mill. kr i 2015 (faste 2005 kr, rentenivå 3,8 %). Mens vann forsyningens lånegjeld er ca. 560 mill. kr i 2005 endres denne til ca. 510 mill. kr i 2015 (faste 2005 kr). Årsgebyret for vann i faste 2005 kr øke fra ca kr/år for en vanlig husstand i 2005 til ca kr/år i 2015 (faste 2005 kr og rentenivå 3,8 %). På grunn av stordriftsfor delene er dette fortsatt blant de laveste årsgebyrene i landet. Likevel settes det inn tiltak for kostnads reduksjoner og effektivisering. 6 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

7 2. Hva er hovedplan for vannforsyning? Dette kapitlet gir en oversikt over plansystemet og gir ingen politiske signaler. 2.1 Kommunens plansystem Kommuneplanen er det øverste leddet i det kommunale plansystemet. Kommuneplanen tas opp til vurdering i hver bystyreperiode og rul leres vanligvis hvert fjerde år. Det viktigste for vann forsyningen i forhold til kom muneplanen er å ta hensyn til sam funnssikkerheten samt sikring av vannforsyningen til nye utbyggings områder. Økonomiplanen er kommuneplanens konkrete handlingsprogram for sektorenes virksomhet. Planen gjelder Þre år, og rulleres årlig. Årsbudsjett utarbeides hvert år og er en ytterligere konkretisering av økonomiplanen og kommuneplanen. Andre planer og utredninger skal forholde seg til de premisser som er lagt i kommuneplanen, men danner samtidig det faglige fundament for rullering av en ny kommuneplan. Hovedplan for vannforsyning er en slik plan. Planen bør fortrinnsvis rulleres hvert fjerde år, men dette tilpasses behovet for strategiendringer eller overordnede justeringer av handlingsprogrammene. Hovedplanen utarbeides som en kommunedelplan, men er ikke formelt behandlet etter plan- og bygningsloven. Dette betyr at forhold som berører arealplaner, for eksempel restriksjoner i nedbørfelt, må behandles ved særskilte vedtak. 2.2 Om hovedplanen Hovedplanen er inndelt slik at den kan dekke ßere formål i samme doku ment: - Strategiske valg for politisk og administrativ ledelse. - Overordnede vurderinger av risiko og sårbarhet i vannforsyningen (overordnet ROS-analyse). - Grunnlag for oppdatert godkjenning av vannforsyningen i henhold til drikkevannsforskriften fra Operativ resultatkontroll der hovedplanmålene brukes i årsmeldingen. - Grunnlag for rullering av kommuneplan og økonomiplanen. - Systematikk for internkontrollen. Planen angir hvordan kommunen som vannverkseier skal oppfylle de konkrete krav som stilles i de relevante lover og forskrifter, særlig drikke vannsforskriften og vannressursloven. Videre angir planen hvordan kommunen som vannverkseier skal oppfylle selvvalgte og selvpålagte oppgaver. Eksempler på dette er sikkerheten i vannforsyningen, service grad overfor abonnentene og omfang av lekkasjeutbedring, lednings for nyelser samt eventuelt økt kommunalt engasjement i områder uten kommunal vannforsyning. Dokumentet baseres på en statusregistrering og avviksregistrering målt mot pålagte og selvpålagte krav/mål. Planen beskriver status og drøfter strategi og tiltak for å komme videre de nærmeste årene. 2.3 Rullering av hovedplanen fra Hovedplanen bygges opp rundt de krav som drikkevannsforskriften setter, målstrukturen i hoved planen for samt de rapporteringsrutiner som er innarbeidet eller vil bli innarbeidet. Selve plandokumentet er kortfattet, men vil inneholde henvisninger til delutredninger som er utarbeidet eller vil bli utarbeidet. Dette kan være utredninger om sikkerhet og sårbarhet, utbyggingsplaner, driftsplaner, fornyelsesplaner etc. På grunn av den godt etablerte målstrukturen i hovedplanen for vil hovedhensikten med hovedplanen være å sette noen få sentrale HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

8 problemstillinger under debatt og angi strategien og prioriteringene i satsingen framover. For å ivareta dette er også denne hovedplanen inndelt omtrent som den forrige hovedplanen, men det er lagt økt vekt på sikkerhet og beredskap. Resultat krav/mål på kort sikt fastsettes i handlingsplanen med økonomiplan for hver kommende Þreårsperiode. Dette inngår i virksomhetens arbeid med balansert målstyring med systematisk resultatrapportering og evaluering som en del av denne målstyringen. En samlet økonomisk oversikt er gitt til slutt i hovedplanen - Konsekvenser av tiltakene legges inn i budsjetter etc: investeringskostnader => økonomiplanen. driftskostnader => økonomiplanen størrelse på vanngebyr => gebyrregulativet med satser vedtatt som del av årsbudsjettet. krav til organisasjon, personell etc. => organisasjons -, rekrutterings - og opplæringsplaner. Årsmeldingen baseres på utvalgte momenter fra hovedplanen supplert med hvilke konsekvenser eventuelle avvik vil få. K O M M U N E P L A N E N Ø K O N O M I P L A N E N H O V E D P L A N E R O G A N D R E P L A N E R 1 Å R 1 Å R 1 Å R 1 Å R 8 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

9 3. Forvaltningssystemet for vannforsyningen Dette kapitlet gir en oversikt over lov verket og myndighetenes ramme vilkår. 3.1 Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften ble sist revidert i Da ble ansvaret for tilsynet med næringsmidler, herunder vannforsyningen, ßyttet fra de interkommunale næringsmiddeltil synene til det nye statlige Mattilsynet. Drikkevannsforskriften gjør vannverkseieren ansvarlig for å levere et hygienisk sikkert og bruksmessig godt vann i tilstrekkelige mengder med høy grad av sikkerhet. Kravene er knyttet til 3 forhold: 1. Vannforsyningen skal være godkjent av Mattilsynet. Bergen kommunes tidligere godkjenninger er dekkende for dette kravet. 2. Vannkvaliteten skal ligge innenfor grenseverdier fastsatt for mer enn 50 ulike parametre. Forskriften setter krav om hvordan prøvetaking skal foretas og hvor ofte analyser skal tas for å dokumentere dette. Prøvetakingsfrekvensen øker med størrelsen på vannverket. 3. Mattilsynet foretar tilsyn med vannforsyningen, i hovedsak i form av revisjon. Ved svikt i vannforsyningen, som under Giardia-epidemien høsten 2004, har kommunehelsetjenesten ansvar etter Kommunehelsetjenesteloven, og dette ansvaret ivaretas i nært samarbeid med Mattilsynet. Drikkevannsforskriften er hjemlet i Næringsmiddeloven, Kommunehelsetjenesteloven og loven om Helsemessig beredskap. 3.2 Damforskriftene Bergen kommune eier omkring 65 små og store damanlegg. Da Norge Þkk en ny vannressurslov i år 2000 kom det også forskrifter som regulerer ßere forhold: - KlassiÞsering av dammer i 3 fareklasser. Klasse 3 er den klassen der dambrudd får størst konsekven ser. Bergen har 4 dammer i denne klassen. - KvaliÞkasjonskrav til personell som forestår planlegging, bygging og drift av vassdragsanlegg. - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg. - Forskrift (2003) om internkontroll etter Vannressursloven. Både VA-etaten og driftsorganisasjonen Bergen Vann KF skal ha personell med de foreskrevne kvaliþkasjoner, og tilsyn med dammene utføres i henhold til dette regelverket. Alle dammer skal ha en konstruktiv sikkerhet basert på at anleggene er konstruert og bygget i henhold til gjeldene lover og regler og innehar nødvendig og tilfredsstillende styrke og stabilitet. Nødvendig vedlikehold skal utføres for å unngå svekking av sikkerhet på grunn av ulike aldringsprosesser. Den operative sikkerhet bygger på at anleggene drives og ettersees i henhold til forutsetningene og at opplæring, driftsrutiner og øvelser sikrer en kontinuerlig oppfølging i henhold til lover og regler. Alle dammene skal være underlagt et tilsynsprogram. Tilsynsprogrammet angir omfang og hyppighet av tilsyn, samt hvilke krav som stilles til tilsynspersonell. 3.3 Regelverket for vann- og avløpsgebyrene Lov om kommunale vann- og kloakkavgifter samt forurensningsforskriftens bestemmelser om VA-gebyrene har til formål å sikre kommunene en Þnansieringsordning basert på selvkost slik at de kan ivareta oppgavene på en god måte. Intensjonen er at brukerne av fast eiendom fullt ut skal dekke alle kostnader i forbindelse med kommu nale vann- og avløpsanlegg. Regel verket fastsetter at dette skjer med tilknytningsgebyr for nye abonnenter samt årsgebyr basert på målt eller stipulert vannforbruk. Da det ble gitt anledning til et delt gebyr med et fast og et mengdevariabelt ledd, gikk Bergen kommune over til dette. Alle abonnenter kan kreve å få betale VA-årsgebyrene etter målt vannforbruk. Forskriften om kommunale vann- og avløpsgebyrer har bestemmelser om at størrelsen på gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader på vann- og avløpssektoren. De gebyrer som kreves inn, kan utelukkende benyttes til å dekke kostnader på vann- og avløpssektoren. Foto: Star Studio Tarlebødammen. Bystyret fastsetter i forskrift gebyrsystemet, herunder forholdet mellom faste og mengdevariable satser. Satsene vedtas som en del av budsjettbehandlin gen. Bystyret har valgt å legge til grunn at gebyrinntektene fullt ut skal dekke kostnadene, uten subsidiering fra bykassen. HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

10 4. Bergens vannforsyning Dette kapitlet viser hvilke politiske prioriteringer som ligger til grunn for satsingen fram til Hovedvekten er lagt på å få 5 fullverdige hovedvannverk med fullverdig vannbehandling, god kildebeskyttelse samt full samkjøring mellom kildene. Dette målet oppnås i 2007 ved fullføringen av utbyggingen ved Svartediket og Haukelandstunnelen som knytter sammen Gullfjellsvannverket og Svartediket. 4.1 Historikk Svartediket fra 1855 er Norges eldste kommunale fellesvannverk. I forbindelse med 150-års jubileet i 2005 er det gitt ut en egen historiebok om Byens skjulte årer. Boken om handler vann- og avløpsutbyggingen i Bergen i 150 år og er høyst leseverdig! Bergen sentrum Vannforsyningen i Bergen var opprinne lig basert på brønner inne i de bebygde områder og på bekker fra Fløyfjellet. Rundt 1825 var det i alt ca brønner. Innbyggertallet i Bergen var i 1850 økt til ca I 1870 ble det kommunale selvstyre innført, og en kunne få løst større samfunnsopp gaver. Mangel på vann til vanlig for bruk, en stor koleraepidemi i 1848 og behov for vann til brannslukking utløste byggingen av et offentlige vann verk. Det første Svartediket vannverk sto ferdig i Siden den tid er ßere og ßere av vannene på Byfjellene blitt tatt i bruk som vann kilder. I 1903 ble Byfjellene ekspropiert til vannforsyning. Et nytt skille oppstår rundt ca hvor noen vann kilder blir frigitt til andre formål. Fana Offentlig vannforsyning til deler av Fana ble først etablert i 1950 basert på vannkildene i Sædalen. Vann fra kildene på Fanafjellet ble tatt i bruk i Fyllingsdalen Fyllingsdalen ble innlemmet i Bergen i Omkring 1960 ble vannkildene Bjørndalsvatn og Stordalsvatn tatt i bruk for å skaffe offentlig vannforsyning til de nye utbyggingsområdene. Området får i dag vann fra Gullfjellet. Laksevåg Laksevåg ble utskilt fra Askøy i 1918, men lenge før den tid var det bygget vannverk for de tettere bebygde områder. I 1908 ble det første vannverket tatt i bruk basert på Løvstakkvannene. I 1951 ble Liavatnet tatt i bruk som vannkilde. For å skaffe Ytre Laksevåg offentlig vannforsyning ble først Tenne - bekktjern tatt i bruk tidlig i 1960-årene og i 1971 ble Storavatnet vannverk tatt i bruk.indre Laksevåg får i dag vann vesent lig fra Svartediket og Ytre Laksevåg fra Gullfjellet. Åsane I Åsane som i Fana ble vannforsyning fra offentlig vannverk først etablert etter siste verdenskrig. Bogetveitstemma ble tatt i bruk i 1947, Eidsvågneset Þkk vann fra vannverket fra Eidsvåg fabrikker fra 1848, Sætervatnet ble tatt i bruk fra En fullgod løsning for Åsane ble først etablert fra 1974 da nåværende Jordalsvatnet vannverk ble tatt i bruk. Ytre Arna Den første noe større organiserte vannforsyning var et privat vannverk som ble anlagt i I 1923 ble et annet privat vannverk etablert. I 1934 ble det første offentlige vannverket etablert basert på Gamsebotntjern. I 1993 ble det private vannverket overtatt av Bergen kommune. Området får i dag stort sett vann fra Gullfjellet. Indre Arna Det første vannverket var Espeland vannverk fra 1947 i tilknytting til industriområdet på Espeland. Senere tok en i bruk Raudtjern som vesentlig Þkk sin forsyning fra Osavatnet (1965). Området får i dag vann fra Gullfjellet. De 3 første dammene i Svartediket. Rørlast til Fana Vannverk. Jordalsvatnet vannbehandingsanlegg. Risnes vannbehandingsanlegg. 10 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

11 Gullfjellvannets vei fra kilde til forbruker - lengdeproþ l. Trengereid Det tredje industristedet i Arnaområdet er Trengereid. Brønner som gikk tørre var et årvisst fenomen. Noen tok vann fra kraftverkets rørgate selv om dette ikke var tilrådelig pga dårlig kvalitet. I 1983 ble Risnæs vannverk tatt i bruk basert på inntak i elva fra Gulltjørn. På det meste hadde Bergen på tallet forsyning fra 18 ulike små og store vannverk. Det var begrenset samkjøring mellom vannverkene, mangelfull vannbehandling og til dels lav sikkerhet i forsyningen. Det ble etter hvert også betydelig press for å få frigitt en del reservevannkilder til friluftsformål. Det har vært arbeidet målbevisst for å legge ned de mange små vannverk og bygge ut sam kjøringsmulighet mellom de store og permanente vannverkene. I tillegg ble Gullfjellet vannverk bygget ut som ny vannkilde fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet for å erstatte ut satte og dårlige vannverk i Bergen Vest. Utviklingen fra 1855 og fram til idag viser at utbygging og forbedring av vann forsyningen har vært en kontinuerlig prosess hvor en har forsøkt å tilfreds stille behovene for et godt og hygienisk drikkevann i tråd med utvik lingen av bysamfunnet. Denne proses sen fortsetter i den nye hoved plan perioden. 4.2 Utbygging i hovedplanperioden 1995 til 2007 I perioden for gjennomføringen av den forrige hovedplanen har det skjedd store endringer: Antall hovedvannverk er redusert til 5 store vannverk, jfr. Þgur 4.1 og tabell 4.1. I tillegg forsynes Trengereidom rådet fra Risnæs vannverk og Tunes skole og noen boliger i området fra Tunes vannverk, begge har UV-desinfeksjon. Alle vannverkene vil fullt ut tilfredsstille drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet. Omfattende vannbehandling med kjemisk felling for fargereduksjon ble bygget for Kismul vannverk (1997) og Sædalen vannverk (2000). Desinfeksjon ivaretas med klor. Jordalsvatnet er bygget ut og satt i drift med omfattende vannbehandling for fargereduksjon samt UVbestråling ved årsskiftet 2004/2005. Svartediket får partikkelfjerning med kjemisk felling/koagulering for fargereduksjon fra Utbyggingen startet tidlig i Installering av UV-bestråling ble forsert pga. Giardia-epidemien og ble satt i drift i februar Gullfjellet vannverk Þkk installert UV-bestråling sommeren Arbeidet med samkjøring av de 5 store hovedvannverkene er videreført og vil i hovedsak bli ferdigstilt i Målet er at man i en situasjon med usikker forsyning, eller ved vedlikehold på hvilket som helst av hovedvannverkene, skal kunne koble ut et vannverk uten at abonnentenes forsyning berøres. Arbeidet med Haukelandstunnelen og til hørende sammenkoplinger ble startet i Når dette er fullført vil også Svartedikets forsynings område kunne forsynes via andre vannverk. Restriksjonene i nedbørfeltene er blitt noe skjerpet, særlig for Jordalsvatnet. Ytterligere skjerping samt oppfølgende kontroll er nødvendig for ßere av vannkildene. Omfanget av klausuleringen drøftes med Mattilsynet for å sikre en fornuftig balanse mellom vannforsynings sikkerheten, omfanget av vannbe handlingen samt allmennhetens interesser i nedbørfeltene. Beite restriksjoner synes nødvendig mens det foreløpig ikke synes nødvendig med strenge restriksjoner av betydning overfor alminnelig ferdsel og turgåing. Totalt vannforbruk er redusert en del, fra 46 mill. m 3 i 1998 til 41,8 mill. m 3 i Likevel går omkring % av vannproduksjonen tapt i lekkasjer fra kommunale og private ledninger. HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

12 Figur 4.1. Kart over vannforsyningen i Bergen, fordelt på de fem ulike vannverkene med deres tilhørende nedbørfelt. Baugtveitstemma 12 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

13 Omfanget av vannledningsfornyelser er økt. En stor del av dette har vært vannledninger som måtte fornyes samtidig med generell by- og gatefornyelse eller samtidig med fornyelser av avløpsledninger Hele 96 % av innbyggerne i Bergen får i dag vann fra den kommunale vannforsyningen. Forsyningen kommer nå fra 5 store og 2 små vannverk. Det totale vannforsyningssystemet består av ca. 65 dammer, 5 større og 2 mindre vannbehandlingsanlegg (+ 4 reserveanlegg), ca. 900 km vannledninger, ca. 34 høydebassenger, ca. 82 trykkøkningsstasjoner og et stort antall kummer og andre mindre installasjoner. Dersom en skulle bygge alt dette på nytt i dag ville det koste mer enn 7 milliarder kroner. 4.3 Dagens organisering av vannog avløpsvirksomheten Vann- og avløpsvirksomheten i Bergen er organisert under byrådsavdeling for Byutvikling. Virksomheten er organisert etter en bestiller-leverandørmodell. Fra 1. juli 2004 innebærer dette følgende oppgavefordeling: Byråd/etat Kundeansvar og kundeservice. Forvaltning og myndighetsutøvelse. Overordnet og strategisk plan legging. Fornyelse og investeringer i infrastruktur. Bestillerfunksjon. Bergen Vann KF utfører oppgavene: Drift og vedlikehold av VA-nettet. Vann- og avløpsetaten innførte en ny organisasjon høsten Organisasjonsendringen er tilpasset den nye ansvarsdelingen mellom etat og foretak samt utfordringer og satsingsområder innen VA-sektoren. Etter delingen mellom etat og foretak i 2004 er bemanningen i VA-etaten ca. 60 stillinger og omkring 90 stillinger i Bergen Vann KF. 4.4 Vannforbruk, lekkasjer og vannbehov Status Nedgangen fra 1988 skyldes økt innsats for å redusere lekkasjene. I samme periode har antall personer som forsynes økt med ca per soner. Dette tilsvarer et vannfor bruk på i underkant av 2,0 mill. m 3 pr år. En person bruker i gjennomsnitt 200 liter pr. døgn som fordeler seg omtrent slik: Servant 20 liter Diverse 30 liter Kjøkken 60 liter WC 50 liter Bad/dusj 40 liter (Av dette utgjør varmtvann ca. 75 liter). Ca. 10 % av vannforbruket er drikke, matlaging. Tabell 4.1 Vannverkene i Bergen Gullfjellet Jordalsvatnet Svartediket Kismul Sædalen Risnes Tunes vannverk vannverk vannverk vannverk vannverk Vannkilde Svartavatn Jordalsvatnet Svartediket Tarlebøvatnet Ulvvatnet Nordre- Risnes Borebrønn (Kurlatjørn) og Søre elva Gløvrevatn Stemmevatn Inntaksdyp ved LRV 15 (2,4) ,4 1 og ved overløp 27 (3,5) ,4 7 Netto prod i % av total 38 % 12 % 19 % 10 % 15 % 6 % <0,1 % < 0,1 % Netto prod. i mill. m 3 15,7 5,2 7,9 4,3 6,1 2,5 <0,1 Bosatte i fors.omr Justerer ph kalk Þlterkalk - kalk mikronisert mikronisert - - marmor + lut marmor + lut Justerer alkalitet CO 2 CO 2 - CO 2 CO 2 CO Justerer kalsium kalk Þlterkalk - kalk mikronisert mikronisert - - marmor marmor Kjemisk felling - jernsulfat - - aluminium- aluminium- - - sulfat sulfat SandÞlter antrasitt antrasitt - - antrasitt antrasitt - - sand sand - - sand sand Desinfeksjon klor 1 ) UV klor 1 ) klor 1 ) klor 1 ) klor 1 ) UV UV UV UV LRV: laveste regulerte 1 ): natriumhypokloritt HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

14 mill. m 3 /år Vannforbruk , Husholdning Industri etc Fellesforbruk Lekkasjer/sløsing 41,8 40,0 nærmere gjennom modellberegninger av brannvannsuttak. Det vil trolig være aktuelt å bygge et eller ßere lokale høydebasseng med brann vanns reserve for å sikre tilstrekkelig vann til brannslukking. Kommuneplanen anslår en årlig befolkningsvekst i Bergen på ca. 0,8 %. Dvs. at befolkningen vil vokse fra dagens ca til i overkant av i Dette vil bety en økning i husholdnings forbruket på ca. 1 mill. m 3 /år. En regner ikke med en økning i det totale industri forbruket selv om antall arbeidsplasser skulle øke. Fellesforbruket utgjør en liten del av totalen og økning/reduksjon her gir lite utslag på totalen. Det som har størst virkning er hvordan lekkasjer/sløsing utvikler seg. I dag har vi store variasjoner mellom de enkelte bydelene når det gjelder lekkasjeprosenten. Alder og tilstand på ledningsnettet og innsatsen for å redusere lekkasjer er av avgjørende betydning. En vesentlig forutsetning er at vannledningsnettet skal dekke behovet for slukkevann, både til automatiske sprinkleranlegg og for brannvesenet. Derfor er det et nært samarbeid med Bergen Brannvesen, som blant annet rykker ut for avstenging ved ledningsbrudd og lekkasjer. Utvikling i totalt vannforbruk Det er sjelden at vannforsynings systemet i Bergen har kapasitetsproblemer for brannvesenets slukkevannsbehov. Noen steder har det likevel vist seg at brannuttak har gitt undertrykk på ledningsnettet. Dette vil bli analysert 14 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

15 5. Forholdet til våre kunder Det skal legges økt vekt på informasjon og kundeservice. Kranvannet skal oppleves som trygt å drikke. Tiltak som kan bidra til å gi trygghet, tillit og et godt omdømme for vannforsyningen skal vektlegges. Hovedmålet for forholdet til våre kunder er: Abonnentene skal være fornøyd med standarden på de tjenestene vi leverer (omfang, kvalitet, pris) og den behandling de får når de møter oss som organisasjon. 5.1 Hva sier drikkevannsforskriften om vår opplysningsplikt? 6 og 7 i drikkevannsforskriften sier at vannverket har opplysningsplikt om drikkevannskvaliteten til både abonnenter og til tilsynsmyndighetene, dvs til Mattilsynet og til kommunehelsetjenesten. Dersom det er forhold som medfører helsemessig risiko skal vannverket uoppfordret informere om dette. Likeledes skal tilsynsmyndighetene varsles dersom grenseverdier i drikkevannsforskriften overskrides. Disse bestemmelsene, sammen med en generell skjerping av forbrukernes rettigheter, medfører at abonnentene har klare rettigheter overfor vannverket. Kommunen er generelt sett meget bevisst på sitt ansvar overfor innbyggerne og næringslivet, hvilket også reßekteres i en økt vekt på god informasjon og service. Noen nøkkeltall kan illustrere omfanget av virksomheten i forhold til abonnentene: - Ca. 96 % av innbyggerne i Bergen får i dag vann fra den kommunale vannforsyningen. Vannet kommer fra 5 store og 2 mindre permanente vannverk. - Kommunen har ca abonnenter totalt. Av disse er ca vannmålerabonnenter (helt eller delvis i kombinasjon med areal). - VA-etaten gir årlig ca. 900 forhåndsuttalelser til søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven, og behandler ca rørleggeranmeldelser. - Det meste av det offentlige vannledningsnettet og en del av det private vannledningsnettet er lagt inn i et digitalt kartverk (Gemini-VA). Fortsatt mangler en del informasjon som må legges inn i kartverket for at det skal bli komplett. Etatens kundesenter i Fjøsangerveien Informasjon og service Kommunen har som hovedmål å dekke etterspørselen etter vann med drikkevannskvalitet. Kravene i drikkevannsforskriften skal oppfylles, og abonnentene skal være fornøyde med vannforsyningen. Publikum skal oppleve at de får god service ved rask og korrekt besvarelse av henvendelser. Kundeservice omfatter henvendelser om leverte tjenester (vann og avløp) og veiledning i forbindelse med tiltak på private ledninger og øvrig kundeinformasjon slik som brosjyrer, websider m.m. Abonnenter som trenger det, skal få informasjon om gebyrer, ledningsnett, vannkvalitet, avvik i vannkvalitet, mengde og trykk. Videre skal informasjon om etatens arbeider være lett tilgjengelig for kunder og ansatte. Ved uregelmessigheter i vannforsyningen skal berørte innbyggere varsles. Virksomheter med særlige krav til vannforsyningen skal varsles og følges opp spesielt. Tilsvarende service gjelder også rørleggere, utbyggere, entreprenører og leverandører til VA-bransjen. I til legg er det også informasjons- og rapporteringsplikt overfor tilsyns myndighetene (Mattilsynet), sentrale vannverks registre og andre som har behov for informasjon og veiledning i vannforsyningsspørsmål. For å kunne gi den rette service kreves blant annet: - Gode interne rutiner. - Gode informasjonssystemer. - Nok personell med rett kompetanse. - Hensiktsmessig organisasjon og lokalisering samt effektive rammevilkår. VA-etaten ønsker å være en kundeorientert virksomhet. Det er da viktig at det produktet vi leverer er i henhold til kravene og at betalingen/gebyrordningen oppfattes som rettferdig. HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

16 Det gjennomføres årlige kunde undersøkelser som gir viktige korrektiver i forhold til hvordan virksomheten oppfattes av kundene. Dette er særlig viktig da monopolsituasjonen medfører at man ikke får testet kundetilfreds het slik man gjør i et konkurranseeksponert marked. Selv om tilliten til vannforsyningen Þkk seg en knekk med Giardiaepidemien høsten 2004, har hovedandelen av innbyggerne fortsatt tillit til kommunen som leverandør av godt og sikkert drikkevann. Likevel er det en stor utfordring å redusere andelen som ikke er fornøyd og øke innbyggernes tiltro til at vi kan levere rent drikkevann i framtiden. Abonnentene synes å være fornøyd med vår kundeservice og hvordan kommunen prioriterer virksomheten. Av de som hadde kontakt med Vannog avløpsetaten, var ca. 82 % fornøyd med servicen. Det er en utfordring å øke denne andelen. VA-etaten har de siste årene lagt økt vekt på informasjon. Det er opprettet egne internettsider for VA-virksomheten. På disse ligger virksomhetens sentrale planer og generelt informasjons materiell, beregnet både for abonnenter og profesjonelle kunder. I tillegg benyttes jevnlig Bergen kommunes hjemmesider til generell informasjon om vannforsyningen. Videreutvikling av internettsidene er et prioritert område framover. Vi informerer også på lokalradioen og på avisenes hjemmesider. For å styrke kundekontakten og informa sjonsarbeidet er det i den nye organisasjonen for VA opprettet en markedsavdeling med hovedansvar for de EDB-baserte informasjonssystemer og etatens kundeservice, (kundesenteret, kunde behandling, informasjon, m.m). Det er avgjørende i denne sammen heng at det satses på effektive EDB-baserte informasjonssystemer i stedet for mer tungvinte manuelle systemer. Kommunens håndtering av Giardia-epidemien i 2004 var avhengig av vel fungerende IT-systemer og informa sjonsopplegg. Dette infosystemet fungerte meget bra under krisehåndteringen. Dette gjelder både kommunens hjemmesider og informasjon gjennom media. Disse og til svarende systemer må videre utvikles. Kundene må hele døgnet ha muligheten til å gi melding om store avvik i leveransen. Utenom kontortid skjer dette til kommunens Vaktsentral. Denne er for tiden organisert i Bergen Vann KF. Gjennom Gemini-VA og andre databaser, er det etablert elektronisk kartverk over ledningsnettet, abonnentregistre, gebyrfakturering, meldesystemer, mm. Det arbeides kontinuerlig med videreutvikling og ytterligere bruk av disse systemene for å bedre tjenestene. 5.3 Leveringsbetingelser/ tilknytningsvilkår/serviceerklæring Kommunen ved VA-etaten leverer vann- og avløpstjenester til den enkelte abonnent. VA-etaten har et faglig og forvaltningsmessig ansvar for VA-nettet og leveransene. På samme måte som kundene forventer at kommunen oppfyller sine forpliktelser, må abonnentene også oppfylle en del forpliktelser, blant annet som eiere av stikkledningene. Dette forholdet reguleres gjennom at VA-etaten som ledningseier stiller leveringsbetingelser for tilknytning til offentlige vann- og avløpsledninger i Bergen. Dette er viktig for å opprettholde en hygienisk sikker og bruksmessig god vannforsyning til den enkelte abonnent. Leveringsbetingelsene må aksepteres av eier i henhold til sanitærreglementet. Eier er ansvarlig for at stikkledning og instal lasjoner til enhver tid er i forskrifts messig stand. I dette inngår at lekkasje på privat vannledning utbedres straks den er identiþsert. Når det gis tilknytningsrett til offentlig vannledning gis denne tilknytningsretten også med spesielle tilknytningsvilkår som eier må oppfylle. Kommunens forpliktelser som vannleverandør er nedfelt i en egen serviceerklæring der kommunen påtar seg en del forpliktelser som skal oppfylles overfor abonnentene. Vann- og avløpsetatens serviceerklæring inneholder mål for virksomheten, nyttige opp lysninger, samt de mest sentrale plikter og rettigheter både for abonnenten og kommunen. Ny lov om forbrukerkjøp som trådte i kraft 1. juli 2002 omfatter levering av vann. 5.4 Gebyrsystem/vannmålere Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer sier følgende i 1 om rammen for gebyrene: Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakk av gifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på vann- og avløpssektoren. Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløps gebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene i denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge overslag over kommunens antatte kostnader til 16 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

17 ßyttet fra det interkommu nale næringsmiddeltilsynet til det stat lige Mattilsynet fra , følges godkjenningsvilkårene og drikkevanns forskriften opp ved at Mattilsynet foretar revisjon av vann forsyningen. Mattilsynet har i 2005 vært på ßere tilsyn på vannbehandlingsanleggene. VA-etaten og Bergen Vann KF lager årsrapporter som også går inn til opp datering av det statlige vannverks registeret. investeringer, drift og vedlikehold de nærmeste årene (minimum 3 år). Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende langtidsbudsjett. Det skal også foreligge overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. I kapittel 11 Økonomi er det vist en slik utvikling av økonomien og variasjonene i satsene for årsgebyret, dvs vannprisen. Størrelsen på vann- og avløpsgebyrene fastsettes årlig av bystyret. Gebyrer beregnes på grunnlag av stipulert eller målt forbruk. Vannmålere tilbys private som måtte ønske det, som grunnlag for beregning av gebyr. Alle bygg eller deler av bygg som ikke er bolig, skal ha vannmåler installert og skal betale etter målt forbruk. Det er utarbeidet et regulativ som gir en detaljert oversikt over de gjeldende priser. Dette ligger tilgjengelig på etatens internettside. Ser man på hvordan vann- og avløpsgebyrene har endret seg de siste 15 år, vil man se at gebyrene i 2005 lå på samme nivå som omkring Vann- og avløps gebyrene i Bergen kommune er lavere enn både landsgjennomsnittet og lavere enn gjennomsnittet i Hordaland. Det er også verdt å merke seg at i samme periode, altså de siste 15 år, har tjeneste - kvaliteten bedret seg betrakte lig. 5.5 Vaktsentralen, klager og avvik Kommunen har en døgnbemannet vaktsentral hvor kundene kan melde fra om lekkasjer og andre forhold vedrørende vannleveransen 24 timer i døgnet. Vaktsentralen inngår i dag i Bergen Vann KF. Tjenestene herfra inngår i avtale mellom VA-etaten og Bergen Vann. Både vaktsentralen og VA-etatens kundesenter mottar meldinger fra publikum, gir informasjon og yter annen service. Alle klager og meldinger som mottas registreres av vaktsentralen i datasystemet Gemini-Melding. Her kan informasjonen også hentes tilbake og benyttes i planleggingen av tiltak. Av de klager som kom inn i 2005 på vannkvaliteten, var alle knyttet til den bruksmessige vannkvaliteten som misfarging, lukt og smak. En stor del av disse klagene kom i tilknytning til planlagte spyle og rengjøringsarbeider eller endringer av strømningene i nettet ved ventilmanøvreringer, der kortvarig misfarging knyttes til dette. Når det gjaldet klager på vanntrykket, kunne de ßeste knyttes til ledningsbrudd eller planlagt ledningsspyling. Klager og andre meldinger følges opp med korrigerende tiltak samtidig som registreringene danner en del av beslutningsgrunnlaget for prioriterin ger av ledningsfornyelser eller ut videlser. Etter at godkjenningsmyn dig heten ble Tiltak VA-etaten skal sikre at innbyggerne får informasjon om uregelmessigheter og driftsproblemer. Virksomheter med særlige krav til vannforsyningen skal varsles og følges opp spesielt. Publikum skal kunne gi melding om problemer 24 timer i døgnet. Klager og andre meldinger skal registreres i et overordnet klageregistreringssystem som kobles til rutiner for håndtering og utbedring av avvikene som er årsaken til klagen. Det skal være effektive rutiner og systemer for informasjon til våre kunder og rapportering til våre tilsynsmyndigheter. Abonnenter som trenger det, skal så raskt som mulig få nødvendig informasjon (gebyrer, ledningsnett, vannforsyning og vannkvalitet). Opplysninger om planlagte og igangsatte arbeider skal legges ut på vår internettside. Kundesenteret i VA-etaten skal utvikles som en sentral for mottak og videreformidling av henvendelser, samt gi veiledning og informasjon. Publikum skal ytes god service ved rask og korrekt besvarelse av henvendelser. Ledningskartverket med nødvendig tilleggsinformasjon for drift- og vedlikehold av nettet skal bli komplett i perioden. Det skal lages handlingsplan for å bedre datakvaliteten i det digitale kartverket. Digitalisering av rørleggerarkiv fullføres. Det lages en handlingsplan for digitalisering av øvrige arkiver. Internett vil bli vår viktigste informasjonskanal til kunder, næringsliv og HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

18 media. Internettsidene våre skal videreutvikles i forhold til brukervennnlighet, servicenivå og oppdatert informasjon. Gebyrer beregnes på grunnlag av stipulert eller målt forbruk. Private husholdninger som ønsker det, kan betale etter målt forbruk. Alle nærings- og offentlige bygg skal ha gebyrberegning etter målt forbruk. Kundenes rettigheter og våre plikter og ansvar skal bedre avklares ved en gjennomgang av våre tilknytningsbestemmelser, gebyrregelverk og relevante lover og forskrifter. Informasjonen om vannforsyningen skal være god. Informasjonstiltak og holdningsskapende tiltak om vannforsyningen rettet mot innbyggerne, næringsliv og skole gjennomføres. VA-etaten skal være samarbeidsorien tert og ha en aktiv holdning til media, utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringsliv og kultur innen vannfaglig tema. Vaktsentralens organisatoriske plassering vurderes mht. kundeservice og strategisk betydning for informasjons og meldingsfunksjon. Fra den ofþ sielle åpningen av nytt vannbehandlingsanlegg for Jordalsvatnet (Åsane) i mai «Vannsangen» fremført av Ervik barnehage. 18 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

19 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse Overordnede forhold Dette kapitlet gir klare signaler om at satsingen på økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, både for nedbørfelt, vannbehandling, samkjøring, ledningsfornyelser og drift, er den høyest prioriterte utfordringen for hovedplanen fram til Nesten samtlige av tiltakene i hovedplanen er direkte eller indirekte relatert til sikkerhet og sårbarhet. Normalt er vannforsyningen meget pålitelig og med god vannkvalitet. Det er nok vann til forbruk, til brannslukking og til næringslivets behov. Normalt er abonnentene fornøyde, og et årsgebyr på et par tusen kroner er blant de laveste i landet. Risikoen er et uttrykk for en kombinasjon av sannsynligheten for at noe galt skal skje og konsekvensene av dette. Sannsynligheten for feil kan reduseres gjennom forebyggende tiltak. Konsekvensene av feil kan reduseres ved beredskapstiltak. Samlet sett reduserer forebyggende tiltak og beredskapstiltak sårbarheten i vannforsyningen. Risiko, sårbarhet, forebygging og beredskap drøftes både for hovedvannverkene i kapittel 7 og for ledningssystemet i kapittel 8. Nedenfor beskrives en del overordnede forhold som gjelder risiko og sårbarhet for vannforsyningen generelt. å sikre levering av tilstrek ke lige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Drikkevannsforskriften pålegger vannverkseieren hele tiden å levere nok mengde av et drikkevann som er bruksmessig tilfredsstillende og hygienisk betryggende. Dette kravet gjelder både i normale driftsituasjoner og i mer unormale situasjoner. Mål Det overordnede prinsipp og mål er at en hvilken som helst enhet, et hvilket som helst vannverk, ledning eller hovedoverføring skal kunne havarere eller bli tatt ut av drift uten at kundene mister sin vannforsyning. Ved større uforutsette hendelser skal vannfor syning være reetablert senest etter 24 timer. Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen -Veiledning Mai 2006 Kundene skal hele tiden motta et drikkevann som er hygienisk betryggende og bruksmessig tilfredsstillende med et vanntrykk mellom 2,5 og 10 bar (25 og 100 meter vannsøyle). Høyere trykk enn 6,5 bar krever at trykket reduseres før inntak i bygning. Mindre enn 2 % av kundene skal oppleve mengderasjonering eller for lavt trykk. Ingen skal oppleve slike restriksjoner mer enn en uke pr. år. Ingen kunde skal være uten drikkevann mer enn 4 timer sammen hengende på dagtid eller uten vann i kranen i mer enn 24 timer. Alle kunder skal være sikret nødvannforsyning til ernæring og personlig hygiene i 3 mnd. selv om 2-3 vannkilder blir satt ut av drift. Hva sier drikkevannsforskriften: 11. Leveringssikkerhet og beredskap Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til bered skapsplanlegging og beredskaps arbeid, for HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

20 6.1 Samfunnssikkerhet og beredskap Vannforsyningen er en sentral del av samfunnets sikkerhet og sårbarhet. Sikring av vannforsyningen må gis enda høyere prioritet. Naturkatastrofer, terrorisme og svikt i teknisk infrastruktur gjør at spørsmål om samfunnets sikkerhet og sårbarhet er i fokus som aldri før. Dette reßekteres også gjennom at Regjeringen oppnevnte et utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur. Vann for synin gen er et av fokusområdene. Utvalget leverte sin rapport til Justis departementet våren Sikkerhet og sårbarhet har både en reell side, knyttet til de rent fysiske konsekvenser av hendelsene, men også en psykologisk side knyttet til den enkeltes opplevelse av stabilitet, trygg het og forutsigbarhet for hvordan samfunnet er og hvordan utviklingen vil bli. I en situasjon der mange føler en generell økende uro, blir det ekstra viktig å øke innsatsen i vannforsyningen og tilsvarende kommunale tjenester. En gjennomgang av Hovedplan for vannforsyning som ble vedtatt i 1998, viser at sikkerheten også den gang var høyt prioritert. Siden 1990 er det investert omkring 1200 mill. kr i sikring av drikkevannskilder, utvidet vannbehandling samt utvidelser og fornyelser av gamle vannledninger. Et eksempel på dette er at utbygging av vannbehandling på Svartediket ble igangsatt våren 2004 med UV-behandling av vannet for å drepe/ uskadeliggjøre parasitter; dette til tross for at man aldri hadde konsta tert vannbåren parasittsmitte ved noe vannverk i Norge da beslutningen ble fattet. Desverre var ikke anlegget ferdig høsten 2004 da vi Þkk Giardia- epidemien. Sikkerhets satsingen i hovedplanen fra 1998, videreføres og blir hovedfokus når hovedplanen nå skal revideres. Giardia-epidemien, fokus på avløp i vannkildenes nedbørfelt samt brudd på noen store vannledninger med påfølgende skader høsten 2004, er alle eksempler som viser at sikkerheten bør forbedres. Forsikringsselskapene melder om sterkt økende forsikringsutbetalinger for vannskader der kommunene er ansvarlige. For noen kommuner har dette ført til problemer med å fornye sine forsikringer på vann- og avløpsområdet. Når svikt i vannforsyningen kommer samtidig med den generelle økte fokuseringen på sikkerhet og sårbarhet i samfunnet, øker det behovet for sterkere prioritering av disse utfordringene. Derfor er det nå ikke det normale som er utfordringen. Folk krever økt sikkerhet og trygghet. Dette gjelder i høyeste grad også vannforsyningen. Økt inn sats i forebyggende tiltak og bereds kapstiltak vil derfor få høy prioritet, sam tidig som det legges vekt på optimali sering og kostnadseffek tivitet i alle ledd. 6.2 Risiko- og sårbarhetsvurderinger i vannforsyningen Satsingen på sikkerhet og beredskap er ikke noe nytt innen vannforsyningen. Med den økte oppmerksomheten dette har fått, vil kommunen møte disse utfordringene med sterkere og bedre innsats på virkemidler og planverktøy som allerede er etablert: - En overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for vannforsyningen er en sentral del av denne hovedplanen og i prosedyrene for godkjenning av vannforsyningen etter drikkevannsforskriften. I tillegg kan det være aktuelt med særskilte ROS analyser. (Risiko- og sårbarhetsanalyser) innen særskilte delområder, for eksempel for dammer og for store hovedledninger i form av prioriteringer av utvalgte risikoledninger. For driften inngår risikovurderinger og beredskapsplaner som en sentral del av driftens internkontrollsystem innen Bergen Vann KF. Dette omfatter blant annet vaktsentral og andre beredskapsordninger, prosedyrer for avvikshåndtering samt ulike kriseinstrukser. - Beskyttelse av nedbørfeltene mot forurensing ivaretas gjennom formelle klausuleringer og rådighetsinnskrenkninger som sammen med planlovsbestemmelser skal sikre en god råvannskvalitet. Skjerpet klausulering vurderes nå i nært samråd med Mattilsynet, som er godkjennings myndigheten etter drikkevannsforskriften. - Omfanget av vannbehandlingen må baseres på prinsippet om gode hygieniske sikkerhetsbarrierer. Fordi vi ser at råvannskvaliteten av og til svikter, ble utvidet vannbehandling med kjemisk felling og montering av UV-desinfeksjon etablert ved Jordalsvatnet vannverk. I tillegg ble utbygging av UV-desinfeksjon forsert for Svartediket og Gullfjellet vannverk, slik at drikkevannet blir trygt også i forhold til parasitter. De to siste hovedvannverkene (Sædalen og Kismul) har allerede vannbehandling med kjemisk felling slik at parasittene fjernes på en alternativ måte. Vi ser derfor foreløpig ikke behov for økt omfang på vannbehandlingen, men dette vurderes fortløpende basert på dokumentert vannkvalitet, erfaringer og sikkerhetsvurderinger i samråd med Mattilsynet. Dette gjelder særlig for Gullfjellet vann verk, der både skjerpet klausulering og utvidet vannbehandling også vurderes. - Den største sikkerhetsutfordringen i fremtiden ligger i fornyelsen av ledningsnettet. Fornyelsesplanleg gingen baseres på systematisk vurdering av driftserfaringene der spesielle risikoledninger utvelges og prioriteres for fornyelse. Slike risiko- og sårbarhetsvurderinger forankres i gode rutiner for utnyt telse av drifts data i den fortløpende saneringsplan leggingen. - Fra er det inngått kontrakt med Bergen Vann KF om utførelse av alle drifts- og vedlikeholds- 20 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

21 arbeider. Kontrakten med foretaket legger vekt på blant annet bered skaps - forhold, vaktsentral, hurtig utryk ning ved utbedringer av feil som ledningsbrudd og svikt i anlegg. Vedlikeholdsarbeider skal dreies mest mulig over på forebyggende vedlikehold. Godkjenningsvilkårene samt internkontrollregelverket legger stor vekt på at driften skal forebygge uønskede hendelser og samtidig ha en høy beredskap for å minimalisere konse kvensene av at feil oppstår. I dagens situasjon ligger disse oppgavene til Bergen Vann KF som har et kontraktsmessig ansvar overfor VA-etaten. - Klausulering. - Restriksjoner. - Vannkvalitetsanalyse. - Giardiaprøver 6.3 To uavhengige hygieniske sikkerhetsbarrierer, et sentralt prinsipp for sikring av en hygienisk trygg vannforsyning Drikkevannsforskriften legger prinsippet om minimum to uavhengige, forskjelligvirkende hygieniske sikkerhetsbarrierer til grunn. Hvis den ene barrieren svikter, skal den andre barrieren hindre at svikten får konsekvenser for abonnentene. Prinsippene fra hovedplanen i 1998, fra godkjenningsvilkårene og fra eta blert praksis videreføres og for sterkes i denne hovedplanen. Ethvert ledd i vannforsyningen kan svikte, men dette må ikke få konsekvenser for abonnen tene. - De to hygieniske sikkerhets barrierene for vannforsyningen må forsterkes. Klausulering og kontroll i nedbørfeltene skjerpes. Vannbehandlingen utvides. Kontrollen av vannkvaliteten utvides med vekt på risikoforhold, for eksempel ved kraftig nedbør tidlig på høsten. - Tilsyn med avløpsanlegg differensieres på risikoforhold, der nedbørfelt og drikkevann samt badeplasser får særskilt høy prioritet. Et mer aktivt kommunalt tilsyn med private avløpsanlegg skal følge opp problemer helt til mål. Det skal være en bevisst forskjellsbehandling med prioritering av tilsyn i drikkevanns kilder fremfor mindre viktige vannforekomster. Vedlikehodsarbeider på vannledningsnettet. Tilsvarende vil gjelde dersom en konkurranseutsetting medfører at oppgavene overføres til eventuelle eksterne driftsaktører/private selskap. Erfaringene fra Giardia-epidemien viser viktigheten av at krise hånd teringen gjøres av de som har ansvaret også under normale forhold. Krise teamet bestod av lederne for VA-etaten og Mattilsynet, vannverkets drifts ledelse fra Bergen Vann KF, smittevern legen samt kommunens informasjons med - arbeidere. Kriseteamet har utarbeidet en egen rapport fra epidemien. Det vises også til evaluerin gene fra den uavhengige gruppen som er nedsatt av bystyret. Rådene om fore byggende tiltak fra disse rapportene blir fulgt opp, blant annet i denne hovedplanen: Under Giardia-epidemien sviktet barrieren i beskyttelsen av Svartediket. Forurensninger i nedbørfeltet og for svak hygienisk barriere i selve vannkilden medførte parasitter i råvannet. Den andre barrieren, klorering, dreper bakterier, men ikke parasitter. Ny vannbehandling for Svartediket var under bygging, men det planlagte UVanlegget som knekker parasittene, var ikke ferdig montert høsten Resultatet av mangelfulle hygieniske sikkerhetsbarrierer ble at Bergen Þkk Norges første vannbårne parasittepidemi med omkring 1500 syke. 6.4 Høy leveringssikkerhet et robust vannforsyningssystem Med utbyggingene i 2005/2007 av Haukelandstunnelen, ny overføringsledning Jordalsvatnet - Rognåsen samt forsterkningen til Ytre Laksevåg får vi en god samkjøring mellom de 5 hovedvannkildene. En hvilken som helst av kildene skal da kunne tas ut av forsyningen uten at dette får konsekvenser for abonnentene. Svikt i et av hovedvannverkene skal dermed ikke føre til at folk må koke drikkevannet eller være uten vann i lengre tid. - Ledningssystemet på ca. 900 km kommunale vannledninger er stort sett basert på ringledningsforbindelser. Dette betyr at en defekt ledningsstrekning skal kunne tas ut av drift for fornyelse eller reparasjon uten andre konsekvenser enn at abonnentene tilknyttet den utkoblede ledningen må forsynes midlertidig på annen måte. - Vi har dessuten et godt utbygget system med 34 høydebasseng som dekker trykkutjevning og reservemagasin i 1/2-3 døgn. Ved ethvert nytt større utbyggingsprosjekt vurderes behovet for nye bassenger eller ledningsforsterkninger ut over hva som er nødvendig bare for den HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

22 nye utbyggingen. Det vurderes nå en styrking av beredskapen ved utbygging av 4-5 nye høydebasseng. Dette vil også gi større sikkerhet for uttak av brannvann. Dessuten vil ßere eldre basseng bli kvalitetssikret og utbedret for å sikre mot forurensinger utenfra. 6.5 Tillit til vannforsyningen som tjeneste og særlig til kvaliteten på kranvannet En mer synlig VA-etat med høy kompetanse, god dokumentasjon og mer informasjon! Vannverkene er godkjente og er underlagt tilsyn fra Mattilsynet. Utfordringene etter Giardiahendelsen er å styrke abonnentenes tillit til vannforsyningen, til virksomhetens kompetanse, til sikkerhetsvurderin gene, til dokumentasjonen og til intern og ekstern kontroll. Kompetansen styrkes gjennom etterutdanning og god rekruttering til et attraktivt og utfordrende fagmiljø. Kompetansen styrkes også gjennom beredskapsøvelser. I årene fremover vil det bli lagt vekt på en mer synlig VA-etat. Med det menes at etaten skal være mer utad vendt, tydelig og bedre på informasjon og kundeservice. VA-sjefen skal fort satt ha samordnings- og informa sjonsansvaret ved større kriser. På denne bakgrunn vurderes derfor også behovet for en overordnet beredskaps vakt. Gjennom arbeidet med kvalitetssikringssystemer for VA-virksomheten skal det legges stor vekt på å Þnne gode samordningsrutiner mellom etat og den som har oppgavene med drift og vedlikehold av VA-anleggene, nå Bergen Vann KF. 6.6 Damsikkerhet 65 dammer med variabel standard. Skjerpede sikkerhets krav må følges opp. I løpet av de siste 15 årene er antall hovedvannverk redu sert fra 18 til 5 store og 2 små vannverk. Selv om lekkasje tapet er redusert slik at vann behovet er kommet ned fra 54 til 42 millioner m 3 i året, har vi likevel begrenset magasin kapasitet. Vi er avhen gige av at det regner jevnlig. Uten tilsig til maga sinene holder vannvolumet i disse i 6 måneder, forutsatt fulle magasiner når tørke perioden inntrer. Foto: Star Studio Bergen har 65 dammer i vannforsynings systemet. En del av dammene tilhører vannverk som er nedlagte, men disse dammene må likevel følges opp med tilsyn fra VA-virksomheten selv om de er tatt ut av vannforsynin gen. Damsikkerheten er underlagt Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). NVE har laget forskrifter for dammer med formalisert VassdragsTeknisk Ansvarlig (VTA) oppnevnt for alle dammer. Svartediket og ßere andre dammer ligger slik at dambrudd og andre alvorlige feil kan få konsekvenser for boligene nedenfor. Det er viktig at alle skal føle seg trygge. I nært samråd med NVE gjennomgås alle de 65 dammene bli gjennomgått med grun dig dokumentasjon og utbedring av eventuelle usikkerheter. Særlig viktig i første omgang er reparasjoner på stein dammen i Tarlebøvatnet (2008) samt bygging av en ny dam i Svarta vatnet i Gull fjellet for å øke magasin størrelse. Det vises også til omtalen i kap Tiltak ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse) skal gjennomføres for hele vannforsyningen, og danne grunnlag for beredskapsplaner og prioritering av tiltak. Beredskapsplaner oppdateres som en del av internkontrollsystemet. Det gjennomføres beredskapsøvelser samt modellberegninger for ut- og innkobling av store vannverk. De enkelte investeringstiltak, lednings fornyelser og driftsinnsatsen fremgår av budsjettet på side 36 bak i hovedplanen. Det vises dessuten til omtalen av sikkerhet og beredskap i pkt. 7.3 om kilder og vannverk og i pkt.8.3 om ledningsnettet. Tarlebødammen utbedres i Tarlebødammen skal utbedres i HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

23 7. Nedbørfelt, kilder, vannbehandling og vannkvalitet Ved sluttføringen av allerede vedtatte utbygginger med vannbehandlingsanlegget ved Svartediket i 2007, vil alle abonnenter ha en normal vannforsyning som fullt ut tilfredsstiller drikkevannsforskriftens krav. Sikring av nedbørfeltene skjerpes. Dersom ett av vannverkene må tas ut av drift, skal tilfredsstillende vannforsyning sikres ved god samkjøring mellom hovedvannverkene. Hva sier drikkevannsforskriften: 4. Bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyningssystem. Det er forbudt å forurense vannforsynings system og internt fordelingsnett dersom dette kan medføre fare for forurensing av drikkevannet. Det lokale Mattilsynet kan forby eller sette vilkår for aktiviteter, som forurenser eller kan medføre fare for forurensning av drikkevann i vannforsyningssystem og internt fordelingsnett på land, innretninger til sjøs, luftfartøyer og skip. Med aktivitet menes også utøvelse av allemanns retter. Det sentrale Mattilsynet kan ved forskrift forby eller sette vilkår som nevnt ovenfor. Før vedtak treffes skal det innhentes uttalelse fra berørte kommuner om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdispo nering. 7.1 Kapasitet i kilder og vannbehandling Ved beslutningen om å bygge ut vannkildene i Gullfjellet tok en sam tidig stilling til hvilke andre vannverk/ kilder som skulle brukes som permanente vannverk/kilder. (se tabell 7.1). Tabell 7.1 Vannverkene sin kapasitet Størrelsen på det samla årlige vannforbruket bestemmer hvor mange døgns reserve en har. Jo mindre det totale vannforbruket er, jo ßere døgn har vi vann i reserve. Ved et totalt vann forbruk på 40 mill. m 3 /år er reserve kapa siteten 180 døgn ved en full sam kjøring av kildene. Ved et årlig vannfor bruk på 45 mill. m 3 /år, er reservekapa siteten redusert til 160 døgn. Dette be tyr at vannforsyningen i en slik periode kan ivaretas av de 5 hoved vann verkene uten bruk av andre kilder som reservekilder. Man kan imidlertid ikke forutsette at alle magasiner er fulle når en langvarig tørkeperiode starter. Selv om brutto vannbehov reduseres ved økt innsats i lekkasjekontroll, er det ønskelig å øke forsyningskapasiteten, uten å bygge ut ßere vannverk. På denne bakgrunn foreslås å bygge ny dam i Gullfjellet. Dette vil øke kapasiteten med ca. 5 mill. m 3 /år. Kostnaden anslås til å bli ca. 78 mill. kr. 7.2 Vurdering av kapasitet i forhold til behov Ny dam på Gullfjellet innebærer at de 5 hovedvannverkene med full samkjøring ferdig utbygd vil ha en kapasitet på 62 mill. m 3 pr år. Dette Vannverk : Kapasitet: Svartediket (Svartediket, Tarlebø, Mulen) 22,6 mill.m 3 /år Jordalsvatnet (Jordalsvatnet, Setervatnet) 9,4 Sædalen ( Nedre og Øvre Glyvrevatn ) 2,6 Gullfjellet (Svartevatn, Korlatjørn ) 13,0 Kismul (Ulvvatnet, Joravatnet ) 5,4 Sum alle kilder 53,0 mill.m 3 /år er tilstrekkelig til å dekke Bergens vannbehov i overskuelig framtid Målet i hovedplanen i 1997 var å få totalt vannbehov ned under 40 mill. m 3 pr år selv om husholdningsforbruket øker på grunn av veksten i kommunen. Målet er langt på vei oppnådd, men ikke helt (41, 8 mill. m 3 i 2005). Det er ßere fordeler ved å øke ambisjonsnivået med hensyn til lekkasjekontroll: - Sikkerhet for å ha nok vann fra de 5 hovedkildene, også ved tørke og ved forventet vekst i vannforbruket. - Lekkasjereduksjon oppnås ved lekkasjekontroll og ved økte ledningsfornyelser. Dette øker sikkerheten i forsyningen. Likeledes gir utskifting av gamle, utette og begrodde vannledninger økt kapa sitet og en sikrere vannkvalitet i ledningsnettet. - Reduserte lekkasjetap frigjør kapasitet i ledningsnettet til brannvann. Ut fra en samlet vurdering anbefales følgende ambisjonsnivå: - Selv om befolkningsveksten i hoved planperioden øker det årlige vann behovet med 1-2 mill. m 3, skal lekkasjereduksjon medføre at brutto vannbehov ikke øker. - På kort sikt opprettholdes ambisjons nivået på 40 mill. m 3 som brutto årlig vannforbruk inkl lekkasjer. Dette betyr en høy prioritering av lekkasjekontroll. - De hydrologiske grunnlagsdata for kildene gjennomgås i lys av klima endringer som kan gi lengre tørke perioder. I lys av dette vurderes også behovet for overføring av vann fra Samnanger på lengre sikt (etter 2030). Samlet kapasitet med samkjøring av kildene 57,0 mill.m 3 /år HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

24 7.3 Vannkvalitet og vannbehandling Mål Innen utgangen av 2007 skal alle abonnenter ha vannforsyning som fullt tilfredsstiller alle vannkvalitetskrav i drikkevannsforskriften, herunder også kravene til nødvendige hygieniske sikkerhetsbarrierer også mot parasittsmitte. Status I den offentlige vannforsyningen inngår nå 5 store hovedvannverk, 2 små vannverk og 4 reservekilder. Tabell 4.1 i kapittel 4 viser oversikt over vann verkene, antall innbyggere forsynt samt vannbehandlingsomfanget. Hygienisk sikkerhet Prinsippene med hygieniske sikkerhetsbarrierer er beskrevet i kapittel 6.3. Barrierene oppnås ved en kombinasjon av sikringstiltak knyttet til nedbørfelt, dypinntak, desinfeksjon og annen vannbehandling. Alle de 7 kommunale vannverkene har enten omfattende vann behandling med kjemisk felling eller UV-bestråling som barriere mot parasitter. For Svartediket og Gullfjellet vann verk er råvannskvaliteten merkbart dårligere om sommeren og høsten enn for resten av året. Sauebeiting i ned bør feltene er den mest sannsynlige årsak til dette. Selv om UV er instal lert ved Gullfjellet vannverk i 2005, må skjer pet klausulering og/eller utvidet vann behandling innføres for å få tilstrekke lige sikkerhetsbarrierer for alle forhold. I tillegg til dette vurderes også skjerpet klausulering og utvidet tilsyn i nedbørfeltet ved samtlige vannverk. Med utbygging av omfattende vannbehandling ved de ßeste vannverkene, installering av UV-desinfeksjon samt en viss skjerpet klausulering og kontroll, vil det være tilstrekkelig hygienisk sikkerhet ved alle de 5 hovedvannverkene. Som det fremgår av det etterfølgende kapitlet, vil lekkasjereduksjon også sikre tilstrekkelig kapasitet. Bruksmessig god vannkvalitet. Korrosjonskontroll Råvannet i Bergen er surt, bløtt og korrosivt dvs. at det tærer på rørene (innvendig korrosjon). Flere kilder har høyt innhold av humus som misfarger vannet. Dette gjør at den bruksmessige kvaliteten ikke alltid er god nok. Derfor er det nå bygget ut vannbehand ling for humusfjerning i 4 av de 5 hovedvannverkene. Vannet fra Gull fjellet har så lavt fargetall at farge fjerning ikke er nødvendig. Alle de store vannverkene med unntak av Svartediket er i 2005 utbygget for korrosjonskontroll. Arbeidet som gjenstår for å sikre vannkvaliteten er ferdigstillelse av vannbehandlingsanlegget ved Svartediket (ferdigstilles i 2007). Omfattende vannbehandling med kjemisk felling og Þltrering fjerner humus som misfarger vannet. Redusert humusinnhold øker også desinfeksjons effektiviteten. Dessuten gir fullrensingen en ekstra hygienisk sikkerhetsbarriere. Vannbehandlingen ved Svartediket kombineres med korrosjonskontroll. Overvåking og kontroll Vannkvaliteten sikres gjennom en kombinasjon av forebyggende tiltak, vannbehandling og driftskontroll. Det tas jevnlig prøver av både råvann, behandlet vann og nettvann. 7.4 Risiko, sårbarhet, forebygging og beredskap Vannkilder, vannbehandling og dammer Kravene til vannkvalitet og nødvendige sikkerhetsbarrierer oppnås ved en kombinasjon av følgende forutsetninger: - Valg av gode vannkilder, med best mulig råvannskvalitet og dype inntak. - Sikring av nedbørfeltet mot forurensing (klausulering). - Vannbehandling inklusive desinfeksjon med klor og/eller UV. - Godt tilsyn i nedbørfeltet samt god drift og gode kontrollrutiner for vannbehandlingen. 24 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

25 Dette betyr at kildene og tilsigsom rådet må sikres mot forurensning ved hjelp av klausuleringer. Vannbehandlingsprosessene skal være tilpasset den aktuelle råvannskvalitet, forholdene i tilsigsområdet, materialene i ledningsnettet og sikre at alt vann er hygienisk betryggende. Det kreves minimum 2 uavhengige hygieniske barrierer/ sikringer hvor sikre kilder med tilstrekkelig klausuler ing av tilsigsområdet/kilden kan være den ene. Som et minimum skal vannet desinþseres for å drepe eller inak tivere smitte stof fer. Distribusjonssystemet/ledningene må holdes i en slik stand at vannet holder riktig kvalitet fra det forlater vannbehand lings anlegget til det kommer fram til kunden. På lengre sikt, med en tidshorisont fram mot 2030 eller senere, kan det være aktuelt å revurdere hensiktsmessigheten av å fortsatt benytte så bynære vannkilder som særlig Svartediket og Jordalsvatnet. Utbygging av hovedvannforsyning fra Samnanger er et milliardprosjekt som samtidig ville frigjøre nedbørfeltene og de bynære vassdragene til friluftsbruk. Det vises også til omtalen av dette prosjektet under drøftingen av vannforsyningskapa siteten i lange tørrværsperioder. Som et ledd i VTA-arbeidet (Vassdrags-Tekniske Ansvarliges vurderinger) skal dammer med svakheter vedlikeholdes og utbedres og om nødvendig forsterkes Hovedtransportsystem samkjøring av vannverk Større avbruddssituasjoner kan oppstå pga forurensning, havari og større vedlikeholdsoppgaver på vannverkene. Dette kan være damreparasjoner samt reparasjon på vannbehandlings anleggene, over førings tunnelene og hovedoverførings ledningene. Disse avbruddene kan ha kort eller lang varighet (uker, måneder). I disse situasjonene er en avhengig av at andre vannverk overtar forsyningen, at alternative store over føringsledninger tas i bruk, eller at reservekilder koples inn, eller en kombinasjon av disse tiltakene. For at systemene skal fungere i en kritisk situasjon er det nødvendig med regelmessig funksjonsprøving av alle mekaniske komponenter for å sjekke at disse fungerer til en hver tid. Videre skal det foreligge beredskapsplaner med varslingslister, personelloversikter og oversikt over andre offentlige og private instanser som blir eller kan bli påvirket av situasjonen. Ved innføring og oppfølging av disse tiltakene skal driftssikkerheten for alle anlegg ivaretas på en sikker og effektiv måte, og samtidig sørge for at offentlige krav og pålegg etterfølges. Korte avbruddssituasjoner vil i hovedsak bli håndtert gjennom forsyning fra høydebasseng eller via ringledninger. For ytterligere bedring av sikkerheten vil det vil være aktuelt å bygge noen nye høydebassenger i hovedplanperioden. I det etterfølgende skisseres alternativ forsyningssituasjon ved utfall av vannkilde. Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg ute av drift Bassengene vil kunne forsyne i ca. 8 timer. Innen den tid må det kobles om slik at området forsynes fra Svartediket vannverk, evt. supplert med en mindre del fra Gullfjellet vannverk. Dette er lagt inn i dimensjoneringen av det nye vannbehandlingsanlegget i Svartdiket. Ny overføringsledning ble i 2005 bygget fra Jordalsvatnet til Rognåsen høgdebasseng. Denne ledningen muliggjør forsyning begge veier gjennom at vannet også kan pumpes fra Jordalsvatnet mot sentrum. Reservekildene Baugtveitstemma og Setervatnet kan også koples inn ved særlige behov. Svartediket vannbehandlingsanlegg ute av drift Vannforsyningen fra Svartediket må erstattes gjennom overføring fra Jordals vatnet vannverk, fra Gullfjellet vannverk og fra Kismul og Sædalen vannverk. Det blir først mulig fullt ut å erstatte hele Svartedikets vannforsyning når forbindelsen til Gullfjellet vann - verk forsterkes gjennom byg gingen av Haukelandstunnelen som går fra Svartediket til Landås. I byggingen av nytt vannbehandlingsanlegg for Svartediket inngår også bygging av et nytt rentvannsmagasin på m 3. Dette vil dekke vannforbruket i 12 timer i en normalsituasjon. I tillegg er det tilgjengelig større vannvolum i bassengene i Ulriken og Landåsfjellet. Tiltak: Bygging av overføringstunnel fra Landås og fullføring av utbygging av vannbehandlingsanlegget. Gullfjellet vannverk ute av drift Vannforsyningen fra Gullfjellet vann verk kan ved lengre driftsstans erstattes gjennom forsyning fra Svartediket, Jordalsvatnet og Kismul vannverk. Dette blir først mulig når Haukelandstunnelen fra Svartediket til Landås blir ferdigstilt i Fram til da er en avhengig av å bruke reservekildene Raudtjørna (Indre Arna) og Gamse botstjørna (Ytre Arna) ved behov. For å ivareta vannforsyningen ved brudd på hovedoverføringsledning må bygging av høydebasseng for Ytre Arna vurderes. Sædalen vannverk ute av drift Vannforsyningen fra Sædalen vannverk erstattes ved overføring fra Svartediket vannverk. Sædalen vann verk har et rentvannsbasseng på m 3 som dekker forbruket i over et halvt døgn. Det er også et mindre høydebasseng på Nattlandsfjellet som dekker det lokale området der. HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

26 Kismul vannverk ute av drift Vannverket leverer vann til Stendafjellet høydebasseng på m 3. Selve hovedoverføringsledningene gjennom Kalandsvatnet ble skiftet ut for 3-4 år siden. Andre kritiske deler av overføringsledningen er også fornyet i senere år. Stendafjellet basseng har volum nok til å levere vann i ca. 2-3 dager. Ved stans ut over dette må området forsynes fra Svarte diket vannverk og evt. med en del fra Sædalen vannverk. Spesielt om reservevannverkene Reservekildene ligger spredt i kommunen; Raudtjørna i Indre Arna, Gamsebotstjørna i Ytre Arna, Baugtveits temma i Åsane og Setervatnet i Eidsvåg. Reservekildene benyttes ved behov, og er relativt lite i bruk. Unntaket er Baugtveitstemma som i tillegg til å være reservekilde i Åsane er fast vannkilde for et fåtall boliger. Setervatnet ligger innenfor nedbør feltet til Jordalsvatnet vannverk, og båndlegger dermed ikke et separat nedbørfelt. Det vil være aktuelt å legge ned noen av reservekildene i planperioden. Nødvendige tiltak og beredskapsmessige konsekvenser må vurderes nærmere i sammenheng med dette. Spesielt om Åsane Vannforsyningen til Åsane bør vurderes spesielt med tanke på å styrke forsyningssikkerheten. Aktuelle tiltak kan være etablering av ringledningssystem mot Arna og/eller dublering av hovedtilførselsledning kombinert med tiltak for å øke sikkerheten i hovedpumpestasjon Stamskaret. 7.5 Konklusjoner og tiltak på vannverkene og hovedsystemene 1. Vannforsyningen baseres på de permanente vannverkene: a) Svartediket (Svartediket, Tarlebø, Mulevassdraget) b) Gullfjellet c) Jordalsvatnet d) Kismul e) Sædalen f) Risnæs g) Tunes 2. Programmet med bygging og forbedring av vannbehandlingsanleggene for de 5 permanente hovedvannverkene og nedlegging av enkelte reservekilder, fortsetter slik at vannbehandlingsanleggene leverer god kvalitet iht. drikkevannsforskriften innen år 2007 da Svartediksutbyggingen blir fullført. 3. Klausuleringsbestemmelser skjerpes for de kildene og nedbørfeltene hvor dagens klausulering ikke anses tilstrekkelig. Dette gjelder særlig for Gullfjellet, der det ikke er fullrensing i vannbehandlingen. Klausuleringsomfang avveies mot omfanget av vannbehandlingen i et nært samarbeid med Mattil synet. 4. For å øke kildekapasiteten og bedre muligheten for sam kjøringen bygges ny dam på Gullfjellet (60 mill. kr). 5. Samlet vannforbruk reduseres til 40 mill. m 3 og et samlet vannbehov i denne størrelsesorden opprettholdes selv om befolkningen øker. Derved unngås investeringer i ytterligere kapasitetsøkninger i hovedvannforsyningen. 6. Full samkjøring mellom hovedvannverkene skal gjøre andre reservekilder unødvendige. Det arbeides for at eksisterende reservekilder skal kunne nedgra deres i status til krisekilder. For de reservekildene dette er forsvar lig, kan nedbørfeltene frigis til friluftsbruk. 7. For samkjøring av vannverkene bygges Haukelandstunnelen fra Landås til Svartediket. 8. Vannforsyningen til Ytre Lakse våg forsterkes. Her inngår også bygging av høydebasseng. 9. Vannforsyningen til Åsane forsterkes mht. leveringssikkerhet. 10. Vannbehandlingsanleggene skal drives etter forskriftene. 11. Det lages en fornyelsesplan for dammer. Årlig investeringsbehov anslås å ligge på gjennomsnittlig 5 mill. kr. 12. For å kunne avveie ulike priori teringer på meget lang sikt, dvs. etter 2030, utredes en mulig vannforsyning fra Samnanger. Dette kan erstatte de mest utsatte by nære kildene slik at disse kan frigis samt øke den samlede vannforsyningskapasiteten 26 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

27 8. Ledningsnett Etter at hovedvannverkene blir ferdig sikret og samkjørt i 2007 vil hovedutfordringen for sikkerheten ligge i en utbedring og fornyelse av dårlige vannledninger. Lednings fornyelsen må økes fra ca. 25 mill. kr i 2004 til omkring 55 mill. kr pr år. Selv om det forventes en betydelig befolkningsvekst, som vil øke vannbehovet med 1-2 mill. m 3 i planperioden, skal lekkasjekontroll og ledningsfornyelser settes inn slik at samlet vannbehov reduseres til omkring 40 mill. m 3 pr år. Vannkvaliteten i ledningsnettet overvåkes nøye. Driftsoppfølging samt økt ledningsfornyelse skal medvirke til å gi enda mer stabil vannkvalitet helt fram til abonnentene, selv om ledningsnettet fortsatt vil være gammelt og med lekkasjer. Drikkevannsforskriften sier: Vannverkseier har plikt til å sikre vannforsyning av tilfredsstillende kvantitet innenfor vannverkets forsyningsområde. Plikten omfatter i prinsippet levering under alle typer driftssituasjoner, både normale og mer ekstraordinære. Vannkvaliteten skal være god og sikker helt fram til abonnentene: 12. Krav til kvalitet Drikkevann skal, når det leveres til mottakeren, jf. 5, være hygienisk betryggende, klart og uten fram tredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk. Drikkevann skal i henhold til drikkevannsforskriften oppfylle tallfestede kvalitetskrav for omkring 58 stoffer eller egenskaper ved vannet. I tillegg har drikkevannsforskriften bestemmelser for å unngå forurensing av drikkevannet: Mål Alle abonnenter skal få nok vann levert med et minimumstrykk på 2,5 bar ved uttak fra offentlig ledning. Ved ethvert brannvannsuttak skal det kunne tas ut brannvann i samsvar med gjeldende standard. For sentrumsområder er dette minst 50 liter pr. sekund. Kommunen ønsker også at det bygges ßere sprinkleranlegg. Målet er at slike anlegg skal slukke en brann i startfasen med små vannmengder. I en del til feller kan utbyggere fremme ønsker om større leveringskapasitet for sprinkling enn ledningsnettet kan yte. Kommunen kan derfor ikke ha som mål å tilfredsstille store kapasitetskrav alle steder i nettet. 8.1 Kapasiteten i ledningssystemene for vanlig forbruk og slokkevann. Lekkasjetapet må fortsatt reduseres. Vannforbruk, lekkasjetap og vann behovet fremover er beskrevet i kapittel 4.4. Kildekapasiteten er beskrevet i kapittel 7.1. Konklusjonen på disse vurderingene er at samlet vann behov skal holdes på omkring 40 mill. m 3 i året, selv om befolkningen øker. En konsekvens av dette er at lekkasjene må reduseres fra dagens anslag på 12 mill. m 3 (30 % av dagens totalproduksjon) til omkring 10 mill. m 3 pr. år (25 % av fremtidig vannbehov) Tiltakene for å oppnå dette er: - Lekkasjekontrollen intensiveres. Flere sonevannmålere. Lekkasjekontroll på kommunalt ledningsnett. Installasjon av ßere vannmålere, særlig hos abonnenter som ikke utelukkende er boliger. - Fornyelse av ledninger som har mange lekkasjer og hyppige ledningsbrudd. - Sørge for hurtig reparasjon av lekkasjer på privat nett. Rengjøring av vannledninger foregår om natten 8.2 God vannkvalitet helt fram til forbrukerne Ledningsnettet til alle vannverkene bærer preg av korrosjon innvendig i rørene. Sammen med humus fra råvannet misfarger disse korrosjonsproduktene vannet. Det har også i årenes løp samlet seg opp mye materiale i rørene på grunn av at humuspartikler i råvannet ikke blir holdt tilbake fordi vannbehandlingsanleggene tidligere ikke var bygget for dette. Rengjøring av ledningsnettet blir nå intensivert for å spyle ut eller pluggrense rørene. Ledningsnettet må holdes i en slik stand at vannkvaliteten ikke blir dårligere på veien til abonnentene. Dette omfatter utskifting av dårlige rør og rengjøring av ledningsnettet. Omfanget av ledningsfornyelser må økes, også av hensyn til sikring av drikkevannskvaliteten. For å sikre god vannkvalitet helt fram til abonnentene er det et omfattende kontrollprogram for nettprøver. Figur 8.1 viser prøvestedene ute i fordelingsnettet. 8.3 Risiko, sårbarhet, forebygging og beredskap i ledningsnettet Forfallet i ledningsnettet medfører risiko for svikt i både vannkvaliteten og forsyningen: HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

28 Baugtveitstemma Vannbasseng Figur 8.1. Bergen kommunes måle punkt for overvåking av drikkevanns kvalitet på nettet til de ulike vannv erkene i Vanligvis taes det ut ukentlige prøver for analyse i henhold til tabell 6.2. Prøvetakingen intensi veres ved behov for å følge opp ekstrem vær eller ekstraordinære hendelser i nedbørfelt, på vannbe handlingsanlegg eller i vannlednings nettet. 28 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

29 Fra vannledningsbruddet i Kong Oscars gate 29. april Utette vannledninger ligger i samme grøft som utette avløpsledninger. Dette utgjør en risiko når vanntrykket må skrus av, for eksempel ved vedlikeholdsarbeider. Spørreundersøkelser i ßere kommuner indikerer en betydelig overhyppig het i mage-/tarmproblemer i om råder der det har vært trykkløse vann ledninger. Resultatene fra under søkelsene er usikre og bør brukes med varsomhet. Rustne og gjengrodde vannledninger øker faren for svikt i den bruksmessige vannkvaliteten. Selv om det foretas systematisk spyling og rengjøring av vannledningene, Þkk vi i 2005 omkring 160 klager på vannkvaliteten (smak, lukt, farge). Gamle støpejernsrør medfører fare for dramatiske vannledningsbrudd, særlig når dette skjer på større hoved ledninger. Selv om det er et omfattende ringledningssystem, kan bydeler bli uten vann i ßere timer. Lekkasjene og ledningsbrudd medfører fare for kostbare vannskader. Utlekkingen fra vannledningsnettet medfører dessuten en innlekking i avløpsnettet med fare for overbelastning av avløpssystemet inklusive renseanleggene og økte driftskostnader knyttet til dette. Svikt i ledningsnettet Det er årlig omkring reparasjoner av feil på det kommunale vannledningsnettet. Dette fordeler seg omtrent som følger: 3-5 store ledningsbrudd på store ledninger. Til dels betydelige vannskader, unntaksvis mer enn 1 mill. kr ledningsbrudd på gamle sprø ledninger, i hovedsak av grått støpejern. Meldes inn til vaktsentralen fordi det kommer vann i gatene. Ledningene er lagt i perioden Mange av ledningene er også sterkt gjengrodd av rust og annet belegg lekkasjer på grunn av ut vendig korrosjon som tærer hull i rørene. Mange slike hull oppdages ikke fordi lekkasjevannet Þnner veien rett inn i det utette avløpsnettet som ligger inntil vannledningen. Mange av disse lekkasjene oppdages ved systematisk lekkasjekontroll, lytting og elektronisk peiling av lekkasjene. En typisk vannlekkasje blir reparert få timer etter at den er oppdaget. Gode ringledninger medfører at feilen bare får konsekvenser for de som bor rett ved lekkasjestedet. Vannskadene er som regel små. Kostnaden for reparasjoner ligger i gjennomsnitt omkring kroner. Rutinene for håndtering av lekkasjer og brudd er godt innarbeidet. Framover blir det viktig å sikre god rapportering av årsakssammenhenger og kostnader med brudd slik at dette kan danne et godt grunnlag for planlegging av fornyelsen av vannledningsnettet. En viktig utfordring er å unngå at kloakk og andre forurensinger kommer inn i vannledningene når det ikke er trykk på vannet. Den hygieniske siden ved vannlednings brudd må vektlegges høyere. Det har vært en betydelig økning i fornyelsen av vannledninger i Bergen, fra omkring 2 km pr. år i 1997 til omkring 5 km pr. år i Det meste av disse vannledningsfornyelsene er en følge av andre tiltak, i hovedsak vegbygging, den generelle byfornyelsen i sentrum samt fornyelsen av dårlige avløpsledninger. I disse tilfellene må vannledningen som regel fornyes når den øvrige infrastrukturen i bakken oppgraderes. Spesielle risikoledninger eller ledninger med hyppige brudd har også vært prioritert, men ikke i tilstrekkelig grad. Her nevnes spesielt ledninger av asbestcement og andre risikoledninger. I årene fremover må det iverksettes et særskilt program for fornyelse av vannledninger, der tilstand og risiko vur dering av vannledningen er det pri mære hensyn. Erfaringene med registreringer av tilstanden på lednin ger som repareres, vil være avgjørende for prioriteringene av tiltak. Samtidig vil fornyelse av vannledninger måtte opprettholdes for prosjektene innen by- og avløpsfornyelsene. Alle slike fornyelsestiltak blir systematisk samordnet i fornyelses planer som koordineres mellom de ulike etater og aktører. HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

30 Fornying vannledning med No-Dig-løsning. entreprenør/rørlegger for å få et gunstig tilbud på fornying av de private ledningene I sum innebærer dette en betydelig økning i rammene for vannledningsfornyelser. Med tilstanden på vannledningsnettet som nytt hovedkriterium, vil det også bli grunnlag for hyppigere bruk av No-Dig-løsninger, dvs. bruk av teknologi der vannledningen fornyes uten full oppgraving, for eksempel ved å trekke nye ledninger i de eksisterende rørene. Bruk av slike løsninger forutsetter normalt at ikke ßere ledninger i samme grøft må utbedres. Forholdet til private stikkledninger og fellesledninger Det private ledningsnettet antas å være av tilsvarende lengde som det offentlige nettet. Tilstanden på de private ledningene er ikke bedre enn på det offentlige. Dette betyr at fornyingsbehovet er like stort på privat nett som på offentlig nett. I dag er eiendomsgrensen mellom privat ledning og offentlig ledning deþnert til selve tilknytningspunktet på den offentlige ledningen. Dvs. at private stikk ledninger ofte krysser sterkt traþkkerte gater og veier. Ved fornying av offentlige ledninger gjøres det hen vendelser til de private ledningseierne med opp fordring og eventuelt på legg om at de også fornyer sine ledninger dersom disse er i en dår lig tilstand. Det legges også opp til at private skal kunne benytte kom munens Det er gode erfaringer med en slik gjennomføringsmodell, men ofte tidkrevende å få med alle private led ningseiere på en nødvendig for nying. Der ledningene går i sterkt traþkkerte veier har en i mange til feller på kom munens risiko fornyet den del av ledningen som ligger i selve veiarealet. På den måten kan en unngå senere graving m/ tilhørende traþkkulemper med mer. I noen tilfel ler er det et problem å få led ningseier til å betale for dette arbeidet. Ved fornying av offentlige vannledninger i sterkt traþkkerte gater og veier skal Bergen kommune sørge for at tilknyttede private stikkledninger som ligger i gaten fornyes samtidig. Dette skal gjøres for å sikre en helhetlig fornying av ledningsanleggene i gaten, samtidig som det blir lettere å holde planlagt framdrift fordi en slipper å vente på at den enkelte huseier skal gjøre sin del av jobben før arbeidene ferdigstilles, og gaten kan asfalteres. Arbeidet utføres i kommunens regi og kommunen er overfor ledningseierne ansvarlig for kvaliteten på arbeidet. Huseier vil fremdeles ha eier- og driftsansvar for stikkledningen helt fram til offentlig ledning. Kostnadene for anleggene i offentlig veggrunn dekkes av kommunen. Kostnaden for det offentlige prosjektet vil med dette gå noe opp, men totalt sett vil en slik gjennomføringsmodell være den mest effektive, og gi reduserte samfunnskost nader. Når det gjelder fornying av Et vannledningskryss er en kompleks konstruksjon Planlagt fornyelse av vannledninger. stikkledningene utenom offentlig veggrunn så må dette utføres og bekostes av den enkelte ledningseier, og de står fritt til å velge entreprenør til utførelsen. 8.4 Tiltak Fornyelse av ledningsnettet blir en prioritert sak i perioden Kostnadene anslåes til mill. kr årlig. 1. Ledningsfornyelser skal økes til minst 9 km pr. år (ca. 1,0 % av ledningslengden). Spesiell innsats skal rettes mot risikoledninger og ledninger som er utsatt for lekkasjer. 2. Innsatsen i lekkasjekontroll inten siveres slik at lekkasjetapet redu seres fra anslått 12 til 10 mill. m 3 pr år. 3. Nivå for en bærekraftig fornyelse av vannledninger søkes klarlagt gjen nom prosjektsamarbeid med andre større kommuner og NORVAR. 4. Det skal utarbeides planer for kortog langsiktig fornyelse av vannledninger. 5. Ved fornying av offentlige vannledninger i sterkt traþkkerte gater og veier skal det sørges for at tilknyttede private stikkledninger som ligger i gaten fornyes samtidig. 6. Tekniske og økonomiske data fra vannledningsbrudd rapporteres og tilrettelegges for bruk til planlegging av fornyelse. 7. Internkontrollsystemet bygges videre ut slik at det på en hensiktsmessig måte øker leveringssikkerheten og beredskapen. 30 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

31 9. Forsyningsområder. Vannforsyning til spredt bosetting Det skal legges økt vekt på å få ordnede vann- og avløpsforhold i områder med spredt bosetting der dette har en helsemessig betydning. Innsatsen prioriteres i områder med fortetting, der det særlig er behov for å få tilfredsstillende avløpsforhold. I slike tilfeller tilrettelegges kommunale tjenester både for vannforsyning og for avløp. Mål Alle godkjente utbyggingsområder skal ha tilfredsstillende kommunal vannforsyning. Utbygging av vannforsyningssystemet skal være koordinert med kommuneplanen og den øvrige arealplanleggingen. Kommunal vannforsyning bygges ut i områder med fortetting, eller der spesielle forhold tilsier at det må ryddes opp i vann- og avløpsforholdene. Status I 2005 er 96 % av Bergens befolkning knyttet til offentlig vannforsyning. Utarbeidelse av planer for vann forsyningsnettet er samordnet med arealdelen i kommuneplanen og tilpasset de øvrige føringene i bystyrets kommuneplanvedtak. Ved utbygging av nye felt er det utbygger som må bære kostnadene for interne vann- og avløpsanlegg samt nødvendig tilførselssystem for tilknytning til eksisterende lednings nett. Dersom utbygging av et nytt VAanlegg også har en positiv nytteverdi for eksisterende kunder, f.eks. gjennom en sikrere vannforsyning, fornyet ledningsnett eller en forbedring av miljøtilstand i vassdrag eller sjø, kan kommunen etter nærmere avtale delta i Þnansiering. Ved utbygging av ledningsnett som skal overtas til kommunal eie, drift og vedlikehold samt større private ledningsanlegg skal reglene i gjeldende VA-norm for Bergen kommune følges. Private vann- og avløpsanlegg skal bygges ut etter gjeldende sanitærreglement for Bergen kommune. I forbindelse med reguleringsplaner for bolig- og næringsområder skal det utarbeides rammeplan for vannforsyning og avløp som skal godkjennes av Vann- og avløpsetaten. Det er etablert et samarbeid med Tomte selskapet som tar hånd om eksister ende bebyggelse i områder som til rettelegges av Tomteselskapet. Dette fungerer godt. Fortettings prosjekter vurderes særskilt i samråd med planavdelingen. De geograþske områdene hvor vannforsyningen er basert på private brønner ligger som regel utenfor de godkjente utbyggingsområdene. Kommunal avdeling Helse og sosiale tjenester har gjort en undersøkelse av alle private brønner hvor sikkerhet i henhold til brønnloven og drikkevannskvalitet i henhold til drikkevannsforskriften blir kontrollert. Ved dårlig drikkevannskvalitet blir som oftest kommunen kontaktet med spørsmål om tilrettelegging for tilknytning til det kommunale nettet. Brannvann Uttak til slokkevann skal være tatt inn i reguleringsfasen. Regelverket i gjeldende VA-norm skal danne grunnlag for planlegging og dimensjonering av slokkevann. Ved utbygging av næringsområder vil kommunen så langt som mulig legge til rette for slokkevann til brann i tråd med gjeldende regleverk. Der dette ikke er mulig kan kommunen kreve at ut bygger Þnner egne løsninger, f.eks. ved byg ging av eget basseng med slokke vann. Større sprinkleranlegg behandles særskilt. Valgmuligheter Utbyggingsområder etc. Hvilke områder som skal utbygges eller fortettes blir fastlagd i kommuneplanens arealdel og videreført i handlingsprogrammet. De senere år HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

32 Grimstadneset er et typisk område for sprett bosetting. Det er spesielt for eiendommer utenfor de regulerte boligområdene at problemet er størst dersom brønnvannet har dårlig kvalitet. Vannforsyningssystemet i disse områdene er gjerne mangelfullt utbygd, eller områdene mangler helt kommunal vannforsyning. Det koster mye å føre fram offentlig vann, og antall eiendommer som skal tilkobles er ofte få. Praksisen har vært at en ved henvendelser har vurdert hvert enkelt tilfelle og tilrådd eller frarådd kommunalt engasjement. En vil fortsatt tilrå en slik framgangsmåte de nærmeste årene. har de ßeste utbyggingsområdene basert seg på eksisterende tekniske infra struktur. Interne ledninger er i hovedsak dekket av utbyggerne. Større interne ledninger blir overtatt til kommunal drift og vedlikehold. Fra VA-etatens side har det vært fokusert på og tilrettelagt for at eksi sterende bebyggelse i utbyg gingsom rådene har blitt tatt hensyn til og tilrettelagt for tilknytning. På denne måten sikres ryddige forhold for vannforsyning og avløpshåndtering for hele området. I tillegg har det vært nød vendig med fornyelse og opp dimen sjonering av hovedledningene for VA i en del områder. Erfaringer fra fortettingsprosjekter som har blitt gjennomført viser at dette kan være krevende oppgaver både planleggingsmessig og kostnadsmessig. Brønner Brønner med dårlig vannkvalitet eller kapasitet Þnner en både i områder med kommunal vannforsyning i nærheten, for eksempel Søreide. En Þnner også områder uten kommunal vannfor syning innen rimelig nærhet. Grimstadområdet er et slikt område som har problemer med vannforsyning fra private brønner. Ved legging av vannledning forbi eller i nærheten av en eiendom uten kommunal vannforsyning, vil det som oftest bli søkt om å få tilknytning. Kommunen kan også kreve tilknytning dersom kostnaden ikke blir for stor. Tiltak 1. Alle utbyggingsområder i kommuneplanen skal skaffes tilfredsstillende kommunal vannforsyning. Kommunen skal i tillegg tilby drikke vann til inn byggerne i rand sonen til det kommu nale forsyningsområdet. Innbyggere hjemme hørende utenfor området med kommunal vannfor syning må selv ta initiativ overfor kommunen dersom de ønsker kommunal tilknytning, eller det må foreligge spesielle hygieniske forhold som tilsier en slik løsning. 2. Det utarbeides overordnede planer for utbygging av vannforsyningssystemet i utbyggingsområder, randområder og andre områder hvor det er ønskelig med offentlig vannforsyning. 3. Utpekte næringsområder skal tilrettelegges for vann til sprinkleranlegg. 32 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

33 10. Effektivitet og organisering Arbeidet med effektivisering av virksomheten skal forsette. Vann- og avløps tjenestene utgjør et naturlig monopol og er 100 % gebyrfinansiert. Derfor er det viktig at det er et sterkt fokus på at tjenestene har en god kvalitet og drives effektivt. Effektivitet og kvalitet skal måles mot andre kommuner (benchmarking). Forskjeller i naturgitte forhold, bebyggelsens utstrekning og mål for sikkerhet og kvalitet har stor betydning for kostnadsnivået. Mål Overordnede planer (hovedplan vann) skal være koordinert med den øvrige kommunale planlegging og revideres i tråd med kommuneplanen. Vann- og avløpsvirksomheten skal ha en organisering som fokuserer på høy kvalitet og effektiv oppgaveløsning. Dette innebærer at organisasjonen til enhver tid i størrelse og kompetanse skal være tilpasset for å løse de oppgaver som pålegges gjennom politiske vedtak, lover og retningslinjer. Organisasjonene skal etterleve og oppfylle de lover og forskrifter som gjelder for HMS-området. Status Dagens organisering Vann- og avløpsetaten er underlagt byrådsavdelingen for Byutvikling. VA-etaten ivaretar kommunens ansvar overfor abonnentene og overfor myndig hetene. VA-etaten besørger også gebyrfaktureringen. Det har de siste årene blitt arbeidet jevnlig med å tilpasse organisasjonen til de oppgaver den skal løse. I 1991 ble VA-seksjonen etablert som en egen organisatorisk enhet som arbeidet etter målstyringsprinsippet. I 1996 ble skillet mellom forvaltning og produksjon videreført mellom VA-seksjonen og Seksjon for tekniske tjenester. Fra er VA-virksomheten i Bergen organisert i en bestiller-/ utførermodell. Oppgavene med drift og vedlikehold av vannforsyningen og avløpsvirksomheten utføres av Bergen Vann KF etter en egen avtale med VAetaten som er bestiller og ansvarlig for tjenestene. Byrådet har drøftet/varslet konkurranseutsetting av drifts- og vedlikeholdsoppgavene. Det ligger utenfor hovedplanen å drøfte dette. VA-virksomheten har de senere årene økt oppmerksomheten på kundeforhold og effektivisering. En vesentlig utfordring for VA-etaten er å sørge for å ha kjernebemanning til å håndtere økningen i lednings fornyelser. Det meste av den rene prosjekterin gen kjøpes fra private konsulenter. Utfordringen blir å sørge for at kom munen som ledningseier og byggherre har solid kompetanse og tilstrekkelig bemanning til å håndtere den planlagte økte innsatsen i ledningsfornyelser. Ulike former for prosjektorganisering, herunder rammeavtaler og partner skapsavtaler med private entreprenører og konsulenter vil bli Organisering av kommunens VA-virksomhet. Marked utprøvd for å Þnne optimale måter å gjennomføre disse oppgavene. Effektivitet og benchmarking Vannforsyningen i Bergen er en av byens store bedrifter med en årsomsetning på ca. 220 mill. kr og et fornyelses- og inve steringsprogram på ca. 950 mill. kr for kom mende 10-årsperiode ( ). Årlige utgifter til drift- og vedlikehold i 2005 er på ca. 80 mill. kr. Hovedutfordringen ligger i å nå de høye ambisjonene for vannforsyningen til en lavest mulig kostnad. Omfanget av vannbehandling, sikkerhet og beredskap, service, rentenivået og fornyelsestakten på ledningsnettet er de viktigste faktorene som påvirker de økonomiske rammene. Bergen kommune deltar i et nettverk HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

34 med 23 kommuner i regi av NORVAR der vi sammenlikner nøkkeltall for virksomheten, både med hensyn til måloppnåelse og kostnader. Gjennom dette nettverket vil vi ta i bruk resultatmålinger og bench marking i våre plan- og styrings systemer for effektivitetsutvikling av den kommunale VA-tjenesten. Resultatene av benchmarkingen skal bidra til kompetanseheving om den faktiske situasjonen for VA-tjenestene og danne grunnlag for prioritering av tiltak. Det er et mål at benchmarkingsprosjektet skal bidra både til å oppnå ønsket kvalitetsnivå på VA-tjenestene og til at VA-tjenestene produseres så kostnads effektivt som mulig. NORVAR vil bidra til utvikling av ett felles nasjo nalt målesystem. Prosjektet skal bidra til at andre kommuner kan lære av hva de beste kommunene gjør ( benchlearning ). Ut fra dette vil benchmarking også kunne fungere som et godt kommunika sjonsverktøy for å si noe om tilstanden på VA-området over tid og sammenlignet med andre. Figur 10.1 viser hvordan benchmarking brukes til å si noe om standarden på vannforsynings tjenestene. Tabell 10.2 viser hvordan benchmarking mer detaljert brukes til å sammenligne kvalitet på vanndistribusjon kommuner imellom. På tilsvarende måte kan en sammenligne kostnader for vanndistribusjon. VA-tjenestene er et naturlig monopol. Kostnadsnivået i den enkelte kommune avhenger av ßere faktorer. Av betydning er de naturbaserte og geograþske forhold, bebyggelses struktur, eksisterende infrastruktur og lokalt ambisjonsnivå. Derfor Þnnes det ikke noen fasit med normtall for riktig kostnad på VA-tjenestene i den enkelte kommune. Figur 10.1 viser hvordan brenchmarking kan brukes til å sammenlikne tjenestene i mange kommuner Molde Kvalitetsindeks vanndistribusjon 1 = Beste score, 0 = Dårligste score eller manglende dokumentasjon. Beregnes pr. indikator Asker Sandnes Larvik Sandefjord Porsgrunn Kristiansand Tønsberg Trondheim Skien Fredrikstad Bærum Arendal Bergen Ringerike Bamble Risør Ålesund Ringsaker Tromsø Sarpsborg Kommunene sortert etter kvalitetsindeks Skader med erstatn.utbet. Antall lekkasjereparasjoner Beregnet "Ikke bokført vann" Fornyelsestakt ledningsnettet Leveringsstabilitet Tabellen 10.2 viser hvordan benchmarking brukes til å si noe om standarden på vannforsyningstjenestene Standarden på Bergens vannforsyningstjeneste År Hygienisk Bruksmessig Forsynings- Alternativ Ledningsbetryggende vannkvalitet stabilitet forsyning nettet God standard Mangelfull standard Dårlig standard Drammen Internkontroll, rapportering og kvalitetssikring Vannforsyningen er underlagt tilsyn fra Mattilsynet, og er omfattet av Internkontroll-forskriften og IK-mat. Dette betyr at virksomheten selv skal ha rutiner og systemer som sikrer oppfyllelse av lover, forskrifter og selvpålagte målsettinger. Videre skal virksomheten selv dokumentere at disse virker og er i bruk. Avvik skal meldes og utbedres (lukkes) innen gitt tidsfrist. Internkontrollsystemene og kvalitetssystemene skal ha en så høy kvalitet at de møter kravene til ISOsertiÞsering. Satsing på kvalitet og sikkerhet innebærer at dette området må ha et høyt fokus framover. Tiltak 1. Den gjeldende organisasjonsmodell skal videreutvikles slik at en totalt sett oppnår en mest mulig effektiv tjenesteproduksjon. 2. Organisasjonen skal være tilpasset de aktuelle arbeidsoppgaver som skal løses. 3. Det skal fastlegges en del indikatorer/nøkkeltall som dokumenterer vår effektivitet med vekt på forbedringer over tid. Vi skal bidra til at nettverket i NORVAR videreutvikles. 4. Ny teknologi skal utnyttes for å forbedre tjenestene og redusere kostnader og skader. 34 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

35 5. EDB-basert styring og overvåking av de viktige delene av vannsystemet videreføres. 6. Organisasjonen skal ha et kvalitetssystem som tilfredsstiler kravene til sertiþsering. 7. Internkontrollsystemet skal benyttes i kvalitetssikringen av tjenestene og for å opprettholde høy sikkerhet på arbeidsplassene og et godt arbeids miljø. 8. Delegert ansvar og myndighet innen for klare rammer skal gi den enkelte mulighet til å utvikle seg gjennom utfordrende og utviklende oppgaver. 9. Organisasjonen skal videreutvikles og bemannes på en mest mulig effektiv måte for å sikre både kompe tanse og kapasitet til å håndtere økningen i ledningsfornyelsen. 10. Det vurderes også andre tiltak, som f.eks. konkuranseutsetting, men denne planen behandler ikke det spørsmålet. Bergen deltar i NORVAR s brenchmarkingsprosjekt for utvalgte norske kommuner. HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING