Viktige hjemmebesøk hindrer brann. Kontrollerer hus, hytter og virksomheter for å bedre din elsikkerhet. Det lokale eltilsynet:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Viktige hjemmebesøk hindrer brann. Kontrollerer hus, hytter og virksomheter for å bedre din elsikkerhet. Det lokale eltilsynet:"

Transkript

1 Agenda: 22. julikommisjonen 4 25 år med skogbrannhelikopteret 32 HÅNDTERer GJØDSEL MED SUNT BONDEVETT 44 DSB gjennomførte om lag el-tilsyn i fjor av disse var bolig- og hyttekontroller. I Norge er det 410 personer som jobber med tilsyn av elektriske anlegg. NUMMER 03 september 2012 Det lokale eltilsynet: Viktige hjemmebesøk hindrer brann Kontrollerer hus, hytter og virksomheter for å bedre din elsikkerhet. Side 14

2 DSB Kolofon innhold dsb N Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap (DSB) Ansvarlig redaktør: Eva Honningsvåg Redaktør: Morten Harangen Design og produksjon: Dinamo Magazine Trykk: Erik Tanche Nilssen AS Skien Opplag: Trykt utgave: ISSN (Agenda) 22. juli-rapporten Side: 4 Innhold foto dsb / Tore Kamfjord Elektronisk utgave: ISSN Besøksadresse: Rambergveien 9 Tønsberg Norge postadresse: Postboks Tønsberg Norge TELEFON: Telefaks: internett: dsb.no e-post: 04 Agenda 22. juli-kommisjonen 06 Det store bildet Utland 08 Det store bildet Norge 10 Notert 12 Q & A Brannsjef Jon Myroldhaug i Brann og redningsetaten i Oslo kommune (OBRE) Før. 13 FOKUS ELSIKKERHET Side Eltilsyn 20 Brannsikre studentboliger 24 Øvelser Viktig å lære av øvelser 28 Tilsyn Kuldeanlegg Under. Etter. 43 ØVELSER 44 HÅNDTERING Lagring av g jødsel 50 Nordisk samarbeid om elulykker 52 ØVELSER Viktig læring øvelse 52 Redaksjonen avsluttet FOKUS SKOGBRANN Side aktuelt BRANNSIKKER BOLIG Det er boligeiers ansvar å sørge for at de lovpålagte kravene til brannsikkerhet er oppfylt. Side Skogbrannhelikopteret: Stor betydning for bakkemannskapene 36 Helikopterpiloten 38 Portrett Lizzi Krarup Jakobsen 56 Notert 58 GASS Sikker lagring av gassflasker 59 DSBs publikasjoner 2 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 3

3 DSB agenda foto NTB Scanpix Agenda: 22. juli-kommisjonen 13. august presenterte 22. juli-kommisjonen sin rapport. Rapporten fremstår som nådeløst ærlig og direkte og gir en grundig gjennomgang av håndteringen av hendelsene samt av de bakenforliggende årsakene til at begivenhetene kunne utvikle seg som de gjorde. På flere områder avdekkes alvorlige systemfeil, både hva gjelder forebyggende arbeid og i vår beredskap for å møte slike hendelser. Svakhetene som kommisjonen beskriver knyttet til politiets beredskap og håndtering er brutal lesning. Likeledes gir kommisjonen krass kritikk av samfunnssikkerhetsarbeidet i deler av den sentrale statsforvaltningen, inkludert Justis- og beredskapsdepartementet (JD) som ansvarlig departement for samordning av dette arbeidet. Norge hadde frem til vært forskånet for ekstremhendelser. Vi har sett på oss selv som et land hvor dette ikke kunne skje og vår mentale beredskap for å møte dette har vært fraværende. Vi har ikke tidligere blitt stilt på prøve på denne måten. Gjennom ulike øvelser, som Øvelse Oslo i 2006, har det blitt avdekket svakheter i beredskapsforberedelsene som på mange måter burde få alarmklokkene til å ringe. Også under DSBs tilsyn med departementene har det tidvis blitt avdekket store svakheter i beredskapsarbeidet. Det synes likevel å være en psykologisk barriere mot å ta inn over seg funn fra denne type evalueringer i en ellers travel hverdag. Tiltak kan koste penger og kreve arbeidsinnsats eller møte motstand fordi de også har uønskede bieffekter, og i slike tilfeller kan det være fristende å legge dem til side. Gjennom ulike meldinger til Stortinget de senere årene har Regjeringen fremmet en rekke tiltak som skal styrke beredskapsarbeidet. Kommisjonen peker blant annet på manglende risikoforståelse og gjennomføringsevne hos beslutningstagere som en utfordring i forhold til implementeringen av disse tiltakene. Ledere har ikke tilstrekkelig eierskap til denne type utfordringer som derved taper i kampen om oppmerksomhet i det daglige. Resultatet er at den dagen krisen inntreffer, gjennomføres selv ikke forberedte tiltak. Utarbeidet krise planverk og forberedt kriseorganisering benyttes ikke og man møter utfordringene med improvisasjon. Kommisjonen trekker frem at det nasjonale sivile beredskapssystemet (SBS) ikke ble benyttet Heller ikke politiet tok i bruk sin beredskapsplan for å møte terrorhendelser. I forbindelse med revisjoner av plansystemet de senere år har nettopp formålet vært å gjøre det relevant i forhold til å møte terrorhendelser. Utarbeidelse og revisjon av planer og tiltakskort med utgangspunkt i SBS krever årlig mye ressurser hos myndigheter både sentralt og regionalt. Dette arbeidet fremstår som formålsløst når systemet likevel ikke brukes i de situasjoner det er ment for. Det er nødvendig å ha en ny grunnleggende gjennomgang av hele systemet for å sikre at vi har et nasjonalt kriseberedskapsplanverk som oppleves som relevant og nyttig av ledere, og som et adekvat verktøy ved fremtidige kriser. Det er en lang tradisjon i norsk forvaltning for grundig saksbehandling og bred medvirkning. Dette er en positiv og god demokratisk tradisjon. Spørsmålet er imidlertid om man på områder av stor nasjonal betydning bør kunne gjennomføre mer strømlinjeformede beslutningsprosesser. Økt bruk av statlig reguleringsplan i forhold til arealdisponering i saker som omhandler vitale samfunnssikkerhetsmessige interesser, kan være et verktøy i denne sammenheng. Regelverket for å gjøre dette er allerede på plass. skapsressurser (NARRE), og et forprosjekt ble gjennomført i Hordaland. Arbeidet ble imidlertid stilt i bero av ressursmessige årsaker. Spørsmålet er om ikke erfaringene etter gjør at man nå bør videreføre dette arbeidet. Kommisjonen avdekker uklarheter i forhold til ansvarsfordeling mellom departementene. JD er ansvarlig for å samordne departementenes arbeid med samfunnssikkerhet. Etter kommisjonens oppfatning bør det vurderes å redusere JDs portefølje slik at dets overordnede beredskapsansvar får ytterligere prioritet. Jeg tror dette er et godt forslag. Etter min mening bør også departementet gis sterkere fullmakter for å kunne bli tydeligere i denne rollen. En styrking av JDs fullmakter bør også gi DSB, som utfører tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet på vegne av JD, en større gjennomslagskraft i forhold til å følge opp de mangler som avdekkes i forbindelse med tilsynene. Kommisjonen har også en inngående drøftelse av utfordringer knyttet til eksplosiver og kjemikalier som kan brukes til fremstilling av eksplosiver. DSB er tilsynsmyndighet på disse områdene og i rapporten understreker kommisjonen at utøvelse av dette ansvaret krever at tilsynsmyndigheten får de ressurser som er nødvendige for å sikre et effektivt vern. Den kommende implementering av nytt EØS-regelverk på dette området i norsk lovgivning gjør denne problemstillingen enda viktigere, utfordringer de ikke evnet å løse, mener jeg at også andre myndigheter må ta denne rapporten inn over seg. Neste gang kan det være de som blir testet. En utfordring for DSB fremover vil være å ta initiativ til øvelser hvor de etablerte planer og beredskapsopplegg settes på prøve. Øvelse Barents Rescue 2013, hvor scenarioet er ras og påfølgende tsunami, bør være godt egnet i til dette. Jeg konstaterer at kommisjonen konkluderer med at helsevesenet, samt de berørte brann- og redningsetatene, håndterte utfordringene de ble stilt overfor på en adekvat måte, selv om etatenes egne evalueringer også her viser en rekke forbedringspunkter. Sivilforsvaret viste seg å være en nyttig forsterkningsressurs. Etter kommisjonens mening taklet berørte departementer utfordringene knyttet til videreføring av regjeringsapparatets drift og funksjoner på en god måte. Kommisjonen mener videre at Regjeringen utøvet et samlende nasjonalt lederskap, og kommuniserte med befolkningen på en måte som avtvinger respekt. Også Hole kommune viste seg oppgaven voksen og klarte etter kommisjonens oppfatning å håndtere det umiddelbare kaoset som oppsto etter hendelsen, samt å ivareta de rammedes grunnleggende behov. Regjeringen har bebudet en melding til Stortinget om oppfølgingen av blant annet de 31 konkrete forslagene til tiltak som kommisjonen fremmer i rapporten. Ansvarlige myndigheters respons på rapporten må vise en stor grad av kritisk refleksjon og erkjennelse av at samfunnssikkerhetsarbeidet må styrkes. Dette er en forutsetning for fremtidige forbedringer. I diskusjoner om vår nasjonale beredskap er tilstrekkelig i forhold til utfordringene vi står overfor, trekkes ofte mangel på ressurser frem som en akilleshæl. I rapporten er det likevel mangel på oversikt over ressurser og ulike organisasjoners evne til å nyttiggjøre seg tilgjengelige ressurser som fremstår som hovedproblemet. DSBs erfaring fra øvelser og etter reelle hendelser tyder på at det kreves holdningsendringer hos berørte myndigheter for at de skal evne å utnytte hverandres ressurser effektivt. Jeg tror dette i særlig grad gjelder innenfor politiet, Vi vet fra før at vi har en god beredskap knyttet til «hverdagshendelser». Beredskap mot ekstremhendelser derimot har vi ikke fått testet tidligere. Jeg tror derfor det er særs viktig å ta lærdom av hendelsene 22. juli slik at vi også evner å håndtere disse på en adekvat måte. Direktoratet utgir årlig en rapport som beskriver et nasjonalt risikobilde. Dette er ment å være et verktøy for myndighetene for å synliggjøre ekstreme utfordringer de kan bli stilt overfor. Aktiv bruk av disse scenarioene i øvelsessammenheng skal bidra til å heve bevisstheten Jon A. Lea Direktør om at det utenkelige kan skje. Selv om det denne gangen som leder av redningsoperasjoner. DSB ledet for noen år siden et arbeid med å etablere en nasjonal oversikt over bered- var politiet og den sentrale kriseledelsen som ble stilt overfor dsb_norge 4 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 5

4 dsb utland utland Spania Vedvarende høye temperaturer og tørke har ført til voldsomme skogbranner flere steder i Europa denne sommeren. Tusenvis av mennesker har måttet flykte fra flammene, som har g jort store skader. Også menneskeliv har gått tapt. Sør-Europa er et yndet feriemål også for nordmenn, og flere turister har ufrivillig fått oppleve flammenes ødeleggelser på nært hold. DSB har monitorert skogbrannsituasjonen i europa g jennom sommeren, klare til å følge opp eventuelle forespørsler om bistand. I tillegg til å delta i ulike fora for erfaringsutveksling og læring, har DSB som i fjor hatt en norsk skogbrann ekspert utsendt til EUs operasjonssenter i Brussel for å hospitere under skogbrannsesongen. foto NTB scanpix 6 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 7

5 dsb norge Norge Sotra Mai 2012: En turgåer startet 23. mai en gress- og lyngbrann på Sotra i Hordaland. Et område på mellom to og tre kvadratkilometer ble ødelagt. To skogbrannhelikoptere og store styrker fra brannvesenet og Sivilforsvaret jobbet på spreng for å slukke brannen. Arbeidet var krevende på grunn av et vanskelig terreng og stadige endringer i vindretning. Brannvesenet hadde også store utfordringer med å få mannskapet ut til de riktige områdene, og personer ble fløyet med helikopter ut til flankene for å slukke brannen. Sivilforsvarets innsats på Sotra ble avsluttet tirsdag 29. mai, nesten seks døgn etter første bistandsanmodning. foto Pål Bentdal 8 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 9

6 dsb oppdaterer oppdaterer ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet 15. JUni la regjeringen frem en ny stortings melding om samfunns sikkerhet. læring etter terrorangrepene 22. juli 2011 er et sentralt tema i meldingen. I stortingsmeldingen redeg jør reg jeringen for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Strengere kontroll med ammonium nitrat i FebrUar i år nedsatte justis- og beredskapsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle vurdere kontrollen med tilgang til ammoniumnitrat. arbeidsgruppen ble ledet av DSB og overleverte sin rapport til justisminister Grete faremo i juni. I rapporten foreslås en rekke tiltak som skal sikre økt regulering og kontroll med tilgangen til ammoniumnitrat for å hindre fremtidige terroranslag. 79 oppdrag første halvår i løpet av FØrste halvår i år har politi, brannvesen, helse vesen og andre med ansvar for håndtering av store og spesielle hendelser 79 ganger bedt om assistanse fra Sivilforsvaret. oppdragene g jaldt søk etter savnede personer, skogbranner, bygnings branner og snøskred. Foto anita andersen DLE FÅR STøRRE FRIhET i dsbs instruks til Det lokale elektrisitetstilsyn (DLe) for 2013, får DLe større frihet til å disponere ressursene basert på lokale risikovurderinger. Dette g jør det mulig for DLe å omdisponere noen av sine ressurser til prosjekter som gir bedre elsikkerhet. Tilsynsaksjon med farlig stoff i 2009 Fikk brannvesenet ansvar for tilsyn med farlig stoff under visse mengder. dette er et nytt område for mange i bran vesenet, og dsb g jennomførte derfor opplæring i perioden I år har brann vesenet g jennomført en tilsynsaksjon med farlig stoff, den første i sitt slag for brannvesenet. Målsettingen er årlige landsdekkende aksjoner. Tilknytning av småkraftverk til stømnettet det er nødvendig med effektbryter med vern og høyspentmåling i tilknytningspunktet mellom produksjonsanlegg og distribusjonsnett for elektrisk kraft. det slår olje- og energidepartementet fast i sin behandling av en klagesak. departementet har behandlet en klagesak som angår valg av teknisk løsning for tilknytning av Reingardsåga kraftverk til helgelandskrafts distribusjonsnett. Uenigheten har dreid seg om hvor vidt det er nødvendig med en effektbryter i tilknytningspunktet, eller om de samme funksjonene kan ivaretas ved utstyr inne i kraftverket. dsb er nasjonal myndighet for elsikkerhet, og mener at olje- og energidepartementets vedtak er den løsningen som gir best sikkerhet. I sin kommentar til saken, viser dsb blant annet til at tilknytningsløsningen med fjernstyrt effektbryter med tilhørende nettvern, kommunikasjon mot driftsentral og jordingsmuligheter er den løsningen som oppfyller de samlede krav gitt i eller i medhold av el-tilsynsloven. Netteier har lagt en risikovurdering til grunn for valg av løsning, slik de er pålagt g jennom dsbs regelverk. ELIADEN 2012 i overkant av personer besøkte årets største messe og møteplass for el-bransjen. Eliaden 2012 ble arrangert på lillestrøm juni. 10 SamfuNNSSIKKerHeT dsb dsb SamfuNNSSIKKerHeT 11

7 DSB 2011 Q&A fokus elsikkerhet Side Navn Jon Myroldhaug Brannsjef i Brann og redningsetaten i Oslo kommune (OBRE) Nå er det over ett år siden terrorhandlingene i reg jeringskvartalet og på Utøya. Hvordan har dere fulgt opp egne ansatte i etterkant av hendelsene? Den viktigste jobben ble g jort med en gang. Mannskapene fikk fortalt sin historie. De fikk god støtte fra skolerte kollegaer i vår kollegastøtteordning. Lederne var flinke til å bidra rundt de som hadde hatt de sterkeste opplevelsene. Det har vært lite behov for oppfølging over lang tid. Det er stadig nye sterke inntrykk i denne bransjen og vi må komme oss videre. Har hendelsene ført til at dere i etterkant har endret på rutiner eller arbeidsoppgaver? Vi får hederlig omtale i rapporten fra 22. juli-kommisjonen, selv om vår innsats har fått lite spalteplass. Vi er ydmyke i forhold at vi også kan ha noen av forbedringsområdene som rapporten beskriver hos politiet. Vi har ikke endret konkrete rutiner, det er mer snakk om å sørge for forbedring av enkeltområder. Hva er de viktigste læringspunktene for OBRE etter ? ELS er innført som standard innsatsledelsessystem for brannvesenet, men vi har fremdeles et stykke vei å gå før sektorisering, lederstøtte og dokumentasjon fungerer 100 prosent. Vi må i tillegg styrke vårt evalueringsarbeid. I forkant av terrorhendelsene startet OBRE opp et kurs om terror og viljestyrte hendelser. Var det til hjelp når dere skulle håndtere ? En rekke av våre ledere og mannskaper har gått på dette kurset. Innholdet i kurset peker blant annet mot terroraksjoner/ bombeeksplosjoner lik den som skjedde 22. juli i fjor. Jeg mener at kursene ikke minst har g jort oss mentalt forberedt på at noe slikt kunne skje, slik at innsatsen ikke ble forsinket av for mye usikkerhet. Fikk dere mange mediehenvendelser i forbindelse med terrorhandlingene og hvordan har dere håndtert dem? Vi fikk hundrevis av mediehenvendelser fra mange land, og fortalte vår historie like mange ganger. Mediehenvendelsene har hele tiden vært kanalisert g jennom informasjonsleder. Det var en rekke problemstillinger knyttet til hva vi skulle uttale oss om og ikke. Enkelte ledere og mannskaper har tatt det meste av mediekontakten. Vi har i tillegg holdt en rekke foredrag i inn- og utland. Hvordan samarbeider dere med nabobrannvesen under store hendelser? Vi har et meget godt samarbeid med nabokommunene generelt og de g jensidige bistandsavtalene benyttes ofte. Ved de største hendelsene samles det beredskaps ressurser fra hele distriktet og øvrige ressurser sideforskyves geografisk, slik at det kan opprettholdes en viss beredskap for livreddende innsatser. Det er behov for å øve mer sammen for å løse vanlige utfordringer ved håndtering av store hendelser, som taktikk, sektorisering, kommunikasjon og samband. Før: elsikekrhet: BRANNSIKRE STUDENT BOLIGER foto OBRE foto ntb scanpix 12 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 13

8 før tilsyn??????????????? dsb Med lisens til å kontrollere Vi skal forhindre brann og sørge for at du ikke får strøm. Slik oppsummerer el-inspektør Willy Nilsen (38) målet med de mange kontrollene som hvert år utføres av det lokale elektrisitetstilsyn (DLE). DLE fører tilsyn med elektriske anlegg både i bedrifter, hus, hytter og leiligheter - nye så vel som gamle. tekst og foto HENRIETTE MAGNUSSEN 14 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 15

9 før tilsyn 2 (1-2) DLE fører tilsyn med hus, hytter, leiligheter og virksomheter. Inspektøren kontrollerer fire boliger eller to virksomheter per dag. 1 Først ut i dag er Jens Christensen (62), som ønsker inspektøren velkommen til sin sommerbolig utenfor Tønsberg. Bortsett fra innlagt strøm, er boligen stort sett uforandret siden den ble bygget på 1800-tallet. Huset står litt i kontrast til sine nybygde nabohus, vi har ikke engang innlagt vann, smiler Christensen mens han leder an gjennom hagen foran det lille, røde trehuset. Veldig hyggelig å få sjekket det elektriske, at alt er i orden, fortsetter han. I følge Nilsen er imidlertid ikke alle like vennlig innstilt når inspektørene kommer. De fleste er hyggelige, men 20 prosent av boligeierne vi besøker har piggene ute. Dette er gjerne folk som vet at det er noe i veien med det elektriske, ofte ting de har gjort selv, forteller Nilsen. Redd det blir dyrt. Etter hvert tilsyn skrives en rapport. Anmerkninger i rapporten er hjemlet i lov og må utbedres. I tillegg gir inspektøren ofte anbefalinger om hva som kan gjøres for å bedre el-sikkerheten i boligen, men disse kan man velge om man vil etterkomme. Mange, særlig eldre mennesker som bor i gamle boliger, tror at når jeg kommer så blir de blakke. Forskrifter har imidlertid ikke tilbakevirkende kraft, så selv om en installasjon kan se gammel ut med nåtidens øyne så skal den kontrolleres med utgangspunkt i datidens krav. Dette er mange ikke klar over, sier Nilsen. Gammelt og godkjent. Sikringsskapet er tilsynets første stopp. Derfra måles isolasjonsmotstanden i anlegget for å avdekke eventuelle jordfeil. Hos familien Christensen henger måleren, med skrusikringer, rett på veggen uten skap. Dette anlegget er litt spesielt fordi det er så gammelt. Måleren skal jo stå inne i et skap, men ifølge forskriftene som gjaldt den gangen er det i orden at det ser ut som det gjør. Men skrusikringer må du huske å skru til minst én gang i året, lyder dommen fra Nilsen. 410 mennesker jobber med tilsyn av elektriske anlegg i Norge. Så trekker han erfarent ledninger på kryss og tvers, måler her og måler der, mens han forklarer hva han gjør og hvorfor. Folk tror de kan. Nilsen har kontrollert elektriske anlegg siden Med en frekvens på fire boliger eller to virksomheter per dag året gjennom har han sett det meste. Jeg ser ufattelig mye merkelig. Det 16 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 17

10 før tilsyn Det er en trend at flere branner starter på soverommet. Jeg pleier, litt på fleip, å gi Facebook skylda for det. Folk skal være «på» hele tiden og tar med seg telefoner og pc er opp i senga hvor de ikke har noe å gjøre. el-inspektør Willy Nilsen verste er det folk gjør selv fordi de tror de kan For ti år siden var ikke stikkontakter og slike ting i handelen, men nå selges jo nesten varmekabler i dagligvarebutikkene. Folk tenker at hvis godteriet henger der så kan de vel spise det, og det skjønner jeg jo. Men folk vet ikke hva som er lov og ikke, selv om butikkene som selger utstyret skal opplyse om dette, hevder Nilsen. Kaster verdipapir. I følge Nilsen er det et økende press fra forsikringsbransjen rundt dokumentasjon på elektriske arbeider. Ufaglært arbeid og mangel på dokumentasjon kan gi avkortet forsikring dersom uhellet er ute. Når Nilsen er på tilsynsbesøk bruker han derfor mye tid på å snakke om samsvarserklæringen - et verdipapir som ansvarliggjør installatøren for det elektriske arbeidet som er gjort, og gir fem års garanti på arbeidet og installert utstyr. Dette betyr at dersom det skjer noe i garantiperioden, kan du kreve å få det utbedret uten kostnad. I tillegg er samsvarserklæringen viktig dokumentasjon overfor forsikringsselskapet ditt, hvis du senere skal selge boligen din. Bransjen har blitt ganske god på å utstede samsvarserklæringer, men folk kaster dem fordi de ikke er klar over hva det er. Det er viktig for meg å gjøre folk oppmerksomme på samsvarserklæringen, så jeg kaller det garanti - for det er jo det det er, forteller Nilsen. Installatørens siste mulighet for å sende deg samsvarserklæringen er i brevet med fakturaen. Får du den ikke da kan du holde igjen betalingen. Som forbruker kan du også kreve dokumentasjon på installert utstyr, for eksempel garantidokumenter på mer omfattende installasjoner. For varmekabler varierer garantiperioden fra, hold dere fast, ti til 25 år, forteller han. Fra fagfolk til folk. Opplysning er en like viktig oppgave som selve kontrollen av anleggene. Jeg må passe meg for å bruke faguttrykk og heller snakke så folk forstår, bruke eksempler de kan kjenne igjen og vil huske, sier Nilsen. Folk sier for eksempel ikke installatør, de sier elektriker. Jeg skjønner hvem de snakker om uansett jeg. Vi må passe oss for å bli helt låst fast i å bruke de «riktige» faguttrykkene. Til hytteeier Christensen forteller han om en typisk synd: Bruk av skjøteledning til apparater som vaskemaskiner, tørketromler, kaffetraktere, varmeovner og varme pumper. Nilsens huskeregel er at apparater som trekker mer enn 1000 watt ikke bør koples til via skjøteledning. Varmepumper, uansett utseende, er ikke lovlige hvis de er tilkoplet med skjøteledning. Obs obs, brannfelle! Her syndes det mye, bedyrer Nilsen. 1 Inspektørens huskeliste Husk å be installatøren om samsvarserklæring og øvrig dokumentasjon. 2 Vær obs på bruk av skjøteledning, og bruk dem aldri på apparater over 1000w. 3 Ikke gå til sengs med pc en eller mobilen. Facebook har skylda. Det er også en trend at flere branner starter på soverommet. Jeg pleier, litt på fleip, å gi Facebook skylda for det. Folk skal være «på» hele tiden og tar med seg telefoner og pc er opp i senga hvor de ikke har noe å gjøre, sier Nilsen engasjert. For å illustrere denne brannfellen for sin sønn, lot han ham kjenne under pc en som hadde stått i sengen en stund. Det var så varmt at han brant seg da han la håndflaten under. Etter det har jeg ikke sett han bruke pc en i sengen, smiler Nilsen og innrømmer at de fire barna hans til tider synes han har et i overkant hysterisk i forhold til elsikkerhet og brannfare. Gammel, men god. For Jens Christensen og sommerboligen hans er kontrollen vel overstått for denne gang. Foruten en varme ovn med skjøteledning var det lite å utsette på det elektriske i den gamle hytta. Nilsen oppsummerer tilsynet og avslutter med et godt råd: Jeg anbefaler deg å bytte ut de gamle skrusikringene med nye kombivernsikringer. De har innebygget jordfeil bryter som kutter strømmen hvis det oppstår en truende eller farlig situasjon i det elektriske anlegget ditt. Inspektøren pakker «doktorkofferten» og setter kursen mot neste boligkontroll. Jeg møter jo ikke så mange kollegaer i denne jobben, men til gjengjeld treffer jeg masse folk og får se mange ulike steder. Ingen dager er like, sier Nilsen, som smiler og avslutter ironisk: Og så ser jeg jo mye kreativt elektrisk arbeid også da. 1 (1) DLE-inspektør Willy Nilsen (t.h) gir gode råd til hytteeier Jens Christensen (t.v). (2) Ikke gå til sengs med PC eller mobiltelefon, anbefaler DLE. 2 Fakta Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) DLE fører tilsyn med hus, hytter, leiligheter og virksomheter tilknyttet everkets/ nettselskapets forsyningsanlegg. I Norge er det 410 mennesker som jobber med tilsyn av elektriske anlegg. DLE utførte i 2011 totalt ca tilsyn, av disse var boligkontroller (inklusive hytter). DLE er administrativt plassert i nettselskapene, men faglig underlagt DSB. DSB fører tilsyn med at nettselskapene bruker nok ressurser på DLE og at de utfører oppgavene de er pålagt. DLE kan kontaktes g jennom ditt lokale nettselskap. DLE finansieres over nettleien kunden har dermed allerede betalt for kontrollen. 18 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 19

11 DSB studietid Sikker studietid Det er skolestart og tusenvis av studenter flytter i disse dager inn i hybler og leiligheter over hele landet. Her er DSBs råd for trygg leie og et brannsikkert nytt hjem. tekst HENRIETTE MAGNUSSEN foto THINKSTOCK Brannsikker bolig Før du inngår en leieavtale på student hybel eller leilighet bør du forsikre deg om at utleier tar brannsikkerheten på alvor. Det er boligeiers ansvar å sørge for at de lovpålagte kravene til brannsikkerhet er oppfylt. Disse kravene er: Boligen skal være godkjent for utleie Det er ulovlig å bo i hus, leiligheter eller hybler som ikke er godkjent for utleie. Boligeier må søke lokale bygnings myndigheter om denne godkjenningen. Boligen skal ha tilstrekkelig med rømningsveier Tilstrekkelig med rømningsveier er en av forutsetningene for at boligen blir godkjent for beboelse og utleie. For mer informasjon rundt krav til rømningsveier, ta kontakt med lokal bygningsmyndighet. Det er ditt ansvar som leietaker å sørge for frie rømningsveier, for eksempel ved å unngå lagring av møbler og flytte esker foran døren til baktrappen dersom denne er en rømningsvei. Boligen skal ha fungerende røykvarsler og slokkemiddel Alle boliger, inkludert utleie boliger, skal ha minst én fungerende røykvarsler og slokkeutstyr i form av husbrannslange eller håndslukkerapparat. Det er boligeiers ansvar å sørge for at dette utstyret er på plass. Det er imidlertid brukeren av boligen som har ansvar for vedlikehold av utstyret, for eksempel å teste røykvarslere, sørge for at batteriet blir byttet ut og at slokkemiddel blir regel messig vedlikeholdt og er klart til bruk. Mer informasjon om brannsikkerhet i utleieboliger fås hos ditt lokale brannvesen. Bruk av skjøteledning I mange hybler og leiligheter er det langt mellom stikkontaktene og bruken av skjøteledning er uunngåelig. DSB oppfordrer til forsiktighet når det g jelder bruk av skjøteledning fordi feil og overdreven bruk kan være en brannfelle. En tommelfingerregel er at apparater som bruker over 1000w ikke skal koples til via skjøteledning. Eksempler på apparater som aldri skal være på skjøteledning er panelovner og flyttbare oljeovner, sier Bjørn Nyrud i DSB. Produkter som bruker mye strøm krever ledninger som er tilpasset «mengden» strøm som skal passere. Kopler du til via skjøteledning kan du risikere at dimensjonene ikke er kraftige nok, noe som ig jen kan resultere i varmgang og, i verste fall, brann. 20 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 21

12 dsb studietid 40 prosent av alle boligbranner har elektrisk årsak Farlig nattmat omtrent 40 prosent av alle boligbranner har elektrisk årsak. feil bruk av elektriske apparater er en hyppig årsak til brann, og mange boligbranner tilberedes bokstavelig talt på komfyren. Matlaging i sene nattetimer er en g jenganger. -folk kommer hjem fra fest og skal lage seg varmmat. Vi anbefaler folk å kjøpe mat ute eller smøre seg en brødskive, fremfor å bruke komfyren når man er trøtt og kanskje beruset, sier anne Rygh pedersen, avdelingsdirektør i dsb. hett forbruk i dag bruker Vi mange elektriske apparater hver dag, for eksempel vannkokere, kaffemaskiner, mobil ladere, pc er, stereoanlegg og tvspill. Mange leiligheter har i tillegg både oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel. husk: produktene som brukes skal være i god teknisk stand. følg med på at ladere og transformatorer ikke blir for varme. ha et bevisst forhold til at produktene kan utg jøre en brannrisiko. Vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin skal kun brukes mens du er hjemme, og ikke mens du sover. tøm lofilteret i tørketrommelen etter hver bruk. Følg med og meld fra det er boligeier som har ansvaret for det elektriske anlegget, men som leietaker er det du som bruker boligen og raskest vil oppdage om det oppstår problemer med det elektriske anlegget. Det er ditt ansvar å melde fra til huseier hvis du har mistanke om at noe er galt, for eksempel hvis du opplever: sikringer som ofte går du får elektrisk støt lys som blinker eller flimrer brune/svidde støpsel svidd/brent lukt «verstingene» For branner med elektrisk utstyr som årsak er det disse produktene som er hyppigst representert på statistikken Komfyr og kokeplate Vaskemaskin tørketrommel Stråle- eller panelovn Belysningsutstyr/lamper Batterilader 22 SamfuNNSSIKKerHeT dsb dsb SamfuNNSSIKKerHeT 23

13 før øvelse Viktig å lære av øvelser Øvelse Oslo den største sivilt ledede øvelse i sitt slag noensinne i Norge - avdekket mange forbedringspunkter i beredskapen. Rapporten fra 22. juli-kommisjonen viser at mange av disse er like aktuelle i dag. Tekst TORE KAMFJORD/EVA ULLAND foto Anita Andersen 24 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 25

14 før øvelse Øvelser har liten verdi dersom man ikke nyttegjør seg de erfaringene som evalueringer i ettertid gir. Gjennom Øvelse Oslo ble det avdekket store svakheter i beredskapsforberedelsene. Jon A. Lea, direktør dsb 1 2 Hensikten med Øvelse Oslo 2006 var å øve samfunnets evne og kapasitet til å håndtere konsekvensene av omfattende terroranslag. Bakteppet for øvelsen var en terrorhandling, men hovedpoenget med øvelsen var å trene på håndtering av store og sammensatte katastrofer, med spesiell vekt på koordinering og samarbeid. Øvelsen ble ledet av DSB, med bred deltagelse fra departementer, etater, direktorater og kommune. Øvelser har liten verdi dersom man ikke nyttegjør seg de erfaringene som evalueringer i ettertid gir. Gjennom Øvelse Oslo ble det avdekket store svakheter i beredskapsforberedelsene som på mange måter burde få alarmklokkene til å ringe. Det synes likevel å være en psykologisk barriere mot å ta inn over seg funn fra denne type evalueringer i en ellers travel hverdag. Tiltak kan koste penger og kreve arbeidsinnsats eller møte motstand fordi de også har uønskede bieffekter, og i slike tilfeller kan det være fristende å legge dem til side, sier direktør Jon A. Lea i DSB. Lokal redningssentral Både i 22. juli-kommisjonen rapport og i andre sammenhenger har det vært mye snakk om «ressursene som ikke fant hverandre». Kommisjonen peker blant annet på.. LRS: «Lokal redningssentral (LRS) ble ikke mobilisert, hvilket kunne ha lettet tilgangen til og koordineringen av de øvrige redningsetatenes ressurser.» Nettopp dette var læring også etter Øvelse Oslo, hvor ett av punktene lyder: Ulik oppfatning av Lokal redningssentral (LRS); Det er behov for en enhetlig forståelse av LRS-funksjonen. Felles forståelse av situasjonsbildet er en av de andre svakhetene som påpekes av 22. juli-kommisjonen og som var ett av læringspunktene etter Øvelse Oslo. I kommisjonens rapport heter det: «Situasjonsforståelsen som rådde i staben, var altså at Oslo var utsatt for et terrorangrep, og at det var fare for nye angrep. Dekkende situasjonsrapportering med tilhørende deling av kritisk informasjon er en grunnleggende forutsetning for å kunne treffe adekvate beslutninger og gjøre hensiktsmessige prioriteringer på grunnlag av situasjonsbildet.» Læringspunkter fra Øvelse Oslo: Formidling av situasjonsbildet: I kriser er det viktig at informasjonsbehovet ikke undervurderes. Det vil hele tiden være stort behov for kontinuerlig oppdaterte situasjonsbilder. Informasjonsflyt på tvers: For å få en hensiktsmessig informasjonsflyt på tvers, er det avgjørende med felles forståelse og kjennskap til roller, oppgaver og ansvar ved informasjonsdeling. Varsling og kommunikasjon er et sentralt tema i 22. juli-kommisjonens rapport, hvor det blant annet heter at «et robust, velfungerende og utprøvd system for felles og rask varsling av en hendelse i politi etaten fantes ikke 22/7» og videre: «Politidistriktet manglet den 22. juli et massevarslingssystem. Varslingene ble hovedsakelig foretatt telefonisk, bortsett fra enkelte avdelingsvise varslingsløsninger på SMS. Hver avdeling/seksjon måtte iverksette varsling av egen organisasjon basert på telefonlister. Dette framstår for kommisjonen som et både usikkert og tidkrevende varslingssystem.» Læringspunktene fra Øvelse Oslo på dette området lyder: Stort påtrykk på nødsentralene: Behov for gjennomgang av rutiner for oppskalering av kapasiteten ved større hendelser. Varsling mellom virksomhetene: Oppdaterte situasjonsbilder er avgjørende for samordning og informasjonsutveksling mellom virksomheter i varslingsfasen. Tekniske kommunikasjonsmidler: Gode og redundante kommunikasjonsløsninger og tilhørende rutiner er nødvendig for at nødetatene skal kunne yte koordinert innsats. 3 5 BRED DELTAKELSE:: Øvelse Oslo 2006 øvde samfunnets evne til å håndtere omfattende terroranslag og katastrofer. Øvelsen varte i 30 timer og totalt deltok mer enn 3000 personer fra om lag 40 virksomheter samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 27

15 før innsikt Alvorlige avvik ved kuldeanlegg DSB gjennomførte i perioden i alt 110 tilsyn ved kuldeanlegg hvor ammoniakk er kuldemedium. Tilsynene påviste mer alvorlige avvik enn det som er vanlig på andre anlegg som håndterer farlig stoff. tekst HENRIETTE MAGNUSSEN foto PRODUSENTEN/COLOURBOX Kuldeanlegg med ammoniakk som kuldemedium er utbredt innen næringsmiddel industri, fryselager og i forbindelse med kunstfrosne idrettsanlegg. Hovedtyngden av virksomhetene hvor tilsynet er utført har tilknytning til bearbeiding og konservering av fisk. Ammoniakk er klassifisert som en giftig og etsende gass som også under spesielle forhold kan være eksplosiv og brennbar. Alvorlige avvik. Antall avvik og anmerkninger per tilsyn ligger på samme nivå som i andre virksomheter som håndterer farlig stoff. Tilsynene med kulde anlegg skiller seg ut ved at de funn som er påvist er mer alvorlige (høy andel avvik) enn det som er vanlig på andre anlegg som håndterer farlig stoff. Et annet karakteristikum ved funnene på dette området er at noen virksomheter skiller seg ut ved å ha et høyt antall funn. 28 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 29

16 før innsikt fokus skogbrann Side under: KJØLEVARE: Hovedtyngden av virksomhetene hvor tilsynet er utført har tilknytning til bearbeiding og konservering av fisk. Konsekvens for befolkningen. Funn knyttet til tilstandskontroll samt drift og vedlikehold på teknisk utstyr er «beslektede» områder. Antall funn indikerer at teknisk sikkerhet ikke er prioritert i tilstrekkelig grad i virksomhetene. Mangel full kontroll og vedlikehold av teknisk utstyr kan resultere i utslipp av ammoniakk, med konsekvens for omkring liggende befolkning. DSB ser derfor svært alvorlig på denne type avvik. HMS ikke høyt prioritert. For å oppnå et sikkerhetsnivå i tråd med myndighetenes krav må virksomhetene vurdere kartlagt risiko. Prosessen rundt utarbeidelse og vedlikehold av en risikoanalyse er dessuten et viktig element i en bedriftskultur hvor sikkerhet har en naturlig plass. Bevisst gjøring av risiko er en viktig del i det forebyggende sikkerhets arbeidet. Funnene på dette området indikerer at internkontrollforskriftens krav om et syste matisk HMS-arbeid ikke har vært prioritert høyt nok. Også dette ser DSB på som svært alvorlig. Tilsynsmyndighet. Frem til 2010 var DSB tilsynsmyndighet på denne type anlegg. Ved introduksjon av forskrift om håndtering av farlig stoff i 2009, overtok kommunene ved brannvesenet tilsyns myndigheten på disse anleggene. DSB vil sammen med brannvesenet planlegge tilsynsaksjoner hvor blant annet kulde anlegg basert på ammoniakk vil inngå. Forhold avdekket i omtalte 5-årsperiode vil være viktige områder å fokusere på i de fremtidige tilsynene på denne type anlegg. AVVIK Følgende fire hovedområder skilte seg ut med hensyn til funn i form av påviste avvik og anmerkninger: Tilstandskontroll på teknisk utstyr Risikokartlegging og risikovurdering Prosedyrer for drift og vedlikehold Beredskap foto ntb scanpix skogbrann helikopteret Stor betydning for BAKKE MANN SKApene Side samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 31

17 under skogbrann 25 år med skogbrannhelikopteret Tekst Morten Harangen foto Pål Bentdal Skogbrannhelikopteret er en viktig ressurs når store og kompliserte skogbranner skal bekjempes. I mai var Bell 214-maskinen essensiell i slokkingen av den store gress- og lyngbrannen på Sotra i Hordaland. 32 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 33

18 under skogbrann foto Morten Harangen Skogbrannhelikopteret verken kan eller skal bekjempe en brann alene. Ansvaret ligger hos kommunen, det vil si brann- og redningsvesenet. Det er brannsjefen i det rammede området som kan rekvirere støtte fra helikopteret. dsb Han skulle bare fyre opp primusen og koke en skvett kaffe. Hvilepausen tok imidlertid en dramatisk vending for turgåeren fra Bergen, da gnister førte til at vegetasjonen tok fyr. Klokka 17 samme ettermiddag rekvireres skogbrannhelikopteret. Vinden, rask spredning og det vanskelige terrenget gjorde at mannskapene på bakken ble avhengig av støtte fra lufta. FRA FLY TIL HELIKOPTER Skog representerer betydelige verdier i Norge. Ikke bare i kroner og øre, gjennom utnyttelse av tømmer, men også i form av jakt, fiske og friluftsliv generelt. Ved en skogbrann rammes disse verdiene, og utvikler brannen seg til en storbrann, kan også bygninger, infrastruktur og i verste fall menneskeliv være truet. Fram til 1970 var skogbrannberedskap og -slokking grunneiers ansvar. Moderne skogsdrift gjorde imidlertid majoriteten skogsarbeidere overflødige, og dermed forsvant en viktig ressurs i forebygging og bekjempelse av skogbranner. Kommunen overtok ansvaret, og Staten fulgte opp med å stille et skogbrannfly til disposisjon. For 25 år siden ble et innleid Catalinafly erstattet med et helikopter, som viste seg å være langt mer effektivt i slukkingsarbeidet. Sammenliknet med flyet, brukte helikopteret kortere tid mellom hvert slipp. Det kunne også brukes til effektiv forflytning av mannskaper og materiell i vanskelig terreng. Konsekvensene var redusert behov for etterslokking og et mindre behov for mannskaper og materiell på bakken. VIKTIG ORGANISERING Skogbrannhelikopteret verken kan eller skal bekjempe en brann alene. Ansvaret ligger som nevnt hos kommunen, det vil si brann- og redningsvesenet. Det er brannsjefen i det rammede området som kan rekvirere støtte fra helikopteret. Rekvireringen skal imidlertid begrunnes med et reelt behov. DSB bestreber seg på at det skal kunne gis klarsignal til helikopterstøtte tidligst mulig, men det kan være situasjoner - for eksempel med flere branner samtidig - der det er nødvendig å prioritere hvor skogbrannhelikopter skal settes inn. Gjennomgangen av skogbrannberedskapen i etterkant av Froland-brannen i 2008 konkluderte med at helikopterberedskap er viktig og at helikopter bør settes inn i slukkingsarbeidet så raskt som mulig. Ved helikopterstøtte er samarbeidet mellom pilot og mannskapene på bakken svært viktig. Det er blant annet avgjørende at mannskapene arbeider med slukkevannet slik at det ikke renner vekk, men trenger ned i bakken der det er nødvendig. Videre kan piloten gjøre observasjoner av stor betydning for bakkemannskapene. Dette blant annet i forhold til spredning og behov for forflytning av mannskaper. GEOGRAFISK PLASSERING Normalt plasseres det faste skogbrannhelikopteret på Sandefjord Lufthavn Torp fra 15. april til 15. august. Skulle forholdene endre seg vesentlig, kan DSB bestemme å flytte skogbrannhelikopteret til en annen egnet base. I tillegg til Bell 214-maskinen, som har en løftekapasitet på 3000 liter vann, er ytterligere helikoptre tilgjengelige ved behov. Ordningen med skogbrannhelikopter er landsdekkende, og denne ressursen kan også settes inn i skogbrannslukking i Nord-Norge. Der er imidlertid behovet mindre, da eventuelle skogbranner som regel er små i omfang. KLIMA OG SKOGBRANNER Hyppigheten og omfanget av skogbranner varierer med skogstype, topografi og klimatiske forhold som tørke og vind, samt vår evne til å kunne begrense og slokke. Endringer i disse forholdene påvirker dermed risiko knyttet til skogbrann. Fra 1970-tallet og inn i 2000-tallet har antallet skogbranner per år, samt årlig brent skogareal, vist en nedadgående kurve. Restriksjoner når det gjelder bruk av åpen ild i skog og mark, endringer i næringsvirksomhet og et fuktigere klima har trolig bidratt til færre branntilløp. Samtidig har bedre overvåking gjennom bruk av fly og satellitter gjort at branner oppdages tidligere, mens et bedre utbygd veinett og bedre utstyr og metoder til brannbekjempelse har bidratt til at branner ikke får utvikle seg like fritt som tidligere. Bruk av brann helikopter til støtte under store og vanskelig tilgjengelige skogbranner fra midten av 80-tallet har også hatt betydning for utviklingen. FRAMTIDAS SKOGBRANNER Det er usikkert hvordan klimaendringer vil kunne påvirke risikobildet når det gjelder skogbranner. Dersom utviklingen går i retning av LUFTSTØTTE: Fra luften kan det g jøres observasjoner av stor betydning for bakkemannskapene. Dette blant annet i forhold til spredning og behov for forflytning av mannskaper. mindre snø i lavlandet om vinteren, mer vind, høyere temperaturer og perioder med tørke vil dette gi økt risiko, både med hensyn til hyppighet og omfang av skogbranner særlig på våren og forsommeren. De seneste klimaprognosene tyder imidlertid på at man kan forvente et fuktigere klima i Norge i årene fremover. Selv om mye er usikkert, er det uansett på det rene at det også vil være behov for beredskap med skogbrannhelikopter i framtiden. TO TIL TRE KVADRATKILOMETER Nesten to døgn etter at gress- og lyngbrannen på Sotra startet, var den under kontroll og skogbrannhelikopteret avsluttet sin innsats. I tillegg til Bell 214-maskinen, bisto det ene back uphelikopteret. Totalt slapp de 670 tonn vann over brannområdet på mellom to og tre kvadratkilometer. En svært viktig hjelp til mannskapene som kjempet mot flammene i det vanskelige terrenget. Fakta Skogbrann Skogbrann er et element i nasjonalt risikobilde 2012, DSBs årlige nasjonale sårbarhets- og beredskapsrapport. Følgende verstefallsscenario beskrives: Tre store og samtidige skogbranner på Sør- og Østlandet vurderes som et troverdig og sannsynlig scenario i forhold til skogbranner i Norge. En slik hendelse vil sette skogbrannberedskap og kapasiteter på prøve. Det er mange forutsetninger som skal ligge til grunn for at det kan gå så galt, men vi har erfart at tre nesten samtidige skogbranner er mulig. Vi hadde den situasjonen når vi fikk Frolandsbrannen. Bare dager før brant det i Østfold og Buskerud. Når brannvesen blir bedt om å vurdere scenario fra Nasjonalt risikobilde så legges bistand fra helikopter til grunn for å kunne håndtere hendelsen. Skogbrannhelikopteret er til uvurderlig hjelp til oversikt og til å levere vann i store mengder til de områder som er kritiske. 34 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 35

19 under skogbrann Skogbrannjokeren Det er smart å være diplomatisk, men samtidig gidder jeg ikke dulle med folk. Jeg forteller brannfolka hva jeg mener, kaller en spade for en spade. Tekst og foto Morten Harangen VED STIKKA: Skogbrannhelikopterpiloten har bekjempet mange skogbranner og setter pris på brannvesen som vil lytte til hans erfaringer. John-Arne Hellesø smiler. 41-åringen fra Levanger i Nord-Trøndelag er pilot i skogbrann helikopteret. Han har klare meninger om slukkingsarbeid, og er ikke redd for å gi uttrykk for dem. Kanskje ikke rart, for det finnes få, om noen, som har vært med å bekjempe så mange skogbranner som han. Dessverre er det noen som ikke er interessert i å høre på rådene jeg kommer med. Det generelle inntrykket er likevel at ledelsen i brannvesenene stort sett er villige til å lytte til fornuftige innspill. Når jeg samarbeider med små, lokale brannvesen, for eksempel, får jeg ofte spørsmål om forslag til strategi. Det setter jeg pris på, og selvfølgelig hjelper jeg til med det, sier Hellesø. Hellesø har sittet ved stikka i skogbrannhelikopteret siden 2005, etter først å ha jobbet som hjelpe- og lastemann fra 2001 til Da vi treffer 41-åringen er han tilbake på basen på Sandefjord Lufthavn Torp, etter å ha deltatt i slukkingsarbeidet på Sotra utenfor Bergen. I utgangspunktet var det vanlig gress- og krattbrann, men stadige endringer i vindretning og et forferdelig bratt, ulendt terreng gjorde jobben krevende. Mannskaper som måtte forflytte seg til fots brukte flere timer, ufarlig var det heller ikke. Så i tillegg til å droppe vann transporterte vi folk fra a til b, etter hvert som frontene endret seg, forteller han. Det var en turgåer som startet brannen på Sotra. Noen gnister fra primusen var alt som skulle til. Mannen kontaktet brannvesenet og det hindret trolig at brannens omfang ble enda større enn det gjorde. Jeg er ikke noe turmenneske, og skjønner at det er ålreit å ordne seg en kopp kaffe, men denne episoden viser jo hvor viktig det er å bruke hodet. Når det er så tørt i skogen, grenser det til egoisme å i det hele tatt tenne en fyrstikk eller lighter. Det må gå an å ta med en termos eller flaske brus isteden, mener Hellesø. Han legger imidlertid til at han likevel er imponert over turgåeren. Ja, tenk hvis han ikke hadde ringt og sagt fra Det var voksent gjort, synes jeg. Spørs om ikke de fleste ville forsøkt å slippe unna. Med Bell 214-helikopteret kan Hellesø slippe 3000 liter vann på fem, seks sekunder. Med en cruisehastighet på 120 knop, det vil si ca. 200 kilometer i timen, tar han seg fra Vestfold til Trondheim på drøye to timer. Oppdragene har vært mange, men det er ett av dem som skiller seg ut: Skogbrannen i Froland i 2008 sitter som spikra. Det er det råeste jeg har vært med på noen gang. Det var nesten litt absurd. Jeg husker jeg satt i helikopteret, så ned på infernoet under meg og tenkte «dette skjer ikke». Brannen i Froland i Aust-Agder var den verste i Norge i moderne tid. En svært tørr forsommer resulterte i ekstrem brannfare, og da brannen var et faktum førte kraftig vind til at den spredte seg svært hurtig, også til områder som normalt ikke er utsatt for skogbrann. Store styrker fra brannvesen, Forsvaret, Sivilforsvaret og frivillige deltok i slukkingsarbeidet. På det meste var nesten 800 personer og 15 helikoptere involvert. Etter et par, tre dager var vi like langt. Det føltes som om alt vi gjorde ikke spilte noen som helst rolle. Det brant like herlig, og små vann som normalt ville stoppet en skogbrann, hoppet denne brannen elegant over. Det var skummelt, ordentlig skummelt. Men vi måtte jo bare fortsette, og til slutt - med litt hjelp av regnet - fikk vi overtaket. Det var en god følelse. Da Froland-brannen omsider ble slukket etter 13 dager, hadde dekar skog og et tjuetalls hytter brent ned. Ingen personer omkom. Jeg tror vi alle lærte mye av denne brannen, avslutter John-Arne Hellesø. 36 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 37

20 under Portrett Portrett: Vil gjøre en forskjell TEKST EVA ULLAND FOTO SIKKERHEDSSTYRELSEN I 1904 fikk Sankt Josephs Søstrene oppført et hospital i Esbjerg. 100 år senere flyttet den nyopprettede Sikkerhedsstyrelsen inn i det staselige bygget hvor sykehuset noen år tidligere ble nedlagt. Her ble liv skapt, og nå skaper vi trygghet. Det er jo helt klart en sammenheng! Direktør for Sikkerhedsstyrelsen, Lizzi Krarup Jakobsen viser stolt fram de flotte lokalene som tjente som fødestue fram til år Begge mine barn, og mange av dagens ansatte i Sikkerhedsstyrelsen, er født i denne bygningen, forteller Krarup Jakobsen. Det er mye sjel i veggene her, og kanskje er det noe som bidrar til vårt gode arbeidsmiljø? Hun er engasjert, Sikkerhedsstyrelsens nye direktør. Både i sine 120 kollegaer og i styrelsens oppgaver. Antallet medarbeidere gjør at jeg har oversikt over hva hver enkelt jobber med, og jeg får tid til å se alle. Det er viktig for meg, sier Krarup Jakobsen. Jeg synes vi er passe store, og er glad for å ha så mange dyktige kollegaer. Sikkerhedsstyrelsen er en god arbeidsplass med god virksomhetskultur vi er gode til det vi gjør! Sikkerhedsstyrelsen ble etablert i 2004, ved å samle og flytte fagområder fra ulike styrelser. De fleste med tilhold i København. Det var en politisk beslutning å flytte myndigheter ut av hovedstaden som i Norge, forteller Krarup Jakobsen. Å holde til i Esbjerg er uproblematisk, mener hun. Hos oss jobber folk fra alle områder; noen kan gå til jobb, andre reiser kanskje 100 km hver dag. Avstanden til regjering og andre statlige myndigheter byr ei heller på problemer, vi benytter for det meste telefon og videokonferanse. Om lag ti prosent av dagens medarbeidere i Sikkerhedsstyrelsen jobbet tidligere i en av de andre myndighetene før sammenslåingen. 38 samfunnssikkerhet DSB DSB samfunnssikkerhet 39

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

hjemme Brann- og redningsetaten

hjemme Brann- og redningsetaten trygg hjemme Brann- og redningsetaten Nødnumre 110 112 113 1412 Nødnummer for hørselshemmede sjekkliste Jeg sjekker hvem jeg åpner for Jeg har røykvarslere som fungerer Jeg har slokkeutstyr som fungerer

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk

Detaljer

Din sikkerhet, ditt ansvar

Din sikkerhet, ditt ansvar Juni 2010 Din sikkerhet, ditt ansvar Bruk strøm riktig! Det lokale elektrisitetstilsyn arbeider for å redusere ulykker forårsaket av elektrisk strøm Norges vanligste brannårsak Hvert år brenner mellom

Detaljer

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne FLAMMBÆRT HJELPER TIL MED SIKKERHETEN! Kjære foresatte! Flammbært er brannvesenets gode hjelper. Bamsen skal hjelpe med å bedre brannsikkerheten i barnehagen, og bidra til at barna blir bevisste på og

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker. BRANNSIKKERHET 3 E Seksjonseiers ansvar Hver leilighet skal i henhold til 2-5 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på alle

Detaljer

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE?

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? NEKs Elsikkerhetskonferanse 2013 DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Hvordan unngå brann i hjemmet:

Hvordan unngå brann i hjemmet: Hvordan unngå brann i hjemmet: 1. Gå aldri fra levende lys eller peis Gjenglemte lys og åpen peis er hvert år årsaken til et stort antall branner. En gnist fra peisen eller et nedbrent lys kan overtenne

Detaljer

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Bry deg før det brenner

Bry deg før det brenner Følg oss på Facebook for gode råd: facebook.com/brydegfordetbrenner Bry deg før det brenner GODE RÅD OM BRANNSIKKERHET HOS ELDRE Bry deg før det brenner er en kampanje fra Norsk brannvernforening og KLP

Detaljer

Nå kan du bestille nye informasjonsbrosjyrer om elsikkerhet med din egen logo!

Nå kan du bestille nye informasjonsbrosjyrer om elsikkerhet med din egen logo! Nå kan du bestille nye informasjonsbrosjyrer om elsikkerhet med din egen logo! har bearbeidet tidligere informasjonsbrosjyrer og tilbyr disse nå i en ny utgave. Vi har gjort jobben for deg! Brosjyren kan

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv Hjem? Økonomisk trygghet

Detaljer

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009 Velkommen til 5 sikre Ringerike 8. og 9. juni 2009 Agenda 5- sikre dag 8. / 9. Juni 2009. 8. Juni Kl 14.00-14.10 Velkommen, innledning med Nettsjef Ringeriks-Kraft Jan Erik Brattbakk Kl 14.10-15.00 Hva

Detaljer

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det er sikkert mange som har spurt seg selv:

Detaljer

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB Una Kleppe og Morten Støldal Innnhold Kort om organisering av redningstjenesten i Norge Bakgrunn og historikk om erfaringslæring i Norge Eksempler på systemtiltak

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

BRANNSIKKERHET I BOLIG

BRANNSIKKERHET I BOLIG BRANNSIKKERHET I BOLIG Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende Feieren fører tilsyn med ildsted, røykrør, skorstein, røykvarslere, slokkemateriell, rømningsveier og oppbevaring av brannfarlig vare med mer.

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN Brosjyre_brann.indd 2 22.11.10 17.43 OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 1 Bakgrunn Årlig omsettes det elektrisk utstyr i Norge for over 36 milliarder kroner fordelt på ca 93.000 ulike typer produkter.

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste kollektive innboforsikring? Økonomisk

Detaljer

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Sikkerhetsdagene 23-24.10.2013 Fylkesberedskapssjef Dag O=o Skar Jus=s- og beredskapsavdelingen Fylkesmannsins@tu=et

Detaljer

Aktivitetshefte for små brannsjefer

Aktivitetshefte for små brannsjefer brannvernuka 2009 ktivitetshefte for små brannsjefer www.brannvernuka.no Hei! lle barn har brannøvelser i barnehagen og på skolen. De voksne har brannøvelser på jobb. Det er viktig at alle i familien vet

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 1 Bakgrunn - tidsplan Ifølge brannstatistikken har nær 40 % av alle boligbranner elektrisk årsak. Av disse er ca. halvparten

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv.

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv. KS Bedrift Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: 16 HB 1014 13/02013-9 M80 Kjell-Olav Gammelsæter 14.02.2014

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie Brannvern i helseinstitusjoner Lysarkserie 1 Det er deg det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Det er du som kan forebygge branner og slokke branner. Det er du som kan

Detaljer

KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM

KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM BRANNVERNPLAN BENTSEBAKKEN BORETTSLAG NØDNUMMER BRANNVESENET: 110 KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM Gjør deg kjent med: Hvor brannvarslere og slukkeutstyr

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

BRANNVERNPLAN LINJEBO BORETTSLAG NØONUMMER BRANNVESENET: 110

BRANNVERNPLAN LINJEBO BORETTSLAG NØONUMMER BRANNVESENET: 110 - 1 - BRANNVERNPLAN LINJEBO BORETTSLAG NØONUMMER BRANNVESENET: 110 KORREKT ADRESSE: Ringvegen 13-21 og Rådhusvegen 11-23 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: P-PLASS VED SLETVOLD MOT RINGVEGEN Gjør deg kjent

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

BRANN. Innhold. Brann

BRANN. Innhold. Brann BRANN Innhold Boligbranner i Norge / brannårsaker Krav om slokkeutstyr Rømningsveier Opptreden ved brann Tips angående bruk av åpen ild Bruk av elektriske apparater Elektriske anlegg Riktig vedfyring Dokumenter

Detaljer

HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Det lokale Elektrisitetstilsyn (DLE) informerer om: HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr til virksomheter som omsetter elektrisk utstyr Hva omfatter forskriften? Hvem

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser.

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. BRANNVERN I BARNEHAGEN Hei Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. Da er det lettere å huske

Detaljer

Fakta. Trygghet i hjemmet for eldre

Fakta. Trygghet i hjemmet for eldre Fakta 2. opplag, desember 2007 Trygghet i hjemmet for eldre Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA LÆRERVEILEDNING Undervisningsopplegg om brannvern for elever på småskoletrinnet Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Frode Kyllingstad, Sjefingeniør Enhet for elektriske installasjoner, DSB 1 2 Virksomhetsidè Direktoratet

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Brannvesenkonferansen 2013 1 2 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Dokument dato 2010-04-09 Vår referanse Utarbeidet av Deres dato Deres referanse Ole Edvard Backe Til Arkivkode Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Bakgrunn / Innledning. Dette dokumentet

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern 2 Hei! Eldar og Vanja heter vi, og vi er veldig opptatt av brannvern. Av og til tenker vi at brann er kjempeskummelt. Men fordi vi allerede

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

BRANNVESENET INFORMERER: TRYGG LEIE!

BRANNVESENET INFORMERER: TRYGG LEIE! BRANNVESENET INFORMERER: TRYGG LEIE! Om brannsikkerhet i utleieboliger, hybler og bofellesskap Hvem har ansvar når boliger og hybler leies ut? Mangel på studentboliger og anstrengt økonomi i studietiden

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra Eldar & Vanja Eldar & Vanja .no

bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra Eldar & Vanja Eldar & Vanja .no bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra om elektrisitet o brannvern.no Oppgave:1og2 Branntrekanten En brann er flammer som er ute av kontroll. Helt siden steinalder-. 1-2-3 m ater ȧ

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Strøm på avveie. Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg. Brannvernkonferansen 28.

Strøm på avveie. Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg. Brannvernkonferansen 28. Strøm på avveie Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg Brannvernkonferansen 28.april 2015 Oversikt Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Anskaffelsesstrategi. fra 0 til 100 på 12 år

Anskaffelsesstrategi. fra 0 til 100 på 12 år Anskaffelsesstrategi fra 0 til 100 på 12 år DSBs visjon «Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar» DSB har ansvar på samfunnssikkerhetsområdet innen: Nasjonal, regional og lokal sikkerhet og beredskap,

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge 1 Ole Edvard Backe ole.backe@dsb.no tlf 23080717 / 90559720

Detaljer

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Presentasjon LOGMAKT 2012 Per K. Brekke avdelingsdirektør Tema Kort om DSB Utfordringer Oppfølging av Sårbarhetsutvalget Hendelser de senere årene Hvordan

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

er ditt hjem elsikkert?

er ditt hjem elsikkert? er ditt hjem elsikkert? I desember fikk ca. 25.000 husstander besøk av myndighetene som gjennomførte en landsomfattende kampanje hvor blant annet brosjyren vist til venstre ble utdelt. Var du en av de

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon.

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon. Spesifikasjon 03-02-02 KONTROLL AV BOLIGER, HYTTER OG LIGNENDE Dok. ansvarlig: Otto Rune Stokke Dok. godkjenner: Frode Remvang Gyldig fra: 2015-08-14 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer