På av NR ET MAGASIN OM FAG OG FRITID FRA WÜRTH NORGE. Privatetterforsker letter litt på sløret. Fra vann er du kommet et møte med Odd Børretzen

Transkript

1 NR På av ET MAGASIN OM FAG OG FRITID FRA WÜRTH NORGE Fra vann er du kommet et møte med Odd Børretzen Think-bilen sjarmerer Privatetterforsker letter litt på sløret

2 Evig student Jeg er en evig student. På ingen måte utlært. Et godt ordtak sier at den som er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig. Min erfaring er at jo mer man kan, desto mindre vet man. Det er ubetinget positivt. Da kan man gjøre erfaringer og nye erkjennelser. Som eksempelvis den at Karl Marx hadde rett. Det er arbeiderne som eier produksjonsmidlene. I dag mer enn noensinne, fordi den viktigste ressursen er kunnskap. Den ressursen sitter i hver og en av oss, og for arbeidsgivere er den både attraktiv og ettertraktet. Samfunnet er i rivende utvikling, betingelsen for suksess ligger i dyktige medarbeidere. Vi, på vår side, må gjøre oss attraktiv som arbeidsplass. For å bli det, må en arbeidsgiver representere noe de ansatte ønsker å identifisere seg med. Nærhet, etikk og positive verdier blir stadig viktigere for folk flest når de velger yrke og arbeidssted. De vil naturlig nok assosieres med et varemerke og en bedriftsfilosofi som tiltaler dem, samt søke en fremtid hvor de kan vokse. Ikke bare i jobben, men i hverdagen, med familien, i et lokalmiljø de trives i. En selvfølgelighet kan man kanskje si, men det er ikke nødvendigvis slik i praksis. Som leder og ansatt skal man kunne forvente både å høre på og bli hørt av sine kolleger. Det skal være takhøyde nok til at man kan si sin mening, uttrykke både glede og sinne. Ingen er tjent med en organisasjon med nikkedukker som tekkes sjefen. Et klokt hode skal ha sagt at friksjon ikke bare skaper varme friksjon skaper glede. Jeg sier ikke mer annet enn at i dette sommernummeret av På Av synes jeg vi kan tilby side på side med spennende og lærerikt stoff. For oss båtgale (ja, jeg sies å være det, og kan ikke annet enn samtykke), byr vi på en ordentlig godbit. Vi har intervjuet hele Norges Odd Børretzen. En mer båtglad og vital 80- åring skal man lete lenge etter, og hans unike måte å se verden på er en påminnelse for oss alle om hva vi kan gjøre med kombinasjonen kunnskap og klokskap. Vi letter litt på sløret hva angår noe så eksotisk og mytebefengt som en privatetterforskers hverdag. Vi ser nærmere på de utfordringer bilbransjen har i forhold til bilfabrikantenes stadig mer kompliserte konstruksjons og reparasjonsmetoder. Jeg sier ikke mer... på av Utgiver: Würth Norge AS Morteveien 12, 1481 Hagan Redaktører: Würth Norge v/svein Oftedal: svein.oftedal@wuerth.no Burson-Marsteller AS v/marianne T. Harto: marianne-harto@bm.com Layout: Würth Marketing/HF Trykk: Gan Grafisk AS, Oslo Opplag: Bladet utkommer med 4 nummer i året og deles ut gratis til Würths kunder og kontakter. Annonser: Ønsker du å annonsere i bladet? Ta kontakt med Würth Norge AS, Marketingavdelingen. Forsidebilde: Th!nk På av er et magasin for deg som er fagmann. Vi jobber for at magasinet skal gi deg inspirasjon, praktiske og nyttige tips og kanskje til og med noen drømmer, enten du er På eller av jobb. Vi håper vi lykkes. God fornøyelse!... annet enn å ønske en flott, (båt-)gal og kunnskapsrik sommer, hvor du enn skulle måtte befinne deg! Svein Oftedal Redaktør og evig student 2 på av Et magasin om fag og fritid

3 Innhold 4 4 Vår tids Sherlock Holmes En av de viktigste egenskapene en privatetterforsker må ha er evnen til å gjøre seg usynlig. Gli inn i miljøet, uten å vekke oppsikt. Vi har satt lupen på yrkesgruppen Tanker i Tiden Administrerende direktør i Contiga, Axel Baumann, reflekterer over byggenæringens framtid. 8 Båtgal Hele Norges Odd Børretzen forteller om sin båtgale tilværelse, oppførsel i sin alminnelighet og sitt egentlige forhold til måker. 12 Energifokus Nye bygninger skal i fremtiden redusere totalt energibruk med 25 prosent, og 40 prosent av energien skal komme fra kilder som ikke er elektrisk strøm eller fossilt brensel. 14 Tiden inne Th!nk er elbilen som har gjenoppstått etter at Ford brukte en milliard kroner på en ide som verden ikke var moden for. Nå synes modningen å ha gjort den godt for oss alle Riva-reparatørene Verkstedet for restaurering er det samme som har vært brukt siden 20-tallet. Atmosfæren er til å ta og føle på. Uendelige timer med maritimt møbelsnekkeri ligger i veggene her. 20 Oppussing i 3D Guy Fehn er arkitekten bak ideen om gjøre internettet til arena for oppussing i tre dimensjoner. Mulighetene er svimlende, selv for fantasien Mobilt verksted Behovet for profjesjonelle bilinnredningløsninger har tatt av, og Würth Norge har gjennom Orsy Mobil gitt mulighetene nye dimensjoner Stål en hard nøtt Moderne bilers utstrakte bruk av forskjellige ståltyper er en utfordring å reparere. Vi har tatt en titt på hva som kreves av verksteder og opprettere i alle lag av norsk bilbransje. 30 Kols et mareritt Stadig flere rammes av Kols. Les og lær mer om denne sykdommen som ikke bare ramme røykere, men også de som utsetter luftveiene for miljøbelastninger i jobben. 14 Et magasin om fag og fritid på av

4 Privatetterforsker Tekst: Frode Kaafjeld Det er ikke til å unngå at småsnuskete bilder fra Varg Veums, Samp Spades og Perry Masons univers surrer i bakhodet, der jeg speider etter intervjuobjektet mitt mellom skinntrukne møbler og hyller fulle av bøker. Avtalen var at vi skulle møtes klokken Problemet er at jeg ikke aner hvordan privatetterforskeren ser ut. Etter noen minutter sikter jeg meg inn på en herre i en lysebrun cordfløyelsdress. Han har noe Sherlock Holmesk over seg, der han sitter og stirrer tankefullt ut i luften mens han nipper til en kopp te. Men han rister uforstående på hodet når jeg presenterer meg. Jeg trekker meg tilbake. Kaster et blikk på klokken og konstaterer at den nærmer seg Jeg gransker ansiktene rundt meg enda en gang. Gjør så et fremstøt mot en ubarbert kar, som sitter krumbøyd over laptop-en. Bom igjen. Er det du som er journalisten? Jeg skvetter og snur meg raskt. Stemmen tilhører en helt vanlig utseende fyr i slutten av 30-årene. Han har på seg jeans og mørk genser. Er kanskje litt bredere over skuldrene I praksis bruker jeg nok 70 prosent av tiden foran PC-en. Mange av mine oppdrag innebærer å sjekke ut norske virksomheter eller potensielle medarbeidere på vegne av utenlandske selskaper. Da blir det mye bakgrunnsundersøkelser. Men det er også en god del spaning. Stinn av krim og røverhistorier fra utallige bøker og TV-serier entrer jeg. Biblioteksbaren på Hotel Bristol. Privatetterforsker Gard Westbye har insistert på at det er her vi skal møtes. enn gjennomsnittet, men han kunne like gjerne vært tannlege eller konsulent i et forsikringsselskap. Gard Westbye har akkurat demonstrert for meg en av de viktigste egenskapene en privatetterforsker må ha: Evnen til å gjøre seg usynlig. Gli inn i miljøet han opererer i uten å vekke oppsikt. Vi befinner oss på et hotell, innleder jeg når vi har fått satt oss ned. Dette er vel en typisk arena for ulovlige møter mellom mann og kvinne? Absolutt. Et hotell er en typisk møteplass, ikke bare for den typen treff du sikter til, men også for forretningsfolk som ikke burde ha noe med hverandre å gjøre. Jeg har sittet mange timer i hotell-lobbyer og ventet på at noe skal skje. Før vi går videre: Foretrekker du å bli kalt privatdetektiv eller privatetterforsker? Jeg er ikke noe glad i noen av titlene. De er bare med på å bekrefte fordommene som er knyttet til min yrkesgruppe og som er preget av detektimen på TV og tabloide medieoppslag. Mange ser for seg en fyr som lusker i buskene på jakt etter en utro ektefelle. Sånn er det ikke. Jeg har de fleste av mine kunder i næringslivet. I utlandet snakker man da mer om Risk Management og Due Diligence. Så du har ikke en gang en flaske whisky gjemt i skrivebordet ditt? Nei. på av Et magasin om fag og fritid

5 Ekstremyrker privatetterforskeren Men hvordan havnet du i dette yrket, da? Det var tilfeldig. Jeg har bakgrunn fra økonomi og forsikring. I 1993 ble jeg tipset om et kurs hos legendariske Gunnar og Mary Reklev i Oslo Private Etterforskningsbyrå, etablert i 1965, og meldte meg på. Det resulterte i at jeg fikk jobb der. Hvilke egenskaper bør en privatetterforsker ha? Jeg tillater meg å bruke den tittelen på deg selv om du ikke liker det. Greit. Evnen til å jobbe systematisk er viktig. Du må være sta, utholdende og grundig. Jeg er nok over gjennomsnittet nysgjerrig. Ikke på den måten at jeg lurer på hva naboen holder på med, men mer i retning av å finne gode løsninger på små og store problemer. Er du mest ute i felten, eller foregår mye av jobben på kontoret? I praksis bruker jeg nok 70 prosent av tiden foran PC-en. Mange av mine oppdrag innebærer å sjekke ut norske virksomheter eller potensielle medarbeidere på vegne av utenlandske selskaper. Da blir det mye bakgrunnsundersøkelser. Men det er også en god del spaning. Hvem spaner du på? Det kan være en person som har fått utbetalt et større erstatningsbeløp etter en bilulykke på ferie i USA. Forsikringsselskapet ønsker å få bekreftet at vedkommende faktisk er ufør og ikke i jobb eller i full trening som spiss på det lokale fotballaget. En annen har kanskje fått karantene som en del av sluttpakkebetingelsene fra sin arbeidsgiver, men så mistenker denne at vedkommende likevel har kontakt med kunder. Familiesaker Vi skal gli inn i det miljøet vi opererer i. Skal jeg overvåke noen som deltar på en næringslivskonferanse, kler jeg meg i dress og slips akkurat som de andre deltakerne. Det er ikke noe hokuspokus. Det viktigste er hvordan jobben blir utført. Du skal være anonym, men samtidig på hugget med barnefordelingsproblematikk og trussel om bortføring er et tredje eksempel på saker der det kan være spaning inne i bildet. Og da er jobben din å ta folk på fersken? Ja, det kan du si. Vi skal følge objektet og observere hva det foretar seg. Alt vi ser havner i en skriftlig rapport, hvor poenget er å beskrive så objektivt som mulig hva vi har sett. Rapporten kan suppleres med bilder eller annet materiale som oppdragsgiver ønsker. Kult. Foregår spaning med forkledning, eller? Eh, ikke akkurat forkledning. Vi skal gli inn i det miljøet vi opererer i. Skal jeg overvåke noen som deltar på en næringslivskonferanse, kler jeg meg i dress og slips akkurat som de andre deltakerne. Det er ikke noe hokuspokus. Det viktigste er hvordan jobben blir utført. Du skal være anonym, men samtidig på hugget. Den hendelsen jeg har sittet i tre letter litt på sløret Et magasin om fag og fritid på av

6 Ekstremyrker privatetterforskeren En av de viktigste egenskapene en privatetterforsker må ha: Evnen til å gjøre seg usynlig. Gli inn i miljøet han opererer i uten å vekke oppsikt. timer og ventet på, kan være over i løpet av sekunder. Plutselig har vedkommende jeg spaner på hoppet inn i en drosje og forsvunnet ut i trafikken. Det gjelder å være fokusert, som du skjønner. Nå ser jeg for meg klassiske filmscener hvor den skrubbsultne privatdetektiven endelig har fått kjøpt seg en hamburger og skal til å ta den første biten, da han igjen må hive seg på krykkene og følge spaningsobjektet videre. Har selvfølgelig sølt kaffe i bilen, da det plutselig har skjedd noe i en spaningssituasjon eller jeg har måttet betale restaurantregningen før jeg har fått tatt så mye som en bit av maten fordi noe uforutsett skjer.. 10 berømte privatdetektiver Sherlock Holmes Ellery Queen Bobby Goren Philip Marlowe Sam Spade Perry Mason Columbo Dick Tracy Du forteller at kundene dine stort sett er internasjonale selskaper med base i London eller New York. Hvorfor har du ikke flere norske bedrifter på kundelisten? Er vi for naive her til lands? Til en viss grad, ja. Hvis jeg skulle kjøpe opp et selskap eller starte et samarbeid med en fabrikk i Øst-Europa, ville jeg ha gjort noen forundersøkelser for å finne ut hvem som står bak, hvem som sitter i styret og hva slags nettverk som omgir bedriften. Man vet aldri. Store selskaper gjør nok en del på dette feltet, men i små og mellomstore bedrifter satser man på at det går bra. Det kan være en dyr strategi. Ja, noen lærer aldri. Men har man brent seg en gang, så er man kanskje mer forsiktig senere? Vi får i hvert fall stadig mer å gjøre på dette området. Jeg skulle gjerne også sett at norske advokater i større grad benyttet seg av private etterforskere. Hva skulle de ha brukt dere til? Forundersøkelser, vitneav- hør... Rett og slett overta der politiet har gjort seg ferdig. Det ville ha gitt advokatene et bedre saksgrunnlag. I USA og England har nesten alle advokatkontorer knyttet til seg private etterforskere. Til slutt; har du noen saftige historier fra saker du har jobbet med? De kan jeg i så fall ikke dele med deg. Jeg er opptatt av å holde en lav profil, og diskresjon er en del av dette yrket. Det vi jobber med er hundre prosent konfidensielt. Men du skal ikke se bort fra at jeg har vært inne i bildet i en del av de sakene du har lest om i avisene. Hva koster det for tiden å kjøpe tjenester av en privatetterforsker? Hos meg: Mellom 800 og 1000 kroner timen. Ikke ille. Kanskje jeg skulle la deg skygge kona på neste julebord? Nei, takk. Sånt holder ikke jeg på med. Og nå må jeg nesten gå. Adrian Monk Varg Veum på av Et magasin om fag og fritid

7 Byggenæringen har tatt av Hva gjør vi nå? Tanker i tiden Aktiviteten i byggenæringen har de siste to årene tatt skikkelig av og opererer nå på et nivå vi ikke har sett maken til. Dette skaper nye utfordringer for næringen. Hvordan betjene markedet og samtidig sørge for å unngå kræsjlandinger, er aktuelle problemstillinger. Næringen har vært preget av store konjunkturmessige svingninger og for liten evne til stabil inntjening. Oppmerksomheten har også vært knyttet til snusk i forretningsdriften, dårlig kvalitet og ulykker som følge av manglende sikkerhet. Norge går svært godt for tiden og har et høyt nivå på investeringer i bygg og anlegg. Det gode økonomiske klimaet, med lave renter og inflasjon, skaper etterspørsel i hele samfunnslivet. På verdensbasis er etterspørselen etter viktige råvarer sterk, og prisstigningen innen enkelte sektorer meget høy. Stålprisene er nesten doblet på tre år. Det er knapphet på kvalifisert arbeidskraft. En konsekvens av det høye aktivitetsnivået er blant annet lengre leveringstider på byggevarer. Markedet styres i stor grad av tilgjengelig kapasitet hos leverandører og entreprenører. Hvordan skal man forholde seg til dette, og er det egentlig et problem? Å ikke prioritere planlegging tilstrekkelig, har vært betegnende for næringen. Utfordringene har man løst etter hvert som de har dukket opp. Da blir selvfølgelig den nye hverdagen ubehagelig. Det er derfor ikke nødvendigvis noen ulempe at aktørene Av Axel Baumann Administrerende direktør Contiga AS nå må planlegge bedre for å få flyt i gjennomføringen. Globaliseringen har gitt bedre flyt av varer og arbeidskraft. Mønsteret for anskaffelser er endret, og det har utviklet seg bedre former for rekruttering av arbeidskraft i utlandet. Positive faktorer når markedet normaliserer seg på et jevnere nivå. Byggenæringen har, som industri, ligget langt bak når det gjelder å utvikle gode samarbeidsformer med leverandørleddene. Det er i andre deler av industrien et tettere samarbeid for å optimalisere produksjonen og kutte kostnadene. Bygg og anlegg har fokusert på egen lønnsomhet fremfor totalt sett lavere kostnader. Byggherrer, entreprenører og leverandører ser nå verdien i å ha et tillitsfullt samarbeid og etablerte forutsetninger, felles mål og løsninger. Nye kontraktsformer gir bedre forutsigbarhet og mer rasjonell gjennomføring. Det gjennomføres nå flere prosjekter både i offentlig og privat regi for å skape ryddigere forhold i næringen. Det arbeides for å bedre kontrollen med at aktørene i næringen oppfyller kravene til lovlig økonomisk forretningsdrift. Etablerte etiske regler og sikkerhetskrav følges bedre opp. Det er en bred, lederstyrt offensiv for å få bukt med skatte og avgiftsunndragelser, korrupsjon og smøring, dårlig utført arbeid og skadefrekvens. Et arbeid som forhåpentligvis vil styrke hele næringens seriøsitet. Det er ikke nødvendigvis noen ulykke i den utviklingen vi til nå har sett, snarere tvert om. Alle ledd i næringen har bedret sin inntjening, også byggherrene står bedre rustet enn noen gang tidligere. I et fritt marked, vil alltid tilbud og etterspørsel komme i balanse. Utviklingen vil imidlertid fremtvinge bedre planlegging og gjennomføring av oppgavene. Økt samarbeid mellom aktørene vil sette mer fokus på effektive løsninger og god kvalitet. Vi er alle tjent med at næringen utvikler seg fra en tidligere noe cowboy-preget bransje til en seriøs og profesjonell industri. Contiga AS er et av Norges ledende selskaper innen levering av komplette bæresystemer og råbygg i stål og prefabrikert betong. Bedriften tilbyr prosjektutvikling, prosjektering, produksjon og montasje i samme selskap. Virksomheten har produksjonsanlegg i Fredrikstad, Moss, Kongsvinger, Flisa og Stjørdal og hovedkontor i Oslo. Til sammen arbeider 340 personer i Contiga, og omsetningen er ca. 600 mill. kroner. I tillegg har Contiga betydelig virksomhet i Stockholmsområdet med tre fabrikker i Norrtälje og en omsetning der på 400 mill. SEK. Hovedeier er KB Gruppen Kongsvinger AS. Et magasin om fag og fritid på av 7

8 Fra vann er du kommet Man brekker ikke nakken. Ikke med overlegg, ville Odd Børretzen (80) sagt. Ikke i båt. Slikt er unyttig, forsmedelig og dertil upassende. Det kan dessuten få følger. For båtlivet. Tekst: Robert Benkow Foto: Robert Benkow. Scanpix Illustrasjon: Inge Grødum på av Et magasin om fag og fritid

9 Vi er en nasjon båtglade mennesker, vi nordmenn. Et folk fostret med høy grad av nedoverbakke. Konsekvensen av alle dem som går oppover. Man ender ofte ved vann med slike forutsetninger. Det ligger i vår natur. Enkelte vil ha det til at fra jord er vi kommet. Tøv. Fra vann er du kommet. Det er bare å peke på navlen. Svømmeknappen. Minnesmerket vi alle bærer midtskips. Selv da, i kjølvannet av kastet loss, undrer vi. Etter å ha trådd vannet i ni måneder, hvorfor vi trekkes mot det. Jeg tror mest det er tilfeldigheter som rår, sier Børretzen og er ikke riktig sikker på om det er unnfangelsen som skal tilskrives lysten på sjø, bare fordi han startet seilasen der. Som badekar. I fostervann. For Børretzen. Å ha en slik karikatur hengende over seg. Han fikk tross alt hele det norske folk til å ha måker på hjernen. Han hater dem ikke. Faktum er at jeg elsker måker, og ville bli høyst bekymret om de ikke var der. Kåt på båt Helt all right er også dragningen mot sjøen og båtlivet. Som hundre tusener av landsmenn er han en lidenskapelig bruker av en skjærgård, hvis beskaffenhet knapt har sin like noe sted. Langs dette karrige, bisarre arret av tid, dette voldsomme skjøtet, møtet elementene imellom, har generasjoner nordmenn satt stavn. Funnet havn. Børretzen også. Han satte tidlig sjøbarnsben, Odd. Badevåt og kåt. På båt. Jeg tror det er ganske så enkelt det hele. De store opplevelsene og gledene vi har som barn, blir sittende i oss. Mestre nyoppdaget lidenskap gjennom å ha det moro. Slikt følger oss som voksne. Elsker måker Odd Børretzen undrer seg. Over det meste. Skuer, fra sitt hjem i Holmestrand, på livet i dets unike alminnelighet. Her arbeider han. Om han ikke er på jobb. For å underholde deg og meg, varme vinterknoklene i Frankrike, eller seile båten langs norskekysten. Jeg er kystseiler, ingen havseiler. Poengterer han, og skiller således sjøfolkene fra båtfolkene. I stuen. Hvor han ruger sine tanker. Klekker sine ord til setninger vi ler og gråter ettertenksomt av. En knapp fugleskittslengde fra sønnens kreasjon og gave, arbeider Børretzen. Med en måke over hodet. Den står på hodet. Måken altså. Ikke Børretzen. Ikke Børretzens hode. Ikke opp ned. Måken er en pappmasjemåke plassert på et bebartet pappmasjehode høyt oppe på veggen. Det er helt all right. Og du mener dette skyldes miljø, ikke opprinnelse? Hadde for eksempel min bestefar vært fra Hallingdal, oppfostret på innlandsluft, ville sjansen vært langt mindre for at min båtgalskap hadde utviklet seg. Ville jeg da oppdaget gleden ved båt? Kanskje. Kanskje ikke. Jeg ville i hvert fall ikke sett nevneverdig med sjø. Men det faktum at min bestefar var fra en fjord på Vestlandet, var dampskipsekspeditør og eide båter nettopp der jeg tilbrakte mange somre som gutt, gjorde definitivt utslaget. For en gutt fra Grorud å komme dit, lære å ro, lære å seile en rigget færing, som seiler ganske bra, det var helt fantastisk. Jeg ble båtfrelst. Min skjebne ble, bokstaveringen kan du bestemme selv, beseilet. Uten solfaktor Jeg tror det er ganske så enkelt det hele. De store opplevelsene og gledene vi har som barn, blir sittende i oss. Mestre nyoppdaget lidenskap gjennom å ha det moro. Slikt følger oss som voksne. Livet i fjæra og på sjøen er en oppdagelsesferd. Neppe stedet barn blir utbrente. De var det i hvert fall ikke på den tiden jeg var ung. Jeg kan ikke engang huske vi ble solbrente. Eller slo hodet mer enn at vi ble klokere av det. Jeg kan ikke engang erindre at solbrenthet eksisterte. Skjønt kremet solfaktor var like fraværende som hodebeskyttende PVC. Vi konstruerte ikke så mye frykt på den tiden. Vi hadde ikke tid. Barn har ikke det. De er for travelt opptatt med å leve. Om vi lar dem. Må Du bruker betegnelsen båtgal om deg selv? Jeg er båtgal. Båtlivet om sommeren er uhyre viktig for båtgale. For oss er ikke båt ha. For oss er båt må. Og nå seiler jeg antagelig min siste. Jeg har hatt noen, den forrige var en motorbåt. Det var feil. Jeg må ha seil. Det er en 33 fots bermudarigget slupp. En Albin Singoalla fra midten av 70-tallet. Beslutningen var rask. Typisk meg når jeg kjøper båt. Jeg forelsker meg. På stedet. Og kjøper. Mye likt valget av partner, har jeg ofte tenkt. Vi forelsker oss, og ser ikke ulempene for bakdeler. Vil ikke engang se dem. Ulempene, altså. Jeg synes vi kler hverandre. Båten og jeg. Den er gammel og slitt, og langsom. Akkurat som jeg selv. Jeg har en gang hatt en splitter ny seilbåt. De andre har vært gamle. Denne nye og jeg kom ikke overens. Vi passet rett og slett ikke sammen. Den var for plettfri. Jeg kunne jo knapt røre den, og ikke hadde jeg samvittighet til det heller. Det føltes som helligbrøde bare å tenke tanken på å sette en skrue Et magasin om fag og fritid på av

10 portrettet Odd Børretzen Faktum er at jeg elsker måker, og ville bli høyst bekymret om de ikke var der En ung Børretzen fra slutten av 60-tallet. Båtlivet har vært en lidenskap siden guttedagene. i den uansett hvor nyttig formålet kunne være. Albinen kan jeg gjøre akkurat som jeg vil med. Forbedre, finne på løsninger som passer mitt bruk, forklarer Børretzen. Ikke Gud Singoallaen er også den han avsluttet fjorårssesongen i på en svært så dramatisk måte. Odd brakk nakken. Jeg var ute på min siste tur den 11. september i fjor, og mistet balansen idet jeg skulle fortøye båten i Drøbak. Rett på ryggkulen bar det. Jeg kjente at noe ble knust. Kunne ikke røre meg til å begynne med. Da jeg kom til meg selv, så jeg et ansikt høyt der oppe. Det var ikke Gud. Det var en av mannskapet på reketråleren ved siden av, forteller Børretzen. Jeg sa det til ham, at jeg var glad han så ut som en fra Drøbak. Operasjon neste. Brudd på virvelsøylen. En måned senere var jeg på beina igjen. Man kan meget vel dø av slike opplevelser. Jeg har vært gjennom mye i mitt liv og burde ikke ha overlevd alt sammen. Kanskje jeg er fredet. Nyte og elske Odd Børretzen har gjort det meste i båt. Den, etter eget sigende, late og produktive forfatteren, kåsøren og musikeren har ikke bare brukket nakken i båten. Han fikk hjerteinfarkt i den også. Til alt hell var det ikke så kraftig. Han kom seg i land for egen maskin, hjem og til lege. Vi tenker ikke på at sjølivet kan by på traumer som vanligvis forbindes med landlig opplevelse. Sannsynligheten for å få både hjerteinfarkt og nakkebrudd om bord i båt kjenner jeg ikke. Man bruker nok båt mer enn gjennomsnittet for å få det til. Men, hvem har vel tid til å forberede sitt nakkebrudd eller sitt hjerteinfarkt, når man heller vil nyte og elske, for øvrig et utmerket gjøre i båt. Meg bekjent foregår slikt fortsatt uten hjelm. Selv for de engsteligste av oss. Hjelm Pussig at du nevner hodebeskyttelse, Børretzen. Fredrik Skavlan, kjent og kjær programleder, tegnet en gang i Dagbladet to unger som spilte ludo med hjelm. Er det symptomatisk for vår tid, det å skulle beskyttes mot enhver tenkelig fare, mot det som kan dukke opp av ruskevær i livet? Nå er jeg ingen ambassadør for hjelmens avskaffelse. Den har sin misjon. Men min generasjon beskytter hodet med seilerlue eller sixpence, og da mest for å verne kronen. Anskaffelse av VHF-radio, derimot, har mer enn én gang hjulpet meg. Jeg føler meg tryggere når jeg får vær og kulingvarsler gjennom VHF-en. Å sette sin lit kun til mobiltelefonen kan fort bli en dyrekjøpt erfaring, for til sjøs er det ikke alltid dekning på kommunikasjonskontoen. Gode råd Mitt beste råd er å huske at været forandres fort på sjøen. Vær forberedt på det. Du drar ut i skinnende sol og blikkstille, og før du vet ordet av det, fråder havet under tunge skyer. Tuvler det seg til da, er det greit å kunne tilkalle hjelp. Vi ser det også i hvordan folk stadig mer bruker sine båter. Vi trekker stadig mer til havner og marinaer. Mot tryggheten. Vi velger å ha en beskyttende molo i ryggen, fremfor å kaste dreggen ved en holme og risikere at det blåser opp vanskeligheter under overnatting. Men generelt vil jeg hevde at det å skulle tenke på og gardere seg mot enhver frykt, reell eller konstruert, også kan legge en demper på opplevelsene. Båtliv handler om glede. Å leve i øyeblikket, kanskje til og med rømme fra hverdagens mer traurige oppgaver. Jeg har mer enn en gang hatt gode forsetter om å arbeide med tekster om bord og har ikke skrevet en bokstav. Jeg har rett og slett kviet meg, valgt å vie tiden til gleden ved bare å seile og være på sjøen. Fullt og helt. Det er ikke uten grunn det kalles lystbåt. Ingen har som Odd Børretzen fått oss til å måker på hjernen. Hvilket sønnen Ole Jacob gjorde et artig poeng av da han laget denne karakteristiske syntesen til faren. 10 på av Et magasin om fag og fritid

11 portrettet Odd Børretzen Forsiktig sjømann Har du tatt sjanser til sjøs? Ja, det har vel hendt. Ikke nødvendigvis villet, men motet har nok enkelte ganger vært større enn forstanden. Stort sett er jeg en forsiktig sjømann. Det lønner seg i lengden. Dumdristighet hører ikke sjølivet til. Havet er alltid en mektigere motstander, og det forholder jeg meg til. Verre er det når man med vitende og vilje ikke tar hensyn til andre. Ikke har respekt for hverandre. Det irriterer meg. Det er mye uvettig båtbruk, og selv om jeg liker å si at de er svensker eller tyskere, så er jo brorparten landsmenn i norsk skjærgård. En ting er uforstand, at man ikke vet bedre. At man reiser til havs for dårlig forberedt. Slikt må læres. Men det slutter aldri å forbause meg hvor mye dumdristighet og mangel på hensyn man kan se på sjøen. Heldigvis utgjør de et lite mindretall, men de er der, og vet også hvem de er, der de raser forbi på kloss hold så spagettien ender opp med å orme seg som hvite marker på dørken. Ro Nå som båtene går fortere og fortere, virker det som om vi i større grad tar med oss i båten det samme sinnelaget som vi har i bilen. Utålmodigheten, irritasjonen og aggresjonen er blitt større. Når det er sagt, så er det fortsatt stor forskjell, for de aller fleste er hjelpsomme og høflige til sjøs. Jeg, for min del, er veldig glad for at jeg vokste opp i en tid da farten stort sett var lav. Det skaper en egen ro, og i en seilbåt enda mer så, der fremdriften er prisgitt strøm, vind og seilerferdigheter. Det kan være dramatisk å seile, men sjelden en kilde til aggresjon. Snarere tvert om. Bruk båten til fred og fordragelighet, akkurat som fjellfolket bruker sitt element til å finne både ytre og indre ro. Han har brukket nakken og fått hjerteinfarkt på sjøen. Ingen av delene har tatt fra 80- åringen lysten til å sette seil. Hellig sted Høflighet er viktig for deg? Som gammel sjøfartsnasjon har vi et ansvar for å ivareta den hensynsfullhet som er kulturelt nedarvet. Vi kan beskytte oss mot vinden, men ikke mot fyll, fart og uvettig bruk av båt. Havnen er hellig sted for meg. Der skal vi ta hensyn. Vi skal rett og slett oppføre oss. Jeg synes også det er et utslag av manglende høflighet at vi har fått havneavgifter. Dyrt er det også. Det strider mot den selvsagte menneskerett å kunne søke havn. Hva om du glemmer lommeboken, skal du jages til sjøs igjen da? Det er mulig jeg er full av gammelmanns snakk, men slikt opprører meg. Vi legger da vanligvis igjen mer enn nok penger i det lokale næringsliv når vi går i land. Lidenskap Hva er det med sjøen som drar deg dit, nå i ditt enogåttiende år, blir du aldri lei? Nei, jeg trekkes ubehjelpelig mot vannet ved påsketider. Da må jeg være hjemme i Norge og forberede båtsesongen. Akkurat som bjørka rister av seg det trette og fortapte og viser at den bare leker gjemsel med livet. Når lyset igjen varmer røttene og føttene. Jeg har vært så heldig å vokse opp med, og i, båt. Jeg har hatt båt i 70 år. Mange av mine fineste opplevelser er forankret i sjølivet. Opplevelsen er umiddelbar. Her. Nå. Du må stole på deg selv. Du må mestre. Båtliv er tilpasning, smidighet og respekt. Spille på lag. I mine stolteste øyeblikk har jeg basket med elementene i sterk sjø og vunnet. Som jeg har brukket nakken i smul sjø og tapt. Mitt hjerteinfarkt til sjøs forhindrer ikke at det banker like forventningsfullt i brystet nå som båtsesongen er i gang igjen. Dragningen mot sjø og båtliv er ganske enkelt en lidenskap. Lidenskaper trenger ingen forklaring. De bare er. Et magasin om fag og fritid på av 11

12 Nå skal det energispares i byggebransjen OBOS er med i den nye Kværnerbyen. Her står energiøkonomisering sterkt i fokus, forteller Roger Kongerud. Nye bygninger skal i fremtiden redusere totalt energibruk med 25 prosent, og 40 prosent av energien skal komme fra kilder som ikke er elektrisk strøm eller fossilt brensel. Tekst og foto: Odd Letnes Det er noen av hovedpunktene i de nye kravene i teknisk forskrift (TEK), som trådte i kraft 1. februar De største endringene finnes på energiområdet. For at bygningsbransjen skal få tid til å omstille seg, er det gitt en overgangsperiode frem til 1. august Bakgrunnen er den globale miljøtrusselen. Selv om byggebransjen ikke er verstingen i dette bildet, er det viktig at alle trekker i samme retning for å snu den negative utviklingen, mener driftssjef Roger Kongerud i OBOS Forretningsbygg AS. Han forteller at forskriften gjelder alle nye bygg, enten det er blokker, eneboliger, skolebygg eller forretningsbygg. Eneste unntak er fritidsboliger som er mindre enn 50 kvadratmeter. Varming og kjøling Bygninger skal i fremtiden utformes slik at de gir et lavt energibehov, står det i forskriftene. Det er listet opp grenser for maksimalt varmetap i tak, vegg og gulv. Det er dessuten krav om økt isolasjon og grenser for varmesvinn i vinduer og dører. Det norske klimaet gjør at vi store deler av året må bruke forholdsvis mye energi på oppvarming. Men først og fremst på dagtid. Det skal derfor være natt og helgesenkning av temperatur i bygninger hvor det kan skilles mellom natt-, dag og helgedrift. I kjøpesentre, for eksempel, sørger den sentrale driftskontrollen (SDanlegget) for at temperaturen går så langt ned som mulig om nettene, sier Kongerud. Hus skal bygges så tette som mulig for å unngå Riktig isolasjonsmateriale blir viktig for å følge opp de nye forskriftene. (Kilde: Glava AS) 12 på av Et magasin om fag og fritid 12 på av Et magasin om fag og fritid

13 varmetap. Det betyr igjen at det må investeres i ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Det er også listet opp at samlet glass-, vindus og dørareal ikke må overskride 20 prosent av byggets oppvarmede bruksareal. Tjukkere vegger Isolasjon kan være så mangt, sier Kongerud og minner om den gangen man brukte alt fra filler til avispapir. Det er ikke så mange tiår siden man brukte så tynn isolasjon at det i verste fall kunne rime på innsiden av veggene. Ifølge den nye forskriften skal fremtidens bygninger ha 25 cm isolasjon i ytterveggen, 30 til 35 cm i tak og 20 til 25 cm med god kantisolasjon i gulv. Å unngå kuldebroer, det vil si punkter i konstruksjonen som leder kulde utenfra og inn i bygningen, er et viktig energitiltak. Videre krever de nye reglene 70 prosent varmegjenvinning av ventilasjonsluft, sier Kongerud. Han mener at de nye forskriftene er et steg i riktig retning. Både bygging og drift av bygninger krever mye energi, og her er det mye å spare for samfunnet og eierne. Etter hvert som miljøbevisstheten i samfunnet øker, vil det kanskje bli mest attraktivt å bo i et miljøvennlig og energiøkonomisk hus. I OBOS har vi allerede tenkt i tilsvarende baner i flere år gjennom vår tekniske avdeling, OBOS Prosjekt. Nå har vi fått forskrifter som vil gjøre det lettere å følge opp. Sjekken overrekkes. Fra venstre: Butikk-koordinator Rune Clasen, administrerende direktør i Würth Norge Svein Oftedal, spesialrådgiver i Kreftforeningen Bobil Husby og markedskonsulent Joakim Villa Aarseth i Würth Norge. Gi bud! KREFTAKSJON MED AUKSJON HOS WÜRTH NORGE! Med utgangspunkt i at kreft er noe som rammer hver tredje av oss, ønsket Würth, gjennom sitt nettverk, å bidra med midler til Kreftforeningen. Saken gikk enkelt å greit ut på at det ble skaffet signerte fotballtrøyer fra Eliteserien 2006/2007. Disse ble auksjonert ut på Würths hjemmeside, hvor enhver kunne logge seg inn å gi bud på de fotballtrøyene man ønsket. Etter endt budrunde, som varte fra seriestart (9. april) og frem til 1. mai, fikk Würth inn totalt kr ,-. Fotballtrøyen med laveste bud gikk for kr , og høyeste for kr ,-. For oss i Würth Norge har dette vært et viktig bidrag til en god sak. Vi har også våre medarbeidere som direkte eller indirekte har vært eller er rammet av kreft. Det å få lov til å bruke noen av våre ressurser til denne gode saken, har vært en glede for oss alle, sier Joakim Aarseth i Würth. Würth sender herved stafettpinnen videre til samarbeidspartnere, kunder og konkurrenter! Ønsker du mer informasjon om hvordan Kreftforeningen arbeider, gå inn på og les mer. Et magasin om fag og fritid på av 13 Et magasin om fag og fritid på av 13

14 Sjarmert av ny Den nye TH!NK City går ikke på luft og kjærlighet. Det bare virker sånn. Tekst: Frode Kaafjeld Foto: Think Alvoret i klimakrisen er i ferd med å sige innover oss. Ekstremvær og TV-bilder av poler som smelter som kronesis i sommersola, gjør folk ukomfortable. Noe må gjøres, sier vi rundt lunsjbordet. Og tenker på generasjonen som kommer etter oss. Denne gjengen gjør ikke dette for moro skyld. De skal tjene penger, og de tror på Think. Kjendisinvestorer på laget Derfor er tidspunktet for lanseringen av nye TH!NK City perfekt. Dystre miljøprognoser presentert av Al Gore i beste sendetid på Skavland og debatter om løsninger og virkemidler mellom Jens Stoltenberg og Siv Jensen er den beste reklamen Aurskog-bedriften Think kan få. Det skjønner man i investormarkedet. I mars kunngjorde Think at de hadde hentet inn 25 millioner friske dollar (ca. 154 millioner kroner). Investorene er Sundt AS (Petter Sundt), Canica AS (Stein Erik Hagen), Centra-gruppen (Christian Stabell Eriksen) og Home Invest AS (Petter Stordalen). I tillegg er Wintergreen Advisers (amerikansk investeringsselskap) og Heinz Family Trust med. Konkurs for siste gang? Denne gjengen gjør ikke dette for moro skyld. De skal tjene penger, og de tror på Think. Det er det imidlertid folk som har gjort før dem, uten at de har fått sine forventninger innfridd. To ganger har den norske finnelse. Den første modellen kom allerede i Men innen ingeniørene hadde klart å løse problemet med å tilføre kjøretøyet strøm på en hensiktsmessig måte, var brenselsmotoren et faktum. Siden har det vært diesel og bensin for alle penga. Aldri kjørt elbil Den tiden er trolig over nå. I Norge, og i hvert fall i Oslo, er elbilen blitt et naturlig syn i bybildet. Hvem har ikke kastet misunnelige blikk etter en Think eller Kewet, som suser forbi i bussfila mens de selv snegler av gårde i køen? Nå kommer altså nye TH!NK City. Selv må vi innrømme at vi aldri har satt våre lange ben i en elbil. Kanskje har vi ikke tatt den helt på alvor som kjøretøy. Vi har latt oss lokke av fordeler som gratis parkering, fritak for bompengeavgift, null årsavgift og muligheten til å kjøre i miljøfilen. Men derfra til å velge en Think fremfor en Polo eller Yaris, har vært et skritt vi ennå ikke har fullført. Markedssjef i Think, Ingvil Ladehaug, vet akkurat hva som skal til elbilprodusenten gått konkurs. Ford Motor Company spyttet inn 100 millioner dollar i prosjektet den gang. Men noen må jo gå opp løypa. Slik er det med alle nyvinninger og all ny teknologi. Det er ikke alltid så lett å være tidlig ute. Skjønt elbilen er ingen ny oppfor å gjøre noe med denne urkonservative holdningen; en prøvetur med nye TH!NK City Rekkevidde: 180 kilometer Men før vi kommer så langt, vil hun gjerne snakke om bilen. Den representerer et stort løft i forhold til forrige generasjon Think, innleder hun. Designet, både innvendig og utvendig, er lekrere og mer moderne. Det er rett og slett blitt en kul bil. Dessuten har den fått ABSbremser, elektriske vindusheiser og elektrisk justerbare speil, sentrallås og elektrisk servostyring. Mer komfort, altså. Men først og fremst har batterienes rekkevidde økte betydelig. Med et normalt kjøremønster snakker vi om 180 kilometer før du må lade. Fleecegenser i sitt neste liv Responsen på nye TH!NK City har vært upåklagelig. Ladehaug forteller historier om voksne, sindige menn, som tar helt av når de setter seg bak rattet i denne bilen. Fabrikken har allerede opprettet ventelister for Visste du at... det amerikanske teknologimagasinet Red Herring har satt Th!nk på listen over Europas mest lovende selskaper i 2007? Selskaper i forskjellige bransjer som kommunikasjon, bioteknologi, computer/software, media og energi er med på listen over de beste teknologiselskapene i Europa.... Norge er det eneste nordiske landet hvor det i dag produseres el-biler? I tillegg til Think, foregår også produksjonen av Buddy her til lands. 14 på av Et magasin om fag og fritid

15 Th!nk dem som ønsker å sikre seg de første eksemplarene. De er på veien ved årsskiftet, hvis alt går som det skal. Think tar sikte på å produsere 3000 eksemplarer av modellen i For barnefamiliene blir nok TH!NK City en typisk nummer to-bil, sier Ladehaug. Ellers konkurrerer vi nå med andre modeller i småbilmarkedet. TH!NK City er et fullverdig alternativ til disse. Men du kjører altså hundre prosent miljøvennlig. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for utslipp av noen art. 95 prosent av bilen er resirkulerbar. Vil koste kroner Prisen på TH!NK City blir ca kroner. I tillegg må du betale 975 kroner (inkl. mva.) i batterileie i måneden. Da får du til gjengjeld et helt nytt, sveitsisk natriumsaltbatteri når dette har gjort nytten sin, normalt etter syv til ti år. Ingvil Ladehaug tror ikke prisen vil skremme noen. TH!NK City er ingen dyr bil. Ikke når du tenker på at du slipper bensin, årsavgift, bompenger og parkeringsutgifter. Når du har vært innom bensinstasjonen, har du ikke lagt igjen 550 drivstoffkroner, slik de fleste av dine medbilister gjør. Jeg er overbevist om at folk er villig til å betale litt for å være miljøvennlige. Markedssjefen i Think tror at den skepsisen noen fortsatt har til elbiler, skyldes at teknologien er ukjent for dem. Det sitter et batteri under panseret, og ikke en oljete rekkemotor. Det er uvant for mange. Flere stikkkontakter, takk Ladehaug skulle gjerne sett at staten la forholdene enda bedre til rette for miljøvennlige elbiler. De som styrer Norge har høye miljøambisjoner, og nevner elbil som et viktig grep for å få ned CO 2 -utslippene. Flere ministre har i den forbindelse også tatt til orde for statlige elbilkjøp. Når det er sagt, er det få andre land i verden, med unntak av Danmark, som premierer kjøp av elbil på samme måte som vi gjør i Norge. I Sverige går politikken mer i retning av å støtte biodrivstoff. Dette gjenspeiler seg også i bilsalget. Mens Sverige kun har ca. 350 elbiler på veien og Danmark rundt 500, er tallet for Norges del rundt 800. Noe det offentlige kan og bør gjøre, er å legge enda flere stikkontakter på gateplan, argumenterer Ladehaug. Jeg bor selv i tredje etasje med gateparkering, og da er det ikke så

16 Fakta: Selskapet Pivco utviklet bybilen City Bee i midten av 1990-årene. En prototype ble vist frem under OL på Lillehammer i I 1996 ble det produsert 120 Pivco City Bee gikk bedriften konkurs, og året etter ble 51 prosent av aksjene kjøpt av Ford Motor Company. Høsten 1999 startet det nye Ford-selskapet Think Nordic serieproduksjon av bilen Think City ved selskapets fabrikk i Aurskog. Etter innføring av nye, mindre strenge utslippsregler i California i 2003, stanset Ford produksjonen av elbiler og solgte Think Nordic til det sveitsiske selskapet Kamcorp Microelectronics. I 2002 ble bedriften nedbemannet og produksjonen av TH!NK City stanset. I februar 2006 gikk Kamcorp konkurs. I mars i fjor kjøpte blant andre Jan Otto Ringdal, Alf Bjørseth og Jan Olaf Willums konkursboet. I mars 2007 hentet Think inn 25 millioner dollar fra nye investorer. (Kilder: Store Norske Leksikon og Think) Th!nk City har fått et stiligere design enn tidligere Think-modeller. Rene linjer og store flater står i fokus. lett å få ladet bilen. Hadde vi hatt egne parkeringsplasser med lademuligheter, ville alt blitt mye enklere. Positive vibber Men nå mener Ladehaug det er på tide at vi får se nye TH!NK City med egne øyne. Markedssjefens iver og engasjement synes å prege hele Thinkorganisasjonen. Vi kjenner vibbene i gangene i Oslo-kontorets lokaler, hvor det etter hvert er blitt trangt om plassen. På veggene henger det ferske Think-avisoppslag, sammen med skisser til reklamekampanjer og metervis med lanseringsplaner og strategier. Det er åpenbart at her brenner man etter å komme ordentlig i gang med å spre nybilen til folket. Og der er den! Bilen står parkert sammen med et eksemplar av forrige generasjon Think. Når vi ser dem slik, side ved side, er det lett å se at designer Katinka von der Lippe har fått bruke tid på å skape den riktige looken. Om ikke tidligere versjoner av Think har vært direkte stygge, så gir 07-modellen et helt annet førsteinntrykk med rene linjer og store flater i fokus. Blinklysenes plassering i hjulbuene er en detalj som understreker det kule utseendet. Administrerende direktør Jan-Olaf Willums og designer Katinka von der Lippe tror på suksess. Blinklysenes plassering i hjulbuene er en detalj som understreker det kule utseendet. 16 på av Et magasin om fag og fritid

17 Think Ny modell sjarmerer Vi skal ikke se bort fra at denne bilen fort kan bli et alternativ, ikke bare for de miljøbevisste, men også for dem som bruker bilen til å vise seg frem. plass til mye mer enn passasjerene, noe som er en svakhet. Behovet for å lade bilen handler mest om vane. Mobiltelefonen må også ha strøm nå og da. For en elbil gjelder det bare å ha tilgang til en stikkontakt, hjemme eller på jobb. Plug and play, som Think selv sier. Gjør 100 km/t Etter at Ladehaug har trukket ut strømkabelen, setter vi oss bak rattet. Det gjennomførte designet preger også førermiljøet. Instrumentene sitter fornuftig plassert, og vi føler at vi har god plass, selv med våre nærmere 190 centimeter med kropp. Bilen er kort, men det er mulig å sette inn to ekstra seter bak. Da er det så vidt plass til barna. En stor fordel, selv om det nok blir trangt på langtur. Det føles merkelig å trille av gårde uten en lyd. Vi stusser også litt når Ladehaug insisterer på at vi skal legge oss i kollektivfeltet med en gang. Men det er jo lov! Vi skyter ut av lyskrysset og konstaterer at Audi-en i feltet ved siden av må slite for å holde følge. Herlig! Bilen føles tight og reagerer kontant i svinger og ved nedbremsing. Flere fotgjengere kaster lange blikk etter oss når vi suser forbi på vei mot Majorstua. Vi tror på Ladehaug når hun forteller at TH!NK City, selv med bare 40 hestekrefter, kan komme opp i en toppfart på nærmere 100 kilometer i timen. Konklusjon TH!NK City har bøttevis med sjarm, og den er kul å kjøre. Vi skal ikke se bort fra at denne bilen fort kan bli et alternativ, ikke bare for de miljøbevisste, men også for dem som bruker bilen til å vise seg frem. Potensialet er der. TH!NK City er, som navnet sier, en bybil. Den er genial for korte strekninger, enkel å parkere, og muligheten til å kjøre i kollektivfeltet er verdt mye i seg selv. For barnefamilier må TH!NK City bli en bil nummer to. Den har ikke Ville vi ha kjøpt en TH!NK City? Vi utelukker det ikke. Om vi ikke er blant de første på ventelisten, så har vi aldri vært nærmere en seriøs vurdering av elbil-alternativet. Slik tror vi flere med oss vil føle det. Derfor kan TH!NK City vise seg å bli en hit. Og da står vi kanskje endelig overfor et norsk bileventyr. Et magasin om fag og fritid på av 17

18 Riva-reparatørene Tekst og foto: Robert Benkow Det er som om tiden har stått stille på Holmen Yachtværft. På Landøya ved Nesbru i Asker ligger de lekreste av trebåter. En Riva står i verkstedet. På venteværelset for igjen å bli en pryd for øyet. Rederhøvdingen Sigvald Bergesens Riva er også å finne her, nå med ny eier. Den var den aller første av lystbåtenes Rolls-Royce som ble importert til Norge på 50-tallet. Gamle bygninger fra 20-tallet vitner om maritim virksomhet i generasjoner og gir en perfekt ramme omkring de mange vakre båtene som huses her. 150 båter ligger i opplag på Yachtværftet, og det arbeides hektisk i alle hjørner, enten det er båteiere som gjør den siste finpussen eller renoveringsprosjekter som skal stelles av kyndige hender før vannet igjen kan omslynge dem. Verkstedet for restaurering er det samme som har vært brukt siden 20-tallet. Atmosfæren er til å ta og føle på. Uendelige timer med maritimt møbelsnekkeri ligger i veggene her. Det er travelt nå, men i år kom våren så tidlig at vi har fått god spredning på oppgavene. Vi er i god rute, også på restaurering og reparasjon av de trebåtene vi har inne, forteller daglig leder, Hans Hauglund. Joda, vi har noen rivaer liggende. Et 50-talls av disse fantastiske båtene er registrert blant Riva-klubbens medlemmer, hvor prisen fort vekk ligger på et par millioner kroner for en 60 år gammel 28-fots båt. Prisen føles ikke som noe tema. Disse praktfulle monumentene over det ypperste av italiensk håndverk. For kjennere er dette sjøens Rembrandt. Trebåtbygger Bjørn Ingebrigtsen er en av fem faglærte på Holmen Yachtværft. Ingen oppgaver er umulige. De tar eventuellt bare litt lenger tid. 18 på av Et magasin om fag og fritid

19 Daglig leder Hans Hauglund har tradisjoner helt tilbske fra 20-tallet å ivareta på Holmen. Båtene han har ansvaret for er blant landets alle flotteste smykker. Jeg bemerker for daglig leder, Hans Hauglund, at Skilsøen og jeg er like gamle, og ymter frempå om at jeg kunne trengt en lignende renovering. Jeg føler meg slett ikke strøken i lakken, fribordet har est, og det knirker mer i spantene enn jeg strengt tatt liker. Beklager, sier Hauglund. Deg får vi ikke hjulpet, men om du har behov for å renovere en trebåt fra innerst til ytterst, uansett type og størrelse, kan vi hjelpe deg. Ønsker du å bygge en trebåt, kan vi gjøre det også. Opptil femti fot i lengde om det skulle være ønskelig. Kompetansen er høy her. Vi gjør alle oppgaver selv. Og vi har til gode å få utfordringer inn porten her som vi ikke har greid å løse. Å bygge en båt helt fra bunnen av, har vi ikke gjort på mange år. Vi skulle gjerne gjort det, men det har nok å gjøre med at det er kostbart. Men, kom gjerne med et prosjekt, og vi skal løse det. Jan H. Linge har blant annet fått laget flere av sine båter her hos oss, og vi har mange lekre tegninger av kjente båtkonstruktører liggende. Vi kjenner godt de forskjellige byggemetodene, så det skal ikke stå på mulighetene om du går svanger med en trebåtdrøm. En annen sjelden svane, en sveitsisk Boesch, ligger og venter på å bli renovert til gamle høyder. En åpen Skilsø, et vakkert stykke norgeshistorie fra 1961, har verftet, med trebåtbyggertradisjoner helt tilbake til 1924, restaurert så den fremstår som ny glinsende og nylakkert. En perle, klar for å smykke vannet, 46 år etter jomfruturen. Norsk kulturarv er i de beste hender på Holmen Yachtværft. Et magasin om fag og fritid på av 19

20 Puss opp kåken Lei av stua, kjøkkenet er et gjesp, småfattig på ideer men kroneklar for å pusse opp? Oslo-firmaet Young Fehn har en oppsiktsvekkende løsning. Ta et bilde av rommet, send det på e- post. 48 timer senere får du et nytt rom tilbake. Digitalt Stylet. Ferdig oppusset. Tekst: Robert Benkow Foto: Young Fehn Vi snakker ekstremt rask forvandling når arkitekt Guy Fehn og firmaet Young Fehn slipper seg løs med hva som meget vel kan revolusjonere hvordan vi planlegger oppussing av hjemmene våre. Sågar hvordan vi handler inventar. Verktøyet er datakraft, 3D-verktøy, en bildebank og en original idé om at internettet gir Guy Fehn og Jenny Furseth er tenktetankene bak den nye ideen om digital stylng av rommene våre. Dette er bare begynnelsen på en fremtid hvor du sitter i din egen stue og pusser opp din egen stue på internett. uendelige muligheter også innenfor renovering og oppussing. Digital Styling er samlebegrepet for ideen, og skaper nå interesse langt ut over landets grenser. Guy Fehn er mannen bak konseptet. At han er utdannet arkitekt med informatikk som et av spesialfeltene, er ikke overraskende når han nå åpner døren for data og internettet som tumleplass for deg og meg med nye rom i magen. Vi nordmenn pusser tross alt opp for mer enn 30 milliarder kroner årlig. Verdensmestere Vi er verdensmestere i oppussing av hjemmene våre. Vi søker konstant informasjon om hva som finnes i markedet, hva vi kan gjøre og hvem som leverer produktene og tjenestene. Intet nytt i det. Hva vi har gjort, er å lage et interaktivt samlingspunkt for disse elementene, og vi bruker internettet som verktøy, forteller Fehn. Det som gjør oss unike, er at vi kan ta et hvilket som helst bilde av et rom, hente ut rommets geometri via tredimensjonal programvare og, gjennom datamanipulering, konstruere et helt nytt rom med inventar basert på rommets mål. 20 på av Et magasin om fag og fritid