BBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs"

Transkript

1 B BBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs Se produktetiketten for CE-merketilgjengelighet BRUKSOMRÅDE Disse skivene brukes til semikvantitativ in vitro resistenstesting med agarskivediffusjonstestprosedyren for vanlige, hurtigvoksende og enkelte sterke bakterielle patogener. Disse inkluderer Enterobacteriaceae, Staphylococcus spp., Pseudomonas spp., Acinetobacter spp., Enterococcus spp., Vibrio cholerae og, med modifiserte prosedyrer, Haemophilus influenzae, Neisseria gonorrhoeae, Streptococcus pneumoniae og andre streptokokker. MERK: Spesielle prosedyrer kreves for testing av pneumokokker, enterokokker og meticillin/ oxacillinresistente stafylokokker, for å utføre β-laktamasetester og for screening og bekreftende tester for ESBLer. Se avsnittet RESULTATER. Når det gjelder kriteriene for tolkning av sonediameter som brukes i Frankrike, se anvisningene i det franskspråklige kapitlet i dette pakningsvedlegget /11 Norsk SAMMENDRAG OG FORKLARING Agar-diffusjonsmetoder ble utviklet på 1940-tallet der tørkede filterpapirskiver impregnert med spesifikke konsentrasjoner av antimikrobielle midler, ble benyttet. Bauer et al. utviklet en standardisert prosedyre der Mueller Hinton-agar ble valgt som testmedium for å eliminere eller minimere variabilitet i denne testingen. 1,2 Følgelig publiserte forskjellige regulerende organer og organisasjoner som utarbeider standarder, standardiserte referanseprosedyrer basert på Bauer-Kirby-metoden. Blant de tidligste og mest allment aksepterte av disse standardiserte prosedyrene var de som ble publisert av U.S. Food and Drug Administration (FDA) 3 og Verdens helseorganisasjon (WHO). 4,5 Prosedyren ble innført som en akseptert standard av Clinical and Laboratory Standards Institute (CLSI, tidl. NCCLS) og oppdateres fra tid til annen. 6,7 Se de siste CLSI-dokumentene for å få gjeldende anbefalinger. PROSEDYREPRINSIPPER Skiver som inneholder et bredt utvalg av antimikrobielle midler påføres overflaten av Mueller Hinton Agar-plater (eller Haemophilus Test Medium Agar for H. influenzae, GC II Agar with IsoVitaleX Enrichment for N. gonorrhoeae eller Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood for S. pneumoniae, β-hemolyttiske og viridangruppestreptokokker) som er inokulert med rene kulturer av kliniske isolater. Etter inkubasjon undersøkes platene, og hemmingssonene rundt skivene måles og sammenlignes med de etablerte sonestørrelsesområdene for individuelle antimikrobielle midler for å bestemme midlet/midlene som er best egnet for antimikrobiell behandling. REAGENSER Sensi-Disc-skiver er 6 mm-skiver klargjort ved å impregnere absorberende papir av høy kvalitet med nøyaktig målte mengder med antibiotika eller andre cellegiftmidler. Skivene er tydelig merket på begge sider med bokstaver og tall som betegner innholdet av midlet og legemidlet. (Se tabellen med konsentrasjoner av reaktive ingredienser.) Innholdet av legemiddel i skivene analyseres med metodene etablert av FDA eller med metoder som ligner på eller kan sammenlignes med de som er publisert i United States Federal Register. Sensi-Disc-midler er utstyrt med patroner som inneholder 50 skiver hver. Den siste skiven i hver patron er merket med et kryss ( X ) og inneholder legemidlet som kodet. Patroner er til bruk i BBL Sensi-Disc-dispensere. Disse inkluderer en enkeltskivedispenser, en dispenser med 8 plasser for 100 mm petriskåler, selvladende dispensere med 6 og 8 plasser for 100 mm-skåler og en selvladende dispenser med 12 plasser for 150 mm-plater. Advarsler og forholdsregler: For in vitro-diagnostisk bruk. Følg bruksanvisninger. Skiveytelse beror ikke bare på skivens styrke, men på bruk av riktig inokulat og kontrollkulturer, funksjonelle forhåndstestede plater, riktig oppbevaringstemperatur og andre faktorer. Følg aseptiske teknikker og etablerte forholdsregler mot mikrobiologiske farer gjennom alle prosedyrer. Steriliser kulturer, beholdere og annet forurenset materiale etter bruk. Oppbevaringsinstruksjoner: 1. Når skivene er mottatt, oppbevares de ved C. Hvis laboratoriets kjøleskap ofte åpnes og lukkes, og egnet temperatur ikke opprettholdes, legges det til kjøling bare nok til en ukes bruk. Noen skiver (for eksempel β-laktamer) skal helst oppbevares frosne ved -20 C. 2. La beholdere nå romtemperatur før de åpnes. Legg ubrukte skiver tilbake i kjøleskapet når skivene er brukt. 3. Bruk de eldste skivene først. 4. Kast skiver som er utgått på dato. Patroner som skiver ofte er hentet fra i løpet av en uke, samt skiver som er blitt liggende ute natten over på laboratoriet skal kastes, ellers skal skivene testes for akseptabel utførelse før vedvarende bruk. 5. Hvis skivene danner feil soner med anbefalte kontrollorganismer, skal hele prosedyren kontrolleres. Feil sonestørrelse kan skyldes skiven, inokulasjonen, klargjøringen av dybden (omtrent 4 mm) på mediet, eller andre faktorer. Utløpsdatoen gjelder bare skiver i intakte beholdere, lagret som anvist. PRØVER Prøver skal vanligvis ikke brukes i denne testen. Se anvisningene, som inkluderer klargjøring av inokulat. Om mulig skal kulturer deriveres fra prøver som er tatt fra pasienter før påbegynt antimikrobiell behandling. PROSEDYRE Materialer som følger med: Sensi-Disc-resistenstestskiver som merket. Nødvendige materialer som ikke følger med: Tilleggskulturmedier, reagenser, kvalitetskontrollorganismer og laboratorieutstyr som kreves for å utføre skivediffusjonsresistenstesting med standardisert prosedyre. Klargjør en 0,5 McFarland-turbiditetsstandard ved å tilsette 0,5 ml 0,048 M BaCl 2 [1,175 % (wt/vol) BaCl 2 2H 2 O] til 99,5 ml 0,18 M [0,36N] H 2 SO 4 [1 % (vol/vol)]. Bekreft ved hjelp av spektrofotometer med 1 cm lysbane og tilpasset kyvette. Absorbans ved 625 nm skal være 0,08 0,13. Anvisninger, inkludert brukerkontroller: 6 1. Klargjøring av inokulat med test og kontrollkulturer. a. Utfør en gramfarging. Bruk bare rene kulturer. b. Velg tre til fem lignende kolonier og overfør med vaksinasjonsnål eller sløyfe i 4 5 ml av et egnet vekstmedium som Trypticase Soy Broth (eller Mueller Hinton Broth for sterke organismer). c. Inkuber kraftkulturene ved 35 C i 2 6 t om nødvendig, for å utvikle en turbiditet tilsvarende 0,5 McFarland turbiditetsstandard (omtrent 1 til 2 x 10 8 CFU/mL). Alternativt kan du lage et direkte vekstmedium eller saltløsningssuspensjon av kolonier valgt fra en agarplate inkubert natten over (et ikke-selektivt medium som blodagar eller sjokoladeagar for H. influenzae og N. gonorrhoeae skal brukes). Den direkte kolonisuspensjonsmetoden foretrekkes for Staphylococcus spp., S. pneumoniae og andre streptokokker, Haemophilus spp. og N. gonorrhoeae. 6 d. Fortynn om nødvendig for å oppnå turbiditet tilsvarende 0,5 McFarland turbiditetsstandard. Bruk steril kraft eller saltløsning som fortynner. Alternativt kan inokulatet standardiseres fotometrisk. Prompt Inoculation System (volumetrisk inokulatklargjøringsenhet) kan brukes for å oppnå tilpassing av inokulatet til raskt voksende organismer. 8 Kraftkulturer som ligger natten over skal ikke brukes som inokulat. 2. Inokulasjon. a. Innen 15 minutter dyppes en bomullspinne i det riktig tilpassede inokulatet og roteres bestemt flere ganger mot den øverste innvendige veggen på røret for å presse ut overflødig væske. b. Strip hele agarflaten til en plate med Mueller Hinton Agar (eller annen egnet agar) tre ganger, og drei platen 60 mellom stripinger for å oppnå jevn inokulasjon. c. Lokket kan bli stående åpent i 3 5 minutter, men ikke mer enn 15 minutter, for at all overflatefuktighet skal absorberes før de legemiddelimpregnerte skivenes påføres. 3. Velg riktige skiver (som anbefalt i referanse 7, Tabell 1 og 1A i MI00-SI7 [M2]). 4. Påfør skivene ved hjelp av en BBL-dispenser med aseptiske forholdsregler. Legg skivene slik at midtpunktene er minst 24 mm fra hverandre. Penicillin- og cefalosporinskiver skal helst plasseres slik at de er minst 10 mm fra kanten av petriskålen, og midtpunktene minst 30 mm fra hverandre. Unngå å legge slike skiver ved siden av hverandre. Med H. influenzae, N. gonorrhoeae og S. pneumoniae, ikke bruk mer enn ni skiver per 150 mm-plate eller fire skiver per 100 mm-plate. Hvis skiver er lagt på agar med annet enn de selvladende dispenserne, trykk dem ned med steril nål eller pinsetter for å føre i kontakt med overflaten. 5. Innen 15 minutter plasseres platene med agarsiden opp i en inkubator ved 35 ± 2 C (for Staphylococcus spp., er det ikke sikkert at testing ved temperaturer over 35 C påviser meticilinresistente stafylokokker (MRS), for N. gonorrhoeae, inkuber ved 36 ± 1 C [ikke mer enn 37 C]). Haemophilus spp., N. gonorrhoeae, S. pneumoniae og andre streptokokker skal inkuberes i en atmosfære beriket med 5 % CO Undersøk platene etter inkubasjon i timer (20 24 timer for N. gonorrhoeae, S. pneumoniae og andre streptokokker). Inkubasjon i hele 24 timer anbefales for Staphylococcus spp. for å påvise meticillin/nafcillin/oxacillin/ vancomycin-resistente stafylokokker og Enterococcus spp. for vancomycin-resistens. Diameterne til sonene med fullstendig inhibering, måles, som bestemt med visuell inspeksjon. Soner måles til nærmeste hele millimeter. Hvis du vil ha nærmere informasjon om måling av hemmingssoner, se referansematerialet. 6 Hvis bare isolerte kolonier vokser, er inokulatet for lett og testen skal gjentas. Soner rundt skiver som inneholder forskjellige legemidler, kan ikke sammenlignes med henblikk på å sammenligne legemidlenes aktivitet. Se Tabellen for tolkning av sonediameter, som gir forventede verdier fra testing av vanlige aerober. Sonemåling kan gjøres enklere ved å bruke et BBL Sensi-Disc Zone Interpretation Set. 7. Kontrolltester med foreskrevne kulturer skal inkluderes hver dag resistenstesting utføres eller hver uke hvis tilfredsstillende utførelse kan dokumenteres i henhold til CLSI-standarden. 6 Typiske sonestørrelser på E. coli ATCC 25922, S. aureus ATCC 25923, P. aeruginosa ATCC 27853, H. influenzae ATCC 49247, H. influenzae ATCC 49766, N. gonorrhoeae ATCC 49226, S. pneumoniae ATCC 49619, E. coli ATCC (β-laktamasefremkallende stamme), E. faecalis ATCC (for kvalitetskontrolltesting av gentamicin 120 µg- og streptomycin 300 µg-skiver) og Klebsiella pneumoniae ATCC (for screening og bekreftende tester for ESBLer) er oppgitt i tabellen (eller fotnoter) og viser riktig utførelse av hele prosedyren. E. faecalis ATCC (eller 33186) anbefales også for evaluering av nye lot med Mueller Hinton Agar for lavt tymin- og tymidininnhold (se fotnote tt). H. influenzae ATCC anbefales som en nyttig ytterligere kvalitetskontrollstamme for å bekrefte vekstfremmende egenskaper for Haemophilus Test Medium Agar. 7 RESULTATER 6,7 MERK: Anbefalte tolkende kriterier er basert på doseringsregimer og administrasjonsveier som er vanlige i USA. Fra og med 2006 etablerte CLSI sonediametertolkende områder for Neisseria meningitidis, Burkholderia cepacia og Stenotrophomonas maltophilia. Se CLSI M100-S17 7 eller det sist tilgjengelige M100-supplementet for disse områdene. I tillegg kan du finne mer informasjon i CLSI-retningslinje M45 Methods for Antimicrobial Dilution and Disk Susceptibility Testing of Infrequently Isolated or Fastidious Bacteria [metoder for antimikrobisk fortynning og diskresistenstesting av sjeldent isolerte eller sterke bakterier] om testing av en rekke forskjellige organismer, inkludert Campylobacter, Corynebacterium spp., Bacillus spp. osv. 9 Studiene er ikke tilstrekkelige ennå til å utarbeide definitive standarder for tolkning av resultater for organismer som ikke finnes i vedlagte tabell eller referansene som er nevnt. Om nødvendig vil vanligvis en fortynningsmetode være den best egnede testmetoden. Det kan gjøre det nødvendig å sende organismen til et referanselaboratorium. I noen tilfeller har CLSI implementert nye sonediameterområder for tolkende kriterier eller kvalitetskontrollkriterier. Når dette er skjedd, er fotnote aa tilsatt for å angi at de FDA-godkjente sonediametrene som er oppgitt, avviker fra gjeldende CLSI-anbefalinger. Sammenlign de registrerte sonediametrene med de som står i tabellen. Resultater med en spesifikk organisme kan rapporteres som Resistent, Intermediær eller Sensitiv. For noen kombinasjoner av organismer/antimikrobiell midler, utelukker fravær eller sjelden forekomst av resistente stammer definisjonen av noen andre resultater enn Sensitiv. For stammer som gir resultater som tyder på en ikke-sensitiv kategori, skal organismeidentifikasjon og antimikrobielle resistenstestresultater bekreftes. Følgelig skal isolatene oppbevares og sendes til et referanselaboratorium som vil bekrefte resultatene med en CLSI-referansefortynningsmetode. 6 En hurtig β-laktamasetest (for eksempel ved bruk av Cefinase-skiver) kan gi klinisk relevant informasjon tidligere enn resultater fra en skivediffusjonstest med Haemophilus spp., N. gonorrhoeae og Moraxella catarrhalis. Det er den eneste pålitelige testen for påvisning av β-laktamase-fremkallende Enterococcus spp. En positiv β-laktamasetest anslår resistens mot penicillin, ampicillin og amoxicillin blant Haemophilus spp., N. gonorrhoeae og M. catarrhalis og resistens mot penicillin, inkludert amino-, karboksy- og ureido-penicilliner blant stafylokokker og enterokokker. En negativ β-laktamasetest utelukker ikke resistens som skyldes andre mekanismer. Ikke test medlemmer av Enterobacteriaceae, Pseudomonas spp. og andre aerobe gramnegative basiller, siden det er mulig at resultatene ikke anslår sensitivitet overfor β-laktamene som oftest brukes til behandling. Nøyaktig påvisning av β-laktamase i stafylokokker kan kreve induksjon av enzymet og inkubasjonen av en nitrocefinbasert test i opptil 1 time. Induksjon kan lett oppnås ved å teste veksten fra sonemargen som omgir en oxacillinskivetest. Varsomhet må utvises for å sikre nøyaktige resultater, inkludert testing av kjente positive og negative kontrollstammer på det tidspunktet kliniske isolater undersøkes. 6 Enterobacteriaceae: Når fekale isolater av Salmonella og Shigella spp. testes, skal kun ampicillin, et kinolon og trimetoprim/sulfametoxazol rapporteres rutinemessig. I tillegg skal kloramfenikol og en tredjegenerasjons-cefalosporin testes og rapporteres når det gjelder isolater utenfor tarmen av Salmonella spp. Aminoglykosider og første- og andregenerasjons-cefalosporiner og cefamyciner for Salmonella og Shigella spp kan fremstå som aktive in vitro, men er ikke klinisk effektive og skal ikke rapporteres som sensitive. 7 Enterobacter, Citrobacter og Serratia kan utvikle resistens under forlenget behandling med tredjegenerasjonscefalosporiner. Derfor kan isolater som i utgangspunkter er sensitive, bli resistente innen 3 til 4 dager etter at behandling er innledet. Det kan være grunnlag for testing av gjentatte isolater. 7 Utvidet-spektrum β-laktamaser (ESBL) er enzymer som er produsert av gramnegative basiller som oppstår som følge av mutasjon i gener for vanlige plasmid-formidlede β-laktamaser. Stammer av Klebsiella spp. og E. coli som produserer ESBL kan være klinisk resistent overfor behandling med penicilliner, cefalosporiner eller aztreonam, til tross for tilsynelatende in vitro-sensitivitet overfor noen av disse midlene. Noen av disse stammene viser hemmingssoner under den normale sensitive populasjonen, men over standardknekkpunktene for visse utvidet spektrum-cefalosporiner eller aztreonam. Slike stammer skal kontrolleres med henblikk på mulig ESBL-produksjon ved å bruke ESBLkontrollknekkpunktene før resultatene rapporteres for penicilliner, forlenget spektrum-cefalosporiner eller aztreonam. Andre stammer kan testes som intermediære eller resistente ved standard knekkpunkter for ett eller flere av disse

2 midlene. I alle stammer med ESBL skal sonediametrene for en eller flere av utvidet spektrum-cefalosporiner eller aztreonam øke i nærvær av klavulansyre som bestemt i fenotypisk bekreftende testing. Tolkningen av testen for alle bekreftede ESBL-produserende stammer skal rapporteres som resistent for alle penicilliner, cefalosporiner og aztreonam. Se fotnote t for ESBL-screening og bekreftende tester. Beslutningen om å utføre ESBL-screeningtester på alle urinisolater skal foretas på institusjonelt grunnlag, med vurdering av forekomst, behandling og infeksjonskontrollspørsmål. 7 Når det gjelder screening av Proteus mirabilis for ESBL-produksjon, se M100-S17. 7 Ikke-Enterobacteriaceae: Andre ikke-enterobacteriaceae enn P. aeruginosa, Acinetobacter spp., B. cepacia og S. maltophilia skal testes med fortynningsmetoden (se M7-A7 10 ). Når det gjelder B. cepacia og S. maltophilia, se CLSI M100-S17 for sonediametertolkende standarder og kvalitetskontroll. P. aeruginosa kan utvikle resistens under behandling med ethvert antibiotikum over lengre tid. Isolater som i utgangspunktet er sensitive, kan bli resistente innen 3 til 4 dager etter innledet behandling og det kan være grunnlag for testing av gjentatte isolater. 7 Sensitiviteten til Pseudomonas aeruginosa isolert fra pasienter med cystisk fibrose kan bestemmes pålitelig med skivemetoden, men kan kreve forlenget inkubasjon på opptil 24 t før rapportering som sensitiv. 7 Staphylococcus spp.: Staphylococcus spp. kan utvikle resistens under behandling med alle kinoloner over lengre tid. Derfor kan isolater som i utgangspunkter er sensitive bli resistente innen 3 til 4 dager etter at behandling er innledet. Det kan være grunnlag for testing av gjentatte isolater. 7 Metoder for påvisningen av meticillinresistente stafylokokker inkluderer oxacillinskivetesten, cefoxitinskivetesten og resultatene for meca eller proteinet kodet med meca, det penicillinbindende proteinet 2a (PBP 2a, også kalt PBP 2 ). Tidligere var resistens for andre klasser av midler en indikasjon på meticillinresistens (oxacillin). Noen meticillinresistente S. aureus (MRSA), så som de som finnes i fellesskapsassosierte infeksjoner, er imidlertid ikke resistente flere ganger. 6 MRSA og meticillinresistente, koagulasenegative stafylokokker skal rapporteres som resistent (eller ikke rapporteres) overfor alle andre penicilliner, carbapenemer, cefemer og β-laktam/β-laktamase-hemmerkombinasjoner, uansett in vitrotestresultater med de midlene. Dette er fordi de fleste tilfellene av dokumenterte meticillinresistente infeksjoner har reagert dårlig på β-laktambehandling, og overbevisende klinisk data foreligger fortsatt ikke som kan dokumentere klinisk effektivitet for β-laktamer kontra MRS. Når det gjelder oxacillinsensitiv S. aureus og koagulasenegative stafylokokker, skal resultater for parenterale og orale cefemer, β-laktam/β-laktamase-hemmerkombinasjoner og carbapenemer, hvis de er testet, rapporteres i henhold til resultatene som er oppnådd ved hjelp av rutinemessige tolkende data.når det gjelder oxacillinresistent S. aureus og koagulasenegative stafylokokker (MRS), kan andre β-laktammidler, dvs. penicilliner, β-laktam/β-laktamase-hemmerkombinasjoner, cefemer og carbapenemer fremstå som aktive in vitro, uten å være klinisk effektive. Resultater for disse legemidlene skal rapporteres som resistente eller skal ikke rapporteres i det hele tatt. Dette er fordi de fleste tilfeller av dokumenterte MRS-infeksjoner har reagert dårlig på β-laktambehandling, eller fordi det ikke ennå foreligger overbevisende data som dokumenterer den kliniske effektiviteten for de midlene. Rutinemessig testing av urinisolater av S. saprophyticus tilrådes ikke, siden infeksjoner reagerer på konsentrasjoner som oppnås i urinen av antimikrobielle midler som vanligvis brukes til å behandle akutte, ukompliserte urinveisinfeksjoner (for eksempel nitrofurantoin, trimetoprim/sulfametoxazol eller et fluoroquinolon). 6,7 Se CLSI M100-S17 for å finne informasjon om å anslå meca-mediert resistens i Staphylococcus spp. ved hjelp av cefoxitin (30 µg). På liknende vis, se M100-S17 for å finne informasjon om testing av Staphylococcus spp. for induserbar clindamycinresistens. Enterococcus spp.: Enterokokker kan være resistent for penicillin og ampicillin på grunn av produksjonen av pencillinbindende proteiner (PBP) med lav affinitet eller produksjonen av β-laktamase. Skivediffusjonstesten kan påvise isolater nøyaktig med endrede PBPer, men gir ikke noen pålitelig påvisning av β-laktamaseproduserende stammer. De siste stammene påvises best ved å bruke en direkte β-laktamasetest, 6 for eksempel med Cefinase nitrocefinskiver eller kromogene cefalosporinskiver. Når det gjelder Enterococcus spp., kan cefalosporiner, aminoglykosider (bortsett fra resistensscreening på høyt nivå), clindamycin og trimetoprim/sulfametoxazol fremstå som aktive in vitro uten å være klinisk effektive og isolater skal ikke rapporteres som sensitive. Haemophilus spp.: Bare resultater av testing med ampicillin, en av tredjegenerasjons-cefalosporinene, kloramfenikol og meropenem skal rapporteres rutinemessig med ryggmargsvæskeisolater av H. influenzae. Amoxicillin/klavulansyre, azitromycin, claritromycin, cefaclor, cefprozil, loracarbef, cefdinir, cefixime, cefpodoxime, cefuroxime axetil og telithromycin er orale midler som kan brukes som empirisk behandling for luftveisinfeksjoner som skyldes Haemophilus spp. Resultatene av resistenstester med disse antimikrobielle midlene er ofte ikke nyttige for å behandle enkeltpasienter. Resistenstesting av Haemophilus spp. med disse forbindelsene kan imidlertid være egnet for overvåking eller epidemiologiske studier. Streptococcus spp. bortsett fra S. pneumoniae: Resistenstesting av penicilliner og andre β-laktamer godkjent av U.S. Food and Drug Administration for behandling av S. pyogenes eller S. agalactiae, er ikke nødvendig for kliniske formål og trenger ikke utføres rutinemessig, siden resistente stammer, i likhet med vacomycin, ikke er gjenkjent. Tolkende kriterier er gitt for farmasøytisk utvikling, epidemiologi eller overvåking for ny resistens. Enhver stamme som er mistenkt for å være intermediær eller resistent skal henvises til et referanselaboratorium for bekreftelse. Se M100-S17 for å finne informasjon om testing av β-hemolyttiske streptokokker for induserbar clindamycinresistens. 7 PROSEDYRENS BEGRENSNINGER 1. Testen som er beskrevet heri, gjelder primært hurtigvoksende aerobe patogener. Når det gjelder andre sterke bakterier enn H. influenzae, N. gonorrhoeae, S. pneumoniae og andre streptokokker, se M100 (N. meningitidis) eller M45. 7,13 Ellers kan det testes med fortynningsmetoden. Testing av anaerobe krever spesielle prosedyrer Klassifiseringene Resistent, Intemediær og Sensitiv varierer bare med en millimeter, som ligger innenfor normal laboratoriefeil. Noen kulturer kan gi en grensesone som varierer fra dag til dag eller fra laboratorium til laboratorium. Slike kulturer er relativt uvanlige. 3. Følg nøye CLSI-anbefalte metoder 6 for å påvise pneumokokk- eller enterokokkresistens. 4. Andre antimikrobielle midler enn de som står i tabellen kan være i bruk. Resistenstester som bruker disse midlene, skal tolkes på grunnlag av forekomst eller fravær av en bestemt hemmingssone og skal anses som kun kvalitative inntil det tidspunktet da tolkende soner er etablert. Alle sonediametre skal registreres. 5. ESBL-bekreftende testing er gyldig kun hvis de fire skivene (cefotaxim, cefotaxim/klavulansyre, ceftazidim, ceftazidim/ klavulansyre) brukes samtidig. Individuell bruk av disse skivene anbefales ikke av CLSI. 6,7 6. Nøyaktige resultater er en funksjon av riktig oppbevaring og vedlikehold av kvalitetskontrollorganismer. Dette stemmer særlig for E. coli ATCC og K. pneumoniae ATCC fordi spontant tap av plasmidet som koder β-laktamase, er dokumentert. Se CLSI-standard M2-A9 for anbefalinger om riktig oppbevaring og vedlikehold av kvalitetskontrollorganismer Evnen til å påvise vancomycin-resistent Staphylococcus aureus (VRSA) med dette produktet er ukjent. Flere testmetoder som anbefales av de amerikanske smittevernorganet CDC (Centers for Disease Control and Prevention) skal brukes ved utføring av resistenstester på S. aureus-isolater, spesielt meticillinresistent S. aureus (MRSA). Disse testene inkluderer ikke-automatiserte MIC-metoder (for eksempel vekstmediummikrofortynning eller agarfortynning) og en vancomycin-agar-prøvetest (Brain Heart Infusion Agar med 6 µg/ml vancomycin). Disse metodene krever hele 24 t inkubasjon for å påvise VRSA. Se CDCs nettside for å få mer informasjon. 12 REFERANSER 1. Bauer, A.W., W.M.M. Kirby, J.C. Sherris, and M. Turck Antibiotic susceptibility testing by a standardized single disk method. Am. J. Clin. Pathol. 45: Ryan, K.J., F.D. Schoenknecht, and W.M.M. Kirby Disc sensitivity testing. Hospital Practice 5: Federal Register Rules and regulations. Antibiotic susceptibility discs. Fed. Regist. 37: Erratum, 38:2756, Ericsson, H.M., and J.C. Sherris Antibiotic sensitivity testing. Report of an international collaborative study. Acta Pathol. Microbiol. Scand. Sec. B. Suppl. 217: World Health Organization Expert Committee on Biological Standardization Technical report series 610. W.H.O., Geneva. 6. Clinical and Laboratory Standards Institute Approved standard M2-A9. Performance standards for antimicrobial disk susceptibility tests, 9th ed. CLSI, Wayne, Pa. 7. Clinical and Laboratory Standards Institute M100-S17 (M2). Disk Diffusion Supplemental Tables, CLSI, Wayne Pa. 8. Baker, C.N., C. Thornsberry, and R.W. Hawkinson Inoculum standardization in antimicrobial susceptibility testing: evaluation of overnight agar cultures and the rapid inoculum standardization system. J. Clin. Microbiol. 17: Clinical and Laboratory Standards Institute Approved guideline M45-A. Methods for antimicrobial dilution and disk susceptibility testing of infrequently isolated or fastidious bacteria. CLSI, Wayne, Pa. 10. Clinical and Laboratory Standards Institute Approved standard M7-A7. Methods for dilution antimicrobial susceptibility tests for bacteria that grow aerobically, 7th ed. CLSI, Wayne, Pa. 11. Clinical and Laboratory Standards Institute Approved standard M11-A6. Methods for antimicrobial susceptibility testing of anaerobic bacteria, 6th ed. CLSI, Wayne, Pa. 12. Centers for Disease Control and Prevention Bushby, S.R.M Trimethoprim-sulfamethoxazole: in vitro microbiological aspects, p In M. Finland and E.H. Kass (ed.), Trimethoprim-sulfamethoxazole: microbiological, pharmacological, and clinical considerations. University of Chicago Press, Chicago. Zone Diameter Interpretive Chart Zone Diameter Interpretive Standards (mm) Control Zone Diameter Limits (mm) E. S. P. H. H. N. S. coli aureus aeruginosa influenzae influenzae gonorrhoeae pneumoniae Antimicrobial Disc Resis- Inter- Suscep- ATCC ATCC ATCC ATCC ATCC ATCC ATCC Agent Code Potency tant mediatea tibleb c 49766c 49226d 49619e Amdinocillin f AMD µg Enterobacteriaceae Amikacin AN µg Acinetobacter and staphylococci Amoxicillin/ Clavulanic Acid g,h,i AmC-30 20/10 µg g,ii Enterobacteriaceae Staphylococcus spp. j Haemophilus spp. c,k c Ampicillin h,l AM µg Enterobacteriaceae ii and V. cholerae m Staphylococci j,ii Enterococcus spp. n,o,ii Listeria monocytogenes f Haemophilus spp. c,k,p c Streptococci (non-s. pneumoniae, b-hemolytic 24 ii e only) e,i,aaa,ccc Ampicillin/ Sulbactam g,h,i SAM-20 10/10 µg g,ii Acinetobacter q and staphylococci j ii 15 ii Haemophilus spp. c,k c Azithromycin AZM µg Staphylococcus spp. r Haemophilus spp. c c S. pneumoniae and other streptococci e,r,s e Azlocillin AZ µg P. aeruginosa Aztreonam ATM µg Enterobacteriaceae, t P. aeruginosa & Acinetobacter Haemophilus spp. c c Bacitracin f B U Carbenicillin CB µg Enterobacteriaceae and Acinetobacter 19 ii ii 23 P. aeruginosa Cefaclor h,i CEC µg Enterobacteriaceae u and staphylococci j Haemophilus spp. c,k c Cefamandole MA µg Enterobacteriaceae and staphylococci j Cefazolin CZ µg ii Enterobacteriaceae u and staphylococci j Cefdinir h CDR-5 5 µg Enterobacteriaceae kk and methicillin-susceptible staphylococci j Haemophilus spp. c c Cefepime h,i FEP µg ii Acinetobacter and staphylococci j Haemophilus spp. c c N. gonorrhoeae d d,ii Viridans Streptococci (non-s. pneumoniae) e,ccc 21 ii ii 24 ii e Streptococci (non-s. pneumoniae, β-hemolytic 24 ii only) aaa,ccc 2

3 Zone Diameter Interpretive Chart Zone Diameter Interpretive Standards (mm) Control Zone Diameter Limits (mm) E. S. P. H. H. N. S. coli aureus aeruginosa influenzae influenzae gonorrhoeae pneumoniae Antimicrobial Disc Resis- Inter- Suscep- ATCC ATCC ATCC ATCC ATCC ATCC ATCC Agent Code Potency tant mediatea tibleb c 49766c 49226d 49619e Cefixime h CFM-5 5 µg Enterobacteriaceae v Haemophilus spp. c c N. gonorrhoeae d d Cefmetazole CMZ µg Enterobacteriaceae and staphylococci j N. gonorrhoeae d w d Cefonicid CID µg Enterobacteriaceae and staphylococci j Haemophilus spp. c,k c Cefoperazone CFP µg Acinetobacter and staphylococci j Cefotaxime h CTX µg Enterobacteriaceae, t,x P. aeruginosa, Acinetobacter and staphylococci j ii 23 ii Haemophilus spp. c c N. gonorrhoeae d d Viridans Streptococci (non-s. pneumoniae) e,i,ccc e Streptococci (non-s. pneumoniae, β-hemolytic 24 ii only) aaa,ccc Cefotaxime/ CTX/CLA 30/10 µg Clavulanic Acid t Cefotetan CTT µg Enterobacteriaceae and staphylococci j N. gonorrhoeae d w d Cefoxitin FOX µg Enterobacteriaceae and staphylococci j,aa N. gonorrhoeae d w d Cefpodoxime h,i CPD µg Enterobacteriaceae t,u,v and staphylococci j Haemophilus spp. c c N. gonorrhoeae d d Cefprozil h,i CPR µg Enterobacteriaceae u,y and staphylococci j Haemophilus spp. c,k c Ceftazidime CAZ µg Enterobacteriaceae, t P. aeruginosa, Acinetobacter and staphylococci j Haemophilus spp. c c N. gonorrhoeae d d Ceftazidime/ CAZ/CLA 30/10 µg Clavulanic Acid t Ceftibuten h,i CTB µg Enterobacteriaceae z,ii Haemophilus spp. c c,ii Ceftizoxime h,i ZOX µg Enterobacteriaceae, t,x P. aeruginosa, ii Acinetobacter and staphylococci j Haemophilus spp. c c N. gonorrhoeae d d Ceftriaxone h CRO µg Enterobacteriaceae, t,x P. aeruginosa, Acinetobacter and staphylococci j ii 21 ii Haemophilus spp. c c N. gonorrhoeae d d Viridans Streptococci (non-s. pneumoniae) e,i,ccc e Streptococci (non-s. pneumoniae, β-hemolytic 24 ii only )aaa,ccc Cefuroxime (sodium) h,i CXM µg Enterobacteriaceae u and staphylococci j (parenteral) Haemophilus spp. c,k c N. gonorrhoeae d w d Cephalothin CF µg Enterobacteriaceae u and staphylococci j Chloramphenicol C µg Enterobacteriaceae, r P. aeruginosa, r Acinetobacter r, staphylococci, r enterococci r,yy and V. cholerae bb,r Haemophilus spp. c,r c S. pneumoniae e,r e Streptococci (non-s. pneumoniae) e,r Cinoxacin CIN µg Enterobacteriaceae Ciprofloxacin CIP-5 5 µg Enterobacteriaceae, ddd P. aeruginosa, Acinetobacter, staphylococci and enterococci Haemophilus spp. c c N. gonorrhoeae d w d Clarithromycin CLR µg Staphylococcus spp. r Haemophilus spp. c c S. pneumoniae and other streptococci e,r,s e Clindamycin r CC-2 2 µg Staphylococcus spp. ii S. pneumoniae and other streptococci e e Colistin aa,dd CL µg Doxycycline ee D µg Enterobacteriaceae aa, P. aeruginosa, Acinetobacter aa, staphylococci and enterococci yy Enoxacin ENX µg Enterobacteriaceae ddd and staphylococci ff N. gonorrhoeae d d Ertapenem h,i ETP µg Enterobacteriaceae and Staphylococcus spp. j Haemophilus spp. c Erythromycin E µg Staphylococcus spp. r and enterococci r,yy ii 23 ii S. pneumoniae and other streptococci e,r,s e Fosfomycin z FOS µg ii E. coli and E. faecalis only Gatifloxacin GAT-5 5 µg mm Enterobacteriaceae ddd and Staphylococcus spp. aa P. aeruginosa, Acinetobacter spp. and enterococci z 14 ii ii 18 ii H. influenzae c and H. parainfluenzae c c N. gonorrhoeae d d S. pneumoniae and other streptococci 17 ii ii 21 ii e (non-s. pneumoniae, b-hemolytic only) e Gemifloxacin GEM-5 5 µg ii mm,ii Enterobacteriaceae ll,ddd H. influenzae c and H. parainfluenzae c S. pneumoniae e Gentamicin Testing enterococci GM µg hh Ž 10 for high level resistance n,o,gg Enterobacteriaceae, GM µg P. aeruginosa, Acinetobacter and staphylococci Imipenem h,i IPM µg Acinetobacter and staphylococci j Haemophilus spp. c c Kanamycin K µg Enterobacteriaceae and staphylococci Levofloxacin LVX 5 5 µg Acinetobacter, staphylococci aa and enterococci Haemophilus spp. c c S. pneumoniae and other streptococci e (non-s. pneumoniae, b-hemolytic only) e Linezolid LZD µg ii Staphylococcus spp. 21 Enterococcus spp S. pneumoniae and other streptococci e e,ii Lomefloxacin LOM µg Acinetobacter and staphylococci Haemophilus spp. c c N. gonorrhoeae d d Loracarbef h,i LOR µg Enterobacteriaceae u,kk and staphylococci j Haemophilus spp. c,k c Meropenem h,i MEM µg ii Acinetobacter and staphylococci j Haemophilus spp. c c Mezlocillin ii MZ µg Enterobacteriaceae and Acinetobacter P. aeruginosa Minocycline ee MI µg Enterobacteriaceae aa, P. aeruginosa, Acinetobacter aa, staphylococci and enterococci yy Moxalactam MOX µg Acinetobacter and staphylococci j Moxifloxacin MXF-5 5 µg aa Enterobacteriaceae f,ddd and Staphylococcus spp. aa H. influenzae c and H. parainfluenzae c c S. pneumoniae e e Nafcillin NF-1 1 µg Staphylococcus aureus j,nn Nalidixic Acid NA µg Enterobacteriaceae z Neomycin f N µg Netilmicin NET µg Acinetobacter and staphylococci Nitrofurantoin F/M µg Enterobacteriaceae, staphylococci and enterococci Norfloxacin ii NOR µg Acinetobacter, staphylococci and enterococci Novobiocin f NB µg (Mueller Hinton agar with sheep blood for veterinary use) Ofloxacin OFX-5 5 µg Acinetobacter and staphylococci aa Haemophilus spp. c c N. gonorrhoeae d w Ž d S. pneumoniae e and other streptococci (non-s. pneumoniae, b-hemolytic only) e e Oxacillin OX-1 1 µg Staphylococcus aureus j,nn,oo Staphylococci, coagulase-negative j,nn S. pneumoniae (for penicillin G susceptibility) e,h e,bbb 3

4 Zone Diameter Interpretive Chart Zone Diameter Interpretive Standards (mm) Control Zone Diameter Limits (mm) E. S. P. H. H. N. S. coli aureus aeruginosa influenzae influenzae gonorrhoeae pneumoniae Antimicrobial Disc Resis- Inter- Suscep- ATCC ATCC ATCC ATCC ATCC ATCC ATCC Agent Code Potency tant mediatea tibleb c 49766c 49226d 49619e Oxolinic Acid f OA-2 2 µg Penicillin h P U Staphylococcus spp. j,pp Enterococcus spp. n,o L. monocytogenes f N. gonorrhoeae d,qq,ii w d Streptococci (non-s. pneumoniae, 24 ii e b-hemolytic only) e,i,rr,aaa,ccc Piperacillin PIP µg g Enterobacteriaceae and Acinetobacter P. aeruginosa Piperacillin/ Tazobactam g TZP /10 µg g ii Enterobacteriaceae and Acinetobacter ii Staphylococcus spp. j,ii and P. aeruginosa ii Polymyxin B aa,dd PB U Quinupristin/Dalfopristin SYN /10.5 µg ii Staphylococcus spp., Enterococcus faecium and S. pyogenes e only e,ii,cc Rifampin RA-5 5 µg Staphylococcus spp. and Enterococcus spp. yy Haemophilus spp. c c S. pneumoniae e Ž e Sparfloxacin SPX 5 5 µg ii Staphylococcus spp S. pneumoniae e 15 ii ii e Spectinomycin SPT µg N. gonorrhoeae d w d Streptomycin Testing enterococci S µg hh 10 for high level resistance n,o,gg Enterobacteriaceae S µg Sulfisoxazole tt G µg Acinetobacter, staphylococci and V. cholerae m Telithromycin TEL µg S. aureus aa aa 22 Haemophilus spp. c S. pneumoniae e Tetracycline ee Te µg Enterobacteriaceae aa, P. aeruginosa, Acinetobacter aa, staphylococci, enterococci yy and V. cholerae m Haemophilus spp. c c N. gonorrhoeae d,uu w d S. pneumoniae and other streptococci e e Ticarcillin TIC µg ii Enterobacteriaceae and Acinetobacter P. aeruginosa Ticarcillin/ Clavulanic Acid g TIM-85 75/10 µg g,ii Enterobacteriaceae and Acinetobacter P. aeruginosa Staphylococcus spp. j Tigecycline TGC µg mm jj zz Enterobacteriaceae f,ss S. aureus (including MRSA) f 19 E. faecalis (vancomycin-susceptible isolates only) f 19 Streptococcus spp. (other than S. pneumoniae) e,f cc Tobramycin NN µg Acinetobacter and staphylococci Trimethoprim TMP-5 5 µg Enterobacteriaceae and staphylococci Trimethoprim/ SXT 1.25 µg Sulfamethoxazole tt µg ii Acinetobacter, staphylococci and V. cholerae m Haemophilus spp. c c S. pneumoniae e e Vancomycin Va µg Staphylococcus spp. vv,ii 15 Enterococcus spp. n,o,ww S. pneumoniae xx and other streptococci e e Tilpasset delvis fra CLSI-dokument M100-S17 (M2): Supplerende tabeller for skivediffusjon, Performance Standards for Antimicrobial Susceptibility Testing, med tillatelse. Den fullstendige standarden kan skaffes fra Clinical and Laboratory Standards Institute, 940 West Valley Road, Suite 1400, Wayne, PA , USA. Verdier som ikke står i M100-S17, forklares i andre fotnoter. Se M100-S17 for å få riktige MIC-korrelater. 6,7,9 a Kategorien Intermediær inkluderer isolater med antimikrobielt middel-micer som nærmer seg vanligvis oppnåelige blod- og vevnivå og der responsen kan være lavere enn for sensitive isolater. Kategorien Intermediær antyder klinisk anvendelighet på steder i kroppen der legemidlene er fysiologisk konsentrert (for eksempel, kinoloner og β-laktamer i urin), eller når det kan brukes en høyere dosering enn vanlig (for eksempel β-laktamer). Kategorien Intermediær inkluderer også en buffersone som skal forhindre at små, ukontrollerte tekniske faktorer forårsaker større avvik i tolkning, spesielt for legemidler med smale farmakotoksisitetsmarginer. b Retningslinjene som gjelder for generering av kumulative antibiogrammer skal utarbeides i samarbeid med infeksjonssykdomstjenesten, infeksjonskontrollpersonale, og apotek- og behandlingskomiteen. Under de fleste omstendighetene skal prosenten av sensitive og intermedi ære resultater ikke kombineres i den samme statistikken. c Disse sonediameterstandardene og kvalitetskontrollgrensene gjelder bare for tester med Haemophilus spp. ved hjelp av Haemophilus-testmedium (HTM) inkubert i 5 % CO 2 (16 18 t). H. influenzae ATCC anbefales som en nyttig ytterligere kvalitetskontrollstamme for å bekrefte vekstfremmende egenskaper av HTM. Sonemarginen skal anses som området som viser ingen tydelig vekst som er synlig for det blotte øyet. Svak vekst av bitte små kolonier som kan synes å forsvinne fra den tydeligere sonen, skal ignoreres i målingen. Ved testing av Haemophilus med amoxicillin/klavulansyre på HTM, inkluder E. coli ATCC som kontrollstamme. De akseptable grensene for E. coli ATCC er mm for amoxicillin/klavulansyre når inkubert i omgivelsesluft. d Disse sonediameterstandardene og kvalitetskontrollgrensene gjelder kun tester som utføres med GC-agarbase og 1 % definert vekstsupplement (for eksempel, BBL GC II Agar with IsoVitaleX Enrichment) inkubert i 5 % CO 2 (20 24 timer). e Disse sonediameterstandardene og kvalitetskontrollgrensene gjelder bare tester utført med Mueller Hinton-agar supplert med 5 % defibrinert fåreblod inkubert i 5 % CO 2 (20 24 timer). Tolkningsstandarder gjelder S. pneumoniae og andre streptokokker som indikert. Resultater kan være unøyaktige hvis spesifiserte kriterier anvendes på andre organismer enn de som er oppgitt. Tolkende kriterier for andre streptokokker enn S. pneumoniae er foreslått basert på populasjonsdistribusjoner av forskjellige arter, farmakokinetikk for antimikrobielle midler, tidligere publisert litteratur og den kliniske erfaringen til enkelte medlemmer av underkomiteen i CLSI. Systematisk innsamlede kliniske data var ikke tilgjengelig for evaluering med mange av forbindelsene i gruppen. 7 Til tross for mangelen på pålitelig skivediffusjonstolkende kriterier for S. pneumoniae med enkelte β-laktamer, er S. pneumoniae ATCC stammen som er designert for kvalitetskontroll av alle skivediffusjonstester med alle Streptococcus spp. f FDA-godkjente anbefalinger for sonestørrelse fra legemiddelprodusenter som ikke er inkludert i CLSI M100-S17 (M2-A9). 7 g En annen E. coli (ATCC 35218) er utpekt for kvalitetskontroll av skiver som inneholder kombinasjoner av β-laktamer og β-laktamasehemmere. Denne stammen produserer β-laktamase som skal inaktiveres av hemmeren. Når brukt i sammenheng med ATCC 25922, kan begge komponenter av kombinasjonsskivene overvåkes. Kontrollgrenser med denne stammen for amoxicillin/klavulansyre er mm, for ampicillin 6 mm (dvs. ingen sone), for ampicillin/sulbactam mm, for piperacillin mm, for piperacillin/tazobactam mm, for ticarcillin 6 mm (dvs. ingen sone) og for ticarcillin/klavulansyre mm. E. coli ATCC kontrollstammen inneholder en plasmidkodet β-laktamase (ikke ESBL). Derfor er organismen resistent overfor mange penicillinaseustabile legemidler, men sensitive for kombinasjoner av β-laktam/β-laktamase-hemmere. Plasmiden må foreligge i kontrollstammen for kvalitetskontrolltesten for å være gyldig. Plasmiden kan imidlertid gå tapt under oppbevaring ved kjøleskaps- eller frysertemperaturer. Se Prosedyrebegrensninger og M2-A9 for ytterligere informasjon. h Isolater av pneumokokker med oxacillinsonestørrelser på 20 mm er sensitive (MIC 0,06 µg/ml) overfor penicillin og kan anses for å være sensitive overfor ampicillin, amoxicillin, amoxicillin/klavulansyre, ampicillin/sulbactam, cefaclor, cefdinir, cefepim, cefetamet, cefixim, cefotaxim, cefprozil, ceftibuten, ceftriaxon, cefuroxim, cefpodoxim, ceftizoxim, ertapenem, imipenem, loracarbef og meropenem for godkjente indikasjoner, og disse midlene trenger ikke å bli testet. Penicillin- og cefotaxim- eller ceftriaxon- eller meropenem-micer skal bestemmes for de isolatene med oxacillinsonestørrelser 19 mm fordi soner på 19 mm oppstår med penicillinresistente, intermediære eller enkelte sensitive stammer. Isolater skal ikke rapporteres som penicillinresistente eller intermediære basert utelukkende på en oxacillinsone på 19 mm. Amoxicillin, ampicillin, cefepim, cefotaxim, ceftriaxon, cefuroxim, ertapenem, imipenem og meropenem kan brukes til å behandle pneumokokkinfeksjoner. Pålitelige skivediffusjonsresistenstester med disse midlene foreligger imidlertid ennå ikke. Deres in vitro-aktivitet påvises best med en MIC-metode. Penicillin og cefotaxim eller ceftriaxon eller meropenem skal testes med en pålitelig MIC-metode (så som den som beskrives i CLSI-dokumentet M7 9 ) og rapporteres rutinemessig med CSF-isolater av S. pneumoniae. Slike isolater skal også testes mot vancomycin med MIC- eller skivemetoden. Med isolater fra andre steder kan oxacillinskivescreeningstesten benyttes. Hvis oxacillinsonestørrelsen er 19 mm, skal penicillin- og cefotaxim- eller ceftriaxon-micer bestemmes. Bruk 10-enhetspenicillinskiven til å påvise sensitivitet for andre streptokokker enn S. pneumoniae overfor cefdinir. Isolater med penicillinsonestørrelse på 28 mm er sensitive overfor penicillin og kan anses å være sensitive overfor cefdinir. i Et streptokokkisolat som er sensitivt overfor penicillin, kan anses for å være sensitivt overfor ampicillin, amoxicillin, amoxicillin/klavulansyre, ampicillin/sulbactam, cefaclor, cefazolin, cefdinir, cefepim, cefprozil, cefotaksim, ceftibuten (kun gruppe a-streptokokker), ceftriakson, cefuroxim, cefpodoxim, ceftizoxim, cefalotin, cefapirin, cefradin, imipenem, loracarbef og meropenem for godkjente indikasjoner og disse midlene trenger ikke å bli testet mot de midlene. Viridansstreptokokker isolert fra blod og normalt sterile steder på kroppen (for eksempel ryggmargsvæske, blod, ben, osv.) skal testes med henblikk på penicillin- eller ampicillin-sensitivitet med en MIC-metode. j Penicillin-sensitive stafylokokker er også sensitive overfor andre penicilliner, β-laktam/β-laktamasehemmerkombinasjoner, cefemer og karbapenemer godkjent for bruk av FDA for stafylokokkinfeksjoner. Penicillinresistente, oxacillinsensitive stammer er resistente overfor pencillinaseustabile penicilliner, men sensitive overfor andre penicillinasestabile penicilliner, kombinasjoner av β-laktam/β-laktamase-hemmere, relevante sefemer, og carbapenemer. Oxacillinresistente stafylokokker er resistente for alle β-laktam-antibiotika som er tilgjengelige for øyeblikket. Dermed kan sensitivitet eller resistens for et bredt utvalg av β-laktam-antibiotika utledes fra testing av bare penicillin og oxacillin. Rutinemessig testing av andre pencilliner, kombinasjoner av β-laktam/β-laktamase-hemmer, cefemer, og karbapenemer tilrådes ikke. 7 Når det gjelder oxacillinresistente stafylokokker, rapporter dem som resistent eller ikke rapporter. k Sjeldne β-laktamasenegative, ampicillinresistente (BLNAR) stammer av Haemophilus influenzae skal anses som resistente overfor amoxicillin/klavulansyre, ampicillin/sulbactam, cefaclor, cefetamet, cefonicid, cefprozil, cefuroxim og loracarbef til tross for tilsynelatende in vitro-sensitivitet hos noen BLNAR-stammer overfor disse midlene. l Klasserepresentant for ampicillin og amoxicillin. m Når det gjelder V. cholerae, samsvarer resultatene på skivediffusjonstestene for ampicillin, tetracyclin, trimetoprim/ sulfametoxazol og sulfonamider (dvs. prosent av sensitive, intermediære og resistente) godt med resultater påvist med vekstmediummikrofortynning. Tetracyklin-resultater kan brukes til å anslå sannsynlig sensitivitet for isolater overfor doksycyklin. Ikke bruk skivetest for doksycyklin eller erytromycin fordi det er dårlig samsvar med MICresultater. n Ampicillin er klasserepresentant for ampicillin og amoxicillin. Ampicillinresultater kan brukes til å anslå sensitivitet for amoxicillin/klavulansyre, ampicillin/sulbactam, piperacillin og piperacillin/tazobactam blant ikke-βlaktamaseproduserende enterokokker. Enterokokker som er sensitive overfor penicillin, er pålitelig sensitive overfor ampicillin, amoxicillin, ampicillin/sulbaktam, amoksicillin/klavulansyre, piperacillin og piperacillin/tazobaktam for ikke-β-laktamaseproduserende enterokokker. Enterokokker som er sensitive overfor ampicillin, kan imidlertid ikke antas å være sensitive overfor penicillin. Hvis det kreves penicillinresultater, må penicillin testes. Fordi ampicillineller penicillin-resistens blant enterokokker som skyldes β-lactamaseproduksjon ikke påvises pålitelig med rutinemessige skive- eller fortynningsmetoder, anbefales en direkte, nitrocefinbasert β-lactamasetest for blod- og ryggmargvæskeisolater. En positiv β-lactamasetest anslår resistens mot penicillin så vel som amino-, karboksy- og ureidopenicilliner. Visse penicillin- eller ampicillinresistente enterokokker kan ha høy grad av resistens (for eksempel penicillin MICer 128 µg/ml eller ampicillin-mic 64 µg/ml). Skivetesten skiller ikke mellom de med normal resistens og denne høye resistensen. Når det gjelder enterokokker som er restituert fra blod og CSF, skal laboratoriet vurdere å 4

5 påvise faktisk MIC for penicillin eller ampicillin siden enterokokkstammer med lavere resistens (penicillin MIC 64 µg/ml og ampicillin MIC 32 µg/ml) skal anses som potensielt sensitive for synergi med et aminoglykosid (i fravær av høy aminoglykosidresistens) mens stammer med høyere resistens kan være resistent for slik synergi. 6 o Synergi mellom ampicillin, penicillin eller vancomycin og et aminoglykosid kan anslås for enterokokker ved å bruke høy aminoglykosid-screeningtest (gentamicin og streptomycin). Andre aminoglykosider må ikke testes fordi deres aktiviteter i forhold til enterokokker ikke er overlegne i forhold til gentamicin og streptomycin. p Resultatene av ampicillinresistenstester skal brukes til å predikere aktiviteten av amoxicillin. De fleste isolater av H. influenzae som er resistente for ampicillin og amoxicillin, produserer en TEM-type-β-laktamase. I de fleste tilfeller kan en direkte β-lactamasetest gi en hurtig måte å påvise ampicillin- og amoxicillin-resistens på. q Kan rapporteres for Acinetobacter spp. som er resistent mot andre midler. r Ikke regelmessig rapportert på isolater fra urinveien. s Sensitivitet og resistens mot azitromycin, klaritromycin og diritromycin kan anslås ved å bruke erytromycin. t Se drøfting av ESBL under RESULTATER. For screeningstester og bekreftende tester for ESBL i Klebsiella pneumoniae, K. oxytoca og E. coli, se avsnittet RESULTATER og referanse 7. Knekkpunkter for screening (Mueller Hinton-agar, standard skivediffusjonsprosedyre, 35 ± 2 ºC, omgivelsesluft, t) er: aztreonam ( 27 mm), ceftazidim ( 22 mm), cefotaxim ( 27 mm), cefpodoxim ( 17 mm) og ceftriaxone ( 25 mm). Kvalitetskontrollanbefalinger er E. coli ATCC (som oppgitt i tabellen); K. pneumoniae ATCC (aztreonam 9 17 mm), ceftazidim (10 18 mm), cefotaxim (17 25 mm), cefpodoxim (9 16 mm) og ceftriaxon (16 24 mm). 7 Bruken av mer enn ett antimikrobielt middel for screening gir bedre påvisningssensitivitet. Fenotypisk bekreftende testing krever bruken av både cefotaxim og ceftazidim, alene og i kombinasjon med klavulansyre. En 5 mm sonediameter enten for det antimikrobielle midlet testet i kombinasjon med klavulansyre kontra sonen når testet alene = ESBL. Kvalitetskontrollanbefalinger er: negativ stamme E. coli ATCC som produserer en 2 mm-økning i sonediameter for antimikrobielt middel testet alene kontra sonediameteren når testet i kombinasjon med klavulansyre, positiv stamme K. pneumoniae ATCC som produserer en 3 mm-økning i cefotaximsonediameter og en 5 mm-økning i ceftazidim-sonediameter. Se Prosedyrebegrensninger. Se referanse 7 for detaljer om prosedyren. u Cefalotin kan brukes til å anslå aktiviteten av cefalotin, cefapirin, cefradin, cefalexin, cefaclor og cefadroxil. Cefazolin, cefuroxim, cefpodoxim, cefprozil og loracarbef (kun urinisolater) kan testes individuelt fordi noen isolater kan være sensitive overfor disse midlene når resistente for cefalotin. v Ikke aktuelt for testing av Morganella spp. w For N. gonorrhoeae, indikerer et intermediært resultat for et antimikrobielt middel enten et teknisk problem som skal løses ved gjentatt testing eller mangel på klinisk erfaring i behandling av organismer med disse sonene. Sistnevnte synes å være tilfelle for cefmetazol, cefotetan, cefoxitin og spectinomycin. Stammer med intermediære soner med de andre midlene har en dokumentert lavere klinisk helbredelsesprosent (85 95 %) sammenlignet med >95 % for sensitive stammer. x Cefotaxim, ceftizoxim eller ceftriaxon skal testes og rapporteres på isolater fra CSF i stedet for cefalotin og cefazolin. y Fordi enkelte stammer av Providencia spp. er rapportert å gi falskt sensitive resultater med cefprozilskiver, skal ikke stammer av denne slekten testes og rapporteres med denne skiven. z Indikeres kun for urinisolater. I tillegg til testing av urinisolater, nalidiksinsyre kan brukes til å teste for redusert fluorkinolonsensitivitet i isolater fra pasienter med Salmonella-infeksjoner utenfor tarmen. Se fotnote ddd. aa FDA-godkjente sonediametre for tolkende kriterier og/eller kvalitetskontrollkriterier som avviker fra CLSI-anbefalinger. bb For V. cholerae, bruk med forsiktighet, da skivediffusjonstesten kan feilklassifisere mange organismer (høyere mindre feilfrekvens). cc Ingen kriterier er etablert for å støtte testing av dette legemidlet med Streptococcus pneumoniae. Kontrollområdet er oppgitt kun for kvalitetskontrollformål. dd Colistin og polymyxin B spres dårlig i agar og nøyaktigheten til diffusjonsmetoden er derfor lavere enn med andre antibiotika. Resistens er alltid av betydning, men når behandling av systemiske infeksjoner vurderes på grunn av sensitive stammer, er det fornuftig å bekrefte resultatene av en diffusjonstest med en fortynningsmetode. ee Organismer som er sensitive for tetracyklin, anses også som sensitive for doksycyklin og minocyklin. Noen organismer som er intermediære eller resistente for tetracyklin, kan imidlertid være sensitive for doksycyklin eller minocyklin eller begge. ff FDA-godkjent for S. saprophyticus og S. epidermidis (ikke S. aureus). gg For kontrollgrenser av gentamicin 120 µg og streptomycin 300 µg-skiver, brukes E. faecalis ATCC (gentamicin: ii mm; streptomycin: ii mm). hh Hvis sonen er 7 9 mm, er testen ikke endelig og en agarfortynning eller vekstmediummikrofortynnings-screentest skal utføres for å bekrefte resistens. ii CLSI-anbefalte sonestørrelser som avviker fra FDA-godkjente sonestørrelsesanbefalinger. jj Ingen kriterier er etablert for å støtte testing av dette legemidlet med H. influenzae. Kontrollområdet er oppgitt kun for kvalitetskontrollformål. kk Fordi enkelte stammer av Citrobacter, Providencia og Enterobacter spp. er rapportert å gi falske sensitivitetsresultater med cefdinir- og loracarbef-skiver, skal ikke stammer av disse slektene testes og rapporteres med disse skivene. ll FDA-godkjent for K. pneumoniae. mm Ingen kriterier er etablert for å støtte testing av dette legemidlet med Pseudomonas aeruginosa. Kontrollområdet er oppgitt kun for kvalitetskontrollformål. nn Hvis en penicillinasestabil penicillin testes, er oxacillin det foretrukne midlet og resultater kan anvendes på de andre penicillinasestabile penicillinene, cloxacillin, dicloxacillin, flucloxacillin, meticillin og nafcillin. Oxacillin foretrekkes fordi det er mer resistent for degradering under oppbevaring, og fordi det er mer sannsynlig at det vil påvise heteroresistente stafylokokkstammer. Cloxacillinskiver skal ikke brukes, da de kanskje ikke vil påvise oxacillinresistent S. aureus. Cefoxitin kan testes i stedet for oxacillin (se M100-S17). Etter inkubasjon i hele 24 t, kontroller for lett vekst i oxacillinskivens hemmingssone med overført lys (platen holdt opp mot lyset). All merkbar vekst i hemmingssonen er tegn på oxacillin-resistens. oo Hvis oxacillin-intermediære resultater oppnås for S. aureus, test for meca eller PBP 2a, cefoxitinskivetesten, en oxacillin MIC-test eller oxacillin-salt-agar-screeningtesten. Rapporter resultat av den alternative testen i stedet for det intermediære resultatet. pp Penicillinresistente, oxacillinsensitive stammer av Staphylococcus aureus produserer β-lactamase og testingen av penicillinskiven med 10 enheter i stedet for ampicillinskiven foretrekkes. Penicillin skal brukes til å teste sensitiviteten for alle β-lactamaseustabile penicilliner, så som ampicillin, amoxicillin, azlocillin, carbenicillin, mezlocillin, piperacillin og ticarcillin. På samme måte anslår β-lactamasetesten resistens mot disse midlene. 6 For oxacillinresistente stafylokokker, rapporter som resistent eller ikke rapporter. qq En positiv β-lactamasetest anslår resistens for penicillin, ampicillin og amoxacillin. En β-lactamasetest påviser en form for penicillinresistens i N. gonorrhoeae og kan også brukes til å gi epidemiologisk informasjon. Stammer med kromosommediert resistens kan påvises kun med ytterligere resistenstesting, så som skivediffusjonsmetoden eller agarfortynnings-mic-metode. Gonokokker med sonediametre i penicillinskiver med 10 enheter på 19 mm vil sannsynligvis være β-lactamaseproduserende stammer. β-lactamasetesten er imidlertid fortsatt å foretrekke fremfor andre sensitivitetsmetoder for hurtig, nøyaktig gjenkjenning av denne plasmidmedierte penicillinresistensen. rr Resistenstester på S. pyogenes for penicillin er sjeldent nødvendige, da denne mikroorganismen har fortsatt å være universalt sensitiv for penicillin. Noen stammer av S. agalactiae kan imidlertid gi penicillinintermediære resultater. 7 ss Tigecyklin har redusert in vitro-aktivitet mot Morganella spp., Proteus spp. og Providencia spp. tt Sulfisoxazolskiven kan brukes til å representere noen av sulfonamidene som er tilgjengelige. Media som inneholder blod (bortsett fra lysert hesteblod) er vanligvis ikke egnet for testing av sulfonamider eller trimetoprim. Mueller Hinton-agar skal være så tymidinfri som mulig for sulfonamid- og/eller trimetoprim-testing. For å avgjøre om Mueller Hinton-agar har lave nok nivåer av tymin og tymidin, kan Enterococcus faecalis ATCC eller ATCC testes med trimetoprim-sulfametoxazol-skiven (se ref. 13). En hemmingssone på 20 mm som i vesentlig grad er fri for fine kolonier, indikerer lavt nok nivå av tymin og tymidin. 6 uu Gonokokker med 30-µg tetracyklinskive-sonediametre på 19 mm indikerer vanligvis et plasmidmediert, tetracyklinresistent N. gonorrhoeae-isolat (TRNG). Disse stammene skal bekreftes med en fortynningstest (MIC 16 µg/ml) og/eller henvises til et offentlig helselaboratorium for epidemiologisk undersøkelse. vv Alle stafylokokkisolater med vancomycinsonediametre på 14 mm eller mindre, skal testes med en referanse- MIC-metode. Skivediffusjonsprosedyren vil ikke skille mellom stammer med redusert sensitivitet for vancomycin (MIC 4 til 8 µg/ml) fra sensitive stammer (MIC 0,5 til 2 µg/ml) selv ved inkubasjon i 24 timer. I tillegg kan vancomycinresistente S. aureus-stammer (VRSA) (MIC 16 µg/ml) produsere bare diskret vekst rundt en vancomycinskive. Vancomycin-agar-screentesten beskrevet for enterokokker (Brain Heart Infusion Agar med 6 µg/ml Vancomycin), kan brukes til å forbedre sensitiviteten for påvisning av vancomycinintermediære og vancomycinresistente stammer av S. aureus som inkuberer platene i hele 24 timer ved 35 C. 6 Bruk av en sensitivitetskvalitetskontrollstamme, så som E. faecalis ATCC er kritisk for å sikre spesifisitet. E. faecalis ATCC kan brukes som en positiv (dvs. resistent) kontroll. Inntil videre data om forekomsten eller klinisk betydning av disse isolatene er kjent, kan laboratorier velge å undersøke MRSA-stammer nærmere for høyere MIC mot vancomycin. 6 Det er for øyeblikket utilstrekkelig data for å anbefale bruk av denne agarscreentesten for koagulasenegative stafylokokker. Send eventuelle stafylokokker som er påvist å ha høyere MIC mot vancomycin ( 4 µg/ml), til et referanselaboratorium. ww Ved testing av vancomycin mot enterokokker, skal plater holdes i hele 24 timer og undersøkes med overført lys. Eventuell uklarhet eller vekst i hemmingssonen tyder på resistens. Organismer med intermediære soner skal testes med en MIC-metode som beskrevet i CLSI-dokumentet M7. Se også vancomycin-agar-screentesten beskrevet i MICtabell 2D (M100-S17). 9 xx Ingen S. pneumoniae-stammer med vancomycin-hemmingssonediameter på <17 mm er observert. Send slike stammer til et referanselaboratorium. 7 yy På grunn av begrensede alternativer, kan kloramfenicol, erytromycin, tetracyklin (eller doksycylin eller minocyklin) og rifampin brukes for vancomycinresistente enterokokker (VRE) og det tilrådes å ta kontakt med en allmenn praktiserende lege. 7 zz Ingen kriterier er etablert for å støtte testing av dette legemidlet med N. gonorrhoeae. Kontrollområdet er oppgitt kun for kvalitetskontrollformål. aaa Stammer av β-hemolyttiske streptokokker med ampicillin, cefepim, cefotaxim, ceftriaxon eller penicillinsonediametre på mindre enn 24 mm er ikke observert. Send slike stammer til et referanselaboratorium. bbb Reduksjon av oxacillinskiveinnhold evalueres best med S. aureus ATCC 25923, med en akseptabel sonediameter på mm. ccc For ampicillin, cefepim, cefotaxim, ceftriaxon og penicillin, inkluderer streptokokker, kun β-hemolyttisk inkluderer de pyrogene stammene av streptokokker som danner store kolonier, med gruppe A- (S. pyogenes), C- eller G-antigener og stammer med gruppe B-antigen (S. agalactiae). For cefepim, cefotaxim og ceftriaxon inkluderer Viridans Streptococci β-hemolyttiske stammer som danner små kolonier, med gruppe A-, C-, F- eller G-antigener (S. anginosus, tidligere kalt S. milleri) så vel som S. mitis, S. oralis, S. sanguis, S. salivarius, S. intermedius, S. constellatus, S. mutans og S. bovis. ddd Fluorokinolonsensitive stammer av Salmonella som tester resistent for nalidixinsyre kan forbindes med klinisk svikt eller forsinket respons hos pasienter med salmonellose utenfor tarmen, behandlet med fluorkinolon. Isolater av Salmonella utenfor tarmen skal også testes for resistens mot nalidixinsyre. For isolater som tester sensitive for fluorkinoloner og resistent mot nalidixinsyre, skal legen informeres om at isolatet muligens ikke vil bil fjernet med behandling med fluorkinolon. En konsultasjon med allmenn praktiserende lege anbefales. 5

6 Manufacturer / Výrobce / Producent / Fabrikant / Tootja / Valmistaja / Fabricant / Hersteller / ÊáôáóêåõáóôÞò / Gyártó / Ditta produttrice / Gamintojas / Producent / Fabricante / Výrobca / Tillverkare / Производител / Producãtor / Üretici / Proizvoðaè Use by / Spotøebujte do / Anvendes før / Houdbaar tot / Kasutada enne / Viimeinkäyttöpäivä / A utiliser avant / Verwendbar bis / Çìåñïìçßá ëþîçò / Felhasználhatóság dátuma / Usare entro / Naudokite iki / Brukes før / Stosowaæ do / Utilizar em / Použite do / Usar antes de / Använd före / Използвайте до / A se utiliza pânã la / Son kullanma tarihi / Upotrebiti do YYYY-MM-DD / YYYY-MM (MM = end of month) / RRRR-MM-DD / RRRR-MM (MM = konec mìsíce) ÅÅÅÅ-MM-DD / ÅÅÅÅ-MM (MM = slutning af måned) / JJJJ-MM-DD / JJJJ-MM (MM = einde maand) AAAA-KK-PP / AAAA-KK (KK = kuu lõpp) VVVV-KK-PP / VVVV-KK (kuukauden loppuun mennessä) AAAA-MM-JJ / AAAA-MM (MM = fin du mois) / JJJJ-MM-TT / JJJJ-MM (MM = Monatsende) / ÅÅÅÅ-ÌÌ-ÇÇ / ÅÅÅÅ-ÌÌ (ÌÌ = ôýëïò ôïõ ìþvá) / ÉÉÉÉ-HH-NN / ÉÉÉÉ-HH (HH = hónap utolsó napja) AAAA-MM-GG / AAAA-MM (MM = fine mese) / MMMM-MM-DD / MMMM-MM (MM = mënesio pabaiga) ÅÅÅÅ-MM-DD / ÅÅÅÅ-MM (MM = slutten av måneden) RRRR-MM-DD / RRRR-MM (MM = koniec miesi¹ca) AAAA-MM-DD / AAAA-MM (MM = fim do mês) / RRRR-MM-DD / RRRR-MM (MM = koniec mesiaca) aaaa-mm-dd / aaaa-mm (mm = fin del mes) / ÅÅÅÅ-MM-DD / ÅÅÅÅ-MM (MM = slutet på månaden) / ГГГГ-ММ-ДД / ГГГГ-ММ (ММ = края на месеца) / AAAA-LL-ZZ / AAAA-LL (LL = sfârºitul lunii) / YYYY-AA-GG / YYYY-AA (AA = ayın sonu) GGGG-MM-DD / GGGG-MM (MM = kraj meseca) Catalog number / Katalogové èíslo / Katalognummer / Catalogusnummer / Kataloogi number / Tuotenumero / Numéro catalogue / Bestellnummer / Áñéèìüò êáôáëüãïõ / Katalógusszám / Numero di catalogo / Katalogo numeris / Numer katalogowy / Número do catálogo / Katalógové èíslo / Número de catálogo / Каталожен номер / Numãr de catalog / Katalog numarası / Kataloški broj Authorized Representative in the European Community / Autorizovaný zástupce pro Evropskou unii / Autoriseret repræsentant i EU / Erkend vertegenwoordiger in de Europese Unie / Volitatud esindaja Euroopa Nõukogus / Valtuutettu edustaja Euroopan yhteisössä / Représentant agréé pour la C.E.E. / Autorisierte EG-Vertretung / ÅîïõóéïäïôçìÝíïò áíôéðñüóùðïò óôçí ÅõñùðáúêÞ Êïéíüôçôá / Hivatalos képviselet az Európai Unióban / Rappresentante autorizzato nella Comunità europea / Ágaliotasis atstovas Europos Bendrijoje / Autorisert representant i EU / Autoryzowane przedstawicielstwo w Unii Europejskiej / Representante autorizado na União Europeia / Autorizovaný zástupca v Európskom spoloèenstve / Representante autorizado en la Comunidad Europea / Auktoriserad representant i EU / Оторизиран представител в ЕU / Reprezentant autorizat în Uniunea Europeanã / Avrupa Topluluğu Yetkili Temsilcisi / Ovlašæeni predstavnik u Evropskoj zajednici In Vitro Diagnostic Medical Device / Lékaøské zaøízení urèené pro diagnostiku in vitro / In vitro diagnostisk medicinsk anordning / Medisch hulpmiddel voor in vitro diagnose / In vitro diagnostika meditsiiniaparatuur / Lääkinnällinen in vitro -diagnostiikkalaite / Dispositif médical de diagnostic in vitro / Medizinisches In-vitro-Diagnostikum / In vitro äéáãíùóôéêþ éáôñéêþ óõóêåõþ / In vitro diagnosztikai orvosi eszköz / Dispositivo medico diagnostico in vitro. / In vitro diagnostikos prietaisas / In vitro diagnostisk medisinsk utstyr / Urz¹dzenie medyczne do diagnostyki in vitro / Dispositivo médico para diagnóstico in vitro / Medicínska pomôcka na diagnostiku in vitro / Dispositivo médico de diagnóstico in vitro / Medicinsk anordning för in vitro-diagnostik / Медицински уред за диагностика ин витро / Aparaturã medicalã de diagnosticare in vitro / In Vitro Diyagnostik Tıbbi Cihaz / Medicinski ureðaj za in vitro dijagnostiku Temperature limitation / Teplotní omezení / Temperaturbegrænsning / Temperatuurlimiet / Temperatuuri piirang / Lämpötilarajoitus / Température limite / Zulässiger Temperaturenbereich / ¼ñéï èåñìïêñáóßáò / Hõmérsékleti határ / Temperatura limite / Laikymo temperatûra / Temperaturbegrensning / Ograniczenie temperatury / Limitação da temperatura / Ohranièenie teploty / Limitación de temperatura / Temperaturbegränsning / Температурни ограничения / Limitare de temperaturã / Sıcaklık sınırlaması / Ogranièenje temperature Batch Code (Lot) / Kód (èíslo) šarže / Batch kode (Lot) / Chargenummer (lot) / Partii kood / Eräkoodi (LOT) / Code de lot (Lot) / Chargencode (Chargenbezeichnung) / Êùäéêüò ðáñôßäáò (Ðáñôßäá) / Tétel száma (Lot) / Codice del lotto (partita) / Partijos numeris (Lot) / Batch-kode (Serie) / Kod partii (seria) / Código do lote (Lote) / Kód série (šarža) / Código de lote (Lote) / Satskod (parti) / Код (Партида) / Numãr lot (Lotul) / Parti Kodu (Lot) / Kod serije Consult Instructions for Use / Prostudujte pokyny k použití / Læs brugsanvisningen / Raadpleeg gebruiksaanwijzing / Lugeda kasutusjuhendit / Tarkista käyttöohjeista / Consulter la notice d emploi / Gebrauchsanweisung beachten / Óõìâïõëåõôåßôå ôéò ïäçãßåò ñþóçò / Olvassa el a használati utasítást / Consultare le istruzioni per l'uso / Skaitykite naudojimo instrukcijas / Se i bruksanvisningen / Zobacz instrukcja u ytkowania / Consulte as instruções de utilização / Pozri Pokyny na používanie / Consultar las instrucciones de uso / Se bruksanvisningen / Направете справка в инструкциите за употреба / Consultaþi instrucþiunile de utilizare / Kullanım Talimatları na başvurun / Pogledajte uputstvo za upotrebu Becton, Dickinson and Company BENEX Limited 7 Loveton Circle Bay K 1a/d, Shannon Industrial Estate Sparks, Maryland USA Shannon, County Clare, Ireland Tel: Fax: ATCC is a trademark of the American Type Culture Collection. Prompt is a trademark of 3M. BD, BD Logo, BBL, Cefinase, IsoVitaleX, Sensi-Disc and Trypticase are trademarks of Becton, Dickinson and Company BD.

BD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs

BD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs BRUKSANVISNING - BD SENSI-DISCS SD-BD.01 Rev.: mai 2005 BD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs BRUKSOMRÅDE Sensi-Disc lapper for resistenstesting brukes for semi-kvantitativ resistenstesting in vitro

Detaljer

BBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs

BBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs B BBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs 8840621JAA(02) Se produktetiketten for CE-merketilgjengelighet 2014-03 Norsk BRUKSOMRÅDE Disse skivene brukes til semikvantitativ in vitro resistenstesting

Detaljer

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig

Detaljer

BD Mueller Hinton Fastidious Agar (MH-F)

BD Mueller Hinton Fastidious Agar (MH-F) BRUKSANVISNING FERDIGLAGDE MEDIUMSKÅLER PA-257491.01 Rev.: august 2016 BD Mueller Hinton Fastidious Agar (MH-F) BRUKSOMRÅDE BD Mueller Hinton Fastidious Agar (agar for krevende organismer) (MH-F) brukes

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse

Detaljer

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,

Detaljer

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensutvikling og overvåking i Norge Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse

Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse Foto: Christian Lidstedt 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Lappediffusjon 4 2.1 Medier 4 2.2 Tillaging av inokulum 5 2.3 Inokulering av skåler 5

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt Gunnar Skov Simonsen 2 Overvåking av antibiotikaresistens Antall enkelttilfeller eller andel av isolater med en gitt egenskap Antall enkelttilfeller kan

Detaljer

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre NordicAST Versjon 6.0, 2016-01-01 Basert på EUCAST Version 6.0 Innhold Eksterne

Detaljer

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF NORM / NORM VET 216 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 Antibiotikaforbruketi Norge 216 Antibiotikaresistens i Norge 216 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema Tonnes

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for

Detaljer

Betalaktamasepåvisning

Betalaktamasepåvisning Betalaktamasepåvisning Påvisning av betalaktamase hos Staphylococcus spp., Enterococcus faecalis, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseria gonorrhoeae og Neisseria meningitidis Truls Leegaard,

Detaljer

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010

AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010 AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon 1.13.1 Gjelder fra mars 2010 ISBN 978-82-92345-14-6 Innholdsfortegnelse Forside 1 Introduksjon 2 Tabell 1. Enterobacteriaceae 3 Tabell

Detaljer

BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square

BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square BRUKSANVISNING FERDIGLAGDE MEDIUMSKÅLER PA-254032.08 Rev.: februar 2017 BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square BRUKSOMRÅDE BD Mueller Hinton II Agar,

Detaljer

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood (150 mm) BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep blood, Square

BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood (150 mm) BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep blood, Square BRUKSANVISNING FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-254030.07 Rev.:April 2013 BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood (150 mm) BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep blood,

Detaljer

Resistensbestemmelse

Resistensbestemmelse Torunn Sneide Haukeland Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus Resistensbestemmelse Påvisning av mikrobers følsomhet for antimikrobielle midler Vi bruker mest fenotypiske

Detaljer

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.

Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*. Oppsummering og analysering av Enterobacteriaceae isolater med kromosomal (campc) eller plasmid-mediert AmpC (ESBLM-C) innsendt til K-res i perioden 21-212 Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina

Detaljer

BD Haemophilus Test Medium Agar (HTM)

BD Haemophilus Test Medium Agar (HTM) PA-254058.06-1 - BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-254058.06 Rev.: April 2013 BD Haemophilus Test Medium Agar (HTM) BRUKSOMRÅDE BD Haemophilus Test Medium Agar (HTM) brukes i resistenstesten

Detaljer

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H. Agenda Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae AFA-kurset 2017 Dagfinn kaare Betalaktamantibiotika Mekanismer for betalaktamresistens esistensbestemmelse Epidemiologi Demonstrasjon Betalaktamantibiotika

Detaljer

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Antibiotikaresistens og resistensbestemmelse MIC Minimum inhibitory concentration

Detaljer

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012

Detaljer

nye definisjoner for S-I-R

nye definisjoner for S-I-R Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter

Detaljer

BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner

BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner PP091JAA 2008/01 Norsk *Amerikansk patentnr. 4 632 902 BRUKSOMRÅDE BACTEC Peds Plus/F Culture Vials (blodkulturflasker)

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Bestilling: Å presentere et lavterskel opplegg for bruk av kvalitetskontroller knyttet

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 213-217 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter

Detaljer

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014 Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens TØ-28244 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Tromsø, 20.11.14 Arnfinn Sundsfjord

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2016 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen NORM-dagen 5. nov 2014 Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Brytningspunkttabell 5.0 Information om testförhållanden för tigecyklin,

Detaljer

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier) Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne

Detaljer

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF NORM / NORM VET 218 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 1 Antibiotikaforbruket i Norge 218 Antibiotikaresistens i Norge 218 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2012-2018 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE Hogskoleni østfold A deling for ingeniorfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRBI030012 Medisinske laboratorieemner 3 Faglærer: Eva Madsen Emneansvarlig: Annette Veberg Dahl Dato: 30. mars 2016 Antall oppgavesider:

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse AFA- kurs november 2017 Lise Hulløen-Orø Avdeling for medisinsk mikrobiologi, SSHF Kristiansand Disposisjon Hvorfor utføre kvalitetskontroll? EUCASTs lappediffusjonsmetode-

Detaljer

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Penicilliner. Cefalosporiner. β-laktamase inhibitorer* Klavulansyre Tazobaktam Sulbaktam

Penicilliner. Cefalosporiner. β-laktamase inhibitorer* Klavulansyre Tazobaktam Sulbaktam AGENDA & KUS I ESISTENSBESTEMMELSE AV MIKOBE AFA KUSET OSLO UNIVESITETSSYKEHUS IKSHOSPITALET, 15. NOVEMBE 2017 β-laktamer & β-laktamaser & : Egenskaper og epidemiologi Påvisning av og Ørjan Samuelsen,

Detaljer

AGENDA ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING ESBL (ekstendert spektrum β-laktamase)

AGENDA ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING ESBL (ekstendert spektrum β-laktamase) ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING TØ-30373 TROMSØ 19.10.2016 ØRJAN SAMUELSEN, PROF. PHD NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS (K-res) UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel

Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel Samarbeidsutvalg i smittevern Helseregion Nord (SUSH)-møte Linken møtesenter 28.04.2014 Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning

Detaljer

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

Klinisk betydning av antibiotikaresistens Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden

Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden GenØk seminar 8. juni 2017 Anne Margrete Urdahl Matproduksjonskjeden hva mener vi og hvorfor er vi opptatt av antibiotikaresistens (AMR) i denne?

Detaljer

Antibiotikaforbruk og forekomst av resistens hos dyr og i mat

Antibiotikaforbruk og forekomst av resistens hos dyr og i mat Antibiotikaforbruk og forekomst av resistens hos dyr og i mat Antibiotikadagen 18.11.2015 Anne Margrete Urdahl Disposisjon Kort informasjon om NORM-VET Forbruk av antibiotika 2014-resultater Internasjonalt

Detaljer

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Problemstilling Ulike tolkningsresultater ved bruk av penicillinlapper fra ulike leverandører NordicAST Workshop 2012 Haima Mylvaganam og Torunn

Detaljer

BD CHROMagar Orientation Medium

BD CHROMagar Orientation Medium BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-257481.03 Rev.: Sep 2011 BD CHROMagar Orientation Medium BRUKSOMRÅDE BD CHROMagar Orientation Medium er et ikke-selektivt medium for isolering, direkteidentifisering,

Detaljer

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Arnfinn Sundsfjord K-Res, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø 1 Agenda Forekomst Betalaktamaser

Detaljer

B BBL Coagulase Plasmas 8810061 Se liste over symboler nederst i bilaget

B BBL Coagulase Plasmas 8810061 Se liste over symboler nederst i bilaget B BBL Coagulase Plasmas 8810061 Se liste over symboler nederst i bilaget 2004/06 U Norsk BRUKSOMRÅDE BBL Coagulase Plasma, Rabbit (koagulaseplasma, kanin) og BBL Coagulase Plasma, Rabbit with EDTA (koagulaseplasma,

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalensundersøkelsene gir en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner

Detaljer

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square

BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-254032.07 Rev.: April 2013 BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square BRUKSOMRÅDE BD Mueller Hinton II Agar

Detaljer

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM) Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens

Detaljer

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016 Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 20. oktober 2016 Agenda MLS-antibiotika Struktur Virkningsmekanisme Resistensmekanismer Påvisning

Detaljer

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?

Detaljer

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St. Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital HF Innhold Bakgrunn Penicillinresistens hos S.aureus Mekanisme

Detaljer

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente

Detaljer

BD Mueller Hinton Chocolate Agar

BD Mueller Hinton Chocolate Agar BRUKSANVISNING - FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-254035.05 Rev.: Sep 2011 BRUKSOMRÅDE brukes til isolering og kultivering av kravstore bakterier fra kliniske prøver, med kravstore næringsbehov. Det kan også

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,

Detaljer

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015 Gonoré Diagnostikk terapi resistens Høstkonferansen 2015 Overlege / professor Kåre Bergh Avd for med.mikrobiologi / NTNU 1 Gonoré meldt MSIS i 2014 etter bostedsfylke (rate per 100 000 innb.) FHI: Smittevernboka

Detaljer

Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae

Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae NordicAST workshop 2012 Arnfinn Sundsfjord / Bjørg Haldorsen K-res, Universitetssykehuset Nord-Norge Materiale Streptococcus pneumoniae

Detaljer

ESBL (ESBL A & ESBL CARBA )

ESBL (ESBL A & ESBL CARBA ) ESBL (ESBL A & ESBL CARBA ) Ørjan Samuelsen, Forsker Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Universitetssykehuset Nord-Norge Avd. mikrobiologi og smittevern 9038 Tromsø

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Eksperter på revisjon

Eksperter på revisjon C Eksperter på revisjon AL P O Ekspertise. Forpliktelse. Ansvar. Spisskompetanse på artroplastikk. Effektiv kombinasjon av teknisk ekspertise, tenke progressivt og tenke utenfor boksen dette er prinsippene

Detaljer

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?

Detaljer

Antibiotika og resistens

Antibiotika og resistens Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente

Detaljer

SCREENING AV VRE OG ESBL

SCREENING AV VRE OG ESBL SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae NordicAST workshop 2012 Bjørg Haldorsen K-res Universitetssykehuset Nord-Norge Antibakteriell virkningsmekanisme Yttermembranen Erstatter Mg 2+ and Ca 2+ som

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2821/98. av 17. desember 1998

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2821/98. av 17. desember 1998 Nr. 46/23 RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2821/98 2001/EØS/46/05 av 17. desember 1998 om endring av direktiv 70/524/EØF om tilsetningsstoffer i fôrvarer med hensyn til tilbakekalling av godkjenningen for visse

Detaljer

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt

Detaljer

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet

Detaljer

Doseringsfrekvens (timer)

Doseringsfrekvens (timer) 1. LEGEMIDLETS NAVN Cefuroxim Actavis 250 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Cefuroxim Actavis 750 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Cefuroxim Actavis 1,5 g pulver til injeksjons-/infusjonsvæske,

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

ÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA

ÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA ÅRSRAPPORT for 2012 fra Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgssons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 4/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 3/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente

Detaljer