Optimalisering av søkemønstre for bruk ved SAR-operasjoner i kalde omgivelser
|
|
- Felix Ervik
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Optimalisering av søkemønstre for bruk ved SAR-operasjoner i kalde omgivelser Øyvind Sjåstad Bech Marine Technology Innlevert: januar 2014 Hovedveileder: Tor Einar Berg, IMT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for marin teknikk
2
3 NTNU Trondheim Norwegian University of Science and Technology Department of Marine Technology MASTER THESIS IN NAUTICAL SCIENCE HØST 2013/VÅR 2014 FOR Øyvind Bech Søk i forbindelse med mann overbord Økt maritim aktivitet i nordområdene krever et sterkere fokus på tidsaspekt i forbindelse med søk- og redningsaksjoner i forbindelse med forskjellige former for uhell og ulykker til sjøs. Lavere sjø- og lufttemperatur reduserer overlevelsestid for personer som ligger i sjøen. Det er derfor behov for å se på forskjellige løsninger for å optimalisere søkoperasjoner for raskt å finne personer som er falt i sjøen fra skip og eller offshoreinstallasjoner i nordområdene. Arbeidet som skal gjennomføres i MSc studien skal ta utgangspunkt i tidligere gjennomført prosjektoppgave. Hovedarbeidet i oppgaven skal være studier av alternative søkemønster hvor en tar hensyn til eksisterende driftsmodeller som brukes i sammenheng med planlegging og gjennomføring av søk til havs. Resultater fra slike modeller skal benyttes når en undersøker hvordan en kan utarbeide optimaliserte søkemønster basert på IAMSARs standardiserte søkemønster. Med dette som utgangspunkt har masteroppgaven følgende delmål: Gi en oversikt over driftsmodeller som brukes internasjonalt i forbindelse med planlegging og gjennomføring av søk etter personer som er falt i sjøen fra skip Vurdere usikkerhet i beregning av drivebaner ved bruk av Meteorologisk institutts drivemodeller (usikkerhet i værdata, usikkerhet i tidspunkt når person faller overbord) Foreslå og vurdere nye søkemønster Planlegge, gjennomføre og dokumentere feltprøver med MOB dukke fra KV Andenes Sammenligne resultater fra feltprøver med modelldata fra bruk av drivemodeller Teste nye søkemønster i forbindelse dropp av MOB dukke fra KV Andenes Forslå metodikk for å utarbeide optimaliserte søkemønster for person overbord søk i Nordområdene I oppgaven skal kandidaten presentere sitt personlige bidrag til løsning på den gitte problemstillingen for denne masteroppgaven. Teorier og konklusjoner skal baseres på matematiske utledninger og/eller logisk tankegang som identifiserer de forskjellige stegene i utviklingen. Kandidaten skal utnytte eksisterende muligheter for å skaffe relevant litteratur. The thesis should be organized in a rational manner to give a clear exposition of results, assessments, and conclusions. The text should be brief and to the point, with a clear language. Telegraphic language should be avoided.
4 NTNU Trondheim Norwegian University of Science and Technology Department of Marine Technology Denne oppgaven skal inneholde følgende elementer: En tekst som beskriver mål, forord, innholdsliste, sammendrag, hoveddel av oppgave, konklusjoner og anbefalinger for videre arbeid, liste med symboler og forkortelser, referanser og (om nødvendig) vedlegg. Alle figurer, tabeller og ligninger skal nummereres. Veileder kan kreve at kandidaten, I en tidligfase av arbeidet, presenterer en skriftlig plan for gjennomføring av arbeidet. Planen skal om nødvendig inneholde budsjett for bruk av regnekraft og laboratorieressurser som skal belastes instituttet. Overskridelser skal underveis rapporteres til veileder. Originalt bidrag fra kandidaten og materiell hentet fra andre kilder skal defineres klart. Arbeid fra andre kilder skal refereres gjennom bruk av et anerkjent referansesystem. Oppgaven skal leveres i to kopier: - Signert av kandidaten - Oppgaveteksten inkludert - Innbundet - Tegninger og/eller datautskrifter som ikke kan bindes inn skal organiseres i egne mapper - Innbundet oppgave skal følges av en CD eller DVD som inneholder skrevet oppgavetekst som Word eller PDF format. Dersom det er utviklet dataprogram som en del av oppgaven så skal kildekoden inkluderes. Hvis oppgaven har eksperimentelt arbeid så skal eksperimentelle resultat inkluderes på et passende elektronisk format. Veileder : Professor II Tor Einar Berg Start : Høst 2013 Leveringsfrist : Vår 2014 Trondheim, Tor Einar Berg Veileder
5 Forord DenneoppgavenerdetavsluttendearbeidetimasterutdanningenNauticalScience vedntnu.detåarbeideikystvaktenparalleltmedstudiehargittinspirasjontilvalg avemneioppgaven.søkogredninginordområdeneerethøyaktuelttemafor Kystvakten.Oppgavenhaddenokikkefåttdetperspektivetomikkearbeidsplassen haddegitterfaringerogkunnskapinnenfornettoppdetteområdet. FiskeriinspektøreriKystvaktenerdagligutsattforrisikoforfallisjøen.Entringerav losleidereiallslagsværiugjestmildeklimatiskeforhold,hargittøktmotivasjonforå utforskeemnet. Detåføleettosifretantallkuldegraderpåkroppenmensduerpåveioppensliten losleider,fårentilåtenkelittpåhvordandetvilleføltesåliggeensomderbakbåten ipåventeavåblifunnet. JegvilbenytteanledningenåtakkeskipssjefVidarHenriksenmedbesetningpåKV Andenes,foratdetbleavsatttidogressurserslikatoppgavensfelttesterkunne gjennomføres.takkrettesogsåtilveiledertoreinarbergforrettledningoginnspill tiloppgaven.itilleggtakkesfølgendeforavklaringavfagligespørsmålogtilgangpå aktuelleartikler: ArthurA.AllenvedUSCGWashington RaymondPrestøyvedHRS JohannesRöhrsvedMI ØyvindSjåstadBech 24.januar2014 I
6 Innholdsfortegnelse FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...II FORKORTELSER...IV LISTEOVERFIGURER...VI LISTEOVERTABELLER...VI SAMMENDRAG...VII ABSTRACT...IX 1.INNLEDNING BAKGRUNN PROBLEMSTILLING SARGENERELT $Hovedredningssentralen$...$ $NAWSARH$...$ $Søk$...$16 1.4AKTUELLFORSKNING ARBEIDSMETODE DRIVBANE GENERELT $Driftsmodeller$frem$til$i$dag$...$ $Dagens$drivbaneberegning$globalt$...$ $Strøm$og$tidevannsmodeller$...$24 2.2MONTECARLOBASERTMODELL SØKEMØNSTER SØKEBREDDE VALGAVSØKEMØNSTER GENERELLESØKEMØNSTER $Sektorsøk$...$ $Ekspanderende$firkant$søk$...$ $Kurslinje$søk$...$ $Parallellsøk$...$ $OilJRig$Søkemønster$...$31 3.4OPTIMALISERTESØKEMØNSTER METODIKKFORSØKEMØNSTER TANKE METODE NAVIGATØRENSOGSØKSPLANLEGGERENSROLLE SVAKHETER VURDERING ADAPTIVFORFLERETILFELLER $Savnet$MOB$...$45 5.FELTTESTER FORBEREDELSER $Hensikt$...$48 II
7 5.1.2$Planlegging$...$ $Utstyr$...$ $Utførelse$...$51 5.2DOKUMENTERINGOGRESULTAT $Dag$1$...$ $Dag$2$...$ $Dag$3$...$60 5.3DRIVBANEVURDERING ANALYSEAVMETODEETTERFELTTESTER AVSLUTNING DRØFTING KONKLUSJON $Videre$arbeid$...$67 REFERANSER...68 VEDLEGG...70 VEDLEGG1:DOKUMENTASJON...70 Dag$1$ $...$70 Dag$2$ $...$71 Dag$3$ $...$72 VEDLEGG2:UTSTYRSSPESIFIKASJON...74 III
8 IV Forkortelser AIS AutomaticIdentificationSystem CANSARP CannadianSearchandRescuePlanningsoftware CASP ComputerAssistedSearchPlanning COG Courseoverground EPIRB EmergencyPositionIndicatingRadioBeacon ETA Estimatedtimeofarrival GPS GlobalPositioningSystem HF HighFrequenzy HIRLAM HighResolutionLimitedAreaModel HRS Hovedredningssentralen HYCOM HybridCoordinateOceanModel IAMSAR InternationalAeronauticalandMaritimeSearchandRescueManual IMO InternationalMaritimeOrganisation IR Infrarød kn Knop KV Kystvakt LKP LastKnownPosition MHz MegaHertz MI MeteorologiskeInstitutt(tidligereDetNorskeMeteorologiske Institutt) MOB Mannoverbord N Nord NAWSARH NorwegianAllWeatherSearchandRescueHelicopter nm Nautiskemil NTNU NorgesTekniskeogNaturvitenskapeligeUniversitet NØ Nordøst OSC OnSceneCoordinator PC PersonalComputer PIW PersonInWater PIW/SS PersonInWater/SurvivalSuit POC ProbabilityOfContainment POD ProbabilityOfDetection POS ProbabilityOfSuccess ROMS TheRegionalOceanModelingSystem S Sør SAR SearchandRescue SARIS SearchandRescueInformationSystem SARMAP SearchandRescueModelandResponseSystem SAROPS SearchAndRescueOptimalPlanningSystem SARP SearchandRescuePlanningSystem SART SearchAndRescueTransponder SLBDM SelfLocatingDatumMarkerBuoy SMC Searchandrescuemissioncoordinator
9 V SOG Speedoverground SOLAS SafetyofLifeatSea SRS SurvivorRecoverySystem SRU SearchandRescueUnit SSØ Sørsørøst SThWAVE SteadyhStateSpectralWaveModel SV Sørvest SV Sørhvest SWAN SimulatingWaveNearshore T/S TurbineShip UID UniqueIdentificationNumber USA UnitedStatesofAmerica USCG UnitedStatesCoastGuard USGS UnitedStatesGeologicalService USSARTF UnitedStatesSearchandRescueTaskForce UTC CoordinatedUniversialTime VHF VeryHighFrequenzytransmitter/reciever WAM WaveModel
10 Listeoverfigurer Fig.1:BildefraT/SMaximGorkiy...11 Fig.2:BildeavKVAndenesogdukke...14 Fig.3:AnsvarsområdeforsøkogredningiArktis...15 Fig.4:Normalfordelingrundtdatumpunkt(Frost,1996)...17 Fig.5:NormalfordeltPOD(Frost,1996)...18 Fig.6:Totaldrift...20 Fig.7:SkisseavPIWSurvivalSuit(Allen&Plourde,1999)...21 Fig.8:PIWansiktetned,påvirkningavvind(Allen,Roth,Maisondieu,Breivik,& Forest,2009)...22 Fig.9:SLDBM(Francis,2012) Fig.10:OversiktoverHFhradarlangskystenUSA(NOAA,2013)...24 Fig.11:Sektorsøk...29 Fig.12:Ekspanderendefirkantsøk...30 Fig.13:Parallellsøk...31 Fig.14:Oilhrigsøkemønster...31 Fig.15:Trajektoriefordeling...36 Fig.16:Optimalisertsøkemønster...37 Fig.17:Søkmedoptimalisertsøkemønster...39 Fig.18:Redusertsøkeområde...41 Fig.19:Søkiredusertsøkeområde...42 Fig.20:DrivbanederLKPerlangsenlinje...46 Fig.21:ForslagtilsøkettersavnetMOB...46 Fig.22:Oversiktoverområdefordag1og Fig.23:Dukke1,kl1700,45mindrift,0,59nmh Fig.24:Dukke1,kl1707,drift1time,0,57nmh240 0.Dukke2,kl1707,drift1time, 0,74nmh Fig.25:Dukke1,kl1522,drift58min,0,37nmh207 0.Dukke2,kl1522,drift38min, 0,23nmh Fig.26:Dukke1,kl1624,drift1time,0,51nmh Fig.27:Dukke1,kl0929,drift1time,0,88nmh Fig.28:Dukke2,0935,drift1:05,0,75nmh Fig.29:Dukke1,kl1032,drift1:04,0,66nmh Fig.30:Dukke2,kl1030,drift1time,0,67nmh Fig.31:PIWdukke...64 Listeovertabeller Tabell1:Overlevelsestidivann(Clauss,Kauffeldt,&Otten,2009)...13 Tabell2:EmpiriskeformlerforLeeway(Allen&Plourde,1999)...21 Tabell3:Distansepåkurslegg...37 Tabell4:Tidsbruk6kn...38 Tabell5:Tidsbruk8kn...38 Tabell6:Tidsbruk10kn...38 Tabell7:Oversiktoverkurserforsøkemønster...42 Tabell8:Oppgaverifm.felttest...49 Tabell9:Gjennomføringavfelttester...52 VI
11 Sammendrag DenøkteaktiviteteninordområdeneogrundtArktisgirnyeutfordringerhvagjelder beredskap.fartøyogaktørerbliridissestoreområdenepålagtåkunnehåndtere krisesituasjoneristørregradpåegenhåndennandreområder.deterikkebare beredskapenogstoreavstandersomerproblemet.temperaturerogklimatiske forholdgirogsåstoreutfordringer.spesieltsentralteroverlevelsestidforpersoneri sjøen,foreksempelvedmannoverbord(mob). StandardIAMSARsøkemønsterbenyttesidagpågenerellbasisisøkeoperasjoner. Dethariløpetav2000htalletblittutvikletsofistikertedrivbanemodellerforåkunne predikteredriftenisjøenforulikeutvalgteobjekter.dissenyemodellenegjørdet aktueltåutforskespørsmålet:børsøkemønsteroptimaliseresforhvertenkelttilfelle påbakgrunnavdataframodellene?omdetherkanutviklesenmetodeforålageet søkemønsterforhvertenkelttilfelle,medutgangspunktavdatafraensofistikert drivbanemodell? Drivbanemodellensombenyttesidenneoppgavenerdensammesom hovedredningssentralen(hrs),u.scoastguard(uscg)ogenrekkeandrenasjoner benytterisinesøksplanleggingsverktøy.denerutvikletietsamarbeidmellomuscg, franskeifremerognorgesmeteorologiskeinstitutt(mi),ogertilgjengeligfor brukerepåhalo.met.no.dennemodellentarutgangspunktiempiriske drivbanekoeffisientersomerutvikletgjennomenrekkefeltforsøksidensluttenav 90htallet.Drivbanemodellenhenterprognoserfrahavstrømhogværmodellforå kunneestimereetområdesomdefinererusikkerhetentiletvalgtobjekt.vedhjelp av500forskjelligetrajektoriepunkter,kalttrajektoriefordeling,presenteresdette sannsynlighetsområdet(poc)forbrukeren. Detåplanleggemedetstandardsøkemønsteroverdetteområdetvilsjelden samsvaremedpocområdetellerkanskjevirkeufornuftigimangetilfeller.et optimalisertsøkemønstermedhensynpååfokuseresøketderhvor trajektoriefordelingenertettest,samtidigogsåorienteresøketiretningmed drivbaneretningenkanimangetilfellerværemerfornuftig.metodensom argumenteresforioppgavenermentforsterkevindogværforhold.idetilfellerkan enpersonforsvinneutavsynetogutsettesforresultantkreftersomførertilavdrift avbetydning.videreermetodenavhengigavkorrektsistkjenteposisjon(lkp),ogat objektetbefinnerseginnenfordrivbanemodellensestimertetrajektoriefordeling. Fordeleneratsøketrettesmotdetåfinneobjektetetterkortestmuligtid,vedå plassereressursenederdeterstørstsannsynlighetforfunn.detoptimaliserte søkemønsteretlagesogvurderesmedlitenbrukavverdifulltid,foratsøketeffektivt kanigangsettesmedetsøkeområdesompresenteresikartplotterfornavigatør. FeltforsøkblegjennomførtiBarentshavetombordpåKystvaktskipetAndenes.Det blegjennomførttotalt12dokumentertefelttesterpå1timehver,dermobdukker bleobservertunderdrift.drivbanenebledokumentertogsammenlignetmed modellenstrajektoriefordelingforderetteråkunneavgjøreomdetvarmuligå gjennomføresøkettermetode. VII
12 Detvistesegatdetvedkuntotilfellerkunnestartessøkvedbrukavmetode.Dette pågrunnavatmodellenstrajektoriefordelingikkesamsvartegodtnokmedden aktuelledrivbanen.vedbrukavobservertestrømhogvindverdierfikkenresultater fradrivbanemodellensomsamsvartemeddenaktuelledrivbanenpåetmyehøyere nivå.modellengaidetilfellergodenokresultaterforbrukavmetoden. Underenkelteforholdkantrajektoriefordelingentildrivbanemodellenværeuriktigi forholdtilaktuelldrivbane.deterviktigforbrukereåværeklaroverdette. Detbørgjennomføresflereliknendefeltforsøkifremtiden,nårværhog havstrømmodellerutviklesvidere,menogsåforåfåetstørrestatistiskgrunnlag.det børogsåvurdereshvordanenkanadapteremetodenvidere,forandredrivendesøk ogrednings(sar)objektersomharetannettidsperspektiv. VIII
13 IX Abstract TheincreasedactivityintheArcticposesnewchallengesintermsoftheavailable rescueserviceandavailableresources.inthesemajorareasvesselsandactorsare requiredtohandlecrisissituationstoagreaterextentontheirownthaninother areas.it'snotlackofavailablesearchunitsandlongdistancesthataretheonly problems.temperaturesandclimaticconditionsalsostatemajorchallenges. Predarednessisespeciallyimportantwhensurvivinginwater,suchasman overboard(mob)situations. StandardIAMSARsearchpatternistodayusedinsearchoperationsonageneral basis.duringthe2000 ssophisticatedtrajectorymodelshavebeendevelopedto presentthedriftingpathsofdifferentselectedobjects.withthesenewmodelsitis thereforerelevanttoask:shouldsearchpatternsbeoptimizedforeachspecialcase, emphasizingdatafromthesemodels?basedondatafromasophisticatedtrajectory model,willitbepossibletodevelopamethodforevolvinganindividualsearch patternforeachsinglesearch? DriftpathmodelusedinthisreportisthesameasusedbyRescueCoordination Centre,U.S.CoastGuard(USCG)andanumberofothernationsuseintheirsearchh planningtools.itisdevelopedincollaborationbetweentheuscg,thefrench ifremerandthenorwegianmeteorologicalinstitute,andisavailableforuserson halo.met.no.thismodelisbasedonleewaycoefficient,empiricaldevelopedthrough aseriesoffieldexperimentssincethelate90 s.driftpathmodelobtainsocean currentshandweatherforecaststoestimateanareathatdefinestheuncertaintyofa selectedobject.theprobabilityareaispresentedfortheuserby500different trajectorypoints,calledthetrajectorydistributionorthepossibilityofcontainment (POC)area. PlanningastandardsearchpatternoveraspecificareararelymatchesthePOCarea orseemsunreasonableinmanycases.anoptimizedsearchpatternregarding focusingthesearchwherethetrajectorydistributionismostabundant,combined withorientingthesearchinthedirectionoftrajectorydriftandmaybeanpreferred alternative.themethodarguedinthisthesisisintendedforstrongwindsandbad weatherconditions.itisforuseincasesofwhichapersondisappearsoutofsight andissubjectedtoforcesthatmakethedriftofsignificantimpact.furthermore,the methodisdependentonacorrectlastknownposition,andthattheobjectiswithin theestimatedtrajectorydistribution.theadvantageisthatthesearcheffortis aimedtowardsfindingtheobjectaftertheshortesttimepossible,byfocusing resourceswheretheyaremostlikelytofindthemissingobject.theoptimized searchpatternsarecreatedandevaluatedwithlimiteduseofvaluabletime,sothat thesearchcaneffectivelybeinitiatedwithasearchareapresentedforthenavigator. FieldtrialswereconductedintheBarentsSeaonboardtheCoastGuardvessel Andenes.Itwasperformedatotalof12documentedfieldtestsof1houreach, wheremobdollswereobservedduringoperation.driftingpathsweredocumented andcomparedwiththetrajectorymodel,todeterminewhetheritwaspossibleto carryoutthedevelopedsearchmethod.
14 Itturnedoutthatitwaspossibleonlyintwocasestostartasearchusingthe method.thisislikelybecausethetrajectorymodeldistributiondidnotmatchwell enoughwiththeactualdriftpath.usingtheobservedcurrentandwindvalues, resultedinmatchingthetrajectorymodelwiththeactualdriftpathatamuchhigher level.inthesecasesthemodelgavegoodenoughresultsfavouringthemethod. Undercertainconditions,thetrajectorydistributionmaybeincorrectinrelationto theactualdriftpath.thisisimportantknowledgeforuserstobeawareof. Itshouldbeconductedseveralsimilarfieldtrialsinthefuture,whenweatherand oceanmodelsaredevelopedfurther,butalsotogetmorestatisticaldata.forfuture referencesitshouldbetakeninconsiderationadaptingthemethodfurther,in respectofotherdriftingsearchandrescueitems,thathaveadifferenttime perspective. X
15 1.Innledning 1.1Bakgrunn Issmeltingogindikasjonerpåstoreområdermedgassogoljeinordområdene,vil føretiløktfartøystrafikkogaktivitet.avtalenomdennyedelelinjenmellomnorge ogrusslandåpnerforseismiskeundersøkelser,somførertilatpetroleumsfelt oppdagesogetterhvertutvinnes.u.s.geologicalsurveyestimereratca.13av jordensubrukteoljeressurser,ogca.30avgassressurseneliggeridearktiske områdenenordforpolarsirkelenogat84totaltskalliggeoffshore(u.s.geological Survey,2008). TilbaketrekningaviseniArktismedføreratpassasjeneiøstogiveståpnesoger åpenlengreennfør.detmedføreratmerskipstrafikktar snarveien tilstillehavet overnordpolen.økttrafikkiforbindelsemednordområdenesettietsarperspektiv seessompositivt.ressurseneogresponstidenforeneventueltforulykketvilvære kortere,ogsannsynlighetenforåoverlevevilværestørremedstadigflere tilgjengeligeressurser.samtidigmedmertrafikkøkerrisikoenforatfartøyog personellhavnerinødsituasjoner.erfaringogkunnskapomisogmeteorologiske forholdombordpåetfartøy,somfartesinordområdeneeravgjørendeforåunngå nødoghavarisituasjoner. Historiskerdetihovedsakeligfiskerisomharværtprimærtrafikkeninordområdene. Trafikkenrundtpolområdeneerøkendeavfleregrunner.Cruisenæringenønskerågi passasjerernyeinntrykk.inordområdeneerdetuberørtlandskapsomtrekkerflere ogflerecruiseskipopptilområdermedfareforisogmeteorologiskeutfordringer somforeksempelpolarelavtrykk.erfaringenblantcruiseskipperekanvære varierende.skipeneersjeldentgodkjentforågåiis.nødutrustningentilfartøyene kanogsåværemangelfulliforholdtilhvilketemperaturersomerislikeområder. Redningsdraktererforeksempelkunetkravforbesetningen.Fartøyenekanha opptilfleretusenpassasjerer,ogmedbesetningsomharliteerfaringfraslike ekstremeværforhold. Fig.1:BildefraT/SMaximGorkiy Omborderfolkiallealdreogtilstander.Storeutfordringermåpåregnesvedet eventueltulykkestilfelle.responstideniarktiskanværelangvedeteventuelt 11
16 12 nødstilfelle.detkantaveldiglangtidforatnokfartøyogkapasiteterkommertil unnsetning.vedekstremkuldeertidveldigavgjørendefordeforulykkede. DenneøktetrafikkenmedføreratsannsynlighetenforulykkerogSARoperasjoneri nordområdeneøker.saroperasjoneriområdenebarentshavetogrundtsvalbard harspesielleutfordringer.utfordringeneliggerilavetemperaturer,sterkevinderfra polarelavtrykk,drivendeisogmyetåke.itilleggerdetmørketidomvinteren.å finneigjenforeksempelenpersonsomharfaltoverbordeistummendemørkeog høysjø,erisegselvenvanskeligoppgave. Områdenesålangtnordertyntbefolketogbeståravliteressursertilbrukforen eventuellsaroperasjon.ikombinasjonmedstoreområderogekstreme værsituasjonersetterdetstorekravtilutholdenhetogeffektivitetfrasøkeenheter. ImeldingtilStortingetnr.7(2011h2012)stårdetatpågrunnavklima,avstandog tidsfaktoren,vilvisseaksjonerværeumulige.selvomdetbenyttesstoreressurserpå beredskapogredningstjenester. Det$påligger$derfor$den$enkelte$næringsutøver$og$deres$bransjeorganisasjoner$ systematisk$å$arbeide$for$å$redusere$risikoen$for$ulykker$og$for$selv$å$kunne$håndtere$ kriser$i$større$utstrekning$enn$det$som$er$nødvendig$i$andre$farvann $(UD,$2012)$$ Noesomvilgihverenkelaktørinordområdeneetekstraansvaroppmotfartøyets elleroljeriggenssikkerhet.søkettersavnedemåkanskjegjennomføresavden enkelteaktørutenbistandfraredningstjenesten.detviligjenstillekravtiloppøving ogkunnskapinnenforfeltet. SARomfatteråsøkeetter,prioritere,bestemmelseavhjelpogbistandtilskip, fartøyerogpersonersomharhavnetinødellerøyeblikkeligfare.iforberedelsenetil etsøkliggerusikkerhetsmomentersomnøyaktighetenavberegnetposisjon, nøyaktighetenavdatum,objektetstilstand,størrelse,formogvisibilitet.andremer sikrevariablersommåtashensyntilervind,vær,sjø,sikt,dagslysellermørke, øyehøydepåsøkefartøy,optiskehjelpemidler,antallsøkefartøyogeventuellerfaring tilsøkefartøy.alledissekriterienemåbestemmesogvurderesmedhensynpå erfaringogdyktighet,avhrsellerdendeutnevnertilonscenecoordinator(osc). Derforanseesdetsomsværtviktigåhagodeverktøyogsolidkunnskapsomkan hjelpetilmedbestemmelsenforvalgavriktigsøkemønsterforraskestoghøyest muligdeteksjonavobjektetmanleteretter.søkemønstresomkanplottesidager basertpåstandardisertesøkemønstrefraiamsar,deerkvadratiskeogtarlite hensyntilmestsannsynligdatumogleewayundersøket.dettekanblietproblem underoperasjonerderobjektetdriverfortogsøkefartøyetsøkerpåmotsattsideav mestsannsynligdatum,dasøkemønsteretharengittformoglitenmulighetforå skreddersysøkemønsterforenkelttilfeller.detsistemanønskereråbevegeseg vekkfraetsannsynligdatum.meddesøkemønstresomliggersomstandardi verktøyettilblantannetkystvaktenidagkandetteskje.nårdetteerenmulighet, selvvedvalgavtilsynelatenderettsøkemønster,begrenserverktøyet sannsynlighetenforåfinneobjektetpåkortestmuligtid.detkanværefataltfor resultatetavetsøk.mulighetenforåoptimalisereetsøkemønstervilkunnevære avgjørendeforetpositivtresultatiensaroperasjon.
17 1.2Problemstilling Behovetforåutvikleetspesieltsøkemønsterforhversituasjoneroverhengende. Spesieltnårtidsfaktorenharsåstorbetydningforåfinneoverlevendeisjøen,på grunnavatoperasjonsområdetersålangtnordiekstremeogkaldeomgivelser. Tabellenvisertentativoverlevelsestidivann. Tabell1:Overlevelsestidivann(Clauss,Kauffeldt,&Otten,2009) Vanntemperatur( O C) Tidtilbevisstløshet Tidtilomkommet 0h4 15minutter 15h60minutter 4h10 30h60minutter 1h2timer 10h15 2h4timer 6h8timer 15h20 3h7timer h 20h25 12timer h Kaldtvannsomholder0h10 O Cvilprovoserefremenkjedeavukontrollertereflekser. Dettekanvidereføretilkuldesjokk.DenvanligstedødsårsakenvedMOBer hypotermi(clauss,kauffeldt,&otten,2009). Nårallmuliginformasjonomsituasjonenerinnhentet,vildennesteoppgavenvære åberegneposisjonforobjektet,altsådatumposisjon.idagfinnesdetsofistikerte modellersomkanberegnedenneposisjonenutifrahvordanvindhog strømtilstandeneriområdet.ogderetterstarteetplanlagtsøketterobjektet. Enteorieratdissesofistikertedrivbanemodelleneikkeutnyttesoptimalt. StandardiserteIAMSARsøkemønstrebenyttesideflestetilfelleridag.Detåbenytte spesiellesøkemønster,spesialtilpassetsituasjonenvilkanskjeforbedremulighetene forsuksessfulltresultatisøket.erdetmuligåbenyttededatamodellersomfinnesi dagpåenbedremåte,forålageslikeoptimalisertesøkemønsterforhvertenkelt tilfelle? Temaioppgavenvilknyttesegrundtsøkettermannoverbord.Jegharsom intensjonåutforskeenmetodeforålageforskjelligemodifisertesøkemønstersom tarutgangspunktiiamsarsstandardisertesøkemønster.måleteråkunneutvikleen metodeforåeffektiviseresøkvedåbenyttemodellertedrivbanedata.formuligå kunneidentifisereetforbedringspotensialidagensmetodeforsøkettermannover bord.detvilogsåvurderesmulighetenåadapteremetodenoppmotandre søkeoperasjoner. Minteorisomjegønskeråundersøke,byggerpåatvedbrukavIAMSARsstandard søkemønster,brukersøkeenhet(sru)myedyrebarsøketidbortefrasannsynlig datum.meddagensmodelldataframiogmodifisertesøkemønsterskaljegsepå mulighetenforåkortenedsøketiden.konkreteforslagtileffektivtåkonstruere optimalisertesøkemønsterpåbakgrunnavmodelldata,vilværeendelavoppgaven. 13
18 Fig.2:BildeavKVAndenesogdukke 1.3SARGenerelt Søkogredningeretstortemnesådetvilværenaturligåsepåhvilkeaktørerog hvilkenteorisombenyttesisøkogredninggenerelt.spesieltbeskrivesemneom sannsynlighetiforbindelsemedsøkdadeteraktueltvidereforrapporten Hovedredningssentralen HovedredningssentralenerlagtunderJustishogpolitidepartementetoghardet overordnedeoperativeansvarisøkogredningsaksjonerinorge.denerdeltinnito geografiskeansvarsområder,ensørfor65on,medbasepåsolautenforstavanger. Basenmedansvarnordfor65ON,liggeriBodø.HRSsinhovedoppgaveeråreddeliv bådetillandsogtilvanns.dekanrasktmobilisereredningsressurserbådeprivateog offentlige. StortsettalleSARoperasjonerblirgjennomførtunderledelseavenSARMission Coordinator(SMC).INorgeerdettesomregelHRS,deharansvaretforSAR operasjonentildesavnedeerfunnet,ellertilvideresøkikkeerhensiktsmessigeller tilenannenredningsetathartattoveransvaret.denneenhetenharekspertiseog erfaringfrasaroperasjonerogerdensomhåndtereralletilfellerinnenforetgitt område.detkannevnesavoppgaverogansvarsområderforsmc,iht.iamsar (2008): Henteinnoganalyserealledatafornødstilfelle Bestemmetyperedningsutstyrombordpåfartøyetinød Holdekontrollpåbevegelsenetilfartøyetinød,alarmerefartøyeri området,etableresambandsfrekvensermedfartøyiområdetogdesignere SRUer Plotteområdesomskalsøkesogbestemmesøkemønstre Planleggeoperasjonen,designereOSCogbrifeSRUer Innhentenyinformasjonogmodifisereplanenomnødvendig Arrangereetterforsyningeromnødvendig Holdekontinuerligoversiktoverplottogsøkteområder Informereandreetater InformereSRUnårdekanavsluttesøk Føreloggogskrivesluttrapport. 14
19 OSCerutnevntavSMC.Detergjernedetfartøysomankommerområdetførstved ensaroperasjonderdeterflereennensru.determesthensiktsmessigatfartøyet medmesterfaringtarrollensomosc,mendetmåunngåsåbytterollenforofte. SomOSCmådetpåregnesSMCplikteravhengigavsituasjon.OppgaversomOSCmå væreforberedtpååkunneutføreeriht.iamsar2008: KoordinerealleSRUiområdet MottasøksplanfraSMCogmodifiseredennemedtankepåforholdiområdet somvær,vind,sjøtilstandogfartøyeneskapasitet.ogutveksleforandringeri planmedsmcommulig UtvekslerelevantinformasjonmeddeandreSRU,implementeresøkeplanen ogovervåkedeandresøkefartøyeneisøket Forberedeeventuellredningsaksjon SendesituasjonsrapportertilSMC Denpersonenombordmedmesttreningogerfaringog kommunikasjonskapabiliteterskalutnevnestilansvarligombordifartøyet(iamsar, 2008). Fig.3:AnsvarsområdeforsøkogredningiArktis 15
20 1.3.2NAWSARH Iløpetav2017skalinnfasingenavnyeredningshelikoptrestarte.Deskalovertaetter SeaKing.SeaKingharforøvrigværtibrukiover40år.Denyehelikoptrenevilha detsisteinnenavanserteelektroniskehjelpemidlersomvilværenyttigibrukforsøk ettersavnedepersoner.hvilkehelikoptersomskalbestilleserendaikkebestemt. Detståridagomtotyper:AugustaWestland101ellerEurocopter725.Enavdeskal overtaetterseakingsometterplanenskalværeutfaseti2020(dalløkken,2013) Ianskaffelsenavnyehelikoptererdetnoenkravtilpunkterlistetunder: Rekkevidde Operasjonskonseptmed6mann Avisingsutstyr Utstyrforforbedretsøkeevneogsikkerhet(varmesøkendekamera, sensorer,360 O radarm.m) Mulighetforåetterfylledrivstofffrafartøy Ambulanseinnredning Rekkeviddenersatttilenplassmellom220og270nm,ogmulighetforåplukkeopp 20personermedretur(Justisogpolitidepartementet,2011) Søk Søkutføresavressursersomfartøy,flyoghelikopterinærhetenavforulykkede. DeltakereisøketdefineressomSRU.Etresultatavetterforskningenvilsøketableres iområdethvordetkansannsynliggjøresatfartøyellerpersonerkanbefinneseg. Sannsynlighetenforpositivtfunn(POS)berorpåtosannsynlighetsverdier(Frost, 1999): 1. Sannsynlighetenforatobjektetfaktiskeriområdedetsøkesi(POC). 2. Sannsynlighetenforåoppdageobjektetiområdedetsøkesi(POD). POS = POC POD Hensikteneråfinneobjektet.Damådetsøkesietområdederdetersannsynlighet åfinneobjektet.samtidigvilområdetdekkesavsensorermedenviss deteksjonsevne.damenesoptiskvedhjelpavutkikk,radarogelektrooptiske hjelpemidler,herspillersiktforholdogsåinn.erdennepod0,vilikkeobjekt oppdagesselvomobjekteteriområdet.dennedeteksjonsevnenvilliggeenplassi sjiktetmellom0h100.settatdeterstorm,høysjø,snøværogisietområdederdet ersannsynligatdetskalværeetobjekt.deteksjonsevnenvildaværesværtlavi forholdtilhvisdetvarstillehav,dagslysoggodsikt.tilgjengeligutstyrombordtil brukfordeteksjon,vilogsåværeavbetydning $Sannsynlig$posisjon$(datum)$ Datumkanværeetpunkt,enlinjeelleretområde.Deterderhvordeterhøyest sannsynlighetforatsavnedebefinnerseg.detteområdetfinnespåbakgrunnav informasjonogetterforskning.måletforensmcvilværeåsnevreinndet sannsynligeområdettiletsålitearealsommulig.søkoverstoreområderer kostbart,ressurskrevendeogineffektivt.oppgaventilsmcerågjøreområdetså stortatsannsynlighetenforobjekteridetbestemtesøkeområdeteroppmot100, ipraksiserdettevanskelig.smcgjørdetteforåkunnekonsentrereressursenemot 16
21 dethøystsannsynligeområdetforfunn.nårdetteområdetersatt,delesområdet innimindredeler,utifrahvilkedelerdeterhøyestsannsynlighetforatobjektet befinnerseg.deterviktigåsøkeidissedelområdeneførst,dadetgirstørst sannsynlighetforeteffektivtogsuksessfulltsøk.måletvedetterforskningentilsmc eråfinnemestsannsynligdatumforåkunneelimineremestmuligav søk,frasøk ogredning.altsåfinnesavnedesåfortsommuligforåkunnestarteredning. DetførsteenSMCvilforsøkeåfinneutmedtankepåplanleggingavsøkeråfinne lokasjonforallemuligeoverlevendeutifratilgjengeliginformasjon.dette bestemmesvanligvisavmaksavstandoverlevendekanhaforflyttetsegfraensist kjenteposisjon(lkp).derdebefantsegdadesendtenødmeldingenellerfaltover bord.etsystematisksøkinnenfordissemaksverdieneersomregelikkepraktisk gjennomførbart.dettrengsfrasmcågjøreforsiktigeantagelserogavgjørelser,på bakgrunnavetterforskningogfunnforåbegrenseområdetdetskalsøkesi. Nåretområdeskalsøkes,erdetkommetfremtilensannsynlighetforatobjektet skalværeidetområdet,denneverdienerpoc.områdetsøkesmedenverdifor POD,sannsynlighetenfordeteksjonavobjektet.Nårområdeterferdigsøkt,vilikke sannsynlighetsverdienværelikestorforatobjekteteridetområdet,somførdetble gjennomførtsøk.pocverdienharnaturlignoksunketietsøktområdeetternegativt søk.sombeskrevetilikning: POC Etter = POC Før (1 POD) (Frost,$1996) DetfremkommerdaennyPOCverdiforområdetogkandabenyttesiplanlegging foratvideresøkskalgjentasiområdet,elleromsøketskalflyttestilannetområde. Fig.4:Normalfordelingrundtdatumpunkt(Frost,1996) Foretdatumpunktvildensannsynligeposisjonentiletobjektværenormalfordelt. Detsammegjelderforenlinje.Etområdevilbetraktesvedenuniformfordeling.Et stortområdevildahaenfordelingsomeruniformifleremindreområder.dakan søkeressursenekonsentrerespådethøystsannsynligeområdeetterprioritert rekkefølge(iamsar$vol.$2,$2008). 17
22 $Sannsynlig$funn$ Nårenutførersøkietaktuelttilfellevildetværelangtifrasikkertådetektereog gjenkjenneobjektetmansøkeretter.hvissannsynlighetenforatetobjekteriet områdeerlik100,erfortsattresultatetavhengigavdeteksjonogikkeminstå holdedeteksjonvedførsteblikkavobjektet.detteervanskelignårobjektetgåriet medomgivelseneogikkeharnoesærligstørrelse.foreksempelenmannimørke klærmedskittenredningsvestharfaltoverbord.slikeobjektkanpasseresvedkort avstandutenådetekteres,selvaverfarnesru.deteksjonssannsynlighetsynkermed avstandenfrasøkeobjekttilsøktobjekt.podsannsynlighetenfordeteksjondefinert utifrasøkebreddentilsøket,antallsøkelinjer,søkemønsterogstørrelsenpå området.fig5.visernormalfordelingenavpodmedhensynpåsøkebredde. Fig.5:NormalfordeltPOD(Frost,1996) Ogsåandreforholdermedpååbestemmesannsynlighetenfordeteksjon,men matematiskfallerdeunderkriterietforvalgavsøkebredde:værforhold,sikt, objektetskontrastertilomgivelser,størrelse,ogmuligheterforkommunikasjon, søkeenheterogutstyrtilbrukforsøk(frost,1996). WL A POD = e W L A hsøkebredden hlengdenavhversøkestrek harealetavsøkeområdet Sannsynligdeteksjonerenbetegnelsepåhvorgodtetområdeersøkt.Settatet områdeførstersøktavetfartøymedensannsynlighetfordeteksjonpå75med hensynpådeforskjelligekriterieneforpod.derettersøkesdetsammeområdetav etflymedsannsynlighetfordeteksjon50medforskjelligekriterierennfartøyet. DetkumulativePODresultatetvildaværeforområdet: POD c = 1 (1 0,75)(1 0,5) = 87,5 18
23 Dettevilværesannsynlighetenforåkunnedetektereobjektiløpetavdeto respektivesøkene.dettebenyttesforåkunneeffektiviseresøketiplanleggingsfasen (Frost,$1996). 1.4Aktuellforskning USCGharlengeforsketpådrivbaneogSARgenerelt.Demeteorologiskeinstitutti forskjelligelandharbidrattmedendelforskningrundtemnet,naturlignokda utfordringenmeddrivbaneberegningerernærtknyttetoppmotmeteorologiog oseanografi.oljebransjenogsjøfartenharogsånoenforskningsprosjektrundt emnet,daprimærtpåoljedriftetteroljeutslipp.uscg,ifremerogmiharhattet prosjektpåutviklingavdrivbanemodelloggittutenrekkeartiklerog forskningsrapporteriforbindelsemedprosjektet.samarbeideterfortsattgjeldene ogarbeideridagblantannetforåfinnemetodersomkanforbedredatainputtil drivbanemodellen. 1.5Arbeidsmetode Metodefordennerapportenerutarbeidetgjennomlitteratursøkforetattveden rekkesøkemotorer,bådepådetåpneoglukkedeinternett.detharogsåunder prosjektetblittinnhentetendelinformasjonogmeningerfraartikkelforfattereog aktørerinnenforområde,dettegjennomkontaktpåehpostogtelefon.itillegg knyttesendelavreferanseneoppmotpublikasjonersomersentraleinnenfor emnet. Deterogsågjennomførtfelttesteriløpetavprosjektperioden.Felttesteneer gjennomførtpåbakgrunnavetforarbeid.forarbeidetharbeståttavenanalytiskdel avdrivbanedataframi.fraanalysearbeideterdetutarbeidetenmetodisk tilnærmingforbrukifelttester.erfaringersomblegjortifelttestererensentraldel avrapporten.resultateterdokumentertgjennomobservasjonergjortavforfatter,i tilleggtilposisjonsloggingfragpsmottakere.feltarbeideterbeskrevetikap.5.i tillegghargodeinnspillfraerfarentkystvaktpersonellværtendelavgrunnlagetfor drøftingogkonklusjon. Rapportenerutarbeidetvedendelegenresoneringogargumentasjonavforfatter. Detharblittgjennomførtveiledningavveiledersomharbidrattmedinnspillog rettledningiutarbeidelsenavrapporten. 19
24 2.Drivbane 2.1Generelt Etobjektisjøenvilpåvirkesavkrefterfrabølger,vindogstrøm.Fordetilfellenemed mindreobjekterisjøen,seriamsarvekkfrabølgekreftenedadeerneglisjerbarei forholdtilstrømogvindkrefter.totyperavdrifttasibetraktningforåberegne lokasjontilsavnede,detervindhogstrømindusertdrift.dettekreveråhagodevær ogstrømdatafordetområdetnødstilfelletharoppstått. Leeway:Detteerdesamledekreftenefravindogbølgersomfårobjektettilådrivei samledekreftersretning. Totalstrømdrift:Detteerdendistansenobjektetflyttersegpågrunnavdettotale strømbildet:havstrømmer,roterendetidevannsstrømmer,elvestrømmeroglokal vindstrøm.lokalvindstrømervanskeligåberegnenøyaktigmenetteren6h12timers periodemedvind,vildetværeindusertenvindstrøm.detmåbenyttesestimaterfor gjennomsnittligvindstyrkeogretningdesiste48timerforberegningavden vindstrømkomponenten(iamsar$,$2008). Fig.6:Totaldrift Fig.6viserdentotaledriftensomgiretdatumestimatforobjektetutifraulykkes posisjon.foråkunnegjøreennøyaktigdatumberegningmådetberegnesiflere omgangermedtankepåforandringeristrømogvindovertid.detåberegnetotal driftoverlangtidervanskelig.daerdetanbefaltåfåprediksjonerpådatumfrasmc ellermi. Itilleggharenvedstørreobjekt,enkryssvindkomponentsomerforårsaketavat størreflatearealpåskipogfartøyvilseilemedvinden.dennekomponentengirto nyedatumpågrunnav jibing,etutrykkfraseilfartøysombetyråslåellerendre kurs.vedsmåfarkosterogpersonisjøen(piw)seesdetvekkfradenneeffekten. DetergjortnoenstudierpåhvorstoreffektvindharpåPIW.Bidragetkanvarierei henholdtilvindprofilhospersonen.personenkanharedningsdrakt,fleretyper redningsvester,utenredningsvest.personensoppdriftisolertsettharinnvirkningpå hvordanpersonenvildrivemedvindsisjøen. Driftforårsaketavvindogbølgeraltsåleewaykomponentenidettotaledriftsbildet, kanberegnesmedforskjelligeparameter. IarbeidetavAllen&Plourde,1999erdetutvikletflereempiriskemodellerfor driftentiluliketyperavpiw. 20
25 Tabell2:EmpiriskeformlerforLeeway(Allen&Plourde,1999) TypePIW Leeway Usikkerhetix/ycretning PIWh1Kombinert 1.1W 10m + 3.5cm / s > 15cm / s PIWh2Vertikal 0.5W 10m + 3.8cm / s > 10cm / s PIWh3Sittende 1.17W 10m + 0.2cm / s 1.38cm / s PIWh4Overlevingsdrakt 1.44W 10m cm / s 1.85cm / s PIWh5Dykkerdrakt 0.7W 10m + 4.3cm / s 5.92cm / s PIWh6Bevisstløs 1.5W 10m + 4.0cm / s > 10cm / s W 10m herdavinden10meteroverhavoverflaten,somogsåerdenvindsommeldes påprognoserogværvarsel. LeewaykategorienPIWerdeltoppifemkategoriersomgirleewaydistansemed hensynpåvindstyrke.deterdeltoppivertikal(ståendeivannet),sittendeivannet, medoverlevingsdrakt,meddykkerdraktogbevisstløs(liggendemedhodetned).den førstekategorieneralgebraiskkombinert,summertogdeltpåfemslikat gjennomsnitteterrepresentert.tabellenerutarbeidetgjennomenkombinasjonav felttesterogtidligereforskning.resultateneerdaempiriskemodellersomkan benyttesforåberegneleewayforderespektivepiwtilfellene. Fig.7:SkisseavPIWSurvivalSuit(Allen&Plourde,1999) 21
26 Fig.8:PIWansiktetned,påvirkningavvind(Allen,Roth,Maisondieu,Breivik,&Forest,2009) Ser en på fig. 8 viser de røde punktene trajektoriefarten ved forskjellige vindhastigheter. En ser da at det generelle driftsbidraget er i størrelsesorden 0-30 cm/s for vindhastigheter opptil 14 m/s. Strøm i felttestene (kap. 5) i denne rapporten varierer fra 5-60 cm/s Driftsmodellerfremtilidag SomBreivik,Allen,MaisondieuogOlagnon(2013)skreviartikkelen Advancesin SearchandRescue omutviklingenavsarplanleggingetter2.verdenskrig. DetførstestudiepådrivbaneblepresentertavPingreei1944.Detblekalt ForethoughtsonRubberRafts,utenatresultatenehaddesærligstornytteverdi. DenførstesuksessfullestudiepåleewayblegjortavChaplinei1960,derhan benyttetobservasjoneravdriftentildrivnett,tilsammenligningavdriftentilsmå redningsfartøy.i1977forsøktesuzukiogsatoåloggføreforskjellenpåbevegelsentil etobjektogstrømmeniområdetvedåbenytteetnedsunketbambusrør.disse forsøkenevarnokrelativtlitenøyaktige,menmetodenesomblekaltindirekte metoder.deharhattstorbetydningpåhvordandagensmetoderfor drivbaneberegninggjøres.utviklingenavsøksteoriogdrivbaneteorigikkhåndihånd ogstartetietterkrigstiden.søksteoriogdrivbaneteoriharværtavhengigav hverandre.rundt1970utvikletuscgdetførstebayesiandatabasertesar planleggingssystemsarp,sombenyttetmanuellemetoderfrasarmanualsomble lagetpå1950tallet.bayesiansøketeoribyggerikortetrekkpååundersøkealle hypoteservedettilfelleogutviklevideresannsynlighetsfordelingforallemulige tilfeller,foråbenytteallmuliginformasjontilåutviklesøket. CASP ComputerhAssistedSearchPlanning bleimplementerti1974,dettevardet førstesystemetsompresentertesannsynlighetsfordelingenvedmontecarlo metoden.bådesarpogcaspbenyttetforskjelligeprognosemetoderiløpetav årene.itidlig1980bledetgjortenevalueringavmetodenevedåbenytte satellittbøyerpådrift.beggemetodenefikkdivergerenderesultater. Foråfågoderesultaterermanavhengigavnærhetitid,tilstrømmålingernær drivendeobjekt.uscgklarlailøpetav1980årenebehovetforenselvlokaliserende datummarkeringsbøye(sldmb).etterhvertsomgpsmottakerefikkhøyere 22
27 23 integritetogblebilligereianskaffelsekunnedissebøyeneanvendespåoperasjonell basis. Dette,itilleggluftdroppavSLDMBsomkomi2002,ble detetstortfremskrittforåberegnestrøminåtidnær drivendeobjekt. Medutviklingenavnumeriskeprognoseravværog høyoppløseligehavstrømmodellerrettrundthjørnet, gjordeatpotensialetforutviklingavdriftsmodellerøktei løpetav1990årene. Etviktigmomentiutviklingenvarnårdendirekte metodenformålingavleewayavetdrivendeobjektbletattibruk.dennemetoden målerobjektetsrelativebevegelsetilsjøenrundtvedåbrukeenstrømmålerfestet direktetildendrivendegjenstanden(breivikø.,allen,maisondieu,&roth,2011). Dennemetodenblebenyttetideflestestudieretter1980årene.Leewayfikketter hvertsindefinisjon: Leeway$is$the$motion$of$the$object$induced$by$wind$(10$m$reference$height)$and$ waves$relative$to$the$ambient$current$(between$0.3$and$1.0$m$depth). $$$ Dendirektemetoden,sammenmeddekomponeringavleewaygjordedetmuliga lageengodprosedyreforfelttester.detvarikkeførpå2000talletdetvarklartfor fullskalastokastiskmodelleringvedbrukavdetaljertestrømhogvindmodellerog høykvalitetsdriftskoeffisienterfraallenogplourde(1999).denførsteavdennesort tattibrukavuscg2001.i2007tokuscgibrukdensofistikertesøksplanleggeren SAROPS.Iseneretid,sluttenav2000talleterdettydeligværtendramatiskutvikling fradetidligerestudierpådriftsberegning.feilkildeneidagiplanleggingsfasen kommergjernefrastrømdata,vinddataogmanglendeverdiersombølgeeffektsom erunnlattileewaymodellen.ulikeparameterpåsantobjektogleewayobjektutgjør feilkilde,dårliglkpetc.alledissefeilkildenegjøratfolksomdeltari redningsaksjonerstolermerpåmagefølelsenennpådisseavanserte drivbanemodellene(breivik,allen,maisondieu,&olagnon,2013) Dagensdrivbaneberegningglobalt Forskjelligedrivbanemodellerbenyttesrundtompådeforskjelligeinstituttenei verden.trajektoriemodellensombenyttesavmierenavmangeslikemodeller.den modellkodensommibenytterliggertilgjengeligpåinternett.denerutvikletiet internasjonaltsamarbeidsprosjektmellomifremerogmi. PoengetmeddrivbaneberegningeneråfinneogdefinereområdetmedhøyestPOC. Dettegjørespånoenforskjelligemåter. Noenlandbenytterenda ClassicSearchPlanningMethod sombleutvikletavuscg påsluttenav50htallet(frost&stone,2001).viderehariamsarsinmanuelle metodikk.denneerkomplisert,enkeltelandbenytterdenne,menharlagtdeninni etsystemsomkalkulererdrivbanendigitaltmeddenmanuellemetoden.vedbruk avmanuellmetodeerdetbegrensningernårdetgjelderkompleksescenario. Noenlandbenyttersegavegneutviklededrivbaneberegninger.Danmarkog Storbritanniabenytteretsøksplanleggingsverktøysominntilnyligharbenyttetseg Fig.9:SLDBM(Francis,2012)
28 aven threepointmodel foråberegnedrivbane,somenmanuellmetode.dehar någåttovertilåbenyttemontecarlopartikkelbasertmetodikk,medsamme leewaykodesommi(bmtargoss,2013). CanadaharennåikkefåttintegrertMonteCarlometodikkisitt søksplanleggingsverktøy.programmetbenyttersegfortsattavenmanuellmetode, menplanleggerogsååimplementeresammeleewaykodesommiiprogrammetisin nyeversjon(canadiancoastguard,2009). USCG,MI,Frankrike,NewZeelandogAustraliabenyttersegidagavdenne leewaykodenisittsøksplanleggingsverktøy Strømogtidevannsmodeller Detfinnesenrekkestrømmodellersomberegnerstrøm,MIbenytterROMS.Denblir ogsåbruktavfrankrikeogusasomitilleggbrukerhycom.deterlagetmodellerfor mangestederlangsnorskekysten,disseharoppløsningheltnedtil200m.til drivbaneberegningenebenyttesenhavmodellmed4kmoppløsning,detvilsiatdet er4kmmellomberegningspunkteneogimellomdisseinterpoleresstrømmen. Modellenerbrukbarihavet,menikkesågodlangskysten.DenkallesNordic4kmog brukerterrengfølgendekurvelineærevertikalkoordinaterogerdeltinni17lagi vertikalretning(østenstad,2007). IUSAerdetforholdsvisgreikystiforholdtilNorge.Deterdaenklereålagestrømog havmodeller.kystnærtoginnaskjærshardedekningmedhfhradarsomgirstrømi sanntid,sekartfig.10(noaa,2013). Fig.10:OversiktoverHFcradarlangskystenUSA(NOAA,2013) Dagensdrivbanemodellererveldigavhengigeavgodestrømdata. Drivbanemodelleneeridagregnettilåværepåtoppenavnæringskjeden,oger avhengigavgodemodelldatafrabla.havstrøm.detpågårendelforskningforå utviklebedrebestemmelseavstrømdata(breivik,allen,maisondieu,&olagnon, 2013). MIharforsøktåsammenlignestrømdatafra SyntheticApertureRadar oghfhradar påfedje,forommuliggjøresanntidsstrømdatatilgjengeligglobaltmedhjelpav satellitt(breivik,dagestad,hansen,&johannessen,2009).idagerdettostederi langsnorskekysten,ensomnevntovervåkerutenforkystenfrafedjeogenfordeler avfinnmarkskysten.hfhradarhardenegenskapenågisanntidstrømdata. 24
29 DetergjortetforskningsprosjektpåtransportableHFhradarersomvilkunne transportereslangsnorskekysten.pågrunnavdenkompleksekystenlangsnorge, vanskeliggjørdetåbenyttestasjonærehfhradar.portablehfhradarererda alternativ,somprimærtertiltenktoljeutslipp.meddetkanetberammetområde kanfåkorthogsanntidsstrømdataforennødvendigperiode(whelan,etal.,2010). Vindmodeller HIRLAMeretprogramsomerutvikletisamarbeidmedenrekkeeuropeiske meteorologiskeinstitutt.værmodellenbenyttesavmiienrekkeforskjellige oppløsninger.hirlam20kmerdenoppløsningensomerinputtilmisin drivbanemodellmedenprediksjonpåopptil+60timer. Bølgemodeller MIanvendertreforskjelligebølgemodeller,WAM,SWANogSThWAVE. Bølgemodelleneestimerervekstogforplantingavvindgenerertebølger.Modellene baserersegpåvindfraenværmodell(mi,2009). SARplanleggingsverktøy MyeerfellesmeddeforskjelligeSARplanleggingsverktøy.Deharsammeoppgave,å planleggesøkogredningsoperasjoner.hvordandehåndtererkompleksescenarioer hovedforskjellen.dissekanberegnedriftvedhjelpavdrivbanemodellersomer implementert,viderekandeplanleggesøkeområder,søkemønsterogfordele tilgjengeligeressurser.saropseromtaltsomdetbesteogmestavanserte programmetsomeråfåpåmarkedet.hrsnorgeharvurdertdetteprogrammettil bruk,menharkommetfremtilatdetikkeerbrukbartinorge.dettepågrunnavat SAROPSbyggerrundtdrivbaneberegningene.DeflestetilfelleneavSARoperasjoneri NorgeerkystnærtogherharHRSikkegodenokdataforatSAR planleggingsverktøyetkanbaseresegpådrivbaneberegningene. ForåplanleggesøkbenytterHRSenlokaldatabaseformeteorologiskog oseanografiskinformasjon.beregningergjøreslokaltmedsammeleewaymodell sommibenytter.meddetteerdeuavhengigavinternettdekning.itilleggharhrs daetsøksplanleggingsverktøysomkanutføreressursfordeling. SARMAP$ NewZeeland,Irland,Spania,Singapore,Argentina,AustraliaogU.S.Navybenytter SARMAP.DetteprogrammeteretmindresofistikertprogramennSAROPS,men benytterdensammeleewaykoden.bådesarmapogsaropserutvikletavsamme produsent.programmetkreverikkeatmodelldataersågodesomvedbrukav SAROPS(SARmap,2013). SARIS$ Storbritannia,Tyskland,Nederland,Hellas,Grønland,Kina,Ukraina,Danmarkog flerebenyttersegavdettesarplanleggingsverktøyet.sarisharveddensiste programvarenfåttimplementertmontecarlometodikk(bmtargoss,2013). SAROPS$ Detteerregnetsomdetmestsofistikerteprogrammetpåmarkedet,deterhelt overlegentiforholdtilandreprogrammer.stillerstorekravtilmeteorologiskeog oseanografiskedata.deternokgrunnentilatenestelandsombenyttersegav 25
30 dette,erusa.deharsomnevnttilgangtilgodestrømogvinddata(wikipedia, 2012). CANSARP$ DetteprogrammetbenyttesavCanadatilsøkogredningsoperasjoner.Det planleggesågåframanuellmetodetilmontecarlobasertmetodikkved oppgraderingtilnyversjon(canadiancoastguard,2009). 2.2MonteCarlobasertmodell IartikkelentilAllen&Breivik,2007definererdeusikkerheteniMIsinMonteCarlo basertemodellfordrivbane.detergjortendelforenklingerforåfådetkomplekse bildetsomerrundtetdrivendeobjektinnienmodell.detteførertilendel usikkerhetsomogsåerforsøktrepresentertitrajektoriefordelingen. Dentotaledriftenervanskeligåberegnedadetervanskeligåbestemmeeksakte inngangsverdierforforskjelligedrivendeobjekt.deterdagjorttilnærmingeride forskjelligeobjekteneimodellensomvilutgjøreusikkerhetsmomenti drivbanemodellen. Objektetsorienteringistartenavdriftenervanskeligåbestemme.Hvilkenretning objektetharistarten,harenbetydningforhvilkenretningobjektetvildrive.større objekterkansomnevntbliutsattfor jibing,altsåendringavkursvedatobjektet påvirkesavvindenpåenannenmåte.dettekanogsåskjevedsmåobjekter,menda deikkeerpåvirketisammegradavvind,vildeikkeilikestorgradfådenne seilingseffekten. Enannenkjentkildetilusikkerhetidrivbanemodellenliggerivindogstrømdata, bådemodellertogobservert.enavdeunderliggendefeilkildeneerforandringer reelleverdierinnenforoppløsningentilmodellen.modelleneforvindogstrømhar størreoppløsning,ennideforholdsvissmåområdenedrivbaneberegningene foregår. Områdelangskystensomutsettesformyeturbulenspågrunnavformasjonerav skjærogholmervanskeliggjøråfågodedatafrastrømmodellendaoppløsningen ikkeergodnok. Iselvedrivbanemodellengjøresdetforutsetningersomuendeligakselerasjonog konstantfart.relasjonenmellomvindogleewayerempirisk,altsåutvikletgjennom enrekkeforsøk.slikeeksperimentelledatarepresentererendel usikkerhetsmomenter. Objekteterantattimodellenåbevegesegmedstrømmenutenglidning( slippage ). Deterogsåantattatobjektetendrerfartogretningmomentantved strømforandringer.dettegirnoebidragtilmodellenstotaleusikkerhet. Effektenfrabølgerimodellenantasåværerepresentertileewaykoeffisienteneog dermedignorert.artikkelavröhrs,christensen,hole,broström,drivdal,&sundby, 2012konkluderermedatbidragettildrivbanefrabølgerersignifikant,ogatvedåta meddenneeffekten,vildetforbedredagensdrivbaneberegning. 26
31 3.Søkemønster RekkefølgentilforskjelligesøkeområderprioriteresmedhensynpåkumulativPOS. MedhensynpåtilgjengeligefasiliteterellerSRU,mådetplanleggessøkeoperasjon. Koordinering,instruksjoner,kommunikasjon,oppgaver,rapportering,ogandre momentforåkunneutføreettrygteffektivtsøk.effektivtgjennomførelseavsøkmå ogsåinngåiplanleggingen,slikattidsfaktorenblirsålitensommuligforåberge personerinød. Mangefartøyogmyeressursertilgjengeligforsøkerdenønskeligesituasjonen,slik atsøksplanleggerbarekanplukkeutogsettesøkefartøypåsøkeområdeetterønske. Detteerinordområdenekansøkogredningsressursenesomnevntværebegrenset. Prioriteringkandablienutfordringforsøksplanlegger.Detergittatlite søkeressursergirlitensannsynlighetforsuksess(pos).deterviktigåbegynnemed formangeennforlitesøkefartøyforåkunnekortenedtidsaspektet.detteersom nevntikkeveldigaktueltinordområdenederressursenetilgjengeligforsøk,kan værefåoverstoreområder.fartøyiområdesombenyttesisaroperasjonmå koordineresavenlederoscellersmc.etteratdeterdannetetbildeavsituasjonen ogalltilgjengeliginformasjonerinnhentetmåsøkemønstermåvelges.develgesut ifrakriteriersomobjektetsdriftogstørrelse,søkebredde,tilgjengeligeressurserog andreaktuelleprioriteringer.deforskjelligesrumådedikeressøkefelt,etter prioriteringfraoscellersmc(iamsar,$2008). 3.1Søkebredde Søkebreddeerenavprimærindikatorerpåomsøkeforholdeneergodeellerdårlige. Eksperimenterharvistatsøkebreddenminkernårsøkeforholdeneblirdårligere.Det børnevneshvilkeforskjelligefaktorersombestemmersøkebredden: Typesøkeobjekt,objektetsstørrelse,kontrastmedomgivelsene,fargeog formharmyeåsiforetsøkidagslys.etnattsøkvilogsåradarrefleksjon, varmegjenkjenningforir,lyskildeforoptiskoglavtlysoptikkdeteksjon. Meteorologiskvisibilitet,forholdsomreduserersiktenslikatsøkebredden blirsmalere.detteermeteorologiskeforholdsomforeksempeltåkesomi segselvkangjøresøkminimalteffektivt.tåkereduserereffektivitetenavet dagsøkgenerelt,etlyssignalvedetnattsøkvilikkepåvirkeslikemye. Bemerkesegatlyskastervilhamindreeffektfrasøkefartøyetveddårligere visuellsikt.barentshaveterkjentfortåke,særligiområdenevedsørkappder havstrømmenemeduliktemperaturmøtesogdetdannesadveksjonståke. Snøbygerogtetteregnbygereraktueltinordområdenemedtemperaturer underfrysepunktet.tettebygerpåvirkervisuellsiktogradarblirvanskeligå justere. Bølgehøydeogvindkanreduseresøkeobjektetsvisibilitet.Kontrastenemed omgivelsenekanforstyrresavsjøsprøytogobjektetkanforsvinnei bølgedaler.refleksjonfrasolenpåvirkesogsåavbølgespekteret,somkan reduseresiktenidenretningenforutkikkvedsøkiklarvær. Øyehøydenforutkikk. Tidpådøgneteraktueltinordområdeneitidenrundtvårjevndøgnog høstjevndøgn.ellerserdetentendagslysellermørketidinordområdeneog Barentshavetdøgnetrundt.Søkebreddenpåvirkesomdetermørkeeller 27
MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr
en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter
DetaljerBrukbarhet ved benyttelse av fri programvare i systemutvikling - en praktisk studie
Brukbarhet ved benyttelse av fri programvare i systemutvikling - en praktisk studie Tarjei Eriksen Ormestøyl Anders Kløvrud Rognstad Master i datateknikk Oppgaven levert: Juni 2010 Hovedveileder: Dag Svanæs,
DetaljerTrafikkulykker i planskilte kryss
Trafikkulykker i planskilte kryss ulykkesrisiko og design Karoline Knutsen Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Torbjørn Haugen, BAT Medveileder: Terje Giæver, Statens vegvesen Norges
DetaljerRETNINGSLINJER FOR UTFØRING AV MASTEROPPGAVE VED ERFARINGSBASERT MASTER I EIENDOMSUTVIKLING OG FORVALTNING
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og billedkunst Saksbehandler Helge Gravås Telefon Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: 28.03.2008 hgg RETNINGSLINJER FOR
DetaljerEn case-studie av hvordan kraftledninger innvirker på verdivurdering av eiendommer og hvilken samfunnsnytte som genereres ved omdisponering av areal
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og design Institutt for arkitektur og planlegging Kristin Lilleengen Masteroppgave Kristin Lilleengen En case-studie av hvordan
DetaljerRETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV MASTEROPPGAVE I STUDIEPROGRAMMET MASTER I FYSISK PLANLEGGING
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og billedkunst Saksbehandler Helge Gravås Telefon Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: 05.01.2010 hgg RETNINGSLINJER FOR
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000
NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
DetaljerBølgekompensering under boring med RamRig
Bølgekompensering under boring med RamRig Modellering og regulering Yngvild Aurlien Master i teknisk kybernetikk Oppgaven levert: Juli 2007 Hovedveileder: Thor Inge Fossen, ITK Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerRapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?
FYS2150 - våren 2019 Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? Alex Read Universitetet i Oslo Fysisk institutt *En labrapport er et eksempel på et skriftlig vitenskapelig arbeid Essensen
DetaljerMal for rapportskriving i FYS2150
Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste
DetaljerTrefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger
Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger Undersøkelse av fuktforhold i laboratorieforsøk og sammenligning med simuleringer i WUFI Erik Lunde Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juli 2014 Hovedveileder:
DetaljerKV og SAR operasjoner i Arktis
KV og SAR operasjoner i Arktis 1 Kystvakten - ansvar 14.Redningsaksjoner Kystvakten skal delta i og gjennomføre søk og redningsaksjoner ved faresituasjoner og ulykker til sjøs, og skal så langt det er
Detaljer1. Introduksjon. 1.3. Studieressurser
Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av
DetaljerStudieåret 2012/2013
UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2012/2013 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...
DetaljerHensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære:
Hovedoppgaven i medisinstudiet Retningslinjer Sist revidert 11.12.2017 1. Målsetting Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære: å bruke en vitenskapelig tenke- og
DetaljerVind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.
Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for
DetaljerHva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid
Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:
DetaljerSPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven
Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2006/2007 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( )
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU (01.04.2019) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav: For å kunne avlegge eksamen i GEOG3900 kreves
DetaljerInformasjonsmøte om masteroppgaver (bachelor) høsten Ingrid F. Bugge Institutt for plante- og miljøvitenskap
Informasjonsmøte om masteroppgaver (bachelor) høsten 2011 Ingrid F. Bugge Institutt for plante- og miljøvitenskap Formålet med masteroppgaven Avslutning på masterstudiet. Dokumentere selvstendighet, forståelse,
DetaljerRetningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane
02.03.2018 Retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Masteroppgaven er den avsluttende delen av masterstudiet og en fordypning innenfor den
DetaljerEffekt av molo på bølgeforhold oyn HF / ABUS oyn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Langsetvågen Industripark DOKUMENTKODE 418823-RIMT-NOT-002 EMNE Effekt av molo på bølgeforhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS OPPDRAGSLEDER Sissel Enodd KONTAKTPERSON
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU ( )
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge eksamen i GEOG3900: fullført
DetaljerBESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL
Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport
DetaljerBESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL
Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport
Detaljer1. Introduksjon. 1.2. Planens omfang. 1.3. Studieressurser
Versjon 0.1 Godkjent av Sjøfartsdirektoratet 18.12.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2.
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge
DetaljerLast ned Prosjekt i tidligfasen - Knut Samset. Last ned
Last ned Prosjekt i tidligfasen - Knut Samset Last ned Forfatter: Knut Samset ISBN: 9788251923460 Antall sider: 344 Format: PDF Filstørrelse:10.21 Mb Dagens store samfunnsoppgaver lar seg vanskelig gjennomføre
DetaljerInnholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2.
Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av
DetaljerMaritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad
Utfordringer for sjøsikkerhet sikkerhet i polare områder av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Det
DetaljerStudieåret 2013/2014
Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk LSS4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2013/2014 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-021-9 2007 Vidar Thue
DetaljerStudieåret 2011/2012
UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2011/2012 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-018-1 2006 Vidar Thue
DetaljerLast ned Navigasjon for maritime studier - Norvald Kjerstad. Last ned
Last ned Navigasjon for maritime studier - Norvald Kjerstad Last ned Forfatter: Norvald Kjerstad ISBN: 9788245021486 Format: PDF Filstørrelse: 21.02 Mb Navigasjon for maritime studier gir en grundig gjennomgang
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-022-6 2008 Vidar Thue
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-023-3 2009 Vidar Thue
DetaljerLast ned Ledelse til sjøs = Ship management - in brief - Paul Utne. Last ned
Last ned Ledelse til sjøs = Ship management - in brief - Paul Utne Last ned Forfatter: Paul Utne ISBN: 9788283750010 Antall sider: 140 Format: PDF Filstørrelse: 19.88 Mb Ledelse til sjøs er en faktabok,
DetaljerStrømstatistikk for Lofotenområdet 1
Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed
DetaljerHensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære:
Hovedoppgaven i medisinstudiet Retningslinjer Sist revidert 8.6.2018 1. Målsetting Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære: å bruke en vitenskapelig tenke- og arbeidsmetode.
DetaljerBacheloroppgave ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for ingeniørfag
Bacheloroppgave ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for ingeniørfag Som et hjelpemiddel til disposisjonen av bacheloroppgaven, anbefales følgende mal: Forside Forsiden skal være basert på HiØs mal for forsider
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-024-0 2010 Vidar Thue
DetaljerImplementering av RAM- prosess for vegtunnel
Implementering av RAM- prosess for vegtunnel Fredrik Styrvold Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2017 Hovedveileder: Amund Bruland, IBM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bygg-
DetaljerVisjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene
Visjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene Arktisk SAR-avtale Avtalen om søk og redning i Arktis signert
DetaljerOvervåkningsfly Beredskapsforum 2011
Overvåkningsfly Beredskapsforum 2011 Ove Njøten Overingeniør Kystverket Beredskapsavdelingen Helsfyr 2.februar 2011 Området overvåkningen skal dekke. Norsk Økonomisk sone. Svalbard (Fiskerivernsonen) Europa
Detaljerstrategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter
1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for
DetaljerPotensial for utkraging av hele etasjer i massivtre. Potential of cantilevered storeys in CLT-buildings. Ole Marthon Richter Bjerk
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi Masteroppgave 2015 30 stp Potensial for utkraging av hele etasjer
DetaljerLast ned Akademisk skriving - Tor Busch. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Akademisk skriving Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Akademisk skriving - Tor Busch Last ned Forfatter: Tor Busch ISBN: 9788245014426 Antall sider: 87 Format: PDF Filstørrelse:21.67 Mb I dag forventes det at studentene er i stand til å skrive både
DetaljerKjernejournalprosjektet bruk av konkurransepreget dialog og SSA-B
Kjernejournalprosjektet bruk av konkurransepreget dialog og SSA-B 1 Advokat/partner Torstein Arendt HelsIT 20. september 2012 Oversikt over foredraget Kjernejournalprosjektet Valg av prosedyre for anskaffelsen
DetaljerPSY Bacheloroppgaven i Psykologi 22,5 sp Retningslinjer
Utforming og oppsett [Oppdatert juni 2017, Programrådet for bachelor.] Bacheloroppgaven bør være i størrelsesorden 15-25 maskinskrevne sider (ca. 5600-9300 ord). Følgende formateringskrav må følges: -
DetaljerStudieåret 2012/2013
Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk LSS4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2012/2013 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,
DetaljerRetningslinjer for skriving av mastergradsoppgaver ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen
Retningslinjer for skriving av mastergradsoppgaver ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Retningslinjer for skriving av mastergradsoppgaver ved Institutt for geovitenskap. Vedtatt av programstyret
DetaljerDet vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt
OPPLÆRINGSDELEN I FORSKERUTDANNINGEN VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN. RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV STUDIEPOENG i PhD-GRADEN. Vedtatt av Styret ved Det medisinsk-odontologiske
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-029-5 2015
DetaljerTeknisk mal for oppgaveskriving
Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller Institutt for helse, ernæring og ledelse Fakultet for helsefag Teknisk mal for oppgaveskriving For bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Oslo
DetaljerRegler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi
Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Innhold Formål Veiledende retningslinjer for avslutning av masterstudiet ved Institutt for kjemi, NTNU Utdrag fra Forskrift om studier
DetaljerRAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER
RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-028-8 2014
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2004
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2004 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-016-5 2004 Vidar Thue
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-027-1 2013
DetaljerUtvikling av robust og nøyaktig satellittposisjonering på skip
Utvikling av robust og nøyaktig satellittposisjonering på skip Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Norwegian University of Science and Technology Norvald.kjerstad@ntnu.no Tlf. +47 975 43980 Himmel
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2005
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2005 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-017-3 2005 Vidar Thue
DetaljerDokumentasjon for masterfrontpage
Dokumentasjon for masterfrontpage Martin Helsø martibhe@math.uio.no 15. juli 2016 L A TEX-pakken masterfrontpage brukes til å generere offisielle forsider til masteroppgaver ved Matematisk institutt ved
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-025-7 2011 Vidar Thue
DetaljerHavbrukslogistikk sikre og effektive løsninger med skip fra merd til marked
Havbrukslogistikk sikre og effektive løsninger med skip fra merd til marked Bjørn Egil Asbjørnslett Institutt for marin teknikk NTNU Brohodekonferansen 2017, Framtid i havets hender, Frøya 1. november
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Masteroppgave 2015 30 stp Årsaker til tregt salg i boligprosjekter, og hvordan det håndteres.
DetaljerSensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk
1 av 13 Sensorveiledning for masteroppgaver ved Gjelder for følgende studieprogram MTFYMA Sivilingeniør i fysikk og matematikk (1 semester - 30 studiepoeng) MTNANO Sivilingeniør i nanoteknologi (1 semester
DetaljerOpplæringsdelens obligatoriske del:
OPPLÆRINGSDELEN I FORSKERUTDANNINGEN VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN. RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV STUDIEPOENG i PhD-GRADEN. Vedtatt av Styret ved Det medisinsk-odontologiske
DetaljerNTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning
NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU51007 Emnenavn: Naturfag 1 5-10, emne 1 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 26. mai 2016 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer: (navn og telefonnr
DetaljerSWAN 3 G BØLGEBERE GNING FOR LOKALITET BREIVIKA. Vindgenererte bølger, havdøn ninger, diffraksjon og refraksjon Vedlegg til lokalitetsrapport
SWAN 3 G BØLGEBERE GNING FOR LOKALITET BREIVIKA Vindgenererte bølger, havdøn ninger, diffraksjon og refraksjon Vedlegg til lokalitetsrapport For Kvarøy Fiskeoppdrett AS Utarbeidet av: Asle R. Seljeseth
DetaljerNr. Betegnelse SOLAS 74-regel med endringer
1/5.1 VHF-radioanlegg, som kan sende og motta DSC og radiotelefoni Regel IV/7.1.1, 14.6.1.1 (1994 HSC Code), 14.7.1.1 IMO Resolusjon A.385 (X), IMO Resolusjon A.524 (13), IMO Resolusjon A.803 (19) som
DetaljerHovedoppgaven i medisinstudiet Retningslinjer
Hovedoppgaven i medisinstudiet Retningslinjer Sist revidert 27.06.2019 1. Målsetting I løpet av medisinstudiet skal studentene skrive en hovedoppgave. Oppgaven kan være forskningsbasert (Hovedoppgave forskning)
DetaljerMinitsunamier fra skip
OGF 26. april 218 Minitsunamier fra skip John Grue Matematisk institutt, UiO Foto: Tore Henning Larsen p.1/62 Foto: Tore Henning Larsen p.2/62 Foto: Tore Henning Larsen p.3/62 Foto: Tore Henning Larsen
DetaljerLast ned Dimensjonering av stålkonstruksjoner - Per Kr. Larsen. Last ned
Last ned Dimensjonering av stålkonstruksjoner - Per Kr. Larsen Last ned Forfatter: Per Kr. Larsen ISBN: 9788251922852 Antall sider: 554 Format: PDF Filstørrelse:16.18 Mb Dimensjonering av stålkonstruksjoner
DetaljerOppgaveskriving. MUS2280 Digital Audio og MIDI
MUS2280 Digital Audio og MIDI Oppgaveskriving Foreleser: Hans T. Zeiner-Henriksen e-mail: h.t.zeiner-henriksen@imv.uio.no Tlf.: Mob.: 48059723 Kontor: 22854857 Eksamensinnlevering: En produksjon på 3-4
DetaljerSkipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01D - Emneplan for: Generell radiooperatøropplæring (General Operator Certificate)
Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM01D - Emneplan for: Generell radiooperatøropplæring Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Anne Sjøvold Versjon: 2.01 Gjelder fra: 06.10.2016
DetaljerA-LEX Prosjektet Drivende Skip i Barentshavet
A-LEX Prosjektet Drivende Skip i Barentshavet Arbeidsmøte Nødslep i Nordområdene, 25. november 2015 Ørjan Selvik Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt Oversikt presentasjon A-LEX prosjektbeskrivelse A-LEX
DetaljerFormelle krav til innleveringer ved. Norges Kreative Høyskole
Formelle krav til innleveringer ved Norges Kreative Høyskole Gjelder for studieåret 2014-1015 Eksamenskontoret ved Norges Kreative Høyskole. Revidert av Tone Mikkelsen, 03.09.14. Dette dokumentet gir en
DetaljerStudieåret 2011/2012
Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk LSS4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2011/2012 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,
DetaljerMAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 1
13. september, 2018 MAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 1 Innleveringsfrist: 27/9-2018, kl. 14:30 i Devilry Obligatoriske oppgaver («obliger») er en sentral del av MAT-INF1100 og er utmerket trening i å
DetaljerSæroppgave for medisinstudenter. Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Retningslinjer
Særoppgave for medisinstudenter Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Sist revidert 13.02.19 Gjelder for kull 14A og 14B Retningslinjer 1. Målsetting Hensikten med en særoppgave
DetaljerUtfordringer for navigasjon i nordlige farvann av
Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon DNV 28. November 2007 Det er menneskenes
DetaljerRetningslinjer for gjennomføring av IKT-basert skriftlig eksamen
Retningslinjer for gjennomføring av IKT-basert skriftlig eksamen Klikk på overskriften du vil lese om Retningslinjer for gjennomføring av IKT-basert skriftlig eksamen... 1 1. Sette PC-en i eksamensmodus...
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE ISBN 82-7636-014-9 2002 Vidar Thue Hansen og Arne Auen Grimenes Institutt
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-026-4 2012 Vidar Thue
DetaljerStudieåret 2018/2019
UiO/Institutt for spesialpedagogikk Retningslinjer for masteroppgaven SPED4091, SPED4092, SPED4093, SPED4094, SPED4096 Studieåret 2018/2019 PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 Prosjektplanlegging...
DetaljerEn#studie#av#hvordan#BREEAM3NOR# påvirker#rigg#og#drift#av# byggeplasser#
Masteroppgave+2017++++30+stp Fakultetet+for+realfag+og+teknologi+ + + En#studie#av#hvordan#BREEAM3NOR# påvirker#rigg#og#drift#av# byggeplasser# + A+study+of+how+BREEAM@NOR+affects+rigging+ and+operation+of+construction+sites
DetaljerFORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no
DetaljerDa!har!vi!avklart!det!
Daharviavklartdet En#studie#av#emneavrunding#i#møtesamtaler# SaraJ.Koppang Masteroppgaveiretorikkogkommunikasjon RETKOM4195(30stp.) Instituttforlingvistiskeognordiskestudier Dethumanistiskfakultet UNIVERSITETETIOSLO
Detaljer2. Veiledende normer for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter
VEILEDNING FOR UTTELLING FOR UNDERVISNINGSRELATERTE OPPGAVER OG SENSUR VED FAKULTET FOR MEDISIN OG HELSEVITENSKAP Studieåret 2018/2019 1 1. Hensikt Dette dokumenter beskriver normer for uttelling for undervisnings-
DetaljerNorsk institutt for ISTDP NI-ISTDP
Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014
DetaljerNils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt
John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2017 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 2 08.06.2017 Skipperbriefing Færderseilasen 2017 Husker du i fjor? Færder fyr:
Detaljerpronav.no/prislister 1.februar 2016 (oppdatert 2.mai)
Prisliste 2016 Denne prislisten erstatter alle tidligere prislister. ProNav forbeholder seg retten til endring av priser og spesifikasjoner uten forhåndsvarsel. Det tas forbehold om trykkfeil. Her er prislistene
DetaljerStudieåret 2016/2017
UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4090/ Retningslinjer for masteroppgaven Studieåret 2016/2017 PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 Prosjektplanlegging... 2 Veiledning... 2 Masteroppgavens format...
DetaljerStudieåret 2018/2019
UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4090/ Retningslinjer for masteroppgaven Studieåret 2018/2019 PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 Prosjektplanlegging... 2 Veiledning... 2 Masteroppgavens format...
DetaljerSæroppgave for medisinstudenter. Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Retningslinjer
Særoppgave for medisinstudenter Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Sist revidert 11.09.14 Retningslinjer 1. Målsetting Hensikten med en særoppgave er at studentene i løpet av
DetaljerFORPROSJEKTRAPPORT FOR BACHELOROPPGAVE
FORPROSJEKTRAPPORT FOR BACHELOROPPGAVE Tittel: Kartlegging av varmeoverføringstall og optimalisering av avriming 19MAS11 Petter Johannessen, Iver Sørensen og Espen Knudsen Dato: 20.03.2019 Studienavn:
Detaljermed LED siffer Fotball resultattavler D-FB3-19-xxx Modellene av denne resultattavlen er tilgjengelig med sifferhøgd 300, 450, 600, 1000 og 1500 mm.
ALGE-TIMING leverer et stort utvalg i LED- og elektromekaniske resultattavler for fotball. Tavler kan leveres med 30, 45, 60 100 og 150 cm sifferhøgd, og kan derfor brukes på fra små baner til store stadion.
DetaljerLast ned En næring i omforming. Last ned. Last ned e-bok ny norsk En næring i omforming Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned En næring i omforming Last ned ISBN: 9788232104260 Antall sider: 669 Format: PDF Filstørrelse:29.57 Mb Bind III, En næring i omforming, dekker et knapt hundreår fra 1880 til 1970. I dette tidsrommet
Detaljer