gjorde ull til gull norges siste store ullvareprodusent var en hårsbredd fra stupet.

Transkript

1 nho12 nho-magasinet for samfunnsengasjertemennesker nummer tema alle gode krefter norge gjennomgår store endringer. er vi rigget for fremtidens utfordringer? suksess med søppel asker-bedriften som går sine egne veier kronekurs(et) alt du trenger å vite gjorde ull til gull norges siste store ullvareprodusent var en hårsbredd fra stupet. så kom janne vangen solheim. I annonsebilag fra nho I + Trenger mer tysk Mann for sin kokkekniv Kommunene som forsvant Møt kvinnen bak blafre hvitt næringsliv

2 I intro I Alle gode krefter Av NHOs adm. direktør John G. Bernander innhold Offentlig sektor og private bedrifter er avhengige av hverandre. Stat og kommune leverer viktige tjenester til befolkningen, mens næringslivet skaper verdiene som betaler for vår velstand og velferd. Offentlig sektor spiller også en nøkkelrolle som premissgiver for bedriftene. Derfor er det viktig for oss som representerer næringslivet å spille på lag med offentlig sektor. I Norge har vi så langt lykkes godt. Vi har et konkurransedyktig næringsliv og gode velferdstjenester. Men det er mørke skyer i horisonten. Den europeiske krisen, eldrebølgen og sentralisering er tre sterke tendenser som skaper store utfordringer for vår internasjonale konkurransekraft, vår nasjonale bærekraft og vår regionale vekstkraft i tiden fremover: Krisen i Europa kan få dramatiske konsekvenser også for oss. Det hersker stor usikkerhet for konkurranseutsatt sektor, for bedrifter med investerings og lånebehov og for både private og offentlige pensjonsordninger. Samtidig blir vi stadig flere eldre. Trygde, helseog pleieoppgavene beslaglegger en økende del av samfunnets ressurser, mens vi blir færre til å løse oppgavene. Sist, men ikke minst, ser vi en sterk tendens til sentralisering og urbanisering i Norge. Dette setter både mindre fraflyttingskommuner og større vekstkommuner under press. Alle disse utfordringene krever ny omstillingskraft også i offentlig sektor. Vi må mobilisere alle gode krefter, slik at vårt samfunn fortsatt blir et godt sted å bo, jobbe og drive næringsvirksomhet. Vi må: Bruke private bedrifter til å løse flere av de offentlige oppgavene, for eksempel til å bygge veier, samle inn søppel og drive sykehjem. Det vil gi økt innovasjon og nyskaping. Sørge for at offentlig sektor løser sine oppgaver mest mulig effektivt. Grunnpilaren i forvaltningen bør være større og mer robuste arbeidsmarkedsregioner. Antall kommuner må reduseres. Fjerne barrierer for flyt av arbeidskraft mellom offentlig og privat sektor. Det innebærer blant annet at pensjonsreformen blir gjennomført også i offentlig sektor. Ta i bruk ny teknologi og andre smarte løsninger i større grad enn i dag, særlig innenfor helseog omsorgssektoren. 2 I nho-magasinet I janusfabrikken var i ferd med å gå over ende. så gikk de tilbake til røttene og undertøyet. Les mer side søppelsuksess den norske bedriften Cambi gjør søppel og kloakk til ren energi. 05 trenger tysk Tyskland er blitt mindre populært som studieland for nordmenn. det bekymrer næringslivet. 06 mot svart arbeid den svarte økonomien truer ikke bare velferdsstaten, men hele bransjer. 08 norges viktigste landslag norske faglærte hevder seg i verdenstoppen. 10 den store ull-medalje Janusfabrikken har både lang historie og lys fremtid. ansvarlig utgiver: næringslivets 12 hovedorganisasjon (nho) design og produksjon: redink / ingunn solli art director: Christen Pedersen Prosjektleder: siri Wulfsberg tekst: ingunn solli, sissel fornes, birger baug og Christin engelstad forsidefoto: hans fredrik asbjørnsen foto: hans fredrik asbjørnsen, Morten holt (s. 30), frank stenersen (s. 31), aleksander Jacobsen (s. 32) og Johnny syversen (s. 32) Opplag: trykk: aller trykk annonsesalg: hs Media as, tlf.: nhos redaksjon: anniken Tømte, Unni skjelnes, alf Åge lønne, Kåre Verpe, sverre Molandsveen, bjarne sørhus, Per Øyvind langeland og Unni bøkestad Redaksjonen avsluttet Prosjektleder: Unni skjelnes, unni.skjelnes@nho.no, tlf.: for abonnement/bestilling: nhomagasinet@nho.no, tlf.: se også /issn Kort om NHO: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. NHO har i dag cirka medlemsbedrifter innen håndverk, industri, service og IKT/kunnskap. Tre av fire bedrifter har færre enn 20 årsverk. NHO arbeider for at medlemsbedriftene får arbeidsvilkår som styrker deres konkurransedyktighet og lønnsomhet. les nho-magasinet På mobilen! søk etter «Qr reader» i appstore eller Market på mobilen, last ned gratis Qr-leser og skann koderuten. 16 alle gode krefter sentralisering og økende press på offentlig sektor er bare noen av utfordringene vi må løse. 26 duellen for eller imot kommunesammenslåing? 29 kurs i kronekurs derfor er en sterk krone farlig for norske bedrifter. 30 reiselivet sliter høy kronekurs rammer reiselivsnæringen med dobbel styrke. 32 derfor er nina med forskningsinstituttet i Trondheim er nho-medlem. 34 blafrende design Møt gründeren barna elsker nho-magasinet I 3

3 I nhoaktuelt I I nhoaktuelt I fremtiden er lys for asker-bedriften Cambi, mener Per langøy (t.v.) og norman Weisz. trenger mer tysk Har du planer om å studere i utlandet? Ønsker du deg billige studier, godt studentmiljø og gode jobbmuligheter? tyskland er svaret. likevel er tyskland som studieland blitt mye mindre populært for nordmenn enn tidligere. nå ønsker nho at statens lånekasse for utdanning skal brukes for å øke studentstrømmen. Tyskland er vår viktigste handelspartner etter sverige. Kunnskap om tysk språk og kultur er svært viktig kompetanse når du skal søke jobb. norsk næringsliv trenger flere som velger Tyskland som studieland, sier kompetansedirektør are Turmo i nho. han forteller at tendensen har vært nedadgående i flere år. i 2010 var det bare om lag 200 norske studenter som tok en hel akademisk grad i landet. På midten av 90-tallet var dette tallet over «Utviklingen går vår vei. Innstillingen til avfallsbehandling er i ferd med å endre seg, og miljøteknologi blir stadig viktigere.» Per langøy, leder for Cambis designavdeling M Gir gass med søppel hvordan skal verden bli kvitt avfall og kloakkslam miljøvennlig og effektivt? asker-bedriften Cambi as gjør stor suksess med sin nyskapende løsning, og har lagt Washington dc for sine føtter. I I 4 nho-magasinet ed Cambis patenterte teknologi blir man kvitt organisk avfall på en effektiv måte, samtidig som man utvikler fornybar energi og gjenvinner næringsstoffer til land bruket. Rene kinderegget, altså. Nå har resten av verden oppdaget den norske bedriften, som fikk NHOs Nyskapingspris i Fjoråret ble et gjennombruddsår for oss. Da inngikk vi kontrakt med verdens største kloakk renseanlegg i Washington DC, en kontrakt vi har jobbet for i ti år, sier Norman Weisz, kontrakts direktør i Cambi. Her i Norge går Oslo kommune i bresjen og bygger et anlegg for å gjøre om kildesortert mat avfall og annet biologisk avfall til biogass. Cambi leverer anlegget, som vil gi nok biogass til å drive 130 busser og spare Oslo og Akershus for tonn CO2 utslipp i året. Miljøvennlig. Cambis teknologi brukes til å for behandle matavfall og slam fra kloakkrenseanlegg slik at det kan brytes effektivt ned. I nedbrytings prosessen frigjøres biogass, en fornybar energi kilde. Tørrstoffet blir en helt lukt og bakteriefri gjødsel som kan føres rett tilbake til jorda. På denne måten går slam og avfall inn i kretsløpet, forklarer Weisz. Cambis metode har flere åpenbare miljøfordeler. Hadde avfallet råtnet på naturlig vis, ville det frigjort store mengder av den farlige drivhusgassen metan. Teknologien sørger dessuten for at man får tilbakeført fosfor til jorda, noe verdens matproduk sjon er helt avhengig av. En annen viktig faktor er at Cambis teknologi dreper sykdomsfremkallende bakterier. Ikke til å undres over at verden nå har fått øynene opp for den norske bedriften. selv om tysk kultur langt på vei er lik vår egen, finnes det eksempler på at bedrifter har mistet kontrakter fordi man ikke kjenner de kulturelle kodene, sier Turmo. nå mener han det er på tide å ta i bruk nye virkemidler. det er mange tiltak man kan tenke seg, for eksempel å bedre studiefinansieringen for de som velger å studere i land som er viktige handelspartnere for norge. det er viktig at vi tar dette på alvor, sier Turmo. 12O11 OH nhn for samfunnseng nho-magasinet nummer asjerte mennesker tema alle gode krefter store norge gjennomgår for endringer. er vi rigget er? fremtidens utfordring suksess med søppel går asker-bedriften som sine egne veier kronekurs(et) alt du trenger å vite lllekte til gu nyk gjorde ullullvar eprodusent rockestjerner. På en konferanse i USA nylig ble vi gjenstand for stor oppmerksomhet. «I feel like a rock star», som en av våre lokalt ansatte sa, humrer Per Langøy, leder for Cambis designavdeling, men leg ger til at veien til suksess ikke har vært uten humper. Norge er et lite marked, og det gjør det ekstra vanskelig. Det tok år før vi hadde skapt en skikkelig levedyktig bedrift. Uten langsiktige eiere, offentlige støtteordninger og et nært sam arbeid med kunder, hadde vi ikke vært der vi er i dag. Det hjelper også med en god dose tålmodig het og tro på produktet og litt fortjent flaks, sier Langøy. Han er overbevist om at Cambi er en bedrift for fremtiden. Utviklingen går vår vei. Innstillingen til avfallsbehandling er i ferd med å endre seg, og miljøteknologi blir stadig viktigere. Dette er en utvikling det ikke er mulig å snu. nho-magasinet for samfunnsengasjert e mennesker nummer gründere norges siste store stupet. var en hårsbredd fra gutta. bak ungdomsb Trenger mer tysk Mann for sin kokkekniv Kommunene som forsvant Møt kvinnen bak blafre hvitt næringsliv I annonsebilag fra nho I I annonsebilag fra nho I tema på date med næringslivet ++ edriften gjennestad group Ub har funnet opp eggstokken på nytt. n solheim så kom janne vange dersom kommunene skal klare å løse alle sine oppgaver, må de bli bedre kjent med bedriftene kvinner i olje fra vaskehjelp til sjef på besøk hos fru paulsen bussjåfører med fartstid suksessen på sunnmøre gratis magasin? bestill på sms: nho <navn og adresse> til 2440 eller ring oss på du kan også sende e-post til nhomagasinet@nho.no NHO-Magasinet er gratis og gis ut to ganger per år.* * Gjelder kun innenlandske abonnenter. Mer på nett nho-magasinet finnes også på nett. les artikler, kommenter og tips redaksjonen på nhomagasinet.nho.no I nho-magasinet 5

4 I nhoaktuelt I LM0346 Copyright 2011 ABB. All rights reserved. Foto: Øyvind Hagen, Statoil. til kamp mot svart arbeid svart arbeid er en trussel mot bedrifter som jobber seriøst, og skadelig for en hel bransjes omdømme. den svarte økonomien kaster lange skygger. for bedrifter som driver ryddig og seriøst, er svart arbeid en trussel mot hele deres eksistens. bas lars aasen (t.v.), daglig leder frode furuli og tømrermester Åsmund Østvold i beto-bygg er rustet for kampen mot svart arbeid. Miljøvennlig vannkraft midt i Nordsjøen? Naturligvis. vi kan ikke konkurrere med bedrifter som selger sine tjenester svart hvis vi skal gi medarbeiderne en lønn å leve av i samsvar med tariffen, gode arbeidsforhold og en trygg arbeidsplass over tid, sier tømrermester Åsmund Østvold i Beto Bygg AS og styremedlem i Byggmesterforbundet. Han påpeker at en hovedentreprenør ofte har underleverandører i flere ledd. Det er dessverre vanskelig å holde oversikt over hva som foregår i de nedre leddene, og dette blir fort en arena for svart arbeid, sier han. et bransjeproblem. At svart arbeid undergraver velferdsstaten, bør være kjent for de fleste. Østvold er også opptatt av hvordan den svarte økonomien undergraver en hel bransje. Svart arbeid gir mange ringvirkninger i samfunnet. En effekt er at det blir mangel på lærlingplasser, og norsk ungdom kommer ikke inn i bygge og anleggsbransjen. Da går de andre veier. Vi ser allerede problemer med kompetanseutvikling og rekruttering. På sikt kan det føre til at Norge blir stående uten en egen «Våre lærlinger må tidlig lære seg at svart arbeid er tyveri fra velferdsstaten.» daglig leder i beto-bygg, frode furuli nasjonal byggekompetanse. Det er nokså alvorlig for landet, sier en bekymret tømrermester. Daglig leder i Beto Bygg, Frode Furuli, understreker hvor viktig det er å ha tydelige holdninger til svart arbeid i egen bedrift. Våre lærlinger må tidlig lære seg at svart arbeid er tyveri fra velferdsstaten. I tillegg er det moralsk forkastelig og ødelegger hele grunnlaget for fair konkurranse i vår bransje. Som arbeidsgiver har også vi et ansvar for å skape gode holdninger hos våre unge, derfor er vi svært tydelige på dette området, sier Furuli. Flinkere forbrukere. Og heldigvis ser det ut til at utviklingen går den rette veien. Antall privatpersoner som kjøper svart har sunket de senere årene. Private kunder har blitt mer bevisste på hva de betaler for. Men noen forbrukere lever i den tro at svart er billigst, og tar seg ikke bryet med å innhente pris fra en seriøs bedrift. Slik lurer de seg selv i mange tilfeller. Mitt ønske er en bransje hvor alle konkurrerer på like vilkår, sier Østvold. «handle hvitt» «Handle hvitt» er en nasjonal kampanje mot svart arbeid. bak kampanjen står skatteetaten, nho, lo, Ys, Unio og Ks. kampanjen skal gjøre det enklere for forbruker å handle hvitt. Hvitt arbeid bidrar til et ryddig arbeidsliv, rettferdig konkurranse og styrker velferdsstaten. få hjelp til å handle hvitt, enkelt og greit: Visste du at det er forbudt å betale regninger på over kroner kontant? du kan betale opptil 4000 kroner i året skattefritt til privatpersoner som hjelper deg hjemme eller på hytta? kilde: samarbeid mot svart økonomi ABB har fått sin andre kontrakt på kraft fra land til verdens største offshore gassinstallasjon, Troll A-plattformen. Det betyr at ABB-teknologi om få år vil bidra til at man unngår CO 2 -utslipp på norsk sokkel på over 1 million tonn årlig. Elektrifisering av offshorevirksomhet er et effektivt klimatiltak som støttes av alle de store miljøorganisasjonene i Norge. Konseptet innebærer at kraft generert av gassturbiner om bord helt eller delvis erstattes med fornybar vannkraft fra land. ABB har vært en pionér i utviklingen av energieffektive og pålitelige kraftforbindelser, både på land og til sjøs, og er involvert i alle de fire store elektrifiseringsprosjektene på norsk sokkel: Troll A, Gjøa, Valhall og Goliat. Les mer om ABB og elektrifisering på 6 I nho-magasinet I ABB AS Tlf /

5 I nhoaktuelt I «Medaljene viser at vi utdanner flinke fagfolk her i landet. Jeg pleier å si at jeg er med på norges viktigste landslag. Vi blir jo ambassadører.» Øyvind bøe dalelv Smaken av gull NEW COLORS IN STORE NOW Øyvind bøe dalelv jobber på bent stiansens statholdergaarden, der han også gikk i lære. støtten herfra har vært uvurderlig, sier 21-åringen. seieren i Yrkes-VM ga mersmak for Øyvind bøe dalelv (21), som håper gullet lokker flere unge mennesker til grytene. u nggutten fra Bodø var i ekstase da han utkon kurrerte 31 seierssultne kokker under verdens mesterskapet i yrkesfag, WordSkills, i London i fjor høst. Ikke bare er det en stor personlig seier gode resultater i internasjonale konkurranser kan også gi positive ringvirkninger, tror 21 åringen. Oppmerksomheten rundt slike konkurranser kan motivere flere unge mennesker til å velge yrkesfag, sier Øyvind Bøe Dalelv. Gode ambassadører. Den unge kokken var ikke den eneste nord mannen som kom hjem med med alje. Billakkerer Fredrik Røed Meek (21) fra Slemmestad og elektriker Bernt Erlend Fridell (21) fra Vik i Sogn vant begge bronse. Medaljene viser at vi utdanner I I 8 nho-magasinet flinke fagfolk her i landet. Jeg pleier å si at jeg er med på Norges viktigste landslag. Vi blir jo ambassadører, sier Øyvind Bøe Dalelv. Bodøværingen gikk læretiden hos Bent Stiansen og Statholdergaarden, og understreker betydningen av å ha et godt lærested. Han kan ikke få fullrost den velrenommerte restauranten, som har mange lærlinger fra hele landet. Her får vi et godt opplegg og ordentlige arbeidsforhold. Vi blir både pushet og holdt i ørene slik at vi blir flinke. Jeg føler at jeg blir motivert og støttet i alt jeg gjør, sier den unge kokken. Lærebedriften er viktig. Også bronsevinner Bernt Erlend Fridell er veldig tilfreds med lærebedriften, YIT Øvre Årdal. Jeg har fått spen nende arbeidsoppgaver helt fra start, og det er viktig for utviklingen, sier elektrikeren. Man blir ikke flink av å trekke kabler i to og et halvt år. Han er enig i at konkurranser er viktige for å promotere yrkesfagene. Vi får bevist at det faglige nivået er høyt, og jeg tror flere får øynene opp for at smarte folk har flere valgmuligheter enn akademiske fag, sier han. Sogningen forteller at han valgte elektrikerfaget fordi det er en fin kombinasjon av teori og praksis, og med mulighet til å bygge på faget. Nå er jeg i gang med ingeniør utdannelsen, forteller han. Gullmedaljevinner Øyvind Bøe Dalelv ser også yrkesfag som begyn nelsen på et spennende arbeidsliv. Å være utdannet kokk er en fin bak grunn for mange yrkesvalg, enten han får lyst til å reise, bli hotelldirek tør eller starte opp noe for seg selv. Jeg angrer ikke et sekund, sier VM vinneren. yrkesfag og nho nho er opptatt av å styrke yrkesfagene og jobber aktivt for å øke antall lærebedrifter blant egne medlemmer. nho, lo, Ks og Utdanningsdirektoratet står bak Worldskills norway, som er en ideell organisasjon. målet med Worldskills er å heve kvaliteten så vel som statusen på norsk yrkesutdanning. Worldskills står bak Yrkes-nM, -em og -VM, som er verdens største arena for yrkeskonkurranser. i fjor høst deltok 950 representanter fra 51 nasjoner i konkurransen, som ble avholdt i london. av de 21 norske deltakerne var 13 fra ulike nho-bedrifter. I nho-magasinet 9

6 I medlem i fokus I Ull-vinneren etter 117 års drift er Janusfabrikken i ferd med å legge europa for sine føtter. det skyldes Janne vangen solheim, g-krefter i underbuksene og en mann med flotte ornamenter. 10 I nho-magasinet I nho-magasinet I 11

7 I medlem i fokus I I vignett I det hender administrerende direktør arne fonneland må holde konsernsjefen litt i ørene. Men humør og kreativitet har de begge to, og det var fonneland som sørget for den første avtalen med en rødtopp i Moskva. «Vi to bestemte oss for å gå ut og gjøre alle folkeslag til Janus-brukere.» konsernsjef janne vangen solheim etter åtte år som lærer, journalist og styremedlem i Janusfabrikken, syntes Janne Vangen Solheim (42) at det var på tide å få seg en ordentlig jobb. Svaret var naturligvis å starte som ryddehjelp ute i forhandlernes butikker. Ti år senere er hun konsernsjef. Men for all del; historien verken begynner eller slutter der. Vi må tilbake til 1895 for å finne spiren til det som i dag er en av Europas viktigste og mest moderne tekstilfabrikker. Det var året da Anton Stephansen fant ut at han skulle starte en fabrikk for produksjon av ullundertøy og raggsokker. At han var en av de aller siste til å tenke de tankene på Vestlandet var bare én av utfordringene. For å kunne starte opp noe slikt trengte man også en foss. Stephansen fant en til slutt, av alle steder på Espeland utenfor Bergen. I dag er det en halvtimes kjøretur fra byen. Den gang en atskillig mer kronglete og tidkrevende plassering. På folkemunne het det at Espeland «var stedet Gud hadde glemt, Fanden forlot og Stephansen overtok». Foruten fossen var det skrinn jord og karrige forhold, så utgangspunktet var ikke det beste, forteller Janne Vangen Solheim. Jappeflause. Ikke mange årene etter var den første likviditetskrisen et faktum, og Stephansen måtte reddes av sin svigerfar. Og slik fortsatte det med opp og nedturer for eierfamilien i mange tiår, helt til Janus hengte seg på jappebølgen og skapte fashion merket Avanti på 80 tallet. Det var dressjakker, store skulderputer, frontfigurer som The Monroes og Jahn Teigen og i det hele tatt en stor suksess. Problemet var at fabrikken hadde beveget seg over i et marked med høye kostnader og små marginer styrt av folks skiftende moteluner. Avanti hjalp fabrikken gjennom første halvdel av 80 tallet, men så ble kostnadene for store og salget for lite, og i 1986 var fabrikken nær konkurs. Hoffleverandør til OL. Fabrikken klarte seg så vidt ved å gå tilbake til røttene og undertøyet. Jannes far Vebjørn hadde vært med siden 1969, og i 1992 kjøpte han hele sulamitten, sammen med fabrikksjef Harald Flatebø. Men i Norge var det knapt tekstilindustri igjen, det var bankkrise og ingen penger å hente noe sted. Underlig nok klarte de to herrene likevel å få med seg Skillingsbanken. Da far ringte farfar for å fortelle hva han akkurat hadde kjøpt, fikk han bare én kommentar i retur: «Har Reitgjerdet åpnet igjen?» «når værmeldingen dukker opp med et av tidenes kuldevarsler for Øst-europa, ser jeg at det går et rykk gjennom Arne. Han snur seg og sier «Du, nå tar vi russland.» konsernsjef janne vangen solheim Janne Vangen Solheim gapskratter, og det kunne de jammen gjøre den gangen også. For Vebjørn plasserte datteren i en av styrestolene før han prompte dro ut på salgsturné. Da han kom hjem igjen var det med en kjempekontrakt i lomma; Janus var blitt en av hovedleverandørene for OL på Lillehammer. Dermed syntes lykken gjort for mange år. Janne kunne være lærer og journalist og med styrejobb på si. Der fikk hun likevel se at årsresultatene ble svakere og svakere. I år 2000, etter et år i barselpermisjon, tok hun altså avgjørelsen om å begynne som ryddehjelp. Litt snodig etter åtte år som styremedlem, kanskje? Nei, ja, egentlig ikke... De mente jeg, med blant annet kjøpmannsinstituttets høyskole, var overkvalifisert, men det var vel på tide å finne ut ved selvsyn hvor skoen trykket? Det var faktisk veldig nyttig å være med i arbeidsprosessene fra gulvet, skal jeg si deg. To tre år senere gikk hun inn i jobben som informasjonssjef og deretter informasjonsdirektør. Det betydde nærkontakt med den relativt ferske markedssjefen Arne Fonneland. Vi to bestemte oss for å gå ut og gjøre alle folkeslag til Janus brukere. Problemet var at før vi rakk å gjøre det for fullt, fikk vi en haug av varer i retur fra en kunde som holdt på å gå nedenom. Informasjonsdirektør Janne Vangen Solheim våknet til bilder av seg selv i mediene og til krigsoverskrifter i Bergens Tidende: «Tårevåt Janusdirektør varsler oppsigelser». Dagen etter avisoppslaget går en journalist inn på sysalen, der han blant andre treffer Britt, en av dem som har vært her lengst. Han stiller det klassiske spørsmålet om «hva føler du nå». Britt ser ham rett inn i øynene og sier: «Det går nok bra denne gangen også, slik det alltid har gjort her på Espeland». Varmen, tilliten og tryggheten som lå i den uttalelsen var det som virkelig fikk meg til å grine, forteller Janne. Noen dager senere sitter Arne hjemme hos Janne og familien, under rådvillhetens tunge sky. For å stagge den stigende desperasjonen bestemmer vi oss for å se Dagsrevyen. Når værmeldingen dukker opp med et av tidenes kuldevarsler for Øst Europa, ser jeg at det går et rykk gjennom Arne. Han snur seg og sier «Du, nå tar vi Russland.» Tre dager senere er de i Moskva med fire svære kofferter fulle av vareprøver og uten en eneste avtale. rødtopper og flotte ornamenter. Vi går fra butikk til butikk, uten napp. Til slutt havner vi JanusfabrIkken as etablert i 1895, i dag en av europas ledende produsenter av undertøy. spesielt kjent for kløfrie ullklær til barn og voksne. kontorer i russland, sverige, island, Kroatia og frankrike. nesten all produksjon foregår i norge, på espeland ved bergen. janus produserer også flammehemmende undertøy for bedrifter i inn- og utland. omsetning: om lag 260 millioner kroner, omsetning over disk på millioner kroner. Cirka 130 ansatte. fabrikken er 100 prosent eid av Vangenfamilien. konsernet eier kvm fabrikklokaler i tillegg til kultursenter med konsertsal, togstasjon og utedo og snart åpner fabrikkens eget lille truse-hotell. 12 I nho-magasinet I nho-magasinet I 13

8 I medlem i fokus I Følelsen av en grensefri verden Rask og smidig internasjonal mobilitet «Det er nok moderniseringen som er hovedårsaken til at vi har den posisjonen vi har i dag.» administrerende direktør arne fonneland Mekaniker harald nese og strikker nina har det fortsatt moro på jobb, tross henholdsvis 14 og 3 års fartstid i Janus. så jobber de da også med europas mest moderne utstyr. hos en vesteuropeisk kjede, der Arne på sitt mest arrogante vis ber om å få snakke med innkjøpssjefen. Etter en liten stund kommer en russisk rødtopp skridende ned trappa, overser meg totalt, tar Arne i hånda og sier «I am just divorced». For en godt gift hardangermann som Arne, var det en tøff melding å få. Den eneste løsningen han kom på, var å invitere henne på dans samme kveld. Hotellet det var snakk om var selveste Savoy, det eneste stedet i Moskva som hadde hatt ledige rom. Arne var oppriktig imponert over de flotte himlingene, stukkaturen og rosettene, spesielt på sitt eget rom, og etter dansen begynner han å legge ut for innkjøpssjefen om hvor fint og flott det er alt sammen: Uten å tenke meg om avslutter jeg med «You should see the great ornaments in my room!», forteller Arne selv. Ansiktsuttrykket til innkjøpssjefen får ham til å innse hva han egentlig har sagt. Etter en temmelig febrilsk forklaring ler hun høyt og lenge og går med på å se varene deres neste dag. Resten hører til nyere norsk industrihistorie, og i dag er Janus på plass i samtlige større byer i Russland. Undertøyet deres er nå også å finne i det svenske, franske og kroatiske forsvaret, og selvfølgelig i det norske. Kombinasjonen av høy kvalitet og automatisert produksjon gjør at de har få konkurrenter igjen i Europa. Og fabrikken gjør prosent av verdiskapingen sin i Norge. Det er ytterst få tekstilprodusenter som kan si det samme. Skulle vi gjort alt manuelt her på fabrikken, måtte vi ha hatt minst 500 ansatte i produksjonen. Nå klarer vi oss med 130. Det er nok moderniseringen som er hovedårsaken til at vi har den posisjonen vi har i dag, sier Arne. Nå har de også havnet på regjeringens prioriterte liste over norske bedrifter som ønskes inn i industripakken i forbindelse med kjøpet av de nye jagerflyene F 35. Det meste tyder på at Janus undertøyet om ikke lenge vil befinne seg godt over skyene, og under trykket fra noen av verdens råeste G krefter. Det bør kunne gi litt markedsmessig uttelling, kanskje? He he. Vi har tenkt på en del slagordvarianter, ja. Men dem får du ikke vite ennå. ekstrem produksjonsøkning. Bak suksessen, som nå snart kan telle opp 260 millioner blanke kroner i året, ligger det vanvittig mye hardt arbeid, klokkertro på eget produkt og en sterkt dedikert arbeidsstokk. Så dedikert at de bare i år har greid å øke sin egen produksjon med 30 prosent. På Halloween markeringen la vi en lapp i godteposen til hver medarbeider. På den sto det at en bonus på kroner ville være inne til jul. Vi føler nemlig at vi har verdens beste medarbeidere på Janusfabrikken og vi har et utmerket forhold til klubben. Da skulle det bare mangle om ikke suksessen pløyes tilbake også. Vi står nemlig sammen her på Espeland, ja, det gjør vi virkelig, sier Janne Vangen Solheim. Mekaniker Zana M. Mawlood begynte i år, og er strålende fornøyd med at omsetningen stadig når nye høyder. Tre KJaPPe nho-magasinet spør, janus-direktør janne vangen solheim svarer: 1Hvilke rammebetingelser skulle dere gjerne sett endret? formuesskatten, fordi vi vokser så mye at vi bruker all tilgjengelig kapital til å investere i teknologi og å bygge opp varelageret. helt greit å skatte av det man tjener, men denne skatten går på tvers av alle prinsipper. dessuten skulle vi gjerne hatt bedre kraftavtaler for vår del av industrien. i fjor økte strømutgiftene med én million kroner. og dessuten bedre veier. Vi har vært nødt til å opprette et varelager i sverige for å slippe å være avhengig av vinteråpne fjelloverganger. og så skulle vi gjerne sett at norsk tekstilingeniørutdanning ikke var lagt ned. løsningen blir å hente kompetansen i sverige. 2er arbeidsmiljøloven en hemsko? nei. av og til skulle vi ønske at vi kunne dra litt i overtidsbestemmelsene, men loven er viktig både for bedrift og ansatte og vi har stor respekt for denne. 3Hvordan opplever dere offentlige reguleringer og skjemavelde? Å være den siste i sitt slag, slik vi er i tekstilindustrien, er utfordrende. Vi må lage medvinden vår selv hele tiden, og for mange forordninger og direktiver kan snu vinden feil vei. Med det mener vi at vi må få tid til å drive virksomheten vår også. Markedet ute opplever norge som et strengt regulert samfunn. det at vi produserer så mye i norge blir da et viktig markedsargument, fordi kunden kjenner seg ekstra trygg på at alle detaljer i og rundt produksjonen er sjekket og klarert. For mer informasjon kontakt: Erland Nørstebø Advokatfirmaet PwC erland.norstebo@no.pwc.com Mange bedrifter flytter arbeidstakere på tvers av landegrenser for kortere eller lengre perioder. Det er noen forutsetninger som må være på plass for at bedriften skal ha fullt utbytte av internasjonal mobilitet. Dette gjelder ikke minst utstrakt kompetanse innen skatt, trygd, immigrasjon og arbeidsrett. Byråkratiske formaliteter kan gjøre det tidkrevende og kostbart å sende ekspertene dit de trengs. Men om dette blir vanskeligere enn man hadde forutsett, er det faktisk også enklere enn fryktet. Advokatfirmaet PwC kan lose din bedrift raskt og smidig gjennom regelverket og kan finne praktiske løsninger i over 150 land. Så kan du som arbeidsgiver bruke tiden og kreftene på hvordan menneskene skal trives og være produktive. 14 I nho-magasinet I PwC. Med enerett. I dette dokumentet refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

9 NHO tema: alle gode krefter Alle gode krefter byggeklossene i den norske velferdsmodellen er en velfungerende offentlig sektor og et konkurransedyktig næringsliv. skal norge også i fremtiden være et godt land å bo, jobbe og drive næring i, må alle gode krefter spille sammen. det er ingen lek. 16 I nho-magasinet I nho-magasinet I 17

10 NHO tema: alle gode krefter Ny virkelighet norske byer vokser rekordraskt, mens landsbygda tømmes. Vi trenger en politikk tilpasset den nye virkeligheten, mener urbanist og arkitekturprofessor Karl otto ellefsen. Jeg er blitt mer og mer i tvil om at det å ha 430 kommuner er rett medisin, sier tidligere senterpartipolitiker Tone sofie aglen. tendensen er formidabel, og helt entydig: Norge er det landet i Europa med sterkest byvekst. Resultatet er sterkt press på noen få, store regioner. Det skaper kaos på veier og jernbane, mangel på arealer til bolig og næring i visse områder og skyhøye boligpriser. Samtidig sliter kommuner i Utkant Norge med fraflytting, aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft. I Norge har vi tradisjonelt snakket om by og land, men i dag er det mer fornuftig å se Norge oppdelt i noen store byregioner, med Osloregionen som den største og den eneste av europeisk format. Det sier Karl Otto Ellefsen, professor i urbanisme og rektor ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo. Ingen regional bevissthet. Hver av disse byregionene utgjør langt på vei ett arbeids og boligmarked. På mange måter er dette en positiv utvikling; større og mer robuste arbeidsmarkeder tåler også bedre eksterne sjokk. Samtidig har kommuner i en slik vekstregion motstridende interesser og vanskeligheter med å samordne seg, og det er innbyggerne og næringslivet som blir skadelidende. «Det finnes i liten grad en samordnet politikk. Det viser seg aller sterkest når det gjelder transport og boligbygging.» karl Otto ellefsen, professor i urbanisme Problemet er at man politisk ikke betrakter for eksempel Oslo og Drammen som deler av samme marked og samme region, selv om vi som individer ikke oppfører oss annerledes når vi krysser Lysakerelva. Det finnes ikke forvaltningsorganer som kan sørge for en helhetlig planlegging, den regionale bevisstheten mangler, påpeker Ellefsen. Osloregionen favner i dag om hele eller deler av sju fylkeskommuner og et utall kommuner. Man ønsker en bevisst næringsutvikling, utvikling av offentlige tjenester og en bærekraftig politikk i hele regionen. Men vi har ikke institusjoner som kan håndtere denne nye virkeligheten. De offentlige forvaltningsgrensene går på kryss og tvers, og kommunene meler sin egen kake. Det finnes i liten grad en samordnet politikk. Det viser seg aller sterkest når det gjelder transport og boligbygging, sier Ellefsen, og viser til noen konkrete eksempler. Pendlingen mellom Oslo og Drammen er veldig stor, og det hadde vært fornuftig å bygge boliger og annen infrastruktur langs denne hovedaksen. I Oslo er nå behovet for arealer ganske kritisk, og faren er at vi kan komme i en situasjon der vi i panikk bygger ut Marka. Vi trenger en overordnet arealbrukspolitikk, sier Ellefsen. Krevende utbygging. Et annet eksempel er den lenge diskuterte Fornebubanen, som vil måtte krysse kommunegrensen mellom Oslo og Bærum. Det at vi ennå ikke har fått skinnegående transport til Fornebu, er et strålende eksempel på at kommunene prioriterer egne interesser i stedet for å tenke på regionen som helhet. Og internasjonale fagfolk på besøk spør meg om hvorfor et så rikt land ikke har et jernbanenettverk av internasjonal standard som binder regionen sammen? Det er en 18 I nho-magasinet I nho-magasinet I 19

11 NHO tema: alle gode krefter «Kommunene har så mange sammenfallende behov, men sitter og jobber hver for seg. tenk bare på hvor store ressurser som går med til innkjøp, utvikling og drift av IKt!» tidligere senterpartipolitiker tone sofie aglen merkverdighet som tyder på handlingslammelse! Vi må utvikle systemer for mobilitet som fungerer, men det er vanvittig dyrt, tidkrevende og politisk vanskelig når offentlige forvaltningsgrenser går på tvers av regionen, sier Ellefsen. Han tror kommunesammenslåing kan være en vei å gå i enkelte regioner, for eksempel Jærregionen. Men Osloregionen har større utfordringer. Samtidig er dette den viktigste byregionen i landet, og den eneste som kan konkurrere internasjonalt. København/Malmö seiler opp til å bli en ekstremt attraktiv region, og det er den vi først og fremst vil konkurrere mot i fremtiden. Ønsker vi at bedrifter skal etablere seg i vår region, bør vi ha dette i bakhodet, sier Ellefsen. Han understreker at urbanisering ikke er noen naturlov, og at utviklingstrekk kan avta. Jeg antar at man i Hellas nå er på vei tilbake til olivenfarmene, men den norske hovedtendensen er nok svært vanskelig å snu. Norge har nå til de grader behov for velfungerende byregioner, sier professoren. Utfordringer for de små. For andre deler av landet, er ikke problemet befolkningspress og mangel på arealer. Små kommuner i Utkant Norge har det motsatte problemet: Spredt bosetting, mangel på arbeidskraft og aldrende befolkning setter sitt preg på mange kommuner. Tidligere senterpartipolitiker Tone Sofie Aglen har sett problemene på nært hold: Jeg kommer selv fra en bitteliten plass, stemmer Senterpartiet og er en innbitt tilhenger av bosetting i distriktene. Men jeg er blitt mer og mer i tvil om at det å ha 430 kommuner er rett medisin, sier Aglen, som i dag er kommunikasjonsrådgiver i SIVA. Men fra 2010 til 2011 var hun rådmann i Moskenes kommune i Lofoten, og da fikk hun merke utfordringene på kroppen. Det er en kjent sak at mange distriktskommuner sliter med å rekruttere kompetente fagpersoner, og det er ofte stor gjennomtrekk av fagfolk og ledere. Moskenes er en av kommunene i landet som har hatt flest lederskifter de siste årene, og er ekstrem i så måte. Men kommunenes oppgaver er blitt så komplekse og omfattende at det er nesten umulig for en liten utkantkommune å løse dem alene. Vi trenger nasjonale grep for samhandling, sier hun. Fungerte som rektor. Ved utgangen av 2010 sto 237 kommuner uten en eneste ansatt med økonomisk spisskompetanse, ifølge en undersøkelse gjort av KS for Akademikerne. Moskenes var intet unntak; halvparten av tiden Aglen var ansatt som rådmann, var kommunen uten økonomisjef. Det fantes heller ikke skole og oppvekstsjef eller kultursjef. Bare det å skaffe nok sykepleiere, var en stor utfordring for oss. I perioder fungerte jeg faktisk også som rektor. Men selv om jeg hadde jobbet døgnet rundt, ville jeg ikke fått løst alle oppgavene, forteller Aglen. Det var rett og slett ikke folk i stillingene til å gjøre jobben. Frivillig eller ikke? Motstanderne av kommunesammenslåinger argumenterer ofte med at små kommuner gir nærhet og et velfungerende lokaldemokrati. Det argumentet mister litt kraft når kommunene må kjøpe tjenester fra private konsulenter for å få jobben gjort. Jeg tror ikke kommunesammenslåinger er noen quick fix, og jeg ser at kommunestrukturen bidrar til arbeidsplasser i distriktene. Jeg har sansen for at sammenslåinger skal skje på frivillig basis, men vi ser jo også at det bare i liten grad skjer, påpeker Aglen, som tror og håper sammenslåingen vil skyte fart etter hvert som de første kommunene tar steget. Når folk ser at verken tjenestetilbudet eller skolen deres blir dårligere, kanskje tvert imot, vil nok flere følge i deres fotspor, sier hun, og legger til: Kommunene har så mange sammenfallende behov, men sitter og jobber hver for seg. Tenk bare på hvor store ressurser som går med til innkjøp, utvikling og drift av IKT! Viktig for arbeidsplassene. Det er ikke bare som leverandør av velferdstjenester kommunen er viktig. Næringslivet er opptatt av at kommunen leverer gode tjenester, slik at de kan tiltrekke seg arbeidskraft. Næringslivet trenger også gode planer, effektiv saksbehandling og kompetente medspillere i kommunen. Men for oss i Moskenes var ressurser til aktiv næringsutvikling nesten illusorisk, og slik er det nok mange steder. Det er litt leit å se at det samme bildet går igjen i mange små distriktskommuner og i Nord Norge, med enkelte hederlige unntak. Og uten et godt næringsliv, er det selvsagt vanskelig å opprettholde bosetting i distriktene, sier den tidligere rådmannen. bygger for fremtiden gode transportforbindelser er avgjørende for at de store byregionene skal fungere godt for innbyggere så vel som for næringslivet. flere steder i landet diskuterer man mulighetene for nye samferdselsløsninger. Her er tre eksempler: stavangerregionen rogfast stavangerregionen er spådd av ssb til å ha den sterkeste befolkningsøkningen frem mot nå planlegger man en undersjøisk tunnel mellom nord og sør i rogaland. rogfast vil representere en regionforstørring som innebærer at haugalandet og nord-jæren i praksis vil fremstå som ett arbeids- og bofellesskap. bergensregionen hordfast hordfast er et veiprosjekt som er under utredning for strekningen bergen-stord. Prosjektet skal gi ferjefri veiforbindelse med broer og kanskje en undersjøisk tunnel. Trafikantene vil få 25 minutter kortere kjøretid mellom leirvik og bergen. osloregionen intercity-triangelet et løft i togtilbudet vil være viktig for avlastning av hovedstadsområdet og for utvikling av bo- og arbeidsmarkedet langs intercity-strekningene. Jernbaneverket planlegger investeringer som skal gi en halvering av reisetiden mellom oslo-halden og oslo-skien. Mellom oslo og lillehammer reduseres reisetiden med opp til 40 prosent. 20 I nho-magasinet I nho-magasinet I 21

12 NHO tema: alle gode krefter strukturer I endring det norske samfunnet har gjennomgått store endringer i løpet av de siste tiårene. 60% de 50 mest folkerike kommunene har nærmere 2,9 millioner innbyggere, eller cirka 60 prosent av befolkningen. norge har 429 kommuner. kommunene som forsvant har du hørt om kommunene spind, Tovdal, idd, Øymark, gransherad, Kvås, gyland, syvde, geitastrand, byneset, fillan og drevja? det er ikke så underlig om du ikke har det, for de finnes ikke lenger. i perioden 1957 til 1967 ble antall kommuner redusert fra om lag 750 til rundt 450. den såkalte Schei komiteen fikk på slutten av 50 tallet oppdraget med å gå gjennom alle Norges kommuner, ladesteder og bykommuner med tanke på sammenslåing og justering av kommunegrenser. Komiteen foreslo flere hundre sammenslåinger, og de fleste ble gjennomført. Kombinasjonen av nye kommunikasjonsmønstre og mange små og ineffektive kommuner, var mye av årsaken til sammenslåingene. Veibyggingen skjøt fart, bussruter og ferjesamband ble opprettet, og man kunne lage en mer oversiktlig og velfungerende kommunestruktur. Kommunesammenslåingene på 60 tallet var likevel i en del tilfeller opphav til store stridigheter. Etter denne siste reformen har det vært minimale endringer i den norske kommunestrukturen, selv om flere politiske partier tar til orde for at vi har for mange små kommuner. Norges minste kommune målt i folketall, Utsira, har bare om lag 200 innbyggere. I 1995 bestemte Stortinget at frivillighetsprinsippet skulle gjelde. Det vil si at det er opp til kommunene selv å komme til enighet om sammenslåing, men i praksis skjer det nesten aldri. Danmark har også hatt flere kommunereformer, den siste i Da ble 270 kommuner til 98. Samtidig ble 13 amt erstattet av fem nye regioner.i Danmark gjaldt prinsippet om «frivillig tvang», det vil kort fortalt si at kommunene i utgangspunktet skulle finne sammen på frivillig basis, men at ingen kommuner skulle ha færre enn innbyggere når reformen var gjennomført. Fra årsskiftet gikk vi fra 430 til 429 kommuner i Norge. Den 1. januar 2011 slo Mosvik og Inderøy i Nord Trøndelag seg sammen og ble Inderøy kommune. Sammenslåingen skjedde frivillig. beregninger fra statistisk sentralbyrå viser at oslo kommer til å få nesten flere innbyggere innen disse vil trenge rundt boliger. per i dag er det planlagt bygging av , ifølge plan- og bygningsetaten i oslo kommune mer enn halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere. en tredel har under 3000 innbyggere. 2 av 3 i de 10 kommunene med høyest andel privat næringsliv jobbet 2 av 3 i privat sektor. i de 10 kommunene med lavest andel privat næringsliv jobbet kun 1 av 3 i privat sektor av de 232 småkommunene med et innbyggertall under 5000 vil oppleve nedgang i befolkningen frem til % Hele 43 prosent av arbeidstakerne i spredtbygde regioner har under 10 minutter til jobb. i hovedstadsregionen er det bare 11 prosent som har så kort arbeidsreise. 79% i 1950 bodde 51 prosent av befolkningen i byer og tettsteder var denne andelen 71 prosent, i 2010 hele 79 prosent antall sysselsatte i kommunene har økt fra knappe rundt 1960 til om lag en halv million i dag. kilder: ssb, Kompetansearbeidsplassutvalget, store norske leksikon 22 I nho-magasinet I nho-magasinet I 23

13 NHO tema: alle gode krefter kommuneløftet offentlig sektors utgifter vil bare øke fremover. derfor må vi finne ut hvordan vi kan organisere oss for å få mest mulig velferd for hver krone. Vi må reformere offentlig sektor, det er ingen vei utenom. Det sier BI professor Rune Sørensen, som er en av Norges fremste eksperter på kommunale tjenester og kommuneøkonomi. Han viser til at sentralisering, aldrende befolkning og kommuner truet av fraflytting er store strukturelle endringer ved det norske samfunnet. Når helse, trygd og omsorg tar en stadig økende andel av budsjettene, kan man bli bekymret for at andre områder taper, områder som infrastruktur, forskning og utdanning og politi og forsvar, sier Rune Sørensen. Under press. Han peker på at alle organisasjoner må ha et visst press på seg for å innovere og omstille seg, slik er det både i næringslivet og i det offentlige. Offentlig sektor er under økende press. Nettopp derfor har det skjedd mye positivt i offentlig sektor de siste 20 til 30 år. For 20 år siden ante vi for eksempel ikke hvor lenge vi måtte vente på å få sykehusbehandling, og vi visste veldig lite om hva det offentlige produserte. Nå er alt dette tilgjengelig statistikk, og vi gjennomfører undersøkelser om brukertilfredshet og sammenligner oss med andre land. Media hjelper oss å drive denne kontrollen, og interesseorganisasjonene er blitt proffere. I tillegg driver det offentlige egenkontroll, og kravet til dokumentasjon og rapportering øker, sier Sørensen. Utsetter omstilling. Samtidig viser det seg at den digre norske pengesekken faktisk er til hinder for fornying. En allmenn bekymring er at vi i Norge har så mye penger at vi ikke får nok ut av dem. Vi vet for eksempel at den kommunale tjenesteproduksjonen per krone er høyest i de fattige kommunene og lavest i de rike kommunene. Det gamle ordtaket om at «nød lærer naken kvinne å spinne», ser altså ut til å stemme. Vi utsetter omstillingen fordi vi har råd til det. Det samme ser vi i næringslivet; fete bedrifter driver ikke omstilling og effektivisering, påpeker professoren. Han mener offentlig sektor blant annet bør organiseres i større enheter for å kunne levere bedre tjenester mer effektivt. Større og færre politidistrikter, større utdanningsenheter og større kommuner for å nevne noe. Færre kommuner. Særlig kommunestrukturen har vi slitt med i mange tiår. Små kommuner sliter med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Mange har en aldrende befolkning og undersøkelser viser at elevresultatene på små skoler i små kommuner ikke er gode nok, sier Sørensen. Han viser til at en rekke studier har slått fast at det er stordriftsfordeler å hente på at kommuner slår seg sammen. Men det skjer ytterst sjelden. Til tross for store endringer i bosettingsmønster og kommunikasjoner, har antallet kommuner ikke endret seg mye siden reformene på 1960 tallet. Når vi vet at det er stordriftsfordeler ved større kommuner, hvorfor slår ikke flere kommuner seg sammen? Det kan se ut som et mysterium. I næringslivet er det jo slik at dersom to bedrifter vil tjene på å slå seg sammen, så gjør de det helt frivillig. Det burde fungert utmerket i kommunesektoren også. Men når det er ulik grad av gjeldsbyrde og inntekter i to kommuner, så vil den rike kommunen kvie seg for å overta ansvaret for økonomien i den fattigere kommunen. I tillegg kommer en rekke politiske og følelsesmessige komplikasjoner. Men kommunene forsøker jo å kompensere gjennom tusenvis av interkommunale selskaper. Kommunene forsøker åpenbart å utnytte stordriftsfordelene. Problemet er at det er vanskelig å ha politisk kontroll med disse selskapene og vi får administrasjonsstyrte monopoler uten tilstrekkelig eierkontroll og effektivitet. Bør kommunesammenslåing være frivillig? Hvis folk i små kommuner sterkt ønsket å beholde den og betalte for det selv, da ville jeg synes frivillighet var helt ok. Men staten har et ansvar for tjenestetilbud over hele landet, da må de også ta ansvar for kommunestrukturen. Jeg stiller også spørsmål ved behovet for fylkeskommunen. Reduserer vi antall kommuner tilstrekkelig, bortfaller behovet for fylkeskommuner. Kompetente ansatte. Rune Sørensen mener det er en rekke andre faktorer som bidrar til lavere effektivitet, og nevner blant annet et overdrevent dokumentasjons og rapporteringsregime og rigide arbeidstidsregler. AS Norge hadde neppe gått rundt dersom vi ikke hadde hatt så mange høykompetente offentlig ansatte som brenner for jobben sin. Sørensen mener også at man bør se på muligheten for økt konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Bruk av anbud kan bety enda mer papirarbeid og byråkrati men kan også gi oss mer valuta for skattepengene. Hensiktsmessighet må ikke ofres på ideologiens alter, slår han fast. I tillegg har vi store og skjulte kostnader fordi vi ikke utnytter humankapitalen godt nok. Venting i helsevesenet og forsinkelser i trafikken koster enormt, men dukker ikke opp i noen budsjetter. Så selv om vi i utgangspunktet har en god og velfungerende offentlig sektor, er det fortsatt mange områder som kan og bør reformeres. «I næringslivet er det jo slik at dersom to bedrifter vil tjene på å slå seg sammen, så gjør de det helt frivillig. Det burde fungert utmerket i kommunesektoren også.» bi-professor rune sørensen 24 I nho-magasinet I nho-magasinet I 25

14 NHO tema: alle gode krefter I annonser I En god idé DuelleN 429 kommuner. er det for mye eller passe? kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. Vi vil ha nye butikk-konsept i våre 28 sentre, og vil hjelpe gode idéer i gang! duellantene 01 Hva gir innbyggerne og det lokale næringslivet de beste tjenestene:små eller store kommuner? Hvorfor er det slik? Ole gustav narud leder i lokalsamfunnsforeningen Innbyggerundersøkelsen (DIFI) viser at folk er mest tilfreds med de kommunale tjenestene i de minste kommunene, og at graden av tilfredshet avtar med folketallet. Årsaken er den personlige kontakten mellom innbyggerne og kommunen. Det samme gjelder i stor grad også forholdet mellom lokalt næringsliv og kommunen. Store kommuner kan ha større og mer spesialiserte fagbyråkratier. Men jeg har ikke oppfattet at næringslivet i de store byene er så mye mer begeistret for kommunene av den grunn? terje kili fagdirektør for offentlige tjenester, forbrukerrådet Brukerundersøkelser som viser at mindre kommuner gir bedre tjenester, er ikke korrigert for alder. Eldre er gjennomgående mer positive til kommunale tjenester, og det bor en del eldre i de små kommunene. Vi mener at større kommuner kan tilby bedre tjenester. Store kommuner har større fagmiljøer og mulighet til å gjøre bedre vurderinger. En annen grunn er stordriftsfordelene. Samtidig vil fagmiljøene ha bedre mulighet til å rekruttere bredere, og til å utøve nødvendig distanse i en del tjenester. Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. Derfor har vi laget et Gründer-Kit som vi gir til de vi har tro på. Det inneholder alt fra gratis rådgivning, bistand til butikkutvikling, budsjetter, regnskap, finansiering og markedsføring. Send en e-post til marked@sektor.no så er du kanskje i gang med din egen butikk i et av våre Sektor-sentre! Innovasjon Norge har kontorer i alle fylker og er representert i over tretti land. Vi bidrar til at norsk næringsliv utvikler seg, spesielt med tanke på fornyelse og innovasjon. Trenger styret ditt nye medlemmer? sektor.no Foto: Nancy Bundt/Innovasjon Norge 02 i hvilke sammenhenger kan kommunesammenslåing være aktuelt? Det kan bare være aktuelt når flertallet av innbyggerne i hver av de berørte kommunene ønsker det. Det finnes flere eksempler fra de siste årene der dette har skjedd frivillig. Små avstander eller felles kommunesenter, veier tungt. Sammenslåing innebærer sentralisering av viktige funksjoner, og det er innbyggere og næringsliv i de lokalsamfunnene der kommunen ble utradert som må betale prisen, i form av mindre omsetning, lavere eiendomsverdier og færre arbeidsplasser. Folk vet dette. Samhandlingsreformen gir kommunene større ansvar i omsorgssektoren. Det vil medføre behov for større fagmiljøer, særlig i de minste kommunene. Det vi ser nå er at det etableres interkommunale løsninger, at det skapes satellitter, på utsiden av kommunen. Skjer dette uten at demokratiet følger etter, kan det skape lokalt demokratisk underskudd. Det blir etter hvert uklart for velgerne eller brukerne hvem som har ansvar. Trenger du dyktige personer til styret ditt? Innovasjon Norge vil bidra til profesjonalitet i styrerommene. I styrekandidatbasen vår finner du CV til nesten kvinner og menn med høy kompetanse i styrearbeid. Mer enn 80 prosent av dem har både leder- og styreerfaring. Godkjent styrekompetanse I Innovasjon Norges styrekandidatbase finner du personer som har bestått vårt kvalifiseringsprogram for styrekandidater, eller personer som har tilsvarende kompetanse. Basen dekker hele landet, og de fleste bransjer. 03 bør kommunesammenslåing være en frivillig sak for kommunene, eller bør staten bestemme? Verken staten eller kommunen skal avgjøre i slike saker det må innbyggerne gjøre. Tvangssammenslåing er et overgrep mot innbyggerne. Det skaper varige sår og motsetninger og det er et unødvendig overgrep. Hvis det virkelig er store gevinster av å slå sammen kommuner, så må det være mulig å overbevise de som er mest berørt, altså folket, om at sammenslåing er det beste alternativet? Hvordan skal politikerne på Stortinget forsvare å bruke tvang mot innbyggerne i et liberalt demokrati? å flytte en kommunegrense er omtrent som å flytte en kirkegård du kan ikke regne med støtte fra de som holder til der. Det er kommunen som leverer velferden til borgerne, så må Stortinget ha en mening om hvordan kommunene er organisert. Frivillighet er ønskelig, men i siste instans må Stortinget ta ansvaret som følger med de oppgavene det er satt til å løse. For mer informasjon se: Kontakt oss gjerne på: styrekandidater@innovasjonnorge.no Vi gir lokale ideer globale muligheter 26 I nho-magasinet I nho-magasinet I 27

15 I innsikt I Besøk Svalbard i polarnatta, når tiden står stille. Det er magisk og eksotisk å få oppleve når dagslyset forsvinner i slutten av oktober og himmelscenen overtas av nordlyset, stjernene og månen som gir landskapet den samme vakre polarblåfargen natt og dag. bedrift På 1-2-3: kronekurset for nordmenn med hunger etter billige sydenturer og svensk flesk, kan en sterk norsk krone virke som en velsignelse. for næringslivet er det et mareritt. Foto: TOMMY SIMONSEN, LONGYEARBYEN LUNDBLAD MEDIA AS SVANEGODKJENT TRYKKERI I nho-magasinet I info@svalbard.net tlf Hvorfor er det slik, sjeføkonom tor steig i nho? Selv om det er hyggelig for nordmenn på ferie å kunne handle billig i utlandet, er en altfor sterk norsk krone faktisk en trussel mot hele den norske økonomien. Det skyldes at mange norske bedrifter har sine utgifter i norske kroner og sine inntekter i utenlandsk valuta. Det vil si at lønn til de ansatte betales i norske kroner, mens varene de selger i utlandet blir betalt i for eksempel euro. Når vår norske krone er sterk i forhold til andre valutaer, betyr det at bedriftens utgifter øker i forhold til inntektene. det er synd for bedriften det gjelder, men er det ikke naturlig at enkelte bedrifter bukker under? Jo, og bedriftsøkonomisk er det ikke så problematisk. Bedrifter som ikke klarer konkurransen skal gå dukken, og nye skal oppstå. Men når dette skjer raskt og i stor skala, klarer vi ikke å bygge opp nye bedrifter i samme tempo som de gamle legges ned. Ikke minst for mindre kommuner er effekten tydelig og dramatisk, de mister både arbeidsplasser og skatteinntekter som det er vanskelig å kompensere for. Hvor mange bedrifter rammes når kronekursen er høy? De første som rammes, er eksportbedriftene. Og de utgjør en stor andel av de norske bedriftene. Dernest rammes underleverandørene. hvordan da? Eksportbedriftene må jo kompensere for lavere inntekter ved å få ned utgiftene sine. Derfor begynner mange norske bedrifter å kjøpe varer og tjenester i utlandet, der de er billigere, i alle fall når man betaler med en sterk krone. Norske underleverandører mister på den måten kunder, de blir utkonkurrert av utenlandske selskaper. Slik får vi en negativ spiral som kan bli ganske dramatisk for samfunnet. «når vår norske krone er sterk i forhold til andre valutaer, betyr det at bedriftens utgifter øker i forhold til inntektene.» kan du gi noen eksempler på bransjer som rammes hardt? Reiselivsbransjen merker det godt når krona er sterk. Ofte selges hotellsenger og reiser til utenlandske byråer et år i forveien, og man avtaler en pris i euro. Når regningen forfaller et år senere, har kanskje krona styrket seg veldig i forhold til euro, og det betyr at inntektene blir mye lavere enn antatt. Samtidig holder utgiftene seg like høye, for de betales i norske kroner. Det gjør ikke saken bedre at færre utlendinger vil reise til Norge hvis vi har sterk krone. Da blir det dyrt for dem å være her. Tilsvarende reiser flere nordmenn til utlandet når krona er sterk, for da får de mye for pengene. Slik rammes reiselivsbransjen dobbelt hardt kronekursen slår rett inn på bunnlinja. Hva skal vi gjøre for å beholde konkurransekraften? Vi må for det første sørge for at lønnsveksten ikke blir så sterk at konkurranseevnen vår svekkes ytterligere. Derfor er ansvarlige lønnsoppgjør så viktige for alle partene i arbeidslivet. Og så er det viktig med en aktiv rentepolitikk, som sørger for at renta ikke blir så høy at det blir attraktivt å plassere penger i Norge. Det fører nemlig til en enda sterkere krone. Hva kan bedriftene gjøre selv? De må jobbe smartere. Øke sin produktivitet. Men jeg skal gi deg et bilde på hvor viktig kronekursen er for lønnsomheten: I 2001 var lønnskostnadene i Norge i snitt 14 prosent høyere enn hos våre handelspartnere. Det klarer en dyktig bedrift å jevne ut ved å jobbe smart. Men i dag er lønnskostnadene 49 prosent høyere i Norge, og svært mye av veksten skyldes høy kronekurs. Det sier seg selv at det er grenser for hvor smart vi kan jobbe. fakta om valutakurs verdien av andre lands betalingsmidler kalles valutakurs. salg av varer og tjenester i euroområdet utbetales ofte i euro. Valutakursen mellom euro og norske kroner forteller hvor mange kroner vi får vekslet for hver euro vi selger for, for eksempel i Tyskland. en sterk krone gir få norske kroner for hver euro vi eksporterer for og reduserer dermed inntektene målt i norske kroner. motsatt angir valutakursen også verdien av den norske krones internasjonale kjøpekraft. en sterk krone gir høy internasjonal kjøpekraft og stimulerer til økt import, ofte i konkurranse med norsk produksjon. Høy oljepris og høyere rentenivå i norge enn i utlandet, og særlig kombinasjonen av disse forhold, har gitt sterk kronekurs og dermed svekket konkurranseevne for norsk eksport og norsk importkonkurrerende produksjon. les mer om reiselivsnæringens utfordringer. Bla om! nho-magasinet I 29

16 I innsikt I for ærverdige hotel Union i geiranger har kronekursen umiddelbare konsekvenser. Sterk krone gir svak inntjening en sterk norsk krone gjør at reiselivsnæringen sliter. for nordmenn med høy kjøpekraft blir utlandet fristende billig, mens utenlandske turister ser feriebudsjettet i norge krympe. utenlandske turister opplever allerede Norge som dyrt. Med høy kronekurs blir det enda dyrere, sier Monja Mjelva, fjerde generasjons vertskap på ærverdige Hotel Union Geiranger. Med utgifter i kroner og inntekter i euro, blir det dyrt å drive hotell. Vi kan ikke flagge ut eller bruke utenlandske underleverandører. Opplevelser skapes og selges der de er, sier hun. vil holde på nordmenn. Det viktigste markedet for Hotel Union, er det norske. Mjelva forteller at hotellet først merker konsekvensene av en sterk krone i det individuelle markedet, der rommene bookes kort tid i forveien. Når krona er sterk får nordmenn mye for pengene i utlandet. Vi hadde mange norske gjester sommeren som var, men vi har ingen garanti for at de velger Norge som ferieland også neste år. Derfor må vi holde trykket oppe på kampanjene mot det norske markedet, sier Mjelva. kronas ringvirkninger. På kurs og konferansemarkedet kommer konsekvensene for hotellet umiddelbart. Mange av våre store kunder i regionen er valutasensitive eksportbedrifter som blir hardt rammet. Når krona går opp merker maritime næringer, fiske og møbelproduksjon det med en gang. Ringvirkningene i regionen brer seg raskt, sier Mjelva. Hun ser likevel muligheter for bransjen, tunge skyer til tross. Vi må fortsette å satse på innovasjon og kvalitet, og vi må vite hva de ulike markedene verdsetter. Dessuten må vi huske at ikke alle gjester er like prissensitive! Noen vil ha helikopter, skalldyr og spa, og er villige til å betale for det. Russere og kinesere har ganske andre kvalitetskrav og reisevaner enn oss, forteller Mjelva. Samhold gjør sterk. Reiselivsbransjen går stadig nye veier og lengre ut i verden for å finne nye markeder. Til Hotel Union i Geiranger fristes russere, kinesere og australiere. Det er sjelden krise i hele verden samtidig. Så når betalingsevnen og viljen er lav i Europa, må vi finne nye kundegrupper, sier Mjelva, som mener to ting er avgjørende for å løfte den norske reiselivsnæringen: Den viktigste jobben er å satse på mer og riktig markedsføring. Flere midler bør rettes direkte mot salgskanalene. Dessuten må næringen stå samlet. Vi må løfte sammen for å få turister. Synlighet gir salg. næring med tæring norsk reiselivsnæring sliter med lav lønnsomhet. da er høy kronekurs ekstra uheldig. det er helt åpenbart at den høye kronekursen ikke er heldig for reiselivsnæringen. både konkurranseevnen og lønnsomheten svekkes, sier kommunikasjonssjef Kristin gyldenskog i nho reiseliv. organisasjonens drøyt 2300 medlemsbedrifter omsetter for rundt 30 milliarder kroner årlig og har ansatte. gyldenskog forteller at næringen nå er preget av usikkerhet på grunn av den sterke kronen. i reiselivsnæringen er det null import, det vil si at alle kostnadene er i norge. derfor vil den høye kronekursen slå ekstra hardt ut mot vår bransje. flere norske hoteller merker allerede den sterke kronekursen på kroppen, sier gyldenskog, som opplyser at nordmenn bruker stadig mer penger på utenlandsferier. Utlendinger på ferie i norge har ikke økt sitt forbruk tilsvarende. resultatet er at turistbalansen har blitt mer negativ. i 2010 brukte nordmenn til sammen 87 milliarder på ferie i utlandet, mens utlendinger på ferie i norge la igjen bare 29 milliarder her, sier hun. «Mange av våre store kunder i regionen er valutasensitive eksportbedrifter som blir hardt rammet.» 30 I nho-magasinet I nho-magasinet I 31

17 I medlemssider I I annonser I derfor er Jeg m e d l e m hotell I særklasse scandic Oslo airport har vunnet norges første nasjonale pris for universell utforming. et hotell i særklasse, der alle gjester behandles likeverdig, mener juryen. Pusse opp? Handle hvitt er enklere enn du tror Ansvarlig handel Kaffehuset Friele ønsker å tilby kaffe som er produsert på en kvalitativ, miljøvennlig og sosialt ansvarlig måte. Derfor kjøper vi kaffe som er sertifisert gjennom Fairtrade og Utz Certified, og andelen sertifisert kaffe øker stadig. norsk institutt for naturforskning (nina) norunn s. myklebust administrerende direktør Hva: nina leverer tjenester som forskningsprosjekter, miljøovervåking, utredninger og rådgiving. Virksomheten er hovedsakelig rettet mot forskning på natur og samfunn, med stikkord som bevaring av biologisk mangfold, naturforvaltning og miljøvennlig energi. beliggenhet: hovedkontor i Trondheim, avdelinger i lillehammer, oslo og Tromsø samt fem forskningsstasjoner. Omsetning: 261,5 millioner kroner i 2010 nho-medlem siden: Mai 1989 hvorfor nho? Vi er opptatt av betydningen av forskning og nyskaping, og nho har en viktig rolle som drivkraft for kunnskapssamfunnet. Vi trenger blant annet en helhetlig politikk for norske forskningsinstitutter, både de private og de statlige. det betyr dessuten mye for oss at nho bidrar aktivt i utformingen av en arbeidslivspolitikk som er tilpasset det moderne samfunnet. for nina er det viktig å ha tilgang til nhos kompetanse i arbeidslivsspørsmål. Vi har en slank og kompetent administrasjon, som aktivt benytter rådgivingstjenestene abelia tilbyr innen spørsmål om tilsettingsforhold, lønn og så videre. da scandic skulle bygge nytt på gardermoen, bestemte de seg for å skape et hotell der absolutt alle gjester kunne føle seg velkommen. hotellet er tilrettelagt for både allergikere, astmatikere og syns-, hørsels- og bevegelseshemmede. det er enkel fremkommelighet i hele hotellet, god belysning, teppefrie rom, tilpassede diskhøyder, regulerbare senger, teleslynger og alarmer som varsler både med lyd, lys og vibrasjon, for å nevne noen av de integrerte løsningene. dette har vært en helt bevisst investering i fremtiden. hotellet vårt skal kanskje stå i hundrevis av år, og investeringene våre i universell utforming koster ikke mye i forhold til alt vi får igjen for det, sier hotelldirektør Wendel holdener. onny eikhaug, ansvarlig for innovasjonsprisen for universell utforming i norsk designråd, roser prisvinneren: På scandic oslo airport tas du imot på den samme inkluderende måten uavhengig av om du er funksjonsfrisk, plages med allergi eller har en eller flere funksjonsnedsettelser, sier hun, og legger til: løsningene er helt nødvendige for noen gjester, men er også til berikelse for alle de andre gjestene. dette er selve kjernen i universell utforming det som er nødvendig for noen, kan være bra for alle. bok: arbeidets filosofi arbeidet utgjør en stor del av vår identitet. Men hva skjer hvis arbeidslivet skuffer oss? og hva skjer når våre forventninger faktisk oppfylles? filosofen lars fr. h. svendsen utforsker meningen med arbeid i Arbeidets filosofi. han gir en tankevekkende oversikt over klassiske og moderne arbeidsteorier og krydrer fremstillingen med populærkulturelle referanser og egne arbeidserfaringer fra rengjøring og sportsjournalistikk til filosofisk bestselgerforfatter. Småjobber under kroner er ofte skattefrie, og det finnes enkle ordninger helt opp til kroner i året. Vi hjelper deg å velge seriøse firmaer, og gir deg gode råd om hvordan du handler hvitt. Samarbeid mot SVart økonomi signatur.no Scan for video om ansvarlig handel Kaffehuset Frieles råkaffe innkjøper Bernt Tveitsme med administrerende direktør Olav Munch på kaffefarm i Brasil I nho-magasinet I nho-magasinet I 33

18 I innovasjon I I vignett I MIRROR Gründerintervjuet en rolig baby og uforløst kreativitet ga støtet til designsuksessen blafre. Høy kvalitet og lavere kostnader - Benytt vårt Shared Service Center MIRROR Tre spørsmål Til: IngrId erøy fagervik gründer, daglig leder og designer i Blafre Hva fikk deg til å starte 01 egen bedrift? Utgangspunktet var en svangerskapspermisjon for seks år siden, sammen med et rolig og sovende barn. Det startet som en kreativ atspredelse, men siden har ambisjonene vokst kraftig. Nå satser jeg for fullt. Gulroten er å skape noe som fullt ut er mitt eget. I tillegg handler det om fleksibel arbeidshverdag, lidenskap for det jeg holder på med, og veldig kort vei fra idé til gjennomføring. Mulighetene er så mange. Hva har vært største 02 utfordring og største belønning? Utfordringer er det nok av, spesielt knyttet til eksport. Landet vårt ligger isolert til. Det fører til mye ekstraarbeid og kostnader. Ettersom ansettelser er kostbart, må jeg ta mange oppgaver selv. Det er bare å brette opp ermene og lære seg litt om mye, og mye om noe. Jeg blir glad når jeg ser mitt eget design i en butikk i Berlin eller København! Gi politikerne et godt 03 råd som vil føre til flere nyetableringer. Mindre beskatning av overskuddet hadde gitt oss større investeringskraft og raskere vekst, og det ville også vært kjærkomment med lavere eller ingen arbeidsgiveravgift. Jeg synes man i større grad skal anerkjenne den verdiskapingen som gjøres i norske bedrifter som ansetter folk. Og så gjøre det enklere å forholde seg til NAV og andre instanser, slik at byråkrati og faksmaskiner ikke stjeler for mye tid. 34 I nho-magasinet I om blafre blafre as designer og produserer en rekke retroinspirerte produkter, som matbokser, drikkeflasker og termoser samt tekstil- og papirprodukter. bedriften har hovedkontor med butikk og kaffebar i ekeberg hageby i oslo. les mer på blafre.no Å starte opp og drive et Shared Service Center i egen regi er en investering som både tar tid å gjennomføre og å regne hjem. Det optimale er å slippe å implementere og investere, og i stedet starte opp direkte! Vi presenterer nå neste generasjons Shared Service Center innen økonomi og regnskap OneMirror En perfekt løsning for selskaper som vil ta effektivisering av sine økonomiprosesser et steg videre HVORFOR? Variable kostnader i stedet for faste, og opp til 50 % reduserte kostnader Du slipper å bekymre deg for oppdekning ved ferie, sykdom, permisjoner o.l. Du får bedre kontroll og overblikk over dine nøkkeltall Du slipper rutinearbeid og du får en avtalepart for alle tjenesteleveranser Du slipper å investere i nytt eller oppgradere eksisterende ERP-system Du får tilgang til de mest effektive prosessene i dag og i morgen HVORDAN? Vi kartlegger dine prosesser og presenterer en tilpasset implementeringsmodell Vi overtar ansvaret for leveranse av definerte prosesser til avtalt pris og kvalitet Dersom det er ønskelig, kan vi overta berørt personell Du kan overvåke leveransene via OneMirror DashBoard Du har alltid tilgang til skreddersydde rapporter i OneMirror Report View Velkommen til en ny verden av kontroll og skalerbarhet Mirror Accounting AS, Member of the Lindorff Group Mail: info@mirroraccounting.com, eller ta kontakt med Tor Rønhovde på

19 TJENESTEPENSJON * *Storebrand ognho har inngått en avtale om tjenestepensjon som garanterer din bedrift samme lave priser og gode vilkår helt frem til 2016.Det betyr at dette er den eneste teksten med liten skrift du behøver ålese. Alle bedrifter som er medlem i NHO har mulighet til å tegne NHO Tjenestepensjon hos Storebrand som gjør at man er garantert lave priser og vilkår helt frem til Itillegg får de ansatte tilgang til fordeler i Storebrand. Vil du sjekke egne vilkår, gå inn på storebrand.no/nho. Der finner du informasjon om din pensjon samt medlemsfordeler for deg som er ansatt i en bedrift med NHO Tjenestepensjon. Ring NHO kundesenter i Storebrand på eller få mer informasjon på