Kostnadsutvikling innen helse og omsorg. Hitra kommune

Transkript

1 Kostnadsutvikling innen helse og omsorg Hitra kommune April 2011

2

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra kontrollutvalget i Hitra kommune. Den er basert på forvaltningsrevisjon som er gjennomført i perioden september - april Forvaltningsrevisjonen er gjennomført i henhold til regelverket, og Standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001, som er god kommunal revisjonsskikk i forvaltningsrevisjon. Vi takker alle i Hitra kommune som har bidratt konstruktivt med informasjon til rapporten. Anna Ølnes Oppdragsansvarlig revisor Johnny Kildal Prosjektmedarbeider - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-3

4 - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-4

5 Sammendrag Denne rapporten oppsummerer en gjennomgang av kostnadsutviklingen i Hitra kommune siden desember Oppmerksomheten er rettet inn mot rammeområde 3 (RO 3), men i kapittel 3 vil vi vise en oversikt over kostnadsutviklingen for hele kommunen i samme periode. Det er kontrollutvalget i Hitra kommune som har bestilt prosjektet i sak 29/2010, om oppstart av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadsutviklingen i Hitra kommune. Bakgrunn for bestillingen var kommunestyrets vedtak i KS-sak 50/2008, da de vedtok omfattende kostnadsreduksjon i kommunen. I saksutredningen framgår følgende: I tillegg til det overordnede kostnadsbilde for kommunen ønsker kontrollutvalget at det fokuseres spesielt på rammeområde 3. Det er viktig å få frem om nedbemanning har ført til kostnadsreduksjoner eller om innleie/overtidsbruk har økt. Det er også ønskelig å få frem om eventuelle reduserte kostnader har hatt innvirkning på kvaliteten på tjenester. Kontrollutvalget mener at kostnader knyttet til kjøp/leasing av driftsmidler bør vurderes å inngå i prosjektet, dersom ressursene tillater dette. Som nevnt ovenfor er prosjektet avgrenset til rammeområde 3 (RO3), men vi vil legge fram regnskapstall for alle rammeområdene, for å sammenligne. Undersøkelsen har vært innrettet mot kostnadsutviklingen innen rammeområdet, om nødvendige tiltak er iverksatt og om kvalitet er ivaretatt etter eventuelle kostnadsreduksjoner. Kostnader knyttet til kjøp/leasing er holdt utenfor. Problemstillinger for prosjektet har vært: Har kostnadsutviklingen innen rammeområde 3 vært som forutsatt i vedtatte målsettinger? Delproblemstilling 1: Har kommunen iverksatte nødvendige tiltak, og har disse virket som forutsatt? Delproblemstilling 2: Har utviklingen i kostnadsbildet fulgt tendensene i øvrige sammenlignbare kommuner? Revisjonskriteriene er hentet fra kommunestyrets ved i sak 50/2008, da de påla rådmannen en reduksjon i kostnader innenfor alle tjenesteområdene, inklusive RO3. Videre har vi, med utgangspunkt i KOSTRA, sammenlignet kostnadsutviklingen i Hitra kommune med andre kommuner i kommunegruppen, og vi har sammenlignet utviklingen innen noen kvalitetsindikatorer innen sosial og omsorgstjenester i KOSTRA. Informasjonen som ligger til grunn bygger på intervju med ledere og andre nøkkelpersoner i kommunen og RO3. Videre har vi gjennomgått regnskapstall, som viser kostnadsutviklingen innen alle rammeområder i kommunen, og særskilt RO3. KOSTRA-tall for Hitra i tillegg til andre kommuner i kommunegruppe 2 (der Hitra kommune inngår) ligger også til grunn. Revisor har konkludert med at Hitra kommune ikke har kommet i mål når det gjelder målsettinger om kostnadsutvikling innen RO3. Kommunen har hatt en økning i budsjetterte drifts- og lønnskostnader i perioden, i 2010 var kostnadene høyere enn budsjettert både for driftutgifter, lønnsutgifter og kjøp av tjenester. Det betyr at kommunen har vanskeligheter med å oppnå kommunestyrets vedtak. Kommunen har ikke nådd målsettingen om nedtrekk av 18,5 stillinger innen RO3. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-5

6 Hitra kommune nærmer seg sammenlignbare kommuner når det gjelder nivå på tjenester og kostnader. Kommunen kommer relativt bra ut, når det gjelder kvalitetsindikatorene i KOSTRA, med unntak av fagutdanning blant de ansatte. På bakgrunn av konklusjonene anbefaler revisor at rådmannen gjør risikovurderinger når det gjelder kostnadsutvikling innen RO3, og synliggjør realismen i nedskjæringskravene som RO3 står overfor. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-6

7 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for prosjektet Hitra kommunes organisasjon Avgrensniger og problemstillinger Revisjonskriterier Metode for datainnsamling og dataanalyse Kostnaadsreduksjon, og om nødvendige tiltak er iverksatt Revisjonskriterier Iverksetting av tiltak - resultat fra datainnsamling Revisors vurdering Utviklingen i kostnadsbildet sammenlignet med andre kommuner? Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Høring Konklusjon og anbefalinger Konklusjon Anbefalinger Kilder Vedlegg KOSTNADSUTVIKLING I RO3-7

8 - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-8

9 1 Innledning Denne rapporten oppsummerer en gjennomgang av kostnadsutviklingen i Hitra kommune siden desember Oppmerksomheten er rettet inn mot rammeområde 3 (RO 3), men i kapittel 3 vil vi vise en oversikt over kostnadsutviklingen for hele kommunen i samme periode. 1.1 Bakgrunn for prosjektet Det er kontrollutvalget i Hitra kommune som har bestilt prosjektet i sak 29/2010, om oppstart av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadsutviklingen i Hitra kommune. Bakgrunn for bestillingen var kommunestyrets vedtak i KS-sak 50/2008, da de vedtok omfattende kostnadsreduksjon i kommunen. I saksutredningen framgår følgende: I tillegg til det overordnede kostnadsbilde for kommunen ønsker kontrollutvalget at det fokuseres spesielt på rammeområde 3. Det er viktig å få frem om nedbemanning har ført til kostnadsreduksjoner eller om innleie/overtidsbruk har økt. Det er også ønskelig å få frem om eventuelle reduserte kostnader har hatt innvirkning på kvaliteten på tjenester. Kontrollutvalget mener at kostnader knyttet til kjøp/leasing av driftsmidler bør vurderes å inngå i prosjektet, dersom ressursene tillater dette. Vi kommer tilbake til avgrensningen av prosjektet senere i rapporten, men det er avklart med kontrollutvalget at oppmerksomheten skal rettes mot rammeområde 3, som er helse- og omsorgstjenester, og at kostnader til kjøp/leasing holdes utenfor. 1.2 Hitra kommunes organisasjon Hitra kommune er organisert med fire rammeområder, der helse og omsorgstjenester er RO3. Figur 1.1 illustrerer den administrative organisasjonen Tabell 1-1 Organisasjonsmodell, Hitra kommune. Kilde: Hitra.kommune.no. Hitra kommune består av seks rammeområder, der politisk nivå er rammeområde 0 (RO0) og administrasjon og støttetjenester er RO1. De øvrige rammeområdene framgår av figur 1. Til - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-9

10 RO3 hører sykehjemmet, bofellesskap, hjemmetjeneste, barnevernet, det kommunale NAV, kommunehelsetjenesten, tjenester for funksjonshemmede. RO3 ledes av en kommunalsjef, og bestod inntil av to enheter. De ble ledet av hver sin enhetsleder. Dette var enhetene for pleie- og omsorgstjenester og helse og rehabilitering. Fra ble ROområdet delt i fire enheter. De to bofellesskapene og korttidsavdelingen ble egen enhet, det samme ble enhet for funksjonshemmede. Fra ble RO3 ledet av kommunalsjef og fire enhetsledere med budsjett-, personal- og fagansvar. Fra består rammeområdet av to enheter; enhet for pleie og omsorg og enhet for helse, familie og rehabilitering,. 1.3 Avgrensinger og problemstillinger Som nevnt ovenfor er prosjektet avgrenset til rammeområde 3 (RO3), men vi vil legge fram regnskapstall for alle rammeområdene, for sammenligne. Undersøkelsen har vært innrettet mot kostnadsutviklingen i innen rammeområdet, om nødvendige tiltak er iverksatt og om kvalitet er ivaretatt etter eventuelle kostnadsreduksjoner. Kostnader knyttet til kjøp/leasing er holdt utenfor. Problemstillinger for prosjektet har vært: Har kostnadsutviklingen innen rammeområde 3 vært som forutsatt i vedtatte målsettinger? Delproblemstilling 1: Har kommunen iverksatte nødvendige tiltak, og har disse virket som forutsatt? Delproblemstilling 2: Har utviklingen i kostnadsbildet fulgt tendensene i øvrige sammenlignbare kommuner? 1.4 Revisjonskriterier Utgangspunktet for føringene om kostnadsutvikling finner vi i kommunestyrets vedtak i sak 50/2008. Kommunestyret vedtok innsparinger i hele kommunen, men i dette prosjektet er det spesielt de føringene som kommunestyret ga for RO3-området som vil ligge til grunn. Sammenligning med de andre rammeområdene vil også være utgangspunkt for vurderinger. Rapporten fra RO-senteret som lå til grunn for vedtaket, vil også bli trukket fram. Innrapporterte regnskaps- og tjenestedata fra andre sammenlignbare kommuner er også kriterier for å vurdere hvordan Hitra kommune står i forhold til andre kommuner. 1.5 Metode for datainnsamling og dataanalyse Datagrunnlaget i denne rapporten bygger på data fra kommunens regnskap, økonomi- og tjenestedata i KOSTRA, samt intervju og dokumentanalyse. Fra regnskapet har vi hentet budsjett- og regnskapsdata for brutto driftsutgift, brutto lønnsutgifter, i tillegg til budsjett- og regnskapsdata for kjøp av tjenester og refusjon av sykepenger. Fra KOSTRA har vi hentet data som viser driftsutgifter i årene for flere tjenesteområder i kommunen. Dessuten har vi vist til de foreløpige KOSTRA-tallene for 2010 i teksten. Som indikator på kvalitet bruker KOSTRA dekningsgrad, andel ansatte med fagutdanning og omfang på sykefravær. Om kommunen utfører brukerundersøkelser er også en kvalitetsindikator. Vi har sammenlignet Hitra kommune med andre utvalgte kommuner i kommunegruppen, og gjennomsnittet for kommunegruppen samlet. Hitra kommune inngår i - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-10

11 kommunegruppe 2. De nyeste godkjente tallene er fra 2009, mens tallene for 2010 er foreløpige, og vil ikke være endelig før 15. juni.. Det er gjennomført intervju med rådmannen, økonomisjef, kommunalsjefen for RO3 og de to enhetslederne innen RO3-området inntil Alle som er blitt intervjuet har verifisert referatene. 2 Kostnadsreduksjon, og om nødvendige tiltak er iverksatt I dette kapitlet ser vi på kostnadsutviklingen , basert på kommunens regnskapstall. Videre ser vi på om nødvendige tiltak er iverksatt for å imøtekomme kommunestyrets føringer. Den informasjonen bygger på intervjudata. 2.1 Revisjonskriterier Kriteriene som problemstillingen skal belyses opp mot er hentet fra kommunestyrets vedtak i KS-sak 50/2008. Vi gjengir de delene av vedtaket som er vurdert i denne rapporten nedenfor: - Vedtatt budsjett har bl.a. som konsekvens som innebærer innsparing i form av reduksjon av antall årsverk, som følger: - Helse og omsorg (RO 3): Inntil: 18,0 årsverk (= ca %) - Slik reduksjon i bemanning gjennomføres ved et best mulig samspill og koordinering mellom rådmann/administrasjon og: - arbeidsmiljø-/omstillingsutvalg og de tillitsvalgte - de respektive komiteer, formannskap og personalutvalg - mellom de forskjellige rammeområder. - Reduksjonen skal også gjennomføres med sikte på å tydeliggjøre resultat- og lederansvar, samtidig som at organisasjonen får større forståelse og aksept for økt bruker- og kundeorientering. I dette inngår også endret og mer driftsorientert ledelsesstruktur, forbedret kommunikasjon ovenfor innbyggere og brukere, samt raskere saksbehandling. Bemanningsreduksjonen gjennomføres med sikte på å oppnå full effekt innen Rådmann har ansvaret for gjennomføring av kommunestyrets vedtak. - Dagens 3-nivåmodell (omsorgstrappa) videreføres med noen justeringer av organisering og nivåfunksjoner - Antall plasser med garantert heldøgns trygghet bør ligge på 25 % av befolkningen over 80 år - Kommunen bør tydeliggjøre nivå 2 i sin omsorgsmodell. Utviklingen innen RO3 vil dessuten bli sammenlignet med utviklingen innenfor de andre rammeområdene. Vi vil presisere at det ikke er gjort vurderinger av status for de andre rammeområdene når det gjelder kommunestyrets føringer for driftsnivå. Kommunestyret har i perioden etter vedtaket i sak 50/2008 fattet noen vedtak som gjelder bevilgninger og stillingshjemler innen RO3. Samtidig er det bekreftet at vedtaket i sak 50/2008 står fast. Kriteriene er gjengitt i den rekkefølgen de ble framstilt i vedtaket. I dette kapitlet vil revisor - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-11

12 behandle dem i en annen rekkefølge: Sammenligning av RO3 med øvrige fem rammeområder Nedbemanning 18 årsverk (12-13 %) Rådmannens ansvar Tydeliggjøring av leder- og resultatansvar; herunder lederstruktur og omsorgstrapp Samspill med ansatte og brukere 2.2 Iverksetting av tiltak - resultat fra datainnsamling I dette delkapitlet beskrives kostnadsutviklingen og hvilke tiltak som er iverksatt for å nå målene Kostnadsutvikling for RO3 og de andre rammeområdene Nedenfor framstiller vi økonomitall, som viser hvordan kostnadsutviklingen for de seks rammeområdene i kommunen har vært i perioden , inklusive RO3, som er rammeområde for helse og sosialtjenester. De to første tabellene viser utviklingen i brutto driftsutgifter totalt og for lønn, fra De to neste viser utviklingen i refusjon av sykepenger og kostnader til kjøp av tjenester. Den siste tabellen i dette kapitlet viser utviklingen i lønnsutgifter innen de ulike tjenestene i RO3. Tabell 2-1 Utvikling i brutto driftsutgifter, kr og prosent. Resultat Budsjett Budsjettutvikling RO ,2 % RO ,5 % RO ,2 % RO ,1 % RO ,2 % RO ,9 % Kilde: Hitra kommune, kommuneregnskapet. Tabellen viser at fire av de seks rammeområdene hadde negativt resultat i 2008, to hadde negativt resultat i 2009, og tre hadde negativt resultat i Rammeområdet for drift, PLM og brann (RO4) har hatt merforbruk alle tre årene. Rammeområdet for oppvekst hadde merforbruk i 2008 og i 2010, mens rammeområdet for helse og sosial (RO3) hadde merforbruk i For å kunne si noe om utviklingen i kostnader innenfor de ulike rammeområdene har vi sett på utviklingen i vedtatt budsjett fra , og her viser tabellen at rammeområdet for kultur (RO5) har hatt høyst økning i budsjett i disse årene. Fire av de fem andre rammeområdene har hatt en budsjettøkning på mellom % i årene Rammeområdet for administrasjon og støttetjenester (RO1) er det eneste som har hatt en nedgang i budsjettet fra Tabell 2-2 Utvikling i brutto lønnsutgifter, kr og prosent. Resultat Vedtatt budsjett Budsjettutvikling RO ,5 RO ,6 RO ,2 RO ,4 RO ,4 - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-12

13 RO ,8 Kilde: Hitra kommune, kommuneregnskapet. Tabellen viser at tre av seks rammeområder hadde negativt resultat for brutto lønnsutgifter i 2008, ett rammeområde i 2009, og fire rammeområder hadde negativt resultat for disse utgiftene i RO3 hadde positive resultat i 2008 og 2009, mens de i 2010 hadde negativt resultat for brutto lønnsutgifter i forhold til budsjett. Ser vi på budsjettutviklingen i perioden, har brutto lønnsutgifter økt med 3-27 % innenfor alle rammeområdene, unntatt RO1, administrasjon og støttetjenester. Lønnsutgiftene innen RO3 har økt med omlag 11 % i perioden Refusjon av sykepenger (tabell 2-3) er inntekter i kommuneregnskapet, og balanserer utgiftsbildet noe. Samtidig sier oversikter over sykepengerefusjoner noe om omfanget på det legemeldte sykefraværet, og eventuelt bruk av vikarer. Dette kommer vi også tilbake til i kapittel 3. Tabell 2-3 Utvikling i refusjon av sykepenger, kr og prosent. Resultat Budsjett Budsjettutvikling RO RO ,5 RO ,2 RO ,7 RO ,5 RO Kilde. Hitra kommune, kommuneregnskapet. I 2008 og 2009 fikk fire av de seks rammeområdene refundert litt mer i sykepenger enn de hadde budsjettert med. I 2010 fikk samtlige rammeområder lavere inntekter enn budsjettert, når det gjelder refusjon av sykepenger. Tabell 2-4 Kjøp av tjenester, kr og prosent. Resultat Vedtatt budsjett Budsjettutvikling RO ,47 RO ,02 RO ,10 RO ,23 RO ,10 RO ,80 Kilde: Hitra kommune, kommuneregnskapet. Kjøp av tjenester gjelder alle former for tjenester, konsulenttjenester, kjøp av tjenester fra private leverandører eller andre kommuner (f.eks barnevernsinstitusjoner). Tre rammeområder hadde merforbruk innen kjøp av tjenester i 2008, to i 2009 og tre hadde merforbruk i RO3 litt merforbruk i 2009 og ganske mye i Etter RO0 (politisk nivå) er det RO3 som har hatt høyest økning i kjøp av tjenester fra I dette kapitlet har vi sett om nødvendige tiltak er iverksatt, som følge av vedtaket i kommunestyret. Videre kommer vi inn på virkningene som eventuelle tiltak har fått. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-13

14 Nedenfor ser vi nærmere på kostnadsutviklingen innenfor RO3, status for nedtrekk. I KSvedtak 50/2008 gikk det fram at det innenfor RO3 skulle iverksettes et nedtrekk tilsvarende % (18,5 stillinger). Tabellen viser det totale lønnsbudsjettet og -resultatet i årene KOSTNADSUTVIKLING I RO3-14

15 Tabell 2-5 Utvikling i lønnsutgifter kroner og prosent Utvikling % Resultat Utvikling Budsjett vedtatt Budsjettutv % resultat SPESIALISTTJENESTEN - FELLES , ,2 HELSESØSTERTJENESTEN , ,8 INTERKOMMUNALT PROSJEKT BARN OG UNGE LEGETJENESTEN , ,5 NAV , ,8 SOSIALKURATORTJENESTE 250 KVALIFISERINGSSTØNAD FLYKTNINGER , ,7 ASYLMOTTAK , ,4 BARNEVERKURATORTJENESTE , ,2 BARNEVERN - FOREBYGGENDE TILTAK , ,0 BARN OG UNGE - OMSORGSTILTAK , ,1 HITRA SYKEHJEM , ,7 HELSETUN - MERKANTIL FUNKSJON , ,3 HITRA SYKEHJEM - VELFERDSRÅD ,6 0 0 HJEMBASERTE TJENESTER , ,4 BOFELLESSKAP FUNKSJONSHEMMEDE , ,1 BOFELLESSKAP DEMENTE 1/ , ,7 BOFELLESSKAP SOMATISK , ,9 VIKARPOOL ADMINISTRASJON - PLEIE-OMSORG REHABILITERING , ,7 VOKSENOPPLÆRING , ,7 PSYKISK HELSEARBEID , ,4 TJENESTER FUNKSJONSHEMMEDE BOKOLLEKTIV PSYKIATRI 6 6 Helse og omsorg ,4 (112) ,5 (110) Kilde: Hitra kommune, kommeregnskapet. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-15

16 Det har vært en økning i det totale lønnsbudsjettet på omlag 10,5 % i perioden , og 10 % fra Den tilsvarende utviklingen når det gjelder det totale lønnsresultatet var 12,5 % fra og 12,1 % fra Det har vært betydelig økning både innenfor spesialisthelsetjeneste og helsesøstertjeneste i perioden , men dette utgjør ikke så stor del av totalbudsjettet/-resultatet. Fra var det økning innenfor alle tre bofellesskapene, noe som også utgjør en del av det totale rammeområdet. For hjemmetjenesten var det reduksjon i hele perioden totalt, men økning fra Utfordringer Informasjon framkommet i intervju bekrefter mye av det som kommer fram i tabellene ovenfor. Kostnadsutvikling innen RO3 har vært utfordrende, med fortsatt forventinger til kostnadsreduksjon. Opprinnelig plan for nedbemanning innen RO3 var på 18 årsverk, mens den reelle nedbemanningen har vært på ca 10 årsverk. Kommuneledelsen beskriver kvaliteten på tjenestene som for god, i forhold til de budsjettmessige utfordringene. Sektoren har i 2010 ikke kommet ned på vedtatt tjenestenivå (2008). Forventningene til tjenestene er høye, og kostnadsnivået har vært feil i forhold til planlagt reduksjon. Kommuneledelsen viste til at de største kostnadsavvikene har vært på drift av hjemmetjenesten og Øytun. Også helsereformen har bidratt til press. I intervju med økonomisk ledelse kom det fram at omsorgstrappa har vært grunnlag for tjenestene innen pleie og omsorg. Det er politiske føringer for utbygging av sykehjem, dessuten er det utarbeidet tjenestebeskrivelse, som angir hvilke tjenester som skal utføres. Også den økonomiske ledelsen mener at forventningene er høyere enn hva de økonomiske rammene gir rom for. Kommunalsjefen for RO3 begrunner kostnadsutviklingen med at kommunen utover tallet har hatt store utbyggingssaker, som sykehjemmet med 54 sykehjemsplasser, 36 omsorgsboliger, 24 boenheter i bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. Dette var svært personalintensive tiltak, som medførte opprettelse av 11 nye stillinger innen RO3 fra Sykehjemmet Kommuneledelsen beskriver kapasiteten ved sykehjemmet som god, med lav pris og god funksjonalitet. Kommuneledelsen var optimistisk med tanke på ressursbruken på sikt. Selv om antallet innbyggere over 80 år har gått ned, er etterspørselen økende etter sykehjemsplasser for denne aldersgruppen. Forventingene til drift av sykehjemmet ligger på samme nivå som i 2006, da ikke alle sengeplassene var utnyttet. Liggetiden på sykehuset for denne aldersgruppen har sunket, og nå kommer de rett ut fra sykehuset etter behandling. I 2010 er det i utgangspunktet budsjettert med 8-10 plasser, mens reelt gjennomsnitt er på over 14. Derfor er driftsrammen for sykehjemmet økt med kr i revidert budsjett 2010 og senere år, med målsetting å etablere full drift igjen på kortidsavdelinga med 13 plasser. Det har vært et sterkt fokus på midlertidige ansettelsesforhold. Mye overtidsbruk har vært uheldig for lønnskostnadene. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-16

17 Alle de nye årsverkene som ble etablert i forbindelse med det nye sykehjemmet er borte. Det skyldes i hovedsak nedleggelsen av eldresenteret på Kvenvær. Hjemmetjenestene Innen hjemmetjenester beskrives forventningene som for høye av kommuneledelsen. Hjemmetjenesten er ressurskrevende, noe som skyldes mangel på høyskoleutdanna personell, og at få sykepleiere må rekke over mange brukere, og har liten tid til å gjøre andre oppgaver som brukeren har behov for. Dette fører til at flere ansatte er innom samme bruker, for at vedkommende skal få dekket behovet. I følge kommunalsjef for RO3 er det situasjonen innen hjemmetjenesten som utgjør den viktigste forklaringen på at kommunen ikke har nådd kostnadsmålene innen RO3-området. Øytun/psykisk helse Øytun er et bygg som tilbyr boliger for personer med psykisk utviklingshemming og personer med psykiske lidelser. Bygget består av 20 leiligheter. Investeringen i leilighetene ga forventninger om redusert ressursbruk, og en reduksjon på 5 årsverk. Reduksjonene i årsverk hadde på intervjutidspunktet i liten grad blitt gjennomført. Barn som er tungt pleietrengende krever mer ressurser etter hvert som de blir litt eldre, og dette utløser økt ressursbruk i kommunen. I dette ligger at en stor andel ressurser brukes til en liten andel brukere. Hitra har høy andel unge med fysisk og psykisk utviklingshemming, men har ikke vært vertskommune og får derfor ikke vertskommunetilskudd, slik som kommuner med mange brukere i denne gruppen får (kommuner med nedlagte PU-institusjoner). I følge økonomisjefen lå det i vedtaket om utbygging av Øytun en forutsetning om effektivisering ved å samle beboerne og tjenestene. Også økonomisjefen mente at effektiviseringen ikke hadde vært som forventet, og at det har vært utfordringer knyttet til barneavlastning og psykiatri, som var større enn ventet. I tillegg har både ansatte, politikere og brukere har høye forventninger til tjenestenivå. Forventningene til Øytun er en viktig forklaring på hvorfor kostnadsmålene innen RO-området ikke er nådd. Helse, familie og rehabilitering Helsetjenesten, med legekontoret, er den største tjenesten, i forhold til brukere og ansatte. Det er omlag 30 personer som jobber innenfor tjenesten. Legekontoret har fire fastleger, som alle er tilsatt i 20 % stilling i kommunen. Utover det har de egen praksis. Enhetsleder bestiller kommunale oppgaver av legene, og skaffer vikarer etter behov. Ellers er legene selvstendig ansvarlig for faget sitt. Alle de andre ansatte ved legetjenesten er kommunalt tilsatt, syv personer. Ellers er tre-fire årsverk fordelt på små fagområder. Enheten har merkantile ressurser ved barnevernstjenesten og i resepsjonen. Ellers bruker de administrative støttetjenestene i rådhuset. Føringer som er gitt for kostnadsutvikling, er nivået som ble bestemt i Enheten har tatt ned forventet nedtrekk, men de har fått nye funksjoner, som kommer i tillegg på budsjettet. Disse nye tiltakene er utvidet forebyggende arbeid barn og familie (rådgivning) og flyktningetjeneste. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-17

18 2.2.3 Tiltak Enhetsleder for tjenesten sa at føringene fra 2008 innebar en reduksjon av den kommunale delen av legetjenesten. I ettertid har det blitt behov for å oppjustere denne tjenesten igjen, og enhetsleder har fått signaler om ekstra midler på ca , utover budsjett. Det vil være ressurser til lege og fysioterapeut. Tertialrapportene i år viser et avvik i forhold til budsjettert nedtrekk. Budsjettlojaliteten beskrives som ganske bra, og noe RO3 har jobbet med over lang tid. Det er likevel ikke iverksatt nødvendige tiltak tidsnok for å komme i mål som forutsatt i budsjettet for Noe kan forklares med skifte i stillinger, men det er gjennomføringen av tiltakene som er hovedårsaken. Flere av de som ble intervjuet ga uttrykk for at det ikke var ønskelig med oppsigelser, og at de forsøker å løse det uten det Ansvar og medvirkning Etter desember 2008 har det vært rådmannsskifte. Nåværende rådmann ble tilsatt våren 2010, etter å ha vært konstituert i stillingen noen måneder etter at forrige rådmann sluttet. I oppstartsmøtet ga rådmannen uttrykk for at kommunen har store utfordringer når det gjelder oppfølging av kommunestyrets vedtak, men at de jobber målrettet med å nå det i løpet av 2010/2011. Innen RO3 har det vært en god del utskiftinger de siste to - tre årene. Fra 2009 ble det skifte av kommunalsjef, etter daværende kommunalsjef gikk inn i prosjektlederstilling. Ny kommunalsjef har lang erfaring fra kommunen, og bred bakgrunn fra ulike lederfunksjoner i kommunen. Kommunalsjefen ga uttrykk for at arbeidet med kostnadsreduksjon og nedtrekk av lønnsutgifter har høy prioritet innen rammeområdet, og at det brukes mye tid på å veilede og samarbeide med enhetslederne på dette området. Også kommunalsjefen ga uttrykk for at det har vært utfordrende å nå kommunestyrets målsettinger, men at de har godt håp om nå innen Også innad i rammeområdet har det vært utskiftinger. I 2007 ble det skiftet enhetsleder i helse og omsorg. I februar 2010 trådte ny enhetsleder til i pleie- og omsorgsenheten. Fra ble ny organisasjonsstruktur iverksatt innen rammeområdet, og med det ble enhetene utvidet fra to til fire, med hver sin enhetsleder. Begrunnelsen var at kontrollspennet ville bli smalere, og det ville bli lettere å ha oversikt over ansvarsområdet. Dette vil gjøre det lettere å ha budsjettstyring, og med det oppnå kommunestyrets målsetting, i følge flere av de som ble intervjuet. Det er tidligere kommunalsjef som har kjørt omstillingsprosessene, og nåværende kommunalsjef følger opp prosessene. Prosessen blir videre omtalt som ryddig med tanke på at tillitsvalgte og omstillingsutvalget har vært involverte i prosessen. På bakgrunn av lister over ansatte, har en hatt god oversikt over kvalifikasjoner, ansiennitet og stillingsstørrelse, og det er fortsatt vurderinger rundt stillingsbrøker. Når det gjelder brukere og innbyggere har det ikke vært arrangert møte med dem, men ansatte har blitt informert, og kommuneledelsen har informert gjennom media. Det har vært en del reaksjoner, men lite klagesaker. I følge rådmannen er det etablert brukergrupper innen RO3.. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-18

19 2.3 Revisors vurdering Revisor vil i dette delkapitlet vurdere hvorvidt Hitra kommune har gjennomført tiltakene som kommunestyret vedtok i sak 50/2008, og om målsettingene i vedtaket er oppnådd. Før vedtaket ble fattet i desember 2008 hadde kommunen gjennomført betydelige omstruktureringer i RO3-området. Sykehjemmet på Kvenvær var lagt ned, og i tillegg har kommunen gjort store investeringer i boliger for eldre og funksjonshemmede. Dette er i tråd med anbefalingene fra RO -senteret i 2006, og det er i henhold til kommunens trenivåmodell innen helse og omsorg (omsorgstrappa) I kommunestyrets vedtak fra desember 2008 ble det lagt føringer for et nedtrekk på 18,5 stillinger innen RO3, tilsvarende % nedtrekk. Revisor har gjennomgått regnskapstall for RO3 og de øvrige rammeområdene i perioden Tallene viser at de totale brutto driftsutgiftene for RO3 var lavere enn budsjettert i 2008 og 2009, men i 2010 var de høyere enn budsjettert. Det samme gjeldt for brutto lønnsutgifter. Videre viste tallene at budsjetterte brutto driftsutgifter har økt med 10 % innen RO3 i perioden , mens budsjetterte lønnsutgiftene har økt med 11 %. Utgifter til kjøp av tjenester har også økt, og nokså mye (28 %) fra 2009 til Selv om kommunestyret i ettertid har fattet vedtak som innebærer økning i stillingshjemler, tyder det likevel på at kommunen ikke har oppnådd målet i vedtaket som kommunestyret fattet i Tvert imot har kostnadene økt i perioden. Dette bekreftes i intervju. Innen pleie- og omsorg har det vist seg vanskelig å innfri nedtrekket, det samme innenfor tjenester for psykisk utviklingshemmede. Revisor ser at det innenfor enkelte tjenesteområder ikke er tilstrekkelig forutsigbarhet i tjenestebehovet, og at det kan være vanskelig å følge opp nedtrekkskravene målrettet og planmessig, dersom det dukker opp behov for å yte tjenester til ressurskrevende brukere. Videre ser det ut til at Hitra kommune har en forholdsvis høy andel ansatte uten fagutdanning. Sykepleiermangel gjør at det er vanskelig å utføre tjenestene innen hjemmebasert omsorg på en rasjonell måte. Få sykepleiere skal rekke over mange, derfor rekker de ikke å utføre oppgaver utover det som kun sykepleiere som kan utføre. Derfor blir det mange doble besøk. Etter revisors vurdering har ledelsen oppmerksomhet på å jobbe målrettet for å imøtekomme kommunestyrets føringer for kostnadsutvikling, men det må likevel sies at en ikke har lyktes. Det har vært mye utskiftinger i ledelsen, noe som har gjort ekstra krevende å følge opp vedtaket fra Det gjenstår å se hvorvidt de grepene som er foretatt, når det gjelder deling i flere ansvarsområder, vil bidra til at målene nås. Revisor har inntrykk av at de formelle kravene til involvering av ansatte er ivaretatt underveis i omstillingsprosessene. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-19

20 3 Utviklingen i kostnadsbildet sammenlignet med andre kommuner? Dette kapitlet omhandler delproblemstilling 2 hvor vi sammenligner kostnadsbildet innenfor pleie- og omsorgstjenester i Hitra kommune med andre kommuner som det er aktuelt å sammenligne Hitra kommune med. Informasjonsgrunnlaget er utelukkende hentet fra KOSTRA. 3.1 Revisjonskriterier I KOSTRA inngår Hitra kommune i kommunegruppe 2. I tillegg til gjennomsnittet for kommunegruppen som helhet, har vi valgt ut seks kommuner fra Sør-Trøndelag i gruppen. Disse kommunene er: Hemne, Frøya, Bjugn, Åfjord, Meldal og Selbu. Hitra kommune trekker selv fram Frøya, Hemne og Åfjord, som de kommunene de sammenligner seg med selv. Kostnadsbildet i de seks nevnte kommunene vil derfor være grunnlag for kriterier vi vurderer kostnadsbildet i Hitra kommune opp mot. 3.2 Data I KOSTRA rapporteres det innenfor ulike tjenesteområder. Tre av disse områdene er kommunehelse, pleie og omsorg og barnevern. Disse tre områdene er definert som RO 3 i Hitra kommune. Nøkkeltallene i KOSTRA for de ulike områdene, settes sammen til nøkkeltall som viser kommunens: Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene Vi har valgt en rekke kostnadsindikatorer fra for de tre nevnte områdene i RO 3 (kommunehelse, pleie og omsorg og barnevern) og sammenlignet tallene for Hitra kommunen med de øvrige valgte kommunene og snittgrupperingen. Variablene som det rapporteres på, er noe ulike for de forskjellige tjenesteområdene. Videre har vi presentert noen kvalitetsindikatorer. Kvalitetsindikatorene skal vise egenskaper og kjennetegn som tjenesten har som vedrører dens evne til å tilfredsstille (fastsatte) krav eller behov (som er antydet), og er fokusert på objektivt målbare indikatorer Prioritering I dette kapitlet vil vi legge fram KOSTRA-data som viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til pleie- og omsorgstjenestene, til kommunehelse og til barnevernet i Hitra kommune. Vi sammenligner data fra Hitra kommune med utvalgte kommuner og gjennomsnittet for kommunegruppen. Vi viser først tall for PLO, deretter kommunehelse og til slutt for barnevern. Nedenfor presenterer vi kostnadsbildet i kommunene, når vi ser på hvor stor andel utgifter til pleie- og omsorgstjenester er i forhold til kommunens totale utgifter. Indikatoren viser netto driftsutgifter til de ulike tjenestene i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-20

21 Figur 3-1 Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester i prosent av kommunenes totale netto driftsutgifter. Kommunegruppe 2, og utvalgte kommuner i gruppen. PLO. Prosent Gruppe 2 Selbu Meldal Åfjord Bjugn Frøya Hitra Hemne Kilde: Statistisk sentralbyrå. Med unntak av Meldal kommune, hadde Hitra kommune høyest andel netto driftsutgifter av kommunens totale netto driftsutgifter i 2008 og Andelen har gått noe ned fra I 2010 har Hitra skiftet kommunegruppe, fra gruppe 2 til gruppe 3. De foreløpige KOSTRA-tallene for 2010 viser at andelen netto driftsutgifter til PLO var 37,7 % av utgiftene for kommunen som helhet. Det er fra 0,8-1,2 % høyere enn henholdsvis gruppe 3 og gruppe 2. Tallmaterialet i KOSTRA viser at Hitra er blant de kommunene som har lavest andel utgifter til institusjoner, i forhold til netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester. Følgelig er de blant de kommunene som har høyest andel utgifter til hjemmebasert omsorg. Fra 2008 gikk andelen nettodriftsutgifter til aktivisering og støttetjenester ned fra 3 % til 1 % for Hitras vedkommende. Sammenlignet med de andre kommunene og kommunegruppen har Hitra hatt en lav andel til slike driftskostnader, sammenlignet med flertallet av de andre kommunene. Nedenfor viser vi utviklingen i andel netto driftsutgifter av totale netto driftsutgifter for de kommunale helsetjenestene. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-21

22 Figur 3-2 Netto driftsutgifter til kommunale helsetjenester i prosent av netto driftsutgifter for hele kommunen. Kommunegruppe 2, og utvalgte kommuner i gruppen. Kommunehelse. Prosent Kommunegruppe Selbu 1636 Meldal 1630 Åfjord 1627 Bjugn 1620 Frøya 1617 Hitra 1612 Hemne Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figur 3-2 viser at andelen utgifter til kommunale helsetjenester har økt for Hitra kommune, fra 2006 og fram til 2009, og spesielt stor økning var det fra 2008 til Fra å være blant de kommunene med lavest andel netto driftsutgifter av de sammenlignbare kommunene, ble Hitra kommune blant de kommunene med høyest andel driftsgifter til kommunehelsetjeneste av totale netto driftsutgifter. I 2010 var andelen 6,9, i følge de foreløpige tallene, som var 0,6-1,4 høyere enn henholdsvis gruppe 3 og gruppe 2. Når det gjelder det tredje store tjenesteområdet innen RO3, barnevern, rapporteres det ikke tall for andel netto driftsutgiftet i forhold til kommunen som helhet. I KOSTRA går det fram at, med unntak av Meldal, har Hitra kommune hatt de høyeste netto driftsutgiftene pr. innbygger til barnevern i perioden Produktivitet I dette avsnittet vil vi legge fram KOSTRA-data som viser produktiviteten i pleie- og omsorgstjenestene, kommunehelse og i barnevernet i Hitra kommune sammenlignet med utvalgte kommuner og gjennomsnittet for kommunegruppen. Produktivitet handler om forholdet mellom tjenesteomfang og innsatsen som settes inn for å yte tjenestene. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-22

23 Figur 3-3 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester. Kommunegruppe 2, og utvalgte kommuner i gruppen. PLO. Kroner Kommunegruppe 2 Selbu Meldal Åfjord Bjugn Frøya Hitra Hemne Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figur 3-3 viser at tre kommuner hadde høyere enhetskostnader enn Hitra kommune i 2009, og at de har gått noe opp for Hitra kommune, i likhet med Hemne og Meldal kommuner og kommunegruppen. Fra 2006 til 2009 var økningen i enhetskostnader 8,5 for Hitra, og 11 % for gjennomsnittet i kommunegruppen. I 2006 var enhetskostnadene for Hitra kommune 3,7 % høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen, mens de i 2009 var 0,7 % høyere. De foreløpige tallene for 2010 viser at korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester var på omlag kr Dette er en økning fra 2009, og var fra kr mer enn henholdsvis kommunegruppe 3 og gruppe 2. Figurene 3-4 og 3-5 viser utviklingen i enhetskostnader i henholdsvis hjemmetjenesten og institusjonstjenester i PLO. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-23

24 Figur 3-4 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale hjemmetjenester (inkl hjemmesykepleie). Kommunegruppe 2, og utvalgte kommuner i gruppen. PLO. Kroner Kommunegruppe 2 Selbu Meldal Åfjord Bjugn Frøya Hitra Hemne Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kommentar av figur 3-4; se nedenfor. Figur 3-5 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale institusjonsplasser. Kommunegruppe 2, og utvalgte kommuner i gruppen. PLO. Kroner Kommunegruppe 2 Selbu Meldal Åfjord Bjugn Frøya Hitra Hemne Kilde: Statistisk sentralbyrå. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-24

25 Figurene 3-4 og 3-5 viser en økning i enhetskostnader for Hitra innenfor hjemmebaserte tjenester, og en reduksjon innenfor institusjonsbaserte tjenester. Både i 2008 og 2009 hadde Hitra kommune lavest brutto enhetsutgifter til institusjonsplasser av alle de utvalgte kommunene og kommunegruppen. I 2010 var enhetskostnadene omlag kr for hjemmetjenester, og ca for institusjonsplasser. For hjemmetjenester var det omlag som 2009, mens det var en nokså stor økning når det gjaldt instutisjonsplasser. Det var over kr mer pr hjemmetjenestebruker enn kommunegruppene 2 og 3., og for institusjonsplasser var det over lavere enn enhetskostnadene for gruppe 2, og over lavere enn for gruppe 3. For å oppsummere utviklingen i korrigerte brutto driftsutgifter pr. tjenestemottaker innen PLO, har den økt med 8,5 % for pleie- og omsorgsområdet som helhet, og med 21 % for hjemmebaserte tjenester. Det har vært en reduksjon med 22 % innen institusjonsbaserte tjenester. For kommunehelse viser figur 4-6 utviklingen i brutto driftsutgifter pr. innbygger til kommunale helsetjenester. Figur 3-6 Brutto driftsutgifter pr. innbygger til kommunale helsetjenester. Kommunegruppe 2, og utvalgte kommuner i gruppen. Kroner Kommunegruppe Selbu 1636 Meldal 1630 Åfjord 1627 Bjugn 1620 Frøya 1617 Hitra 1612 Hemne Kilde: Statistisk sentralbyrå. Hitra kommunes driftsutgifter pr. innbygger til kommunale helsetjenester har vært stabile i perioden. I 2006 hadde Hitra høyest driftsutgifter blant de sammenlignbare kommunene, mens de i 2009 var blant de tre kommunene som hadde lavest kostnader. I 2010 enhetskostnadene kr for Hitra, som var en økning fra For gruppe 2 var enhetskostnadene kr 3 281, og kr for gruppe 3. Figur 3-7 viser enhetskostnader for det kommunale barnevernet. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-25

26 Figur 3-7 Brutto driftsutgifter pr. barn til kommunalt barnevern. Kommunegruppe 2, og utvalgte kommuner i gruppen. Kroner KG02 Gj.snitt kommunegruppe Selbu 1636 Meldal Åfjord 1627 Bjugn Frøya 1617 Hitra Hemne Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figuren viser en kolossal nedgang i barnevernskostnader per barn fra I en rapport fra Revisjon Midt-Norge om barnevernet i Hitra kommune i 2008, kom det fram at det hadde vært noen vanskeligheter med rapporteringen til KOSTRA for denne tjenesten, spesielt i Fra 2007 og utover ser det ut til at tallene for Hitra i større grad samsvarer med de øvrige kommunene, og at det har vært en stabilitet i kostnadsbildet fram til En kommune hadde høyere brutto driftsutgifter per barn enn Hitra i 2009, i tillegg til at gjennomsnittet for kommunegruppen var større. I de foreløpige KOSTRA-tallene for 2010 går det fram at enhetskostnadene var kr , som var nokså likt med Det var nokså likt med kommunegruppe 2, men en del mindre enn kommunegruppe 3. Nedenfor viser vi en oversikt over utviklingen i lønnsutgifter per innbygger i kommunehelse i Hitra kommune, sammenlignet med andre kommuner. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-26

27 Figur 3-8 Brutto lønnsutgifter per innbygger til kommunale helsetjenester. Kommunegruppe 2, og utvalgte kommuner i gruppen. Kommunehelse. Kroner Kommunegruppe Selbu 1636 Meldal 1630 Åfjord 1627 Bjugn 1620 Frøya 1617 Hitra 1612 Hemne Kilde: Statistisk sentralbyrå. Lønnsutgiftene per innbygger til kommunale helsetjenester har vært nokså stabile for Hitra kommunes vedkommende. Sammenlignet med de andre kommunene har Hitra vært blant kommunene med høyest enhetsutgifter, når det gjelder lønn, mens flere andre kommuner hadde høyere utgifter enn Hitra kommune i I 2010 lønnsutgiftene kr pr. innbygger for Hitra kommune, som var en liten økning fra Dette var noe høyere enn kommunegruppe 2, og betydelig lavere enn kommunegruppe 3. Neste figur viser utviklingen i antall årsverk pr. mottaker av brukerretta tjenester 1 i PLO. 1 Brukerrettede tjenester: Med brukerrettede tjenester menes arbeid utført av de som jobber direkte med mottakere av helse- og sosialtjenestene i kommunene, samt de som saksbehandler og fatter vedtak om helse- og sosialtjenester. Her omfattes ansatte innen pleie- og omsorgstjenester i kommunene innen aktivisering av eldre og funksjonshemmede, institusjoner for eldre og funksjonshemmede) og pleie- og omsorgstjenester til hjemmeboende. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-27

28 Figur 3-9 Årsverk korrigert for fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker. Kommunegruppe 2, og utvalgte kommuner i gruppen. PLO. Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker Kommunegruppe Selbu Meldal Åfjord Bjugn Frøya Hitra Hemne 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figur 3-9 viser at Hitra og Frøya er de kommunene som har høyest antall årsverk pr. mottaker av brukerretta tjenester, etter Frøya i 2008 og I 2010 hadde Hitra 0,55 årsverk pr. tjenestemottaker, som var en økning fra Gjennomsnittet i gruppe 2 og 3 var henholdsvis 0,44 og 0,48 stillinger. Tabell 3-1 Utvikling i antall årsverk pr. mottaker av brukerretta tjenester. Hitra sammenlignet med gjennomsnittet for kommunegruppen Hitra Kommunegruppe ,49 0, ,50 0,43 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tabell utarbeidet av revisor Tabell 3-1 viser utviklingen i antall årsverk per mottaker av brukerretta tjenester i Hitra kommune sammenlignet med gjennomsnittet for kommunegruppen. Tabellen viser Hitra har hatt en økning i antall årsverk pr. tjenestemottaker, mens det for gjennomsnittet i kommunegruppen har vært stabilt i perioden Kvalitet i tjenestene Kontrollutvalget har vært opptatt av nødvendig kvalitet er ivaretatt etter eventuelle kostnadsreduksjoner. Informasjonsgrunnlaget er utelukkende hentet fra KOSTRA Mange av indikatorene som brukes i KOSTRA sier noe om kvalitet på kommunale eller fylkeskommunale tjenester. Disse indikatorene må ses på som forslag som kan bli videreutviklet og komplettert, men gir ikke nødvendigvis noe helhetlig bilde av kvaliteten i de aktuelle tjenestene. - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-28

29 I de tre tjenesteområdene PLO, kommunehelse og barnevern (RO 3), rapporteres det på ulike variabler i KOSTRA. I dette kapitlet synliggjør vi kvalitetsindikatorene for de enkelte tjenesteområdene de siste 4 årene. I tabell 3-2 synliggjør vi kvalitetsindikatorene som det rapporteres på innen PLO. Tabell 3-2 Kvalitetsindikatorer. PLO. Hitra Kommune Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem.. 0,2 0,29 0,2 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem.. 0,06 0,09 0,19 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc System for brukerundersøkelser i institusjon Ja Nei Ja Nei System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Ja Nei Ja Nei Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tj. 6,8 12,1 10 8,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tabellen viser at mens legetimer per uke per beboer i sykehjem er på samme nivå i 2009 som i 2007, har tilsvarende indikator for fysioterapitimer vist en økende tendens. Andel plasser i enerom i institusjoner og brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc er på 100 prosent. Når det gjelder system for brukerundersøkelser kan det være ulike forståelser av hva et system er og hvilke krav som skal stilles til undersøkelsen. Vi ser fra tabellen at Hitra kommune svarer bekreftende på system for brukerundersøkelser både i institusjon og i hjemmetjenesten annethvert år. Kompetansebehovet i pleie- og omsorgstjenestene vil variere avhengig av tjenestemottakerens individuelle behov. Det antas å være en sammenheng mellom kvaliteten på tjenestene som ytes og tjenesteyternes kompetanse. Dette kommer til uttrykk i Rekrutteringsplan for helseog sosialpersonell Rekruttering for betre kvalitet Målsettingen er at andelen ufaglærte reduseres vesentlig innen utløpet av planperioden i I Hitra kommune har andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning økt i løpet av perioden. Av totalt andel fagutdanna, har andel årsverk med fagutdanning fra videregående skole økt, mens andel årsverk fra høyskole/universitet har vært stabilt. Sykefravær blir ansett for å være knyttet til kvaliteten på tjenestene, både direkte og indirekte. Dersom det ikke tilsettes vikar, medfører fravær at det blir mindre tid til hver enkelt tjenestemottaker. Ved vikarinnsats er det fare for at viktig erfaring går tapt eller må opparbeides på nytt over tid. Nye ansatte kan også skape usikkerhet i hverdagen for mange tjenestemottakere. I Hitra kommune ser vi at andel legemeldt sykefravær etter en økning fra 2006 til 2007 er redusert fram til Oppgave mangler - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-29

30 De foreløpige tallene for 2010 viser at resultatet for kvalitetsindikatorene er nokså likt med 2009, med unntak av utdanningsindikatorene, som ikke er blitt rapportert ennå, i de foreløpige tallene. I tabell 3-3 synliggjør vi kvalitetsindikatorene som det rapporteres på innen kommunehelse. Tabell 3-3 Kvalitetsindikatorer. Kommunehelse, Hitra Kommune Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem.. 0,2 0,29 0,2 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem.. 0,06 0,09 0,19 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Legetimer og fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem er også kvalitetsindikatorer for kommunehelse. Disse indikatorene kommenterte vi i tilknytning til kvalitetsindikatorer PLO: da gjenstår to kvalitetsindikatorer for kommunehelse. En av flere faktorer som kan uttrykke kvalitet, er tilgjengelighet til lavterskel helsetilbud for ungdom i kommunen. Tilbudet skal være et supplement til, og ikke en erstatning for, den obligatoriske skolehelsetjeneste. Som vi ser er åpningstid ved helsestasjon for ungdom redusert med en time fra 2007 til 2006, men holdt stabilt de påfølgende årene. Hjemmebesøk er en forskriftsfestet oppgave. I programmet for helsestasjonstjeneste for barn 0-5 år, som har status som retningslinje for tjenesten, anbefales at nyfødte får hjemmebesøk (i løpet av de to første leveuker). Hjemmebesøk er en innarbeidet og anerkjent metode for å etablere kontakt tidlig, sikre god informasjon mellom foreldre og helsestasjon gjeldende fødselsopplevelse, amming/ernæring, foreldrerollen, samspill og tilknytning, praktisk spedbarnsstell med mer innen trygge rammer i barnets hjem. Erfaringsmessig gir hjemmebesøk et godt grunnlag for videre oppfølging av barnet og videre samarbeid med familien. Det kan se ut til at andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst har økt i løpet av perioden. Revisor kjenner ikke til hva som kan være forklaringen på det. Når det gleder antall nyfødte med hjemmebesøk etter to uker har det vært en nedgang fra Utover det var resultatene for kvalitetsindikatorene stabile fra I tabell 3-4 synliggjør vi kvalitetsindikatorene som det rapporteres på innen barnevern. Tabell 3-4 Kvalitetsindikatorer. barnevern, Hitra Kommune Innført internkontroll i barnevernstjenesten Benyttet brukerundersøkelse siste år System for brukerundersøkelser i barnevernstjenesten Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, prosent.. 6,7 6,2 0 Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 2,8 3,3 3,4 3,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå. At kommunen har innført system for internkontroll for barneverntjenesten vil si at kommunen ønsker å sikre at oppgavene utføres i samsvarer med krav gitt i Lov om barneverntjenester - KOSTNADSUTVIKLING I RO3-30