Notat. Skattedirektoratet v/ Øyvind Roseth Postboks 9200 Grønland 0134 Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat. Skattedirektoratet v/ Øyvind Roseth Postboks 9200 Grønland 0134 Oslo"

Transkript

1 v Til: Skattedirektoratet v/ Øyvind Roseth Postboks 9200 Grønland 0134 Oslo Dato: Saksnr.: 10/ Fra: Avdeling e-helse Saksbehandler: Marit Kristin Larsen Haarr Ansvarlig: Norunn Elin Saure;Norunn Elin Saure Notat Følgebrev kommentarrunde på Modernisering av folkeregisteret - Utkast til forstudierapport

2 Innholdsfortegnelse _Toc Innledning Om Sektoren Om de registrerte Pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester Helsepersonell Samhandling Styring og forskning Beslutnings- og prosesstøtte Helseovervåking Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren Overordnede kommentarer Overordnet prioritering Tilgang til folkeregisteropplysninger for helsesektoren Behov for informasjon fra folkeregisteret Behov for generell hjemmel for tilgang Spørsmål om helsesektorens «produsent»-rolle mht. innrullering og ajourhold Skal helsesektoren oppdatere kontaktregisteret? Innrullering av nyfødte, Utkastet kapittel Skal helsesektoren gjøre legitimasjonskontroll av mor ved fødsel? Innrullering sårbare asylsøkere, Utkastet kapittel Hvordan skal Sektoren bidra med raskere oppdatering av folkeregisteret ved død? Arkitekturprinsipper Digitalisering og klasseskille Kommentarer til kapittel 6 Løsningsforslag og kapittel 7 Gjennomføring Mål 1 Innhold i folkeregisteret som bedre samsvarer med behovet Mål 2 Bedre sikkerhet for identitet og støtte for autentisering Mål 3 Effektive prosesser for innrullering i folkeregisteret og tildeling av identifikator Mål 4 Godt ajourhold av opplysninger Mål 5 Informasjonen fra folkeregisteret må kunne distribueres mer hensiktsmessig Mål 7: Bruk personidentifikatoren / overgang til ny identifikator Kapittel 7 «Gjennomføring av forslagene» Andre konkrete kommentarer til forstudierapporten Definisjoner og begreper Identifisering, autentisering, identitetskontroll, registrering av identifikator Begrepene personnummer/fødselsnummer Nødnummer kontra hjelpenummer Begrepet Transaksjonsnøkkel Bostedsadresse Postadresse Mål og strategi Andre innspill... 19

3 1 Innledning Helsedirektoratet samordner helse- og omsorgssektorens (heretter Sektoren) høringssvar i forbindelse med kommentarrunde på utkast til Forstudierapport for modernisering av folkeregisteret («Forstudie folkeregister Kommentarutkast 1 februar 2013» mottatt i epost fra Skattedirektoratet den kl. 13:56) (heretter Utkastet). Sektoren har vært representert ved en referansegruppe bestående av bl.a. de fire regionale helseforetakene, KS, Stavanger kommune, Oslo kommune, Norsk Helsenett, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Helsedirektoratet har i tillegg oppnevnt en intern referansegruppe. Vi gjør oppmerksom på at alle aspekter ikke er ferdig drøftet og at våre innspill ikke er fullstendig gjennomarbeidet. Helse- og omsorgssektoren er stor og kompleks, og vi har ikke fått fullstendig oversikt over sektorens behov i den forholdsvis korte tiden vi har hatt til rådighet. Vi må derfor ta forbehold for at alle behov ikke nødvendigvis er kommet klart frem eller er tilstrekkeligløftet opp i den prosessen som vi har gjennomført for å kunne gi disse kommentarene. Helsedirektoratet er positive til modernisering som foreslått i Utkastet. Sektoren er ivaretatt på en god måte og framstilles balansert i rapporten. Sektoren er enig i beskrivelsen av mulighetsrommet og at det er konsept 3 som er mest aktuelt å gå videre med på nåværende tidspunkt. Vi er for øvrig enige i drøftingene knyttet til konsept 4, og ser det som positivt at et valg av konsept 3 på det nåværende tidspunkt ikke vil forhindre at konsept 4 på sikt kan være aktuelt. Tidsplanen synes noe ambisiøs og Sektoren er usikker på om tilstrekkelig utredningskapasitet er tilgjengelig i henhold til et så raskt forløp. Folkeregisteret griper inn i nesten alt det Sektoren foretar seg, og det er store spørsmål som reises. Som det fremgår nedenfor er Sektoren både stor og kompleks, og det kreves en betydelig koordinering innad i Sektoren. De fleste forslagene til tiltak i Utkastet oppfattes som positive. Sektoren ønsker allikevel å peke på at noen av forslagene krever nærmere utredning og ikke må underestimeres i form av tid og ressurser. Nedenfor i punkt 2 ønsker vi å vise nærmere hvordan Sektoren fungerer, og i hvor stor grad Sektoren er basert på bruk av folkeregisteropplysninger. Deretter kommer vi inn på overordnede tilbakemeldinger i punkt 3, og mer konkrete kommentarer i punkt 4. 2 Om Sektoren Sektorens overordnede tilbakemelding er at folkeregisteret er av stor betydning som en svært sentral felleskomponent for Sektoren som helhet. Sektoren arbeider mot enkeltmennesker, og informasjon om disse griper inn i alle systemer og rutiner. På denne bakgrunnen støtter Sektoren modernisering av folkeregisteret.

4 Digitalisering av helsetjenesten, som er i startfasen, er avhengig av en robust unik identifikator som fødselsnummer til nå har vært. For Sektoren er folkeregisterets personidentifikator en svært sentral byggestein for de digitale tjenestene, og folkeregisterets betydning som felleskomponent bør ikke undervurderes for Sektorens del. Mange av de andre informasjonselementene i folkeregisteret er også sentrale for store deler av Sektoren; både det offentlige informasjonsinnholdet og noen av de taushetsbelagte opplysningstypene. Sektoren er svært kompleks og mangefasettert i sin organisering, og har ca autonome enheter. Den består av alt fra primærhelsetjenesten med fastleger via andre typer frittstående behandlere, til spesialisthelsetjenesten ved sykehusene, behandlingsrettede registre så vel som administrative registre, i tillegg til mer administrative enheter som Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Videre omfattes deler av kommunesektoren med pleie- og omsorgsenheter, skolehelsetjeneste og helsestasjoner. Sektoren har også et omfattende samarbeid med andre sektorer om enkeltpersoner. 2.1 Om de registrerte Pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester 100% av befolkningen i Norge, både fødte og innvandrere, har rett til helsetjenester i større eller mindre grad. Hva den enkelte har rett til å motta av tjenester, reguleres av et komplekst regelverk. Behovet for å ha et register for hele befolkningen for helsetjenesteformål er derfor avgjørende for å få til ønsket samfunnsutvikling og er nødvendig både for å oppfylle rettigheter til enkeltmennesker, men også for å planlegge og dimensjonere helsetjenestetilbudet, samt å overvåke helseutviklingen i befolkningen. Også besøkende har rett til akuttbehandling. Hvor grensen går for når en person bør oppføres i folkeregisteret eller at det er tilstrekkelig å føres i Sektorens egne registre må avtales. Helsesektoren vil uansett hvor grensen trekkes ha behov for å tildele hjelpenummer på noen personer. Eksempel på dette kan være turister, «illegale» innvandrere, bevisstløse personer og andre som ikke kan identifiseres Helsepersonell Helsedirektoratet utreder p.t. en «Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren» (NSI) i en forstudie. Her sees det bl.a på hvordan helsepersonell kan få tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomhetsgrenser. Autentisering av en person i helse- og sosialsektoren er nødvendig for å muliggjøre kontroll av personens autorisasjoner, slik at det kan gis tilgang til applikasjoner, systemer og informasjon. Autentisering er verifisering av en påstått identitet (eks. fødselsnummeret), hvorpå den verifiserte identiteten blir brukt for oppslag i autorisasjonskildene. Det vil da fordre at identiteten er den samme som er registrert i autorisasjonskilden og som benyttes i eid'en. Videre må helsepersonell ha samtykke fra pasienten før han/hun kan få tilgang til helseopplysningene. Pasienten skal også kunne ha mulighet til å legge inn sperre på hvem som kan få tilgang til helseopplysningene i fremtidige løsninger (under utredning). Det betyr at kildene brukt for samtykke, reservasjonsrett, sperring og fullmaktshåndtering vil være en integrert del av tilgangsstyringen, og dette fordrer bruk av både pasientens og helsepersonell sin identifikator.

5 Oppslag i helseopplysninger skal loggføres/hendelsesregistreres. Det vil da være viktig å skape en sikker knytning mellom handlinger og den personen som har utført handlingene. Behovet for sporbarhet gjør at en må loggføre den personen som har utført en gitt handling. Figuren nedenfor viser hvor kompleks og avhengig tilgangskontrollen er av folkeregisteret: (tilgangskontrollen består av autentisering, autorisasjonskilder, personvern for innbygger og sporbarhet): 2.2 Samhandling Samhandling er omfattende i dag og det er et tverrpolitisk ønske om økt elektronisk samhandling. Fødselsnummer brukes i dag som «primærnøkkel» i et betydelig antall samhandlingstilfeller både mellom virksomheter, men også innad i virksomheter, og vi ser ikke hvordan man kan komme bort fra dette. At informasjonsflyten er entydig og følger riktig person, er kritisk for bl.a. pasientsikkerheten. I tillegg er informasjonsflyten mellom sektorer av vesentlig betydning både for å oppfylle innbyggernes rettigheter til tjenester fra det offentlige, men også for å nå målene om en mer effektiv offentlig forvaltning. Fødselsnummer/D-nummer brukes i dag som identifikator for pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester, både i daglig drift hvor pleie og behandling inngår, men også i forskning og registersammenheng. Fødselsnummer/D-nummer er derfor viktig for samhandling internt i helsesektoren mellom ulike tjenestenivåer, enheter på samme nivå (f.eks. mellom ulike helseforetak (HF)), mellom offentlige/private på alle nivåer, mellom regioner. Bruk av fødselsnummer tilrettelegger for samhandling mellom helse- og sosialtjeneste, skole, politi mht. f.eks. barnevern, rus og psykiatri. Samhandlingsmuligheten ved bruk av personidentifikator er derfor vesentlig i forholdet til andre sektorer.

6 Når pasienten ikke kan oppgi fødselsnummer/d-nummer opprettes et såkalt hjelpenummer for å kunne identifisere ham/henne. Hele Sektoren baserer seg dermed på et system hvor en form for personidentifikator knytter forskjellige deler av informasjonen om en pasient/bruker sammen. Et eksempel som viser behovet for tilfredsstillende samhandling i helsetjenesten er at det f.eks. blir vanskeligere å oppnå formålet ved fritt sykehusvalg. Fritt sykehusvalg vil si at en pasient som blir henvist til vurdering/undersøkelse/behandling i spesialisthelsetjenesten har rett til å velge sykehus/behandlingssted. Retten til fritt sykehusvalg gjelder all planlagt undersøkelse eller utredning og behandling innenfor fysisk helse (somatikk), psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Retten er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven 2-4. En forutsetning for fritt sykehusvalg er at samhandling mellom tjenestenivåer understøtter behandlingsforløpet på en god måte. Trygg og sikker samhandling og informasjonsdeling mellom og på tvers av ulike enheter, avdelinger, helseforetak og helseregioner er avgjørende for at fritt sykehusvalg skal være et reelt alternativ for pasienten. 2.3 Styring og forskning I likhet med Danmark, Sverige og Finland har Norge en relativt oversiktlig befolkning og et tilgjengelig helsevesen. De nordiske landene var tidlig ute med å få på plass et nasjonalt system for fødselsnummer. Det er fortsatt få land som har et velfungerende system for dette i dag. Nordiske helseregistre er derfor ettertraktede forskningsressurser for utenlandske forskere, som ikke har tilsvarende data i eget land. Resultat fra forskning på data på norske helseregistre blir ofte publisert i de mest anerkjente vitenskapelige tidsskriftene nettopp fordi datagrunnlaget er så unikt. Helseregistrenes nåværende og fremtidige brukere omfatter pasienter, pårørende, interesseorganisasjoner, helsepersonell, ledere og beslutningstakere på alle nivåer, forskning, offentlige myndigheter og befolkning for øvrig. 2.4 Beslutnings- og prosesstøtte Norge har sammen med de nordiske land et unikt utgangspunkt for å benytte helseregistrene til kvalitetsforbedring, behandling, forskning og beslutningsstøtte. Se ellers punkt 2.3 om styring og forskning. 2.5 Helseovervåking Helseovervåking handler om å ha god oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Dette omfatter utbredelse av sykdommer, utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker helsen.

7 Helseovervåking kan være basert på tre typer kilder: Helseregistre Befolkningsrepresentative helseundersøkelser Forskningsprosjekter 2.6 Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren I november 2012 la regjeringen fram Stortingsmelding nr. 9: «Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren» ( ). Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient og brukeropplysninger, innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester og data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å lede utredning av «Én innbygger én journal» og vurdere alternative løsninger for realisering av regjeringens hovedmål om én innbygger én journal. Arbeidet skal gjennomføres i tett samarbeid og dialog med Sektoren. 3 Overordnede kommentarer 3.1 Overordnet prioritering Den overordnede prioriteringen for helsevesenet er å vurdere alle løsninger og forslag opp mot pasientsikkerhet og vern om sårbare grupper. Dette kommer vi spesielt inn på i punkt Tilgang til folkeregisteropplysninger for helsesektoren Behov for informasjon fra folkeregisteret Sektoren er en svært stor bruker av folkeregisteropplysninger. I tillegg til den tilgangen som er allmenn for ikke-taushetsbelagt informasjon er det behov for å ivareta et godt personvern ved å få og behandle informasjon om f.eks. adressekoder foreldreansvar statsborgerskap I digitaliseringen av Sektoren legges det opp til en rekke digitale løsninger der tilgang gis til personopplysninger som pasientopplysninger, informasjon om behandlere m.m. til forskjellige brukergrupper. Personvernet må ivaretas i disse løsningene. For å sikre informasjon som av forskjellige årsaker ikke skal gis videre/gis tilgang til vil det f.eks. for opplysninger mht. sperret adresse være behov for å få tilgang til adressekoder. Dette er p.t. taushetsbelagt informasjon med begrunnelse i personvern. Ved å få opplysninger om adressekoder vil løsningene kunne legge opp

8 til korrekt tilgangsstyring til adresseopplysninger, slik at disse sperres og ikke vises der opplysningene ikke skal vises i løsningen. Løsningene legger også opp til å gi informasjon om barn. Den medisinske myndighetsalder er 16 år. Tilgangsstyring må derfor legges opp slik at foreldre ikke skal gis tilgang til informasjon om barn over 16 år. Ikke alle foreldre har juridisk foreldreansvar for barna sine. Dette er også en taushetsbelagt opplysning. Digitale innsynsløsninger avhenger av at opplysninger om foreldreansvar kan innhentes og benyttes i de elektroniske løsningene. Innsyn er en rett man har som registrert, og når retten til innsyn skal digitaliseres i tråd med digitaliseringsprogrammet så er vi helt avhengige av å kunne innhente opplysningene uten hinder av taushetsplikt. På tilsvarende måte som over er det derfor behov for at det i løsningen innebygges informasjon om opplysninger om foreldreansvar, slik at løsningen ikke viser informasjon om barn til foreldre som ikke skal ha tilgang til den fordi de juridisk sett ikke har foreldreansvar for barnet. I tillegg er det administrativt behov for bl.a. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell og Helfo å få opplysninger om en tredje type taushetsbelagt informasjon, dvs. statsborgerskap. For Medisinsk fødselsregister er det behov for fødelandsopplysninger og foreldres statsborgerskap. Her er det slik at om en person selv eller hans/hennes foreldre er født i utlandet defineres han/hun som innvandrer Behov for generell hjemmel for tilgang Folkeregisterloven gir anledning til å gi ut slik taushetsbelagt informasjon på to grunnlag, avhengig av typen opplysning. Enkelte taushetsbelagte opplysningstyper kan det gis tilgang til etter søknad med begrunnet behov. Andre opplysningstyper, bl. a. de som er nevnt over i punkt 3.2.1, kan det bare gis tilgang til dersom det finnes hjemmel i lov. Slik systemet nå er, er søker henvist til å kunne påvise slik hjemmel i egen sektors lovgivning for å få tilgang til denne typen taushetsbelagt informasjon. Sektoren mangler oppdatert lovverk på dette området, og har legitime behov som p.t. ikke er dekket ved hjemler i eget sektorlovverk. Sektoren har omfattende behov for tilgang til store mengder folkeregisterinformasjon, herunder også taushetsbelagt informasjon (bl.a. som nevnt i punkt 3.2.1over) for å kunne sikre løsningene tilstrekkelig mht. personvern og korrekt tilgangsstyring. I sammenheng med at det nå pågår arbeid med revisjon av folkeregisterlovgivningen, mener vi det bør vurderes enten å gi de nevnte opplysningstypene status av ikketaushetsbelagt informasjon, eller alternativt å gi Sektoren en hjemmel for tilgang til slike opplysninger direkte i folkeregisterloven.

9 3.3 Spørsmål om helsesektorens «produsent»-rolle mht. innrullering og ajourhold Skal helsesektoren oppdatere kontaktregisteret? I og med at Sektoren har kontaktflate mot så å si alle innbyggere er potensialet for ajourhold fra Sektoren stort. Det Sektoren spesielt kan bidra med er innrullering av barn ved fødsel og oppdatering av informasjon om den registrerte ved dødsfall. Vi ser nytten av at det etableres et sentralt kontaktregister for befolkningen; også i egen sektor. En melding inn til det offentlige som spres til alle, høres veldig bra ut. Som alle andre sektorer har vi betydelig svinn i form av feilsendt post. Dette gir mye returpost, men også pasienter som uteblir fra timer og påfører effektiviseringstap og unødige ventelister. Også her mener vi det er behov for en nærmere utredning om hvilke informasjonselementer som skal inngå i registeret og hvordan disse skal ajourholdes. Om og når helsesektoren kan bidra i ajourholdet må utredes nærmere. Vi ser det som viktig at helsesektoren her må deles inn i en behandlende del og en administrativ del, slik at helsepersonell som behandler pasienter ikke skal måtte oppdatere folkeregisteret med f.eks. adresser, dersom disse avviker fra bostedsadresse i folkeregisteret. En slik plikt vil kunne gå på tvers av helsepersonells taushetsplikt, og vil kunne undergrave et nødvendig tillitsforhold mellom pasient og helsepersonell. Nye ansvarsområder for Sektoren mht. dette vil derfor måtte utredes nærmere mht. en slik grensedragning. Derimot vil f.eks. SAK med Helsepersonellregisteret (som har administrativt formål og ikke dreier seg om pasientinformasjon) potensielt kunne være en del av helsesektoren som vil kunne oppdatere folkeregisteret basert på oppdatert informasjon som mottas om de registrerte i saksbehandling. Helfo er også en administrativ enhet som kan være aktuell til å oppdatere folkeregisteret Innrullering av nyfødte, Utkastet kapittel Til første avsnitt «innrullering av nyfødte»: Det er viktig for Sektoren at fødselsnummer tildeles så tidlig som mulig mht. riktig behandling, hvor korrekt informasjon er tilgjengelig om pasienten så tidlig som mulig. Liggetiden på barselavdelingene er nå nede i 1-3 dager, noe som gjør det spesielt viktig at helsestasjonen og fastlegen får rask og god informasjon om nye fødsler. Umiddelbar tildeling av fødselsnummer og elektronisk meldingsutveksling er en kritisk suksessfaktor for å få til denne samhandlingen. Helsetilsynets rapport 3/2011om tilsyn med barselomsorg i 2011 viser at denne samhandlingen er utilstrekkelig. Det er særlig utfordrende i de tilfeller der familien har spesielle behov. Fødselsmeldingen kommer for sent til helsestasjonen, og gjerne etter at familien har tatt kontakt for å få hjelp. Dette er spesielt kritisk for nyfødte med foreldre som ikke selv har kunnskap eller initiativ til å oppsøke helsestasjonen for å få den hjelp de trenger.

10 3.3.3 Skal helsesektoren gjøre legitimasjonskontroll av mor ved fødsel? Sektoren ser behov for legitimasjonskontroll for å verifisere at relasjon til mor blir korrekt i folkeregisteret. Om det er hensiktsmessig at dette utføres av sykehuset/fødestuen er et helt annet spørsmål. Helsedirektoratet mener at det er behov for en utredning om arbeidsrutiner og ansvarsforhold av dette spørsmålet. I utgangspunktet kan det være fare for at enkelte grupper unnlater å søke fødselshjelp (f.eks. illegale innvandrere) hvis det etableres legitimasjonskontroll i helseinstitusjon. Det vil måtte gjøres en avveining mellom behov/nytten av et oppdatert og korrekt folkeregister og risiko for pasientsikkerheten til noen av pasientene. I tillegg nevner vi at Skatteetaten har spesialopplæring for sine 41 kontorer som ajourholder folkeregisteret, og politiets passmyndighet har også spesialopplæring i identitets- og legitimasjonskontroll. Om helsesektoren skal begynne med legitimasjonskontroll vil dette kreve spesialisert opplæring overfor en stor gruppe personell, bestående av leger, sykepleiere og jordmødre. For svært mange av våre behov ville en raskere tildeling av fødselsnummer til asylsøkere bedre situasjonen. Helsedirektoratet støtter at det utredes bedrede rutiner mellom folkeregistermyndighet/utlendingsmyndighet og politi for å effektivisere oppføringen av innvandrerbefolkningen i folkeregistret Innrullering sårbare asylsøkere, Utkastet kapittel Til tredje avsnitt tillegg om sårbare grupper: En gruppe som må ivaretas særskilt er sårbare asylsøkere 1 slik at deres rettigheter på helseområdet kan ivaretas på en bedre måte. I transittmottak skal det gjøres lovpålagt screening for tuberkulose, og frivillig hiv-test tilbys. Målet er å fange opp behandlingstrengende sykdommer/tilstander Andre smittsomme sykdommer registreres, og det gis akutt helsehjelp. Krigsskadde og traumatiserte personer identifiseres slik at en kan begynne å gi dem behandling og forhindre at de er til fare for seg selv eller andre. En annen gruppe er antatte ofre for menneskehandel, som kalles reflektanter. Det følger ingen spesifikke rettigheter til helsehjelp med reflektantstatus. Disse har lovlig opphold i landet og følgelig rett til helsehjelp. Det fremheves som viktig at disse tilbys helsehjelp også før de får fødselsnummer/d-nummer. I tillegg til det som står om innrullering av utlendinger i punkt er det riktig at det alltid vil gis akutt behandling. Refusjon av behandlingsutgifter for slik behandling fordrer ikke at det oppgis noe fødsels- eller D-nummer, i det det er forskriftsfestet at Helfo gir refusjon for akutt helsehjelp. Det ytes også behandling for kronisk sykdom når det gjelder EØS-borgere. Europeisk helsekort dekker akuttbehandling og kronisk sykdom. Dersom vedkommende ikke 1 Med sårbare asylsøkere mener vi bl.a. mindreårige, enslige mindreårige, mindreårige med foreldre uten omsorgsevne, mindreårige som pårørende, personer med funksjonshemminger, eldre personer, gravide, aleneforeldre med mindreårige barn, LHBTI-personer, personer med alvorlige fysiske eller psykiske helseproblemer, ofre for menneskehandel, ofre for tortur eller seksuell vold, ofre for vold i nære relasjoner eller ofre for annen kriminalitet.

11 kan vise Europeisk helsekort vil pasienten måtte legge ut for behandlingskostnadene, og så selv søke refusjon i hjemlandet Hvordan skal Sektoren bidra med raskere oppdatering av folkeregisteret ved død? Utkastet legger opp til at helsesektoren bør bidra med informasjon til folkeregisteret så snart som mulig etter dødsfallet. Skattedirektoratet har i 2010 kartlagt status i den papirbaserte saksbehandlingen og laget et erfaringsnotat med målbilder for edialog ved dødsfall hvor hovedfokus var tverrsektorielt samarbeid. Arbeidsgruppen viste da til at det oppstår en rekke problemer i forbindelse med sen registrering av dødsfall: «Årsaken til sen registrering er at saksgangen rundt dødsmeldingene er unødvendig tungvint og tidkrevende. Det er et mål at folkeregisteret skal oppdateres raskest mulig. Det bør legges til rette for at flere instanser kan gjennomføre oppdateringer av folkeregisteret, avhengig av hvem som først registrerer dødsfallet. En slik oppdatering bør være en automatisk og integrert del av saksbehandlingen hos de involverte parter, som ikke krever særskilt punching, men foregår gjennom programtil program kommunikasjon. Det forutsettes at personinformasjon fra folkeregisteret gjenbrukes i saksbehandlingen slik at oppdateringen av dødsdato ikke sendes inn fra flere enn en instans.» og «På sikt bør en melding om dødsfall (dødsattest) som sendes elektronisk fra legen starte etablering av en edialog. På grunnlag av meldingen om at en person er død, genereres et forhåndsutfylt skjema med opplysninger om avdøde som de etterlatte bes om å verifisere.» Videre ble det utformet et målbilde som så slik ut: Figur 4 Målbilde for melding om dødfall: edialog og folkeregister- modellen

12 I SKDs presentasjon av Utkastet for Sektoren ble det sagt at man ønsket å dele dagens dødsmelding i tre deler: - En sivil del der man kun konstaterte at pasienten er død, med informasjon som registreres inn i folkeregisteret. - En medisinsk del med dødsårsak. - En juridisk del der skifteretten bekrefter dødsfall. Dette er en løsning vi støtter. I deler av dokumentet står dette godt beskrevet, men under «Brukerscenarier» side 97 brukes begrepene om hverandre, mht. dødsmelding, melding om dødsfall, «Melding om dødsfall» (skjema). Dagens skjema 2 med nesten samme navn inneholder dødsattest og dødsårsak. Her er det viktig at tydelig definerte begreper brukes. SKD har selv i Erfaringsnotatet om edialoger formulert hvordan begrepet «Melding om dødsfall» benyttes: «Melding om dødsfall er et begrep som brukes i flere sammenhenger 1) Legeerklæring (dødsattest) 2) Melding om dødsfall fra etterlatte/begravelsesbyrå til tingrett/lensmann 3) Melding om dødsfall som tingretten sender videre til ulike offentlig aktører» Vi nevner for øvrig også at så vidt vi har brakt på det rene er det i Danmark en ordning med obligatorisk innberetning av dødsattester 3. For Sverige er det opprettet en forsendelsesvei direkte fra lege til Statistiska Centralbyrån. En presumsjon i Utkastet er at dødsfall stort sett skjer på sykehus. Dødsfall skjer antagelig oftere utenfor sykehus, og det er da allmennhelsetjenesten som vil få oppgaven med å sende meldinger. Vi stiller oss i utgangspunktet positive til å bidra til bedre ajourhold og dermed datakvalitet, men det er langt frem fra dagens papirbaserte skjema og rutiner som er basert på et rundskriv fra Det er også slik at utover å utferdige dødsattest har legene ikke hatt noen oppgaver med å melde inn dødsfall til folkeregisteret eller noe annet sted. Vi antar at det vil bli størst motstand fra legehold dersom ajourhold mht. dødsfall ikke er integrert i legens fagsystem. Konkret ser vi enkelte forhold som vi ønsker å kommentere mht. dødsmelding: Side 97: «Dødsfall» «Lege registrerer dødsfall gjennom ny grensesnitt mot Folkeregisteret.» Her er det viktig å vite at begrepet «Grensesnitt» kan oppfattes på ulike måter. Vi håper det også inkluderer at legen kan registrere i eget fagsystem som har et grensesnitt mot folkeregisteret

13 Side 29: «Når norske statsborgere dør i utlandet mottas det dødsmelding fra utenrikstjenesten, medmindre personene har blitt statsborgere i tilflyttingslandet.» Er det ikke her en forskjell når en person er bosatt i et nordisk land? Sendes ikke dødsmelding uavhengig av statsborgerskap og direkte mellom folkeregistrene i de nordiske landene? Side 24: Figur 10: For personer med D-nummer er det beskrevet at død registreres, mens for personer med fødselsnummer er det bare beskrevet to statuser: «bosatt» og «utvandret». Her er «død», «savnet» etc. ikke beskrevet. I tillegg henvises det her til «F vedtak», uten at dette begrepet beskrives. 3.4 Arkitekturprinsipper Alle felleskomponenter må følge et nasjonalt arkitekturspor slik at alle brukere kan forholde seg til forutsigbare prinsipper. Vi advarer mot at felleskomponentforvalterne kan velge å legge egne arkitekturprinsipper til grunn. Det bør vurderes å etablere tverrsektorielle referansegrupper tilsvarende det som er etablert for ID-porten og Altinn. Helsesektoren er brukere av matrikkelregisteret og enhetsregisteret også, men ikke i så stort omfang som folkeregisteret. 3.5 Digitalisering og klasseskille Generelt kan digitalisering skape «digitale skiller» og klasseskille 4.En del av helsetjenestens brukere vil være ekstra sårbare, og slike skiller vil komme særlig tydelig frem for grupper som bl.a. eldre, psykisk syke, rusavhengige og andre med ulike funksjonsnedsettelser. For denne gruppen kan ulike digitale brukertjenester med f.eks. aktiv reservasjonsrett være vanskelig å håndtere. Vi er opptatt av at det også sikres muligheter for å benytte en annen, ikke-digital, kanal for de som ikke håndterer digitaliseringen. Dette er viktig for at pasienter/brukere av helsetjenesten skal kunne ivareta sine rettigheter (jf. Lov om pasient- og brukerrettigheter - særlig Kapittel 3: Rett til medvirkning og informasjon.) 3.6 Kommentarer til kapittel 6 Løsningsforslag og kapittel 7 Gjennomføring I kapittel 6 Løsningsforslag er det satt opp en del mål for å realisere moderniseringen av folkeregisteret. Sektoren er enig i disse, og stiller seg i hovedsak positive til løsningsforslagene. Vi ønsker å kommentere følgende: 4 Dette underbygges av Petter Bae Brandtzæg 4 i hans doktorgrad ved Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo : Social implications of the Internet and social networking sites a user typology approach.

14 3.6.1 Mål 1 Innhold i folkeregisteret som bedre samsvarer med behovet I «Mål 1 Innhold i folkeregisteret som bedre samsvarer med behovet» er det snakk om informasjonen som registreres på personene som innrulleres. Her bør det være fokus på sporing av informasjon; hvem som la det inn, hvilken applikasjon som gjorde det og tidspunkt. Et annet viktig område er å fokusere på god modellering av informasjonen. Det å differensiere modelleringen på flere nivåer (eks. skille på konseptuelle-, logiske- og fysiske modeller) vil lette forståelsen for forskjellige brukergrupper Mål 2 Bedre sikkerhet for identitet og støtte for autentisering Først vil vi presisere at dette kapittelet handler om identitetskontroll ved registrering av identifikatoren, og at «klassifisering» vil være et bedre egnet begrep enn «gradering» i denne sammenheng. Videre må en være oppmerksom på at formålet med identifisering er høyst forskjellig hos forskjellige etater, og i forskjellige situasjoner. Den foreslåtte klassifiseringen (graderingen) synes først og fremst å være velegnet i situasjoner der det er viktig å sikre at en fysisk person ikke kan ha ulike identiteter i folkeregistret. Ved akutt helsehjelp er dette mindre viktig. For administrative forhold, som hos Helfo som yter refusjon for medisinsk behandling, kan det være positivt med klassifisering (gradering), slik at det kan gjøres en risikovurdering. I Utkastet fremgår forslag om bilde knyttet til folkeregisteropplysninger: «Det foreslås at det ved innrullering av nye identiteter i folkeregisteret blir mulighet til å få tatt et bilde som gjøres tilgjengelig for de som usteder norske offentlige ID-kort. På denne måten vil en person gis økt sikkerhet for at det ikke kan bli utstedt et ekte norske ID-kort med hennes personidentifikator til andre enn henne selv». Dersom man velger en løsning der det legges inn bilder vil det ved innrullering ved fødsel ikke være aktuelt å ta bilde for et slikt formål. Dersom innrullering gjøres senere er det heller ikke sikkert et bilde vil være velegnet for identifisering resten av livet. Dersom en velger å legge inn bilde må det derfor vurderes hvordan bildet kan registreres/oppdateres etter innrullering Mål 3 Effektive prosesser for innrullering i folkeregisteret og tildeling av identifikator Når det gjelder Mål 3 er vi positive til fokus på arbeidsprosesser. Det videre arbeidet bør også strekke seg mot full- eller delautomatisering av disse (f. eks. innmelding ved fødsel, utmelding ved død m.m.). Som minimum bør man sikte mot elektroniske/digitale steg i prosessene. Vi ser det likevel som uhensiktsmessig å introdusere punkt til punkt løsninger for å dekke kortsiktige behov. Et viktig suksesskriterium for å få dette til vil være å sikre at disse prosessene drives av en eier der man jobber med totaliteten, og ikke bare bruddstykker i prosessen for å sikre en sektors eller aktørs egne behov. Det er viktig for kvaliteten i registre at en entydig identifikator kan registreres ved første kontakt, og ikke må innhentes senere. Helsepersonellregisteret (HPR) har en bred bruk i Sektoren, og det er viktig at den inneholder entydig identifikator som også gjelder utenfor Sektoren.

15 3.6.4 Mål 4 Godt ajourhold av opplysninger I forbindelse med Mål 4 er det positivt at det fokuseres på automatisering, idet gode oppdaterte data er essensielt for å unngå egne kopier av informasjonen. Dette bidrar også til å skape trygghet i det at informasjonen er til å stole på. Selvbetjening er bra så lenge man prøver å skape en sikker og sentral registrering av dette (eks. kontaktregister). Her må man likevel også vurdere hvordan slike opplysninger skal benyttes i sektorløsninger, da behovet kan variere fra sektor til sektor, og helt sikkert også innenfor en gitt sektor. F. eks. når det gjelder innsyn i reseptformidleren praktiseres det i dag at personer kan henvende seg for å få innsyn uten en sikker autentisering (f.eks. over telefon), og at informasjonen sendes ut til bostedsadresse i folkeregistret. Vi er usikre på omleggingen der det innføres et eget kontaktregister med postadresse, og at den særskilte postadressen tas ut av folkeregistret, vil påvirke dette Mål 5 Informasjonen fra folkeregisteret må kunne distribueres mer hensiktsmessig I Mål 5 støtter vi fokus på online tilgang (24/7). Det vil fortsatt være behov for å ha en lokal kopi av folkeregisteret hos Norsk Helsenett SF (NHN). Vår anbefaling er at denne lokale kopien bør vurderes opprettholdt. Å gå bort fra bruk av NHNs kopi vil medføre en risiko for pasientsikkerhet ved at tilgang til folkeregisteropplysninger fra denne kopien blir borte. For at Sektoren kan ta i bruk en annen løsning vil det medføre mye arbeid med å endre de mange systemene som bruker folkeregisteropplysninger, noe som vil gi betydelige kostnader. Sektoren er avhengig av følgende (ivaretatt i NHNs løsning i dag): rask og lav responstid ved oppslag, historisk sammenstilling av evt. tidligere brukte identifikatorer som d-nummer og felles hjelpenummer, og å ivareta sikkerhetskrav som sonedeling som del av sikkerhetsarkitekturen (ref. «Datatilsynet veileder for sikkerhetsarkitektur»). Et annet viktig punkt her er varsel ved endringer av folkeregisterinformasjon. Det bør legges opp til et slags abonnementssystem der brukere av folkeregisteret kan få varsel på endringer av informasjonen. Det er viktig med gode løsninger for dette for å ivareta datakvaliteten i egne registre. Dette behovet begrenses antagelig en del hvis man har direkte tilgang (online) inn mot folkeregisteret (eller lokal kopi) og man kan sjekke datakvaliteten fortløpende Mål 7: Bruk personidentifikatoren / overgang til ny identifikator I Mål 7 støtter vi at en framtidig identifikator ikke bør inneholde informasjon som skiller mellom hvorvidt personen er bosatt eller har midlertidig tilknytning til landet, slik at dagens skille mellom fødselsnummer og D-nummer opphører. Vi har i dag utfordringer knyttet til at oppdatering av identifikatoren i ulike registre ikke skjer samtidig f.eks. mellom Helsepersonellregisteret og e-id leverandørenes registre. Vi støtter også at en fremtidig indikator ikke inneholder informasjon om kjønn, da dette er informasjon som i mindre grad er brukt ved tolkning/lesing av identifikatoren. Dermed vil det ikke være behov for å skifte identifikator dersom kjønnet er usikkert ved innrullering, eller ved senere kjønnsskifte.

16 En mest mulig stabil identifikator vil i seg selv være en fordel. Dersom D-nummer skal opphøre bør det utredes hvilke konsekvenser dette vil få mht. regelverk som gir rettigheter og plikter som er knyttet til lengde av opphold og grad av tilknytning til landet. Informasjon om dette må evt. ivaretas på andre måter enn gjennom D-nummerstatus dersom begrepet D-nummer forsvinner Kapittel 7 «Gjennomføring av forslagene» Når det gjelder kapittel 7 støtter vi under Kapittel «Alternative systemløsninger for fremtidens folkeregister» forslaget om nyutvikling (alternativ A). Samtidig anbefaler vi å bruke en del tid på analyse av grenseflatene/integrasjonspunktene for brukerne av dagens folkeregister for å se på mulig gjenbruk/transformasjon inn mot det moderniserte folkeregisteret. Klarer man å benytte gamle grensesnitt inn mot det nye systemet vil dette kunne være kostnadsreduserende og ikke minst risikoreduserende for veldig mange mindre/eldre systemer. Disse vil bli faset ut over tid og vil kanskje ikke ha verken mulighet til eller en forretningsmessig gevinst for å tilpasse seg. 4 Andre konkrete kommentarer til forstudierapporten Vi har enkelte konkrete kommentarer til Utkastet. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke på noen måte er en uttømmende liste over Sektorens kommentarer. 4.1 Definisjoner og begreper Vi savner en definisjonskatalog og visse begrepsavklaringer. Dette er viktig i et dokument som skal kunne leses i mange år fremover. Her snakker vi om en løsning som skal realiseres et godt stykke frem i tid og sannsynligvis vare i mange årtier. Begrepsbruken i rapporten bør derfor nøye gjennomgås. Det forekommer noen tilfeller av gal bruk av begreper, men også en del tvetydigheter og mangelfullt avklarte begreper Identifisering, autentisering, identitetskontroll, registrering av identifikator Som eksempel kan nevnes bruk av ordene «identifisering», «autentisering», «identitetskontroll» og «registrering av identifikatoren». Dette er ord som går igjen i hele dokumentet og må være presise og gjøres entydige for å unngå misforståelser. Noen eksempler på misforståelser kan være: Side 9: Overskriften «sikkerhet for identifisering av personer» skal omhandle hvordan registreringen skjer av identifikatoren, og ikke sikkerhet for identifisering. Vi foreslår å endre til «Identitetskontroll ved registrering av identifikator» Side 10 «Det foreslås informasjonskampanjer for å synliggjøre at personidentifikatoren ikke er en autentiseringsnøkkel». Autentiseringsnøkkel er ikke et begrep som brukes, og kan misforstås. Autentisering er å verifisere

17 en påstått identitet, hvor det benyttes en nøkkel for å utføre selve autentiseringen. En nøkkel vil typisk være passord, privat nøkkel o.l. Vi foreslår å bruke passord eller privatnøkkel istedenfor autentiseringsnøkkel. Side 10 «En frivillig ordning med registrering av bilde i folkeregisteret vil gi en vesentlig reduksjon i den risiko for id-tyveri, dvs. at en annen person tar i bruk vedkommendes identitet i folkeregisteret.» Det kan virke som at et bilde skal redusere ID-tyveri, når en annen tar i bruk din identitet. Det vil det ikke gjøre, fordi det er hvordan systemet bruker identiteten som betyr noe i denne sammenheng. En identitet er ikke hemmelig i seg selv og kan gjøres kjent for andre. Risikoen er når systemene gjør feil bruk av identitetene. Dvs. at dersom systemet kun gjør en identifisering vil identiteten bli brukt som et passord. Systemene må utføre en autentisering, da vil identiteten være et brukernavn og i tillegg vil en måtte ha et passord Begrepene personnummer/fødselsnummer Side 95 «først få tildelt personnummer». Dette brukes i denne sammenheng som en fellesbetegnelse for personidentifikator. Eksemplene gjelder alle som ikke har et personnummer fra før. Spørsmålet er hvorfor brukes begrepet personnummer (begrep definert i lov om Folkeregister) nå til noe annet? Flere steder i dokumentet er det brukt personnummer der det like gjerne kunne vært beskrevet som personidentifikator og noen steder fødselsnummer. Dokumentet må være meget tydelig når det gjelder så sentrale begreper. Kapittel 5.1.1: «Det vil også være mer utfordrende å samhandle om personinformasjon på tvers av virksomheter da det sentralt tildelte personnummeret brukes som transaksjonsnøkkel i dag.» Her antar vi at det 11-sifrede fødselsnummeret er ment, og ikke bare de siste fem sifrene Nødnummer kontra hjelpenummer Rapporten bruker «nødnummer» og «helsenummer» om hverandre, istedenfor Sektorens eget begrep «hjelpenummer». Nødnummer er etablert som et fellesnavn på telefonnumrene til nødsentralene i Norge (110 til Brannvesenet, 112 til Politiets operasjonssentraler, og 113 til Medisinsk nødhjelp). Helsenummer er på sin side ikke et begrep som har noen entydig definisjon i Norge. I Sektoren benyttes hjelpenummer når et menneskes fødselsnummer eller D-nummer ikke er kjent. Person- og pasientopplysninger knyttes til hjelpenummeret. Det er definert et «felles hjelpenummer» som er unikt i hele sektoren. Det er et informasjonsløst 11-sifret nummer som begynner på tallet 8 eller 9 og har kontrollsiffer likt fødselsnummeret. Dette er en tjeneste som er tilgjengelig for Sektoren fra Norsk Helsenett SF.

18 KITH (nå Helsedirektoratet) har i 1998 og definert et virksomhetsinternt hjelpenummer (H-nummer) og et sektorovergripende hjelpenummer (Felles hjelpenummer - FH-nummer), det siste etter å ha konferert med Skattedirektoratet. Flere av aktørene er i ferd med å fase ut det virksomhetsinterne nummeret. Vi anbefaler at det gjennom hele Utkastet endres til å bruke «hjelpenummer» som begrep når det henvises til helsesektoren. Konkret ser vi bl.a. feil bruk i Kapittel 3.2.5: Her refereres det til «helsenummer», og i Kapittel «nødnummer». I begge tilfeller skal det være hjelpenummer Begrepet Transaksjonsnøkkel s. 46, kapittel Her brukes begrepet «transaksjonsnøkkel». I databaseverdenen kalles dette «primærnøkkel». Her oppfordrer vi til en enhetlig begrepsbruk. Jf. også våre kommentarer om primærnøkkel i kommentarrunde på KVU PID-v Bostedsadresse s. 6: Begrepet «bosted». Det har stor samfunnsbetydning å fastlegge bosted på mange samfunnsområder. Sektoren har likevel tilpasset seg innbyggernes behov, slik at det nå er oppholdskommunen som skal yte sosiale tjenester og økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven. Med oppholdskommune menes den kommunen søkeren til enhver tid oppholder seg i. Det gjelder enten oppholdet er midlertidig eller fast. Den adressen søkeren har i folkeregisteret er ikke avgjørende. Sosialdepartementet har laget et rundskriv 6 om kommunenes ansvar for å yte pleieog omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner Kommunen kan ikke avslå en søknad med den begrunnelse at søkeren bor i en annen kommune på søknadstidspunktet dersom søkeren har konkrete planer om å flytte til kommunen. Det bør ut fra dette vurderes om det kan være mulig å ha to registrerte bosteder i folkeregisteret/kontaktregister for pleietrengende pasienter og eldre som bor på aldershjem. Behov for mulighet til å registrere flere adresser gjelder også barn av skilte foreldre med delt ansvar, og ved vergeforhold. Det bør derfor vurderes om det skal være mulighet for tilleggsinformasjon om annen adresse for innbyggeren Postadresse s. 8: Begrepet «postadresse». Sektoren har også behov for en adresse til dødsbo hvor regninger for egenandeler etc. sendes. Det bør derfor tilsvarende som i punkt vurderes å legge til rette for en slik opplysningstype. 5 Rapport 1001:2010: aspx 6 Rundskriv I-43/99 fra Sosialdepartementet:

19 4.2 Mål og strategi s. 41, Kapittel 4.1 Mål og strategi: I tillegg til de tre samfunnsmålene som er nevnt (1 Godt grunnlag for offentlige og private tjenester, 2 Effektiv ressursbruk, 3 Godt ivaretatt personvern) mener vi at det bør vurderes å legge til to nye mål: 4 samhandling, 5 lokal infrastruktur. I teksten omhandles samfunnsmål, infrastruktur og samhandling. Helse- og omsorgssektoren er ikke nevnt i disse sammenhengene. Eksempler fra Sektoren er bl.a. fritt sykehusvalg, som er et eksempel på en tjeneste som bruker folkeregisteropplysninger (jf. her også samfunnsmål 1 Godt grunnlag for offentlige og private tjenester). Fødselsnummer er i denne sammenheng en viktig nøkkel til samhandling internt i helsesektoren og i forholdet til andre sektorer. Dette vil spesielt være viktig for å oppnå formålet ved fritt sykehusvalg. Se ovenfor i punkt 2.2 om dette. Figuren i Kapittel 4.2 Effektmål samsvarer ikke med teksten i kapittelet. I hovedsak mener vi at de overordnede målene står seg. Det er likevel et spørsmål om IKT heller bør inngå i det funksjonelle målbildet. Uansett mener vi IKT ligger som «strukturtiltak» for flere av effektmålene. 4.3 Andre innspill Kapittel 3.3.3, Andre relevante initiativ: I listen over andre relevante initiativ foreslår vi et nytt punkt i: «eid for personell ansatt i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet skal utrede og foreslå løsning for sikker identifisering av helsepersonell, og dette er under utredning i forstudien for NSI (omtales under punkt ovenfor). En mulig løsning kan være etablering av et profesjonskort med eid (høyt sikkerhetsnivå). Løsningen må etableres i henhold til en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur og omfatte alle aktørene i Sektoren. Løsningene skal understøtte både lokale og nasjonale behov som f.eks. e-resept, nasjonal kjernejournal og tilgang til opplysninger på tvers av virksomhetsgrenser.» Kapittel , 5. avsnitt: Helfo tildeler fastlege også når en person ikke er registrert i folkeregisteret, og i den sammenheng rekvireres D-nummer ofte når asylsøker flyttes ut av transittmottak. Dette er en måte som har vært brukt for å få tilgang på D-nummer på enklere og raskere måte enn gjennom andre kanaler. Helfo ønsker ikke å være en slik kanal, og ønsker å slippe å rekvirere D-nummer, og gjerne slutte å bruke D-nummer også. Felles hjelpenummer kan brukes av Helfo dersom fødselsnummer ikke er tilgjengelig. Forutsetningen for Helfo er at det foreligger et system for status på person. Her nevner vi at på samme måte som ved fødsel vil tidlig tildeling av fødselsnummer /D-nummer kunne avhjelpe både problemer med mange journaler som må samordnes mot samme pasient (f.eks. en asylsøker som trenger helsetjenester fra første dag), men også Helfos mange utfordringer med bruk av D-nummer. For asylsøkere ser Sektoren det som mest hensiktsmessig at slik tildeling skjer fra UDI, gjerne samtidig som det utstedes asylsøkerbevis.

20 s. 52, Kapittel , 5. avsnitt, om familierelasjoner. Mht. barn: Se kapittel over der noe handler om barn. Det kan også være viktig fra Sektorens ståsted å kunne registrere hvem som er søsken og det kull som barnet inngår i pga. genetiske/medisinske forhold. Når det står «Osv.» i slutten av 5. avsnitt mener vi at det vil være behov for en uttømmende liste. s. 62, Kapittel 6.2.4, 6. avsnitt om Kontaktopplysninger. Her er det uklart hva første og andre setning innebærer, spesielt mht. bruken av ordet «dårlig» opp mot «1 %». s. 79, Kapittel , nr. 1: her er teksten i tredje avsnitt, første setning om fakta og påstander uklar. s. 83, Kapittel , her er ikke Norsk Helsenett SF (NHN) nevnt. Vi minner om NHN Personregistertjenester, jf. punkt ovenfor. Mht. NHNs tjenester er beskrivelsen av «Systemgrensesnitt» i tråd med NHNs løsning i dag. Når det gjelder «Hendelsesgrensesnitt» er vi enig i at bruk av hendelser for enkelte typer informasjon er hensiktsmessig. NHN har ikke støtte for å publisere hendelser i dag. Her er det videre uklart hva som menes med «tilbys helsenett».setningen er uklar og vi klarer ikke å utlede om de omtalte skjermbildene foreslås tilbudt av NHN via deres tjenester. Dette vil i så fall medføre en betydelig utvidelse av tjenestene fra NHN. Slik vi oppfatter dette må behovene her utredes nærmere.

Innhold. Modernisering av folkeregisteret Status og planer i arbeidet AFIN-seminar Felles IKT-løsninger, 22.10.2012. Modernisering av folkeregisteret

Innhold. Modernisering av folkeregisteret Status og planer i arbeidet AFIN-seminar Felles IKT-løsninger, 22.10.2012. Modernisering av folkeregisteret Innhold Modernisering av folkeregisteret Status og planer i arbeidet AFIN-seminar Felles IKT-løsninger, 22.10.2012 Boris Schürmann, Skattedirektoratet Kort om moderniseringsprogrammet Bakgrunn hvorfor

Detaljer

Én innbygger én journal

Én innbygger én journal Én innbygger én journal Seniorrådgiver Kirsten Petersen, avdeling e-helse. Desember 2013 Det overordnede utfordringsbildet er kjent Hovedutfordringer beskrevet i Meld. St. 9 Papir med strøm dagens løsning

Detaljer

Dagens Folkeregister. Modernisering av Folkeregisteret Folkeregisteret som felleskomponent

Dagens Folkeregister. Modernisering av Folkeregisteret Folkeregisteret som felleskomponent Modernisering av Folkeregisteret Folkeregisteret som felleskomponent Programleder Marianne Henriksen, Innovasjon og utviklingsavdelingen, Skattedirektoratet Dagens Folkeregister Alle bosatte har etter

Detaljer

Modernisering av Folkeregisteret NOKIOS 2011, WS 3 virksomhetsarkitektur

Modernisering av Folkeregisteret NOKIOS 2011, WS 3 virksomhetsarkitektur Modernisering av Folkeregisteret NOKIOS 2011, WS 3 virksomhetsarkitektur Boris Schürmann, Skattedirektoratet Agenda 1. Bakgrunn og status for moderniseringsprogrammet 2. Utvikling av Folkeregisteret som

Detaljer

Modernisering av folkeregisteret ekommune-konferanse 2012 Trondheim, 24.-25.9.2012

Modernisering av folkeregisteret ekommune-konferanse 2012 Trondheim, 24.-25.9.2012 Modernisering av folkeregisteret ekommune-konferanse 2012 Trondheim, 24.-25.9.2012 Boris Schürmann, Skattedirektoratet Agenda Kort om programmet Bakgrunn Status Fremtidens folkeregister Spørsmål, innspill,

Detaljer

Modernisering av folkeregisteret Nordisk adressemøte, Oslo 30.-31. mai 2012

Modernisering av folkeregisteret Nordisk adressemøte, Oslo 30.-31. mai 2012 Modernisering av folkeregisteret Nordisk adressemøte, Oslo 30.-31. mai 2012 Boris Schürmann, Skattedirektoratet Agenda Behovet for modernisering Fremtidens folkeregister Spørsmål / innspill Behovet for

Detaljer

Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk. Åsa Otterstedt, prosjektleder edår

Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk. Åsa Otterstedt, prosjektleder edår Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk Åsa Otterstedt, prosjektleder edår Innhold Hvem er jeg? Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk Legeerklæring om

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Ny personidentifikator (PID) - utrede en kjønnsnøytral identifikator, Moderniseringsprogram for Folkeregisteret

Ny personidentifikator (PID) - utrede en kjønnsnøytral identifikator, Moderniseringsprogram for Folkeregisteret Til: Kopi: Skattedirektoratet v/marianne Henriksen Vigdis Olsen Dato: 24.april 2014 Saksnr: 10/7967-78 Fra: Helsedirektoratet Saksbehandler: Mona Holsve Ofigsø Ansvarlig: Norunn Elin Saure Notat Ny personidentifikator

Detaljer

Behov for en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren - hvorfor?

Behov for en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren - hvorfor? Behov for en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur - hvorfor? HelsIT/esikkerhetsdagen 19. September 2013 Mona Holsve Ofigsbø Agenda for helseog omsorgssektoren Fokus og avgrensinger Informasjonsdeling på tvers

Detaljer

Vedlegg D - Prinsipper som beskriver innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

Vedlegg D - Prinsipper som beskriver innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Vedlegg D - Prinsipper som beskriver innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten, DIS. Oktober 2014 Prinsipper for prosjektet Innbyggertjenester

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Modernisering av Folkeregisteret med fokus på identitetsproblematikk

Modernisering av Folkeregisteret med fokus på identitetsproblematikk Modernisering av Folkeregisteret med fokus på identitetsproblematikk Norsk biometriforum 18. april 2013 Marianne Henriksen, programleder modernisering av Folkeregisteret Innovasjon og utviklingsavdelingen

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Målbildet for digitalisering arkitektur

Målbildet for digitalisering arkitektur Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?"

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett? Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?" Hva er personvern? retten til et privatliv OG Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat

Detaljer

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» Meld. St. nr. 9 (2012-2013), «Én innbygger én journal» En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/

Detaljer

Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat av 27. mars 2015 hvor forslag til ny folkeregisterlov sendes ut på offentlig høring.

Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat av 27. mars 2015 hvor forslag til ny folkeregisterlov sendes ut på offentlig høring. Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 12/2667 15/00373-2/EOL 30.06.2015 Datatilsynets høringsuttalelse - Forslag til ny folkeregisterlov - Finansdepartementet

Detaljer

Hvordan bruker pasientene personvernombudet?

Hvordan bruker pasientene personvernombudet? Hvordan bruker pasientene personvernombudet? Hva er personvern? retten til et privatliv Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat sfære som du selv

Detaljer

Identifikatorer for personer SYNTAKS FOR FØDSELSNUMMER, HJELPENUMMER MV

Identifikatorer for personer SYNTAKS FOR FØDSELSNUMMER, HJELPENUMMER MV Identifikatorer for personer SYNTAKS FOR FØDSELSNUMMER, HJELPENUMMER MV VERSJON 1.0 18. januar 2020 KITH-standard 1001:2010 KITH-standard TITTEL Identifikatorer for personer Forfatter Torbjørn Nystadnes

Detaljer

Høringssvar - Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov

Høringssvar - Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov Vår dato Vår referanse 15.10.2013 13/00959-2 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres dato: Deres referanse 13/2992 Saksbehandler: Caroline Ringstad Schultz Høringssvar - Forslag

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Modernisering av folkeregisteret Semicolon II samhandlingsarena 25. mai 2011

Modernisering av folkeregisteret Semicolon II samhandlingsarena 25. mai 2011 Modernisering av folkeregisteret Semicolon II samhandlingsarena 25. mai 2011 Boris Schürmann (SKD) Agenda 1. Dagens situasjon 2. Samfunnsutvikling og trender 3. Utfordringer 4. Status quo 5. Modernisering

Detaljer

Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren (NSI) Tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomhetsgrenser Forstudie 2012/13

Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren (NSI) Tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomhetsgrenser Forstudie 2012/13 Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren (NSI) Tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomhetsgrenser Forstudie 2012/13, 20. mars 2014 Agenda Informasjonsdeling Identitets-

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt. Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt. Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi 07.01 2016 Et enklere helse-norge Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt

Detaljer

2. OVERORDNET MÅL, FUNKSJONALITET, FREMDRIFT, KOSTNADSRAMMER MV. Nedenfor redegjøres det nærmere om mål, fremdrift og kostnader for prosjektet.

2. OVERORDNET MÅL, FUNKSJONALITET, FREMDRIFT, KOSTNADSRAMMER MV. Nedenfor redegjøres det nærmere om mål, fremdrift og kostnader for prosjektet. Mandat for hovedprosjekt modernisering av Folkeregisteret 1. BAKGRUNN Folkeregisteret er en nasjonal felleskomponent og utgjør en viktig del av vår felles infrastruktur. Folkeregisteret er sentralt i offentlig

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Modernisering av Folkeregisteret

Modernisering av Folkeregisteret 30. Sep 2016 Modernisering av Folkeregisteret Konferanse om offentlig-privat samarbeid om digitalisering «Vi gjør det enklere sammen» Bilde: visitnorway.com Dagens Folkeregister Alle bosatte har etter

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/9416-2 Dato: 28.10.14 HØRING - FORSKRIFT OM TILGANG TIL HELSEOPPLYSNINGER MELLOM VIRKSOMHETER â INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren

Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren Sikkerhet og sårbarhet 7. mai 2013 Jan Gunnar Broch Helsedirektoratet Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren 06.05.2013

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT En Vestlending en sykehusjournal Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT Pasienten må settes i «sentrum» for dokumentasjonen om egen helse!

Detaljer

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Visjoner for utvikling av IKTsystemer i Helse-Norge fram mot år 2030 Lars Moen, Virksomhetsarkitekt, divisjon Strategi 2030?? Difficult to see. Always

Detaljer

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren?

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Bjørn Erik Thon direktør 06.10.2011 Side 1 Hva er personvern? - Noen viktige ord personverntanken. - Samtykke - Informasjon og innsyn - Selvbestemmelse/autonomi

Detaljer

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21. Taushetsplikt Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov

Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 23.06.2015 Vår ref.: 15-564 Deres ref.: 12/667 SL MSR/KR Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov Finans Norge viser til departementets

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017) Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning

Detaljer

Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer

Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer KITH Rapport 11/98 KITH-rapport Tittel Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS Postadresse Sukkerhuset

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift for modernisert folkeregister

Høringsuttalelse til forskrift for modernisert folkeregister Skatteetaten Pb 9200 Grønland 0134 OSLO Deres referanse: Vår referanse: 17/10389/ Brevdato: 13.03.2017 Høringsuttalelse til forskrift for modernisert folkeregister 1. Bakgrunn Folkehelseinstituttet har

Detaljer

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Vedlegg til brev fra KMD til forvaltningen Digital kommunikasjon som hovedregel Digital kommunikasjon er nå hovedregelen

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

Status-Program for modernisering av Folkeregisteret

Status-Program for modernisering av Folkeregisteret Status-Program for modernisering av Folkeregisteret Thor Granlund SKDIU 1. september 2015 Adresseseminar Kompleksitet Nye 2014 Født i Norge 60 000 Innvandret 70 000 D-nummer 100 000 + 1,5 mill. D-nummer

Detaljer

Vedrørende høringsnotat om endringer i helsesektorens tilgang til folkeregisteropplysninger

Vedrørende høringsnotat om endringer i helsesektorens tilgang til folkeregisteropplysninger 1r Skattedirektoratet SaksbehandlerDeres datovår dato Kristin Os, Mireille Werring27.04.2012 TelefonDeres referansevår referanse 22 07 72 882012/92648 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Vedrørende

Detaljer

Fagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter)

Fagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter) Fagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter) 1 Innhold Hva er personopplysninger? Hva er helseopplysninger? Hvorfor skal opplysningene sikres? Den registrerte har rettigheter (samtykke,

Detaljer

Én innbygger én journal» og status for e-helse

Én innbygger én journal» og status for e-helse Én innbygger én journal» og status for e-helse Helse-Norge skal samles på felles løsninger mange prosjekter er i gang, klarer vi å samle disse? Hvilke endringer står medisinsk kontorfaglig helsepersonell

Detaljer

Regelverk. Endringer i regelverk for digital forvaltning

Regelverk. Endringer i regelverk for digital forvaltning Regelverk Endringer i regelverk for digital forvaltning Offentlig sektors dataforum Oslo 28. november 2013 Nina Fladsrud Sikkerhet, robusthet og personvern rege Sikkerhet, robusthet og personvern Digital

Detaljer

Praktiske løsninger for utveksling av. 21. oktober 2005

Praktiske løsninger for utveksling av. 21. oktober 2005 Praktiske løsninger for utveksling av EPJ 21. oktober 2005 Hvem er DIPS ASA? En av de største EPJ/PAS leverandører i Norge Per tiden 58 ansatte Hovedkontor i Bodø, avdelingskontor i Trondheim og Oslo Bakgrunn

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper Byrådssak 1133 /17 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper KRTO ESARK-03-201700052-42 Hva saken gjelder: Direktoratet for e-helse har sendt utkast til

Detaljer

Ny pasientjournallov endringer og muligheter

Ny pasientjournallov endringer og muligheter Helse- og omsorgsdepartementet Ny pasientjournallov endringer og muligheter Sverre Engelschiøn, fagdirektør Fornebu 2. februar 2016 Åpner mulighetsrommet (Prop. 72 L) Legge til rette for at opplysningene

Detaljer

Trygge digitale tjenester

Trygge digitale tjenester Trygge digitale tjenester Norm-konferansen 2015 Bjørn Astad og Darlén Gjølstad Bergen 14. oktober 2015 Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet Difi kartlegging av risikoer Manglende forståelse om informasjonssikkerhet

Detaljer

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Geomatikkdagene 2015: Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Seniorrådgiver Glenn Håkon Melby Helsedirektoratet, Avdeling Digitale innbyggertjenester Noen spørsmål.. Hvordan kan kart og geodata

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. Nedenfor følger informasjon om de mest sentrale rettighetene

Detaljer

Plikt- og rettssubjekter. Den som har krav på noe, den som har rett på noe. Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort

Plikt- og rettssubjekter. Den som har krav på noe, den som har rett på noe. Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort Pasientjournalloven Begrep og rammer Plikt- og rettssubjekter Pliktsubjekt Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort Rettssubjekt Den som har krav på noe, den som har rett

Detaljer

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

Samarbeidsavtale om jordmortjenester Delavtale nr. 8 Samarbeidsavtale om jordmortjenester Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål... 3 4.

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

Et mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN. Erik Dahl, Strategisk enhet

Et mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN. Erik Dahl, Strategisk enhet Et mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN Kreftreisen 2 Hva skal være førende for hvordan vi organiserer helsetjenesten og hvilke tjenester vi yter? Pasientenes behov og forutsetninger eller sektorens

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2016 Endre Grøtnes, Difi endre.grotnes@difi.no Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle

Detaljer

Pasientjournalloven - endringer og muligheter

Pasientjournalloven - endringer og muligheter Pasientjournalloven - endringer og Sverre Engelschiøn Normkonferansen Åpner mulighetsrommet (Prop. 72 L) 2 Legge til rette for at opplysningene kan følge pasienten uavhengig av sektorens organisering og

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten

Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Høringssvar Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Høringsbrev og notat fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 30.10.2015, ref. 15/3753 Direktoratet for e-helse har fått utsatt frist

Detaljer

Styresak. Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014

Styresak. Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Bergen HF Dato: 20.10.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Eivind Hansen Budsjett 2015 Statsbudsjett 2015 Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014 Forslag

Detaljer

Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet

Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet SSP Brukerforum Oslo 24.03.2011 www.kith.no Foredragsholder Hans-Olav Warholm Seniorrådgiver / fagansvarlig arkitektur og sikkerhet, KITH Hvorfor

Detaljer

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning i kompetanseområde alders- og sykehjemsmedisin Lovgrunnlag

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Deres dato Vår ref. Vår dato 200903950-/ATG 18.10.2010 010/11ToNy 13.01.2011 Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Hva er personvern? 18.06.2014 Side 2 Retten til privatliv Selvbestemmelse Rett til å vite og forstå

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Trude Hagen Vår dato: 16.01.2013 Vår rei: 335447 Deres re!.: 2012041 00/ATG Høringssvar - endringer i pasient- og brukerrettighetsioven

Detaljer

Behov for e-helse, nasjonalt nivå?

Behov for e-helse, nasjonalt nivå? Behov for e-helse, nasjonalt nivå? Bjørn Astad Darlén Gjølstad 12. Juni 2014 Hamar Utfordringer og forventninger Medisin og samfunn Aldrende befolkning Flere pasienter med kroniske, sammensatte lidelser

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold Parter

Detaljer

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet

Detaljer

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Kjernejournal IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Løsningsskisse Status 11.02.2013 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp

Detaljer

Formidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH

Formidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH Formidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH 4.9. 2009 Kari Sønderland Ekspedisjonssjef Helse- og omsorgsdepartementet Lovendring 19.6. 2009 Åpner for tilgang

Detaljer

Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015

Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015 Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015 Bakgrunn og formål Vise hvilke muligheter tjenestene har for å samarbeide Avklare tjenestenes ansvar, oppgaver og plikter innenfor rammen av reglene om taushetsplikt, opplysningsrett

Detaljer

Høringssvar: Forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren

Høringssvar: Forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 13/2895- Vår ref.: 13/5677-7 Saksbehandler: Hólmar Õrn Finnsson Dato: 01.10.2013 Høringssvar: Forslag til forskrift

Detaljer

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Betydningen av personvern i helsesektoren Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Hva er egentlig person(opplysnings)vern? Den enkeltes rett til å ha kontroll med egne personopplysninger

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen 1 Oppslag i og bruk av pasientjournalen Journalen er et viktig verktøy for tilgang til og deling av informasjon mellom samhandlende helsepersonell.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert

Detaljer

CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE

CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE Et enklere helse-norge 1. Juni 2016 Christine Bergland Direktør Etablering av direktoratet for e-helse Bakgrunn Helsesektoren

Detaljer

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI?

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? NPR og fremtidig KHOR: Muligheter for fremtidig helsetjenesteforskning? Olav V. Slåttebrekk 1 Utgangspunktet Spesialisthelsetjenesten NPR, nasjonalt helsetjenesteregister

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Velkommen. Trondheim, 27. september 2011

Velkommen. Trondheim, 27. september 2011 Velkommen Trondheim, 27. september 2011 Melding til Stortinget om Helsetjenester i en digital hverdag Tor Eid og Sverre Engelschiøn Trondheim, 27. september 2011 IKT er nøkkelen Kvalitet Tilgjengelighet

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr. 9 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune og Helse Finnmark

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017 Produktstyre e-helsestandarder 14. juni 2017 Agenda Sak Tema Sakstype 4/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 5/17 Oppsummering eksisterende meldingsstandarder - Drøfting prioritering

Detaljer

Personinformasjon i norsk offentlig sektor et område i endring Jon Ølnes, UniBridge AS

Personinformasjon i norsk offentlig sektor et område i endring Jon Ølnes, UniBridge AS Personinformasjon i norsk offentlig sektor et område i endring Jon Ølnes, UniBridge AS DIGIT-seminar, SINTEF, Oslo, 19/4 2012 Terminologi (ikke helt omforent) e-id: Elektronisk legitimasjon for pålogging

Detaljer