Notat. Skattedirektoratet v/ Øyvind Roseth Postboks 9200 Grønland 0134 Oslo

Transkript

1 v Til: Skattedirektoratet v/ Øyvind Roseth Postboks 9200 Grønland 0134 Oslo Dato: Saksnr.: 10/ Fra: Avdeling e-helse Saksbehandler: Marit Kristin Larsen Haarr Ansvarlig: Norunn Elin Saure;Norunn Elin Saure Notat Følgebrev kommentarrunde på Modernisering av folkeregisteret - Utkast til forstudierapport

2 Innholdsfortegnelse _Toc Innledning Om Sektoren Om de registrerte Pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester Helsepersonell Samhandling Styring og forskning Beslutnings- og prosesstøtte Helseovervåking Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren Overordnede kommentarer Overordnet prioritering Tilgang til folkeregisteropplysninger for helsesektoren Behov for informasjon fra folkeregisteret Behov for generell hjemmel for tilgang Spørsmål om helsesektorens «produsent»-rolle mht. innrullering og ajourhold Skal helsesektoren oppdatere kontaktregisteret? Innrullering av nyfødte, Utkastet kapittel Skal helsesektoren gjøre legitimasjonskontroll av mor ved fødsel? Innrullering sårbare asylsøkere, Utkastet kapittel Hvordan skal Sektoren bidra med raskere oppdatering av folkeregisteret ved død? Arkitekturprinsipper Digitalisering og klasseskille Kommentarer til kapittel 6 Løsningsforslag og kapittel 7 Gjennomføring Mål 1 Innhold i folkeregisteret som bedre samsvarer med behovet Mål 2 Bedre sikkerhet for identitet og støtte for autentisering Mål 3 Effektive prosesser for innrullering i folkeregisteret og tildeling av identifikator Mål 4 Godt ajourhold av opplysninger Mål 5 Informasjonen fra folkeregisteret må kunne distribueres mer hensiktsmessig Mål 7: Bruk personidentifikatoren / overgang til ny identifikator Kapittel 7 «Gjennomføring av forslagene» Andre konkrete kommentarer til forstudierapporten Definisjoner og begreper Identifisering, autentisering, identitetskontroll, registrering av identifikator Begrepene personnummer/fødselsnummer Nødnummer kontra hjelpenummer Begrepet Transaksjonsnøkkel Bostedsadresse Postadresse Mål og strategi Andre innspill... 19

3 1 Innledning Helsedirektoratet samordner helse- og omsorgssektorens (heretter Sektoren) høringssvar i forbindelse med kommentarrunde på utkast til Forstudierapport for modernisering av folkeregisteret («Forstudie folkeregister Kommentarutkast 1 februar 2013» mottatt i epost fra Skattedirektoratet den kl. 13:56) (heretter Utkastet). Sektoren har vært representert ved en referansegruppe bestående av bl.a. de fire regionale helseforetakene, KS, Stavanger kommune, Oslo kommune, Norsk Helsenett, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Helsedirektoratet har i tillegg oppnevnt en intern referansegruppe. Vi gjør oppmerksom på at alle aspekter ikke er ferdig drøftet og at våre innspill ikke er fullstendig gjennomarbeidet. Helse- og omsorgssektoren er stor og kompleks, og vi har ikke fått fullstendig oversikt over sektorens behov i den forholdsvis korte tiden vi har hatt til rådighet. Vi må derfor ta forbehold for at alle behov ikke nødvendigvis er kommet klart frem eller er tilstrekkeligløftet opp i den prosessen som vi har gjennomført for å kunne gi disse kommentarene. Helsedirektoratet er positive til modernisering som foreslått i Utkastet. Sektoren er ivaretatt på en god måte og framstilles balansert i rapporten. Sektoren er enig i beskrivelsen av mulighetsrommet og at det er konsept 3 som er mest aktuelt å gå videre med på nåværende tidspunkt. Vi er for øvrig enige i drøftingene knyttet til konsept 4, og ser det som positivt at et valg av konsept 3 på det nåværende tidspunkt ikke vil forhindre at konsept 4 på sikt kan være aktuelt. Tidsplanen synes noe ambisiøs og Sektoren er usikker på om tilstrekkelig utredningskapasitet er tilgjengelig i henhold til et så raskt forløp. Folkeregisteret griper inn i nesten alt det Sektoren foretar seg, og det er store spørsmål som reises. Som det fremgår nedenfor er Sektoren både stor og kompleks, og det kreves en betydelig koordinering innad i Sektoren. De fleste forslagene til tiltak i Utkastet oppfattes som positive. Sektoren ønsker allikevel å peke på at noen av forslagene krever nærmere utredning og ikke må underestimeres i form av tid og ressurser. Nedenfor i punkt 2 ønsker vi å vise nærmere hvordan Sektoren fungerer, og i hvor stor grad Sektoren er basert på bruk av folkeregisteropplysninger. Deretter kommer vi inn på overordnede tilbakemeldinger i punkt 3, og mer konkrete kommentarer i punkt 4. 2 Om Sektoren Sektorens overordnede tilbakemelding er at folkeregisteret er av stor betydning som en svært sentral felleskomponent for Sektoren som helhet. Sektoren arbeider mot enkeltmennesker, og informasjon om disse griper inn i alle systemer og rutiner. På denne bakgrunnen støtter Sektoren modernisering av folkeregisteret.

4 Digitalisering av helsetjenesten, som er i startfasen, er avhengig av en robust unik identifikator som fødselsnummer til nå har vært. For Sektoren er folkeregisterets personidentifikator en svært sentral byggestein for de digitale tjenestene, og folkeregisterets betydning som felleskomponent bør ikke undervurderes for Sektorens del. Mange av de andre informasjonselementene i folkeregisteret er også sentrale for store deler av Sektoren; både det offentlige informasjonsinnholdet og noen av de taushetsbelagte opplysningstypene. Sektoren er svært kompleks og mangefasettert i sin organisering, og har ca autonome enheter. Den består av alt fra primærhelsetjenesten med fastleger via andre typer frittstående behandlere, til spesialisthelsetjenesten ved sykehusene, behandlingsrettede registre så vel som administrative registre, i tillegg til mer administrative enheter som Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Videre omfattes deler av kommunesektoren med pleie- og omsorgsenheter, skolehelsetjeneste og helsestasjoner. Sektoren har også et omfattende samarbeid med andre sektorer om enkeltpersoner. 2.1 Om de registrerte Pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester 100% av befolkningen i Norge, både fødte og innvandrere, har rett til helsetjenester i større eller mindre grad. Hva den enkelte har rett til å motta av tjenester, reguleres av et komplekst regelverk. Behovet for å ha et register for hele befolkningen for helsetjenesteformål er derfor avgjørende for å få til ønsket samfunnsutvikling og er nødvendig både for å oppfylle rettigheter til enkeltmennesker, men også for å planlegge og dimensjonere helsetjenestetilbudet, samt å overvåke helseutviklingen i befolkningen. Også besøkende har rett til akuttbehandling. Hvor grensen går for når en person bør oppføres i folkeregisteret eller at det er tilstrekkelig å føres i Sektorens egne registre må avtales. Helsesektoren vil uansett hvor grensen trekkes ha behov for å tildele hjelpenummer på noen personer. Eksempel på dette kan være turister, «illegale» innvandrere, bevisstløse personer og andre som ikke kan identifiseres Helsepersonell Helsedirektoratet utreder p.t. en «Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren» (NSI) i en forstudie. Her sees det bl.a på hvordan helsepersonell kan få tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomhetsgrenser. Autentisering av en person i helse- og sosialsektoren er nødvendig for å muliggjøre kontroll av personens autorisasjoner, slik at det kan gis tilgang til applikasjoner, systemer og informasjon. Autentisering er verifisering av en påstått identitet (eks. fødselsnummeret), hvorpå den verifiserte identiteten blir brukt for oppslag i autorisasjonskildene. Det vil da fordre at identiteten er den samme som er registrert i autorisasjonskilden og som benyttes i eid'en. Videre må helsepersonell ha samtykke fra pasienten før han/hun kan få tilgang til helseopplysningene. Pasienten skal også kunne ha mulighet til å legge inn sperre på hvem som kan få tilgang til helseopplysningene i fremtidige løsninger (under utredning). Det betyr at kildene brukt for samtykke, reservasjonsrett, sperring og fullmaktshåndtering vil være en integrert del av tilgangsstyringen, og dette fordrer bruk av både pasientens og helsepersonell sin identifikator.

5 Oppslag i helseopplysninger skal loggføres/hendelsesregistreres. Det vil da være viktig å skape en sikker knytning mellom handlinger og den personen som har utført handlingene. Behovet for sporbarhet gjør at en må loggføre den personen som har utført en gitt handling. Figuren nedenfor viser hvor kompleks og avhengig tilgangskontrollen er av folkeregisteret: (tilgangskontrollen består av autentisering, autorisasjonskilder, personvern for innbygger og sporbarhet): 2.2 Samhandling Samhandling er omfattende i dag og det er et tverrpolitisk ønske om økt elektronisk samhandling. Fødselsnummer brukes i dag som «primærnøkkel» i et betydelig antall samhandlingstilfeller både mellom virksomheter, men også innad i virksomheter, og vi ser ikke hvordan man kan komme bort fra dette. At informasjonsflyten er entydig og følger riktig person, er kritisk for bl.a. pasientsikkerheten. I tillegg er informasjonsflyten mellom sektorer av vesentlig betydning både for å oppfylle innbyggernes rettigheter til tjenester fra det offentlige, men også for å nå målene om en mer effektiv offentlig forvaltning. Fødselsnummer/D-nummer brukes i dag som identifikator for pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester, både i daglig drift hvor pleie og behandling inngår, men også i forskning og registersammenheng. Fødselsnummer/D-nummer er derfor viktig for samhandling internt i helsesektoren mellom ulike tjenestenivåer, enheter på samme nivå (f.eks. mellom ulike helseforetak (HF)), mellom offentlige/private på alle nivåer, mellom regioner. Bruk av fødselsnummer tilrettelegger for samhandling mellom helse- og sosialtjeneste, skole, politi mht. f.eks. barnevern, rus og psykiatri. Samhandlingsmuligheten ved bruk av personidentifikator er derfor vesentlig i forholdet til andre sektorer.

6 Når pasienten ikke kan oppgi fødselsnummer/d-nummer opprettes et såkalt hjelpenummer for å kunne identifisere ham/henne. Hele Sektoren baserer seg dermed på et system hvor en form for personidentifikator knytter forskjellige deler av informasjonen om en pasient/bruker sammen. Et eksempel som viser behovet for tilfredsstillende samhandling i helsetjenesten er at det f.eks. blir vanskeligere å oppnå formålet ved fritt sykehusvalg. Fritt sykehusvalg vil si at en pasient som blir henvist til vurdering/undersøkelse/behandling i spesialisthelsetjenesten har rett til å velge sykehus/behandlingssted. Retten til fritt sykehusvalg gjelder all planlagt undersøkelse eller utredning og behandling innenfor fysisk helse (somatikk), psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Retten er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven 2-4. En forutsetning for fritt sykehusvalg er at samhandling mellom tjenestenivåer understøtter behandlingsforløpet på en god måte. Trygg og sikker samhandling og informasjonsdeling mellom og på tvers av ulike enheter, avdelinger, helseforetak og helseregioner er avgjørende for at fritt sykehusvalg skal være et reelt alternativ for pasienten. 2.3 Styring og forskning I likhet med Danmark, Sverige og Finland har Norge en relativt oversiktlig befolkning og et tilgjengelig helsevesen. De nordiske landene var tidlig ute med å få på plass et nasjonalt system for fødselsnummer. Det er fortsatt få land som har et velfungerende system for dette i dag. Nordiske helseregistre er derfor ettertraktede forskningsressurser for utenlandske forskere, som ikke har tilsvarende data i eget land. Resultat fra forskning på data på norske helseregistre blir ofte publisert i de mest anerkjente vitenskapelige tidsskriftene nettopp fordi datagrunnlaget er så unikt. Helseregistrenes nåværende og fremtidige brukere omfatter pasienter, pårørende, interesseorganisasjoner, helsepersonell, ledere og beslutningstakere på alle nivåer, forskning, offentlige myndigheter og befolkning for øvrig. 2.4 Beslutnings- og prosesstøtte Norge har sammen med de nordiske land et unikt utgangspunkt for å benytte helseregistrene til kvalitetsforbedring, behandling, forskning og beslutningsstøtte. Se ellers punkt 2.3 om styring og forskning. 2.5 Helseovervåking Helseovervåking handler om å ha god oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Dette omfatter utbredelse av sykdommer, utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker helsen.

7 Helseovervåking kan være basert på tre typer kilder: Helseregistre Befolkningsrepresentative helseundersøkelser Forskningsprosjekter 2.6 Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren I november 2012 la regjeringen fram Stortingsmelding nr. 9: «Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren» ( ). Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient og brukeropplysninger, innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester og data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å lede utredning av «Én innbygger én journal» og vurdere alternative løsninger for realisering av regjeringens hovedmål om én innbygger én journal. Arbeidet skal gjennomføres i tett samarbeid og dialog med Sektoren. 3 Overordnede kommentarer 3.1 Overordnet prioritering Den overordnede prioriteringen for helsevesenet er å vurdere alle løsninger og forslag opp mot pasientsikkerhet og vern om sårbare grupper. Dette kommer vi spesielt inn på i punkt Tilgang til folkeregisteropplysninger for helsesektoren Behov for informasjon fra folkeregisteret Sektoren er en svært stor bruker av folkeregisteropplysninger. I tillegg til den tilgangen som er allmenn for ikke-taushetsbelagt informasjon er det behov for å ivareta et godt personvern ved å få og behandle informasjon om f.eks. adressekoder foreldreansvar statsborgerskap I digitaliseringen av Sektoren legges det opp til en rekke digitale løsninger der tilgang gis til personopplysninger som pasientopplysninger, informasjon om behandlere m.m. til forskjellige brukergrupper. Personvernet må ivaretas i disse løsningene. For å sikre informasjon som av forskjellige årsaker ikke skal gis videre/gis tilgang til vil det f.eks. for opplysninger mht. sperret adresse være behov for å få tilgang til adressekoder. Dette er p.t. taushetsbelagt informasjon med begrunnelse i personvern. Ved å få opplysninger om adressekoder vil løsningene kunne legge opp

8 til korrekt tilgangsstyring til adresseopplysninger, slik at disse sperres og ikke vises der opplysningene ikke skal vises i løsningen. Løsningene legger også opp til å gi informasjon om barn. Den medisinske myndighetsalder er 16 år. Tilgangsstyring må derfor legges opp slik at foreldre ikke skal gis tilgang til informasjon om barn over 16 år. Ikke alle foreldre har juridisk foreldreansvar for barna sine. Dette er også en taushetsbelagt opplysning. Digitale innsynsløsninger avhenger av at opplysninger om foreldreansvar kan innhentes og benyttes i de elektroniske løsningene. Innsyn er en rett man har som registrert, og når retten til innsyn skal digitaliseres i tråd med digitaliseringsprogrammet så er vi helt avhengige av å kunne innhente opplysningene uten hinder av taushetsplikt. På tilsvarende måte som over er det derfor behov for at det i løsningen innebygges informasjon om opplysninger om foreldreansvar, slik at løsningen ikke viser informasjon om barn til foreldre som ikke skal ha tilgang til den fordi de juridisk sett ikke har foreldreansvar for barnet. I tillegg er det administrativt behov for bl.a. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell og Helfo å få opplysninger om en tredje type taushetsbelagt informasjon, dvs. statsborgerskap. For Medisinsk fødselsregister er det behov for fødelandsopplysninger og foreldres statsborgerskap. Her er det slik at om en person selv eller hans/hennes foreldre er født i utlandet defineres han/hun som innvandrer Behov for generell hjemmel for tilgang Folkeregisterloven gir anledning til å gi ut slik taushetsbelagt informasjon på to grunnlag, avhengig av typen opplysning. Enkelte taushetsbelagte opplysningstyper kan det gis tilgang til etter søknad med begrunnet behov. Andre opplysningstyper, bl. a. de som er nevnt over i punkt 3.2.1, kan det bare gis tilgang til dersom det finnes hjemmel i lov. Slik systemet nå er, er søker henvist til å kunne påvise slik hjemmel i egen sektors lovgivning for å få tilgang til denne typen taushetsbelagt informasjon. Sektoren mangler oppdatert lovverk på dette området, og har legitime behov som p.t. ikke er dekket ved hjemler i eget sektorlovverk. Sektoren har omfattende behov for tilgang til store mengder folkeregisterinformasjon, herunder også taushetsbelagt informasjon (bl.a. som nevnt i punkt 3.2.1over) for å kunne sikre løsningene tilstrekkelig mht. personvern og korrekt tilgangsstyring. I sammenheng med at det nå pågår arbeid med revisjon av folkeregisterlovgivningen, mener vi det bør vurderes enten å gi de nevnte opplysningstypene status av ikketaushetsbelagt informasjon, eller alternativt å gi Sektoren en hjemmel for tilgang til slike opplysninger direkte i folkeregisterloven.

9 3.3 Spørsmål om helsesektorens «produsent»-rolle mht. innrullering og ajourhold Skal helsesektoren oppdatere kontaktregisteret? I og med at Sektoren har kontaktflate mot så å si alle innbyggere er potensialet for ajourhold fra Sektoren stort. Det Sektoren spesielt kan bidra med er innrullering av barn ved fødsel og oppdatering av informasjon om den registrerte ved dødsfall. Vi ser nytten av at det etableres et sentralt kontaktregister for befolkningen; også i egen sektor. En melding inn til det offentlige som spres til alle, høres veldig bra ut. Som alle andre sektorer har vi betydelig svinn i form av feilsendt post. Dette gir mye returpost, men også pasienter som uteblir fra timer og påfører effektiviseringstap og unødige ventelister. Også her mener vi det er behov for en nærmere utredning om hvilke informasjonselementer som skal inngå i registeret og hvordan disse skal ajourholdes. Om og når helsesektoren kan bidra i ajourholdet må utredes nærmere. Vi ser det som viktig at helsesektoren her må deles inn i en behandlende del og en administrativ del, slik at helsepersonell som behandler pasienter ikke skal måtte oppdatere folkeregisteret med f.eks. adresser, dersom disse avviker fra bostedsadresse i folkeregisteret. En slik plikt vil kunne gå på tvers av helsepersonells taushetsplikt, og vil kunne undergrave et nødvendig tillitsforhold mellom pasient og helsepersonell. Nye ansvarsområder for Sektoren mht. dette vil derfor måtte utredes nærmere mht. en slik grensedragning. Derimot vil f.eks. SAK med Helsepersonellregisteret (som har administrativt formål og ikke dreier seg om pasientinformasjon) potensielt kunne være en del av helsesektoren som vil kunne oppdatere folkeregisteret basert på oppdatert informasjon som mottas om de registrerte i saksbehandling. Helfo er også en administrativ enhet som kan være aktuell til å oppdatere folkeregisteret Innrullering av nyfødte, Utkastet kapittel Til første avsnitt «innrullering av nyfødte»: Det er viktig for Sektoren at fødselsnummer tildeles så tidlig som mulig mht. riktig behandling, hvor korrekt informasjon er tilgjengelig om pasienten så tidlig som mulig. Liggetiden på barselavdelingene er nå nede i 1-3 dager, noe som gjør det spesielt viktig at helsestasjonen og fastlegen får rask og god informasjon om nye fødsler. Umiddelbar tildeling av fødselsnummer og elektronisk meldingsutveksling er en kritisk suksessfaktor for å få til denne samhandlingen. Helsetilsynets rapport 3/2011om tilsyn med barselomsorg i 2011 viser at denne samhandlingen er utilstrekkelig. Det er særlig utfordrende i de tilfeller der familien har spesielle behov. Fødselsmeldingen kommer for sent til helsestasjonen, og gjerne etter at familien har tatt kontakt for å få hjelp. Dette er spesielt kritisk for nyfødte med foreldre som ikke selv har kunnskap eller initiativ til å oppsøke helsestasjonen for å få den hjelp de trenger.

10 3.3.3 Skal helsesektoren gjøre legitimasjonskontroll av mor ved fødsel? Sektoren ser behov for legitimasjonskontroll for å verifisere at relasjon til mor blir korrekt i folkeregisteret. Om det er hensiktsmessig at dette utføres av sykehuset/fødestuen er et helt annet spørsmål. Helsedirektoratet mener at det er behov for en utredning om arbeidsrutiner og ansvarsforhold av dette spørsmålet. I utgangspunktet kan det være fare for at enkelte grupper unnlater å søke fødselshjelp (f.eks. illegale innvandrere) hvis det etableres legitimasjonskontroll i helseinstitusjon. Det vil måtte gjøres en avveining mellom behov/nytten av et oppdatert og korrekt folkeregister og risiko for pasientsikkerheten til noen av pasientene. I tillegg nevner vi at Skatteetaten har spesialopplæring for sine 41 kontorer som ajourholder folkeregisteret, og politiets passmyndighet har også spesialopplæring i identitets- og legitimasjonskontroll. Om helsesektoren skal begynne med legitimasjonskontroll vil dette kreve spesialisert opplæring overfor en stor gruppe personell, bestående av leger, sykepleiere og jordmødre. For svært mange av våre behov ville en raskere tildeling av fødselsnummer til asylsøkere bedre situasjonen. Helsedirektoratet støtter at det utredes bedrede rutiner mellom folkeregistermyndighet/utlendingsmyndighet og politi for å effektivisere oppføringen av innvandrerbefolkningen i folkeregistret Innrullering sårbare asylsøkere, Utkastet kapittel Til tredje avsnitt tillegg om sårbare grupper: En gruppe som må ivaretas særskilt er sårbare asylsøkere 1 slik at deres rettigheter på helseområdet kan ivaretas på en bedre måte. I transittmottak skal det gjøres lovpålagt screening for tuberkulose, og frivillig hiv-test tilbys. Målet er å fange opp behandlingstrengende sykdommer/tilstander Andre smittsomme sykdommer registreres, og det gis akutt helsehjelp. Krigsskadde og traumatiserte personer identifiseres slik at en kan begynne å gi dem behandling og forhindre at de er til fare for seg selv eller andre. En annen gruppe er antatte ofre for menneskehandel, som kalles reflektanter. Det følger ingen spesifikke rettigheter til helsehjelp med reflektantstatus. Disse har lovlig opphold i landet og følgelig rett til helsehjelp. Det fremheves som viktig at disse tilbys helsehjelp også før de får fødselsnummer/d-nummer. I tillegg til det som står om innrullering av utlendinger i punkt er det riktig at det alltid vil gis akutt behandling. Refusjon av behandlingsutgifter for slik behandling fordrer ikke at det oppgis noe fødsels- eller D-nummer, i det det er forskriftsfestet at Helfo gir refusjon for akutt helsehjelp. Det ytes også behandling for kronisk sykdom når det gjelder EØS-borgere. Europeisk helsekort dekker akuttbehandling og kronisk sykdom. Dersom vedkommende ikke 1 Med sårbare asylsøkere mener vi bl.a. mindreårige, enslige mindreårige, mindreårige med foreldre uten omsorgsevne, mindreårige som pårørende, personer med funksjonshemminger, eldre personer, gravide, aleneforeldre med mindreårige barn, LHBTI-personer, personer med alvorlige fysiske eller psykiske helseproblemer, ofre for menneskehandel, ofre for tortur eller seksuell vold, ofre for vold i nære relasjoner eller ofre for annen kriminalitet.

11 kan vise Europeisk helsekort vil pasienten måtte legge ut for behandlingskostnadene, og så selv søke refusjon i hjemlandet Hvordan skal Sektoren bidra med raskere oppdatering av folkeregisteret ved død? Utkastet legger opp til at helsesektoren bør bidra med informasjon til folkeregisteret så snart som mulig etter dødsfallet. Skattedirektoratet har i 2010 kartlagt status i den papirbaserte saksbehandlingen og laget et erfaringsnotat med målbilder for edialog ved dødsfall hvor hovedfokus var tverrsektorielt samarbeid. Arbeidsgruppen viste da til at det oppstår en rekke problemer i forbindelse med sen registrering av dødsfall: «Årsaken til sen registrering er at saksgangen rundt dødsmeldingene er unødvendig tungvint og tidkrevende. Det er et mål at folkeregisteret skal oppdateres raskest mulig. Det bør legges til rette for at flere instanser kan gjennomføre oppdateringer av folkeregisteret, avhengig av hvem som først registrerer dødsfallet. En slik oppdatering bør være en automatisk og integrert del av saksbehandlingen hos de involverte parter, som ikke krever særskilt punching, men foregår gjennom programtil program kommunikasjon. Det forutsettes at personinformasjon fra folkeregisteret gjenbrukes i saksbehandlingen slik at oppdateringen av dødsdato ikke sendes inn fra flere enn en instans.» og «På sikt bør en melding om dødsfall (dødsattest) som sendes elektronisk fra legen starte etablering av en edialog. På grunnlag av meldingen om at en person er død, genereres et forhåndsutfylt skjema med opplysninger om avdøde som de etterlatte bes om å verifisere.» Videre ble det utformet et målbilde som så slik ut: Figur 4 Målbilde for melding om dødfall: edialog og folkeregister- modellen

12 I SKDs presentasjon av Utkastet for Sektoren ble det sagt at man ønsket å dele dagens dødsmelding i tre deler: - En sivil del der man kun konstaterte at pasienten er død, med informasjon som registreres inn i folkeregisteret. - En medisinsk del med dødsårsak. - En juridisk del der skifteretten bekrefter dødsfall. Dette er en løsning vi støtter. I deler av dokumentet står dette godt beskrevet, men under «Brukerscenarier» side 97 brukes begrepene om hverandre, mht. dødsmelding, melding om dødsfall, «Melding om dødsfall» (skjema). Dagens skjema 2 med nesten samme navn inneholder dødsattest og dødsårsak. Her er det viktig at tydelig definerte begreper brukes. SKD har selv i Erfaringsnotatet om edialoger formulert hvordan begrepet «Melding om dødsfall» benyttes: «Melding om dødsfall er et begrep som brukes i flere sammenhenger 1) Legeerklæring (dødsattest) 2) Melding om dødsfall fra etterlatte/begravelsesbyrå til tingrett/lensmann 3) Melding om dødsfall som tingretten sender videre til ulike offentlig aktører» Vi nevner for øvrig også at så vidt vi har brakt på det rene er det i Danmark en ordning med obligatorisk innberetning av dødsattester 3. For Sverige er det opprettet en forsendelsesvei direkte fra lege til Statistiska Centralbyrån. En presumsjon i Utkastet er at dødsfall stort sett skjer på sykehus. Dødsfall skjer antagelig oftere utenfor sykehus, og det er da allmennhelsetjenesten som vil få oppgaven med å sende meldinger. Vi stiller oss i utgangspunktet positive til å bidra til bedre ajourhold og dermed datakvalitet, men det er langt frem fra dagens papirbaserte skjema og rutiner som er basert på et rundskriv fra Det er også slik at utover å utferdige dødsattest har legene ikke hatt noen oppgaver med å melde inn dødsfall til folkeregisteret eller noe annet sted. Vi antar at det vil bli størst motstand fra legehold dersom ajourhold mht. dødsfall ikke er integrert i legens fagsystem. Konkret ser vi enkelte forhold som vi ønsker å kommentere mht. dødsmelding: Side 97: «Dødsfall» «Lege registrerer dødsfall gjennom ny grensesnitt mot Folkeregisteret.» Her er det viktig å vite at begrepet «Grensesnitt» kan oppfattes på ulike måter. Vi håper det også inkluderer at legen kan registrere i eget fagsystem som har et grensesnitt mot folkeregisteret

13 Side 29: «Når norske statsborgere dør i utlandet mottas det dødsmelding fra utenrikstjenesten, medmindre personene har blitt statsborgere i tilflyttingslandet.» Er det ikke her en forskjell når en person er bosatt i et nordisk land? Sendes ikke dødsmelding uavhengig av statsborgerskap og direkte mellom folkeregistrene i de nordiske landene? Side 24: Figur 10: For personer med D-nummer er det beskrevet at død registreres, mens for personer med fødselsnummer er det bare beskrevet to statuser: «bosatt» og «utvandret». Her er «død», «savnet» etc. ikke beskrevet. I tillegg henvises det her til «F vedtak», uten at dette begrepet beskrives. 3.4 Arkitekturprinsipper Alle felleskomponenter må følge et nasjonalt arkitekturspor slik at alle brukere kan forholde seg til forutsigbare prinsipper. Vi advarer mot at felleskomponentforvalterne kan velge å legge egne arkitekturprinsipper til grunn. Det bør vurderes å etablere tverrsektorielle referansegrupper tilsvarende det som er etablert for ID-porten og Altinn. Helsesektoren er brukere av matrikkelregisteret og enhetsregisteret også, men ikke i så stort omfang som folkeregisteret. 3.5 Digitalisering og klasseskille Generelt kan digitalisering skape «digitale skiller» og klasseskille 4.En del av helsetjenestens brukere vil være ekstra sårbare, og slike skiller vil komme særlig tydelig frem for grupper som bl.a. eldre, psykisk syke, rusavhengige og andre med ulike funksjonsnedsettelser. For denne gruppen kan ulike digitale brukertjenester med f.eks. aktiv reservasjonsrett være vanskelig å håndtere. Vi er opptatt av at det også sikres muligheter for å benytte en annen, ikke-digital, kanal for de som ikke håndterer digitaliseringen. Dette er viktig for at pasienter/brukere av helsetjenesten skal kunne ivareta sine rettigheter (jf. Lov om pasient- og brukerrettigheter - særlig Kapittel 3: Rett til medvirkning og informasjon.) 3.6 Kommentarer til kapittel 6 Løsningsforslag og kapittel 7 Gjennomføring I kapittel 6 Løsningsforslag er det satt opp en del mål for å realisere moderniseringen av folkeregisteret. Sektoren er enig i disse, og stiller seg i hovedsak positive til løsningsforslagene. Vi ønsker å kommentere følgende: 4 Dette underbygges av Petter Bae Brandtzæg 4 i hans doktorgrad ved Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo : Social implications of the Internet and social networking sites a user typology approach.

14 3.6.1 Mål 1 Innhold i folkeregisteret som bedre samsvarer med behovet I «Mål 1 Innhold i folkeregisteret som bedre samsvarer med behovet» er det snakk om informasjonen som registreres på personene som innrulleres. Her bør det være fokus på sporing av informasjon; hvem som la det inn, hvilken applikasjon som gjorde det og tidspunkt. Et annet viktig område er å fokusere på god modellering av informasjonen. Det å differensiere modelleringen på flere nivåer (eks. skille på konseptuelle-, logiske- og fysiske modeller) vil lette forståelsen for forskjellige brukergrupper Mål 2 Bedre sikkerhet for identitet og støtte for autentisering Først vil vi presisere at dette kapittelet handler om identitetskontroll ved registrering av identifikatoren, og at «klassifisering» vil være et bedre egnet begrep enn «gradering» i denne sammenheng. Videre må en være oppmerksom på at formålet med identifisering er høyst forskjellig hos forskjellige etater, og i forskjellige situasjoner. Den foreslåtte klassifiseringen (graderingen) synes først og fremst å være velegnet i situasjoner der det er viktig å sikre at en fysisk person ikke kan ha ulike identiteter i folkeregistret. Ved akutt helsehjelp er dette mindre viktig. For administrative forhold, som hos Helfo som yter refusjon for medisinsk behandling, kan det være positivt med klassifisering (gradering), slik at det kan gjøres en risikovurdering. I Utkastet fremgår forslag om bilde knyttet til folkeregisteropplysninger: «Det foreslås at det ved innrullering av nye identiteter i folkeregisteret blir mulighet til å få tatt et bilde som gjøres tilgjengelig for de som usteder norske offentlige ID-kort. På denne måten vil en person gis økt sikkerhet for at det ikke kan bli utstedt et ekte norske ID-kort med hennes personidentifikator til andre enn henne selv». Dersom man velger en løsning der det legges inn bilder vil det ved innrullering ved fødsel ikke være aktuelt å ta bilde for et slikt formål. Dersom innrullering gjøres senere er det heller ikke sikkert et bilde vil være velegnet for identifisering resten av livet. Dersom en velger å legge inn bilde må det derfor vurderes hvordan bildet kan registreres/oppdateres etter innrullering Mål 3 Effektive prosesser for innrullering i folkeregisteret og tildeling av identifikator Når det gjelder Mål 3 er vi positive til fokus på arbeidsprosesser. Det videre arbeidet bør også strekke seg mot full- eller delautomatisering av disse (f. eks. innmelding ved fødsel, utmelding ved død m.m.). Som minimum bør man sikte mot elektroniske/digitale steg i prosessene. Vi ser det likevel som uhensiktsmessig å introdusere punkt til punkt løsninger for å dekke kortsiktige behov. Et viktig suksesskriterium for å få dette til vil være å sikre at disse prosessene drives av en eier der man jobber med totaliteten, og ikke bare bruddstykker i prosessen for å sikre en sektors eller aktørs egne behov. Det er viktig for kvaliteten i registre at en entydig identifikator kan registreres ved første kontakt, og ikke må innhentes senere. Helsepersonellregisteret (HPR) har en bred bruk i Sektoren, og det er viktig at den inneholder entydig identifikator som også gjelder utenfor Sektoren.

15 3.6.4 Mål 4 Godt ajourhold av opplysninger I forbindelse med Mål 4 er det positivt at det fokuseres på automatisering, idet gode oppdaterte data er essensielt for å unngå egne kopier av informasjonen. Dette bidrar også til å skape trygghet i det at informasjonen er til å stole på. Selvbetjening er bra så lenge man prøver å skape en sikker og sentral registrering av dette (eks. kontaktregister). Her må man likevel også vurdere hvordan slike opplysninger skal benyttes i sektorløsninger, da behovet kan variere fra sektor til sektor, og helt sikkert også innenfor en gitt sektor. F. eks. når det gjelder innsyn i reseptformidleren praktiseres det i dag at personer kan henvende seg for å få innsyn uten en sikker autentisering (f.eks. over telefon), og at informasjonen sendes ut til bostedsadresse i folkeregistret. Vi er usikre på omleggingen der det innføres et eget kontaktregister med postadresse, og at den særskilte postadressen tas ut av folkeregistret, vil påvirke dette Mål 5 Informasjonen fra folkeregisteret må kunne distribueres mer hensiktsmessig I Mål 5 støtter vi fokus på online tilgang (24/7). Det vil fortsatt være behov for å ha en lokal kopi av folkeregisteret hos Norsk Helsenett SF (NHN). Vår anbefaling er at denne lokale kopien bør vurderes opprettholdt. Å gå bort fra bruk av NHNs kopi vil medføre en risiko for pasientsikkerhet ved at tilgang til folkeregisteropplysninger fra denne kopien blir borte. For at Sektoren kan ta i bruk en annen løsning vil det medføre mye arbeid med å endre de mange systemene som bruker folkeregisteropplysninger, noe som vil gi betydelige kostnader. Sektoren er avhengig av følgende (ivaretatt i NHNs løsning i dag): rask og lav responstid ved oppslag, historisk sammenstilling av evt. tidligere brukte identifikatorer som d-nummer og felles hjelpenummer, og å ivareta sikkerhetskrav som sonedeling som del av sikkerhetsarkitekturen (ref. «Datatilsynet veileder for sikkerhetsarkitektur»). Et annet viktig punkt her er varsel ved endringer av folkeregisterinformasjon. Det bør legges opp til et slags abonnementssystem der brukere av folkeregisteret kan få varsel på endringer av informasjonen. Det er viktig med gode løsninger for dette for å ivareta datakvaliteten i egne registre. Dette behovet begrenses antagelig en del hvis man har direkte tilgang (online) inn mot folkeregisteret (eller lokal kopi) og man kan sjekke datakvaliteten fortløpende Mål 7: Bruk personidentifikatoren / overgang til ny identifikator I Mål 7 støtter vi at en framtidig identifikator ikke bør inneholde informasjon som skiller mellom hvorvidt personen er bosatt eller har midlertidig tilknytning til landet, slik at dagens skille mellom fødselsnummer og D-nummer opphører. Vi har i dag utfordringer knyttet til at oppdatering av identifikatoren i ulike registre ikke skjer samtidig f.eks. mellom Helsepersonellregisteret og e-id leverandørenes registre. Vi støtter også at en fremtidig indikator ikke inneholder informasjon om kjønn, da dette er informasjon som i mindre grad er brukt ved tolkning/lesing av identifikatoren. Dermed vil det ikke være behov for å skifte identifikator dersom kjønnet er usikkert ved innrullering, eller ved senere kjønnsskifte.

16 En mest mulig stabil identifikator vil i seg selv være en fordel. Dersom D-nummer skal opphøre bør det utredes hvilke konsekvenser dette vil få mht. regelverk som gir rettigheter og plikter som er knyttet til lengde av opphold og grad av tilknytning til landet. Informasjon om dette må evt. ivaretas på andre måter enn gjennom D-nummerstatus dersom begrepet D-nummer forsvinner Kapittel 7 «Gjennomføring av forslagene» Når det gjelder kapittel 7 støtter vi under Kapittel «Alternative systemløsninger for fremtidens folkeregister» forslaget om nyutvikling (alternativ A). Samtidig anbefaler vi å bruke en del tid på analyse av grenseflatene/integrasjonspunktene for brukerne av dagens folkeregister for å se på mulig gjenbruk/transformasjon inn mot det moderniserte folkeregisteret. Klarer man å benytte gamle grensesnitt inn mot det nye systemet vil dette kunne være kostnadsreduserende og ikke minst risikoreduserende for veldig mange mindre/eldre systemer. Disse vil bli faset ut over tid og vil kanskje ikke ha verken mulighet til eller en forretningsmessig gevinst for å tilpasse seg. 4 Andre konkrete kommentarer til forstudierapporten Vi har enkelte konkrete kommentarer til Utkastet. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke på noen måte er en uttømmende liste over Sektorens kommentarer. 4.1 Definisjoner og begreper Vi savner en definisjonskatalog og visse begrepsavklaringer. Dette er viktig i et dokument som skal kunne leses i mange år fremover. Her snakker vi om en løsning som skal realiseres et godt stykke frem i tid og sannsynligvis vare i mange årtier. Begrepsbruken i rapporten bør derfor nøye gjennomgås. Det forekommer noen tilfeller av gal bruk av begreper, men også en del tvetydigheter og mangelfullt avklarte begreper Identifisering, autentisering, identitetskontroll, registrering av identifikator Som eksempel kan nevnes bruk av ordene «identifisering», «autentisering», «identitetskontroll» og «registrering av identifikatoren». Dette er ord som går igjen i hele dokumentet og må være presise og gjøres entydige for å unngå misforståelser. Noen eksempler på misforståelser kan være: Side 9: Overskriften «sikkerhet for identifisering av personer» skal omhandle hvordan registreringen skjer av identifikatoren, og ikke sikkerhet for identifisering. Vi foreslår å endre til «Identitetskontroll ved registrering av identifikator» Side 10 «Det foreslås informasjonskampanjer for å synliggjøre at personidentifikatoren ikke er en autentiseringsnøkkel». Autentiseringsnøkkel er ikke et begrep som brukes, og kan misforstås. Autentisering er å verifisere

17 en påstått identitet, hvor det benyttes en nøkkel for å utføre selve autentiseringen. En nøkkel vil typisk være passord, privat nøkkel o.l. Vi foreslår å bruke passord eller privatnøkkel istedenfor autentiseringsnøkkel. Side 10 «En frivillig ordning med registrering av bilde i folkeregisteret vil gi en vesentlig reduksjon i den risiko for id-tyveri, dvs. at en annen person tar i bruk vedkommendes identitet i folkeregisteret.» Det kan virke som at et bilde skal redusere ID-tyveri, når en annen tar i bruk din identitet. Det vil det ikke gjøre, fordi det er hvordan systemet bruker identiteten som betyr noe i denne sammenheng. En identitet er ikke hemmelig i seg selv og kan gjøres kjent for andre. Risikoen er når systemene gjør feil bruk av identitetene. Dvs. at dersom systemet kun gjør en identifisering vil identiteten bli brukt som et passord. Systemene må utføre en autentisering, da vil identiteten være et brukernavn og i tillegg vil en måtte ha et passord Begrepene personnummer/fødselsnummer Side 95 «først få tildelt personnummer». Dette brukes i denne sammenheng som en fellesbetegnelse for personidentifikator. Eksemplene gjelder alle som ikke har et personnummer fra før. Spørsmålet er hvorfor brukes begrepet personnummer (begrep definert i lov om Folkeregister) nå til noe annet? Flere steder i dokumentet er det brukt personnummer der det like gjerne kunne vært beskrevet som personidentifikator og noen steder fødselsnummer. Dokumentet må være meget tydelig når det gjelder så sentrale begreper. Kapittel 5.1.1: «Det vil også være mer utfordrende å samhandle om personinformasjon på tvers av virksomheter da det sentralt tildelte personnummeret brukes som transaksjonsnøkkel i dag.» Her antar vi at det 11-sifrede fødselsnummeret er ment, og ikke bare de siste fem sifrene Nødnummer kontra hjelpenummer Rapporten bruker «nødnummer» og «helsenummer» om hverandre, istedenfor Sektorens eget begrep «hjelpenummer». Nødnummer er etablert som et fellesnavn på telefonnumrene til nødsentralene i Norge (110 til Brannvesenet, 112 til Politiets operasjonssentraler, og 113 til Medisinsk nødhjelp). Helsenummer er på sin side ikke et begrep som har noen entydig definisjon i Norge. I Sektoren benyttes hjelpenummer når et menneskes fødselsnummer eller D-nummer ikke er kjent. Person- og pasientopplysninger knyttes til hjelpenummeret. Det er definert et «felles hjelpenummer» som er unikt i hele sektoren. Det er et informasjonsløst 11-sifret nummer som begynner på tallet 8 eller 9 og har kontrollsiffer likt fødselsnummeret. Dette er en tjeneste som er tilgjengelig for Sektoren fra Norsk Helsenett SF.

18 KITH (nå Helsedirektoratet) har i 1998 og definert et virksomhetsinternt hjelpenummer (H-nummer) og et sektorovergripende hjelpenummer (Felles hjelpenummer - FH-nummer), det siste etter å ha konferert med Skattedirektoratet. Flere av aktørene er i ferd med å fase ut det virksomhetsinterne nummeret. Vi anbefaler at det gjennom hele Utkastet endres til å bruke «hjelpenummer» som begrep når det henvises til helsesektoren. Konkret ser vi bl.a. feil bruk i Kapittel 3.2.5: Her refereres det til «helsenummer», og i Kapittel «nødnummer». I begge tilfeller skal det være hjelpenummer Begrepet Transaksjonsnøkkel s. 46, kapittel Her brukes begrepet «transaksjonsnøkkel». I databaseverdenen kalles dette «primærnøkkel». Her oppfordrer vi til en enhetlig begrepsbruk. Jf. også våre kommentarer om primærnøkkel i kommentarrunde på KVU PID-v Bostedsadresse s. 6: Begrepet «bosted». Det har stor samfunnsbetydning å fastlegge bosted på mange samfunnsområder. Sektoren har likevel tilpasset seg innbyggernes behov, slik at det nå er oppholdskommunen som skal yte sosiale tjenester og økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven. Med oppholdskommune menes den kommunen søkeren til enhver tid oppholder seg i. Det gjelder enten oppholdet er midlertidig eller fast. Den adressen søkeren har i folkeregisteret er ikke avgjørende. Sosialdepartementet har laget et rundskriv 6 om kommunenes ansvar for å yte pleieog omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner Kommunen kan ikke avslå en søknad med den begrunnelse at søkeren bor i en annen kommune på søknadstidspunktet dersom søkeren har konkrete planer om å flytte til kommunen. Det bør ut fra dette vurderes om det kan være mulig å ha to registrerte bosteder i folkeregisteret/kontaktregister for pleietrengende pasienter og eldre som bor på aldershjem. Behov for mulighet til å registrere flere adresser gjelder også barn av skilte foreldre med delt ansvar, og ved vergeforhold. Det bør derfor vurderes om det skal være mulighet for tilleggsinformasjon om annen adresse for innbyggeren Postadresse s. 8: Begrepet «postadresse». Sektoren har også behov for en adresse til dødsbo hvor regninger for egenandeler etc. sendes. Det bør derfor tilsvarende som i punkt vurderes å legge til rette for en slik opplysningstype. 5 Rapport 1001:2010: aspx 6 Rundskriv I-43/99 fra Sosialdepartementet:

19 4.2 Mål og strategi s. 41, Kapittel 4.1 Mål og strategi: I tillegg til de tre samfunnsmålene som er nevnt (1 Godt grunnlag for offentlige og private tjenester, 2 Effektiv ressursbruk, 3 Godt ivaretatt personvern) mener vi at det bør vurderes å legge til to nye mål: 4 samhandling, 5 lokal infrastruktur. I teksten omhandles samfunnsmål, infrastruktur og samhandling. Helse- og omsorgssektoren er ikke nevnt i disse sammenhengene. Eksempler fra Sektoren er bl.a. fritt sykehusvalg, som er et eksempel på en tjeneste som bruker folkeregisteropplysninger (jf. her også samfunnsmål 1 Godt grunnlag for offentlige og private tjenester). Fødselsnummer er i denne sammenheng en viktig nøkkel til samhandling internt i helsesektoren og i forholdet til andre sektorer. Dette vil spesielt være viktig for å oppnå formålet ved fritt sykehusvalg. Se ovenfor i punkt 2.2 om dette. Figuren i Kapittel 4.2 Effektmål samsvarer ikke med teksten i kapittelet. I hovedsak mener vi at de overordnede målene står seg. Det er likevel et spørsmål om IKT heller bør inngå i det funksjonelle målbildet. Uansett mener vi IKT ligger som «strukturtiltak» for flere av effektmålene. 4.3 Andre innspill Kapittel 3.3.3, Andre relevante initiativ: I listen over andre relevante initiativ foreslår vi et nytt punkt i: «eid for personell ansatt i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet skal utrede og foreslå løsning for sikker identifisering av helsepersonell, og dette er under utredning i forstudien for NSI (omtales under punkt ovenfor). En mulig løsning kan være etablering av et profesjonskort med eid (høyt sikkerhetsnivå). Løsningen må etableres i henhold til en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur og omfatte alle aktørene i Sektoren. Løsningene skal understøtte både lokale og nasjonale behov som f.eks. e-resept, nasjonal kjernejournal og tilgang til opplysninger på tvers av virksomhetsgrenser.» Kapittel , 5. avsnitt: Helfo tildeler fastlege også når en person ikke er registrert i folkeregisteret, og i den sammenheng rekvireres D-nummer ofte når asylsøker flyttes ut av transittmottak. Dette er en måte som har vært brukt for å få tilgang på D-nummer på enklere og raskere måte enn gjennom andre kanaler. Helfo ønsker ikke å være en slik kanal, og ønsker å slippe å rekvirere D-nummer, og gjerne slutte å bruke D-nummer også. Felles hjelpenummer kan brukes av Helfo dersom fødselsnummer ikke er tilgjengelig. Forutsetningen for Helfo er at det foreligger et system for status på person. Her nevner vi at på samme måte som ved fødsel vil tidlig tildeling av fødselsnummer /D-nummer kunne avhjelpe både problemer med mange journaler som må samordnes mot samme pasient (f.eks. en asylsøker som trenger helsetjenester fra første dag), men også Helfos mange utfordringer med bruk av D-nummer. For asylsøkere ser Sektoren det som mest hensiktsmessig at slik tildeling skjer fra UDI, gjerne samtidig som det utstedes asylsøkerbevis.

20 s. 52, Kapittel , 5. avsnitt, om familierelasjoner. Mht. barn: Se kapittel over der noe handler om barn. Det kan også være viktig fra Sektorens ståsted å kunne registrere hvem som er søsken og det kull som barnet inngår i pga. genetiske/medisinske forhold. Når det står «Osv.» i slutten av 5. avsnitt mener vi at det vil være behov for en uttømmende liste. s. 62, Kapittel 6.2.4, 6. avsnitt om Kontaktopplysninger. Her er det uklart hva første og andre setning innebærer, spesielt mht. bruken av ordet «dårlig» opp mot «1 %». s. 79, Kapittel , nr. 1: her er teksten i tredje avsnitt, første setning om fakta og påstander uklar. s. 83, Kapittel , her er ikke Norsk Helsenett SF (NHN) nevnt. Vi minner om NHN Personregistertjenester, jf. punkt ovenfor. Mht. NHNs tjenester er beskrivelsen av «Systemgrensesnitt» i tråd med NHNs løsning i dag. Når det gjelder «Hendelsesgrensesnitt» er vi enig i at bruk av hendelser for enkelte typer informasjon er hensiktsmessig. NHN har ikke støtte for å publisere hendelser i dag. Her er det videre uklart hva som menes med «tilbys helsenett».setningen er uklar og vi klarer ikke å utlede om de omtalte skjermbildene foreslås tilbudt av NHN via deres tjenester. Dette vil i så fall medføre en betydelig utvidelse av tjenestene fra NHN. Slik vi oppfatter dette må behovene her utredes nærmere.