sør-østerdal interkommunale renovasjonsselskap

Transkript

1 sør-østerdal interkommunale renovasjonsselskap

2 :: Forord 2 Årsrapporteringen fra SØIR for 2004 presenteres i 2 deler. Del 1 er selskapets formelle årsberetning i henhold til de krav som regnskapsloven stiller. Hovedpunktene i årsberetningen er: Virksomhetens art og hvor den drives Arbeidsmiljø og personale Likestilling Miljøpåvirkninger Økonomi Fremtidig utvikling Finansiell risiko Fortsatt drift Forslag til resultatdisponering Årsregnskapet Del 2 av årsrapporteringen er en redegjørelse til eierne (kommunene), myndigheter, samarbeidpartnere og andre interesserte om SØIRs virksomhet, målsettinger og strategier. Her presenteres også de konkrete resultatene som er oppnådd siste år. Denne delen inneholder også statistikk og tabeller som viser utviklingen når det gjelder abonnenter, avfallsgebyrer, kostnadsfordeling, avfallsmengder, avfallssortering og gjenvinning. Årsrapporten i sin helhet er trykket opp i et begrenset opplag og distribuert til eierne, myndigheter og samarbeidspartnere. Den er også lagt ut på vår hjemmeside

3 Del 1 :: KOMMENTARER FRA STYRELEDER Ved inngangen til 2004 vedtok styret i SØIR nye mål og strategier for selskapet. Vi har definert fire overordnede mål: Avfallsforebygging, Forsvarlig avfallsbehandling, Lokal verdiskapning og Interkommunal kompetanse. Til hvert av disse områdene er det så definert konkrete mål. Noen av disse er: 90% av våre brukere skal være fornøyd med kvaliteten på våre tjenester Lavest mulig avfallsproduksjon 75% av avfallsmengden skal materialgjenvinnes, 25% skal energigjenvinnes Bioavfall skal behandles og gjenvinnes lokalt. Hvordan har vi så lykkes med å nå måla i 2004? I august gjennomførte Sentio en brukerundersøkelse på vegne av SØIR. Den viste at 75% av våre abonnenter er fornøyd med servicen når de henvender seg til selskapet (67% på landsbasis), 79% er fornøyd med en informasjonen vi gir ut (69% på landsbasis) og hele 82% er fornøyd med det arbeidet renovatøren gjør (79% på landsbasis). Som oversikten viser, kommer vi godt ut når vi sammenligner oss med andre renovasjonsselskap. Men helt i mål er vi ikke ennå, og både styret og ansatte vil jobbe videre for at våre abonnenter skal oppleve at SØIR tar dem på alvor. Når det gjelder avfallsproduksjon, ser vi at den øker. Den totale mengden avfall fra husholdningene var tonn i Det betyr en økning på 18 kg per innbygger i SØIRkommunene. Det er den samme tendensen en ser over hele landet. Samtidig viser økningen at systemet som SØIR har bygd opp fungerer og blir brukt. Når vi opplever økning i avfallsmengden hvert år, er det betryggende at SØIR tar samfunnsansvar og bidrar til forsvarlig avfallsbehandling og gjenvinning. Også i år nådde vi de mål som er satt for gjenvinning. Ikke minst skyldes det at innbyggerne i SØIR-kommunene kildesorterer hjemme og er flittige brukere av både gjenvinnings- og ministasjoner. I 2004 startet prosessen med å bygge et større bioavfallsanlegg på Hornmoen i Elverum. Vi får et anlegg som har kapasitet til å kunne behandle tonn når det står ferdig til sommeren. En slik utbygging var nødvendig for å etterkomme EU-krav og gjøre behandlingen av avfall så luktsvak som mulig. Og dette har SØIR kunnet gjøre fordi vi, sammen med Norsk Jordforbedring gjennom selskapet Hera Vekst AS, vant anbud på behandling av avfall fra Drammensregionen. Vi når målet om at bioavfall skal behandles lokalt. Samtidig bidrar en slik stor utbygging til lokal verdiskaping. SØIR/Hera Vekst AS har lagt vekt å kjøpe tjenester hos lokale aktører der det er muligheter for det. På vegne av styret vil jeg takke alle ansatte for godt utført arbeid i SØIR-kulturen kjennetegnes av stå-på-vilje og offensiv tenkning. Det er det som gjør at SØIR kan fylle sin rolle som en aktør som tar samfunnsansvar. Med vennlig hilsen Gerd Elise Storvik styreleder Gerd Elise Storvik styreleder 3

4 :: INNLEDNING 4 «Forandringens vind blåser» Etter en lengre plan- og arbeidsprosess vedtok styret i SØIR ved inngangen til 2004 nye mål og strategier for selskapet. I denne sammenheng er det definert fire overordnete målområder Avfallsforebygging, Forsvarlig avfallsbehandling, Lokal verdiskapning og Interkommunal kompetanse. Til hvert av disse målområdene er det innenfor perspektivene samfunn, bruker, tjeneste, organisasjon og økonomi definerte konkrete mål, suksesskriterier og måleparametere. Gjennom etablering av nye mål, nytt fokus og ny arbeidsmåte, har også organisasjonen SØIR hatt en positiv utvikling. Vi har gjort bevisste prioriteringer i forhold til både drift og videreutvikling av vår virksomhet, og vi mener å stå bedre rustet for å møte framtidens utfordringer som er preget av stadige endringer. SØIR har stort fokus på sin rolle som samfunnsaktør. Vår primære oppgave er å ta hånd om avfallet som oppstår fra alle husholdninger og hytter i regionen til sammen drøyt tonn. Denne oppgaven løses på vegne av våre eiere og defineres som tjenesteproduksjon. I tillegg er også SØIR en aktør når det gjelder håndtering av avfall fra næringslivet. Omfanget av denne virksomheten er pr. i dag relativt sett liten. Gjennom vårt målarbeid og med utgangspunkt i endringer av nasjonalt regelverk, har selskapet lagt en strategi for å utvide sin aktivitet når det gjelder næringsrenovasjon. Vi mener at avfallshåndtering uansett opprinnelse må være preget av styring og kontroll. Avfall har gjennomgående negativ verdi og det er i krysningspunktet mellom marked og samfunnsansvar at de gode og framtidsrettede løsningene oppstår. Statistikk for 2004 viser at regionens avfallsordning fungerer godt. Avfallsmengdene øker, men også avfallssorteringen. 74 % av alt avfall materialgjenvinnes, 26 % energigjenvinnes. Vi registrer med stor tilfredshet at hele 40 % av alt husholdningsavfall leveres direkte til våre gjenvinningsstasjoner og ministasjoner. Dette er en effektiv måte å samle inn avfall på. Vi er av den oppfatning at våre abonnenter stort sett er fornøyd med den tilretteleggingen SØIR har etablert. Dette er for så vidt også bekreftet i en egen spørreundersøkelse som ble gjennomført i august Det å forene drift og videreutvikling kan være utfordrende nok. Nye prosjekter får gjerne stor oppmerksomhet og blir et uttrykk for at «det skjer noe». Det er imidlertid god grunn til å understreke viktigheten av god og stabil drift og den innsats som selskapets ansatte legger ned i så måte. I 2004 startet arbeidet med å bygge et nytt biogass- og komposteringsanlegg til 50 mill. kroner på Hornmoen i Elverum. Prosjektet er utløst gjennom et samarbeid med Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap (GIR) og Norsk Jordforbedring AS/Solum. Prosjektet innebærer at det bygges et anlegg som kan håndtere inntil tonn bioavfall årlig. Restproduktene er biogass og kompost som utnyttes henholdsvis til energi og til jordprodukter. Prosjektet har tidvis fått stor oppmerksomhet og anlegget skal etter planen settes i drift begynnelsen av juni Hovedmotivene for utbyggingene er å redusere nærmiljøulemper til et minimum og tilfredsstille framtidens krav til forsvarlig avfallsbehandling. Elverum kommune har også fattet et prinsippvedtak om at ny og eksisterende avfallsindustri i kommunen skal lokaliseres til Hornmoen. På denne bakgrunn har også SØIR utarbeidet forslag til reguleringsplan for et større areal som gir grunnlag for både egen og andre aktørers utvikling. Et gammelt kinesisk ordtak sier følgende: «Når forandringens vind blåser, er det noen som kryper i skjul, og noen drar ut for å bygge vindmøller» Endring er en del av vår hverdag og noe vi må forholde oss til. I SØIR har vi etter min oppfatning en kultur som innebærer at vi er offensive og proaktive. Jeg takker styret, alle ansatte i selskapet og utvalgte samarbeidspartnere for et godt samarbeid. Odd-Erling Lange Daglig leder i SØIR

5 :: om virksomheten Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS SØIR eies av Elverum, Trysil og Åmot kommuner. Selskapet ble etablert i 1996 som et selskap etter Kommunelovens ble SØIR et interkommunalt selskap etter Lov om Interkommunale Selskaper. SØIR har sitt forretningskontor i Elverum kommune. SØIR`s formål i henhold til selskapsavtalens 3 er som følger: Selskapet er etablert til felles løsning av deltakerkommunenes lovpålagte oppgaver med avfallshåndtering og har som formål å bidra til en lavest mulig avfallsproduksjon og en forsvarlig avfallsbehandling. Selskapet skal gjennom aktivt informasjonsarbeid og ved å legge til rette for kildesortering, gjenbruk og gjenvinning, bidra til å fremme bevisste økologiske holdninger og skape ansvar hos privatpersoner, husholdninger, næringsliv og offentlige etater for egen ressursbruk. Selskapet skal være rådgivende for kommunene i avfallsspørsmål og være kommunenes koordinerende instans for den praktiske avfallshåndteringen. Selskapet skal arbeide for å fremme lokal sysselsetting. Selskapet skal ha det overordnede driftsansvaret for avfallshåndteringen i kommunene, og er ansvarlig for alle operative funksjoner. Dette innebærer ansvar for ordninger som sikrer effektiv kildesortering, innsamling, transport, gjenvinning og gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner. Kommunene har plikt til å levere alt forbruksavfall/husholdningsavfall til selskapets innsamlings- og behandlingssystem, og skal ikke videreføre eller opprette mottaksanlegg for forbruks- og produksjonsavfall uten etter avtale med selskapet. Selskapet skal videre ha ansvaret for den praktiske oppfølgingen overfor produksjonsavfallet i kommunene innenfor de generelle rammer som gjelder. Dette innebærer bl.a. at selskapet er utsatt for normal konkurranse fra private aktører på dette området. Dette omfatter alle rutiner, tilbud og informasjonsaktiviteter overfor næringsliv og offentlig forvaltning. Selskapets oppgaver kan løses av selskapet selv, eller det kan inngås avtaler med private og/eller offentlige virksomheter for transport og behandling av avfall. Selskapet kan også inngå avtaler med deltakerkommunene med hensyn til løsning av konkrete oppgaver. og andre offentlig/private fagmiljøer for kvalitetssikring og videreutvikling av virksomheten og oppgaveløsningen. 5 Selskapet kan også utføre andre oppgaver innenfor fagområdet renovasjon, avfallshåndtering eller beslektede områder. Selskapet skal søke samarbeid med andre kommuner/ interkommunale renovasjonsselskaper, renovasjonsmyndighetene

6 :: SELSKAPETS STYRENDE ORGANER OG ANSATTE Representantskapet i SØIR 2004: Styret i SØIR 2004: Drift: Ordfører Terje Røe, leder, Elverum kommune Varaordfører Gerd Elise Storvik, leder (- Gro Skaaret) Tore Farberg, arbeidsleder Hornmoen gjenvinningsstasjon (Elverum) Kommunestyremedlem Marit Nyhuus, nestleder, Trysil kommune Formannskapsmedlem Olaf Ilsaas, nestleder (- Per Rosenborg) Frode Pedersen, fagarbeider, Hornmoen gjenvinningsstasjon Kommunestyremedlem Joar Skirbekk, Elverum kommune Kommunestyremedlem Jørn Øversveen (- Ingebrigt Henningsen) Hallvard Uthuus, fagarbeider, Hornmoen gjenvinningsstasjon 6 Kommunestyremedlem May Britt Olsen, Elverum kommune Ordfører Ole Martin Norderhaug, Trysil kommune Kommunalteknisk sjef Ove Arnesen (- Øyvind Mathisen) Virksomhetsleder Terje Bjørgmo (- Else Bjørg Myrvang) Stig Regnåsen, fagarbeider 60%, Trysil gjenvinningsstasjon. Aud Kroken Hagen, fagarbeider 43%, Haugedalen gjenvinningsstasjon (Åmot) Thore Åsheim, Trysil kommune Kommunestyremedlem Tore Haugen, Åmot kommune Det er i løpet av året avholdt seks styremøter og ett styreseminar. Fast ansatte i SØIR : Midlertidig ansatte i SØIR 2004: Drift: Ruth Julusbakken, Åmot kommune Administrasjon: Øyvind Nygård, servicemedarbeider juni/august. Tollef Mykleby, Åmot kommune Terje Ruud Karlsen, driftsleder Odd-Erling Lange, daglig leder Representantskapet har avholdt to møter og har behandlet til sammen 5 saker. Bjørg Solvor Olsen, saksbehandler øk./adm. Inger Senderud, sekretær Siv Storm Thoresen, informasjonsmedarbeider

7 :: ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Generelt om arbeidsmiljø HMS er et prioritert område og inngår som et kontinuerlig forbedringsarbeid i SØIR. Gjennom faste driftsmøter/kontormøter er det lagt til rette for at de ansatte aktivt kan være med i utviklingen med sikte på å skape en trygg og god arbeidsplass. SØIR er medlem av HMS-Øst. Dette innebærer bl.a. at det årlig gjennomføres en vernerunde for våre ansatte på gjenvinningsstasjonene. Ansatte ved gjenvinningsstasjonene har helseundersøkelse hvert 2. år. Administrativt personale er ikke tilknyttet bedriftshelsetjeneste. SØIR har inngått avtale med et treningsstudio og alle ansatte som ønsker det blir sponset med 40% gjennom avtale om fast treningstid. Administrasjonen er lokalisert i moderne lokaler i St. Olavsgt. 8. For enkelte arbeidstakere med ryggproblemer er det tilrettelagt spesielt i forhold til ergonomi på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøet i SØIR vurderes som godt. Sykefravær: Sykefraværet i 2004 var på 56 dagsverk. Dette utgjør 3 % av totale dagsverk og tilsvarer 0,23 årsverk. 46 dagsverk er knyttet til sykemeldinger utover 3 dagers sammenhengende fravær. Skader og ulykker: Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av 2004 som har resultert i store materielle skader eller personskader. Likestilling Selskapets styre består av en kvinne og fire menn. Etter styrets oppfatning råder det full likestilling mellom kvinner og menn i SØIR. Det forekommer ikke forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, rekruttering med mer. Styret er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling. Det er ikke registrert spesielle saker eller problemstillinger knyttet til likestilling i

8 :: MILJØPÅVIRKNINGER 8 Råvarebruk og energi: Med råvarebruk og energi tenkes det i utgangspunktet på bruk av kjemikalier og/eller energisparende tiltak, energianlegg knyttet til deponi m.m.. I forhold til påvirkning av det ytre miljø, er det innenfor SØIR`s drift i dag ikke spesielle forbruk av råvarer eller energi. Utslipp til luft (inklusive støy og støv): Det er ikke registrert eller gitt tilbakemeldinger om lukt, støv- eller støyplager fra SØIRs gjenvinningsstasjoner verken i Elverum, Trysil eller Åmot. Hera Vekst AS eies av GIR/ SØIR og Norsk Jordforbedring AS. Hera Vekst AS overtok ansvaret for drift av Hornmoen komposteringsanlegg fra Det er også Hera Vekst AS som forvalter konsesjonen gitt av Fylkesmannen i Hedmark. Fra dagens drift (åpen rankekompostering) slippes det ut ulike flyktige stoffer som ved spesielle værforhold forårsaker luktulemper både i nærområdet til anlegget og i områder lenger unna. Hera Vekst AS bygger nå et nytt og lukket biogass- og komposteringsanlegg som etter planen skal settes i drift i juni Det forventes at luktutslipp fra det nye anlegget vil bli vesentlig redusert i forhold til dagens drift. SØIR har ikke ansvaret for eventuell metangassutslipp fra den nedlagt avfallsplassen på Hornmoen. Dette ansvaret har Elverum kommune. Utslipp til vann: Det er ikke registrert utslipp til vann. Avfall/farlig avfall: Alt avfall fra selskapets egen driftsaktivitet blir kildesortert. Mottak av farlig avfall fungerer tilfredsstillende ved alle gjenvinningsstasjonene. I arbeidet med vårt KS-system er det fokusert særskilt på risiko ved håndtering av farlig avfall og rutiner for mottak, rapportering, ulykker mv. Transport: SØIR har ikke egen-transport på avfall verken i forhold til innsamling av husholdningsavfall eller transport av sortert avfall til gjenvinning. Slike tjenester leies inn. Krav til miljøvennlig transport stilles bl.a. gjennom anbudsdokumenter og kontraktsbestemmelser.

9 :: økonomi Resultatregnskapet viser et overskudd på kr ,-. Dette er kr ,- bedre enn budsjettert. Sum driftsinntekter utgjør 31,8 mill kroner. Driftsresultatet utgjør kr. 2,2 mill. kroner. Selskapets egenkapital er på 4,4 mill. kroner, - hvorav 1 mill. kroner er innskutt kapital fra eierne. SØIR`s primærvirksomhet er knyttet opp til en lovpålagt oppgave og selskapets behov for egenkapital og tilgang på likviditet vurderes opp mot risikoen i virksomheten. Egenkapitalen utgjør pr % av totalkapitalen. I forbindelse med «Mål og strategier» gjeldende fra 2004, har styret vedtatt at egenkapitalandelen skal ligge mellom 8-12 %. Likviditetsreserven skal vurderes årlig i forbindelse med drifts- og investeringsbudsjettet. SØIR får gjennom salg av ulike tjenester. I løpet av 2005 vil selskapet fremme forslag om ny organisering av virksomheten ovenfor sine eiere. En ny organisering vil innebære et klart skille mellom tjenesteproduksjon og forretningsaktivitet. FINANSIELL RISIKO: SØIRs inntekter er knyttet til lovpålagte gebyrer og salg av tjenester. 80 % av inntektene kommer fra kommunale eiendomsgebyrer og kredittrisikoen vurderes i denne sammenheng som svært liten. I forhold til selskapets salg av tjenester i markedet er det en kredittrisiko. Bokførte tap på krav i 2004 utgjorde kr ,- av en samlet salgsinntekt på 31,35 mill kroner. Som følge av en utvidelse av aktiviteten innenfor salg av tjenester f.o.m 2005, må selskapet i framtiden etablere nye rutiner knyttet til kredittvurdering av sine kunder. Det er ingen valutarisiko knyttet til SØIRs finansielle aktiviteter. I forhold til renterisiko har selskapet rentebærende gjeld med både fast (Swap-rente) og flytende (3mnd Nibor) rentesats. Fordelingen av samlet gjeld er 40 % i fastrenteavtale og 60 % i flytende rente. Selskapet er således delvis eksponert for endringer i kortsiktige renter FORTSATT DRIFT: Forutsetningen om fortsatt drift er til stede. RESULTATDISPONERING: Styret foreslår at overskuddet på kr ,- avsettes som fri egenkapital til framtidig bruk til nye investeringer, dekke opp eventuelle underskudd eller andre formål. 9 FRAMTIDIG UTVIKLING: SØIRs omsetningen i kommende år vil øke i samsvar med generell prisstigning innenfor renovasjonsbransjen. Økning utover dette vil være knyttet til dekning av investeringer selskapet må gjennomføre og/eller økte avfallsmengder utover det som er forutsatt. Vi registrerer den totale avfallsmengden øker år for år. I 2004 håndterte selskapet 67 % mer avfall enn i Renovasjonsgebyrene økte i samme periode med 28 %. Om lag 80% av SØIR`s inntekter er knyttet til gebyrer hjemlet i renovasjonsforskrift og årlige kommunale gebyrvedtak. De øvrige 20 % er inntekter Gerd Elise Storvik styreleder Ove Arnesen styremedlem Olaf Ilsaas nestleder Terje Bjørgmo styremedlem Jørn Øversveen styremedlem Odd-Erling Lange daglig leder

10 :: ÅRSREGNSKAPET INVESTERINGER: Samlet investering i 2004 er på 3,1 mill. kroner. Budsjettert investering var på 3,2 mill. kroner. De tyngste investeringene i 2004 er knyttet til utvidelse av Hornmoen gjenvinningsstasjon og klargjøring av arealer for utleie til Hera Vekst AS Resultatregnskap Note Avfallsgebyr Salgsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Behandling av avfall Transport av avfall Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekt Annen finansinntekt Rentekostnad Resultat av finansposter Årsresultat Disponering av årsresultatet Annen egenkapital Sum disponering

11 :: BALANSEREGNSKAPET 2004 Balanseregnskapet Egenkapital og gjeld EIENDELER Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Fordring på tilknyttet selskap Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Egenkapital Note Innskutt egenkapital Innskuddskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 5, Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

12 :: SELVKOSTANALYSE Selvkostanalysen viser SØIR`s totale inntektsbehov samt dekningsgrad beregnet både i forhold til rene driftsutgifter og kapitalkostnader. Renten for beregning av kapitalkostnader i 2004 ble i budsjettarbeidet høsten 2003 satt til 5,55 % med utgangspunkt i renten på Norske Statsobligasjoner med 3 års løpetid + 1 %. Elverum, den Selvkost Regnskap Regnskap Regnskap Inntekter Driftskostnader ( minus avskrivn.) Kap. kostnader regnskap Sum kapitalkostnader Gerd Elise Storvik styreleder Olaf Ilsaas nestleder Jørn Øversveen styremedlem Sum kostn. som gr.lag for selvkost (sum kapital og driftskostnader) Andel kapitalkostn.av tot. kostn. 19 % 20 % 19 % Overskudd/underskudd Framført overskudd/underskudd Dekningsgrad 101 % 100 % 100 % Selvkostberegningen viser et «overskudd» på i kr ,-. Tatt i betraktning tidligere års beregninger med framført overskudd/underskudd, gir dette en dekningsgrad for 2004 på 100%. Ove Arnesen styremedlem Terje Bjørgmo styremedlem Odd-Erling Lange daglig leder

13 Note 1 Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Finansielle eiendeler Selskapets investeringer i vurderes samlet til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelager og varekostnad Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris etter "først inn - først ut"-prinsippet og antatt salgspris. Kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Pensjonsforpliktelsene for samtlige ansatte er dekket ved en kollektiv pensjonsforsikring. Den årlige pensjonspremien anses som årets pensjonskostnad. Pensjonskostnaden klassifiseres som ordinær driftskostnad og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Langsiktig gjeld trekkrettigheter Selskapets samlede trekkrettigheter er presentert som langsiktig gjeld. Trekkrettigheten reduseres årlig med beløp fastsatt av investeringens avskrivningsprofil. Gjenværende trekkrettighet ut over 5 år er presentert i noten for gjeld. Ikke benyttet trekkrettighet er inkludert i bankinnskudd. Ved lånefinansierte investeringer økes kreditrammen, samt at den årlige reduksjonen i trekkrettigheten ajourføres tilsvarende. Renter beregnes på det som til enhver tid er trukket på kreditten. :: noter Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m Lønnskostnader mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk 9,3 9 Daglig Godtgjørelser (i kroner) leder Styret Lønn Annen godtgjørelse Daglig leder har i 2004 mottatt en engangskompensasjon på kr som inngår i posten lønn over. Kompensasjonen er gitt mot at han frafalt sin rett til et halvt års permisjon med lønn. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2004 utgjør kr I tillegg kommer annen bistand med kr samt honorar til KPMG Law Advokatfirma DA på kr

14 14 :: noter Note 3 - Varige driftsmidler Sum Sum Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler 0 0 Sum anskaffelseskost Akkumulerte avskrivning Bokført verdi pr Årets avskrivning Økonomisk levetid 3-20 år 3-20 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Note 4 - Aksjer og andeler i andre selskap mm. Note 5 - Gjeld Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: Gjeld til kredittinstitusjoner Note 6 - Egenkapital og eierstruktur Innskuddshavere i SØIR pr var Innskudds- - Stemme kapital Eierandel andel Elverum Kommune % 60 % Trysil Kommune % 25 % Åmot Kommune % 15 % Sum % 100 % Eierandel Anskaf- Bokført Års- Balanseført- Anleggsmidler: felseskost egenkapital resultat verdi SHA-Drift AS 50,0 % Rekom AS 2,9 % Sum anleggsmidler Note 7 - Pantstillelser Bokført gjeld som er sikret ved pant ol.: Gjeld til kredittinstitusjoner Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar Sum bokført verdi eiendeler Note 8 - Kontanter m.m Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Note 9 - Mellomværende med tilknyttet selskap Av posten kundefordringer utgjør kr mellomværende med tilknyttet selskap. Av posten leverandørgjeld utgjør kr mellomværende med tilknyttet selskap.

15 15

16 :: ÅRSRAPPORT AVFALL OG GJENVINNING 2004 Del 2 Del 2 av årsmeldingen er en tilbakemelding til kommunene (eiere), myndigheter, samarbeidspartnere og andre interesserte i forhold til konkrete resultater i Nye mål I 2003 ble det utarbeidet et nytt styringsdokument for SØIR gjennom arbeid med Mål og strategidokument. Dokumentet ble vedtatt i styret i januar Til forskjell fra tidligere år har vi kategorisert arbeidet vårt i større grad slik at vi nå opererer med ulike perspektivområder for vårt målarbeid. På denne måten vil SØIR tydeliggjøre vår aktivitet og hvilke mål vi arbeider mot for styre, eiere og andre interessenter, samtidig som vi også selv blir mer bevisstgjort på våre mål. De ulike perspektivene er: Samfunnsperspektivet - vårt bidrag til ønsket samfunnsutvikling, Brukerperspektivet - fokuserer på å sikre kvalitet på våre tjenester, Tjenesteperspektivet - sørge for god organisering og god ressursutnytting, Organisasjonsperspektivet - fokuserer på å øke kompetansen vår og sørge for tilfredse medarbeidere Økonomiperspektivet - økonomisk handlefrihet og god økonomistyring. Overordnet ligger to av målene som også tidligere var en

17 :: ÅRSRAPPORT AVFALL OG GJENVINNING 2004 del av selskapets hovedmålsetning; Lavest mulig avfallsproduksjon og forsvarlig avfallsbehandling. I tillegg har vi utvidet perspektivet vårt ved å ta med begrepene lokal verdiskaping og interkommunal kompetanse som våre hovedmål. Det innebærer at SØIR ønsker å bidra til lokal verdiskaping og dessuten bidra med kompetanse på interkommunal oppgaveløsing. Disse målene søker vi å nå gjennom de ulike perspektivene i styringsdokumentet og konkrete tiltak. Viktige delmål Et av våre viktigste delmål er at 90% av våre brukere skal være fornøyd med kvaliteten på våre tjenester. En brukerundersøkelse foretatt i august 2004 av Sentio viste at 75 % av våre abonnenter er fornøyd med servicen når de henvender seg til selskapet (67 % på landsbasis), 79 % er fornøyd med informasjonen fra selskapet (69 % på landsbasis) og hele 82 % er fornøyd med renovatørens arbeid (79 % på landsbasis). Vi har altså ikke nådd dette målet, men ligger godt an sammenlignet med andre renovasjonsselskap som har deltatt i samme type undersøkelse. Brukerundersøkelsen som altså ble gjennomført i august 2004 en enkel brukerundersøkelse med ti standardspørsmål og mulighet for tilleggsspørsmål. Det ble hovedsakelig spurt etter fornøydhet med ulike deler av renovasjonstjenesten, men også holdninger til selskapet. Flere andre avfallselskap i Norge har også gjennomført denne undersøkelsen og den gir derfor ikke bare en god pekepinn om hva våre brukere syns om oss, men også et godt grunnlag for sammenligning med andre selskaper. I tillegg til de ti standardspørsmålene var det anledning til å lage tilleggsspørsmål. SØIR ba om å få vite hva abonnentene mener kan hindre bruk av gjenvinningsstasjonene, om de er fornøyde med tømmekalenderen i dagens form og om de har noen innspill til hva selskapet bør forbedre. Også her var resultatene gode. 89 % var fornøyd med tømmekalender og SØIR fikk mange gode innspill om gjenvinningsstasjonene og om andre ting vi bør bli bedre på. Et annet viktig delmål for SØIR er at vi skal ha best mulig kildesortering og at 75 % av avfallet som samles inn og mottas i SØIR-systemet skal materialgjenvinnes og 25 % skal energigjenvinnes. I 2004 ble 26 % av avfallet vårt sendt til energigjenvinning, mens altså 74 % ble materialgjenvunnet. Av dette var 21 % bioavfall som ble behandlet ved eget anlegg, 19 % var hageavfall, 13 % papir og 21 % andre fraksjoner (elektronisk avfall, farlig avfall, glass osv). Etter endringene i forurensingsloven fra er ikke lenger våre eierkommuner pålagt å bruke SØIR til å håndtere avfallet fra de offentlige byggene i kommunen. Derfor har SØIR satt som et delmål å være en attraktiv samarbeidspartner for kommunene m.h.t. avfallshåndtering fra offentlige bygg. I løpet av 2004 har vi inngått en intensjonsavtale med to av våre eierkommuner slik at det skal kildesorteres i alle offentlige bygg i kommunen og det er SØIR som tar seg av avfallet herfra. Avfallsbransjen er stadig i utvikling og SØIR ønsker å utrede samarbeidsmuligheter mellom oss, som en offentlig aktør, og private aktører. Et eksempel på dette er samarbeidet mellom SØIR og Hera Vekst om utbyggingen av biogass- og komposteringsanlegget på Hornmoen. Her har Norsk Jordforbedring/Solum, som er et privat foretak, gått sammen med SØIR og GIR i Glåmdalen, om å lage et anlegg. I forhold til økonomiforvaltning har SØIR dette året innført en ny type økonomirapportering som skal sikre at styret jevnlig blir orientert om selskapets likviditet, egenkapital og øvrige økonomiske rammer. Resultater Lavest mulig avfallsproduksjon gjennom målstyringsdokumentet har SØIR konkretisert tiltak mot økning i avfallsproduksjonen. Noen slike tiltak er en gebyrpolitikk som belønner lav avfallsproduksjon, utdeling av handlenett til alle abonnenter for å gi et alternativ til bruk av plastposer og bedre tilrettelegging for sortering og levering (flere ministasjoner). Likevel ser vi at SØIR har samlet inn, mottatt og behandlet en økt mengde avfall fra året før. Den totale mengden avfall fra husholdningene har økt med 550 tonn til tonn totalt i Det betyr en økning på 18 kg pr innbygger i SØIR-området fra foregående år. Samfunnstendensen er en økning i omsetning og produksjon og dermed en økning i avfallsproduksjonen. Den politiske målsetningen i Norge er at avfallsproduksjonen på sikt skal øke i en lavere takt enn forbruksveksten og slik sett er tendensene i Elverum, Trysil og Åmot representative for 17

18 :: ÅRSRAPPORT AVFALL OG GJENVINNING tendensene i landet forøvrig. En annen side av den økningen er at dette viser at systemet fungerer. Vi kan anta at det i de første årene etter at kildesortering ble innført var en del svinn og at ordningen nå begynner å bli veletablert slik at den faktiske mengden avfall i kommunene havner til behandling hos SØIR. Dette, sammen med det faktum at hageavfall ble tatt med i oversikten for første gang fra 2003, kan bety at økningen ikke er så radikal som det først kan se ut. Likevel viser økningen i avfallsmengden at avfallsforebyggende arbeid er et viktig og riktig fokus for SØIR. Forsvarlig avfallsbehandling er et annet overordnet mål for SØIR som er videreført i det nye styringsdokumentet. I 2004 har vi hovedsaklig jobbet mot dette målet ved å starte prosessen med å bygge et større bioavfallsanlegg på Hornmoen i Elverum. I april måned fikk vi, sammen med Norsk Jordforbedring gjennom selskapet Hera Vekst, anbudet på behandlingen av matavfall fra Drammensregionen. Det betyr at et anlegg som har økt sin kapasitet fra å kunne behandle 9000 tonn til tonn matavfall skal stå klart i juni En av hovedtankene omkring utbyggingen var å få behandlingen av bioavfall så luktsvak som mulig. For å gjøre en ombygging av bioanlegget økonomisk forsvarlig var det nødvendig å få anbudet fra Drammens-regionen. Minst mulig lukt skal oppnås gjennom en annen behandling av avfallet enn tidligere. Det nye anlegget benytter seg av lukkede celler og mindre flytting av avfallet enn det gamle og dermed skal det frigjøres mindre lukt fra prosessen. Anlegget skal dermed kunne behandle avfallet forsvarlig og samtidig ta hensyn til miljøet omkring anlegget på forsvarlig vis. Et av delmålene våre innefor samfunnsperspektivet er dessuten at alt bioavfall som oppstår i regionen vår skal behandles og gjenvinnes lokalt. Lokal verdiskapning Gjennom prosjektet på Hornmoen har det vært nødvendig med en større utbygging og som har gitt muligheter for sysselsetting og vekst hos lokale entreprenører og næringsliv. SØIR/Hera Vekst AS har lagt vekt på å i størst mulig grad kjøpe tjenester hos lokale aktører der det er muligheter for det både praktisk og i forhold til regelverk om offentlige anskaffelser. Vi erfarer også med tilfredshet at lokalt/regionalt næringsliv både har kompetanse og interesse til å være med i nye prosjekter. På denne måten bidrar vi til økt lokal verdiskaping. Vårt fjerde hovedmål er å bruke vår interkommunale kompetanse som en ressurs for eierkommunene våre. Det kan innebære å ta over enkelte andre oppgaver for våre eiere, som naturlig passer inn i våre øvrige virksomhetsområdet. I løpet av 2004 har vi blant annet sett på oppgaver som tømming av separate avløpsanlegg hos to av våre eierkommuner. SØIR har også i løpet av 2004 overtatt eierandelene til Åmot, Trysil og Elverum i Labpartner IKS (tidligere NTSØ).

19 19

20 :: STATISTIKK FOR AVFALLSMENGDER OG GJENVINNING - EVALUERING SØIR sin hovedoppgave er å tilrettelegge avfallsordningen slik at vi - gjennom abonnentenes innsats - kan bidra til å nå lokale og nasjonale målsettinger knyttet til avfall og gjenvinning. Nasjonalt er det et uttrykt mål å ha en avfallsproduksjon som ikke overstiger forbruksveksten og avfallsforebygging er derfor et sentralt begrep, sammen men ombruk, gjenvinning, energiutnytting og forsvarlig sluttbehandling. Antall grunngebyr: Antall abonnement kommer til uttrykk gjennom antall grunngebyr. En eiendom kan ha flere grunngebyr. Antall grunngebyr: Avfallsgebyr: Tabellen viser gjennomsnittlig gebyr i perioden (eks. mva) Gjennomsnittlig avfallsgebyr De konkrete resultatene for 2004 viser at avfallsmengden fortsatt øker, men at abonnentene fortsatt sorterer svært godt. Økning av avfallsmengde er kommentert nærmere ovenfor. Økningen kan delvis forklares ved at hageavfall er tatt inn i statistikken og delvis må vi gå ut fra at den økte mengden avfall betyr at ordningen fungerer. Vi registrerer også en fortsatt økt bruk av vårt bringesystem (ministasjoner og gjenvinningsstasjoner). En slik økning forteller blant annet at systemene fungerer og informasjon når fram. Hele 40 % av den totale avfallsmengden SØIR håndterer bringes til gjenvinningsstasjoner eller ministasjonene av abonnentene selv. De resterende 60 % av husholdningsavfallet hentes hjemme hos abonnentene Vi registrerer en jevn økning i antall grunngebyr i perioden I perioden 1999 til 2004 har gjennomsnittlig avfallsgebyr økt med 350 kroner. Fra 2003 til 2004 økte gjennomsnittlig gebyr med 47 kroner (3 %.) SØIR praktiseres felles driftopplegg, like gebyrer, lik service og lik tilrettelegging i alle kommunene. Statistikk og tall presenteres derfor samlet. Gevinsten i samarbeidet ligger i å se hele regionen under ett.

21 :: AVFALLSMENGDER OG SORTERING Husholdningsavfall: Vi registrerer en jevn økning i avfallsmengden SØIR tar imot og behandler for sine abonnenter. Husholdningsavfall i tonn, total mengde Avfallsmengder, avfallsgebyr og konsumprisindeks En sammenstilling av forholdet mellom utvikling av de totale avfallsmengder selskapet håndterer, gebyrutvikling og konsumprisindeks i samme periode, er gjengitt nedenfor. 0,7 0,6 I perioden 1999 til 2004 har total avfallsmengde selskapet samler inn og håndterer for sine husholdningsabonnenter økt med 67 %. Utlignet pr. abonnent har mengden økt med 63 % i samme periode. Gebyrene har økt med 28 %, konsumprisindeksen med 11 %. Nøyaktig registreringer f.o.m når det gjelder hageavfall gir en bratt økning i de totale mengdene fra 2002 til Samlet mengde hageavfall i 2003 og 2004 er som nevnt fordelt jevnt ut på disse to årene ,5 0, , , , Fordeler vi den totale avfallsmengden i 2004 på tonn på alle innbyggerne, innebærer dette at hver enkelt av oss leverte i gjennomsnitt til sammen 460 kilo avfall i 2004 som SØIR har håndtert. Samlet hageavfallsmengde for 2003 og 2004 er fordelt jevnt ut på disse 2 årene. SØIR håndterer 67 % mer avfall i 2004 sett i forhold til Total avfallsmengde Avfallsmengde pr. abonnent pr. år Avfallsgebyr Konsumprisindeks

22 :: AVFALLSMENGDER OG SORTERING Sortering av avfall Vi registrerer følgende: Sortert avfall for gjenvinning : I 2004 har innbyggerne i våre 3 kommuner sortert ut til sammen tonn avfall som har gått til materialgjenvinning. Restavfallsmengden er tilnærmet lik i 2003 og Avfall til bringesystemet har økt med ca 300 tonn. 22 Avfallssortering: Det er noe økte mengder papir og bioavfall fra hentesystemet. Samlet hageavfallsmengde for 2003 og 2004 er fordelt likt på disse 2 årene. Mengden hageavfall registreres ikke ved selve leveringen, men først når den bearbeides/kvernes. Det er derfor grunnlag for å se samlet mengde over noe tid. 26% 21% 19% 21% 13% Restavfall Andre fraksj. Papir Hageavfall Bioavfall Restavfall Andre fraksj Papir Hageavfall Bioavfall Gjenvinningsgrad: Kakediagrammet nedenfor viser den prosentvise fordelingen av alt avfall som ble innsamlet i 2004 Diagrammet har som utgangspunkt at alt avfall som ble sortert også er gjenvunnet. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at selv om abonnentene sorterer avfall i henhold til informasjon og tilrettelegging, er det med bakgrunn i både feilsortering og selve innsamlings-og gjenvinningsprosessen noe «sortert» avfall som ikke kan gjenvinnes i forhold til hvilket formål det er sortert. For noen avfallsfraksjoner kan andelen ikkegjenvinnbart fastslås mer i detalj, for andre fraksjoner er det mer usikkert. I 2004 ble 74 %av den totale avfallsmengden fra husholdningene sortert og levert for materialgjenvinning. 26% av avfallet ble levert som restavfall og er gått til energi-gjenvinning.

23 :: HYTTE- OG FRITIDSEIENDOMMER Innfor SØIR-området er det registrert omlag 6800 hytter og fritidseiendommer. Om lag 5200 ligger i Trysil kommune. Renovasjon av hytte- og fritidseiendommer er en del av den totale avfallsordningen i SØIR-området. I oversiktene nedenfor er hytteområdene i Trysilfjellet/Fageråsen skilt ut med bakgrunn i at avfallsmengden fra disse områdene skiller seg vesentlig fra de øvrige hytteområdene i de tre kommunene. Avfallsmengden fra hytter og fritidseiendommer fordelte seg slik: Avfallsmengder (tonn) fra hytte: Fordeler vi avfallsmengden på antall hytter innenfor de ulike kategoriene, gir dette følgende framstilling: Avfallsmengder (kg) pr. hytte: Trysilfjellet Øvrige Sett i forhold til tidligere år, er det ingen endringer i mønsteret. Hyttene i Trysilfjellet leverer mest avfall pr. hytte også i Trysilfjellet Øvrige Sum Total avfallsmengde i 2004 fra hytter var 1929 tonn, mot 1754 tonn i 2003.

24 :: HVA SKJER MED AVFALLET I 2004 er de ulike avfallsfraksjonene behandlet/disponert på følgende måte: Avfalls- Vektandel av Håndtering/disponering i 2003 fraksjon totalt avfall Restavfall 26% Levert via REKOM til RC, pakkes og sendes til energigjenvinning til ulike anlegg i Norge/Sverige Bioavfall 21 % Levert til SHA-drift AS, materialgjenvinnes i komposteringsanlegget på Hornmoen. Hageavfall 19% Levert til SHA-drift AS, materialgjenvinnes i komposteringsanlegget på Hornmoen. 24 Papir 13% Levert via REKOM til materialgjenvinning på Norske Skog Skogn Treverk 8% Levert til HIAS, kvernes og energigjenvinnes Metall 5% Levert til Brødrene Stensli, materialgjenvinnes i Norge og utlandet. EE-avfall 3% Levert til EL-retur og RENAS, materialgjenvinnes i Norge Glass/småmetall 3% Levert til Norsk Glassgjenvining, materialgjenvinnes i Norge hvor glass går til glavamatter, småmetall til nytt metall Farlig avfall 1% Levert til RENOR for gjenvinning/destruksjon i Norge Papp >1% Levert til RC, materialgjenvinnes i Norge Drikkekartong >1% Levert til RC, materialgjenvinnes i Norge til ny papp Plast >1% Levert til RC, går til materialgjenvinning og energigjenvinning Tekstiler, klær >1% Levert til UFF, ombruk

25 :: AVFALL FRA NÆRINGSLIVET SØIR har ingen eiendomsrett til avfallet fra næringslivet. Næringslivet er selv ansvarlig for å håndtere sitt avfall i henhold til lover, regler og retningslinjer Vi vet at også næringslivet jobber aktivt med sortering og gjenvinning av avfall. Ulike aktører innenfor næringslivet er også viktige samarbeidspartnere for SØIR når det gjelder tilbud og utvikling av nye løsninger innenfor avfallssektoren. SØIR har nå satt i gang et arbeid når det gjelder å vurdere om vi i større grad kan levere våre tjenester til næringslivet. I så fall vil det være i konkurranse med andre aktører. Sett ut fra at vi håndterer om lag 50% av alt avfall som oppstår i regionen, har vi et godt grunnlag for å kunne tilby tjenester til næringslivet som både er konkurransedyktig i forhold til pris og som er basert på framtidsrettede løsninger når det gjelder miljø og gjenvinning. 25

26 Tegninger fra brosjyrer utgitt Hallvard Skauge. Grafisk utforming og trykk: Presis AS