Nr. 1. Januar På skolebesøk i Temeke District, Dar es Salaam

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1. Januar 2011 www.nslf.no. På skolebesøk i Temeke District, Dar es Salaam"

Transkript

1 Nr. 1 Januar På skolebesøk i Temeke District, Dar es Salaam

2 Lystig lesing! Mange tiltak er satt i gang for å bedre lesekompetansen. Leselystaksjonen er ett av dem. Tekst og foto: Tormod Smedstad Nå har vi akkurat plukket ut bøkene som skal få være med i årets leselystaksjon, sier Kathrine Wegge. Hun er prosjektleder for Leselystaksjonen som er støttet av Bokhandlerforeningen, bokbransjen og statlige midler gjennom Utdaningsdirektoratet. Wegge har permisjon fra sin stilling som assisterende rektor, og hun har skrevet flere lærebøker med lesing som tema. Tekster som brukes i leseopplæringen må være tilpasset leseren, slik at elevene motiveres til å lese. Det kan virke inspirerende å gjennomføre førlesningsaktiviteter, snakke om bilder og bokas oppbygning. Det er viktig at elevene ser og at alle som er involvert vet hva som foregår og hvorfor. Hun mener også det er en riktig vei å gå å utdanne egne leseveiledere ved skolene som kan fungere som ressurspersoner. I skrivende stund er det ikke offentlig Her er en samling av fjorårets leselystbøker. Direktør i Bokhandlerforeningen Randi S. Øgrey og prosjektleder i Leselystaksjonen Kathrine Wegge. bøkene. Skolene må tegne seg som interesserte i begynnelsen av februar via aksjonens nettside (www.leselystaksjonen.no) og så får elevene gavekort til nærmeste bokhandel for å hente ut den leselystboka de har valgt. Den kan hentes i mai. Det trykkes opp bøker! Forlagene har også laget en bokkatalog over nyere norsk barnelitteratur, og den finnes på de nevnte nettsidene. Her kan en få omtale av bøkene slik at lærere kan få tips til lesing. Leselystaksjonen laget i fjor en bok-kviss. De som vant fikk være med på super finale i NRK. De har også planer om å lage materiell slik at elevene kan synliggjøre hvor mye de har lest. hele tekstbildet i en løpende tekst. Wegge sier hun er inspirert av lesemetodikken som de benytter på New Zealand. Det er viktig at skolen bygger opp systematisk leseopplæring år for år hvilke bøker årets 6. og 7. klassinger kan få gratis. Det er nemlig slik at Leselystaksjonen hvert år plukker ut 5 bøker som elevene kan velge blant og det lages også en lærerveiledning til disse Direktør i Bokhandlerforeningen, Randi S. Øgrey, sier at bøkene som deles ut gir en god mulighet for å skape leselyst ved at en når ut til så mange elever. Dette er et spennende tiltak å være med på. Vi ønsker å spre leseglede! n

3 Skolelederen Nr årgang INNHOLD Leder...4 Tegneserie Høy skoledeltakelse mange utfordringer...5 Vi har vært på skolebesøk på Bahati Primary School i Temeke District, like utenfor Dar Es Salam. Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009 og 1. halvår 2010: 5959 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: 1,5 millioner er HIV-smittet...8 Det drives et omfattende opplysnings- og helsearbeid for å få ned tallet på HIVsmittede i Tanzania. Bildet er fra et senter for HIV-smittet ungdom ZAPHA hvor de får hjelp til å takle en vanskelig hverdag. Mange blir smittet av sin mor gjennom graviditet og fødsel. Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?... 9 Forskning viser at det beste utgangspunktet for refleksjon og videreutvikling av praksis, er direkte observasjon av undervisning. Professor May Britt Postholm tar for seg dette og andre viktige aspekt ved utvikling av læreres læring i denne artikkelen. Dronning Sonjas skolepris til Kaupanger skole Norsk skole har løftet de som strever mest...14 Intervju med prosjektlederen for PISA i Norge, Marit Kjærnsli Forsering i fag...16 Hvordan kan vi ta vare på og stimulere de flinkeste elevene? Richard Fauli fra Asker videregående skole følger matematikk på høyere årstrinn. Utgivelsesplan 2011 nr materialfrist utgivelse På forbundssiden...18 Humor på alvor...19 Bortfall av støtte til datatekniske hjelpemidler...20 Rektor Cathrine Theting tar opp den problematiske situasjonen som har oppstått for dyslektikerne i og med regjeringens vedtak om å avvikle ordningen med stønad til ordinære datatekniske hjelpemidler. Spørrespalten...22 Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN Ferske resultater fra PISA gir indikasjoner på at norske 10. klassingers leseferdigheter går i riktig retning. Dersom rådet om å gi guttene bøker i julegave også ble fulgt, OG at de blir lest, vil det kanskje gi grunn til å heise flagget enda høyere neste gang! Det er ingen tvil om at gode leseferdigheter er viktig. Forskning viser at elever som er i stand til å tilpasse ulike lesestrategier til oppgavene de skal løse, og i tillegg er engasjerte i det de leser, i større grad vil gjøre det bra på skolen. Høyst sannsynlig bedrer det også muligheten for å klare seg bra senere i livet. For å bli en effektiv og god leser er det altså behov for engasjement, mengdetrening og trening i å nytte ulike strategier. For mange barn og unge er dette dessverre ikke helt enkelt. Skal skolen lykkes i arbeidet med å utvikle gode og glade lesere, trenger vi derfor lærere med god kompetanse på lesing og evne til å skape engasjement gjennom hele grunnopplæringen. Det er grunn til å anta at barn som går i barnehager der det arbeides systematisk med språkstimulering, vil ha godt utbytte av det når selve leseopplæringen i skolen starter. Allerede tidlig i 1. klasse danner erfarne lærere seg som oftest et bilde av barnas forutsetninger for å lære å lese. Med tanke på den avgjørende betydning god skolestart og mestringsopplevelser har for barns motivasjon og lyst til å lære, bør et viktig grep for lederen være å gi de dyktigste lærerne ansvar for de yngste elevene og legge til rette for fleksibel organisering for å kunne nytte ressursene best mulig. Dette er tidlig innsats i praksis! Tidlig bruk av gode kartleggingsverktøy er verdifullt for tidligst mulig å avdekke behov og sikre god og tilpasset oppfølging. Dette gjelder naturligvis om utfordringen er sen progresjon eller behov for større utfordringer. Selv om en ikke på dette tidspunkt stiller diagnoser, er det helt avgjørende at skole og hjem samarbeider og følger barnet tett opp helt fra skolestart. I de aller fleste tilfeller vil tidlig og målrettet innsats kunne hjelpe barn som strever over kneika. Uansett er foreldres bidrag av stor betydning i utvikling av barnas leseferdigheter. Skoler som lykkes i å involvere foreldre i barnas læringsarbeid, erfarer at dette er vesentlig for barnas motivasjon og lyst til å lære. Ved å innarbeide gode rutiner, sikre tilgang på variert lesestoff tilpasset interesser og nivå, vise engasjement og gi ros, er foreldre svært viktige støttespillere i barnas læringsarbeid. Å knekke lesekoden betyr ikke at arbeidet er over. Gjennom hele grunnopplæringen er oppfølging og trening av stor betydning for utvikling av gode og effektive lesere. Alle barn og unge har krav på engasjerte og dyktige lærere som gjør sitt beste for å fremme leselyst og leseglede. Det er et skoleeier- og skolelederansvar å sikre god tilgang til engasjerende og variert lesestoff til nytte og glede og gode veiledere som kan inspirere og vise vei til ekte leseglede. Med tanke på betydning av tidlig innsats for å sikre gode leseferdigheter er det en gåte for meg at så lite er investert i gode bibliotek og kompetente bibliotekarer i grunnskolen! Her er det et klart potensial for forbedring! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 1-11

5 Høy skoledeltakelse mange utfordringer Ti elever per lærebok. I overkant av 50 elever per lærer. Mindre enn halvparten av jentene fullfører sin utdanning. Vi har vært i Tanzania med statssekretæren i UD og UNICEF. Tekst og foto: Tormod Smedstad Det er ikke hverdagskost å være på reportasjetur i Tanzania. Skolelederen var invitert av Utenriksdepartementet for å se på prosjekter som mottar bistand gjennom UNICEF. Det er vel heller ikke hverdagskost å intervjue en statssekretær i baksetet til den norske ambassadørens bil på vei inn til Dar Es Salaam. Klasserommet er enkelt med mange elever. Vennlige og nysgjerrige elever møtte oss på Bahati Primary School. Bahati Primary School Vi har vært på skolebesøk på Bahati Primary School i Temeke District, like utenfor Dar Es Salam. Her er de veldig langt fra å diskutere antall pc-er i klasserommet... Her er det ti elever per lærebok, og det kan være i overkant av 50 elever per lærer. Andre steder i Tanzania kan det være rundt 70 elever i klasserommet. Lærerlønningene ligger på rundt 750 kroner måneden. På Bahati er det en overvekt muslimske elever, men også mange kristne. Elevene bruker skoleuniform. Det slår oss at det virker som det er en harmonisk atmosfære på skolen; vi ser ingen knuffing og krangling, og det er mange blide og imøtekommende elever. Innbyggerne i området tilhører lavere middelklasse i Tanzaniansk målestokk. Tanzania skårer for øvrig høyt på lista over verdens fattigste land. Velkommen til oss En elev slår mot en jernbit som henger i et tre. Det er skoleklokka for de 1200 elevene på skolen. I skolegården er det trær og sandgrunn, og vannposten er sentral. Vår delegasjonen; stats sekretæren, en norsk lærer, ambassadepersonell, folk fra Unicef og tre norske journalister, tar plass i klasserommet til 6. klasse. Lærer Ms Sharifa Masha ønsker oss velkommen, og UNICEFrepresentanten Nezerina Boma fungerer som tolk. Elevene sitter tett sammen på benker som er montert til smale pulter. I klasserommet har de tavle, men ingen andre hjelpemidler. Det er mange smil; ivrige og vennlige elever. Litt nysgjerrige på oss nordboere, er de vel også. Selv om de lærer engelsk ved siden av Kiswahili, er de nok litt for usikre til å kommunisere på engelsk. De forstår tydeligvis en del når vi henvender oss til dem. Skolelederen

6 nytt stykke. Om å gjøre å finne flest! Elevene starter litt nølende, men snart høres høye dyrelyder, smil og latter, og det regnes i sanda, og det skrives i håndbaken. Jeg ble nesten rørt da elevene tok i bruk sanda til utregning av mattestykker, sa Tjora. Etterpå introduserte han en metode for fingerregning i klasserommet. Han av sluttet med å snakke om viktigheten av å samarbeide og ga elevene i oppdrag å sørge for at alle i klassen skjønte metoden med fingerregning innen utgangen av uka. En elev oppsummerte det de hadde lært og til slutt fikk vi opptreden fra elevene og felles sang i klassen. Lærer Håvard Tjora organiserte matematikkaktiviteter. Mama Sonje Vi besøker også en yrkesskole som læreren Mama Sonje startet i Den er et tilbud til vanskeligstilt og foreldreløs ungdom som har falt ut av skolesystemet. 700 elever har fått plass her. Det er for eksempel slik i Tanzania at 1 av 4 jenter er gravide før de er atten år. Før mistet de retten til å gå videre på skole; nå er den loven endret. Ved siden av at det gis opplæring til skredder, snekker, elektriker og kokk, undervises det også i livsmestring (life skills), språk og matematikk. Elevene var tydelig fornøyd med muligheten til videre skolegang og avsluttet med å vise oss et rollespill om livet før og etter de kom til denne skolen. Vi forstod selvsagt ikke hva som ble sagt, men for noen skuespillerprestasjoner! Det var ikke vanskelig å forstå at de hadde vært i en svært dramatisk livssituasjon og at de nå var hjulpet til et bedre liv. Og vi sier takk for oss: ASANTE SANA! Elevene tok i bruk sanda for å gjøre utregninger. Aktiv læring Statssekretær Ingrid Fiskaa forklarer hvem vi er og takker for invitasjonen. Hun har med seg en globus i gave og viser på den hvor Norge ligger. Hun introduserer også den norske læreren Håvard Tjora. En del av opplegget er at Håvard skal holde en time med klassen, og siden skal vi utveksle erfaringer med rektor John Mauto, Unicef-representanter, lærere og elever ved skolen. Tjora har laget et matematikkopplegg som kombinerer lek og læring. Aktivitetene skal foregå utendørs. Regnestykker spres utover på kopierte ark; elevene skal få oppgitt et svar og så skal de finne det rette stykket. De skal jobbe i grupper. Gruppa har bestemt seg for en dyrelyd slik at de kan tilkalle hverandre når de har funnet stykket som tilsvarer svaret. Løp til lærer, få nytt svar. Finn Statssekretær Ingrid Fiskaa fikk prøve seg som hjelpelærer. 6 Skolelederen 1-11

7 Det var enkle hjelpemidler i elektrikeropplæringen Hovedsamarbeidsland Tanzania er et av Norges hovedsamarbeidsland, og Norge gir sine bidrag både i direkte tilskudd til statsbudsjettet (265 millioner i 2010) og gjennom UNICEF. Bahati barneskole får støtte fra UNICEF i Tanzania for å styrke lærernes kompetanse innen områder som planlegging av undervisningen, metodikk og HIV/AIDS. Det gis også støtte til skole inspektører og skolekomiteer som får utdanning i hvordan de skal følge opp sine roller. UNICEF arbeider etter konseptet om "barnevennlige skoler" med fokus på forbedret kvalitet på undervisning, utdanning av lærere, barns rettigheter og likestilling. Forbedret helse- og sanitærforhold er også viktige elementer i dette konseptet. Og det trengs! Ved enkelte skoler har de ikke en gang dører på do. Bare 10 % av skolene i Tanzania tilfredsstiller nødvendig hygienestandard. Jentemilliard Det er humpete veier og veldig mye trafikk. Mange trafikkulykker er det også. Men vi føler oss trygge der vi sitter i ambassadørens bil for å snakke om norsk bistandspolitikk med statssekretær Ingrid Fiskaa. Programmet er tett på slike besøk så her må en utnytte "ledige stunder". Norge er nest største giver til UNICEF, etter USA, med et samlet bidrag på 1,3 milliarder kroner. I desember inngikk Norge en ny avtale med FN/UNICEF om å bidra med en såkalt "jentemilliard". Pengene skal blant annet brukes for å sikre jenters tilgang til skole og for at de kan fullføre grunnskoleutdanningen. Jenter som har utdanning gifter seg seinere, de får barn seinere og de har bedre helse. Jenters utdanning har innvirkning på redusert barnedødelighet, sier Fiskaa. Vi har altså sett to av prosjektene som mottar støtte gjennom UNICEF, og Fiskaa har fått prøvd seg i sin "gamle" rolle som lærer. Hjelpelærer, presiserer hun, det var Tjora som hadde opplegget. Jeg var spent på hvordan dette ville fungere, men opplevde at barna løste samtlige oppgaver kjapt. Morsomt å delta på dette! Barna var aktive i forhold til sin egen læring, og de samarbeidet godt for å finne svarene. Jo, det pirret lysten til å undervise, sier en fornøyd Fiskaa. Er det vanskelig å følge opp hvordan bistandsmidlene blir brukt? Norge er ikke direkte inne i en slik oppfølging. Det er FN og UNICEF som sammen med de nasjonale myndigheter følger opp dette. Det er viktig å sikre nasjonalt eierforhold til prosjektene. Det er selvsagt en avveiing i hvor stor grad en skal forsøke å være med på å styre utdanningspolitikken, men samtidig er det viktig for eksempel å sette jenters rett til utdanning i fokus. Det er viktig å understreke at vi har nulltoleranse for korrupsjon og mislighold. Vi har nylig hatt en sak, med nettopp Tanzania, hvor det ble avdekket mislighold. De har måttet tilbakebetale 11 millioner kroner. Hvordan står det til med ut danning i Tanzania? Målet om utdanning for alle er et av FNs tusenårsmål. Tanzania fikk i år FNs pris for sin innsats for å nå utdanning for alle. Skoledeltakelsen er på 95 %, og Tanzania bruker 20 % av statsbudsjettet på utdanning. Den enorme økningen i skoledeltakelse skaper utfordringer fordi Elevene framførte skuespill om sin livssituasjon med meget sterk innlevelse! det da også trengs mange flere lærere. De må utdanne nye lærere hvert år. Det gjenstår ennå 5 % som ikke starter i grunnutdanninga, og det er grupper som funksjonshemmede og nomader som faller utenfor. Gjennomføringsgraden er det også grunn til å bekymre seg for bare halvparten av elevene består grunnskoleeksamen og fortsetter videre skolegang (Secondary School). Det er en lang vei å gå når det gjelder kvaliteten på utdanninga. Undersøkelser viser dårlige resultater i basisfagene. Men vi må begynne et sted og da er skoledeltakelse et viktig utgangspunkt. Nytter det å hjelpe? Ja, det nytter. En kan ikke løse alt med bistand, bistand er bare en liten del av det store bildet. Det er selvsagt store utfordringer som gjenstår. Tanzania er et av våre viktigste samarbeidsland, og det er knyttet sterke bånd mellom våre to land. Langsiktig samarbeid er viktig. Grunnlaget for samarbeidet med Tanzania er landets egen strategi for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Norsk bistand gis også innenfor områdene miljø, energi og helse. n Skolelederen

8 1,5 millioner er HIV-smittet i Tanzania UNICEF støtter opplysningsarbeid og helseforetak. Noen eksempler: På ZAPHA+ (Zanzibar Association of people living with HIV/AIDS) traff vi Mgeni som er 23 år. Hun hadde tegnet sitt livs elv. Den hadde sitt utspring i huset hun vokste opp i sammen med søsken og foreldre. Men elven begynte å renne nedover. Foreldrene døde av AIDS hun ble plassert på barnehjem av eldste søster som overtok ansvaret for familien. Det gikk enda mer nedover da hun fikk vite at hun, som eneste av 9 søsken, selv var blitt HIV-smittet av mor. Det hjalp litt da hun kom i kontakt med Zapha+. Her får hun hjelp og støtte til å takle stigmatisering og får kunnskap om sykdommen. Mgeni har mange spørsmålstegn til hvordan livet vil fortstette. 1 av 18 mellom 15 og 49 år, 6 % av befolkningen i Tanzania, er HIV-smittet. Det utgjør 1,5 millioner mennesker. Den vanligste smittemetoden er seksuelt samkvem og flere seksualpartnere utgjør en stor trussel for spredning. Den nest vanligste smitteårsaken er overføring av virus fra mor til barn under graviditet, fødsel og amming. Det drives et aktivt opplysningsarbeid; det går nemlig an å medisinere kvinner under graviditet slik at smitte ikke overføres. Rundt halvparten av kvinnene føder hjemme, og mange vet ikke at de er smittet. På denne helsestasjonen (se bilde under) på landsbygda utenfor Dar Es Salaam blir kvinnene testet og får eventuelt medisin med antistoffer hvis de er smittet. Det gir gode resultater. ISHI (=å leve på Swahili) Abdallah Rajabu (26) og Meuis Bebwa Kamuhabwa (23) har meldt seg frivillig til ungdomsorganisasjonen ISHI for å drive opplysningsarbeid om HIV/AIDS. De har selv familiemedlemmer som er rammet. Her er det er stor oppfinnsomhet når det gjelder å nå befolkningen med opplysningarbeid: video i stråhytter med innlagt diskusjon, og dansekonkurranser på landsbygda med utdeling av brosjyrer og direkte kontakt. 8 Skolelederen 1-11

9 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? Av: May Britt Postholm, professor PLU, NTNU Innledning I internasjonale studier som PISA, TIMSS og PIRLS blir norske elever sammenliknet med elever fra andre land. PISA er en komparativ undersøkelse av elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. I TIMSS studeres elevers kunnskap i matematikk og naturfag, og i PIRLS rettes oppmerksomheten mot elevenes leseforståelse. Norske elever kommer ikke så godt ut på noen av disse undersøkelsene. Internasjonalt sett skårer de middels eller noe under middels. Dessuten, når vi sammenlikner norske elevers resultater med det elevene i de andre skandinaviske landene presterer, kommer vi dårligst ut på alle områder som blir undersøkt. I stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2007) står det at høy kvalitet i skolen er avgjørende både for den enkelte og for samfunnet, og at skolen er bærebjelken i det norske samfunnet (s. 11). Som et ledd i å høyne kvaliteten i norsk skole, varsler denne meldingen en klarere nasjonal styring i skolen, samtidig som det skal stilles krav til en sterkere lokal ledelse gjennom skoleeier. Videre skal ledelsen på den enkelte skole styrkes gjennom at det stilles økte krav til skoleleders kompetanse. Det slås videre fast i meldingen at det likevel kreves en felles innsats fra hele skolen, forankret i ledelsen, for at skolen skal kunne lykkes og være en velfungerende organisasjon. Dette understøttes av forskning (Elmore, 2000; Senge 2006). En slik forståelse innebærer også at lærerne både må ha vilje til og mulighet for å skape en god skole. May Britt Postholm, er professor ved PLU, NTNU. Postholm har publisert bøker og en rekke artikler som omhandler undervisning og læring, både nasjonalt og internasjonalt. Postholm var redaktør og artikkelforfatter i boka "Klasseledelse" utgitt av Universitetsforlaget i 2003/2004, og har også gitt ut bøkene Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier (2005/2010), og Forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. En metodebok for lærere, studenter og forskere (2009) ved samme forlag. Hun er medredaktør i Skriftserien Klasseromsforskning og i Tidsskriftet FoU i praksis som utgis på Tapir Akademisk Forlag. Forskning viser at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring (Hattie, 2009; Nordenbo, m.fl. 2008). Læreren må derfor være profesjonell i sin yrkesutøvelse og inneha kompetanse på mange områder. I grunnskolelærerutdanningen legges det nå vekt på om rådende; fag og grunnleggende ferdigheter, skolen og samfunnet, etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, endringsog utviklingskompetanse, ledelse av læringsprosesser og samhandling og kommunikasjon (Kunnskapsdepartementet, 2008). Ingen av disse kan rangeres som mer eller mindre viktige, men for tematikken jeg tekker frem i denne teksten, vil endrings- og utviklingskompetanse være den mest sentrale. Teksten retter fokus mot skoleleder som pedagogisk leder og på hvordan lederen kan påvirke læreres og elevers læringsprosesser i skolen. I denne sammenheng vil Skolelederen

10 jeg peke på utfordringer, men også på muligheter. Utfordringer og muligheter i endrings- og utviklingsarbeid For å belyse hvilke utfordringer og mulig heter skoleleder kan møte som pådriver av endrings- og utviklingsarbeid i skolen, trekker jeg frem et forsknings- og utvikingsprosjekt (FoU-prosjekt) som ble gjennomført på ung domstrinnet i en skole, samt en oppfølgingsstudie gjennomført to år etter at FoU- prosjektet var avsluttet. På denne skolen var det rundt 400 elever og 40 lærere, og alle lærerne var delaktige i dette FoU-arbeidet som var støttet av Program for praksisrettet FoU i barnehage, grunn opp læring og lærerutdanning i Norges forskningsråd. Det er erfaringer og funn fra delprosjektet på og 10. trinn som trekkes frem, fordi jeg var prosjektleder for dette. Samarbeidet med de 12 lærerne på disse tre trinnene, kalt storteam 3, gikk over to år. De kravene og mulighetene jeg opplevde som leder i prosjektet i løpet av disse to årene, er også overførbare til skolelederen og hans eller hennes pedagogiske ledelse av endrings- og utvik lings arbeid. Arbeidet i løpet av de to årene tilsa at lederen i et slikt arbeid må være tålmodig. Det tok et halvt år før lærerne identifiserte seg med tema og opplevde prosjektet som sitt eget, selv om de hadde bestemt tema og vært med på å utvikle problemstillingen som ga retning for utviklingsprosessen (Postholm, 2008a). Funnene i FoU-arbeidet viser videre at prosessen styrer arbeidet. Arbeidet er prosessdrevet, og et engasjement og en drivkraft som kommer nedenfra" og innenfra gir muligheter for utvikling. Lederen kan på den måten ikke fullt ut se fortsettelsen i arbeidet, og må derfor tåle å miste litt kontroll. Det er prosessen slik den skrider frem som vil være med på å definere retningen for det videre arbeidet. Studien viser at å forstå endring blant annet innebærer å gi lærer ne mulighet til å konsentrere seg om få prosjekter over tid, og at samme tema bør være i fokus over et lengre tidsrom (Postholm, 2010; under utgivelse). En slik forståelse bør inngå i en skoleleders ledelsespraksis i utviklings arbeid. Forskning viser at det beste utgangspunktet for refleksjon og videreutvikling av praksis, er direkte observasjon av undervisning (Elmore, 2000; McGee, 2008; Savoie-Zajc & Descamps-Bednarz, 2007). Studien på ungdomstrinnet viser at det er leders oppgave å påse at det settes av tid til observasjon og refleksjon, og dermed deling av erfaringer og konstruksjon av kunnskap, og at dette skrives ned i en felles plan. Lærerne opplevde at de lærte av hverandre på bakgrunn av observasjoner og refleksjoner. Forskning viser at lærernes kunnskap om hverandres undervisning og fokus på forbedring av praksis, i tillegg til tilfredsstillende elevatferd, er de faktorene som har mest betydning for lærernes opplevelse av egen effektivitet (Newmann, Rutter, Marshall & Smith, 1989). Likevel vil observasjon og refleksjon knyttet til konkret praksis, nødvendigvis ikke resultere i endret lærerpraksis dersom ikke skolen som organisasjon har fokus på dette (Elmore, 2000). Forbedring skjer ifølge Elmore gjennom sosial læring, og det blir dermed skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium. Sosial, kollektiv læring er på bakgrunn av dette en forutsetning for utvikling. I tillegg til at lederen legger til rette for utvikling, viser studien at lederen leder an ved å stille krav til hva refleksjonstiden skal brukes til. I det re fererte FoU-arbeidet ble rammen for innholdet i refleksjonstimen planlagt på forhånd, slik at det kunne bli effektiv bruk av tid. Funnene viser at lederen bør stille krav til at teori brukes som refleksjonsredskap, men at det ikke er vilkårlig når teorien bringes inn i refleksjonene. Studien viser at lærerne måtte observere og reflektere over egen og andres undervisning et helt semester før teori kunne knyttes an til praksishandlingene (Postholm, 2010). De måtte utvikle et kollektivt, faktisk utviklingsnivå (Vygotsky, 1978), og dermed en forståelse for egen og andres praksis før teori om eksempelvis læringsstrategier og metakognisjon kunne bringe refleksjonen videre (Postholm, 2008b). Kultur for læring Lærerne hadde før FoU-arbeidet startet opp, uttrykt at de hadde tillit til hverandre og at de har en god tone seg imellom. I løpet av observasjons- og refleksjonsarbeidet kom det likevel frem at noen av dem opplevde det som en utfordring å få andre inn i klasserommet for så å samtale rundt observasjonene i etterkant. Lærerne uttalte etter ett semester med observasjon og refleksjon at dette arbeidet førte til at de stolte enda mer på hverandre og at de opplevde at deres kompetanse ble mer synlig. Fortrolighet, tillit og dialog er ifølge Krogh, Ichijo og Nonaka (2005) forutsetninger som legger grunnlag for utvikling, og Argyris (1990) poengterer at en atmosfære som inviterer mennesker til å være åpne, er en forutsetning for fremgang og utvikling i læringsarbeid. Dette var noe lærerne på ungdomstrinnet erfarte som en forutsetning for utvikling, og de opplevde også at arbeidet førte dem videre, de ble mer kompetente (Postholm, 2008b). En kultur som fremmer læring, er på den måten grunnlaget som må være tilstede og som kan videreutvikles i et utviklingsarbeid. Hvordan videreføre læreres læring? I en oppfølgingsstudie gjennomført to år etter at prosjektet som er beskrevet foran ble avsluttet, viser det seg at stabilitet både i ledelsen og i lærerkollegiet er påvirkende faktorer i forhold til om en utviklingsprosess vedvarer i større eller mindre grad, eller om den kan stoppe opp. I prosjektet fikk de ulike lærerteamene utforme sin egen problemstilling med utgangspunkt i egne interesser. Når lærere skiftet team, måtte de samarbeide med lærere som hadde jobbet med andre tema i FoU-prosjektet. Noen av disse lærerne opplevde dette som negativt for utvikling av egen praksis. De ville gjerne utvikle undervisningen med bakgrunn i samme tema over lang og tid, og helst i samarbeid med de samme lærerne. Dette viser at dersom det er vanlig praksis at lærere skifter team i en skole, bør hele skolen jobbe med utgangspunkt i samme problemstilling. Funnene viser også at prosjekter som ønskes videreført, jevnlig bør løftes frem for å støtte den pågående utviklingsprosessen, og også for at nye lærere skal få del i utviklingsarbeidet. For å kunne følge opp slike prosesser er kontinuitet i ledelsen en forutsetning, samt at ressurser og kunnskap blir tilført, slik at utviklingen kan fortsette. Lederen på denne skolen sier spørrende: Hvor lenge klarer vi å holde det på et slikt 10 Skolelederen 1-11

11 nivå, når vi ikke tilfører noe, for å si det litt røft. I den her gode og positive kulturen til og med? (Postholm, under utgivelse). FoU-prosjektet viser at lederen må forstå endring og være en støtte og en pådriver både i forkant når rammer og struktur legges og tema velges, og i selve endringsarbeidet når det pågår. Men som funnene viser, krever FoU-arbeid en demokratisk holdning (Woods, 2005) ved at lærerne ikke bare blir lyttet til, men også hørt på og gitt ansvar i forhold til når problemstillingen utformes og fremdriften i prosessen. Men er det realistisk å ha slike forventinger til skolelederen og til lærerne? Før jeg prøver å gi et svar på dette, går jeg nærmere inn på avsvarliggjøringen som nasjonale myndigheter legger på skolelederen i forhold til å sikre kvalitet og et bedre læringsutbytte for elevene. Ytre krav til skolen I skolen blir ledere stilt til ansvar overfor nasjonale myndigheter når det gjelder arbeidet for elevenes læring. I 2002 ble det fremmet et forslag til et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NOU, 2002: 10). Det ble fremstilt krav om jevnlig vurdering av skolens praksis, men dette ble ikke gjennomført på mange skoler. En årlig rapportering inn til skoleeier har derfor blitt krevd av skolene (Kunnskapsdepartementet, 2009). For å få et innblikk i skolens praksis og resultater, har nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk blitt gjennomført på 4. og 8. trinn. I tillegg prøves også elever på 9. trinn i lesing og regning fra høsten Elevundersøkelsen som omfatter både trivsel, motivasjon, læring, veiledning og vurdering, arbeidsmiljø og elevmedvirkning (Utdanningsdirektoratet, 2010), er en del av kvalitetsvurderingssystemet. Det er lederen som står til ansvar for elevenes resultater på egen skole, samt at de ved en to-nivåorganisering i mange kommuner og fylkeskommuner, har fått utvidede fullmakter til å lede skolens virksomhet. Dette har bidratt til at lederjobben i skolen nå er mer krevende enn tidligere (Engvik, 2010). Ytre og indre ansvarlighet Disse ytre kravene blir av Elmore (2008) benevnt som en ytre ansvarlighet (external accountability). En slik form for ansvarlighet har en tendens til å rette oppmerksomheten mot testing og kontroll uten at det legges vekt på å utvikle kunnskapen, ferdighetene og innsatsviljen til de som arbeider i skolen. Det er ikke gitt at informasjon om effekten av egen undervisningspraksis vil forbedre praksisen. Elmore mener imidlertid at en slik informasjon kan påvirke praksisen slik at den forbedres, og dermed har sin berettigelse dersom denne gis i sammenheng med ny kunnskap og ferdigheter. En politikk som ikke tar hensyn til kunnskap og ferdighetskrav for å oppnå suksess, vil ikke virke, ifølge Elmore. Han sier videre at en forbedring av undervisningspraksisen i fremtiden vil være knyttet til om ledelsen på skolen er suksessrik eller ikke. En skole som lykkes og gir gode elevresultater, er skoler som har en sterk indre ansvarlighet (internal accountability). En indre ansvarlighet innebærer at det i skolen er en enighet i forhold til normer, verdier, forventninger, og prosesser for å få arbeid gjennomført. En slik indre ansvarlighet fører igjen til en høy kapasitet når det gjelder å respondere til det ytre presset som skolene står overfor. Elmore uttrykker at skoler ikke forbedrer seg ved å følge regler, men at de blir bedre ved å engasjere seg i praksisen som fører til at de blir suksessrike med spesifikke studenter i en spesifikk kontekst. Som nevnt innledningsvis, viser forskning at refleksjoner knyttet til direkte observasjoner av undervisning er den beste måten for lærere å lære og slik utvikle undervisningspraksisen. For at dette skal være mulig, er det en forutsetning at ledere vet hva endrings- og utviklingsarbeid innebærer, og at det på skolen er utviklet en indre ansvarlighet. Lederen på en skole uttrykte, som tidligere gjengitt, følgende: Hvor lenge klarer vi å holde det på et slikt nivå, når vi ikke tilfører noe. Lederen tenker tydeligvis på økonomi og dermed på tid til endrings- og utviklingsarbeid, men dersom flere i skolesamfunnet hadde ervervet en kompetanse i endrings- og utviklingsarbeid, hadde det nok vært enklere for denne lederen å videreføre arbeidet. Ressursene ville da være i kollegiet, ikke i form av penger, men som menneskelig kapital i form av kunnskaper og ferdigheter til å drive utvikling videre. På den måten kan skolen gjennom en felles innsats bli en velfungerende organisasjon, slik det fremstilles i stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2007). Avsluttende kommentar Dersom lærere skal kunne utvikle sin praksis for å forbedre elevenes resultater, er det en forutsetning at nasjonale myndigheter balanserer krav i forhold til en indre ro og et nødvendig handlingsrom i skolen. Samtidig er det en forutsetning at skolen har utviklet en kultur som innebærer å ta imot og respondere til ytre krav og å bruke handlingsrommet på en måte som gjør det mulig for skolen og videreutvikle undervisningen for elevene. Skal dette være mulig, fordrer det at både ledere og lærere innehar en endrings- og utviklingskompetanse. Dette innebærer at det eksisterer en indre ansvarlighet i skolen og at den pedagogiske ledelsen blir distribuert til kompetente lærere. I et slikt utviklingsfellesskap kan lærere være støttespillere, pådrivere og også initiativtakere i utviklingsarbeid. Ledere har det formelle ansvaret, men for at praksisen i skolen skal kunne forbedres, er det en forutsetning at flere, om ikke alle, i skolefellesskapet ansvarliggjøres. Det betyr at både ledere og lærere må bli skolerte, slik at de har endrings- og utviklingskompetanse til å ta dette ansvaret. Det er skolelederes formelle ansvar at lærere kontinuerlig skal lære, men for at dette skal kunne være mulig, må ansvaret fordeles. FoU-prosjektet som er referert til, viser at det ligger mange utfordringer, men også muligheter i et slikt arbeid. Dersom lederen alene skal gripe mulighetene og forsere utfordringene, vil det nok oppleves som om det ikke tilføres noe, slik skolelederen uttalte. Både ledere og lærere i skolen må investere i endring og utvikling og kontinuerlig lære dersom elevenes resultater skal forbedres. Det stiller krav til nasjonale myndigheter om å bidra til kompetanseheving når det gjelder endrings- og utviklingsarbeid. n (På våre nettsider vil du finne ei litteraturliste til denne artikkelen. Se Organisasjonen/Skolelederen/pdfversjoner.) Skolelederen

12 Dronning Sonja: - Skoleprisen går til verdens vakreste sted HØYTID: Kaupanger-rektor Geir Navarsete (t.v) mottok blant annet et flott kunstverk som pris for årets mest inkluderende skole. Dronning Sonja og juryformann Edvard Befring (t.h) sparte ikke på hjertelige gratulasjoner på prisdagen. For elevene ved Kaupanger skole var det et stort eventyr da Hennes Majestet Dronning Sonja kom på besøk. For rektor og prisvinner Geir Navarsete var det en like stor triumf. Tekst og foto: Modolf Moen Med norske flagg i hånden sto småskoleelever fra Kaupanger skole foran gymsalen og hoppet på stedet torsdag 2. desember. For de bevrende bevernylonskroppene måtte jo holde varmen i femten minusgrader mens de ventet på selveste Dronningen, og på å motta Dronning Sonjas gjeve pris for årets mest inkluderende skole. Da bilkortesjen tilslutt kom sigende opp skoleveien, brøt jubelskrikene løs. Velkommen, Deres Majestet, istemte barna mens en smilende rektor Geir Navarsete geleidet Dronningen inn i gymnastikksalen der prisen skulle overrekkers. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og kommunalminister Liv Signe Navarsete fulgte tett på, som en del av Dronningens fasjonable reisefølge. Viktig å bruke hjertet Festen innendørs begynte med sang, fortsatte med dans, og gikk deretter over i finkoordinert fotballtriksing. Dyktige elever fra flere klassetrinn holdt salen i spenning, og lokket frem trampeklappen. Så ble det med ett høytid. Først entret Kunnskapsministeren podiet og gratulerte skolen med prisen. Kjære alle dere ved Kaupanger skole. Det er utrolig viktig å være flink på noe. Å kunne lese og å kunne regne er veldig viktig, men like viktig er det å kunne snakke sammen, det å kunne bruke hjertet sitt når man møter andre mennesker, sa Kristin Halvorsen. Skolen, rektor og barna fikk skryt for den varme måten de har tatt i mot elever som har kommet som flyktninger på, av alle taleholderne. Beskjeden var klar: Kaupanger skole er blant de aller beste skolene i landet på inkluderings- og integreringsarbeid. 12 Skolelederen 1-11

13 WE ARE THE CHAMPIONS : Kaupanger-elevene Ole Gunnar Teige Volle og Benedicte Ågåtnes struttet av stolthet da skolen deres vant årets Dronning Sonjas skolepris. Alle er så snille mot hverandre her, var deres forklaring på hvorfor den prestisjetunge prisen gikk til Kaupanger skole. Skolebibliotekene møtes 3. og 4. februar i Oslo - og DU er invitert! - En mønsterskole og landsforbilde Juryformann for Dronning Sonjas skolepris, Edvard Befring gikk grundig til verks når han skulle komme med den faglige begrunnelsen for hvorfor nettopp Kaupanger skole mottok årets pris. Både elever og foreldre gir skolen svært gode vurderinger. Det samme gjelder bygdefolk, lærerstudenter i praksis og re presentanter for det lokale næringslivet. Befring forklarte at Kaupanger skole på alle vurderings områder har kommet ut med et positivt fortegn. Alle målinger av trivsel har gått i positiv retning, og skolen skårer høyt i skolekunnskaper, tilføyde juryformannen. Rektor Geir Navarsete og hans stab har sammen med elever og foreldre skapt en mønsterskole som både er en ressurs for denne bygda, samt en inspirasjonskilde og et eksempel for hele skole-norge, roset professoren. Gleder seg hver dag Da en glad Dronning Sonja skulle overrekke prisen, begynte hun med å gi en hyllest til omgivelsene hun befant seg i. En skare elever satt stille som mus og fulgte Dronningens ord. Jeg er kjempefornøyd med at prisen gikk til en skole i Sogn og Fjordane, et av de vakreste områdene vi har her i landet. Jeg har et veldig godt inntrykk av skolen her, og jeg kan forstå at skolens motto er "vi gleder oss hver dag", sa Dronning Sonja. Og da mannen bak mottoet, rektor Geir Navarsete, tok i mot kunstverket og pengepremien fra Dronningen, måtte han innrømme at følelsene var i ferd med å ta overhånd. MERK AT BRUKERMØTET ER FLYTTET TIL QUALITY HOTEL OLAVSGÅRD TORSDAG 3. OG FREDAG 4. FEBRUAR 2011! Den fineste prisen Jeg har veldig lett for å bli rørt, men jeg tror det går bra denne gangen. Dette er den fineste prisen en skole kan få, sa rektor Navarsete. Hans forklaring på hvorfor Kaupanger skole har lykkes med både integreringsarbeid, læringsmiljø og generelle skoleresultater var sammensatt. Å jobbe målrettet med å skape en god kultur for læring, samt finne den gode balansen mellom struktur og kultur har vært vårt prosjekt hele veien. Holdningene gjennomsyrer skolen vår, det er nesten slik at en kjenner det på kroppen. Hvert enkelt møte mellom lærer og elev skal være tuftet på verdier, respekt og likeverd, beskrev Navarsete. n Du vil blant annet få høre mer om temaer som Design av Websøk, Kildekritikk, Tegneserier, Tips & Triks i Mikromarc 3 og kunne delta på heftige dialogmøter med utvidet tid. Vi skal selvfølgelig også hygge oss sammen over høye lunsjbord og dele en herlig middag i hotellets utsøkte restaurant. Vi møtes på Quality Hotel Olavsgaard, i nærheten av Lillestrøm, ca 15 min. fra Oslo og 25 min. fra Gardermoen. Meld deg på og og se programmet i sin helhet på (under Arrangementer). Vi ønsker alle skolebibliotek hjertelig velkomne og gleder oss til å dele to innholdsrike dager med deg! Skolelederen tamtam.no Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

14 Norsk skole har løftet I 2000 presterte norske elever gjennomsnittlig i OECD-sammenheng, i 2003 hadde de en svak tilbakegang, i 2006 presterte de signifikant under OECDgjennomsnittet og i 2009 er de norske resultatene svært nær det nivået de var på i Tekst og foto: Tormod Smedstad Det ovenstående er en forenklet oppsummering av PISA-utviklingen og norske prestasjoner. Vi har hatt en samtale med Marit Kjærnsli, som er prosjektleder for PISA i Norge. Hun har allerede jobbet nesten ett år med neste PISA-undersøkelse, den som skal ha hovedfokus på matematikk og som holdes våren Hvorfor er det nå egentlig så viktig at vi er med på disse PISA-undersøkelsene? Det er viktig fordi vi får en grundig dokumentasjon som grunnlag for en diskusjon om sider ved norsk skole. Det gir oss også mulighet til å se endringer over tid. Vi skal vel heller ikke se bort i fra at vi kan lære noe fra andre selv om en ikke skal kopiere det andre land driver med. Det er ikke PISAs feil at media har fått det til å se ut som dette er den endelige dommen over norsk skole. Jeg synes det er overraskende at PISA har fått et så stort fokus. Det er en totimers faglig prøve, samt en god del spørsmål; men den måler altså ikke norsk skole som sådan. Det er en liten, men viktig del som måles. Jeg tror også at diskusjonene rundt PISA har bidratt til å sette læringsresultat i fokus i norsk skole og å sette profesjonalisering av skoleledere og lærere på dagsorden, sier Kjærnsli. Forsker Marit Kjærnsli har vært med på PISA hele veien, men hun overtok som norsk prosjektleder i fra Hun er tilsatt på ILS ved Universitetet i Oslo. Her er det omtrent 4 stillinger som er knyttet til å organisere og gjennomføre PISA-undersøkelsen. Litt om PISA PISA (Programme for International Student Assessment) måler som kjent 15-åringers prestasjoner i fagområdene lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år slik at en kan studere endring over tid. Hvilket fagområde som er i fokus alternerer i 2009 var det lesing. Oppgavene er utviklet av ekspertgrupper sammensatt av internasjonalt kjente forskere og fagdidaktikere innenfor hvert fagområde. PISA-undersøkelsen tar ikke utgangspunkt i landenes læreplaner og skolefagenes "pensum". Den tar i hovedsak sikte på å måle elevenes evne til aktivt å bruke kunnskaper og erfaringer i aktuelle situasjoner. Det er lagt vekt Marit Kjærnsli er prosjektleder for PISA i Norge. 14 Skolelederen 1-11

15 de som strever mest på kunnskaper og ferdig heter som man antar blir viktig for unge mennesker, dersom de skal kunne bidra konstruktivt i samfunnet. I PISA 2009 deltok 65 land, hvorav 33 er OECD-medlemmer. Elevene som deltar i undersøkelsen er 15-åringer. Det er elevenes alder, og ikke hvor mange år de har gått på skolen, som er grunnlag for utvelgelsen. 209 skoler ble trukket ut til deltakelse i Norge og innenfor disse blir 30 elever tilfeldig plukket ut. Hvis noen har vært i Norge i under et år, blir de holdt utenom. Resultater I 2006 presterte de norske elevene for første gang signifikant under OECDgjennomsnittet i alle de tre fagområdene. Det var et skuffende resultat sett med norske øyne i 2006, men vi var ikke så veldig overrasket. Mange andre undersøkelser viste samme trend, sier Kjærnsli. Fra 2006 til 2009 har denne utviklingen snudd. Det er gledelig at vi ser en betydelig framgang i alle fag fra 2006 samtidig som vi må poengtere at resultatene nå er tilbake på det nivået de var i Ett annet positivt funn ved undersøkelsen fra 2009 er at det er en betydelig framgang for de svakeste gruppene i alle tre fagområder også i forhold til 2000, opplyser Kjærnsli. Det har vært brukt som en forklaring på dårlige resultater at norske elever ikke Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var fornøyd da PISA-resultatene ble offentliggjort har vært motivert nok til å gjøre det bra på PISA-testene. I siste undersøkelse var det også med spørsmål om testmotivasjon. 86 % av elevene svarte at de gjorde en god innsats på prøven, og det var ikke stor forskjell på jenter og gutter. Møysommelig prosess Som vi nevnte innledningsvis har arbeidet med neste PISA-undersøkelse, som arrangeres våren 2012, allerede vært i gang i lengre tid. Utvikling av oppgaver i matematikk, som er neste fokusfag, har pågått en stund. Omtrent 2/3 av oppgavene vil være matematikkoppgaver. Alle land blir oppfordret til å sende inn oppgaveforslag. Marit Kjærnsli forteller om prosessen: En stor mengde oppgaver blir prøvd ut i generalprøven denne våren. Prosessen med oversettelse tar mye tid. Flere oversetter parallelt, både fra fransk og engelsk, og resultatene sys sammen. En kontrollør sjekker. En skal være helt sikker på at vanskelighetsgraden er så lik som mulig i alle land. På bakgrunn av generalprøven velges det ut hvilke oppgaver PISA 2012 skal inneholde. Det er også viktig at noen oppgaver er de samme fra gang til gang og at de nye blir linket til samme skala. 500 poeng skal bety det samme nå som i 2000 slik at vi kan sammenlikne fra gang til gang. Så tar det altså ett og et halvt år før resultatene kan offentliggjøres. Det er store datamengder som behandles og analyseres og kontrolleres sentralt. Norge får resultatene i august året etter så skal det utarbeides landrapport og forberedes presentasjoner til desember samme år. Marit Kjærnsli understreker at det ligger et enormt materiale åpent for forskning i forbindelse med PISA. Her er det stoff nok for doktorgrader og hovedfagsoppgaver! n Differensiert undervisning = Differensiert læring? Besøk SkoleForum februar 2011 Kjente foredragsholdere gir deg inspirerende og kunnskapsrike idéer til din skolehverdag! Se nyheter fra leverandører, lytte til presentasjoner, delta på kurs og demonstrasjoner og ikke minst få inspirasjon og lærdom. Du er faktisk garantert gode idéer! Fagprogram og all informasjon samt påmelding fi nner du på SkoleForum er Norges raskest voksende møteplass for undervisningssektoren! FEBRUAR NORGES VAREMESSE, LILLESTRØM PLATINUM- SPONSORER: GULL- SPONSORER: ARRANGØRER: Norsk Skoleutvikling, SkoleMagasinet, Norges Varemesse Skolelederen

16 Richard Fauli har fulgt matematikkundervisning på et høyere klassetrinn enn der han skulle ha gått i to år nå og oppnår fortsatt beste resultat uten for mye anstrengelser. Her er han sammen med matematikklærer og karriereveileder Ellen-Marie Bruu. Forsering i fag Hvordan kan vi ta vare på og stimulere de flinkeste elevene? Tekst og foto: Tormod Smedstad - Jeg har kjedet meg mye på skolen, sier Richard Fauli. Han er blant de elevene som tar ting veldig raskt, og han har aldri trengt å anstrenge seg for å forstå matematikken. Likevel har han oppnådd beste karakter. Da han gikk i 10. klasse fikk han et brev i posten, som var stilet til elever som hadde 5 eller 6 i de fleste fag, med tilbud om å følge fagundervisningen i VG1 på videregående skole i stedet for 10.-klassepensum. Han ble anbefalt å prøve ut ordningen og Asker videregående skole tok i mot han. Her fikk han såkalt T-matte (teoretisk) fem timer per uke. Dette var i fjor. Han måtte jobbe litt mer med matematikken, men tempoet passet han bedre. Mye nytt i rask rekkefølge. Han fikk også her karakteren 6. Det var litt rart å komme inn i en ny klasse med eldre elever noen timer i uka, men det var også en elev fra en annen ungdomsskole skole som gikk her. Det gikk seg fort til, synes Richard. Det var et praktisk problem knyttet til ordningen: Tre av de fem timene han gikk ut av egen klasse var norsktimer. Det ble ikke tilrettelagt for at han kunne ta igjen dette, og Richard synes det var vanskelig å arbeide med faget på egen hånd. Ikke fordi faget var vanskelig, men han an tyder at han trenger et opplegg og en tilrettelegging for å ta fatt på en slik oppgave. Det er ikke fordi han leser og jobber ekstra mye hjemme at han skårer høyt på skolen. I år har Richard begynt på Asker videregående skole. Nå følger han realfagsmatematikk i VG2, og det er praktisk enklere å følge en klasse på høyere nivå fordi timene er parallellagt. Richard synes fortsatt ikke at pensum er spesielt vanskelig. Han løser oppgavene veldig fort og må sjelden sitte med hjemmearbeid. Han har enda ikke opplevd at han må konsentrere seg veldig for å forstå noe i matematikken. Han har forresten gode resultater i alle fag og er også veldig sterk i engelsk og fransk. Han synes for øvrig pugging er kjedelig, men det er vel ikke så ofte han må ty til det. Karriereveileder og matematikklærer Ellen-Marie Bruu sier at det vurderes å legge til rette for at Richard også kan få ta fysikk på et høyere nivå og eventuelt gå opp som privatist i mai. Det er noen praktiske hindringer i forhold til dette på grunn av fellesfagene på VG1. Det er en utfordring for skolen å legge til rette 16 Skolelederen 1-11

17 for elever som ikke får nok utfordringer i vanlig klasse, samtidig som det er viktig for elever å ha en naturlig sosial tilhørighet, sier Bruu. Skolen hadde vært mer interessant dersom en kunne delt inn elevene etter nivå tidligere. Da kan de som sliter få mer tid, og de andre kan gå litt raskere fram. Det er Richards råd til skolen. n Forutsetter et godt samarbeid og tilrettelegging av timeplan Vi har spurt rektor Wenche Engen Hanevik ved Asker videregående skole hvordan de legger til rette for informasjon og undervisning for elever som skal ta forserte fag. Er dette aktuelt for mange elever? Asker vgs har hatt et samarbeid med ungdomsskolene i Asker kommune om «Forsering i fag» fra høsten Skoleåret 2008/2009 tok Asker vgs imot 3 elever fra 10. trinn på Vollen ungdomsskole som fulgte engelsk Vg1 hos oss. Alle elevene fullførte med svært godt resultat. Elevene deltok i engelskundervisningen på videregående skole 2 økter pr uke a 90 minutter. Det var tilrettelagt for at elevene ikke mistet fagtid i andre fag på ungdomsskolen. Skoleåret 2009/2010 tok Asker vgs imot 4 elever fra ungdomsskolene i Asker kommune. 3 elever fulgte undervisningen i Vg1 engelsk og 1 elev fulgte undervisningen i teoretisk matematikk for Vg1. Alle 4 fullførte med svært gode resultat. Det hadde i utgangspunktet meldt seg 8 elever til ordningen dette skoleåret, men 4 falt fra da de syntes de mistet for mye fagtid på ungdomsskolen. Hvorfor er det viktig å tilrettelegge for denne gruppen elever? Det er kjent at noen elever trenger faglige utfordringer ut over det opplæringen til vanlig kan tilby. For disse elevene er det viktig å få faglige utfordringer som gir dem noe å strekke seg etter. Ordningen med «Forsering av fag» gir elever mulighet for å ta fag fra videregående skole mens de er elever i ungdomsskolen, og videre forsere fag i den videregående skolen. Hvordan samarbeider dere med ungdomsskolen for å informere om muligheten? Ordningen forutsetter et godt samarbeid mellom ungdomsskolene og den videregående skolen. Det ble orientert om ordningen til foreldre på ungdomsskolen på våren i 9. trinn. Det er viktig med et godt samarbeid mellom skole og foreldre/elev i utvelgelsen av elever. Elevene må være motivert for å legge ned ekstra innsats i faget, og også være sosialt modne nok til å fungere sammen med andre elever på videregående skole. Hva er erfaringene med dette så langt? Erfaringene viser at ordningen fungerer bra for de elevene som fullfører, de får utfordringer og blir motivert til å arbeide med faget. At elevene fullfører med svært gode resultater er også et tegn på det. Men ordningen forutsetter et godt samarbeid og tilrettelegging av timeplan fra både ungdomsskolen og den videregående skolen. n Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , Skolelederen

18 På forbundssiden 34 nye medlemmer ble registrert i NSLF tidlig i januar. I løpet av fjoråret vokste medlemstallet med omtrent 12 %. I løpet av de to siste årene er det 468 skole ledere som har meldt seg inn i forbundet! 34 nye medlemmer på en måned Medlem nr 2500 meldte seg inn i løpet av desember. Det var Line Refsdal som er rektor ved Klovholt Oppvekstsenter i Skien. På spørsmål om hvorfor hun meldte seg inn i NSLF, svarer Refsdal: Jeg har vurdert det ei god stund. Det passet jo fint å melde seg inn nå da slik at jeg ble akkurat medlem nr Jeg ble kjent med organisasjonen gjennom et aktivt lokallag her i Skien. Jeg har kommet til at det er mest ryddig ikke å være organisert i samme forbund som de jeg skal lede. Jeg har vært aktiv tillitsvalgt i Utdanningsforbundet og mener det er viktig å være organisert, men som leder synes jeg det er viktig med et sterkere fokus på lederspørsmål. Det er en fordel å være organ isert sammen med andre som er I anledning av at Line Refsdal (til høyre) ble medlem nr 2500 inviterte fylkesleder Hermod Håtveit, forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl og lokallagsleder Anne Marie Bekkelund til middag. Under middagen ble det overrakt blomster og gaver. opptatt av ledelse fordi en som leder ofte kan føle seg alene. Det er godt å ha en fagforening i ryggen dersom det skulle dukke opp noen vanskelig situasjoner. Vi ønsker Line Refsdal velkommen i NSLF og håper hun vil trives i sin nye fagforening. Advokat og arbeidsrettsekspert ansatt i NSLF Arbeidsrettsforsker Bjørn Eriksen er ansatt i NSLF i en deltids stilling som advokat og juridisk rådgiver. Han har tidligere arbeidet på Universitetet i Oslo, og er medlem av forskergruppen i arbeidsrett på Juridisk fakultet på Universitetet. I tillegg er han sensor og veileder på masterstudiet i juss på Juridisk fakultet. Han har en doktorgrad i arbeidsrett. Han er i disse dager i ferd med å sluttføre et forskningsprosjekt med arbeidstittel «Rektors rett og plikt til å styre». Dette forskningsprosjektet vil bli publisert til sommeren. Han har utviklet og underviser i arbeidsrett for skoleledere på masterstudiet i Skoleledelse på BI, hvor han er ansatt i en hovedstilling som forsker. Videre er han ansvarlig for temaet arbeidsrett på Rektorskolen til BI. Han har det siste året vært ekstern juridisk rådgiver for NSLF, og kjenner derfor organisasjonen og de juridiske problemstillinger som NSLF arbeider med. Han opplyser at staben til Øyvind Tveitstul er meget dyktig og at hans bidrag vil være å «spisse» den arbeidsrettslige kompetansen. Dette vil skje gjennom månedlige arbeidsrettslige seminarer for de ansatte i Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Skole Barnehage Pleie og omsorg NSLF, være rådgiver for de øvrige ansatte som bistår NSLF sine medlemmer i konkrete saker, og hvis det skulle være nødvendig opptre som prosessfullmektig i retten for NSLF sine medlemmer. Han kan eventuelt kontaktes gjennom sekretariatet til NSLF. 18 Skolelederen 1-11

19 HUMOR PÅ ALVOR Jakob-Øyvind Reinertsen humorolog og skoleleder har i mange år vært opptatt av humorens rolle i kommunikasjonen mellom oss som mennesker og i vårt møte med det som skjer. Han er bl.a. opptatt av den vennlige humoren som ressurs for godt arbeidsmiljø og for kreative prosesser. Reinertsen er mye brukt som kurs- og foredragsholder. (E-post: Barns ufrivillige humorproduksjon er et spennende tema, også riktignok mer indirekte og med litt bearbeidelse fra et ledelsesperspektiv. Det handler bl.a. om i hvor høy grad det en som leder formidler er tilpasset ståstedet til dem en som leder kommuniserer med, og hvordan de oppfatter de signalene de mottar, eller situasjonen de plasseres i. Siden det ikke er så forferdelig lenge siden førjulstiden, kan vi jo begynne med et par historier knyttet opp mot den klassiske julehistorien. Det fortelles om en liten gutt at han på 5. trinn, etter den første øvelsen på årets julespill, kom hjem og proklamerte litt oppgitt overfor sin mor: Mamma, nå skal Maria ha en liten en igjen. Og så var det han som i julespillet hadde fått rollen som vertshuseier og bare skulle komme fram og si at det dessverre var fullt. Det oppfattet han nok som litt tynt, for under selve forestillingen skjedde følgende: Han kom fram og ga til beste sin tildelte setning. Så tok han et par skritt i motsatt retning, men bråsnudde så og kom tilbake med følgende budskap. Jeg bare kødda! Det er masse plass, bare kom inn! En artig variant er fortellingen om den 10 år gamle sønnen til hotelleieren i bygda som skulle spille rollen som vertshuseier og som løste denne på følgende måte: Etter å ha kommet ut og beklaget at det var fullt, tok han en liten pause og så sa han: men kom inn og sitt ned og ta en drink, så skal vi se hva vi kan få til. Under treet hjemme hos undertegnede lå det i år en pakke med en revidert nyutgivelse av boka Okkupasjonshumor av Ottar Ramfjord (opprinnelig utgave kom i 1945). De fleste historiene i denne boka, som har undertittelen Hva Norge lo av , er uttrykk for det som innenfor internasjonal humorforskning bl.a. kalles down-up humor, hvis funksjon er en øyeblikkets eller en mer varig utjevning av ulikevekten i et maktforhold gjennom rammende replikker eller kommentarer. Men innimellom finnes noen eksempler på barns utilsiktede humorproduksjon, slik som følgende (gjengitt i datidens språk): Det er i første klasse. Lærerinnen forteller om Jesu lidelseshistorie, om korsfestelsen, lansestikket i siden og om tornekronen. De små suger inn fortellingen og er synlig oppskaket over den forferdelige behandlingen. En liten pike rekker da opp hånden og spør: Men frøken, fantes det ingen snille mennesker som kunne hjelpe Jesus over til Sverige? Denne historien minner, interessant nok, om en jeg ble fortalt av lederen av et flyktningmottak på Sørlandet for en del år siden: To barn i en asylsøkerfamilie hadde oppdaget at han hadde fødselsdag og laget et hyggelig bursdagsbrev til ham. Det sluttet slik: - Du er snill. Vi håper du får positiv! (Les: JA på søknad om opphold i Norge.) Historiene ovenfor bidrar bl.a. til å understreke hvor viktig det er at det er et visst samsvar mellom det som overleveres i en enkel eller mer sammensatt kommunikasjonsprosess og den virkelighetsoppfatning eller situasjon mottakeren henholdsvis har eller er i. For en leder kan det lett svikte her, så vel i forhold til barn som til voksne medarbeidere. Det handler i siste instans om hva som treffer og hva som ikke treffer, rent formidlingsmessig. I humorfagspråket brukes gjerne uttrykket inntoning (eller mangel på sådan) for å betegne det som skjer. Og er det ikke egentlig slik at reaksjoner som hos voksne ansatte i et arbeidsmiljø Hobøl kommune Elvestad, 1827 Hobøl, tlf Ledig stilling springer ut av sviktende evne eller vilje hos de som setter rammene til å tone seg inn, og som, når de refereres, slett ikke oppfattes som morsomme, rent situasjonsmessig kan være nært beslektet med barns utilsiktete humorfremkallende utsagn? I tidsskriftet HUMOR International Journal og Humor Research, som utgis av The International Society for Humor Studies fant jeg en artikkel med tittelen: Cooking with humor: In-group humor as social organization. Der pekes det på humorens muligheter for å bidra til å utfordre autoritær makt. Likeledes demonstreres det tydelig hvor avhengig en leder er av å bli oppfattet av de ansatte som en legitim medspiller i prosessene fram mot måloppnåelse for at han eller hun skal kunne bruke humor som et middel til å få til den ønskede måloppnåelsen. Det er da snakk om den type humorkommunikasjon som baserer seg på gjensidig tillit og respekt. Humoren ovenfra, derimot, i form av lederens bruk av kommunikasjonsmakt top down, er i utgangspunktet som regel dømt til å mislykkes, i hvert fall dersom målet er å få til de gode prosessene sammen på arbeidsplassen. Og det er vel det det til syvende og sist handler om? Hobøl kommune er en sentralt beliggende landkommune med kort avstand til Oslo, Moss og Askim. På Knapstad ligger Hobøl ungdomsskole, kulturskolen og Knapstad barneskole. Disse skolene utgjør egen virksomhet med felles virksomhetlsleder. I tillegg har tettstedene Tomter og Ringvoll egne barneskoler. På Knapstad skole er det fra ledig stilling som REKTOR Knapstad skole er en barneskole med 140 elever. Barneskolen ledes av virksomhetsleder/rektor ved Hobøl ungdomsskole: Asbjørn Hjorthaug, mobil Søknadsfrist Flere opplysninger og elektronisk søknadsskjema: Hobøl på kartet Skolelederen

20 Bortfall av støtte til dat Av Cathrine Theting, rektor ved Torgøyan oppvekstsenter, Brønnøy kommune Regjeringen vedtok 1. juli i år å avvikle ordningen med stønad til ordinære datatekniske hjelpemidler for elever som av ulike grunner har hatt rett til dette. Dette har uheldige konsekvenser for dyslektikerne. (foto: Lill Iren Johnsen) Regjeringens vedtak rammer elever med spesifikke språkvansker, som for eksempel dysleksi. I sommer kunne vi lese i pressen at regjeringens begrunnelse for vedtaket, var at datamaskiner var blitt så rimelige at man forventet at alle hadde råd til å anskaffe seg dette på egenhånd. I ettertid har det kommet en presisering, som man kan finne hvis man leter på Kunnskapsdepartementets hjemmesider, un der tittelen rett til PC, og som sier at Kunnskapsdepartementet vil presisere at opplæringslovens be-stemmelser om elevenes rettigheter til nød vendig utstyr i opplæringen ikke er endret. Det står videre at hvis PC er nødvendig som følge av hvordan grunnskoleopplæringen ved en skole er lagt opp, kan ikke utgiftene til dette kreves dekket av foreldrene. Ansvaret ligger nå altså på kommunen som skoleeier. Elever som har rett til spesialundervisning skal fremdeles ha rett til datautstyr dersom de har behov for dette, men elever som har diagnosen dysleksi har ofte ikke spesialundervisning de trenger bare PC-en for å kunne følge klassens plan på lik linje med de andre. Det nevnte vedtaket kom midt i skolenes sommerferie og fikk dermed ikke den store oppmerksomheten fra skoleverket. Nå når høsten har gått, hersker det fremdeles stor usikkerhet rundt om på skolene og i PP-tjenesten om hvilken praksis man egentlig nå skal ha på dette. Hva ønsker departementet? Ønsker Kunnskapsdepartementet at man skal øke gruppen av elever som får spesialundervisning, for at disse nå skal få tilbake rettigheter de hadde før 1.juli? Skal kommunene/skolene kjøpe personlige PC er til elever som trenger det, og skal foreldrene kunne kreve dette? Og hvis så er tilfelle, hvorfor ble ikke midlene som man sparer på at den gamle ordningen opphørte tilført kommunene som en kompensasjon for denne nye utgiften? Rett til tilpasset opplæring Opplæringsloven gir alle elever rett til tilpasset opplæring. For en elev med dysleksi vil tilpasset opplæring bl.a. bety 1) å kunne bruke PC med retteprogram som hjelp til rettskriving, 2) 20 Skolelederen 1-11

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse

Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Konferanse Bedre læringsmiljø, Oslo, 29. oktober, 2012 May Britt Postholm Program for lærerutdanning NTNU 1 * Klasseledelse * Læreres læring * Konkret prosjekt

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Matematikkonferanse med inspirasjon og faglig påfyll

Matematikkonferanse med inspirasjon og faglig påfyll 2012 Matematikkonferanse med inspirasjon og faglig påfyll for lærere på barnetrinnet 13. 14.september 2012 Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen Velkommen til Multi i Vest! Læreren er den viktigste faktoren

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE 2012 VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE INNLEDNING 2 KORT PRESENTASJON AV LØKENÅSEN SKOLE 2 VISJON OG PEDAGOGISK PLATTFORM 2 PEDAGOGISK INNHOLD OG ORGANISERING 3 STRATEGISK PLAN 4 SATSINGSOMRÅDE: MATEMATIKK 4

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer