G ODT VANN! Felles hovedplan for vannforsyning i Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken i samarbeid med Glitrevannverket IKS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "G ODT VANN! Felles hovedplan 2005-2020 for vannforsyning i Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken i samarbeid med Glitrevannverket IKS"

Transkript

1 G ODT VANN! Felles hovedplan for vannforsyning i Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken i samarbeid med Glitrevannverket IKS

2

3 FORORD Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale hensyn tilsier at vannforsyning er en regional oppgave. Kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken etablerte for 25 år siden Glitrevannverket IKS, som har ansvaret for å levere de fire "glitrekommunene" nok vann av høy kvalitet. Behovet for økt langsiktighet i regionens drikkevannsforvaltning, mer effektiv ressursbruk, større gjennomføringskraft og økt kundeorientering er felles for glitrekommunene. Behovet har resultert i et samarbeide om en felles hovedplan for vannforsyning. For oss representerer dette nytenkning. Det er også uvanlig at det er politiske drøftinger på tvers av kommunegrensene som legges til grunn for ønsket hovedkurs, ambisjonsnivå og virkemiddelbruk. Foreliggende dokument er utviklet med bakgrunn i tilsammen fire drøftingsmøter, gjennomført i februar, mars, april og juni I disse møtene har 12 politikere fra 5 ulike politiske partier i de fire kommunene drøftet en rekke tema knyttet til vannforsyning. I tillegg til politiske forhåndsdrøftinger og ordinær offentlig høring er innholdet i hovedplanen basert på diskusjoner med bl.a huseiernes landsforbund og et utvalg større bedriftskunder. Samarbeidsprosjektets administrasjon har bestått av personer fra kommunenes og Glitrevannverkets fagmiljø. Sivilingeniør og rådgiver Christen Ræstad har bistått prosjektsamarbeidet. Prosessen har bidratt til bred politisk innsikt i og forståelse for innholdet i hovedplanen. Den har derfor blitt et dokument med god faglig og politisk forankring. Dokumentet er for oss et godt redskap som ivaretar både samfunnsmessige og kunderelaterte interesser, og er samtidig egnet til å vurdere et videreutviklet interkommunalt samarbeide. Flere konkrete samarbeidsprosjekter er foreslått som ledd i realiseringen av planens hovedmålsettinger. Planen forutsettes rullert innen 4 år. Tore Opdal Hansen Ordfører Drammen kommune Ulla Nævestad Ordfører Lier kommune Rolf Bergersen Ordfører Nedre Eiker kommune Rune Kjølstad Ordfører Røyken kommune 3

4 SAMMENDRAG Kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken utgjør eierne av Glitrevannverket IKS. Glitrevannverket er et engrosverk, som forsyner glitrekommunene, samt Frogn kommune i Akershus med drikkevann fra hovedkildene Glitre, Røysjø (1/3 av Drammen) og Holsfjorden (Sylling). Nok vann 50% av vannet som leveres fra Glitrevannverkets kilder når ikke fram til forbrukerne. Det 750 km lange kommunale ledningsnettet består av til dels gamle rørledninger i dårlig forfatning. En betydelig andel av de private stikkledningene har samme status. Dersom befolkningsveksten i regionen blir som forventet, skaper dette behov for å supplere med en ny vannkilde med mindre lekkasjetapet reduseres. Glitrekommunene har derfor samlet seg om en felles strategi, der målet er at det samlede vannbehovet, det vil si summen av forbruk og lekkasjetap, ikke skal øke i perioden 2004 til Dette innebærer at andelen lekkasjevann skal reduseres fra 50% i 2004 til 30% i løpet av en 15 årsperiode. Godt vann Vannkvaliteten i kildene er i dag meget tilfredsstillende. Målet er å beholde denne vannkvaliteten ut i alle deler av forsyningsnettet, uten å måtte investere i nye kostbare rensetiltak. For å sikre kvaliteten helt ut til forbrukerne, skal det settes inn økt innsats i systematisk spyling, rengjøring og fornyelse av ledningsnettet. Sikker vannforsyning Når gjensidig reservevannforsyning er etablert mellom Glitre og Holsfjorden i 2007, vil hele regionen med unntak av Røysjø forsyningsområde - ha reserveforsyning fra kilder som er i normal drift. Flere av de små nære vannkildene kan da frigis fra å være reservekilder og benyttes til friluftsaktiviteter og badeplasser. Røysjø skal ha etablert reservevannforsyning fra Glitre innen Glitrevannverket og kommunene må gjennom god internkontroll og beredskapsplanlegging også kunne håndtere ulike kriser i vannforsyningen. Dette inngår i vurderingen gjort i Mattilsynets godkjenning og oppfølging. 4

5 Økt kundeorientering Glitrekommunene ser behovet for å etablere et mer forpliktende og kundeorientert forhold til forbrukerne, blant annet med økonomisk kompensasjon ved mangler ved tjenesteleveransene. Dette skal gjøres gjennom etablering av felles tilknytnings- og leveringsvilkår for både vann- og avløpstjenester, omforente serviceerklæringer og felles gebyrmodell. Kommunene går inn for bedre tilrettelegging for frivillig innstallasjon av vannmålere også i eldre boliger. Innen 2013 er målet at alle tilknyttede boliger skal betale vann- og avløpsgebyr basert på målt forbruk. Tilpassede gebyrer En felles gebyrmodell som baserer seg på målt forbruk kombinert med et mindre fastledd, skal gjøres gjeldende for alle boligenheter og næringsabonnenter. Fastleddet forutsettes å erstatte både vannmålerleie og minimumsgebyr. Bruken av arealbasert, stipulert forbruk forutsettes avviklet i takt med innstallasjon av vannmålere i boliger eldre enn fra I gjennomsnitt vil ca. 80% av gebyrgrunnlaget baseres på målt forbruk, ca. 15% vil være fast årsgebyr. Bruken av fastledd har samme effekt for storforbrukerne som en avtale om kvantumsrabatt på ca. 15%. Samarbeid gir bedre resultater Glitrekommunene har i dag hver for seg store utfordringer knyttet til å møte de utfordringer som er nedfelt i foreliggende hovedplan. For å styrke kommunenes gjennomføringskraft og mulighet til ressurseffektiv måloppnåelse, foreslås de tyngste oppgavene organisert som prosjektsamarbeid mellom kommunene. Medarbeiderne i samarbeidsprosjektene skal rekrutteres blant kommunenes egne ansatte, supplert med ekstern bistand der det er nødvendig. Det største og mest utfordrende samarbeidsprosjektet gjelder lekkasjereduksjon. Slikt samarbeid styrker også organisasjonenes behov for beredskap i krisesituasjoner. 5

6 Økonomiske konsekvenser For Glitrevannverket er handlingsprogram frem mot 2020, som er vedtatt av styret og fremlagt for representantskapet, lagt til grunn for kommunenes beregning av gebyrgrunnlaget. Investeringsprogrammet som er foreslått for kommunene, er basert på en moderat økning av gjeldende investeringsprogram. Det er lagt til rette for en styrking og omprioritering av investeringsmidler, rettet mot fornyelse av kommunale vannledninger med høyt lekkasjetap, og en generell reduksjon av forfallet i ledningnettet. Rammen for drift, vedlikehold og administrasjon holdes generelt uendret i planperioden. Det er foreslått øremerkede, økte utgifter til samarbeidsprosjekter knyttet til målrettet lekkasjereduksjon og økte satsing på kundeservice. For en bolig med et forbruk på 150 kubikkmeter pr år, vil årsgebyret for 2005 og 2006 variere mellom kr i Røyken og kr i Nedre Eiker. Til sammenligning varierer det samme gebyret for 2004 mellom kr i Lier og 1900 kr i Nedre Eiker. Frem mot slutten av planperioden vil gebyret øke til mellom kr i Røyken og kr i Nedre Eiker. Alle kroneverdier er oppgitt i kroner, og uten merverdiavgift. For en mer komplett og detaljert oversikt vises til hovedplanens del 5. 6

7 Innholdsfortegnelse DEL 1 DRIKKEVANNETS PLASS I SAMFUNNET Drikkevannet, livskvalitet og verdiskapning Vannforsyning i glitreregionen status Rammer og føringer Hvordan sørge for nok vann i fremtiden? Godt vann Sikker vannforsyning Alternativ bruk av dagens reservevannkilder Privat vannforsyning DEL 2 TILKNYTNINGS- OG LEVERINGSVILKÅR Forholdet mellom kommune og abonnent Status i glitrekommunene Vilkår for tilknytning til kommunale vann- og avløpsanlegg Nok vann som leveringsvilkår Godt vann som leveringsvilkår Vilkår for kommunale avløpstjenester Serviceerklæring, informasjon og brukerundersøkelse Andre tema omkring forholdet mellom abonnent og kommune DEL 3 TILKNYTNINGS- OG ÅRSGEBYR Hvorfor vurdere endringer? Status gebyrer Hovedutfordringer gebyrmodell Tilknytningsgebyr utfordringer Årsgebyr utfordringer Bruk av vannmålere DEL 4 LÆRING OG FORNYELSE Nasjonale trender og utviklingstrekk Dagens kompetanse i kommunene De regionale utfordringene DEL 5 ØKONOMISKE KONSEKVENSER Investeringsprogram Selvkost og utvikling av gebyrnivå Konsekvenser for ulike abonnentgrupper VEDLEGG Økonomiske prognoser VEDTAK Vedtak Drammen kommune Vedtak Lier kommune Vedtak Nedre Eiker kommune Vedtak Røyken kommune

8 DEL 1 Drikkevannets plass i samfunnet DRIKKEVANN, LIVSKVALITET OG VERDISKAPNING Drikkevannets plass i samfunnet Rent drikkevann er en viktig kilde til helse, vekst og trivsel Tilgangen til rent drikkevann er en av grunnsteinene i ethvert samfunn. Befolkningens helsetilstand, livskvalitet og grunnlag for vekst og utvikling er nøye forbundet med sikker forsyning av rent vann. Store globale utfordringer 2003 var FNs ferskvannsår. Det er behov for en enorm global innsats dersom hele verdens befolkning skal få akseptable vann- og sanitærforhold: I tiden frem mot 2015 må mer enn mennesker bli tilkoblet sikrere vannforsyning - hver dag! Vår region har det beste utgangspunkt... Kunnskapen om verdens utfordringer for å sikre akseptable vann- og avløpsløsninger setter vår egen regions vannforsyning inn i et perspektiv preget av overflod og glimrende vannkvalitet fra naturens side, med minimalt behov for vannbehandling og kjemikalietilsetning. Tilgangen til rent drikkevann er en av grunnsteinene i ethvert samfunn....men bare halvparten av drikkevannet når frem til innbyggerne Overfloden av vann har medført relativt lav fokus på langsiktighet i forvaltningen av vannressurser og vannforsyningsanlegg både i glitrekommunene og i Norge forøvrig. Kommunenes ledningsnett og private stikkledninger er derfor i forfall. Omkring 50% av vårt drikkevann lekker i dag ut på veien mellom vannkilde og forbruker. Drikkevann er viktig for næringslivet Et av denne regionens konkurransefortrinn er tilgangen på nok, naturlig rent og ubehandlet drikkevann av høy og stabil kvalitet. Regionens videre satsing på vannforsyning med slike kvaliteter er derfor viktig med hensyn til videreutvikling og nyetablering av næringsvirksomhet. Særlig gjelder dette bedrifter som produserer næringsmidler - og andre bedrifter med særskilte krav til rent vann. Langsiktig planlegging er nødvendig for å møte befolkningsveksten Tilgangen på nok drikkevann av høy kvalitet er også en forutsetning for vekst i boligmarkedet. De fire kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken har i så måte et konkurransefortrinn i flere år fremover. Med dagens lekkasjer fra ledningsnettet vil dagens hovedvannkilder likevel ikke kunne absorbere den forventede og ønskede innbyggerveksten. Felles hovedplan for vannforsyning har som en av sine hovedhensikter å peke på en langsiktig strategi for å møte denne utfordringen. 8

9 VANNFORSYNING I GLITRE- REGIONEN STATUS Oppgaver og rollefordeling Kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken utgjør eierne av Glitrevannverket IKS. Glitrevannverket forsyner innbyggere i eierkommunene med vann fra Glitre ( innbyggere), Røysjø ( innbyggere i Drammen) og Holsfjorden (700 innbyggere i Sylling). Kommunene har driftsansvaret for sitt eget lokale ledningsnett. Det vesentligste av driftsog vedlikeholdsoppgaver gjennomføres i egen regi. Nyanlegg og rehabiliteteringsoppgaver kjøpes fra private entreprenører. Forsyning og salg av drikkevann til bolig- og næringseiendommer som er knyttet til kommunalt nett er kommunenes ansvar. Forsyningssituasjonen Forsyningssituasjonen er generelt meget tilfredsstillende, med høy leveringssikkerhet og stabil vannkvalitet. Årsaken til enkelte klager i Røysjø-sonen undersøkes nå nærmere av Drammen kommune. Fra 2007 vil reservevannforsyningen i glitreregionen bli vesentlig styrket. Ny forbindelse til Asker og Bærum Vannverks vannuttak fra Holsfjorden - som utgjør en del av Tyrifjorden - bidrar sterkt til dette. Glitre og Holsfjorden blir med dette gjensidige reservekilder, forsterket med Sætervann (Røyken) og inntil videre også Bremsa (Drammen). Røysjø-sonen har i dag ingen reservekilde. Ledningsnettet er i tildels dårlig forfatning Glitrekommunene eier og driver ca. 750 km drikkevannsledninger. I tillegg kommer like mange kilometer private stikkledninger. På grunn av manglende fokus på rehabilitering og vedlikehold forsvinner ca. 50% av drikkevannet ut av kommunale og private ledninger på veien fra kilde til forbruker. Privat vannforsyning I glitrekommunene er omkring av tilsammen innbyggere tilknyttet kommunal vannforsyning. Dette innebærer at omkring innbyggere har forsyning fra egne kilder eller private, felles vannverk, hvorav vel innbyggere i Lier. Ut over dette er det registrert ca hytte- og fritidseiendommer i glitrekommunene, der mange har privat vann- og avløpsløsning av varierende standard. RAMMER OG FØRINGER Vannressursdirektivet EUs vannressursdirektiv legger vekt på en helhetlig, langsiktig og mest mulig lokal forvaltning av vannressursene, med utgangspunkt i nedbørsfelt. For vannforsyningen innebærer dette at vannmengder, kildekapasitet, vannbehov, vannkvalitet og vannkildebeskyttelse skal vurderes samlet og uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. For Norge vil direktivet derfor kunne føre til omorganisering og mer samarbeid omkring forvaltningen av vannressursene. Drikkevannsdirektivet EU s drikkevannsdirektiv tallfester kravene til drikkevannskvalitet med grenseverdier for nærmere 60 stoffer. Direktivet trekker også opp prinsipper for sikkerhet i vannforsyningen. Nasjonale lover og forskrifter Nasjonale krav til vannforsyning fremkommer først og fremst av drikkevannsforskriften. Denne er forankret i den nye matloven, EU s drikkevannsdirektiv og i Kommunehelsetjenesteloven. Mattilsynet er tilsynsmyndighet Glitrevannverket og glitrekommunenes vannforsyning er alle underlagt Mattilsynets kontor i Drammen. I tilknytning til omorganiseringen av Mattilsynet kom det revidert drikkevannsforskrift i Godkjenningskrav I overensstemmelse med kravene i drikkevannsforskriften skal vannforsyningen godkjennes. Godkjenningen er en del av den samlede kvalitetssikringen av vannforsyningen. Hovedplaner for vannforsyning utgjør en del av grunnlaget når Mattilsynet gir helsemessig godkjenning i henhold til drikkevannsforskriftens krav. Drikkevannets plass i samfunnet 9

10 Drikkevannets plass i samfunnet Andre lover Det er også andre lover og forskrifter som direkte og indirekte angår vannforsyningen, blant andre Brannvernlovens krav til brannvannskapasitet, Plan- og bygningslovens krav til vannforsyning for å få byggetillatelse, samt Lov om helsemessig beredskap. Kommuneplaner, befolkningsvekst og vannforsyning Glitrekommunenes kommuneplaner legger vekt på en rekke forhold som er relevante for vannforsyningen. De viktigste er: Prognoser for befolkningsvekst på mellom 0,5 og 3% pr år Nye utbyggingsområder Fortetting, særlig i sentrum av Drammen og tettsteder i Røyken God kundeservice på kommunale tjenester Regionalt samarbeid En god miljø- og ressurspolitikk, herunder forvaltning av vannressursene Gjeldende hovedplaner for vannforsyning Gjeldende hovedplaner for vannforsyning fra perioden er et resultat av politiske og administrative prosesser i hver av kommunene, i samarbeide med Glitrevannverket. Følgende tre punkter gir en oversikt over vedtatt ambisjonsnivå, prioriterte tiltak og status for vannforsyningen: Økt innsats for fornyelse av ledningsnettet Reduksjon av lekkasjetap Forsering av arbeidet med spyling av ledningsnettet Glitrekommunene har hittil generelt lav måloppnåelse på punktene om ledningsfornyelse og reduksjon av lekkasjetapene. Når det gjelder rutinene for spyling av ledningsnettet er resultatene bedre. Det største og viktigste tiltaket i regi av Glitrevannverket er ny reservevannforsyning fra Holsfjorden. HVORDAN SØRGE FOR NOK VANN I FREMTIDEN? Økende behov for vann Sammen med Moss og Lillestrøm er Drammen og områdene rundt utpekt som vekstområdene for hovedstadsregionen. Prognosene for befolkningsvekst fra Statistisk sentralbyrå innebærer økt behov for drikkevann. Glitrevannverket og Buskerud fylkeskommune laget i 2001 en prognose for fremtidig vannbehov i glitreregionen, basert på en gjennomsnittlig vekst i folketallet på 0,9% pr år. Det finnes også prognoser som viser kraftigere vekst enn dette: Røyken s kommuneplan har lagt til grunn en vekst på 3% pr år fram til 2015, dvs nye boliger med omkring nye innbyggere på 12 år. Store lekkasjetap De fire glitrekommunene har store lekkasjetap i ledningsnettet, og omlag 50% av samlet vannproduksjon lekker ut på vei fra kilde til forbruker. Det er relativt liten forskjell mellom anslagene for lekkasjetap i de 4 kommunene, som i gjennomsnitt kan illustreres slik: Næring og annet forbruk 17% Husholdning 33% Lekkasjer 50% Begrenset kildekapasitet Glitrevannverket har på kort sikt tilstrekkelig vannforsyningskapasitet. Sett i lys av forventet befolkningsvekst, er kapasiteten på lengre sikt begrenset, og må suppleres. Ny hovedvannforsyning fra Eikeren eller Holsfjorden ble i 2002 beregnet å koste mellom 600 og 900 mill kr. I tillegg kommer betydelige driftsutgifter til pumping av vann. 10

11 De samlede kostnadene ved å redusere lekkasjetap og annen sløsing med vann er lavere enn kostnaden ved å bygge ut ny hovedvannkilde. Derfor vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere lekkasjetap i ledningsnettet. Inkludert i dette er også helse-, sikkerhets- og miljømessige hensyn som understreker viktigheten av å ta bedre vare på ledningsnettet. Figuren nederst på siden illustrerer at ved uendrede lekkasjetap og forventet vekst i vannforbruket, vil dagens kildekapasitet være fullt utnyttet i Spesielt om Røysjø Røysjø har en kapasitet på omkring 15% av Glitres kapasitet, og er derfor en viktig hovedvannkilde. Vannet forsyner omkring mennesker i søndre del av Drammen. Røysjø har et moderne vannbehandlingsanlegg, og vannprøver viser at vannet holder meget høy kvalitet når det forlater vannverket. Den største utfordringen knyttet til Røysjø er at Røysjøsonen ikke har reservevannforsyning. Det er også behov for kvalitetssikring av levert vannkvaliteten i deler av Røysjøs forsyningsnett. Disse problemstillingene beskrives nærmere på sidene 13 og 15. Brannvann Fordelingsnettet brukes også til transport av slukkevann, både til brannvesen og til sprinkleranlegg. Dersom vesentlige deler av overføringskapasiteten reduseres på grunn av store lekkasjetap, blir tilgjengelig vannmengde til brannslukking tilsvarende redusert. Hagevanning Hagevanning kan medføre tap av vanntrykk i enkelte deler av nettet. Glitrekommunene har normalt ingen restriksjoner på hagevanning. Dersom lekkasjene ikke reduseres og forbruket fortsetter å øke, kan det bli nødvendig med restriksjoner. Vannforsyning og avløpsrensing Utette ledninger i samme grøft medfører at rent drikkevann lekker inn i avløpsnettet og overbelaster dette. Dette bidrar til økte kloakkutslipp til elv, fjord og lokale vassdrag. Årsaken er bl.a ekstra belastning på de mange overløpsstasjonene i avløpsnettet. Prognose vannforbruk Glitrekommunene (inkl. Frogn) Kildekapasitet Glitre+Røysjø Prognose (28 mill. m3/år) vannforbruk (1,1 % årlig økning) Vannforbruk Vannforbruk Kildekapasitet Prognose vannforbruk Glitre+Røysjø (28 (1,1 mill. % m3/år) årlig økning) Kildekapasitet til 2035 hvis vi ikke reduserer lekkasjetapet Fordelingsnettet brukes også til transport av slukkevann, både til brannvesen og til sprinkleranlegg. Drikkevannets plass i samfunnet 11

12 Minst mulig til spille Det er ikke selve vannet, men driften av vannverk og ledningsnett som koster penger. Kostnadene ved produksjon og leveranse av drikkevann reduseres derfor ikke ved lavere forbruk. Gevinsten i redusert forbruk ligger i at man kan utsette eller unngå meget store investeringer i ny hovedvannforsyning. Dersom Glitrevannverket opprettholder en fordeling av sine kostnader overfor kommunene - basert på en fast pris pr kubikkmeter vann levert - vil den av glitrekommunene som til en hver tid har det laveste lekkasjetapet belaste sine abonnenter med et litt lavere beløp til vannkjøp enn de andre kommunene. Dette fremmer en viss "konkurranse" om lavere lekkasjetap mellom glitrekommunene. Nok vann strategi og ambisjonsnivå De politiske drøftingene som ligger til grunn for denne hovedplanen har munnet ut i følgende hovedstrategi for Glitrevannverket IKS og kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken: En større andel av levert vann må nå frem til forbrukerne Dersom den høye lekkasjeprosenten i glitrekommunene reduseres, kan investering i ny hovedvannforsyning utsettes. Kostnaden ved lekkasjereduksjon er lavere enn kostnaden knyttet til ny hovedvannforsyning. Hvor mange år ny hovedvannforsyning kan utsettes, henger nøye sammen med innsatsen for å redusere lekkasjetapene. Lekkasjetallene må reduseres både i kommunalt og privat nett God kontroll med vannlekkasjer i både kommunalt og privat ledningsnett og sanitære installasjoner kombinert med fokus på den enkeltes vannforbruk, er derfor av stor betydning i forhold til hvor lenge dagens hovedvannforsyning vil ha tilstrekkelig kapasitet. Omprioritering og taktskifte er nødvendig Ved å omprioritere og til en viss grad å styrke dagens ressursbruk knyttet til målrettet lekkasjesøk og ledningsfornyelse foreslås følgende hovedmål for vannforsyningen i glitreregionen: Glitreregionens overordnede strategi er å satse på tiltak som gir bedre utnyttelse av regionens samlede drikkevannsressurser, og utsetter behovet for ny hovedvannforsyning - så lenge dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Glitreregionens totale vannbehov = forbruk + lekkasjetap, skal stabliliseres på 2004-nivå Andelen drikkevann som lekker ut på veien mellom kilde og forbruker skal reduseres fra 50% i til 40% i 2011, 35% i 2015 og 30% i 2020 Drikkevannets plass i samfunnet På grunn av manglende fokus på rehabilitering og vedlikehold forsvinner ca. 50% av drikkevannet ut av kommunale og private ledninger på veien fra kilde til forbruker. 12

13 STRATEGI OG TILTAK: Aktiv og målrettet lekkasjeregistrering på kommunale og private vannledninger Målrettet omprioritering av ressursbruken knyttet til ledningsfornyelse, slik at vannledninger med høyt lekkasjetap og behov for hyppige reparasjoner utbedres fremfor vannledninger med middels/lavt lekkasjetap Systematiserte pålegg om utbedringer av private ledninger med høye lekkasjetap. Økt bruk av utvendig vannmåler, for overvåking av lekkasjetap i større private ledningsnett Overgang til bruk av vannmålere i alle boligeiendommer. Tiltaket kombineres med aktiv informasjon, og en modell for beregning av drikkevannsgebyr som premierer moderat vannforbruk En utflating av glitreregionens totale vannbehov frem mot 2019 vil utsette behovet for ny hovedvannforsyning fra ca til ca I tillegg muliggjør dette at regionen i 2019 fortsatt vil ha handlefrihet til å vurdere ytterligere satsing på lekkasjereduserende tiltak, dersom en utsettelse av behov for ny hovedvannforsyning ut over 2050 skulle være ønskelig. De 5 hovedplanene fra og de hittil fattede vedtak om kildevalg, kildesikring, reserveforsyning, hovedstruktur og beredskap tilfredsstiller forutsetninger og vilkår i drikkevannsforskriften. I denne hovedplanen er det derfor andre utfordringer enn kravene i lovverket som vies størst oppmerksomhet. Røysjø-sonen dårlig vannkvalitet? En sannsynlig årsak til enkelte klager på vannkvaliteten i søndre deler av Drammen er svakheter i det lokale ledningsnettet. Spyling, rengjøring og inspeksjon av ledningsnettet i det aktuelle område er igangsatt, og vil bli sluttført i Alt ligger derfor til rette for at Røysjø opprettholdes som en god og sikker hovedvannkilde med strategisk viktig beliggenhet i motsatt ende av forsyningsområdet i forhold til Glitrevann. Dette har også stor beredskapsmessig betydning. Mangan fordeler og ulemper Vann fra Glitre har et manganinnhold som i noen grad overstiger veiledende grenseverdier. Årsaken til dette er at mangan vaskes ut med grunnvannet fra fjellet i overføringstunnelen mellom vannuttaket i Glitre og vannbehandlingsanlegget ved Landfalltjern. Når vannet når frem til forbruker er manganinnholdet redusert, og ligger under grenseverdiene. GODT VANN Godt vann slik forbrukeren vil ha det Trygghet for at drikkevann ikke er helseskadelig er viktig for både innbyggere og næringsdrivende. Vannet skal ha et tiltalende utseende, lukt og smak, og bruksegenskaper som gjør det velegnet til både private formål og til produksjon av næringsmidler og andre produkter som stiller krav til vannets kvalitet. Mangan avleires i ledningsnettet og danner et to til fire milimeter tykt belegg inne i rørene. Ettersom det er et naturlig mineral, som blant annet fås kjøpt i tablettform i helsekost-forretninger, er det ingen trussel mot folkehelsen. Flere fagfolk mener at manganbelegget bidrar til å redusere tæringen på ledningsnettet. Ulempen er at dersom belegget løsner, kan det kortvarig skape misfarget vann og flekker på klesvask. Vannet skal ha et tiltalende utseende, lukt og smak, og bruksegenskaper som gjør det velegnet til både private formål og til produksjon av næringsmidler og andre produkter som stiller krav til vannets kvalitet. Drikkevannets plass i samfunnet 13

14 Drikkevannets plass i samfunnet Godt vann strategi og ambisjonsnivå Lekkasjetap, befolkningsvekst og behov for ny hovedvannkilde er de viktigste utfordringene for regionens vannforsyningssituasjon. Av hensyn til fremtidig kundetilfredshet, lokale prioriteringer og innbyrdes avstemming mellom kommunene og Glitrevannverket er det likevel et behov for en felles tilnærming til manganspørsmålet. Med bakgrunn i de politiske forhåndsdrøftingene har man samlet seg om følgende ambisjonsnivå: Naturlig rent og ubehandlet drikkevann med tiltalende utseende, lukt og smak, skal karakterisere vannleveransene til innbyggere og næringsdrivende i glitrekommunene Manganinnholdet i drikkevannet som når frem til forbruker skal ikke overstige grenseverdier fastsatt i drikkevannforskriften Mangan avleiret i ledningsnettet skal ikke medføre ulemper for forbrukerne Bedre rengjøring av ledningsnettet legges til grunn som hovedstrategi for å bevare og sikre høy kvalitet på vannleveransene, fremfor kostnadskrevende investeringer i behandling av råvann med naturlig høy renhetsgrad. STRATEGI OG TILTAK Rullerende program for spyling av lednings nettet med utgangspunkt i reelle behov i hvert forsyningsområde Rullerende program for utskifting av vannmålere, tilpasset vannkvaliteten Klager på ulemper knyttet til mangan registreres systematisk i kommunenes klagejournaler, og spørsmål knyttet til ulemper ved manganinnhold i drikkevannet legges inn i systematiske brukerundersøkelser i glitrekommunene Resultatene fra Drammen kommunes rengjøring av forsyningsnettet i Røysjøsonen presenteres for berørte abonnenter, og legges til grunn for videre dialog omkring kundetilfredshet og behov for avbøtende tiltak knyttet til vannkvaliteten i dette området SIKKER VANNFORSYNING Ved godkjenningen av Glitrevannverket (fylkesmannen i Buskerud oktober 2003) var sikkerhet og beredskap et av de viktigste vurderingskriteriene. Som et ledd i godkjenningsvurderingene er det presentert internkontrollrutiner, sårbarhetsvurderinger og beredskapstiltak som dekker de fleste aktuelle krisesituasjoner. Tilsvarende gjelder internkontrollrutiner, vaktordninger, m.m. for å ivareta sikkerhet og beredskap i kommunenes fordelingsnett. Nok vann også ved svikt i hovedvannforsyningen Glitrevannverket vil etter planen ha etablert ny reservevannforsyning fra Holsfjorden i Prosjektet er et samarbeid mellom Glitrevannverket og Asker kommune, på vegne av Asker og Bærum Vannverk IKS. Sætervann i Røyken har nylig innstallert godkjent vannbehandlingsanlegg, og har status som reservevannforsyning. Det er også aktuelt å styrke reservevannforsyningsmulighetene ved ytterligere samkjøring med Hurum, Asker, Sande, Svelvik og Øvre Eiker kommuner. Høydebasseng. Utbygging av flere nye bassenger som her på Gullaug øker forsyningssikkerheten og kapasiteten. 14

15 Røysjøsonen har ingen reservevannforsyning Med unntak av Røysjø forsyningsområde vil Holsfjordtilknytningen sikre god reservevannforsyning for alle eiendommer som er tilknyttet kommunalt nett i glitrekommunene. Røysjøsonen har i dag ingen reserveforsyning. Glitrevannverket planlegger derfor å koble Røysjøsonen på ny reservevannforsyning fra Glitre via ledning i motorveibrua, etter at forbindelsen med Asker er etablert i Da vil hele vannleveransen fra Glitrevannverket være basert på muligheter for alternativ forsyning fra to uavhengige kilder, som hele tiden er i normal drift. Sikker vannkvalitet også når noe går galt Mange steder ligger utette vann- og avløpsledninger tett inntil hverandre i samme ledningsgrøft. For at avløpsvann ikke skal trenge inn i vannledningene og forurense drikkevannet med sykdomsfremkallende bakterier, er det viktig å opprettholde trykket i vannforsyningsnettet. Reparasjoner av brudd på vannledning og andre ledningsarbeider krever at vanntrykket må skrus av. Ledningsarbeider øker derfor faren for at avløpsvann kommer inn i drikkevannet. Leveransene fra Glitre og Røysjø, samt reserveforsyningen fra Asker og Bærum vannverk og Sætervann har to hygieniske sikkerhetsbarrierer, slik drikkevannsforskriften foreskriver: Hvis noe går galt i én barriere, skal den andre barrieren hindre at vannet blir helseskadelig. Tilsvarende sikkerhet kreves også på ledningsnettet. Dersom en vannledningen er utett, eller får bruddskader noe som er relativt alminnelig i den eldre delen av ledningsnettet - svekkes den ene sikkerhetsbarrieren. Den andre barrieren skal da sikre effektivt mot skadelig forurensning. Slike barrierer skapes ved: Lokale ringledninger, bassenger og gode driftsprosedyrer At ledningsarbeider utføres av kompetent personale med høy beredskap At bedrifter som benytter skadelige kjemikalier pålegges å treffe tiltak for å forebygge at trykkfall i lokal vannledning kan medføre at uønskede stoffer suges inn i drikkevannsnettet Sikker vannforsyning strategi og ambisjonsnivå Antall ledningsbrudd med påfølgende forsyningssvikt og risiko for redusert vannkvalitet vil bli større, dersom ressursbruken knyttet til lekkasjereduserende tiltak ikke økes. Virkemidlene for å sikre tilfredsstillende sikkerhet i vannforsyningen vil derfor i stor grad være parallelle med tiltak for å øke andelen drikkevann som når frem til forbrukerleddet. Med bakgrunn i de politiske forhåndsdrøftingene har partene samlet seg om følgende ambisjonsnivå: Reserveforsyningen baseres i hovedsak på kilder som er i normal bruk Nåværende sikkerhetsnivå og beredskaps løsninger opprettholdes Leveringsbetingelser skal tydelig dokumenteres for kundene, og avvik skal følges opp med tett og god informasjon til berørte parter Reserveforsyning til Røysjø forsyningsområde skal gis høy prioritet STRATEGI OG TILTAK: Bedre registrering av feil og klager ved redusert levering og/eller mangler ved vannkvaliteten Ved utbygging av nye bolig- og næringsområder skal behovet for ringledninger og lokalt vannforsyningsmagasin vurderes Etablering av samkjøring og reserveløsning fra Glitre til Røysjøsonen etableres innen Nødvendig anleggsvirksomhet koordineres med fremdriften for etablering av firefelts motorveibro ALTERNATIV BRUK AV DAGENS RESERVEVANNKILDER Dagens reservevannkilder tilbakeføres til eierkommunene i 2007 Avtalen mellom Glitrevannverket og kommunene innebærer at dagens reservekilder, og ansvaret for dammer og tekniske anlegg tilbakeføres til eierkommunene når ny reservevannforsyning fra Holsfjorden er etablert i Drikkevannets plass i samfunnet 15

16 Drikkevannets plass i samfunnet Damanlegg må vedlikeholdes Reservevannkildene ligger i nærområdene til bebyggelsen og er attraktive i mange sammenhenger. Dammene opprettholdes derfor selv om anleggene ikke lenger inngår i vannforsyningen. Dette krever at damanlegg vedlikeholdes som i dag. Ansvaret for dette ligger hos anleggseier. NVE er damsikkerhetsmyndighet. Nye bruksmuligheter åpner seg! Utfordringer og muligheter for kommunene ligger først og fremst i hva man vil gjøre med de mange nåværende reservekildene som frigis til annet bruk i Alternativ bruk av dagens reservevannkilder åpner for bading og andre friluftsaktiviteter, som må sees i sammenheng med glitrekommunenes øvrige areal-, vannmiljø-, idretts- og friluftsplaner. Vassdrag/ Anleggseier Beliggenhet vannforekomst (fra 2007) Garsjø Lier Lier Klopptjern Drammen Drammen Solbergvassdr./Vasshella Drammen Nedre Eiker Nydammen Nedre Eiker Nedre Eiker Skapertjern Drammen Lier Baardsrudtjern Røyken Røyken Bremsa beholdes som krisevannkilde så lenge Konnerud bare har én tilførselsledning. Finansiering av fremtidig vedlikehold Glitrevannverkets faglige vurdering er at det ikke vil være behov for å beholde nevnte vannforekomster som krisevannforsyning etter Slik sett har dagens reservekilder ingen åpenbar plass i et fremtidig vannforsyningssystem i glitreregionen. Det er likevel vannforsyningen som i svært mange år har hatt ansvar for - og nytte av anleggene, og det er derfor naturlig og rasjonelt at Glitrevannverket etter avtale med den enkelte kommune påtar seg et operativt tilsyns- og vedlikeholdsansvar i overskuelig fremtid. Dette åpner også for en fortsatt finansiering av disse vedlikeholdsoppgavene gjennom kommunenes gebyrer for drikkevann. Rene friluftstiltak som parkmessig tilrettelegging og lignende skal dekkes over skatteseddelen, og kan ikke finansieres ved hjelp av kommunale gebyrer. Alternativ bruk hovedstrategi og ambisjonsnivå Med bakgrunn i de politiske forhåndsdrøftingene har partene samlet seg om følgende ambisjonsnivå: Dagens reservevannkilder frigis til friluftsformål etter 2007 STRATEGI OG TILTAK: Fremtidig bruk og status for dagens reservevannkilder vurderes i de respektive kommuners kommune-, arealplaner og ellers aktuelle tema- og økonomiplaner når disse rulleres neste gang Det legges til rette for at fremtidig eierskap til vannforekomster/kilder, med tilhørende ansvar for tilsyn og vedlikehold avklares i den enkelte kommune, og etter nærmere avtale med Glitrevannverket 16

17 PRIVAT VANNFORSYNING Privat vannforsyning gjelder stort sett eiendommer i spredt bebyggelse der det vil være kostbart å knytte eiendommene til offentlig vannforsyning. I Lier har mer enn innbyggere privat vannforsyning. For de andre tre kommunene er nesten all vannforsyning kommunal, og det samlede antall innbyggere med privat vannforsyning i disse kommunene anslås til ca Kommunens formelle rolle Det er det statlige Mattilsynet som er formell godkjennings- og tilsynsmyndighet for private vannverk som forsyner mer enn 50 personer eller 20 husstander. Ut over rollen som plan- og bygningsmyndighet, har kommunen ingen formell rolle som godkjenner av privat vannforsyning. Kommunehelsetjenesten vil likevel ha et ansvar dersom privat vannforsyning er så dårlig at folk blir syke. Varierende vannkvalitet i private brønner dokumentert i Drammen Helseavdelingen i Drammen undersøkte i av omtrent 200 private brønner og borehull i Drammen. Mange av disse var betydelig forurenset. 59% av kildene fikk karakteristikken tvilsom eller dårlig. Registreringer viser at mange private brønner ligger i områder med kommunal vannforsyning. Plan- og bygningslovens 65 gir kommunen hjemmel til å pålegge slike eiendommer tilknytning til kommunal vannforsyning. Innlagt vann kan gi økt lokal forurensing Det er i dag selvsagt at boliger har innlagt vann. Mange hytter har også innlagt vann. Dette øker vannforbruket og krever tilrettlegging for tilfredsstillende avløpshåndtering for å unngå forurensning av grunn og tilliggende vassdrag. Lokale kilde- og resipientforhold kan ofte gjøre det vanskelig å sikre gode, private avløpsløsninger. For hytter og boligeiendommer med private utslippsløsninger er det derfor naturlig å se vannforsyning og avløpshåndtering i sammenheng. Alle fire glitrekommuner har hytteområder der en registrerer ønsker om standardheving, og der innlagt vann inngår som et ledd i dette. Brannvannforsyning Kommunene har ansvar for brannvannforsyning i områder med kommunal vannforsyning. Dette er et argument for at alle nærliggende, bebygde eiendommer bør knyttes til kommunalt nett for å sikre tilfredsstillende brannvannforsyning til boligeiendommene. Privat vannforsyning strategi og ambisjonsnivå Med bakgrunn i de politiske forhåndsdrøftingene har partene samlet seg om følgende ambisjonsnivå: Glitrekommunenes innsats overfor private vannverk/privat vannforsyning gis fortsatt lav prioritet STRATEGI OG TILTAK: Plan- og bygningslovens 65 benyttes for å pålegge boliger med privat vannforsyning å knytte seg til kommunalt vann- og avløpsnett, der kommunen har ført frem ledninger i nærområdet. En nærmere avklaring av vilkårene gjøres i forbindelse med revisjon av kommunale tilknytnings- og leveringsvilkår for vann- og avløpstjenester Tillatelse til privat vannforsyning til hytter og spredt boligbebyggelse vurderes særlig med tanke på muligheter for å forebygge lokal forurensing (lokale resipient- og grunnforhold) God informasjon om kommunale leveringsvilkår, brannvannforsyning og den lokale forurensingssituasjonen knyttet til private avløpsløsninger legges til grunn for dialogen med berørte oppsittere Drikkevannets plass i samfunnet 17

18 DEL 2 Tilknytnings- og leveringsvilkår Tilknytnings- og leveringsvilkår 18 FORHOLDET MELLOM KOMMUNE OG ABONNENT Den som er tilknyttet kommunale vann- og avløpstjenester, er også part i et juridisk avtaleforhold. Forholdet reguleres prinsippielt av tre typer av bestemmelser: Nasjonale lover og forskrifter Tilknytningsbestemmelser og leveringsvilkår Serviceerklæringer Nasjonale lover og forskrifter Disse er gitt av staten, bortsett fra der kommunen selv kan gi forskrift. Det skjer stadig en omfattende fornyelse av lover og forskrifter på dette området. Følgende lover er lagt til grunn for vurderingene i denne delen av hovedplanen: Matloven Forurensningsloven Plan- og bygningsloven Lov om kommunale vann- og kloakkavgifter Vannressursloven Forbrukerkjøpsloven Tilknytningsbestemmelser og leveringsvilkår Slike vilkår er i juridisk forstand en avtale mellom kommune og abonnent og derfor ikke å forstå som en lokal forskrift. En avtale kan normalt ikke endres uten at begge parter er enige. Ved behov for endring vil det imidlertid være problematisk å måtte innhente samtykke fra, eller forhandle med hver enkelt abonnent. Kommunen må derfor kunne endre vilkårene ensidig, men vektlegge gode høringsprosesser i forkant av den politiske behandlingen. Abonnenten har tilnytningsplikt, og har ikke anledning til å si opp abonnementet. STATUS I GLITREKOMMUNENE Klager Registrering av kundeklager har til nå vært lite systematisk. Inntrykket er likevel at klageomfanget er akseptabelt, i forhold til antall tilknyttede abonnenter. Det er nylig satt i gang en rutinemessig registrering av klager for vann- og avløpskunder i Drammen, og en tilsvarende registrering av klager på vannforsyningen i de tre øvrige glitrekommunene. Regresskrav fra forsikringsselskapene (avløp) Regresskrav knyttet til vannskader - på grunn av tilbakeslag fra avløpsnettet - varierer sterkt fra år til år, avhengig av klimatiske forhold. Basert på tall fra Drammen antas beløpets størrelse å ligge innenfor en til to mill kr i et gjennomsnittsår alle glitrekommunene sett under ett. Kommunenes tilknytnings- og leveringsvilkår Glitrekommunene har sammenfallende tilknytningsog leveringsvilkår på 90% av punktene. Gjeldende vilkår for tilknytning til kommunalt vann- og avløpsnett ble i glitrekommunene sist revidert i sin helhet: Drammen Lier Nedre Eiker Røyken Tilknytningsbestemmelser for vann- og kloakkabonnenter 1978 Tilknytningsbestemmelser for vann- og kloakkabonnenter 1995 Kontraktsvilkår for tilknytning til kommunens vann- og kloakkanlegg 1975 Leveringsvilkår for drikkevann og avløpstjenester 2001

19 Det er grunn til å se kritisk på utformingen av gjeldende tilknytningsbestemmelser og leveringsvilkår. Dette fordi: Vilkårene er et viktig ledd i kommunenes samlede strategi for vannforsyning og avløpstjenester Flere av vilkårene er etablert i en periode der publikums forventninger til kommunene var anderledes enn i dag Serviceerklæringer, informasjon og kundeundersøkelser Avbrudd og andre feil i vannforsyningen er sjeldne og kortvarige. Drammen, Lier og Røyken har uavhengig av hverandre laget serviceerklæringer for vann- og avløpstjenesten. Drammen og Lier ligger langt framme i å gjennomføre systematiske kundeundersøkelser for vann- og avløpsabonnentene. Resultatene viser generelt at: Kundetilfredsheten er meget god Kundene vet lite om hvor mye de betaler i VA-gebyr Kundene ønsker mer informasjon Undersøkelser gjennomført for hele Buskerud viser at levering av kommunalt vann er blant de tjenester som har høyest score innen kommunal tjenesteyting og forvaltning. VILKÅR FOR TILKNYTNING TIL KOMMUNALE VANN- OG AVLØPSANLEGG Vilkårene for tilknytning har i følge plan- og bygningsloven følgende to innfallsvinkler: Rett til tilknytning Plikt til tilknytning Rett til tilknytning til kommunalt vann- og avløpsanlegg Tilknytning til kommunalt vann- og avløpsanlegg skal etter Plan- og bygningsloven søkes eller meldes til kommunen som bygningsteknisk installasjon. Utgangspunktet er at kommuner ikke kan avslå slik tilknytning uten at det har en saklig grunn. Plikt til tilknytning til kommunalt vann- og avløpsanlegg Kommunen har myndighet til å pålegge private å knytte seg til offentlig vannforsynings- eller avløpsanlegg. Reglene om dette finnes i Planog bygningsloven eller Forurensningsloven. Hovedinnholdet er at kommunen kan pålegge tilknytning: Når offentlig vannledning eller avløpsledning går over bebygd eiendom, i vei som støter til den, eller over nærliggende areal Når særlige hensyn tilsier det. F.eks. når privat vannkilde har dårlig kvalitet Bruk av avfallskverner i kjøkkenbenk En spesiell og dagsaktuell problemstilling er om den nye avløpsforskriften vil tillate tilkobling av kjøkkenavfallskverner. Om et forbud blir vedtatt av Miljøverndepartementet vites ikke før ny høringsrunde er gjennomført, dvs 1. halvår Det er enighet om at dette spørsmålet tas opp spesielt dersom den nye avløpsforskriften legger opp til å tillate bruk av avfallskverner i kjøkkenbenk. Vilkår for tilknytning ambisjonsnivå Følgende ambisjonsnivå legges til grunn: Fremføring av vann og/eller tilkobling av nye kunder gis kun prioritet: - ved helsemessige hensyn - der det ligger særlig godt til rette for tilknytning - ved utvikling av nye bolig- og næringsarealer NOK VANN SOM LEVERINGSVILKÅR Rom for utøvelse av skjønn Med hensyn til mengde og leveringssikkerhet gir drikkevannsforskriften rom for skjønn: Vannverkseier har ansvar for å gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold Tilknytnings- og leveringsvilkår 19

20 Tilknytnings- og leveringsvilkår 20 Når det gjelder kapasitet, trykk og regularitet er forskriften ikke konkret. Dette innebærer at kommunene innenfor rammen av alminnelige, faglige vurderinger står relativt fritt til å definere leveringsvilkår knyttet til "nok vann". Brannvann og vann til sprinkleranlegg Forskriften om brannforebyggende tiltak og tilsyn setter visse krav til brannvannforsyningen: Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slukkevann I boligstrøk, hvor spredningsfaren er liten, er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil I områder som reguleres til virksomhet der sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet Dette er først og fremst et påbud til kommunen om å sørge for at det er samsvar mellom tilgangen på slukkevann og de branntekniske løsningene i bebyggelsen. I mange tilfeller er det urealistisk å tenke seg at det kommunale ledningsnett kan yte så stor kapasitet som ønskelig i alle deler av kommunen. Det gjenstår da to hovedalternativer: Å velge mer brannsikre byggemetoder som reduserer vannbehovet Å pålegge eieren å sørge for nødvendig ekstra kapasitet gjennom bygging av basseng eller liknende Begge løsninger vil være mest aktuelle i forbindelse med byggesaksbehandling for det enkelte prosjekt, eller ved installering av sprinklingsanlegg i eksisterende bygg. Nok vann leveringsvilkår - ambisjonsnivå Det er enighet om følgende mål for vannleveringen: Normalt vanntrykk ved levering av vann fra glitrekommunene skal være mellom to og ni bar dvs et trykk tilsvarende vannsøyler på mellom 20 og 90 meter i tilknytningspunktet Glitrekommunene skal som hovedregel opplyse om hvilken brannvannskapasitet som normalt stilles til disposisjon i det enkelte forsyningsområde Ved trykkreduksjon eller bortfall av vannleveransen legges følgende prinsipper til grunn: Alle planlagte avbrudd i vannleveransene skal forhåndsvarsles gjennom media Ved planlagte avbrudd i leveransen bortfaller grunnlaget for nedsettelse av gebyr Ved ikke planlagte avbrudd i leveransen skal berørte abonnenter varsles omgående om forventet varighet og aktuelle beredskaps løsninger, f.eks. utplassering av beholder med drikkevann Langvarige ikke planlagte avbrudd i leveransen kan medføre nedsettelse av gebyr Følgende prinsipper legges til grunn for leveringsvilkår for brannvann: Glitrekommunene skjerper oppmerksomheten omkring levering av slukkevann i forbindelse med behandling av regulerings- og byggesaker Leveringsvilkår for slukkevann innarbeides som generell informasjon i felles serviceerklæring for vannforsyning

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stein D Moen Saksmappe: 2009/9210-28726/2009 Arkiv: Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren Utvalgssaksnr

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 8. april 2003 i medhold av lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og Miljøverndepartementets

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av kommunestyre den 16. desember 2003 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar 1995,

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRØGSTAD KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRØGSTAD KOMMUNE - 1 - FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRØGSTAD KOMMUNE vedtatt av Trøgstad kommunestyre den 17.03.2009 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og forskrift om kommunale vann- og

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 03.09. 2003 i sak K-047-03, i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vannog

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 06.03.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap Behandlet og vedtatt i styremøte av 30.08.2006 Vedtatt i representantskapet av 30.08.2006 I. GENERELLE BESTEMMELSER GIVAS

Detaljer

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr gjeldende fra 1.januar 2016. Vedtatt med hjemmel i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16.03.2012 nr.12 3 og 5 og lov mot vern om forurensning

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av Gamvik kommunestyre XXXXXXX 2006 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 av 31.mai 1974, sist endret 11. juni 1993, og forskrift

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE Vedtatt av kommunestyre i medhold av Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og Forskrift om begrensning av forurensning av 01.06.2004 kap. 16,

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE 1 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 02.12. 2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE Komunal drift FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den 09.12.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER 1. Levere drikkevann som næringsmiddel Vannkvalitet Drikkevann skal, ved uttak fra kommunal ledning, oppfylle krav stilt i Drikkevannsforskriften, dvs.

Detaljer

Gebyrregulativ. Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser).

Gebyrregulativ. Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser). RØROS KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RØROS KOMMUNE Vedtatt av Røros kommunestyre den 7. Mai 2003 i medhold av lov om kommunale vann- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

ØYER KOMMUNE. FORSKRIFT om VANN- og AVLØPSGEBYRER

ØYER KOMMUNE. FORSKRIFT om VANN- og AVLØPSGEBYRER ØYER KOMMUNE FORSKRIFT om VANN- og AVLØPSGEBYRER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ØYER KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den 25.11.2004 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 21.12.2000 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms.

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Fastsatt av Karlsøy kommunestyre den 12.6.2012. med hjemmel i: Lov av 27. juni 2008 om planlegging og

Detaljer

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vann og avløp. LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 24.september 2003 med ikrafttredelse fra 01.01.04 TROMSØ KOMMUNES MÅLSETTING Alle mottakere av drikkevann i Tromsø kommune

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Harstad kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Harstad kommune Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Harstad kommune 02.12.13 2 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I HARSTAD KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2013 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 1 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 2 Innhold I Generell bestemmelser... 3 1 Forskriftens formål... 3 2 Forskriftens virkeområde... 3 3 Definisjoner... 3 II Vann- og avløpsgebyrer...

Detaljer

(16) Slokkevannforsyning og sprinkling slik gjør vi det i Drammensregionen!

(16) Slokkevannforsyning og sprinkling slik gjør vi det i Drammensregionen! (16) Slokkevannforsyning og sprinkling slik gjør vi det i Drammensregionen! - Retningslinjer og veiledning - Service til sprinklereiere og utbyggere - Vurderinger av forsyningskapasitet og leveringssikkerhet

Detaljer

Innhold Kap. 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål 2 Forskriftens virkemåte 3 Definisjoner

Innhold Kap. 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål 2 Forskriftens virkemåte 3 Definisjoner Innhold Kap. 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål 2 Forskriftens virkemåte 3 Definisjoner Kap. 2 Vann- og avløpsgebyrer 4 Gebyrtyper 5 Engangsgebyr for tilknytning 6 Årsgebyr 7 Abonnementsgebyr

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 27.11.2007 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010

Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010 Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune Gjeldene fra 01.01.2010 VI GJØR NARVIK RENERE Fastsatt av bystyret i Narvik kommune den 21.12.09 i sak 145/09 i medhold av lov om kommunale

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 20.12. 2001, med endringer vedtatt i kommunestyret den 21.06.07 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TROMSØ KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TROMSØ KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TROMSØ KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 24.september 2003 med ikrafttredelse fra 01.01.04, i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VARDØ KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VARDØ KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VARDØ KOMMUNE Vedtatt av bystyre den 17.desember 2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I FROLAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I FROLAND KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I FROLAND KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den xx.xx. 2013 i medhold av Lov om vern mot forurensninger og om avfall, Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg og Forskrift

Detaljer

GENERELLE BESTEMMELSER

GENERELLE BESTEMMELSER FORSKRIFT Rennebu kommune 1635-6000-6011 FORSKRIFT OM VANN- OG Side 1 av 6 AVLØPSGEBYRER Gyldig fra: 01.01.2009 Revidert: Revisjon nr: Formål og omfang Forskriften er vedtatt av Rennebu kommunestyre i

Detaljer

Fornyelse av private vann-/ avløpsledninger

Fornyelse av private vann-/ avløpsledninger Fornyelse av private vann-/ avløpsledninger Temadag RIN SSTT, 14. April 2011 Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp i Drammen kommune Kommunens praksis Drammen Kommunen som myndighet og veileder

Detaljer

Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann

Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann VA-dagene i Midt-Norge 28. oktober 2015 Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann 1 Einar Melheim Norsk Vann Dagens tekst 2 Kommunens ansvar og oppgaver Utfordringer ved brannvannforsyning fra kommunalt

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

Forskrift for vann- og avløpsgebyr i Svelvik kommune

Forskrift for vann- og avløpsgebyr i Svelvik kommune Forskrift for vann- og avløpsgebyr i Svelvik kommune Lokal forskrift for vannog avløpsgebyrer tatt av Drammen bystyre Lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Svelvik kommune. Gitt med hjemmel i Forskrift

Detaljer

FORSKRIFT FOR VANN - OG AVLØPSGEBYRER I SØNDRE LAND KOMMUNE

FORSKRIFT FOR VANN - OG AVLØPSGEBYRER I SØNDRE LAND KOMMUNE HOV, 12.03.2012 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 11/1807 040 TDR/TDR/BRE FORSKRIFT FOR VANN - OG AVLØPSGEBYRER I SØNDRE LAND KOMMUNE I. GENERELLE BESTEMMELSER Kommunens abonnenter betaler for

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR BERG KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR BERG KOMMUNE Saksnr: 105/06 Gjeldende fra 1. april 2006 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR BERG KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den 16. februar 2006, som sak nr. 08/06, i medhold av lov om kommunale vass- og

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE FORSKRIFTEN ER VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 15.12.10 MED HJEMMEL I: LOV-1974-05-31-17 OM KOMMUNALE VASS- OG KLOAKKAVGIFTER

OPPDAL KOMMUNE FORSKRIFTEN ER VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 15.12.10 MED HJEMMEL I: LOV-1974-05-31-17 OM KOMMUNALE VASS- OG KLOAKKAVGIFTER OPPDAL KOMMUNE FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER FORSKRIFTEN ER VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 15.12.10 MED HJEMMEL I: LOV-1974-05-31-17 OM KOMMUNALE VASS- OG KLOAKKAVGIFTER Gjeldende fra 1. januar 2011 1.

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SKI KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SKI KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SKI KOMMUNE Vedtatt av Ski kommunestyre den 23.10.2002 (sak K-72/02) i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

VANNFORSYNING I RENNESØY

VANNFORSYNING I RENNESØY VANNFORSYNING I RENNESØY Status før 1980, (1977) Typisk øysamfunn, lite vann i tørkeperioder, infiser vann vår og høst Privat brønner Ikke vanlig å sjekke kvaliteten på vannet Innbyggerne måtte spare på

Detaljer

Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer i Vestby kommune, Akershus

Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer i Vestby kommune, Akershus Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer i Vestby kommune, Akershus Fastsatt av Vestby kommunestyre 14. des. 2012 med hjemmel i Lov om kommunale vass- og avløpsanleggs 3. 1. Formål Forskriften gir

Detaljer

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? Av adm. dir. Peter Batta Huseiernes Landsforbund Interesseorganisasjon for alle som eier bolig HVILKE KRAV BØR ABONNENTENE

Detaljer

Pålegg om tilknytning til v/a- ledning

Pålegg om tilknytning til v/a- ledning Pålegg om tilknytning til v/a- ledning For eksisterende byggverk Lovens vilkår Saksbehandlingen Magne Djup Lovens vilkår i 27-1.2 og 27-2.2. Når oppstår plikten? «Bygning» jf. 30-6 Ledning over eiendommen,

Detaljer

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

En strategisk temaplan om helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning April 2010

En strategisk temaplan om helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning April 2010 Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen 2010-2021 En strategisk temaplan om helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning April 2010 Drammen kommune Hurum kommune Lier kommune

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRYSIL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRYSIL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRYSIL KOMMUNE Gjelder fra 01.01.2009. Vedtatt av Trysil kommunestyre den 16.12.2009 i medhold 3 i lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter,

Detaljer

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til Separate avløp - opprydding og utslippstillatelser og litt til Avløpsregelverket forurensningsloven kapittel 4 forurensningsforskriften del 4 kapittel 11: generelle bestemmelser kapittel 12: < 50 pe kapittel

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I OVERHALLA KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I OVERHALLA KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I OVERHALLA KOMMUNE Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Overhalla kommune 1 Vedtatt av kommunestyret i sak xx/xx, den xx.xx.2011 med hjemmel i Lov om kommunale vass-

Detaljer

Veiledning til forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Vestvågøy kommune.

Veiledning til forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Vestvågøy kommune. Veiledning til forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Vestvågøy kommune. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Vestvågøy kommune er vedtatt av Vestvågøy kommunestyre den 22.juni 2004 i medhold av Lov om

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen [GVD] Presentasjon av GVD programmets prosjekter, Lekkasjekontroll, Strategi og gjennomføring i 9 kommuner

Godt Vann Drammensregionen [GVD] Presentasjon av GVD programmets prosjekter, Lekkasjekontroll, Strategi og gjennomføring i 9 kommuner Godt Vann Drammensregionen [GVD] Presentasjon av GVD programmets prosjekter, Lekkasjekontroll, Strategi og gjennomføring i 9 kommuner Godt Vann Drammensregionen (GVD) Samarbeide mellom 9 kommuner Innen

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NOTODDEN KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NOTODDEN KOMMUNE 1 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NOTODDEN KOMMUNE Vedtatt av Notodden kommunestyre 16122004 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31 mai 1974 3 og forskrift om begrensning av

Detaljer

Lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Nedre Eiker kommune. Kommentardel

Lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Nedre Eiker kommune. Kommentardel Lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Nedre Eiker kommune Kommentardel 1. januar 2006 Lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Nedre Eiker kommune Kommentarer 1-1 Definisjoner Pkt. d) Eiendom Et

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE. FORSKRIFT om VANN- og AVLØPSGEBYRER

HAMMERFEST KOMMUNE. FORSKRIFT om VANN- og AVLØPSGEBYRER HAMMERFEST KOMMUNE FORSKRIFT om VANN- og AVLØPSGEBYRER Vedtatt av Hammerfest kommunestyre den 03.11.2005 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann og avgiftsgebyrer

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 13/2322 Saksbehandler: Knut Terje Ellefsen Forslag til ny kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyrer, samt forslag til ny gebyrberegning Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER I LILLESAND KOMMUNE

LOKAL FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER I LILLESAND KOMMUNE LOKAL FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER I LILLESAND KOMMUNE Vedtatt av Lillesand bystyre 06.12.2006 med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16, jf.

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland

Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland Kapitteloversikt: I. Generelle bestemmelser II. Vann- og avløpsgebyrer III. Særskilte bestemmelser for Nordre Lenningen kommunale rensedistrikt

Detaljer

Årsmelding 2005 Forslag datert: 15. februar 2006

Årsmelding 2005 Forslag datert: 15. februar 2006 Årsmelding 2005 Forslag datert: 15. februar 2006 1 Årsmelding 2005 GODT VANN Gjennom samarbeid med Glitrevannverket utarbeidet kommunene i Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken en felles Hovedplan for vannforsyningen.

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I GAUSDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I GAUSDAL KOMMUNE 1 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I GAUSDAL KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 23.11. 2005 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift av 1. juni 2004 om begrensning av forurensning.

Detaljer

FELLES HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING OG AVLØP I DRAMMENSREGIONEN 2010-2021

FELLES HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING OG AVLØP I DRAMMENSREGIONEN 2010-2021 FELLES HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING OG AVLØP I DRAMMENSREGIONEN 2010-2021 - En strategisk temaplan om helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning Rådmennenes planforslag 22.oktober 2009 1 Innhold Drammensregionen

Detaljer

Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger.

Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Av advokat Guttorm Jakobsen, Advokatfirmaet Haavind AS Grunneieravtaler Med grunneieravtaler forstår

Detaljer

Vann- og avløpstjenester

Vann- og avløpstjenester 1 Vann- og avløpstjenester priser, gode råd og regelverk 2015 Vann og avløp 2 Innhold Vann- og avløpsgebyrer...3 Tilknytningsgebyr...4 Årsgebyr...5 Slamtømming...7 Avtalevilkår...8 Arbeid på sanitæranlegg...9

Detaljer

Lokal forskrift for vann og avløpsgebyrer i Modum kommune

Lokal forskrift for vann og avløpsgebyrer i Modum kommune Lokal forskrift for vann og avløpsgebyrer i Modum kommune Gitt med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning av 1.6.2004 nr. 931 11-1, 2.ledd, jfr. Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av

Detaljer

Forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Svelvik kommune

Forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Svelvik kommune Forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Svelvik kommune Lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Svelvik kommune Gitt med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning av 1.6.2004 nr. 931 11-1, 2.ledd,

Detaljer

Sørum Kommune FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

Sørum Kommune FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Sørum Kommune FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Vedtatt av kommunestyre den XX.XX.XXXX i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om begrensning av forurensning av 1. juni 2004

Detaljer

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Morten Nicholls Tilsynsmyndigheter Mattilsynets distriktskontorer (DK) I praksis blir tilsynet begrenset til de godkjenningspliktige

Detaljer

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering

Detaljer

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang 03.11.10 Tilsyn med drikkevann en av mange oppgaver for

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER Vedtatt av Spydeberg kommunestyre 17.6.2014 og Enebakk kommunestyre 31.3.2014 i medhold av lov om kommunale vass-

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENNESØY KOMMUNE Sist revidert 13.03.2003.

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENNESØY KOMMUNE Sist revidert 13.03.2003. RENNESØY KOMMUNE Teknisk avdeling FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENNESØY KOMMUNE Sist revidert 13.03.2003. vedtatt av kommunestyre den 22 mai 2003 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

Detaljer

Norsk Vann rapport 179/2011 Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp. VA-konferansen 2011 Ålesund 24. 25.

Norsk Vann rapport 179/2011 Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp. VA-konferansen 2011 Ålesund 24. 25. Norsk Vann rapport 179/2011 Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp ved May Rostad, Kinei AS Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal VA-konferansen 2011 Ålesund 24.

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR KOMMUNENE LEVANGER, VERDAL, INDERØY OG STEINKJER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR KOMMUNENE LEVANGER, VERDAL, INDERØY OG STEINKJER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR KOMMUNENE LEVANGER, VERDAL, INDERØY OG STEINKJER vedtatt av kommunestyret i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og Forskrift om begrensning av

Detaljer

Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp

Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp Norsk Vann rapport 179/2011 Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp ved May Rostad, Kinei AS DIHVA og DISFVA Viktige VA-utfordringer for framtiden- Rammevilkår og regler

Detaljer

Arendal kommune Kommunalteknikk HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING 2004-2014 ARENDAL VANNVERK

Arendal kommune Kommunalteknikk HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING 2004-2014 ARENDAL VANNVERK Arendal kommune Kommunalteknikk HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING 2004-2014 ARENDAL VANNVERK Januar 2003 Januar 2003 1 I N N H O L D : 1. Sammendrag... side 3 2. Hva er hovedplan for vannforsyning?... side 4

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Agdenes kommune FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Vedtatt av kommunestyret i sak 56/10, den 15.12.2010 med hjemmel i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 av 31.mai 1974, sist endret 1.juli 2010,

Detaljer

GIVAS har vedtatt følgende standardvilkår. Tekniske bestemmelser Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Kommuneforlaget ISBN 978 82 446 1151 0

GIVAS har vedtatt følgende standardvilkår. Tekniske bestemmelser Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Kommuneforlaget ISBN 978 82 446 1151 0 FORSKRIFTER GIVAS har vedtatt følgende standardvilkår Tekniske bestemmelser Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Kommuneforlaget ISBN 978 82 446 1151 0 Abonnementsvilkår for vann og avløp GIVAS

Detaljer

Klepp kommune LOKAL UTVIKLING

Klepp kommune LOKAL UTVIKLING Klepp kommune LOKAL UTVIKLING Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429750 Kommunal forskrift for vann og avløpsgebyrer Vedtatt av kommunestyret i Klepp kommune den 22. mars.2010 med hjemmel i Lov om kommunale

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Meløy kommune, Nordland

Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Meløy kommune, Nordland Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Meløy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Meløy kommunestyre dd. mmmm 2015 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 3 og forskrift

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

FORSKRIFTER FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER. Songdalen kommune

FORSKRIFTER FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER. Songdalen kommune FORSKRIFTER FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyre den 20.11.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

Slik jobber Glitrevannverket/Godt vann Drammensregionen.

Slik jobber Glitrevannverket/Godt vann Drammensregionen. Slik jobber Glitrevannverket/Godt vann Drammensregionen. Informasjonsflyt - mangler og muligheter Krav til entreprenør og rådgivende ingeniør Mulighet for å levere ut informasjon Forhåpninger til ny Ledningsmodell-standard

Detaljer