Captain Credible. Daniel Lacey-McDermott - Captain Credible. Konsert for årstrinn

Transkript

1 Captain Credible Daniel Lacey-McDermott - Captain Credible Konsert for årstrinn

2 : Captain Credible programmet Liveshowa til Captain Credible er omtalt som noko av det mest spesielle og interessante som skjer i musikk-noreg om dagen. Daniel Lacey-McDermott har sjølv laga alt av instrumenter, og spiller rollefiguren Captain Credible, ein usannsynleg og energisk type som fabulerar om verdsrommet. Med seg på scena har Captain Credible diverse heimelaga boksar, ein Nintendo 8-bit og dokker som spel på trommar med spisepinnar, godt pakka inn i absurd humor. Captain Credible leverer eit unikt og temmelig hysterisk liveshow der musikken er innovativ og umogleg å setje i bås. Han vakte stor oppsikt under bylarm 2009 og blir lagt merke til internasjonalt. Kapteinens nettside Etter konserten viser kapteinen fram og fortel om instrumenta og robotane sine, her er det mykje interessant å sjå på! På heimesida hans har han laga trinn for trinn-forklaringar om korleis ein sjølv kan lage ein elektronisk instrumentpark. abc/?page_id=548 Captain Credible sto for en av Bylarms rareste, men morsomste og mest catchy konserter med sin blanding av sci-fi-action, stand up, electro og hektiske beats. NRK Lydverket Helgas beste sceneshow stod den unge norsk-britiske Captain Credible for der han sang og brølte over frenetiske dataspill-musikk. NRK Jazz MUSIKaRaNE Daniel Lacey-McDermott - Captain Credible Robin Arne Barstow Tekniker Britisk-norske Daniel Lacey-McDermott (født ), er utdanna i Fonetikk og Lingvistikk ved NTNU Trondheim, og lydteknikar ved Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS). Han starta elektronikagruppa Orangebox og er blant anna med i bandet Red April som vart Ukas Urørt uke 23, Lacey-McDermott starta i 2008 soloprosjektet Captain Credible, som har utvikla seg til eit populært fenomen både nasjonalt og internasjonalt

3 : Captain Credible PRAKTISK KONSERTFørebuing Utøvarane treng hjelp av 5 elevar til å bere utstyr ved framkomst og etter siste konsert på skulen. Utøvarane kjem ca. 75 minutt før fyrste konsert, og då må konsertlokalet vere tilgjengeleg for opprigg. Dei treng ca. 60 minutt for nedrigg. Utøvarane treng 2 store bord. Det er viktig å blende konsertlokalet så det er mørkt. Captain Credible ynskjer å bruke langveggen i rommet, slik at elevane kommer nært utøvarane. Om det er mogleg, plasser scenen foran ein kvit, slett vegg. Konserten fungerer betre i eit mindre, meir intimt lokale, dersom skulen har alternativ til gymsalen. Se romskissa nedanfor. Blått: Scene (min. 2 x 3 meter) med passasje til teknikar. Grønt: Stolrekkjer for elevane Utøvarane treng tilgang til straumuttak, 3 x 16 ampere. Det vil seie to separate strømkursar (NB! To stikkontaktar er ikkje nødvendigvis to separate kursar). Viktig at dette er klart før utøvarane kjem. Driftsansvarleg og involverte lærarar må få ein kopi av denne konsertinformasjonen. Konserten varar ca. 40 minutt Kulturkontakt bør være tilgjengeleg under besøket, og hugs, det er alltid hyggjeleg å bli møtt med ein kopp kaffi når ein kjem til ein ny stad! korleis styrkje konsertopplevinga Vi ber om at lærarane sett seg saman med elevane og er publikum, og opplever konserten på lik linje med elevane. Bruk konsertinformasjonen og informer elevar, skuleleiinga og lærarar om innhald og praktiske opplysingar. Rikskonsertane har god erfaring frå skular som bruker elevvertar og elevarrangørar. Sjå for meir informasjon. Gjer elevane kjende med programmet på førehand. Dei førebudde møta er ofte dei beste. Sjå også boka Bruk konserten! for undervisningsopplegg Idé/opplegg: Utøver i samarbeid med Linda Gjersøe Helseth, produsent Kultur i Troms Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene Velkomen til konsert!

4 : Captain Credible SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnékonsulent Solfrid Bygstad Kulturavdelinga i Sogn og Fjordane Fylkeskommune Tlf: E-post: solfrid.bygstad@sfj.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Morten Brenne Rikskonsertene Tlf /32 E-post: mb@rikskonsertene.no FAKTA Rikskonsertane har det heilskaplege ansvaret for skolekonsertordninga i Noreg og legg dei faglege rammene for verksemda. Skolekonsertane er statleg fi nansierte gjennom budsjettet til Kulturdepartementet. Fylkeskommunane har ansvar for turnéplanlegging og delar av konsertproduksjonen i sine respektive fylke. Kommunane abonnerer på skolekonsertane til Rikskonsertane, ei ordning som i dag omfattar 99,7 % av alle grunnskolane i landet barn får to årlege besøk av profesjonelle musikarar på skolane sine. Den enkelte skolen står som arrangør av skolekonsertane. Kvart år gjennomfører rundt 800 musikarar skolekonsertar i Noreg. Du finn meir informasjon på

5 Konsertanalyse frå oppleving til eigen idé Konsertdramaturgi eller konsertproduksjon handlar om ha eit bevisst forhold til korleis ein konsert er iscenesett og bygd opp. Dette inkluderer verkemiddel som musikkformidling, regi, arbeid med lys og lyd, bruk av rom og repertoarutval. Ved å analysere ein konsert kan elevane tileigne seg konkret kunnskap som dei vidare kan omsetje i eigen konsertproduksjon. Fag Emne Målgruppe Tidsramme Ressursar musikk, norsk konsertanalyse og konseptutvikling 8. til 10. årstrinn modul 1 ca. 2 timar, modul 2 ca. 2 timar modul 1 penn, papir og tavle, modul 2 penn, papir og ev. PC Mål LK06 Eleven skal kunne bruke relevante faglege omgrep i presentasjon av eit arbeid med sjølvvald musikk (musikk, 10. årstrinn). Eleven skal kunne velje uttrykk og formidlingsform i eiga musisering og grunngi vala (musikk, 10. årstrinn). Eleven skal kunne bruke ulike medium, kjelder og estetiske uttrykk i eigne norskfaglege og tverrfaglege tekstar (norsk, 10. årstrinn). Framgangsmåte 1: Ta utgangspunkt i konserten de har opplevd. Før elevane ser konserten, får dei små oppgåver eller spørsmål om kva dei skal høyre eller sjå ekstra etter i konserten. Fordel det slik at minst to elevar skal observere dei same tinga. Eksempel på spørsmål kan vere: Korleis opnar musikarane konserten? Skaper dei gjennom opninga ein tydeleg kontrakt med og ei forventning for publikum om det som skal skje, og blir denne forventninga innfridd i løpet av konserten? Korleis er rekkjefølgja på låtane bygd opp? Var det mykje variasjon i songane musikarane spelte, når det gjeld stemning, toneart og tempo? Balanserer musikarane det kjende og det ukjende i konserten? Korleis er det generelle tempoet og energinivået i konserten? Kva var det dramaturgiske høgdepunktet på konserten? Var det nokon klare vendepunkt i konserten? Blir publikum inkludert aktivt i nokon delar av konserten? Korleis var forholdet mellom tekst og musikk? Kva verkemiddel tok musikarane i bruk? Korleis kommuniserer musikarane? Er dei seg sjølve? Eller speler dei kanskje ei rolle? Kjem bodskapen til konserten klart fram? Korleis bruker musikarane rommet dei speler i? Korleis avsluttar musikarane konserten? Er avslutninga klar og tydeleg, eller trur vi det er slutt mange gonger i løpet av konserten? Etter konserten samlast elevane i klassen og snakkar om det dei har opplevd. La alle elevane komme med sine observasjonar. Lag eit felles referat frå diskusjonen som kan brukast som ein observasjonsrapport og hugseliste for skolen sine eigne konsertar. Det er heilt lov å la seg inspirere av andre sine idear når ein skal skape noko sjølv. 5

6 2: La elevane beskrive si oppleving av konserten med berre eitt ord. Lag ei liste med alle orda som kjem fram. Eksempel på beskrivande ord kan vere humoristisk, artig, personleg, provoserande, overraskande, nært, absurd, spektakulært, glad, trist osv. La elevane velje tre av orda på lista, og ut frå desse orda skal dei vidare lage sin eigen konsertidé. Beskriv ideen i ei konsertskisse, som kan innehalde desse punkta: tittel, besetning, målgruppe, lengd, beskriving av tema for konserten, målsetjingar og intensjon, forslag til repertoar og rekkjefølgja på låtane. Vidare kan elevane jobbe med forslag til form, oppbygging, opning og avslutning av konserten. Alt etter kor omfattande oppgåva skal vere, kan elevane vidare skissere korleis publikum skal plasserast, bruk av rom og bruk av element frå andre estetiske fag. Kulissar, teknisk utstyr og bruk av kostyme kan også inkluderast. Kvifor Elevane trenar opp evna til observasjon og til å motta auditive og visuelle inntrykk. Elevane blir oppfordra til å bruke og utvikle fantasien til nyskaping. Elevane ser samanhengen mellom det handverket musikarane utøver, og eiga utøving. Elevane får eit ordforråd til å jobbe med idéskaping og konseptutvikling. Elevane øver på å omsetje inntrykk til eigne uttrykk og inspirasjon til konkrete idear. Tips for vidareføring Dersom de vil lage og gjennomføre ein eigen konsert, kan de velje eitt av konsepta og jobbe vidare med det. Sjå då Bruk konserten-opplegga Disposisjon til gjennomføring av egen konsert og Elever som arrangører for tips om organisering og gjennomføring av konserten. 6