Eplemøya Om jenter og sauer

Transkript

1 Eplemøya Om jenter og sauer Konsert for årstrinn

2 : Eplemøya PROGRAMMET OG MUSIKARANE Den vitale og nyskapande vokaltrioen Eplemøya Songlag består av Liv Ulvik (folkesongar), Wenche Losnegård (jazzvokalist) og Anja Eline Skybakmoen (jazzvokalist). Éin folkesongar og to jazzsongarar som syng a cappella, er ein heilt unik konstellasjon som skaper eit nytt uttrykk i det norske folkemusikalske universet. Songlaget utforskar moglegheitene som ligg i fusjonen mellom jazzvokal og kveding. Songarane har ulik musikalsk bakgrunn, men skaper ein ny og spennande «sound» med måten dei kombinerer dei musikalske erfaringane sine på. På repertoaret har dei tradisjonelt materiale som dei arrangerer på sitt eige vis, og dessutan eigne komposisjonar i tradisjonell stil. Her blir humor og spenning, eksperimentell improvisasjon og forteljekunst blanda. Lydbiletet er tidvis rått og tidvis stemningsfullt og underfundig. I konserten «Eplemøya Songlag Om jenter og sauer» har dei dukka ned i den norske tradisjonsmusikken og funne fram morosame, triste, alvorlege, frekke, kjende og meir ukjende songar om nettopp jenter og sauer. I 2009 song Eplemøya Songlag seg til fi naleplass i den prestisjetunge konkurransen INTROfolk i regi av mellom andre Rikskonsertane og gjekk av med sigeren i Oslo World Music Festivals konkurranse Debut 09. «En usedvanlig sterk vokaltrio som har funnet et originalt uttrykk som det blir spennende å følge i årene framover», uttaler juryen, bestående av Steinar Ofsdal, Johan Sara Jr., Unni Løvlid og Rikskonsertenes Anne Moberg. «Konservativt og moderne, nytt og gammelt (...) Som Portishead i møte med et bulgarsk kvinnekor...» Gruppa er med på å utvikle norsk tradisjonsmusikk i nye retningar, og har opptredd med konsertar gjennom fl eire år, mellom anna på by:larm, Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Vossa Jazz, Phonofestivalen, Folkelarm og Hemsedal Jazzfestival. Wenche Losnegård - vokal Liv Ulvik - vokal Anja Eline Skybakmoen - vokal 2

3 : Eplemøya PRAKTISK KONSERTFØREBUING Musikarane treng hjelp av fem sterke elevar til å bere utstyr før og etter konserten. Sjå salkart for sceneoppsett på konserten Den ansvarlege for drifta og involverte lærarar må få ein kopi av konsertinformasjonen. Konserten vil vare ca. 35 minutt Musikarane treng straumuttak til lyd og lys, min. 2 X 16 A, og ekstra skøyteleidning om det er langt til straumuttak Der det er mange elevar på same skole, er det fi nt om dei yngre og dei eldre elevane er til stades på kvar sin konsert Vi ber om at kulturkontakten er tilgjengeleg under besøket. Og hugs: Det er alltid hyggjeleg å bli møtt med ein kopp kaffi når ein kjem til ein ny stad! Musikarane kjem ca. 45 minutt før den første konserten byrjar KORLEIS SKOLANE KAN STYRKJE SI EIGA KONSERTOPPLEVING Midtgang Midtgang Scene Vi ber om at lærarane set seg saman med elevane og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevane. Bruk konsertinformasjonen og la elevane, skoleleiinga og lærarane få del i innhald og praktiske opplysningar. Rikskonsertane har god erfaring frå skolar som bruker elevvertar og elevarrangørar. Sjå for meir informasjon. Er det nokon som har lyst til å ønskje velkomen til konserten, er det berre å snakke med musikarane før konserten. Gjer elevane kjende med konserten og musikarane på førehand. Bruk det vedlagde Bruk konserten-materiellet. Eigarskapen til og effekten av konserten blir større dersom besøket er forankra i undervisninga og læringsmåla. Sjå også boka Bruk konserten! for fl eire undervisningsopplegg 3 Velkommen til konsert!

4 : Eplemøya Produksjonsnummer: 110V057 SPØRSMÅL OM TURNÉPLANEN Kultursekken Møre og Romsdal fylkeskommune Tlf: e-post: SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Guro von Germeten Rikskonsertene Tf E-post: Idé/opplegg: musikarane i samarbeid med Guro von Germeten Produsent: Guro von Germeten, Rikskonsertane Bruk konserten-opplegg: Etter ein idé av Guro von Germeten FAKTA Skulekonsertordninga til Rikskonsertane er ein del av Den kulturelle skolesekken og blir gjennomført som eit samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertane og fylkeskommunane. Skulekonsertane utgjer det hovudsaklege musikktilbodet innanfor Den kulturelle skolesekken. Rikskonsertane har det heilskaplege ansvaret for skulekonsertordninga og legg dei faglege rammene for verksemda. Skulekonsertane er statleg fi nansierte gjennom budsjettet til Kultur- og kyrkjedepartementet. Fylkeskommunane har ansvar for turnéplanlegging og delar av konsertproduksjonen i sine respektive fylke. Kommunane abonnerer på skulekonsertane til Rikskonsertane, ei ordning som i dag omfattar 99,7 % av alle grunnskolane i landet barn får to årlege besøk av profesjonelle musikarar på skulane sine. Det er skulane sjølve som står som arrangør av skulekonsertane. Kvart år gjennomfører rundt 800 musikarar skulekonsertar i Noreg. Du fi nn meir informasjon på 4

5 KORLEIS BRUKE KONSERTEN? Konsertanalyse frå oppleving til eigen idé Etter ein idé av Guro von Germeten Konsertdramaturgi eller konsertproduksjon handlar om å vere medviten om korleis ein konsert er sett i scene og bygd opp. Mellom anna fi nn vi verkemiddel som musikkformidling, regi, arbeid med lys og lyd, bruk av rom og repertoarutval. Ved å analysere ein konsert kan elevane tileigne seg konkret kunnskap som dei kan bruke vidare i eigen konsertproduksjon. Gi elevane observasjonsoppgåver før konserten. Desse oppgåvene kan leggje grunnlaget for vidare arbeid med å lage konsertar. FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSAR Musikk, norsk Konsertanalyse og konseptutvikling 8. til 10. årstrinn Modul 1: ca. 2 timar Modul 2: ca. 2 timar Modul 1: penn, papir, tavle Modul 2: penn, papir, ev. PC MÅL LK06 Eleven skal kunne bruke relevante faglege omgrep i presentasjon av eit arbeid med sjølvvald musikk (musikk, 10. årstrinn). Eleven skal kunne velje uttrykk og formidlingsform i eiga musisering og grunngi vala (musikk, 10. årstrinn). Eleven skal kunne bruke ulike medium, kjelder og estetiske uttrykk i eigne norskfaglege og tverrfaglege tekstar (norsk, 10. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Modul 1: Før Eplemøya kjem til skolen dykkar, får elevane små oppgåver eller spørsmål om kva dei skal høyre eller sjå spesielt etter i konserten. Fordel det slik at minst to elevar skal observere dei same tinga. Eksempel på spørsmål kan vere: Korleis opnar musikarane konserten? Skaper dei gjennom opninga ein tydeleg kontrakt med og ei forventning hos publikum om det som skal skje, og blir denne forventninga innfridd i løpet av konserten? Korleis er rekkjefølgja på låtane bygd opp? Er det stor variasjon i songane musikarane speler, når det gjeld stemning, toneart og tempo? Balanserer musikarane det kjende og det ukjende i konserten? Korleis er det generelle tempoet og energinivået i konserten? Kva er det dramaturgiske høgdepunktet i konserten? Er det nokon klare vendepunkt i konserten? Blir publikum inkludert aktivt i delar av konserten? Korleis er tilhøvet mellom tekst og musikk? Kva verkemiddel tek musikarane i bruk? Korleis kommuniserer musikarane? Er dei seg sjølve? Speler dei kanskje ei rolle? Kjem bodskapen klart fram? Korleis bruker musikarane rommet dei speler i? Korleis avsluttar musikarane konserten? Kva handlar songane om? Er det ein raud tråd i konserten? Er avslutninga klar og tydeleg, eller trur vi det er slutt mange gonger i løpet av konserten? Etter konserten samlar elevane seg i klassen og snakkar om det dei har opplevd. La alle elevane kome med observasjonane dei har gjort. Lag eit felles referat frå diskusjonen som kan brukast som ein observasjonsrapport og som ei hugseliste for konsertane skolen sjølv arrangerer. Det er lov å la seg inspirere av andre sine idéar når ein skal skape noko sjølv. 5

6 Modul 2: La elevane beskrive korleis dei opplevde konserten, med berre eitt ord. Lag ei liste med alle orda som kjem fram. Eksempel på beskrivande ord kan vere: humoristisk, morosamt, personleg, provoserande, overraskande, nært, absurd, spektakulært, glad, trist osv. La elevane velje tre av orda på lista og ut frå desse orda lage sin eigen konsertidé. Ideen skal beskrivast i ei konsertskisse, som kan innehalde desse punkta: tittel, musikarar, målgruppe, lengd, tema for konserten, målsetjingar og intensjon, forslag til repertoar og rekkjefølgje på låtane. Vidare kan elevane jobbe med forslag til form og oppbygging, opning og avslutning. Alt etter kor omfattande oppgåva skal vere, kan elevane vidare skissere plassering av publikum, bruk av rom og bruk av element frå andre estetiske fag. Kulisser, teknisk utstyr og bruk av kostyme kan òg innlemmast. KVIFOR Elevane trenar opp evna til observasjon og til å ta imot auditive og visuelle inntrykk. Elevane blir oppfordra til å bruke og utvikle fantasien til nyskaping. Elevane ser samanhengen mellom det handverket musikarane utøver, og eiga utøving. Elevane får eit ordforråd til å jobbe med idéskaping og konseptutvikling. Elevane øver på å omsetje inntrykk til eigne uttrykk og inspirasjon til konkrete idear. TIPS FOR VIDARE- FØRING Ønskjer de å lage og gjennomføre ein eigen konsert, kan de velje eitt av konsepta og jobbe vidare med det. I boka Bruk konserten! kan de fi nne Bruk konserten-opplegga «Disposisjon til gjennomføring av egen konsert» og «Elever som arrangører» til tips om organisering og gjennomføring av konserten. 6