kommuniké. ETTER TERROREN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kommuniké. ETTER TERROREN 05.2011"

Transkript

1 kommuniké. blad for medlemmer i delta kommuniké 62. årgang ETTER TERROREN DE DELTOK I DEN STØRSTE REDNINGSAKSJONEN I NORGE I FREDSTID. MØT FEM AV DEM SOM TOK SEG AV LEVENDE OG DØDE. SIDE 8 23 PIONÉRKVINNE REDDET ET LIV, MEN OFRET HELSEN SIDE THORVALD STOLTENBERG FOR MER NORDISK SAMARBEID SIDE FRISPARK: VALKAMP I ETTERTANKENS TID SIDE 34

2 2 leder lederen Sine livs mest krevende oppdrag store deler av innholdet i dette bladet er viet terroraksjonen i regjeringskvartalet og massedrapene på Utøya. Vi møter dem som har utført sitt livs mest krevende oppdrag for å redde liv og for å hjelpe mennesker i krise. De først ankomne ved Utøya var ambulansepersonell som ble skutt etter og måtte trekke seg tilbake. Kommuniké har møtt Delta-medlemmer som var i førstelinjen, ambulansearbeidere som hjalp de levende og brannfolk som søkte etter de døde og tok seg av dem. Alle gjorde en enorm innsats i redningsarbeidet. Å føle at du blir beskutt gjør noe med deg som ambulansearbeider, sier Lars Melby, som fra amk Buskerud ledet redningsaksjonen ved Utøya. Det går ikke an å øve seg på forhånd til det som skjedde på Utøya, sier Jon Groth, en av de rundt 100 ambulansearbeiderne som var med i redningsaksjonene i Oslo og ved Utøya. Jeg er sikrere enn noen gang på at jeg har valgt riktig yrke. Føler at jeg har fått gjort noe for andre, sier ambulansearbeider Jan Erik Thaulow. Vi får nok aldri slettet bildene fra 22. juni, sier brannkonstablene Lars Ole Sønsterud og Geir Øverby, etter å ha søkt fram nærmere 30 av de døde som lå i vannet i Tyrifjorden. Disse og utallige andre som har hjulpet de skadede og pårørende er nå inne i ettertankens og sorgens tid. På vegne av Delta takker leder Gunn Olander i sin spalte i Kommuniké, frivillige, helsepersonell og redningspersonell som har ytt hjelp, støtte og omsorg. En ny tid kommer til oss. Terrorhandlingene har forandret Norge, men i motsatt retning av hva gjerningsmannen ville. Mediene har naturlig nok rettet søkelyset på den 22. juli og har stilt kritiske og nødvendige spørsmål. Ikke for å finne syndebukker, men for at vi alle skal få vite hva som skjedde og for at de etterlatte skal kunne finne fred. Ingen spørsmål skal være ubesvart. Kongen og statsministeren har tydelig sagt at fortsatt skal frihet og åpenhet være kjennetegn på vårt demokrati. Nå er undersøkelseskommisjonen i gang med sitt arbeid og over 130 bistandsadvokater er i gang med erstatningssaker på vegne av de pårørende. Norge har etter terroraksjonene fått enorm støtte fra hele verden, ikke minst fra våre nordiske venner. I juni var Delta vertskap for den årlige konferansen for nordiske offentlige ansatte i ntr-regi. Vi forstår nå hvilket materiale Jens Stoltenberg er laget av. I bladet har vi en sak der Thorvald Stoltenberg forteller om sine opplevelser blant annet som fredsmekler på Balkan. Etter en grufull opplevelse ble han der spurt om han ikke nå ville gi opp. Han svarte da med å fortelle om sitt medfødte sterke håp om å aldri gi opp. I foredraget la senior Stoltenberg vekt på at vi i Norden må stå sterkere samlet og verne om den nordiske modellen. Andre saker i bladet er intervju med den mannlige tannpleieren, en sak om mangelen på læreplasser for helsefagarbeidere og om trebarnsmoren og ambulansearbeideren som etter en ulykke på jobben ble satt ut av spill og etter lang kamp har fått yrkesskadeerstatning. En del tunge saker i dette bladet, men som alle på en god måte viser mangfoldet i en organisasjon som Delta. audun hopland kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Telefon Faks Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver delta en arbeidstakerorganisasjon i ys Redaktør Audun Hopland Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland Journalist Gunhild Lervåg Opplag issn Redaksjonen avsluttet 25. august Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Exil design Trykk Ålgård Offset

3 innhold 3 innhold #5> Mann og tannpleier, mot normalt 06 Flere læreplasser etterlyses 08 Delta-lederen: Fra sorg og tap mot håp om en bedre framtid 09 De som var på jobb 22. juli 10 Sterkt samhold blant redningsarbeiderne 13 «Visste at jeg sendte folk ut i et helvete» 17 De gjorde alt det de kunne 20 Sendt ut for å lete etter døde 23 Ta vare på kolleger 24 Oppfordrer til økt samarbeid i Norden 27 Kompetanse lønner seg alltid 28 Reddet et liv, men ofret helsa 32 Bli Delta-blodgiver 34 Frispark med Andreas Hompland: Valkamp i ettertankens tid 35 Sitater 36 Viktig sykelønnsseier 40 Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet. 42 Kryssord 43 Petit: Cuba-koden forsidebilde elisabeth bredeg

4 4 nyheter tekst og foto: gunhild lervåg VALGTE MOT STRØMMEN Berge Leivestad var eneste mann i klassen både på videregående og da han senere studerte. Mange gutter misunte meg, ler han. Selv om gutte- og jenteklasser forlengs er en saga blott, går jenter og gutter fortsatt til hver sine klasserom på videregående skole og i høyere utdanning. Men noen går mot strømmen. En av dem er Berge Leivestad (31). Han er en av Norges svært få mannlige tannpleiere. Det har aldri vært et problem for meg å jobbe sammen med kvinner, sier han. Denne holdningen kommer godt med, for han var eneste hane i kurven både de tre årene på helse- og sosialfag på videregående og de to årene han studerte tannpleie på universitetet. Heldigvis er det flere gutter som velger helse- og sosial nå enn da jeg gikk, sier han. Han husker godt reaksjonen til rådgiveren på ungdomsskolen da han hørte hvilke utdanningsplaner Berge Leivestad hadde: «Du har ikke vurdert mekken da?». Det hadde Leivestad aldri. Helt siden han som barn var hos tannlegen og tannlegen ankom på sparkesykkel, ville Leivestad bli tannlege. Siden allmennfag ikke fristet ham etter ungdomsskolen, var helse og sosial mest relevant. Så ble det studieforberedende år, men uten tilbud om nok kjemi og matematikk til å gå videre på tannlegestudier. Derfor ble han tannpleier i stedet. Det har han aldri angret på. Hvis man liker å jobbe med barn, er det veldig givende. Du ser ikke noe bedre enn et smil på en treåring, sier han. lønnen avgjør Arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Kvinner og menn arbeider i ulike sektorer, bedrifter, yrker og stillinger. Lønnsforskjellene følger inndelingen i kvinneyrker og mannsyrker: I yrker med mange kvinner, er lønnen systematisk lavere enn der hvor det er mange menn, selv om yrkene krever like lang utdanning. Berge Leivestad tror at den lave lønnen i mange yrker med overvekt av kvinner, gjør at mennene styrer unna. Mange gutter tenker på lønn når de skal velge utdanning. Hvis de tjener i året som elektriker, velger de heller elektro enn et omsorgsyrke med i året. Hvis flere gutter skal velge utradisjonelt, må det gjøres noe med lønnen. Men hvis du skal velge helse- og sosialfag, må du like den menneskelige biten. Ikke alle gutter gjør det, sier han. stolt av jobben I åtte år har Leivestad nå jobbet som tannpleier og drømmer ikke lenger om å bli tannlege. Han undersøker tennene til småbarn, skoleelever, rusmisbrukere og eldre på institusjon og driver forebyggende arbeid. Undervisning i tannhelse er en viktig del av jobben. Blant annet lærer han opp nye landsmenn i tannhelse, helsesøstre på helsestasjoner og ansatte på sykehjem Som tannpleier kan du påvirke samfunnet. Jeg er stolt av å ha blitt der jeg liker meg best. Han råder alle unge til å gå for det de ønsker å bli og ikke la seg dominere av hva alle andre gjør. Når du blir eldre, skjønner de etter hvert at det er mer enn penger som betyr noe. jentefag og guttefag I fjor utgjorde gutter omtrent 10 prosent av søkerne på helse- og sosialfag på videregående. På bygg og anlegg var 2,7 prosent av søkerne jenter, mot 4 prosent på elektrofag. Slik har det vært i mange tiår, uavhengig av reformer i skolen. Opplæring i god tannhelse er en viktig del av jobben til Berge Leivestad. Verken Reform 94 eller Kunnskapsløftet har rokket ved dette. En evaluering av Kunnskapsløftet fra nifu, viser at guttene søker seg oftere til retninger på videregående hvor nesten alle søkerne er gutter, enn jentene. 4 av 10 gutter ønsker å gå på utdanningsprogram der 90 prosent er gutter. 2 av 10 jenter ønsker å gå på utdanningsprogram der 90 prosent er jenter. Forklaringen på dette er at flere jenter søker studieforeberedende tilbud. Hele 6 av 10 jenter ønsker studiekompetanse, mot 5 av 10 for fem år siden. utpekt som dataekspert Leivestad jobber på Bleiker tannklinikk i Asker. Der har han både mannlige og kvinnelige kolleger, men kvinnene er i flertall Er det noen fordeler ved å være mann i kvinnedominert miljø? Du får være dataekspert, brannansvarlig og tillitsvalg, svarer Leivestad som etter flere år som plasstillitsvalgt for Delta nå også er hovedtillitsvalgt i Akershus fylkeskommune sammen Jonill Engesæther.

5 Berge Leivestad trives svært godt som tannpleier og angrer ikke på at han ikke ble tannlege i stedet. nyheter 5

6 6 nyheter «At elevene så tidlig som mulig ser de oppgavene man gjør som helsefagarbeider og får en gradvis innføring i yrket som gjør det fristende å velge, er viktig», mener arbeidsgiverorganisasjonene. Illustrasjonsfoto: Shutterstock tekst: siv bjelland og gunhild lervåg TRENGER FLERE LÆREPLASSER Kommunene har ikke råd til at unge med ønske om en jobb som helsefagarbeider velger bort yrket fordi det ikke kan skaffes en læreplass, er meldingen fra ks til landets kommuner.

7 nyheter 7 «I Norge er det fullt av muligheter til å utdanne seg. Men hvis du ikke har fagbrevet har du liten mulighet til å få fast stilling» jette dyrnes Jette Dyrnes, leder Helsefagarbeidere i Delta. Eli Sogn Iversen, prosjekt Bli Helsefagarbeider mange går og håper på å få en læreplass i disse dager. Før sommeren sendte ks et brev til samtlige kommuner med oppfordring til ekstra innsats for å skaffe flere plasser. Det utdannes langt færre helsefagarbeidere etter innføringen av Kunnskapsløftet, viser rapporten Underveis i videregående opplæring som Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (nifu) står bak. Rapporten slår fast at selv om 22 prosent flere søker seg til helse- og sosialfag nå enn da Kunnskapsløftet ble innført for fem år siden, får færre fagbrev som helsefagarbeidere. Bare en av tre elever på Helsearbeiderfaget, søker læreplass. Jette Dyrnes, leder for Helsefagarbeidere i Delta, slår derfor alarm om mangler ved helsefagarbeiderutdanningen. Dyrnes påpekte blant annet at det er: For få læreplasser For få instruktører For dårlig tid til instruksjon av lærlinger For stor avstand mellom skole og erfaring på arbeidsplassen. få læreplasser ks, hsh og Spekter samarbeider om å øke rekrutteringen til helsefagarbeideryrket gjennom prosjektet Bli helsefagarbeider. Prosjektleder for Bli Helsefagarbeider, Eli Sogn Iversen, deler Deltas bekymring for at ikke utdannes mange nok helsefagarbeidere, og at det er for få som fullfører. Omtrent halvparten av de elevene som går på Vg2 helsearbeiderfag søker læreplass. Målet er å få flere til å søke læreplass og få flere til å fullføre utdanningen som helsefagarbeider, sier hun. Om lag 80 prosent av elevene som ønsker læreplass som helsefagarbeidere, får det, viser nifu-rapporten. Det er flere enn i mange andre fag. ta fagbrev først I stedet for å bli fagarbeidere, velger mange elever på helse- og sosialfag påbygning for studiekompetanse i stedet. Der møter de mye teori. Strykprosent er høy. Mitt råd til alle er å ta fagbrevet først og deretter velge om man skal ta påbygning eller et friår eller fortsette. et yrke det frister å ha Sogn Iversen støtter Jette Dyrnes i at skole og bedrift må ha et tettere samarbeid enn i dag, slik at teori og praksis ikke blir to ulike verdener. Det finnes muligheter i dagens system for å gjøre dette bedre. At elevene så tidlig som mulig ser de oppgavene man gjør som helsefagarbeider og at de får en gradvis innføring i yrket som gjør det fristende å velge, er viktig, sier Sogn Iversen. mange gode instruktører! Hun opplyser at det er store forskjeller fra fylke til fylke når det gjelder læreplasser, både antallet og kvaliteten på læreplassene. Det betyr mye at det er mange nok og gode nok instruktører, og at de får tid til å gjøre jobben. Vi vet at et stort antall elever får god oppfølging, sier Sogn Iversen. Lønn til instruktører vil hun ikke uttale seg om, men understreker betydningen av at instruktørene får anerkjennelse for jobben de gjør. At mange faktisk gjør en god jobb er viktig å få fram, sier hun. kan markedsføre seg bedre ks legger allerede en god del penger i arbeidet med å opprettholde læreplasser gjennom sine ou-midler. På landsbasis har det vært nok læreplasser, men nødvendigvis ikke der søkerne bor. De som har ledige læreplasser bør bli mer synlige for ungdommene og vise at de ønsker lærlingene velkommen, sier Eli Sogn Iversen. Hun er ikke ensbetydende positiv til forslaget fra Jette Dyrnes om obligatoriske læreplasser for alle helsefagarbeidere. Det må være noen krav til dem som søker læreplass også, det er et krevende yrke, sier hun.

8 8 delta-lederen deltalederen FRA SORG OG TAP TIL HÅP OM EN BEDRE FRAMTID! Angrepene i regjeringskvartalet og på Utøya fredag 22. juli 2011 vil for alltid prege oss. Alle er vi berørt, noen sterkere og mer direkte enn andre. Vi har gått fra sjokk, uro og engstelse til en rørende og sterk opplevelse av samhold, omsorg, fellesskap og støtte. Et terrorangrep bygd på hat, er møtt av et folk med kjærlighet og ønske om mer åpenhet og demokrati. Det er en tid for alt. En tid for sorg hvor denne ufattelige tragedien har samlet oss som nasjon, på tvers av alder, kjønn, politisk tilknytning, etnisk opprinnelse og religiøs overbevisning. Vi står samlet og sier; «Aldri mer 22. juli 2011». Nå må vi alle bidra til at vi tar vare på og utvikler det beste i de verdiene vi i fellesskap har samlet oss om. Mange er fortsatt i dyp sorg, og det skal vi ha respekt for. For mange vil det ta måneder, år, ja kanskje et helt liv, for å leve med sorgen og tapet. Da må vi alle være der, både som yrkesutøvere og medmennesker, for fortsatt å vise omtanke og støtte. Våre medlemmer og tillitsvalgte vil ha viktige oppgaver i forhold til kollegaer og andre. Mange er rammet, både direkte og indirekte. Vi står foran krevende oppgaver på sfo, i barnehager, på skoler, arbeidsplasser, nabolag, organisasjoner, foreninger og lag og andre arenaer. Vi må fortsette å snakke sammen, men vi må også se framover. Her skal vi i Delta og fagbevegelsen fortsatt spille en viktig rolle. Det er også en tid for takk, og jeg vil nok en gang takke for den innsatsen som ble vist i timene og i dagene etter terrorangrepet. Her ble det gjort en betydelig og imponerende innsats fra alle involverte, redningsmannskaper, helsepersonell, ambulansepersonell, frivilllige og mange andre. Mange profesjoner og yrkesgrupper har vært involvert og mange har arbeidet døgnet rundt for å yte hjelp, støtte og omsorg. Mange Delta-medlemmer har vært en del av dette. Flere av de involverte har vært utsatt for sterke inntrykk. Det er viktig at de som har behov for det, får den oppfølgingen de trenger på den enkelte arbeidsplass, for å kunne bearbeide inntrykkene etter katastrofen. På vegne av Delta, takker jeg hver enkelt av dere! Dagliglivet vil etter hvert vende tilbake. Demokratiet må gå videre. Det var demokratiet massemorderen ville stoppe, her vil han ikke lykkes! Vi ønsker oss et levende demokrati hvor meningsbrytninger, diskusjoner og engasjement vises i det offentlige rom. I disse dager er det kommune- og fylkestingsvalg i Norge. Å bruke stemmeretten er det viktigste. En massiv oppslutning om årets kommuneog fylkestingsvalg er den sterkeste manifestasjonen på at demokratiet lever i Norge, og at ingen kan stoppe det. Vi kan ta del i demokratiet på mange ulike måter og alt er like riktig og viktig. Ta del i ulike interessepolitiske organisasjoner. Meld deg inn i fagforeninger eller andre organisasjoner som arbeider for spesielle saker. Ta del ikke la passiviteten råde og likegyldigheten vinne. Vi er alle berørt av det som har skjedd, og mange av oss er usikre, redde og forsiktig med å spå om framtiden. Noe av det fineste som er sagt etter denne tragedien, er ordene til auf-jenta Helle Gannestad: «Når en mann kan forårsake så mye ondt tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen». Ord vi alle tar til oss, og som er blitt Norges svar på hatet. I kjærligheten ligger også respekten respekt for ulikhetene, respekt for mangfoldet og respekt for at vi mennesker er forskjellige. Demokratiet skal verne om disse verdiene, og det vi alle kan gjøre nå, er å ta tak i disse verdiene i vårt daglige virke i familien, blant venner, på arbeidsplassen og i nabolaget. Delta vil ta del i demokratiet og verne om demokratiets verdier. Det er viktig at vi fortsetter vårt arbeid som arbeidstakerorganisasjon gjennom bred samfunnspolitisk deltakelse og er tydelige på det vi mener er viktig for våre medlemmer. Det er vårt bidrag til å fortsette utviklingen av det norske samfunnet og demokratiet. Det har vært krevende uker for hele Norge, men det er også viktig å vie tid til håpet. Thorvald Stoltenberg holdt en gripende tale til ntr-konferansen i Ullensvang og han avsluttet talen sin med følgende; «Jeg vet ikke om jeg er optimist på framtidens vegne, men jeg er håpefull.» Vi må håpe på en framtid der dette aldri skjer igjen vi må gjøre det sammen, og ditt bidrag er viktig! gunn olander forbundsleder i Delta

9 nyheter 9 foto: audun hopland 22/7 etter terroren: Møt fem personer som var på jobb denne dagen. >>>

10 10 etter terroren 22/7 GODT Å VÆRE SAMMEN MED KOLLEGER Folk ga ambulansearbeiderne en blomsterhilsen. Foto: Elisabeth Bredeg. Ambulansearbeider Jan Erik Thaulow kom tidlig til regjeringskvartalet og var blant de første som kom for å yte hjelp ved Utøya, da gjerningsmannen hadde startet det bestialske massedrapet på sommerleiren til auf.thaulow forteller her om 22. juli tekst og foto: audun hopland

11 etter terroren 11 Det letta alt å ha jobben og de gode kollegene rundt seg, sier Jan Erik Thaulow, som var i første linje under terroraksjonene 22. juli. Jeg lå og hørte på lydbok, og vi skulle spise iskake, så kom meldingen fra amk i Drammen om eksplosjonen i Oslo. Vi måtte være i beredskap. Alle ambulanser som kunne, måtte til Oslo. To biler kjørte innover. Makkeren min fulgte med på radioen mens jeg kjørte, så vi fikk med oss det som hendte, forteller Jan Erik Thaulow, ambulansearbeider ved Ringerike sykehus. Tankene svirret i hodet, gasseksplosjon, muslimske terrorister, Al Qaida? skyting på utøya Etter 38 minutter stod vi sammen med alle de andre ambulansene rundt Youngstorget med fullt væpnet politivakt rundt oss. I terroraksjoner er ofte redningspersonell mål for bombe nummer to. Så vi kjørte bilene litt lenger vekk. Veldig mange ambulanser fra hele Østlandet stod rundt Youngstorget. Da det egentlig ikke var så mange skadde, ble alle raskt tatt hånd om. Etter en snau times tid kom det melding om et nytt oppdrag: «Det er skyting på Utøya. Mange døde» Jeg trodde ikke det jeg hørte. Makkeren min sa: «Det er flere drepte og mange skadede». Fra amk fikk vi så beskjed om å kjøre til Utøya. Jeg kontaktet de ambulansene som stod nær oss og to-tre minutter etter meldingen var alle ambulansene varsla. Underveis til Utøya ble vi informert om hva som ville møte oss og tenkte «hva skjer nå». Vi visste ikke så mye, men fikk vite at mange var drept. skutt etter mens de svømte Fordelen var nå at så mange ambulanser allerede var innkalt til Oslo. Beredskapen var økt allerede. Første ambulansemannskap og branntjenestemenn som var kommet til fergeleiet, der folk kom svømmende i land, ble skutt på fra Utøya og måtte trekke seg tilbake. Ingen ble truffet. Ambulansene ble så trukket tilbake, stilt i kø og vi måtte lenge avvente situasjonen. I masseflukten fra øya så vi at mange svømte i feil retning. Jeg berømmer båtfolkets innsats. Uten å tenke på egen sikkerhet reddet de mange som ble skutt på mens de svømte. Etter at gjerningsmannen hadde overgitt seg, fikk vi beskjed fra politiet at vi skulle rykke nærmere stranda for å hjelpe alle som kom svømmende, med båter eller med ferga. de pårørende Vi pakket ulltepper rundt alle som kom til land og tok med oss alle de skadede til sykehus og legevakt. De mest alvorlig skadede ble sendt videre til Oslo. De som var fysisk uskadet ble geleidet til bussen som kjørte dem til Sundvolden hotel. Der var det fullt av biler og pårørende. Mens de fleste fikk møte sine kjære, måtte andre vente på svar på hva som hadde skjedd med deres nærmeste. døde lå overalt På lørdagen på dagen og kvelden ble det jobbet med å ta vare på de døde og frakte dem til fastlandet. Dette var veldig spesielt. Vi er vant til å se døde mennesker, men dette er noe helt annet. Det lå døde overalt. Politi og brannvesen gjorde en fantastisk innsats, med å hente de døde både på land og i fra vannet. livet videre Jeg tenker på hvordan livet blir for de som har overlevd. Å se skadede og døde er jeg trent til å takle. Men blikkene til dem som hadde overlevd, viste frykten etter å ha blitt jaget over øya og ut på svøm av drapsmannen. Jeg forsøkte å møte blikket til dem som kom i land. Veldig mange var det umulig å få øyekontakt med. De stod bare stille og så ned. Du har sett dine venner bli skutt. Hvordan blir livet da videre? >>>

12 12 etter terroren Blomster og sørgende ved Utvika, der gjerningsmannen tok ferga fra og dit mange av dem som reddet livet kom svømmende over. noen å snakke med Søndagen satt jeg alene hjemme og så på minnegudstjenesten, som var veldig rørende. Mandag var jeg på debriefing og tilbake på jobb tirsdag. Det er veldig greit å ha noen å snakke med. Lettest er det å være sammen med kolleger som har opplevd det samme som deg. Ikke lett for dem hjemme å forstå hva vi har opplevd. Å snakke om alt vi til dem hjemme belaster dem unødvendig. På debriefingen var vi 30 ambulansearbeidere sammen med to psykiatriske fagpersoner. Vi ble delt i to grupper og fikk snakke om hva vi nå tenkte og følte. Vi får flere slike oppfølginger utover med flere møter. sikker på yrkesvalget Jeg er nå sikrere enn noen gang på at jeg har valgt riktig yrke. Føler at jeg har fått gjort noe for andre. Vi føler en varme, at vi betyr noe for folk. Det beste med dette yrket, er at du kan være til hjelp. Vestre Viken helseforetak er en profesjonell arbeidsgiver som tar vare på sine ansatte, men sliter med sparebudsjetter og vi har gamle og slitte biler. Etter terroraksjonene har vi hatt mye oppryddingsarbeid og bilene måtte repareres. De første ukene etter tragediene leide Vestre Viken inn mannskaper og en ekstrabil fra Vestfold for å avlaste oss. Jeg skulle ønske at litt av overskuddet i oljefondet som utgjør titalls milliarder kroner kunne brukes til bedre ambulanser. samhold Det som skjedde i Oslo har jeg venta på, men det som skjedde på Utøya var jeg ikke forberedt på. Vi er trent på situasjoner der folk er drept, men ingen av oss har vært i nærheten av en slik katastrofe. Alt fungerte hele tida perfekt, etter læreboka. Det har vært fint å jobbe sammen med de folkene som er fra området her. Jeg er litt glad jeg har fått være med å hjelpe mennesker i dette foreferdelige som skjedde og fikk også underveis mobilmeldinger som «pass på deg sjøl», «vær forsiktig». Samhold er så viktig og trenger du noen å gråte med eller prate med, ring eller møt hverandre. En jeg kollega som var med og jobbet på Åstad-ulykken ringte meg. Jeg tenker på dere og føler med dere sa han. Slikt varmer, sier ambulansearbeider Jan Erik Thaulow. FAKTA amk akuttmedisinsk kommunikasjon på toppen av Politihuset i Drammen er felles nødsentral, hvor politi, brannvesen samlokaliseres. Nødsentralen i Buskerud er den første i sitt slag i Norge. Vestre Viken helseforetak leverer sykehusog spesialisthelsetjenester til mennesker i 26 kommuner. Dette skjer i tett samarbeid med primærhelsetjenesten i kommunene. Helseforetaket ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum, og Kongsberg sykehus ble slått sammen.

13 etter terroren 13 «VISSTE AT JEG SENDTE FOLK UT I ET HELVETE» Operasjonsleder Lars Melby sendte 42 ambulanser ut på den største redningsaksjonen i Norge i fredstid. For ham var sikkerheten til ambulansepersonell noe av det viktigste. tekst: gunhild lervåg foto: gunhild lervåg og audun hopland >>>

14 14 etter terroren To timer før operasjonsleder Lars Melby på amk Buskerud skulle gå ut i ferie, kom den første nødtelefonen til 113 om skyting på Utøya. Klokka var knappe to timer etter at regjeringskvartalet eksploderte. Så strømmet telefonene på. Vi skjønte fort at dette var alvor, både på det innringerne sa og lydene vi hørte i bakgrunnen, sier Melby. På kort tid sørget han og kollegene ved amk Buskerud for at 42 ambulanser ble sendt mot Utøya. Samtidig fosset nødtelefonene inn. Alle som ringte 113 fra Utøya kom til amk Buskerud. I løpet av to timer tok de imot hundre nødsamtaler. sikkerhet Da skytingen brøt løs på Utøya, var det tre på jobb på amk Buskerud. Innen kort tid var vi 6 8 her, opplyser Melby. Blant dem var Inger Marie Hæhre som også er operasjonsleder. Hun tok over operasjonsledelsen slik at Melby kunne konsentrere seg om administrasjonen av ressurser. Den øverste ledelsen var også til stede. I begynnelsen var det masse logistikk og sikkerhet å jobbe med. Jeg gikk som en sprettball fra stab til stab, sier Melby. Ambulanser fra hele Østlandet ble kalt inn. Til sammen deltok 42 ambulanser, ambulansehelikoptre og to redningshelikoptre. lokalkjent Sikkerhet for ambulansepersonell var i høysetet fra første sekund, forteller Melby. Vi har ikke noe sikkerhetsutstyr som gjør at vi kan stå i veien for en kule. Melby har selv har jobbet som ambulansearbeider i 20 år og kombinerer jobben på amk med å kjøre ambulanse. Lars Melby er fra Ringerike og er derfor lokalkjent i området rundt Utøya. Den andre operasjonslederen på amk denne kvelden er bosatt i Hole som er den kommunen Utøya ligger i. Fra Utøya har du siktlinje til flere kilometer av veien på fastlandet. Derfor valgte jeg to steder som er i trygg avstand som oppmøtested for ambulansene. Jeg visste også at Sundvolden hotell var et bra samlingssted, sier Melby. må vente på politiet Ambulansearbeidere skal aldri gå inn i områder som ikke er klarert av politiet. Vi må aldri rokke ved dette prinsippet, sier Melby. Var det vanskelig å ta hensyn til ambulansearbeidernes sikkerhet? Det var en påkjenning å ta disse avgjørelsene fordi så mange trengte hjelp i områder som ikke var klarert. Men avgjørelsene om sikkerhet var aldri vanskelige å ta. Hensynet til sikkerhet er viktig. tilfeldige turister Melby vet at det var vondt for kollegene på amk å ta imot samtaler fra hardt skadede som så ambulanser, men som likevel ikke fikk hjelp. Han forstår også at privatpersoner som selv satte sitt liv i fare for å redde de som flyktet fra Utøya, synes det er forkastelig at ambulansene ikke kom dem til unnsetning. Tilfeldige turister hadde et helvete av en kveld. Det står respekt av deres innsats. Men ambulansepersonell kan ikke brukes slik. Folk fikk hjelp fra ambulansepersonell når vi kunne gi hjelp, det er jeg trygg på. skudd mot ambulanser Områder som først ble klarert av politiet, måtte senere evakueres fordi ambulanser ble beskutt. Å føle at du blir beskutt, gjør noe med deg som ambulansearbeider. Alle som har kjørt sykebil noen ganger, har kjent på redsel og følt at de ikke burde vært der de er. Jeg er helt sikker på at ambulansearbeidere ved Utøya opplevde at grensene for sikkerhet ble pushet. Mange har mer enn følt seg truet. Jeg er fryktelig glad for at ingen ambulansearbeidere ble fysisk skadet. Han mener det er bra at ambulansepersonell de siste årene er blitt trenet til å tenke på det store bildet, og ikke bare på den ene pasienten de behandler. Vi må tenke på hva som skjer rundt oss til enhver tid. Ambulansepersonellet visste at den som skjøt, var kledd som politi. Kunne de da stole på politiet? Det ble viktig å ha politi som noen av ambulansearbeiderne kjente fra før. Derfor ringte Melby en tidligere kollega som bor rett i nærheten av Utøya og fikk ham til å dirigere de første ambulansene på vei mot Utøya.

15 etter terroren ble drept på Utøya, 8 ble drept i Oslo sentrum. I tiden etter 22. juli har utallige lagt ned blomster foran Oslo domkirke til minne om de drepte. stolt av yrket Melby var opptatt av å gi ambulansepersonellet god og tydelig informasjon. Han prøvde å holde en nøktern og rolig tone i kommunikasjonen med dem og skåne dem for en del av informasjonen amk satt med. Alle skjønte alvoret fra første stund. Ellers kan vi få uvesentlige spørsmål, men slik var det ikke nå. Alle var løsningsorienterte. Når rolleavklaringen er på plass, er det lett å lede en så stor gruppe helse- og redningspersonell. Jeg opplevde et disiplinert og innsatsvillig Ambulanse-Norge på sitt beste. Aldri har jeg vært så stolt av å være ambulansearbeider, sier han. mye venting I ettertid ser Melby at de bommet på behovet for ambulanser. Det ble mye venting. Ambulansepersonell opplevde å stå uvirksomme. Til vanlig kjenner Melby de fleste av ambulansearbeiderne han sender ut og tenker på hvem som bør gjøre hva. Nå var det både mange sommervikarer og ansatte fra andre distrikt. Han visste at det var en blanding av ferievikarer, lærlinger, ungt og erfarent personell. Det var for mange til at jeg kunne styre hvem av dem som burde gjøre hva. >>>

16 16 etter terroren Lars Melby ledet amk-teamet som tok imot nødsamtaler fra Utøya 22. juli. Han har det bra, men vet hva han har opplevd. Jeg visste at jeg sendte folk ut til et helvete, men måtte stole på at de fikk det så bra som mulig. godt samarbeid amk Buskerud holder til i politihuset i Drammen og sitter vegg i vegg med nødsentralen for politiet i Søndre Buskerud og brann i Vestviken. Samlokaliseringen gjorde det lettere å lede redningsaksjonen, mener Melby. Jeg fikk hjelp av operasjonssentralen til Søndre Buskerud Politidistrikt til å avklare avgjørelser og få bekreftet at avgjørelsene mine om sikkerhet var riktige, sier Melby. Politiet har i ettertid fått kritikk for at det tok over en time før gjerningsmannen ble pågrepet. Melby vil ikke kommentere denne kritikken, men sier at han er trygg på at helsevesenet gjorde en faglig god jobb og at de ga hjelp så fort de kunne. Han føler med politisentralen på Hønefoss og politibetjentene som var først ute i en uoversiktlig situasjon. Vi bor i et land hvor vi har rett til å stille spørsmål, men hvor vi ikke alltid har rett til å svare. Vi trenger å få vite hva som har skjedd, men vi må forstå at det ble tatt mange avgjørelser innenfor nødsentralene i Norge akkurat da. Vi fulgte ikke ei bok, vi skrev boka, sier Melby. amk Buskerud skjønte fort at de måtte legge vanlige prosedyrer til side. De kunne ikke bruke tid på å skaffe personalia eller veilede i førstehjelp over telefon slik de er pliktig til å gjøre, men måtte be folk om å komme seg i sikkerhet og så besvare neste telefon. Melby synes det er vanskelig å forholde seg til alle som sier hvordan ting burde vært gjort. Han er spent på hva granskningskommisjonen kommer fram til. Vi må få tydeliggjort at det vi gjorde var riktig og hva som eventuelt var dårlige avgjørelser. Jeg håper vi får den anerkjennelsen vi trenger og får satt punktum. deler erfaringer Klokka tre om natta den 23. juli kunne Melby kjøre hjemover til Hønefoss. Det siste han gjorde før han forlot politihuset den natta, var å snakke med en psykiater som var kommet for å bistå alle ansatte der. Så begynte ferien. Underveis i ferien har han snakket med både kolleger, ledere og venner som er ansatt i politiet og brannvesenet i området. De har delt erfaringer og opplevelser. Vi har det bra, men vet hva vi har opplevd, sier Melby. Han mener oppfølgingen fra jobb har vært god. Vi er heldigvis ferdig med den tida i ambulansetjenesten hvor ingen gråter. Det er klart det gjør noe med oss å høre telefoner fra oppriktig livredde mennesker. Dette var ikke folk som er redde for at de har brukket beinet, disse var i faktisk livsfare. bedrer omdømmet Lars Melby er glad for at innsatsen etter bomben i Oslo og på Utøya har gjort noe med omdømmet til ambulansepersonell. Han tror flere nå skjønner at ambulansepersonell er noe mer enn sjåfører på en sykebil. Det betyr mye at folk viser at de setter pris på oss som yrkesgruppe. Det har vært mange nok saker i media tidligere hvor det motsatte er kommet fram. Nå er ambulansearbeidere blitt takket og applaudert i gatene. Selv er han glad for å være en del av kjeden som redder liv og er stolt av yrket sitt som aldri før.

17 etter terroren 17 tekst og foto: gunhild lervåg VI HAR GJORT SÅ GODT VI KUNNE. DET GJØR TING ENKLERE ETTERPÅ. Paramedic Jon Groth er blitt skutt på mange ganger i Afghanistan og har spesialutdanning i behandling av skuddskader. Det kom godt med da han ble sendt til Utøya. >>>

18 18 etter terroren Jon Groth mener helseforetakene kan lære mye av måten Forsvaret gjennomfører debriefinger på. Da meldingen om bomben i Oslo kom 22. juli, satt Jon Groth på brygga i Horten sammen med sønnen sin. Knappe to timer senere skulle han på vakt. Fra Horten ringte han jobben ved Sykehuset Østfold, seksjon Sarpsborg. Østfoldambulanser var sendt til Oslo, og det ble også Groth da han kom på jobb. På vei til Oslo ble Groth og makkeren bedt om å returnere fordi det ikke var bruk for dem i Oslo. Så kom meldingen om Utøya. Skyting og minst 50 drept, var informasjonen de fikk Da var det bare å skru å den store bryteren. Jeg skjønte hva som ventet oss da vi kjørte mot Utøya og snakket med makkeren min om det. tilbake fra afghanistan Groth var bedre forberedt enn mange av de andre redningsarbeiderne. Mesteparten av de tre siste årene har han jobbet for Forsvaret og vært del av omlt, en opplæringsstyrke som har trent og gitt råd til den afghanske hæren. Han har vært på flere internasjonale kurs i krigskirurgimedisin i Tyskland og usa og har spesialkunnskap om skuddskader. I juni i år var det siste av to opphold i Afghanistan over og han kom tilbake til jobben som paramedic i Sarpsborg. Jeg følte meg trygg på situasjonen, sier Groth som har opplevd å bli skutt på mange ganger i Afghanistan. Det som skjedde på Utøya er så morbid. Det går ikke an å øve på det. Ingen kunne tenke seg et slikt scenario på forhånd, sier Jon Groth. måtte ringe 1881 Da Groth kom fram til fastlandet ved Utøya, var det allerede mange ambulanser der. På grunn av mistanke om flere bomber, ble ambulansene bedt om å evakuere. Da protesterte Groth. Skulle biler eller personell evakueres? Hvis alle biler skulle rygge tilbake, var faren stor for at noen ville kjøre seg fast. Etter ei stund ble bilene vinket ned til kaia. Da var det bare å begynne å jobbe. Groth kjørte en pasient til Sundvolden hvor skadene skulle bli vurdert før pasientene ble sendt videre.

19 etter terroren 19 Da vi kom til Sundvolden, var det for mange der. Vi hadde ikke tid til å vente. Groth og makkeren bestemte seg for å kjøre direkte til Ringerike sykehus. De kom ikke gjennom på sambandet og det digitale nødnettet som Østfold er en del av, er ikke bygd ut i Buskerud. Derfor måtte de ringe 1881 med sine private mobiler for å bli satt over til mottaket på Ringerike sykehus. Også ansatte på 1881 kan ha behov for oppfølging etter Utøya. Jeg håper noen snapper dem opp, sier Groth. privatpersoner imponerte På Ringerike sykehus begynte det å fylles opp. Jeg var hard mot ledelsen der da jeg hørte det var fullt. Hvis de ikke sa klart fra om det slik at ambulanser ble sendt til andre sykehus, ville flere titalls ungdommer dø der. Jeg var kanskje litt brysk, men i slike situasjoner er det viktig å gi enkle beskjeder og få enkle beskjeder tilbake. Det har jeg erfart mange ganger. Etterpå kjørte de tilbake til Sundvolden. Siden det var fullt av ambulanser der, dro de til Utvika camping for å se på en pasient for Røde Kors. Innsatsen til campinggjestene og lokalbefolkningen i området rundt, imponerer Groth. Jeg synes synd på dem som var der. De tok imot utrolig mange nedkjølte, sjokk- og skuddskadede ungdommer fra Utøya. De fylte privatbilene med ungdommer og kjørte dem til Sundvolden. Groth mener de private burde fått en stor, offentlig takk for sin innsats. media for pågående I Utvika sørget Groth for at slitne ambulansearbeiderne fikk mat. Han tok også på seg å være bindeledd mellom amk og operativ leder på denne plassen fordi det var problemer med kommunikasjonsnettet i dette området. Det var ventet flere pasienter, men de kom aldri. Det siste Groth gjorde før Østfold-ambulansene returnerte rundt 23.30, var å kjøre pårørende til Sundvolden. I sum ingen tung innsats sammenlignet med det mange andre gjorde, mener han. Paramedicen går ikke i detalj om hva han så ved Utøya denne kvelden. Detaljer har det vært mer enn nok av i mediene, mener han. Den erfarne ambulansearbeideren mener at mediene burde latt ofrene vært mer i fred. De skulle vært mer skjermet. Det er tross alt barn det er snakk om. «Hvis du skal klare å ta tak i dem som eventuelt sliter, må du tilby samtaler med hver enkelt» kan lære av forsvaret På vei hjem stoppet ambulansearbeiderne fra Østfold for en rask debriefing. Morgenen etter møttes alle ambulansearbeidere fra Sykehuset Østfold seksjon Sarpsborg som hadde vært på jobb og som skulle på jobb, til frokost og gjennomgang på et hotell. Etter to-tre timer sammen med kollegene, følte Groth seg ganske ferdig med Oslo og Utøya og hadde større behov for å trene enn å prate. Mandag innkalte Sykehuset Østfold ambulansearbeiderne til en samling med prestetjenesten. Opplegget var greit nok, mener Groth, men han savner individuelle samtaler. Jeg har ikke noe problem med å snakke i plenum, men ikke alle har det som meg. Hvis du skal klare å ta tak i dem som eventuelt sliter, må du tilby samtaler med hver enkelt. Groth mener sykehuset har mye å lære av måten Forsvaret gjennomfører debriefinger på. De foregår både i plenum, i grupper og individuelt og strekker seg over tid. Det er først to-tre måneder etterpå en kan vite om noen har problemer som følge av det de har opplevd. Han roser sin seksjonsleder for å være tydelig tilstede for de ansatte selv om han var på ferie i utlandet. husker lukta Groth er tydelig på at selv om arbeidsgiver har ansvar for oppfølging, må de som sliter også selv si fra og ikke bare vente på at noen spør. Men selv om det går an å prate om alt, sitter lydene og luktene alltid i. Spesielt luktene, mener Groth. Du kan prate om alt, men ikke lyd og lukt. Lukta kjenner bare du. Jeg kan mange ganger åpne døra til et hus og lukte hjertestans. Jeg vet ikke hvorfor, men det er en særegen lukt. blir fort voksen Groth har kjørt ambulanse i 17 år og sett mye. Mange av ambulansearbeiderne på Utøya var unge på samme alder som ofrene. Det gjør jobben vanskeligere. Ambulansetjenesten gjør deg fort voksen. Jeg begynte da jeg var 23 år og følte at jeg vokste fra vennene mine. Du kan synes at vennene dine er virkelighetsfjerne. Groth husker en kveld han var invitert på fest hos venner, men måtte på vakt. Han ble kalt ut til en krybbedød. Noen hus bortenfor var vennene hans på fest. Kontrastene blir store når du er ung. Som ambulansearbeider i en liten by, møter Groth ofte kjente gjennom jobb. Det er spesielt når du rygger ambulansen inn i gården til foreldrene til bestekameraten din. Groth mener disse erfaringene gjør Utøya lettere å takle, men vet at han har en jobb som kan gi ham psykiske problemer. En må hele tida være ærlig og ydmyk mot seg selv. Jon Groth har snakket med den faste makkeren min, en ung lærling, om dette. Hun var også med på Utøya. Vi har opplevd noe som ingen andre har opplevd. Vi vet at vi har gjort så godt vi kunne. Det gjør ting enklere etterpå.

20 20 etter terroren Geir Øverby, Lars Ole Sønsterud og Per Einar Elvigen fra Modum brannvesen tekst og foto: gunhild lervåg DE FÅR ALDRI SLETTET BILDENE Lars Ole Sønsterud og Geir Øverby fra Modum brannvesen ble ikke sendt til Utøya for å hjelpe de levende, men for å ta seg av de døde.

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Stor katastrofe -Liten legevakt. Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Karin Møller

Stor katastrofe -Liten legevakt. Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Karin Møller Stor katastrofe -Liten legevakt Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Et tidlig innlegg om: Den lille legevakt i den store katastrofe EN LÆRINGS- og ERFARINGSOPPLEVELSE av

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Bergen oktober 2010: 25 åring m/ skuddskade Utdrag fra AMK samtalen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole Innsendt uke 35 Alle skal vi dø en gang, men ingen, absolutt ingen trenger å dø slik. Det er så trist at så mange liv er tapt, men vi må se fremover, holde sammen og bringe kjærligheten videre. De som

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten

22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten 22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen, helsedirektør DSBs beredskaps- og øvingskonferanse 16.-17. februar 2012 1 Helsetjenestens innsats 22. juli - Oslo Varsling formelle og uformelle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Marit Christensen. Moren. Historien om Wenche Behring Breivik

Marit Christensen. Moren. Historien om Wenche Behring Breivik Marit Christensen Moren Historien om Wenche Behring Breivik Om forfatteren: MARIT CHRISTENSEN er journalist og forfatter. Etter avsluttede universitetsstudier utdannet hun seg til journalist og arbeidet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Johan Neby. seniorrådgiver. Fylkesmannen i Hedmark samfunnssikkerhet og beredskap

Johan Neby. seniorrådgiver. Fylkesmannen i Hedmark samfunnssikkerhet og beredskap Johan Neby seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark samfunnssikkerhet og beredskap 15:26 En bombe plassert i en bil eksploderer i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum 15:27 AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral)

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1 22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre Heidi Olsen Roalsø 1 En historie om å overleve og gå videre Hvordan opplevde og håndterte vi det som familie? Utøya 22. juli 2011

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kjære alle pårørende og omkommne. Jeg tenker på dere i denne sørgelige stunden. Ønsker dere alt godt. Hjertlig hilsen Agnes!

Kjære alle pårørende og omkommne. Jeg tenker på dere i denne sørgelige stunden. Ønsker dere alt godt. Hjertlig hilsen Agnes! Innsendt uke 31 Hei, Sender inn en hilsen til Barn og Unges Kondolanseprotokoll på vegne av min datter, i form av vedlagt tegning. Fint at barna kan sende inn en hilsen på et eget nettsted. På vegne av:

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Vekteren Dennis hjalp hardt skadde ved Regjeringskvartalet:

Vekteren Dennis hjalp hardt skadde ved Regjeringskvartalet: Bare sekunder etter at bomben eksploderte i Regjeringskvartalet kom Dennis til åstedet. Han satte umiddelbart i gang med førstehjelp. Vekteren Dennis hjalp hardt skadde ved Regjeringskvartalet: - Tenker

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år)

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år) Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya (tilpasset respondenter over og under 18 år) 13. august 2012 I februar 2012 inviterte kommisjonen etterlatte etter omkomne på Utøya til å delta i

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Trond Boye Hansen Paramedic / Ulykkesgransker Oslo Universitetssykehus Ullevål Ass. Havariinspektør Statens Havarikommisjon for Transport Barn ble skadet

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Reisebrev Den Dominikanske Republikk

Reisebrev Den Dominikanske Republikk Reisebrev Den Dominikanske Republikk Rundt denne tiden for akkurat et år siden var jeg godt i gang med søking, papirarbeid og valg av land. Hvor i verden ville jeg tilbringe et helt år? Ville jeg i det

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots.

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. De som ikke gidder lese hele historien, kan nøye seg med å lese dette sammendraget:

Detaljer

Fra Vilde P 8 år. Vi ber for de omkomme og skadede og deres nærmeste Det som har skjedd er helt upegripelig. Maren

Fra Vilde P 8 år. Vi ber for de omkomme og skadede og deres nærmeste Det som har skjedd er helt upegripelig. Maren Innsendt uke 33 Fra Vilde P 8 år Vi ber for de omkomme og skadede og deres nærmeste Det som har skjedd er helt upegripelig. Maren Jeg sender mine kondolanser til alle som er rammet av den store massakren

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer