Samfunnssikkerhet. Naturkatastrofar: Beredskapssamarbeid. over Svinesund. En varslet og en uventet krise. Helge Haaverstad. Nr

Transkript

1 Samfunnssikkerhet Nr Naturkatastrofar: Beredskapssamarbeid over Svinesund En varslet og en uventet krise Portrettet: Helge Haaverstad Nytt frå Norden Portrettet Kalender Nytt frå biblioteket Kort og godt

2 2 Forsiden Kalender Internasjonalt samarbeid styrkjer nasjonal tryggleik Foto: Fontshop.se September M T O T F L S september: Øvelse Triplex i Finland september: Nordisk myndighetsmøte om forebyggende brannvern i Stavern september: Sikkerhetskonferanse store industrivirksomheter i Bergen september: Årskonferanse for det lokale el-tilsyn i Oslo. Grenseløse utfordringer DSB er et direktorat preget av mangfold. Vi rår over en rekke virkemidler som i sum bidrar til å styrke vårt nasjonale arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Samtidig har alle fagavdelingene i DSB et utstrakt internasjonalt engasjement, som i sum eksporterer vårt eget mangfold til det internasjonale rom. Vår spennvidde er verdifull når vi ser konturene av et enda tettere samarbeid mellom internasjonale organisasjoner om problemstillinger som for bare få år tilbake ble diskutert i mer eller mindre adskilte fora. DSB deltar i mange slike fora, og vi g jør vårt beste for å sette ulike problemstillinger inn i en felles kontekst. Det er nesten som om vår egen visjon om et trygt og robust samfunn, der alle tar ansvar, er i ferd med å få mer oppmerksomhet også internasjonalt. Fellesskapstanken, selve grunnfjellet i NATO, EU og FN, er naturligvis urokkelig, men det er ingen hemmelighet at utfordringer som treffer organisasjonene på tvers, tidligere har vært vanskelige å diskutere. Nå som dialogen er i ferd med å videreutvikle seg, utvikles også nye samarbeidsformer som utfordrer nasjonale forpliktelser. 3 Internasjonalt samarbeid styrkjer nasjonal tryggleik 4 5 EU ser verdien av å ha med Norge 6 7 Verda må trygg jast betre mot naturkatastrofar 8-9 Internasjonalt g jennomslag krever ressurser Beredskapssamarbeid på tvers av grensen Viktig aktør ved internasjonal krisehåndtering Norge har lang tradisjon for å ta ansvar internasjonalt. Eksempelvis har DSB et betydelig engasjement g jennom ansvaret for implementering og oppfølging av EU-krav, FN-rekommandasjoner og øvrig internasjonalt regelverks- og standardiseringsarbeid Norge er forpliktet til å følge opp. Et annet eksempel er nasjonal ressursinnmelding til krisehåndteringsmekanismer i NATO, EU og FN. I praksis handler det om hvilken eller hvilke organisasjoner vi skal hjelpe g jennom ved kriser eller katastrofer. Innenfor rammen av FN som en naturlig spydspiss under humanitære katastrofer, har våre egne modulkapasiteter vært et godt eksempel på at det er mulig for et lite land, med begrensede ressurser, å ta ansvar for konkrete løsninger som gir mest mulig praktisk bistand. Innhold Portrettet: Helge Haaverstad Kronikk: En varslet og en uventet krise 18 Internasjonale standarder har økt el-sikkerheten 19 Kort og godt Nytt frå Norden Nytt frå biblioteket 20 Min sikkerhetshverdag Selv om det forplikter å være ansvarlig, tror vi at internasjonalt samarbeid styrker nasjonal beredskap og samfunnssikkerhet. En naturlig konsekvens er da at vårt internasjonale engasjement g jenspeiler vårt eget mangfold, og ivaretas på en måte som understøtter vårt strategiske veivalg om å være en synlig internasjonal aktør. Filosofen ville sagt at drømmen er en trygg og robust verden der alle tar ansvar. Jon Lea

3 3 Internasjonalt samarbeid styrkjer nasjonal tryggleik Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) har eit breitt internasjonalt engasjement. DSB deltek i nesten 100 ekspertgrupper og komitear innan NATO, EU, FN, OECD og mellom dei nordiske landa. Gjennom internasjonalt samarbeid vert vi betre på heimebane, seier Arve Sandve, leiar av direktoratets eining for internasjonalt arbeid. Det er viktig at det internasjonale beredskapsarbeidet ikkje vert opplevd som lausreve frå dei nasjonale måla våre. Derfor brukar DSB mykje tid på å knyte nettverk, initiere dialog og søkje felles forståing om sentrale problemstillingar med strategisk viktige partnarar. Det vert mange timar på reisefot av slikt, men vi ser at det nyttar. Den raude tråden i dette arbeidet er at god internasjonal samhandling styrkjer den nasjonale samfunnstryggleiken i vid forstand, seier Arve Sandve. Det at DSB deltek medverkar til å g jere Noreg til ein synleg internasjonal aktør innan samfunnstryggleik og beredskap. Nye plikter - Auka internasjonalisering, mobilitet, teknologisk utvikling og eit komplekst trusselbilete, utfordrar etablerte samarbeidskanalar og samhandlingsformer. Auka medvit omkring beredskap og samfunnstryggleik tvingar fram nye system og løysingar innanfor heile ansvarsområdet til direktoratet, seier Sandve og peikar på to tilhøve som er særleg viktige for Noreg: Det vert mange timar på reisefot, men vi ser at det nyttar Noreg har ei rekkje plikter g jennom ulike konvensjonar og internasjonale regelverk Noreg får nye plikter - både g jennom regionalt samarbeid og som medlem av internasjonale organisasjonar. Samarbeidet vert meir sektorovergripande Internasjonal regelverksutvikling skjer i stadig høgare tempo og omfattar fleire område Behovet for samordning aukar når NATO og EU, med ulike utgangspunkt, arbeider med same problemstillingar Arbeid knytt til miljø og det å kjempe mot fattigdom er i stadig sterkare grad i ferd med å bli integrert i arbeidet med førebygging, samfunnstryggleik og beredskap Internasjonale utfordringar som naturkatastrofar og terror aukar vona om nasjonale bidrag i ulike organisasjonar På dei følg jande sidene kan du lese meir om DSB sine internasjonale engasjement. eva.ulland@dsb.no Ekspertgrupper DSB deltek i ekspertgrupper og komitear på ei rekkje område til dømes innan eltryggleik, transport av farleg gods, produkttryggleik, brann og redning, beredskap, krisehandtering, kjemikalieulykker, sivilt/militært samarbeid, eksplosivar, forsking m.v. Derfor jobbar direktoratet med å få på plass gode strategiar for arbeidet i NATO, EU og FN. Strengare krav knytt til regelverksutviklinga vil få konsekvensar for nasjonal lovg jeving. I dette arbeidet har DSB ei viktig rolle. Innanfor sivil krisehandtering er ei hovudutfordring å styrke dialogen og samarbeidet mellom EU og NATO, slik at det ikkje vert utvikla dupliserande strukturar. Direktoratets internasjonale engasjement har som målsetjing å ivareta norske interesser og plikter, og sikre verdifull kunnskaps- og kompetanseutvikling i direktoratet og andre samarbeidande etatar. Den internasjonale utviklinga vert karakterisert av følg jande trendar: Samarbeidet vert meir omfattande, konkret, forpliktande og praktisk innretta

4 4 Vi må være beredt til å hjelpe naboen - EU ser verdien av å ha med Norge Med forankring i EØS-avtalen deltar Norge i deler av EUs arbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap. EUs sivile krisehåndteringsevne har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Unionen jobber nå aktivt med å videreutvikle sine kapasiteter og systemer. Norge har bare delvis adgang til disse prosessene. Vi ser imidlertid nå en tendens til at EU mer og mer ser verdien av å invitere Norge med i diskusjoner, sier seniorrådgiver Ørjan N. Karlsson i DSB. Norge og DSB blir ofte tatt med på rådslag om ulike temaer både i EU-saker og i saker med europeisk dimensjon. I likhet med andre internasjonale fora, står sivil krisehåndtering høyt på den politiske agenda i EU, mener han. Industriulykker, naturkatastrofer eller villede handlinger representerer ikke noe nytt i det europeiske risikobildet, men konsekvensene av slike hendinger er langt mer omfattende enn tidligere. Landene i Europa jobber derfor kontinuerlig med å forbedre samarbeidet. Store konsekvenser Fordi vi i dag bor tettere, er mer mobile og er mye mer avhengig av teknologien enn tidligere, blir konsekvensene av ulike katastrofer store, sier Ørjan Karlsson. Settes strømforsyning, telekommunikasjon, helsetjenester eller vannforsyning ut av spill, kan det Bjørn Harstad i løpet av kort tid få store og alvorlige konsekvenser for hele samfunnsmaskineriet, virksomheter så vel som enkeltpersoner. Konsekvensene av en uønsket hendelse stopper heller ikke ved en landegrense. I slike situasjoner er grensene usynlige. Hendelser i ett land kan få konsekvenser for et annet. Skogbrannene som herjet i Portugal i fjor kunne utg jort en fare for Spania. Det er heller ikke utenkelig at store flommer i Øst-Europa kan slå ut kraftverk som leverer strøm til land i sentral-europa. Risikobildet er med andre ord sammensatt og fører til g jensidig avhengighet på tvers av landegrensene. For å styrke vår egen beredskap og samfunnssikkerhet, må vi være beredt til å hjelpe naboen, sier Karlsson. Folk bor tettere enn noen gang og er mer mobile. Settes viktig insfrastruktur som strømforsyning, transport, telekommunikasjoner m.v. ut av spill kan konsekvensene bli alvorlige for samfunnet. Foto: fontshop.se

5 5 Foto: fontshop.se En uønsket hendelse stopper ikke ved en landegrense Vår nabo i øst, Sverige, fikk virkelig føle naturens vrede på kroppen i januar Stormen Gudrun g jorde husstander strømløse og jevnet over 70 millioner kubikkmeter skog med jorden. Ingen omkom under selve stormen, men oppryddingsarbeidet i skogene krevde flere liv. Hadde Gudrun fulgt en litt annen kurs kunne uværet like g jerne truffet Norge med full tyngde. I likhet med mange andre land i Europa bidro Norge både med utstyr og folk under det omfattende oppryddingsarbeidet etter orkanen. Satsingsområder DSBs internasjonale virksomhet har flere viktige satsingsområder i årene fremover. Blant annet med å få på plass gode strategier for det videre arbeidet i NATO, EU og FN. Det er viktig at det internasjonale beredskapsarbeidet ikke oppleves som løsrevet fra våre nasjonale mål. Derfor bruker vi mye tid på å knytte nettverk, etablere dialog og søke felles forståelse om sentrale problemstillinger med strategisk viktige partnere. Det blir mange timer på reisefot av slikt, men vi ser at det nytter. eva ulland@dsb.no

6 6 Scanpix DSB pådrivar for det norske bidraget til omfattande FN-program Verda må trygg jast betre mot naturkatastrofar DSB er gitt ei sentral rolle og skal vere kontaktpunkt og pådrivar for det norske bidraget til FNs program for global førebygging av katastrofar International Strategy for Disaster Reduction (ISDR). Dette er første gongen vi har teke på oss eit slikt oppdrag. Det vil langt på veg vere eit nybrottsarbeid for oss, seier rådg jevar Petter Nuland som leier direktoratet sitt arbeid på dette området. DSB har fått oppdraget fordi vi som beredskapsmyndigheit har eit breitt internasjonalt engasje- ment og kontaktnett, og fordi det fell innanfor samfunnsoppdraget vårt. FNs katastrofeførebygg jande arbeid går 25 år tilbake. Verdskonferansen for Katastrofeførebygging i Kobe i januar 2005 med representantar frå 168 nasjonar, var likevel ein milepæl. Gjennom Hyogo Veret vert varmare, villare og våtare og naturen viser stadig oftare dei voldsomme kreftene sine. I 2005 vart meir enn menneske drepne og over 157 millionar menneske direkte ramma av naturkatastrofar.

7 Dei fattigaste landa er mest utsett for naturkatastrofar 7 Framework for Action vedtok konferansen ein global ti-årsplan for å g jere verda tryggare mot naturkatastrofar. Vi kan ikkje hindre naturkatastrofar, men det er mogleg å g jere noko for å bøte på skadane. Hyogo-rammeverket er ein global plan for, innan 2015, å kunne redusere tapa ved naturkatastrofar monaleg, påpeikar Nuland. Korleis skal oppdraget løysast? Vi vil starte med å informere om ISDR og tilpasse Hyogo-rammeverket til norske forhold. På litt sikt må vi sjå på korleis vi kan overføre vår kunnskap, erfaring og tilnærming til samfunnstryggleik til andre samfunn. Foto: DSB Alle plikter innanfor ISDR og Hyogo-rammeverket kan knytast direkte til DSB sine fire kjerneområde: Oversikt førebygg je beredskap handtere. Dette vil bli ein like naturleg del av arbeidet vårt som engasjementet i EU og NATO, seier Nuland. Hyogo-rammeverket pålegg myndigheiter og ikkjestatlege organisasjonar å prioritere katastrofeførebygging og å investere i tiltak som fremjar og utviklar nasjonal og lokal styrke. Alle medlemsstatane i FN vert oppfordra til å etablere ei nasjonal plattform for førebygging og beredskap. Plattforma skal legg je til rette for ei tverrsektoriell tilnærming til samfunnstryggleik. DSB har fått oppdraget fordi vi har eit breitt internasjonalt engasjement Korleis kan norske erfaringar og råd brukast i andre land med heilt andre geografiske og klimatiske forhold enn i Noreg? Førebygging og samfunnstryggleik handlar i stor grad om å skape gode haldningar. Visjonen til DSB om «eit samfunn der alle tek ansvar» vert opplevd som meiningsfull også utanfor Noregs grenser, seier Nuland Arbeidet med å setje prinsippa ut i praksis som reell utvikling av institusjonelle og tekniske kapasitetar på nasjonalt og lokalt nivå er allereie i gang i fleire land, også i Noreg. Veret vert varmare, villare og våtare og naturen viser stadig oftare dei voldsomme kreftene sine. I 2005 vart meir enn menneske drepne og over 157 millionar menneske direkte ramma av jordskjelv, flom, jordskred, brannar, tropiske stormar og vulkansk aktivitet. Det er lite vi kan g jere for å hindre naturkreftene sine herjingar, men vi er ikkje maktlause når det g jeld å førebygg je og redusere konsekvensane av slike påkjenningar. ISDR eit program og eit system FNs Internasjonal Strategy for Disaster Reduction (ISDR) er eit program for vidareutvikling av det globale arbeidet med førebygging og beredskap etablert i samband med Det internasjonale tiåret for katastrofeførebygging ISDR er ikkje berre eit globalt program eller ein strategi for å redusere tap av liv og sosiale og økonomiske ressursar som følg je av naturkatastrofar eller teknologiske katastrofar. Det er også eit system og ein arena for informasjonsog kunnskapsutveksling om tilhøve knytt til sårbarheit og robustheit i samfunnet. Les meir: Historia viser at det er dei fattigaste landa som er mest utsett for naturkatastrofar. Naturkreftene kan på kort tid viske ut heile samfunn og fleire års utviklingsarbeid. Vegen ut av fattigdom er lang dersom ein stadig må bygg je opp att samfunnsstrukturen etter naturkatastrofar. Gjennom ISDR-systemet kan land få hjelp til å skape meir robuste samfunn med ein større kapasitet til å ta vare på eiga befolkning, også i ekstreme situasjonar. Systematisk katastrofeførebygging kan bidra til å redusere behovet for humanitær naudhjelp etter jordskjelv eller orkanar. Samstundes vil dette arbeidet kunne legg je til rette for at krisehandtering og mottak av hjelp kan bli meir effektiv, seier Petter Nuland. arvid.christensen@dsb.no

8 Mengden farlig gods som transporteres over landegrensene øker 8 - Internasjonalt g jennomslag FN er en viktig arena i regelverksarbeidet for transport av farlig gods. For å få g jennomslag for norske interesser må arbeidet i internasjonale fora prioriteres. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vært en sentral aktør i dette arbeidet i snart 50 år. Det har bidratt til at norske interesser er godt ivaretatt. Eksperter fra Statens Sprengstoffinspeksjon, som er en av forg jengerne til DSB, kom med i FNs ekspertgruppe allerede i Tiden fra et forslag tas opp til en beslutning fattes, kan være lang og tung. DSB har nylig fått g jennomslag for to nye faresedler, som sikrer tydeligere merking av brann og eksplosjonsfare ved organiske peroksider. Det tok to år. Når DSBs eksperter deltar i det internasjonale arbeidet, representerer de norske sikkerhetsinteresser. Derfor er det viktig at de har et tydelig mandat, og at det settes av tilstrekkelig med ressurser, i form av både tid og penger. Når beslutningen først er tatt, har nasjonale myndigheter få andre muligheter enn å implementere regelverket, sier Tandberg. For de nasjonale myndighetene er det i tillegg en stor utfordring å sikre at reglene tolkes og praktiseres likt i alle land. Norge samarbeider derfor tett med blant annet de andre nordiske myndighetene på dette området. Samfunnssikkerhet I FN er det flere arbeidsgrupper som arbeider med farlig gods, inndelt etter transportmetode (veg, jernbane, luft og sjø). Nasjonalt må myndighetene koordinere de ulike sektorene for å sikre det transportmønsteret som totalt gir den beste samfunnssikkerheten. Vi har hatt stor g jennomslagskraft i FN-systemet og i stor grad fått gehør for de behovene Norge har som følge av vårt spesielle klima, sier avdelingsdirektør Torill Tandberg. Internasjonal nettverksbygging Regelverket for transport av farlig gods på veg og jernbane, som i Norge forvaltes av DSB, består av internasjonale konvensjoner basert på anbefalinger fra FN. Tidligere g jaldt dette regelverket kun for transport mellom landene. Etter at EU, g jennom et direktiv, innførte disse reglene, g jelder de også for innenlands transport. Vi har gode muligheter til å påvirke arbeidet i FN. Norges stemme teller like mye som alle andres. Sonderinger og uformelle forhandlinger som foregår forut for selve avstemmingen kan imidlertid være vel så viktige. Det dreier seg om å etablere nettverk og bygge relasjoner. I tillegg til høy fagkunnskap, krever slikt arbeid kontinuitet og kjennskap til hvilke spilleregler som g jelder. Komplekst regelverk Mengden av farlig gods som transporteres på tvers av landegrensene øker. For å ivareta sikkerheten er det nødvendig med et internasjonalt regelverk, som løpende tar innover seg de nye utfordringene. De siste årene har det vært mye fokusert på security, dvs. sikring av godset, slik at det ikke blir utsatt for sabotasje eller havner i gale hender. Når regelverket skal ta hensyn til alle eventualiteter i alle land, blir det nødvendigvis omfattende og komplekst. Derfor kan det være en utfordring for næringen å sette seg inn i hvilke regler som g jelder. Selv om det i utgangspunktet er næringens eget ansvar, har DSB som myndighetsorgan et ansvar for å g jøre regelverket tilg jengelig. Vi praktiserer derfor en ordning der næringslivet gis anledning til å uttale seg i forkant av møtene, og vi gir nødvendig tilbakemelding i etterkant. I diskusjonene med de andre landene er det viktig for oss å kjenne synspunktene til det norske næringslivet, sier Tandberg. Scanpix Foto: Scanpix For å ivareta sikkerheten ved transport av farlig gods er det nødvendig med et internasjonalt regelverk.

9 Nr. 5.2 Det tok to år for DSB å få g jennomslag for to nye faresedler, som sikrer tydeligere merking av brann og eksplosjonsfare ved organiske peroksider. 9 krever ressurser DSB har g jennom en kongelig resolusjon fått koordineringsansvar i arbeidet med å redusere risikoen for store ulykker. Derfor vil vi utvide og styrke arbeidet i Kontaktutvalget for farlig gods, der fagmyndighetene for alle transportsektorer er representert. Dette forumet skal bidra til at vi har oversikt over de totale utfordringene, og at de rette tiltakene innen forebygging og håndtering iverksettes innen området transport av farlig gods. I NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst» understrekes betydningen av å ha en helhetlig sikkerhetstilnærming ved valg av fremføringsvei og transportgren for transport av farlig gods. Samfunnet må stille krav til at den sikreste, og ikke den billigste, blir valgt, heter det i rapporten. Farlig gods har stort potensial for ulykker med store konsekvenser. Allikevel skjer det svært få ulykker. Vi mener det skyldes den internasjonale reguleringen, samarbeidet mellom myndigheter og næringsliv, og den tette oppfølgingen av aktørene, både transportører og beredskapsetater, sier avdelingsdirektør Torill Tandberg. tore.kamfjord@dsb.no DSB sikret linjeakevitten I utgangspunkt tillater ikke det internasjonale regelverket for transport av farlig gods at sprit transporteres på trefat. Et kuriøst utslag av DSBs engasjement i FNs ekspertkomite for transport av farlig gods er at råvarene for linjeakevitten fortsatt kan transporteres i trefat over ekvator til og fra Australia. Begrunnelsen er at denne måten å transportere akevitten på er en viktig del av produksjonsprosessen og har stor betydning for produktets farge og smak. Farlig gods er en fellesbetegnelse på kjemikalier, stoffer, blandinger, produkter, artikler og g jenstander som har slike egenskaper at de representerer en fare for mennesker, miljø eller materielle verdier ved et akutt uhell.

10 10 Det skal ikke sitte et brannkorps to mil unna og se på røyken Beredskapssamarbeid over Foto: Odd Skarbomyr, DSB Brannsjef Bernt Eriksson i Strømstad (t.h.) og brannsjef Jens Lindstrøm i Halden har inngått en avtale som g jør at de kan utnytte felles ressurser på en best mulig måte i grenseområdet. For brannvesenene i Strømstad og Halden er det i praksis ingen grense mellom Norge og Sverige. De har inngått avtale om å utnytte felles ressurser i grenseområdet. En risikovurdering fra Strømstad brannvesen er utgangspunkt for beredskapssamarbeidet. Brannvesenet i Strømstad har nemlig lengre uttrykningstid til det folkerike handels- og grenseområdet ved Svinesund enn det Halden brannvesen har. Nå har de har et tett og nært samarbeid. Brannsjef Jens Lindstrøm i Halden mener han treffer brannsjef Bernt Eriksson i Strømstad oftere enn han treffer brannsjefene i Fredrikstad og Sarpsborg. Samarbeidet forøkes nå videreutviklet ved hjelp av EU-midler. Det er igangsatt et prosjekt for bedre bruk av personalet, felles øvelser, bygging av felles øvelsesfelt og samarbeid om spesialutrustning. - Med den knappe økonomien som vi har både i Norge og Sverige, må vi se nærmere på om vi kan samarbeide om spesialutrustning for katastrofesituasjoner. Utstyret benyttes sjelden og det er vanskelig for små kommuner å ha tilstrekkelig utstyr, sier Bernt Eriksson. Også på mannskapssiden er ressursene små for å kunne håndtere en større hendelse. Jeg har ti mann i beredskap i Strømstad kommune fordelt på to stasjoner. Med de ressursene jeg har, klarer vi å jobbe intensivt i to-tre timer. Da er det fint å ha mulighet til å få hjelp fra gode naboer. Ved store innsatser er vi også i beredskap for hverandre for en eventuell hendelse nummer to. «Dette er min brann» Brannsjefene lar det ikke gå prestisje dem i mellom, og de har samme innstilling til samarbeidet. De mener at det viktigste er at brannen blir slokket, ikke nødvendigvis hvem som g jør det. Vi bør ikke ta oss selv ikke så gravalvorlig. Det er hva man g jør som er viktig. «Dette er min brann og dette skal jeg klare selv» var en utbredt holdning i Sverige for år siden. Da var det sjelden noen som ba om hjelp fra nabokommunene. Slike

11 11 Svinesund holdninger tillates ikke lengre. Nå benytter vi oss av de ressursene som finnes i området for å løse problemet, sier Eriksson. Etter at den nye brannloven kom i Sverige, ble utdanningssystemet forandret. Nå er det en to-årig utdannelse for brannmenn etter videregående skole. Elevene får kompetanse som også brannvesenet i Halden benytter seg av. To svenske brannmenn har fått fast jobb i Halden og ytterligere to jobber som faste vikarer. I perioder er vi avhengig av vikartjenester og disse ressursene henter vi nå i stor grad fra Sverige. Vi kan blant annet ringe og høre om deltidsbrannmennene i Strømstad har mulighet til å ta vakter hos oss. Med deres to-årige utdannelse har de også mye å tilføre oss rent faglig. Sverige ligger langt foran oss i Norge når det g jelder utdanning av brannmenn, sier Lindstrøm. Nordisk redningssamarbeid De nordiske landene (Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island) har avtale om redningstjenestesamarbeid (NORDRED) ved akutte hendelser i fredstid. Hensikten er å forberede anmodninger om bistand, slik at nødvendig støtte kan gis så raskt som mulig. Rammeavtalen er et tillegg eller supplement til andre bi- eller multilaterale avtaler, slik som for eksempel den nordiske helseberedskapsavtalen. Det er også utarbeidet en rekke lokale/ regionale avtaler om grenseredningssamarbeid. Avtalene er inngått av politimester, kommune eller fylkeskommuner og det er primært landredning som er grunnlaget. Sjø- og luftredning er regulert i egne avtaler. Aktuelle samarbeidsområder kan være: Skogbrann Ulykker med farlig gods Trafikkulykker Søk/redningsaksjoner Foto: DSB Se på røyken Norge og Sverige har i dag forskjellig kommunikasjonsutstyr og kan ikke kommunisere med hverandre. Med det nye digitale nødnettet, som skal innføres både i Norge og Sverige, løses dette problemet. Sambandet svikter på hver eneste fellesøvelse vi har. Nå g jøres det endelig noe med dette. Jeg har stor tiltro til det nye nødnettet og tror det kan styrke beredskapssamarbeidet ved grensen, sier Lindstrøm. Til nå har Halden brannvesen rykket ut til Sverige på trafikkulykker, skogbrann og den store brannen i varehuset TV-Boden. Brannvesenet i Strømstad bistod Halden ved en skogbrann i fjor sommer. Vi må se på totalberedskapen i området. En husbrann takler vi hver for oss. Men det er ikke noe poeng ved store hendelser at det skal sitte et brannkorps to mil unna og se på røyken, sier Jens Lindstrøm. odd.skarbomyr@dsb.no Det er etablert en kontaktgruppe som har i oppgave å vedlikeholde avtalen. Fra Norge er det Hovedredningssentralen Sør Norge som representerer Norge med støtte fra DSB. Kontaktgruppen møtes normalt to ganger i året, og det g jennomføres en konferanse hvert tredje år. Årets konferanse ble g jennomført på Island første uken i mai. Hovedpunkter i avtalen Samarbeidet omhandler ulykkeshendelser med fare for skader på mennesker, eiendom eller miljø Landene forplikter seg til å yte bistand så langt det er mulig ut fra nasjonale ressurser En myndighet i et land kan be om bistand direkte til et annet lands myndighet Mottaker har ansvaret for å lede hendelser på eget territorium Mottaker skal påse at materiell, kjøretøy og personell kan ankomme uten inn- eller utførselsformaliteter Les mer: jan.kaiser@dsb.no

12 12 Viktig aktør ved internasjonal krisehåndtering DSB og Sivilforsvaret er i flere sammenhenger en viktig aktør innen internasjonal krisehåndtering og kan reagere raskt når situasjonen krever det. Norwegian Support Team og Norwegian UNDAC Support har de siste år g jennomført en rekke humanitære innsatser. Ulike norske instanser har spesialisert seg på hva de kan bidra med i en førsteinnsats ved humanitære katastrofer i andre land. To av Sivilforsvarets mobile spesialenheter for rensing av personer som er utsatt for farlige stoffer, forberedes for eksempel nå for internasjonal tjeneste. - Det er viktig at hver enkelt g jør det de er gode på og at det er et samspill der tjenestene utfyller hverandre, poengterer Ragnar Bøe leder av sivilforsvarsenheten i DSB. Han viser i denne sammenheng til at Utenriksdepartementet har en sentral rolle i forhold til The Norwegian Emergency Preparedness System (NOREPS). Dette er et nettverk for myndighetene, frivillige organisasjoner og private virksomheter for å kunne bistå FN og andre internasjonale organisasjoner med effektiv beredskap og koordinert respons ved humanitære katastrofer. DSB og Sivilforsvaret inngår i dette nettverket. Hjelp til hjelperne Våre tjenester er tuftet på prinsippet om «hjelp til hjelperne». Vi driver indirekte nødhjelp ved å tilrettelegge for at hjelpearbeidere kan oppholde seg og fungere i katastrofeområder der det ikke DSB vil nå tilby to komplette renseenheter for internasjonal tjeneste. Disse kan bli brukt ved dramatiske hendelser fra terrorhandlinger til industriutslipp og farlig gods, kjemiske stridsmidler og «skitne bomber». Odd Skarbomyr,DSB

13 13 er noen fungerende servicefunksjoner. Dermed kan hjelpearbeiderne konsentrere seg om de oppgaver de er kommet for å ivareta, sier Bøe. Våre tjenester er tuftet på prinsippet om hjelp til hjelperne Norwegian Support Team kan i løpet av ett to døgn sendes ut med nødvendig personell og utstyr for en eller to leire for hjelpearbeidere fra FN og andre hjelpeorganisasjoner ved en humanitær katastrofe. Hver av leirene har kapasitet for innkvartering av 50 hjelpearbeidere på feltsenger i telt med separate sovekabiner, kjøkken, spiserom, sanitær-fasiliteter, kontor og møterom med det mest nødvendige utstyr og datakommunikasjon basert på satelitttelefon. Den praktiske tilretteleggingen skjer ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum, som forvalter en pool av frivillige mannskaper rekruttert både fra Sivilforsvaret, kommunale brannvesen, helsetjeneste og andre instanser med praktiske, nevenyttige folk av ulike profesjoner. I tillegg kommer Norwegian UNDAC Support, som består av spesialisert utstyr og personell til disposisjon for FNs team for katastrofevurdering og koordinering The United Nations Disaster Assesment and Coordination Team (UNDAC). I løpet av få timer kan IKT-spesialister reise ut på oppdrag for å støtte FN-teamene. Denne ressursen kan også brukes i andre oppdrag med høye krav til personell og materiell innen IKT. Utstyret lagres og klarg jøres ved Sivilforsvaret i Oslo og Akershus på Grorud. Stadig oftere behov Internasjonalt er det stadig oftere behov for denne type bistand. Siden 1999 har Norwegian Support Team vært på oppdrag i Albania, Guinea, Tadsjikistan, Iran, Indonesia og Pakistan. Vi satte opp og driftet to leirer etter flodbølgekatastrofen på Sumatra og avsluttet i april et halvt års engasjement med tre leirer i det jordskjelvrammede området i Pakistan. Norwegian UNDAC Support har siden 1999 vært i Algerie, Eritrea, Guatemala, Haiti, Indonesia, Thailand, Pakistan og Sudan, forteller Ragnar Bøe. Oppdragene er forankret i avtaler mellom FN-systemet og DSB. Utenriksdepartementet står for finansieringen. Både Norwegian Support Team og Norwegian UNDAC Support har bistått flere FN-organisasjoner, blant dem United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR), United Nations Children s Fund (UNICEF), World Food Programme (WFP) og Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA). De fleste oppdragene har vært koordinert g jennom OCHA og IHP (International Humanitarian Partnership), som er en samarbeidsorganisasjon for de nordiske land, Storbritannia og Nederland. Direktoratet er også innstilt på å imøtekomme anmodninger om bistand fra NATO og EU, og utelukker heller ikke at det kan bli aktuelt med bilateral bistand fra Norge direkte til et annet land. I samarbeid med Utenriksdepartementet sendte DSB i 2005 et fly med nødhjelpsmateriell fra Sivilforsvaret til Georgia. Renseenheter i internasjonal tjeneste DSB vil nå i tillegg tilby to komplette renseenheter for internasjonal tjeneste. Disse kan bli brukt ved dramatiske hendelser fra terrorhandlinger til industriutslipp og farlig gods, kjemiske stridsmidler og «skitne bomber». Håndtering av personer som er utsatt for slik forurensning forutsetter spesialutstyr og godt trenet personell med beskyttelsesutstyr. Etter attentatet i New York 11. september 2001 fremskyndet Sivilforsvaret arbeidet med å etablere renseenheter. Det ble raskt anskaffet 16 mobile enheter for rensing av personer som kan være utsatt for radiologisk, biologisk eller kjemisk forurensning. Dersom mobile renseenheter skal brukes i internasjonal tjeneste, vil dette materiellet bli hentet fra de ordinære oppsetningene i Norge med personell fra Sivilforsvaret, frivillige som er øvet for denne spesielle tjenesten og for utenlandsoppdrag, forklarer Ragnar Bøe. Tjenesten er under utvikling. Alt etter behov og tidssituasjon kan det være aktuelt å sende ut komplette eller deler av renseteam ved akutte hendelser. Videre kan det komme anmodninger om utplassering på forhånd for å ha beredskap, for eksempel ved store idrettsarrangementer. Utsendelse en tid etter en hendelse kan også komme på tale, for rensing av personer som er involvert i oppryddingsarbeid eller som er utsatt for langvarige industriutslipp. International Humanitarian Partnership tor.gervin@dsb.no. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utg jør den norske part i International Humanitarian Partnership (IHP). IHP har følgende medlemmer: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia og Nederland. Formannskapet i IHP går på rundgang blant medlemmene. For 2006 er det Norge v/avdelingsleder Ragnar Bøe i DSB, som innehar dette vervet. IHP arbeider i hovedsak for FN-institusjonene WFP (World Food Programme) og OCHA (Office for Coordination of Humanitarian Affairs) med konseptutvikling, øvelser og koordinering av innsatser i felt. Innsatsstyrker fra medlemslandene, FN og andre internasjonale organisasjoner trenes g jennom de såkalte TRIPLEX-øvelsene. Siste øvelse fant sted ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum utenfor Gjøvik i september 2004 Den neste arrangeres i Finland høsten 2006.

14 14 >>> portrettet Den tøffe omsorgspersonen Er du klar til å reise til Kashmir i morgon? Helge Haaverstad (42) fekk spørsmålet i oktober i fjor, etter at området var ramma av eit voldsomt jordskjelv. Han sa ja, og kom først heim rett etter påske i år. Til dagleg er Helge Haaverstad ein vanleg brannmann ved Asker og Bærum brannvesen. Spørsmålet fekk han fordi han står på lista til Norwegian Support Team (NST). På 24 timars varsel skal NST, på spørsmål frå FN, kunne reise ut for å syte for innkvartering og anna praktisk hjelp til hjelpearbeidarar ved ei humanitær katastrofe. Vi er der for å hjelpe hjelparane, seier Helge. Til Kashmir og Garhi Habibullah reiste han som teamleiar med ansvar for å setje opp og drifte ein teltleir med alle fasilitetar, slik at hjelpearbeidarane frå ulike FN-organisasjonar kunne g jere jobben sin utan å bekymre seg for mat og husly. Dette var ikkje første oppdraget til Helge Haaverstad. Til saman har han 13 månaders fartstid for NST. Førre gongen var oppdraget i Indonesia etter tsunamikatastrofen. Han deltok også i Bam i Iran etter det store jordskjelvet der. Normalt er eit oppdrag på tre månader, men alle har så langt vart lengre. Haaverstad har også to oppdrag i Angola bak seg først på 1990-talet. Då dreiv han ein leir for utanlandske arbeidarar ved ein sementfabrikk. Nokon av oss drøymer kanskje om å reise ut og g jere noko nyttig og godt for andre menneske. Helge Haaverstad har g jort dette til ein røyndom, men åtvarar mot å ha romantiske tankar om eit slikt oppdrag. Ikkje g jer dette dersom du er ein drøymar Dette er ein tøff jobb. Ikkje g jer dette dersom du er ein drøymar, seier han. Eg g jer det for spenning og utfordring, men er likevel fullt konsentrert om jobben. Den er lærerik og interessant, men kjenslene må ikkje ta overhand. Det går gale når hjelpearbeidarane vert for personleg involvert i elendigheita. I førstninga jobbar eg ofte timar i døgnet, og lever på energidrikk, fruktsuppe og rosiner. Eg ønskjer ikkje å gå mykje på do, eg må halde meg frisk og ha overskot. Vi kjem som regel til område med svært dårleg eller øydelagt infrastruktur. Det er utruleg mykje jobb som skal g jerast, før leiren er i normal drift. Helge Haaverstad er utdanna murar og bygningsingeniør og er medeigar i eit bilbergingsfirma i tillegg til brannmannsjobben. Han bur i Bærum, har vore gift med Marit i 20 år og har to barn. Dei rekk nesten berre å seie «god tur» når han dreg ut. Helge er tydeleg stolt av familien. Det betyr alt for han at den er der, når han kjem heim frå eit krevjande oppdrag. I Kashmir fekk Haaverstad etter kvart også ansvaret for å koordinere alle dei fem nordiske leirane i området. Arbeidet vart organisert frå ei leilegheit i Islamabad. Oppgåva var blant anna å skaffe forsyningar, utstyr, transport, myndigheitskontakt osv. Gjennom fire og ein halv månad hadde han over 300 overnattingar i denne leilegheita i mangel på anna mogleg overnatting. Medan Haaverstad var i Indonesia kom eit jordskjelv som målte 8,7 på Richters skala. Han forsikra seg om at leiren klarte seg utan han, tok med ein kollega, fekk fatt i eit fly og fylte det med andre brannfolk (etter å ha kasta ut ei mengd journalistar) og reiste til Nias for å hjelpe til i redningsarbeidet. Der opplevde eg gleda ved å redde ein ung gut Der opplevde eg gleda ved å redde ein ung gut som hadde lege i ruinane i nesten 40 timar. Det er den finaste opplevinga eg har hatt som hjelpearbeidar, seier han. Den verste opplevinga er evakueringa i Angola då hadde eg ikkje kontakt med kona på over seks veker. Ein viktig del av arbeidet består i å fikse og ordne ting. Eg må sjå resultat og har klare krav og forventningar både til meg sjølv og til medarbeidarane.

15 15 Derfor er rekrutteringa og samansetjinga av teama heilt avg jerande for at vi skal lykkast. Deltakarane må kunne meir enn èin ting, vere fleksible, robuste og innstilt på å g jere jobben, same kva den går ut på. Haaverstad er ekstremt løysingsorientert, og kanskje også noko detaljorientert dersom oppgåvene ikkje vert løyst heilt slik han hadde tenkt seg. Det er i alle fall det tilbakemeldingane går på, gliser han. Mange gonger er det mykje press og stress. Det må handterast. Konflikter er ikkje til å unngå, men kan førebygg jast og løysast ved at vi snakkar saman og er «opne bøker» i forhold til kvarandre. Helge er oppteken av respekt for menneske i alle samanhengar. I denne jobben er det absolutt nødvendig både i forhold til lokalbefolkninga og i teamet elles. Vi er på besøk i eit framandt land for å hjelpe Vi er på besøk i eit framandt land for å hjelpe, men noko av suksessen til NST består i at jobben blir utført på ein måte som g jer at vi får respekt frå dei som tek mot hjelpa, seier han og vert alvorleg. Elles sit storsmilet laust, då forsvinn augo inn i ei mengd smilerynker. Helge Haaverstad har skriftleg kontrakt med jobben om 12 veker utanlandsteneste pr år. Han fekk likevel ja med ein gong, pluss gode ord og støtte, då han ba om forlenga permisjon for å fullføre oppdraget i Kashmir. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap og Sivilforsvaret, som organiserer Norwegian Support Team, har også fått svært gode tilbakemeldingar frå FN-systemet på jobben han har g jort. Sjølv takkar han familien og arbeidsg jevaren sin for at dei gir han lov til å dra. Han håper å få fortsetje så lenge Norwegian Support Team vil ha han, men håper likevel at det blir ei stund til det vert bruk for han ig jen. Han skulle nemleg så veldig g jerne fått vere ektemann og far, kjørt motorsykkel og skrudd litt i sommar særleg sidan sonen driv med motorsport. eliin.rodal@gmail.com

16 16 >>> kronikk En varslet og en uventet krise Av Kristina Landsverk, Direktør, enhetlig og helhetlig tilsyn, Mattilsynet Ved starten av 2006 håndterte Mattilsynet to store og krevende saker. Nyheten om at russiske veterinærmyndigheter hadde besluttet å stoppe importen av fersk, norsk oppdrettslaks dominerte nyhetsbildet i store deler av desember og januar. Samtidig ble det jobbet iherdig med forberedelser for å møte et forventet utbrudd av fugleinfluensa i løpet av våren. Knappe to måneder senere dominerte E. colisaken nyhetsbildet. Både Russlandsaken og forberedelsene til å møte et utbrudd av fugleinfluensa la beslag på store ressurser, både faglige og kommunikasjonsmessige. Mens Russlandsaken utviklet seg fra dag til dag, ikke minst som følge av at enkeltpersoner og organisasjoner stilte spørsmål ved norsk håndtering, var fokuset noe mindre på fugleinfluensa. Samtidig var arbeidet med fugleinfluensaen preget av at både Mattilsynet og samfunnet for øvrig forventet et utbrudd. Oppslag om dødsvirus og pest medførte stor oppmerksomhet Små og store oppslag i media om «dødsvirus» og «pest» medførte tidvis stor oppmerksomhet, ikke minst etter hvert som det ble rapportert om de første utbruddene i Europa. Mattilsynets distriktskontorer fikk mange spørsmål fra bekymrede mennesker. En viktig del av jobben vår var og er å gi saklig og god informasjon til publikum, og å få mediene til å forstå at vi snakker om en dyresykdom og ikke en pandemi som nærmer seg grensene våre. Etter hvert som tiltakene begynte å komme på plass kom også tryggheten av at man var forberedt på det som måtte komme. På fagsiden ble det blant annet utarbeidet: Bestemmelser for overvåkning og bekjempelse Avtaler og opplegg for samarbeid med andre regionale myndigheter som bl.a. politi, sivilforsvar, helsemyndigheter og Fylkesmannsembetene Destruksjon i smittet besetning Beskyttelsesutstyr for personell som kan utsettes for smitte Blant de tiltakene som ble iverksatt på kommunikasjonssiden for å håndtere et utbrudd av fugleinfluensa var blant annet: Plakater på norsk, engelsk, russisk og urdu Foldere med informasjon til reisende Informasjon på Mattilsynets nettsider Informasjon til fjørfeeiere Informasjon til publikum Informasjon til dyreeiere Spørsmål og svar Etablering av en publikumstelefon Et av de viktigste tiltakene som ble iverksatt var det nære samarbeidet som ble etablert mellom «firkløveret» bestående av Veterinærinstituttet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Sosial- og Helsedirektoratet og Mattilsynet. Mellom disse fire etatene ble det holdt jevnlig kontakt på høyt nivå fra tidlig på vinteren, både når det g jaldt faglig og kommunikasjonsmessige forhold. Gode samarbeidsrutiner Da nyheten om at seks barn hadde fått alvorlig nyresvikt kom 24. februar, sannsynligvis som følge av å ha spist kjøttdeig, var det naturlig at også denne saken ble tatt opp i møtene som ble avholdt mellom veterinærinstituttet, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Sosial- og Helsedirektoratet og Mattilsynet. At de fire etatene allerede hadde etablert gode arbeidsrutiner var et godt utgangspunkt. Dagsrevyen sendte direkte fra laboratoriet som analyserte prøvene Interessen for fugleinfluensa toppet seg 9. mars da det var mistanke om utbrudd i Rogaland. Media beleiret distriktskontoret på Sandnes og NRK Dagsrevyen sendte direkte fra laboratoriet som analyserte prøvene. Sent på kvelden kunne Veterinærinstituttet slå fast at det var falsk alarm. Rett før midnatt samme kveld fikk vi den første informasjonen om at en liten gutt var død som følge av E. coli. Fortsatt var kjøttdeig den mest sannsyn-

17 17 lige smittekilden, men arbeidet med å se på andre muligheter ble ytterligere trappet opp. Allerede 1. mars gikk Mattilsynet ut med informasjon om at vi også så på andre mulige smittekilder, men at disse på dette tidspunktet ikke fremstod som mer sannsynlige enn kjøttdeigen. Etter hvert som flere barn ble smittet, og vi på den måten fikk et bredere pasientgrunnlag å forholde oss til ble flere produkter undersøkt. Etter et enormt sporingsarbeid og utallige intervjuer med familier til de syke barna fremstod morrpølse natt til 20. mars som en mer sannsynlig smittekilde. Da det 22. mars ble bekreftet at morrpølsen var smittekilden kom også spørsmålet om hvorfor det hadde tatt så lang tid. Bare i liten grad var det forståelse for at en av de største utfordringene hadde vært å få folk til å huske hva de hadde spist mange uker tidligere, for ikke å snakke om hva barna kunne ha spist i barnehager, hos venner eller hos besteforeldre. Samtidig kom det kritikk for at vi hadde reagert for raskt da kjøttdeig ble utpekt som smittekilde. At matloven faktisk pålegger oss å varsle publikum ved mistanke om alvorlig sykdom ble ikke alltid tillagt like stor vekt. Stort medietrykk Medietrykket var i perioder så stort at vi måtte etablere ordninger med daglig pressebriefer. Om medieinteressen var større enn sakens realiteter skulle tilsi får andre vurdere. Fra Mattilsynets side opplevde vi etter hvert en økende grad av forståelse for sakens kompleksitet blant journalister vi snakket med, uten at vi alltid så de samme problemstillingene presentert i det endelige produktet. At media har en annen vurdering av hva som er viktig i en sak er imidlertid noe vi må akseptere. Det er heller ingen tvil om at media er en viktig samarbeidspartner når det g jelder å informere publikum om farlige produkter. Når dette leses har utvalget som skal evaluere E. coli-saken ha startet sitt arbeid. Det vil helt sikkert komme frem ting vi kunne g jort bedre. Samtidig som opprullingen av E. coli-saken har gått sin gang har forberedelsene til å ta imot fugleinfluensa gått videre. For et moderne Mattilsyn må være forberedt på å kunne takle minst to kriser på en gang. Derfor er det viktig at vi lærer hele tiden. Gjennom intenst og omfattende analysearbeid ble smittekilden til e.coli-bakterien omsider funnet. Foto: Scanpix

18 18 Foto: Scanpix Internasjonale standarder har økt el-sikkerheten Ingen av DSBs myndighetsområder er så sterkt regulert av internasjonale standarder som områdene elektriske anlegg og elektriske produkter. Standardiseringen går nesten 100 år tilbake. Det er et komplisert og ressurskrevende arbeid, men har utvilsomt bidratt til økt el-sikkerhet også her hjemme. Standardene utarbeides av komiteer med representanter for myndigheter, produsenter, tekniske leverandører og forbrukere. DSB representerer norske myndigheter og deltar i flere ulike komiteer, ofte med tre-fire nasjonale eller internasjonale undergrupper for hver. Arbeidet er tidkrevende. Det er ikke g jort over natta å vedta eller endre en standard. Det kan ta opptil tre-fire år. Komfyrvakter De nordiske landenes ønske om at alle komfyrer skal produseres med komfyrvakter som automatisk slår av platene etter en viss tid, er et eksempel hvor tidkrevende dette kan være. Arbeidet går tregt, også fordi det er få og små land som har problemer med komfyrbranner på grunn av tørrkoking. Det er mange interesser å ta hensyn til. Myndighetene bør gå sterkere inn i standardiseringsarbeidet generelt, men dette må selvsagt avveies og vurderes opp mot andre oppgaver, sier avdelingslederne Geir Ottersen i enhet for elektriske produkter og Ørjan Steen i enhet for elektriske anlegg i DSB. I utgangspunkt er standardene frivillige, men reelt er de langt på vei bindende. Det g jelder særlig for elektriske produkter hvor standarder er laget for oppfylle kravene i aktuelle EU-direktiv, for eksempel lavspenningsdirektivet. Standardene er et minste felles multiplum. Selv om de ikke i alle detaljer er helt slik vi ønsker, føler vi likevel at vi lyttes til og har innflytelse, når vi bestemmer oss for å være med i en arbeidsgruppe for standardutvikling eller revidering, sier Steen og Ottersen. God produktsikkerhet Det er imidlertid ikke til å komme fra at en del av komiteene er dominert av produsenter som jobber hardt for at deres metoder og produkter skal bli «opphøyet» til standarder, og i noen grad av konsulenter som ikke har så mye imot at standardene ender opp noe mer komplekse enn brukersiden ønsker. Hvorfor deltar ikke norske myndigheter i alle grupper? Det har vi ikke kapasitet til. Vi har imidlertid gode standardiseringssystemer å teste produktsikkerheten mot og må prioritere de områdene vi mener er viktigst. Totalt sett er sikkerheten ved elektriske produkter god. Er sikkerheten ved elektriske produkter opprettholdt etter at kravet om NEMKO-godkjenning ble opphevd tidlig på 1990-tallet? Ja, NEMKO testet produktene etter akkurat de samme standardene som nå. Produktene g jennomgår fortsatt omfattende tester før de sendes ut markedet, men importører og produsenter er ikke forpliktet til å bruke NEMKO. De kan fritt velge testinstitutt eller selv erklære at produktene er testet etter disse standardene. Det er nok heller overgangen fra europeisk produksjon til produksjon lavkostland i Asia som har skapt bildet av at alt var så mye bedre under NEMKO s kontrollplikt. Nasjonale tilpasninger På produktsiden er det stort sett, med noen få unntak, uproblematisk å ha like standarder i hele Europa. For elektriske anlegg er bildet mer komplekst, selv om en felles standard for elektriske anlegg i bygninger, for lengst er en realitet. Der er det anledning til å g jøre tilpasninger g jennom nasjonale forskrifter. Norge har g jort det på flere områder, blant annet på grunn av at det norske klimaet setter strengere krav til elektriske anlegg, og at vi fra gammelt av har et fordelingssystem for boliger og bygninger som er annerledes enn i de fleste andre europeiske land. Dette gir oss utfordringer på standardiseringsfronten ved at vi faktisk må «be litt for vår syke mor» i noen sammenhenger, sier Ørjan Steen. arvid.christensen@dsb.no

19 >>> nytt frå norden Svensk informasjonstryggleik Krisberedskapsmyndigheten (KBM) i Sverige peikar på ei rekkje svakheiter i den årlege situasjonsrapporten av det svenske samfunnet. Dårleg IKT-tryggleik skuldast som regel dårleg utdanning, dårlege rutinar eller feil organisering, og KBM tilrår derfor at informasjonstryggleik vert sett på i ein brei samanheng. Rapporten kan lastast ned frå Mangelfulle bruksrettleiingar Ein stor del av tryggleiken for elektriske produkt er bruksrettleiinga. Finske Säkerhetsteknikcentralen (TUKES) har g jort kontrollar som viser både manglande og dårlege bruksrettleiingar. Farlege barnelamper Flyttbare lamper som liknar på leiker kan lett verte årsak til farlege situasjonar, skriv I den siste tida har europeiske marknadstilsynsmyndigheiter vorte merksam på problemet, og finske myndigheiter meiner at alle barnelamper må tåle at ein kjem bort i dei og at dei må kunne flyttast på. Svensk kriseberedskap Evna til krisehandtering kan verte betre på alle plan spesielt evna til å handtere kriser som omfattar fleire samfunnsområde samtidig. Dette er konklusjonen i rapporten «Samverkan vid kris för et säkrare samhelle» som vart overlevert den svenske reg jeringa i mars. >>> nytt frå biblioteket Biblioteket til Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) er også er tilg jengleg for eksterne låntakarar. Biblioteket omfattar bortimot 7000 trykte dokument innafor DSBs fagområde. I tillegg har biblioteket tidskrift, videoar, kart m.m. Lånetida er normalt 30 dagar på trykt materiale og 14 dagar for videoar. Bestilling skjer via Nye bøker/publikasjonar Brandsäkerhet i flerbostadshus Utg jevar: Räddningsverket, 2005 Emneord: Brann / Sikkerhet / Bolig Informasjonsberedskapen i departementene : Statuskartlegging / Statskonsult Utg jevar: Statskonsult, 2005 (Rapport ; 2005: 3) Emneord: Informasjon / Krisekommunikasjon Miljökonsekvenser av kemikalieolyckor, bränder och utsläpp av oljeprodukter i vattenmiljö : Analys av miljöhändelser i Sverige samt förslag på miljödikatorer / Åsa Scott Andersson Utg jevar: Räddningsverket, 2006 Emneord: Miljø / Kjemikalie / Vann / Oljeproduksjon Sårbarhet i kraftnettet : en forstudie / Gerd H. Kjølle... [et al.] Utg jevar: SINTEF energiforskning, 2005 (SINTEF Rapport ; TR A6223) Emneord: Sårbarhet / Kraftforsyning / Risiko The politics of crisis management : public leadership under pressure / Arjen Boin [et.al.] Utg jevar: Cambridge University Press, 2005 Emneord: Krisehåndtering / Offentlig administrasjon / Ledelse >>> kort og godt Vasståke kan redde liv Forsøk utført ved SINTEF NBL as (Norges branntekniske laboratorium) viser at bruk av mobile, eller lett flyttbare, vasståkeanlegg i omsorgsbustader kan redde liv ved ein eventuell brann. Vasståkeanlegget kan halde ein brann i sjakk inntil trena evakueringshjelp kjem. Forsøka, som er g jort på oppdrag frå DSB, viser også at eit riktig dimensjonert vasståkeanlegg kan ivareta persontryggleiken minst like godt som eit tradisjonelt bustadsprinkleranlegg. Beredskapsprisen til Ski For 7. året på rad har ein kommune fått DSBs pris for god samfunnstryggleik og beredskap. Beredskapsprisen for året 2005 g jekk til Ski kommune i Akershus. Ny teneste på Regelhjelp.no Nettstaden Regelhjelp.no, som gir bransjevis informasjon om kva krav som g jeld for verksemder, vert stadig utvida med fleire bransjar. Utover i året vil nettstaden omfatte krava for 30 bransjar, og innan 2007 skal alle bransjar vere med. 8. mai vart ei ny teneste lansert i samarbeid med Enhetsregisteret i Brønnøysund. Brukaren kan her få direkte informasjon om ein bransje og tilhøyrande krav, berre ved å taste inn eit organisasjonsnummer. Les meir på Nasjonal øvingskonferanse I april g jennomførte DSB den første nasjonale øvingskonferansen med vekt på øvingar som vert leia sivilt. Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag å g jennomføre årlege øvingskonferansar, og dette var den første i sitt slag. Om lag 100 deltakarar frå departement, direktorat og andre beredskapsaktørar diskuterte i to dagar scenariar, øvingsmodellar og samarbeidsformer i vid forstand. Fokus på oljefyrte varmeomnar DSB intensiverer marknadskontrollen med flyttbare oljefylte varmeomnar. Bransjen vil bli beden om, innan 1. juli, å dokumentere kvalitetskontrollen av serieproduserte omnar. Dersom tilfredsstillande kvalitet ikkje kan dokumenterast, kan det bli nedlagt omsetnadsforbod for dei aktuelle omnane. Eingongslighterar EU-kommisjonen for det allmenne produkttryggleiksdirektivet har vedteke forbod mot marknadsføring av lighterar som ikkje er barnesikra. Salsforbodet g jeld for heile EØS- området og er venta å tre i kraft frå februar I Noreg vil forbodet bli følgd opp av DSB. Forbodet er i Noreg heimla i lov om kontroll med produkt og forbrukartenester. Fleire store og små nyheiter på 19

20 20 B Retur B-blad Retur Direktoratet for samfunnssikkerhet Direktoratet og beredskap for samfunnssikkerhet Postboks 2014 og beredskap 3103 Tønsberg Postboks Tønsberg Min sikkerhetshverdag Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkesog krisehåndtering. DSB ble opprettet 1. september Direktoratet er underlagt Justis- og politidepartementet. postmottak@dsb.no Tlf: Faks: Besøksadresse: Rambergveien 9 Tønsberg Samfunnssikkerhet Ansvarlig redaktør: Jonette Øyen Redaktør: Arvid Christensen Opplag: Design/trykk: Mediehuset GAN ISSN Trykt utgave ISSN Elektronisk utgave Hva betyr sikkerhet for deg? At omgivelsene er trygge å ferdes i. El-sikkerhet er naturligvis viktig for meg, men jeg tenker også på trafikk, brann, kriminalitet, miljø osv. Hva er du redd for? Ikke noe spesielt. Hvordan påvirker jobben deg på hjemmebane og i fritiden? Jeg må nok innrømme at jeg tenker mye jobb også i fritiden, men prøver ikke å snakke jobb med andre når jeg har fri. Har du klart å engasjere familien i sikkerhetstenkingen? Vi har nesten nytt hus og har installert tyverialarm, brannalarm og tidsbryter for kaffetrakteren. Utover det, tror jeg at vi er som familier flest. Har du et brann- og elsikkert hus? Vi har et godt dimensjonert el-anlegg og sammen med nevnte tiltak er vi vel rimelig bra sikret. Hva sier du til venner og bekjente som skryter av å være «hobbyelektrikere»? Jeg prøver ikke å være formanende, men på en saklig måte forklare konsekvensene dersom noe går galt. Hvilke utfordringer står det lokale el-tilsyn overfor de nærmeste årene? Rekruttering av nye folk er utvilsomt den største utfordringen. I de fleste DLE ene antar jeg at Navn: Tommy Skauen Alder: 41 år Stilling: Avdelingsleder Hafslund Elsikkerhet as Familie: Gift, to jenter seks og tolv år Bosted: Fredrikstad Fødested: Fredrikstad Fritidsinteresser: Familie og restaurering av en gammel motorsykkel g jennomsnittsalderen er på rundt 50 år. Er det lokale el-tilsyn godt nok rustet til å utføre jobben? Den nye modellen for hvordan det lokale el-tilsyn skal jobbe, forutsetter at DSB blir en mer profesjonell oppdragsgiver. Dette krever ig jen økt profesjonalisering av el-tilsynet. For noen netteiere/lokale el-tilsyn vil dette fortone seg som en ny hverdag, men de fleste vil ikke ha problemer med å tilpasse seg. De fleste som jobber i det lokale el-tilsyn har stor yrkesstolthet. Får du mye kjeft under tilsyn og kontroller? Nei. De fleste er opptatt av sikkerhet for seg selv og sine nærmeste. Hva er den største sikkerhetsutfordringen internt på din arbeidsplass? Vi som er i bransjen tenker nok mer sikkerhet enn folk flest. Vi har akkurat vært g jennom fusjon av Fortun. Elsikkerhet og Hafslund Elsikkerhet. Det krever at vi må få etablert en felles bedriftskultur og felles HMSsystemer Hvordan motiverer bedriften de ansatte til å tenke sikkerhet? De fleste som arbeider med det lokale el-tilsyn er yrkesstolte og interessert i faget, slik at de ikke trenger noen ekstra motivasjon for å tenke sikkerhet.