Samfunnssikkerhet. Naturkatastrofar: Beredskapssamarbeid. over Svinesund. En varslet og en uventet krise. Helge Haaverstad. Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnssikkerhet. Naturkatastrofar: Beredskapssamarbeid. over Svinesund. En varslet og en uventet krise. Helge Haaverstad. Nr. 02-2006."

Transkript

1 Samfunnssikkerhet Nr Naturkatastrofar: Beredskapssamarbeid over Svinesund En varslet og en uventet krise Portrettet: Helge Haaverstad Nytt frå Norden Portrettet Kalender Nytt frå biblioteket Kort og godt

2 2 Forsiden Kalender Internasjonalt samarbeid styrkjer nasjonal tryggleik Foto: Fontshop.se September M T O T F L S september: Øvelse Triplex i Finland september: Nordisk myndighetsmøte om forebyggende brannvern i Stavern september: Sikkerhetskonferanse store industrivirksomheter i Bergen september: Årskonferanse for det lokale el-tilsyn i Oslo. Grenseløse utfordringer DSB er et direktorat preget av mangfold. Vi rår over en rekke virkemidler som i sum bidrar til å styrke vårt nasjonale arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Samtidig har alle fagavdelingene i DSB et utstrakt internasjonalt engasjement, som i sum eksporterer vårt eget mangfold til det internasjonale rom. Vår spennvidde er verdifull når vi ser konturene av et enda tettere samarbeid mellom internasjonale organisasjoner om problemstillinger som for bare få år tilbake ble diskutert i mer eller mindre adskilte fora. DSB deltar i mange slike fora, og vi g jør vårt beste for å sette ulike problemstillinger inn i en felles kontekst. Det er nesten som om vår egen visjon om et trygt og robust samfunn, der alle tar ansvar, er i ferd med å få mer oppmerksomhet også internasjonalt. Fellesskapstanken, selve grunnfjellet i NATO, EU og FN, er naturligvis urokkelig, men det er ingen hemmelighet at utfordringer som treffer organisasjonene på tvers, tidligere har vært vanskelige å diskutere. Nå som dialogen er i ferd med å videreutvikle seg, utvikles også nye samarbeidsformer som utfordrer nasjonale forpliktelser. 3 Internasjonalt samarbeid styrkjer nasjonal tryggleik 4 5 EU ser verdien av å ha med Norge 6 7 Verda må trygg jast betre mot naturkatastrofar 8-9 Internasjonalt g jennomslag krever ressurser Beredskapssamarbeid på tvers av grensen Viktig aktør ved internasjonal krisehåndtering Norge har lang tradisjon for å ta ansvar internasjonalt. Eksempelvis har DSB et betydelig engasjement g jennom ansvaret for implementering og oppfølging av EU-krav, FN-rekommandasjoner og øvrig internasjonalt regelverks- og standardiseringsarbeid Norge er forpliktet til å følge opp. Et annet eksempel er nasjonal ressursinnmelding til krisehåndteringsmekanismer i NATO, EU og FN. I praksis handler det om hvilken eller hvilke organisasjoner vi skal hjelpe g jennom ved kriser eller katastrofer. Innenfor rammen av FN som en naturlig spydspiss under humanitære katastrofer, har våre egne modulkapasiteter vært et godt eksempel på at det er mulig for et lite land, med begrensede ressurser, å ta ansvar for konkrete løsninger som gir mest mulig praktisk bistand. Innhold Portrettet: Helge Haaverstad Kronikk: En varslet og en uventet krise 18 Internasjonale standarder har økt el-sikkerheten 19 Kort og godt Nytt frå Norden Nytt frå biblioteket 20 Min sikkerhetshverdag Selv om det forplikter å være ansvarlig, tror vi at internasjonalt samarbeid styrker nasjonal beredskap og samfunnssikkerhet. En naturlig konsekvens er da at vårt internasjonale engasjement g jenspeiler vårt eget mangfold, og ivaretas på en måte som understøtter vårt strategiske veivalg om å være en synlig internasjonal aktør. Filosofen ville sagt at drømmen er en trygg og robust verden der alle tar ansvar. Jon Lea

3 3 Internasjonalt samarbeid styrkjer nasjonal tryggleik Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) har eit breitt internasjonalt engasjement. DSB deltek i nesten 100 ekspertgrupper og komitear innan NATO, EU, FN, OECD og mellom dei nordiske landa. Gjennom internasjonalt samarbeid vert vi betre på heimebane, seier Arve Sandve, leiar av direktoratets eining for internasjonalt arbeid. Det er viktig at det internasjonale beredskapsarbeidet ikkje vert opplevd som lausreve frå dei nasjonale måla våre. Derfor brukar DSB mykje tid på å knyte nettverk, initiere dialog og søkje felles forståing om sentrale problemstillingar med strategisk viktige partnarar. Det vert mange timar på reisefot av slikt, men vi ser at det nyttar. Den raude tråden i dette arbeidet er at god internasjonal samhandling styrkjer den nasjonale samfunnstryggleiken i vid forstand, seier Arve Sandve. Det at DSB deltek medverkar til å g jere Noreg til ein synleg internasjonal aktør innan samfunnstryggleik og beredskap. Nye plikter - Auka internasjonalisering, mobilitet, teknologisk utvikling og eit komplekst trusselbilete, utfordrar etablerte samarbeidskanalar og samhandlingsformer. Auka medvit omkring beredskap og samfunnstryggleik tvingar fram nye system og løysingar innanfor heile ansvarsområdet til direktoratet, seier Sandve og peikar på to tilhøve som er særleg viktige for Noreg: Det vert mange timar på reisefot, men vi ser at det nyttar Noreg har ei rekkje plikter g jennom ulike konvensjonar og internasjonale regelverk Noreg får nye plikter - både g jennom regionalt samarbeid og som medlem av internasjonale organisasjonar. Samarbeidet vert meir sektorovergripande Internasjonal regelverksutvikling skjer i stadig høgare tempo og omfattar fleire område Behovet for samordning aukar når NATO og EU, med ulike utgangspunkt, arbeider med same problemstillingar Arbeid knytt til miljø og det å kjempe mot fattigdom er i stadig sterkare grad i ferd med å bli integrert i arbeidet med førebygging, samfunnstryggleik og beredskap Internasjonale utfordringar som naturkatastrofar og terror aukar vona om nasjonale bidrag i ulike organisasjonar På dei følg jande sidene kan du lese meir om DSB sine internasjonale engasjement. Ekspertgrupper DSB deltek i ekspertgrupper og komitear på ei rekkje område til dømes innan eltryggleik, transport av farleg gods, produkttryggleik, brann og redning, beredskap, krisehandtering, kjemikalieulykker, sivilt/militært samarbeid, eksplosivar, forsking m.v. Derfor jobbar direktoratet med å få på plass gode strategiar for arbeidet i NATO, EU og FN. Strengare krav knytt til regelverksutviklinga vil få konsekvensar for nasjonal lovg jeving. I dette arbeidet har DSB ei viktig rolle. Innanfor sivil krisehandtering er ei hovudutfordring å styrke dialogen og samarbeidet mellom EU og NATO, slik at det ikkje vert utvikla dupliserande strukturar. Direktoratets internasjonale engasjement har som målsetjing å ivareta norske interesser og plikter, og sikre verdifull kunnskaps- og kompetanseutvikling i direktoratet og andre samarbeidande etatar. Den internasjonale utviklinga vert karakterisert av følg jande trendar: Samarbeidet vert meir omfattande, konkret, forpliktande og praktisk innretta

4 4 Vi må være beredt til å hjelpe naboen - EU ser verdien av å ha med Norge Med forankring i EØS-avtalen deltar Norge i deler av EUs arbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap. EUs sivile krisehåndteringsevne har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Unionen jobber nå aktivt med å videreutvikle sine kapasiteter og systemer. Norge har bare delvis adgang til disse prosessene. Vi ser imidlertid nå en tendens til at EU mer og mer ser verdien av å invitere Norge med i diskusjoner, sier seniorrådgiver Ørjan N. Karlsson i DSB. Norge og DSB blir ofte tatt med på rådslag om ulike temaer både i EU-saker og i saker med europeisk dimensjon. I likhet med andre internasjonale fora, står sivil krisehåndtering høyt på den politiske agenda i EU, mener han. Industriulykker, naturkatastrofer eller villede handlinger representerer ikke noe nytt i det europeiske risikobildet, men konsekvensene av slike hendinger er langt mer omfattende enn tidligere. Landene i Europa jobber derfor kontinuerlig med å forbedre samarbeidet. Store konsekvenser Fordi vi i dag bor tettere, er mer mobile og er mye mer avhengig av teknologien enn tidligere, blir konsekvensene av ulike katastrofer store, sier Ørjan Karlsson. Settes strømforsyning, telekommunikasjon, helsetjenester eller vannforsyning ut av spill, kan det Bjørn Harstad i løpet av kort tid få store og alvorlige konsekvenser for hele samfunnsmaskineriet, virksomheter så vel som enkeltpersoner. Konsekvensene av en uønsket hendelse stopper heller ikke ved en landegrense. I slike situasjoner er grensene usynlige. Hendelser i ett land kan få konsekvenser for et annet. Skogbrannene som herjet i Portugal i fjor kunne utg jort en fare for Spania. Det er heller ikke utenkelig at store flommer i Øst-Europa kan slå ut kraftverk som leverer strøm til land i sentral-europa. Risikobildet er med andre ord sammensatt og fører til g jensidig avhengighet på tvers av landegrensene. For å styrke vår egen beredskap og samfunnssikkerhet, må vi være beredt til å hjelpe naboen, sier Karlsson. Folk bor tettere enn noen gang og er mer mobile. Settes viktig insfrastruktur som strømforsyning, transport, telekommunikasjoner m.v. ut av spill kan konsekvensene bli alvorlige for samfunnet. Foto: fontshop.se

5 5 Foto: fontshop.se En uønsket hendelse stopper ikke ved en landegrense Vår nabo i øst, Sverige, fikk virkelig føle naturens vrede på kroppen i januar Stormen Gudrun g jorde husstander strømløse og jevnet over 70 millioner kubikkmeter skog med jorden. Ingen omkom under selve stormen, men oppryddingsarbeidet i skogene krevde flere liv. Hadde Gudrun fulgt en litt annen kurs kunne uværet like g jerne truffet Norge med full tyngde. I likhet med mange andre land i Europa bidro Norge både med utstyr og folk under det omfattende oppryddingsarbeidet etter orkanen. Satsingsområder DSBs internasjonale virksomhet har flere viktige satsingsområder i årene fremover. Blant annet med å få på plass gode strategier for det videre arbeidet i NATO, EU og FN. Det er viktig at det internasjonale beredskapsarbeidet ikke oppleves som løsrevet fra våre nasjonale mål. Derfor bruker vi mye tid på å knytte nettverk, etablere dialog og søke felles forståelse om sentrale problemstillinger med strategisk viktige partnere. Det blir mange timer på reisefot av slikt, men vi ser at det nytter. eva

6 6 Scanpix DSB pådrivar for det norske bidraget til omfattande FN-program Verda må trygg jast betre mot naturkatastrofar DSB er gitt ei sentral rolle og skal vere kontaktpunkt og pådrivar for det norske bidraget til FNs program for global førebygging av katastrofar International Strategy for Disaster Reduction (ISDR). Dette er første gongen vi har teke på oss eit slikt oppdrag. Det vil langt på veg vere eit nybrottsarbeid for oss, seier rådg jevar Petter Nuland som leier direktoratet sitt arbeid på dette området. DSB har fått oppdraget fordi vi som beredskapsmyndigheit har eit breitt internasjonalt engasje- ment og kontaktnett, og fordi det fell innanfor samfunnsoppdraget vårt. FNs katastrofeførebygg jande arbeid går 25 år tilbake. Verdskonferansen for Katastrofeførebygging i Kobe i januar 2005 med representantar frå 168 nasjonar, var likevel ein milepæl. Gjennom Hyogo Veret vert varmare, villare og våtare og naturen viser stadig oftare dei voldsomme kreftene sine. I 2005 vart meir enn menneske drepne og over 157 millionar menneske direkte ramma av naturkatastrofar.

7 Dei fattigaste landa er mest utsett for naturkatastrofar 7 Framework for Action vedtok konferansen ein global ti-årsplan for å g jere verda tryggare mot naturkatastrofar. Vi kan ikkje hindre naturkatastrofar, men det er mogleg å g jere noko for å bøte på skadane. Hyogo-rammeverket er ein global plan for, innan 2015, å kunne redusere tapa ved naturkatastrofar monaleg, påpeikar Nuland. Korleis skal oppdraget løysast? Vi vil starte med å informere om ISDR og tilpasse Hyogo-rammeverket til norske forhold. På litt sikt må vi sjå på korleis vi kan overføre vår kunnskap, erfaring og tilnærming til samfunnstryggleik til andre samfunn. Foto: DSB Alle plikter innanfor ISDR og Hyogo-rammeverket kan knytast direkte til DSB sine fire kjerneområde: Oversikt førebygg je beredskap handtere. Dette vil bli ein like naturleg del av arbeidet vårt som engasjementet i EU og NATO, seier Nuland. Hyogo-rammeverket pålegg myndigheiter og ikkjestatlege organisasjonar å prioritere katastrofeførebygging og å investere i tiltak som fremjar og utviklar nasjonal og lokal styrke. Alle medlemsstatane i FN vert oppfordra til å etablere ei nasjonal plattform for førebygging og beredskap. Plattforma skal legg je til rette for ei tverrsektoriell tilnærming til samfunnstryggleik. DSB har fått oppdraget fordi vi har eit breitt internasjonalt engasjement Korleis kan norske erfaringar og råd brukast i andre land med heilt andre geografiske og klimatiske forhold enn i Noreg? Førebygging og samfunnstryggleik handlar i stor grad om å skape gode haldningar. Visjonen til DSB om «eit samfunn der alle tek ansvar» vert opplevd som meiningsfull også utanfor Noregs grenser, seier Nuland Arbeidet med å setje prinsippa ut i praksis som reell utvikling av institusjonelle og tekniske kapasitetar på nasjonalt og lokalt nivå er allereie i gang i fleire land, også i Noreg. Veret vert varmare, villare og våtare og naturen viser stadig oftare dei voldsomme kreftene sine. I 2005 vart meir enn menneske drepne og over 157 millionar menneske direkte ramma av jordskjelv, flom, jordskred, brannar, tropiske stormar og vulkansk aktivitet. Det er lite vi kan g jere for å hindre naturkreftene sine herjingar, men vi er ikkje maktlause når det g jeld å førebygg je og redusere konsekvensane av slike påkjenningar. ISDR eit program og eit system FNs Internasjonal Strategy for Disaster Reduction (ISDR) er eit program for vidareutvikling av det globale arbeidet med førebygging og beredskap etablert i samband med Det internasjonale tiåret for katastrofeførebygging ISDR er ikkje berre eit globalt program eller ein strategi for å redusere tap av liv og sosiale og økonomiske ressursar som følg je av naturkatastrofar eller teknologiske katastrofar. Det er også eit system og ein arena for informasjonsog kunnskapsutveksling om tilhøve knytt til sårbarheit og robustheit i samfunnet. Les meir: Historia viser at det er dei fattigaste landa som er mest utsett for naturkatastrofar. Naturkreftene kan på kort tid viske ut heile samfunn og fleire års utviklingsarbeid. Vegen ut av fattigdom er lang dersom ein stadig må bygg je opp att samfunnsstrukturen etter naturkatastrofar. Gjennom ISDR-systemet kan land få hjelp til å skape meir robuste samfunn med ein større kapasitet til å ta vare på eiga befolkning, også i ekstreme situasjonar. Systematisk katastrofeførebygging kan bidra til å redusere behovet for humanitær naudhjelp etter jordskjelv eller orkanar. Samstundes vil dette arbeidet kunne legg je til rette for at krisehandtering og mottak av hjelp kan bli meir effektiv, seier Petter Nuland.

8 Mengden farlig gods som transporteres over landegrensene øker 8 - Internasjonalt g jennomslag FN er en viktig arena i regelverksarbeidet for transport av farlig gods. For å få g jennomslag for norske interesser må arbeidet i internasjonale fora prioriteres. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vært en sentral aktør i dette arbeidet i snart 50 år. Det har bidratt til at norske interesser er godt ivaretatt. Eksperter fra Statens Sprengstoffinspeksjon, som er en av forg jengerne til DSB, kom med i FNs ekspertgruppe allerede i Tiden fra et forslag tas opp til en beslutning fattes, kan være lang og tung. DSB har nylig fått g jennomslag for to nye faresedler, som sikrer tydeligere merking av brann og eksplosjonsfare ved organiske peroksider. Det tok to år. Når DSBs eksperter deltar i det internasjonale arbeidet, representerer de norske sikkerhetsinteresser. Derfor er det viktig at de har et tydelig mandat, og at det settes av tilstrekkelig med ressurser, i form av både tid og penger. Når beslutningen først er tatt, har nasjonale myndigheter få andre muligheter enn å implementere regelverket, sier Tandberg. For de nasjonale myndighetene er det i tillegg en stor utfordring å sikre at reglene tolkes og praktiseres likt i alle land. Norge samarbeider derfor tett med blant annet de andre nordiske myndighetene på dette området. Samfunnssikkerhet I FN er det flere arbeidsgrupper som arbeider med farlig gods, inndelt etter transportmetode (veg, jernbane, luft og sjø). Nasjonalt må myndighetene koordinere de ulike sektorene for å sikre det transportmønsteret som totalt gir den beste samfunnssikkerheten. Vi har hatt stor g jennomslagskraft i FN-systemet og i stor grad fått gehør for de behovene Norge har som følge av vårt spesielle klima, sier avdelingsdirektør Torill Tandberg. Internasjonal nettverksbygging Regelverket for transport av farlig gods på veg og jernbane, som i Norge forvaltes av DSB, består av internasjonale konvensjoner basert på anbefalinger fra FN. Tidligere g jaldt dette regelverket kun for transport mellom landene. Etter at EU, g jennom et direktiv, innførte disse reglene, g jelder de også for innenlands transport. Vi har gode muligheter til å påvirke arbeidet i FN. Norges stemme teller like mye som alle andres. Sonderinger og uformelle forhandlinger som foregår forut for selve avstemmingen kan imidlertid være vel så viktige. Det dreier seg om å etablere nettverk og bygge relasjoner. I tillegg til høy fagkunnskap, krever slikt arbeid kontinuitet og kjennskap til hvilke spilleregler som g jelder. Komplekst regelverk Mengden av farlig gods som transporteres på tvers av landegrensene øker. For å ivareta sikkerheten er det nødvendig med et internasjonalt regelverk, som løpende tar innover seg de nye utfordringene. De siste årene har det vært mye fokusert på security, dvs. sikring av godset, slik at det ikke blir utsatt for sabotasje eller havner i gale hender. Når regelverket skal ta hensyn til alle eventualiteter i alle land, blir det nødvendigvis omfattende og komplekst. Derfor kan det være en utfordring for næringen å sette seg inn i hvilke regler som g jelder. Selv om det i utgangspunktet er næringens eget ansvar, har DSB som myndighetsorgan et ansvar for å g jøre regelverket tilg jengelig. Vi praktiserer derfor en ordning der næringslivet gis anledning til å uttale seg i forkant av møtene, og vi gir nødvendig tilbakemelding i etterkant. I diskusjonene med de andre landene er det viktig for oss å kjenne synspunktene til det norske næringslivet, sier Tandberg. Scanpix Foto: Scanpix For å ivareta sikkerheten ved transport av farlig gods er det nødvendig med et internasjonalt regelverk.

9 Nr. 5.2 Det tok to år for DSB å få g jennomslag for to nye faresedler, som sikrer tydeligere merking av brann og eksplosjonsfare ved organiske peroksider. 9 krever ressurser DSB har g jennom en kongelig resolusjon fått koordineringsansvar i arbeidet med å redusere risikoen for store ulykker. Derfor vil vi utvide og styrke arbeidet i Kontaktutvalget for farlig gods, der fagmyndighetene for alle transportsektorer er representert. Dette forumet skal bidra til at vi har oversikt over de totale utfordringene, og at de rette tiltakene innen forebygging og håndtering iverksettes innen området transport av farlig gods. I NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst» understrekes betydningen av å ha en helhetlig sikkerhetstilnærming ved valg av fremføringsvei og transportgren for transport av farlig gods. Samfunnet må stille krav til at den sikreste, og ikke den billigste, blir valgt, heter det i rapporten. Farlig gods har stort potensial for ulykker med store konsekvenser. Allikevel skjer det svært få ulykker. Vi mener det skyldes den internasjonale reguleringen, samarbeidet mellom myndigheter og næringsliv, og den tette oppfølgingen av aktørene, både transportører og beredskapsetater, sier avdelingsdirektør Torill Tandberg. DSB sikret linjeakevitten I utgangspunkt tillater ikke det internasjonale regelverket for transport av farlig gods at sprit transporteres på trefat. Et kuriøst utslag av DSBs engasjement i FNs ekspertkomite for transport av farlig gods er at råvarene for linjeakevitten fortsatt kan transporteres i trefat over ekvator til og fra Australia. Begrunnelsen er at denne måten å transportere akevitten på er en viktig del av produksjonsprosessen og har stor betydning for produktets farge og smak. Farlig gods er en fellesbetegnelse på kjemikalier, stoffer, blandinger, produkter, artikler og g jenstander som har slike egenskaper at de representerer en fare for mennesker, miljø eller materielle verdier ved et akutt uhell.

10 10 Det skal ikke sitte et brannkorps to mil unna og se på røyken Beredskapssamarbeid over Foto: Odd Skarbomyr, DSB Brannsjef Bernt Eriksson i Strømstad (t.h.) og brannsjef Jens Lindstrøm i Halden har inngått en avtale som g jør at de kan utnytte felles ressurser på en best mulig måte i grenseområdet. For brannvesenene i Strømstad og Halden er det i praksis ingen grense mellom Norge og Sverige. De har inngått avtale om å utnytte felles ressurser i grenseområdet. En risikovurdering fra Strømstad brannvesen er utgangspunkt for beredskapssamarbeidet. Brannvesenet i Strømstad har nemlig lengre uttrykningstid til det folkerike handels- og grenseområdet ved Svinesund enn det Halden brannvesen har. Nå har de har et tett og nært samarbeid. Brannsjef Jens Lindstrøm i Halden mener han treffer brannsjef Bernt Eriksson i Strømstad oftere enn han treffer brannsjefene i Fredrikstad og Sarpsborg. Samarbeidet forøkes nå videreutviklet ved hjelp av EU-midler. Det er igangsatt et prosjekt for bedre bruk av personalet, felles øvelser, bygging av felles øvelsesfelt og samarbeid om spesialutrustning. - Med den knappe økonomien som vi har både i Norge og Sverige, må vi se nærmere på om vi kan samarbeide om spesialutrustning for katastrofesituasjoner. Utstyret benyttes sjelden og det er vanskelig for små kommuner å ha tilstrekkelig utstyr, sier Bernt Eriksson. Også på mannskapssiden er ressursene små for å kunne håndtere en større hendelse. Jeg har ti mann i beredskap i Strømstad kommune fordelt på to stasjoner. Med de ressursene jeg har, klarer vi å jobbe intensivt i to-tre timer. Da er det fint å ha mulighet til å få hjelp fra gode naboer. Ved store innsatser er vi også i beredskap for hverandre for en eventuell hendelse nummer to. «Dette er min brann» Brannsjefene lar det ikke gå prestisje dem i mellom, og de har samme innstilling til samarbeidet. De mener at det viktigste er at brannen blir slokket, ikke nødvendigvis hvem som g jør det. Vi bør ikke ta oss selv ikke så gravalvorlig. Det er hva man g jør som er viktig. «Dette er min brann og dette skal jeg klare selv» var en utbredt holdning i Sverige for år siden. Da var det sjelden noen som ba om hjelp fra nabokommunene. Slike

11 11 Svinesund holdninger tillates ikke lengre. Nå benytter vi oss av de ressursene som finnes i området for å løse problemet, sier Eriksson. Etter at den nye brannloven kom i Sverige, ble utdanningssystemet forandret. Nå er det en to-årig utdannelse for brannmenn etter videregående skole. Elevene får kompetanse som også brannvesenet i Halden benytter seg av. To svenske brannmenn har fått fast jobb i Halden og ytterligere to jobber som faste vikarer. I perioder er vi avhengig av vikartjenester og disse ressursene henter vi nå i stor grad fra Sverige. Vi kan blant annet ringe og høre om deltidsbrannmennene i Strømstad har mulighet til å ta vakter hos oss. Med deres to-årige utdannelse har de også mye å tilføre oss rent faglig. Sverige ligger langt foran oss i Norge når det g jelder utdanning av brannmenn, sier Lindstrøm. Nordisk redningssamarbeid De nordiske landene (Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island) har avtale om redningstjenestesamarbeid (NORDRED) ved akutte hendelser i fredstid. Hensikten er å forberede anmodninger om bistand, slik at nødvendig støtte kan gis så raskt som mulig. Rammeavtalen er et tillegg eller supplement til andre bi- eller multilaterale avtaler, slik som for eksempel den nordiske helseberedskapsavtalen. Det er også utarbeidet en rekke lokale/ regionale avtaler om grenseredningssamarbeid. Avtalene er inngått av politimester, kommune eller fylkeskommuner og det er primært landredning som er grunnlaget. Sjø- og luftredning er regulert i egne avtaler. Aktuelle samarbeidsområder kan være: Skogbrann Ulykker med farlig gods Trafikkulykker Søk/redningsaksjoner Foto: DSB Se på røyken Norge og Sverige har i dag forskjellig kommunikasjonsutstyr og kan ikke kommunisere med hverandre. Med det nye digitale nødnettet, som skal innføres både i Norge og Sverige, løses dette problemet. Sambandet svikter på hver eneste fellesøvelse vi har. Nå g jøres det endelig noe med dette. Jeg har stor tiltro til det nye nødnettet og tror det kan styrke beredskapssamarbeidet ved grensen, sier Lindstrøm. Til nå har Halden brannvesen rykket ut til Sverige på trafikkulykker, skogbrann og den store brannen i varehuset TV-Boden. Brannvesenet i Strømstad bistod Halden ved en skogbrann i fjor sommer. Vi må se på totalberedskapen i området. En husbrann takler vi hver for oss. Men det er ikke noe poeng ved store hendelser at det skal sitte et brannkorps to mil unna og se på røyken, sier Jens Lindstrøm. Det er etablert en kontaktgruppe som har i oppgave å vedlikeholde avtalen. Fra Norge er det Hovedredningssentralen Sør Norge som representerer Norge med støtte fra DSB. Kontaktgruppen møtes normalt to ganger i året, og det g jennomføres en konferanse hvert tredje år. Årets konferanse ble g jennomført på Island første uken i mai. Hovedpunkter i avtalen Samarbeidet omhandler ulykkeshendelser med fare for skader på mennesker, eiendom eller miljø Landene forplikter seg til å yte bistand så langt det er mulig ut fra nasjonale ressurser En myndighet i et land kan be om bistand direkte til et annet lands myndighet Mottaker har ansvaret for å lede hendelser på eget territorium Mottaker skal påse at materiell, kjøretøy og personell kan ankomme uten inn- eller utførselsformaliteter Les mer:

12 12 Viktig aktør ved internasjonal krisehåndtering DSB og Sivilforsvaret er i flere sammenhenger en viktig aktør innen internasjonal krisehåndtering og kan reagere raskt når situasjonen krever det. Norwegian Support Team og Norwegian UNDAC Support har de siste år g jennomført en rekke humanitære innsatser. Ulike norske instanser har spesialisert seg på hva de kan bidra med i en førsteinnsats ved humanitære katastrofer i andre land. To av Sivilforsvarets mobile spesialenheter for rensing av personer som er utsatt for farlige stoffer, forberedes for eksempel nå for internasjonal tjeneste. - Det er viktig at hver enkelt g jør det de er gode på og at det er et samspill der tjenestene utfyller hverandre, poengterer Ragnar Bøe leder av sivilforsvarsenheten i DSB. Han viser i denne sammenheng til at Utenriksdepartementet har en sentral rolle i forhold til The Norwegian Emergency Preparedness System (NOREPS). Dette er et nettverk for myndighetene, frivillige organisasjoner og private virksomheter for å kunne bistå FN og andre internasjonale organisasjoner med effektiv beredskap og koordinert respons ved humanitære katastrofer. DSB og Sivilforsvaret inngår i dette nettverket. Hjelp til hjelperne Våre tjenester er tuftet på prinsippet om «hjelp til hjelperne». Vi driver indirekte nødhjelp ved å tilrettelegge for at hjelpearbeidere kan oppholde seg og fungere i katastrofeområder der det ikke DSB vil nå tilby to komplette renseenheter for internasjonal tjeneste. Disse kan bli brukt ved dramatiske hendelser fra terrorhandlinger til industriutslipp og farlig gods, kjemiske stridsmidler og «skitne bomber». Odd Skarbomyr,DSB

13 13 er noen fungerende servicefunksjoner. Dermed kan hjelpearbeiderne konsentrere seg om de oppgaver de er kommet for å ivareta, sier Bøe. Våre tjenester er tuftet på prinsippet om hjelp til hjelperne Norwegian Support Team kan i løpet av ett to døgn sendes ut med nødvendig personell og utstyr for en eller to leire for hjelpearbeidere fra FN og andre hjelpeorganisasjoner ved en humanitær katastrofe. Hver av leirene har kapasitet for innkvartering av 50 hjelpearbeidere på feltsenger i telt med separate sovekabiner, kjøkken, spiserom, sanitær-fasiliteter, kontor og møterom med det mest nødvendige utstyr og datakommunikasjon basert på satelitttelefon. Den praktiske tilretteleggingen skjer ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum, som forvalter en pool av frivillige mannskaper rekruttert både fra Sivilforsvaret, kommunale brannvesen, helsetjeneste og andre instanser med praktiske, nevenyttige folk av ulike profesjoner. I tillegg kommer Norwegian UNDAC Support, som består av spesialisert utstyr og personell til disposisjon for FNs team for katastrofevurdering og koordinering The United Nations Disaster Assesment and Coordination Team (UNDAC). I løpet av få timer kan IKT-spesialister reise ut på oppdrag for å støtte FN-teamene. Denne ressursen kan også brukes i andre oppdrag med høye krav til personell og materiell innen IKT. Utstyret lagres og klarg jøres ved Sivilforsvaret i Oslo og Akershus på Grorud. Stadig oftere behov Internasjonalt er det stadig oftere behov for denne type bistand. Siden 1999 har Norwegian Support Team vært på oppdrag i Albania, Guinea, Tadsjikistan, Iran, Indonesia og Pakistan. Vi satte opp og driftet to leirer etter flodbølgekatastrofen på Sumatra og avsluttet i april et halvt års engasjement med tre leirer i det jordskjelvrammede området i Pakistan. Norwegian UNDAC Support har siden 1999 vært i Algerie, Eritrea, Guatemala, Haiti, Indonesia, Thailand, Pakistan og Sudan, forteller Ragnar Bøe. Oppdragene er forankret i avtaler mellom FN-systemet og DSB. Utenriksdepartementet står for finansieringen. Både Norwegian Support Team og Norwegian UNDAC Support har bistått flere FN-organisasjoner, blant dem United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR), United Nations Children s Fund (UNICEF), World Food Programme (WFP) og Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA). De fleste oppdragene har vært koordinert g jennom OCHA og IHP (International Humanitarian Partnership), som er en samarbeidsorganisasjon for de nordiske land, Storbritannia og Nederland. Direktoratet er også innstilt på å imøtekomme anmodninger om bistand fra NATO og EU, og utelukker heller ikke at det kan bli aktuelt med bilateral bistand fra Norge direkte til et annet land. I samarbeid med Utenriksdepartementet sendte DSB i 2005 et fly med nødhjelpsmateriell fra Sivilforsvaret til Georgia. Renseenheter i internasjonal tjeneste DSB vil nå i tillegg tilby to komplette renseenheter for internasjonal tjeneste. Disse kan bli brukt ved dramatiske hendelser fra terrorhandlinger til industriutslipp og farlig gods, kjemiske stridsmidler og «skitne bomber». Håndtering av personer som er utsatt for slik forurensning forutsetter spesialutstyr og godt trenet personell med beskyttelsesutstyr. Etter attentatet i New York 11. september 2001 fremskyndet Sivilforsvaret arbeidet med å etablere renseenheter. Det ble raskt anskaffet 16 mobile enheter for rensing av personer som kan være utsatt for radiologisk, biologisk eller kjemisk forurensning. Dersom mobile renseenheter skal brukes i internasjonal tjeneste, vil dette materiellet bli hentet fra de ordinære oppsetningene i Norge med personell fra Sivilforsvaret, frivillige som er øvet for denne spesielle tjenesten og for utenlandsoppdrag, forklarer Ragnar Bøe. Tjenesten er under utvikling. Alt etter behov og tidssituasjon kan det være aktuelt å sende ut komplette eller deler av renseteam ved akutte hendelser. Videre kan det komme anmodninger om utplassering på forhånd for å ha beredskap, for eksempel ved store idrettsarrangementer. Utsendelse en tid etter en hendelse kan også komme på tale, for rensing av personer som er involvert i oppryddingsarbeid eller som er utsatt for langvarige industriutslipp. International Humanitarian Partnership Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utg jør den norske part i International Humanitarian Partnership (IHP). IHP har følgende medlemmer: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia og Nederland. Formannskapet i IHP går på rundgang blant medlemmene. For 2006 er det Norge v/avdelingsleder Ragnar Bøe i DSB, som innehar dette vervet. IHP arbeider i hovedsak for FN-institusjonene WFP (World Food Programme) og OCHA (Office for Coordination of Humanitarian Affairs) med konseptutvikling, øvelser og koordinering av innsatser i felt. Innsatsstyrker fra medlemslandene, FN og andre internasjonale organisasjoner trenes g jennom de såkalte TRIPLEX-øvelsene. Siste øvelse fant sted ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum utenfor Gjøvik i september 2004 Den neste arrangeres i Finland høsten 2006.

14 14 >>> portrettet Den tøffe omsorgspersonen Er du klar til å reise til Kashmir i morgon? Helge Haaverstad (42) fekk spørsmålet i oktober i fjor, etter at området var ramma av eit voldsomt jordskjelv. Han sa ja, og kom først heim rett etter påske i år. Til dagleg er Helge Haaverstad ein vanleg brannmann ved Asker og Bærum brannvesen. Spørsmålet fekk han fordi han står på lista til Norwegian Support Team (NST). På 24 timars varsel skal NST, på spørsmål frå FN, kunne reise ut for å syte for innkvartering og anna praktisk hjelp til hjelpearbeidarar ved ei humanitær katastrofe. Vi er der for å hjelpe hjelparane, seier Helge. Til Kashmir og Garhi Habibullah reiste han som teamleiar med ansvar for å setje opp og drifte ein teltleir med alle fasilitetar, slik at hjelpearbeidarane frå ulike FN-organisasjonar kunne g jere jobben sin utan å bekymre seg for mat og husly. Dette var ikkje første oppdraget til Helge Haaverstad. Til saman har han 13 månaders fartstid for NST. Førre gongen var oppdraget i Indonesia etter tsunamikatastrofen. Han deltok også i Bam i Iran etter det store jordskjelvet der. Normalt er eit oppdrag på tre månader, men alle har så langt vart lengre. Haaverstad har også to oppdrag i Angola bak seg først på 1990-talet. Då dreiv han ein leir for utanlandske arbeidarar ved ein sementfabrikk. Nokon av oss drøymer kanskje om å reise ut og g jere noko nyttig og godt for andre menneske. Helge Haaverstad har g jort dette til ein røyndom, men åtvarar mot å ha romantiske tankar om eit slikt oppdrag. Ikkje g jer dette dersom du er ein drøymar Dette er ein tøff jobb. Ikkje g jer dette dersom du er ein drøymar, seier han. Eg g jer det for spenning og utfordring, men er likevel fullt konsentrert om jobben. Den er lærerik og interessant, men kjenslene må ikkje ta overhand. Det går gale når hjelpearbeidarane vert for personleg involvert i elendigheita. I førstninga jobbar eg ofte timar i døgnet, og lever på energidrikk, fruktsuppe og rosiner. Eg ønskjer ikkje å gå mykje på do, eg må halde meg frisk og ha overskot. Vi kjem som regel til område med svært dårleg eller øydelagt infrastruktur. Det er utruleg mykje jobb som skal g jerast, før leiren er i normal drift. Helge Haaverstad er utdanna murar og bygningsingeniør og er medeigar i eit bilbergingsfirma i tillegg til brannmannsjobben. Han bur i Bærum, har vore gift med Marit i 20 år og har to barn. Dei rekk nesten berre å seie «god tur» når han dreg ut. Helge er tydeleg stolt av familien. Det betyr alt for han at den er der, når han kjem heim frå eit krevjande oppdrag. I Kashmir fekk Haaverstad etter kvart også ansvaret for å koordinere alle dei fem nordiske leirane i området. Arbeidet vart organisert frå ei leilegheit i Islamabad. Oppgåva var blant anna å skaffe forsyningar, utstyr, transport, myndigheitskontakt osv. Gjennom fire og ein halv månad hadde han over 300 overnattingar i denne leilegheita i mangel på anna mogleg overnatting. Medan Haaverstad var i Indonesia kom eit jordskjelv som målte 8,7 på Richters skala. Han forsikra seg om at leiren klarte seg utan han, tok med ein kollega, fekk fatt i eit fly og fylte det med andre brannfolk (etter å ha kasta ut ei mengd journalistar) og reiste til Nias for å hjelpe til i redningsarbeidet. Der opplevde eg gleda ved å redde ein ung gut Der opplevde eg gleda ved å redde ein ung gut som hadde lege i ruinane i nesten 40 timar. Det er den finaste opplevinga eg har hatt som hjelpearbeidar, seier han. Den verste opplevinga er evakueringa i Angola då hadde eg ikkje kontakt med kona på over seks veker. Ein viktig del av arbeidet består i å fikse og ordne ting. Eg må sjå resultat og har klare krav og forventningar både til meg sjølv og til medarbeidarane.

15 15 Derfor er rekrutteringa og samansetjinga av teama heilt avg jerande for at vi skal lykkast. Deltakarane må kunne meir enn èin ting, vere fleksible, robuste og innstilt på å g jere jobben, same kva den går ut på. Haaverstad er ekstremt løysingsorientert, og kanskje også noko detaljorientert dersom oppgåvene ikkje vert løyst heilt slik han hadde tenkt seg. Det er i alle fall det tilbakemeldingane går på, gliser han. Mange gonger er det mykje press og stress. Det må handterast. Konflikter er ikkje til å unngå, men kan førebygg jast og løysast ved at vi snakkar saman og er «opne bøker» i forhold til kvarandre. Helge er oppteken av respekt for menneske i alle samanhengar. I denne jobben er det absolutt nødvendig både i forhold til lokalbefolkninga og i teamet elles. Vi er på besøk i eit framandt land for å hjelpe Vi er på besøk i eit framandt land for å hjelpe, men noko av suksessen til NST består i at jobben blir utført på ein måte som g jer at vi får respekt frå dei som tek mot hjelpa, seier han og vert alvorleg. Elles sit storsmilet laust, då forsvinn augo inn i ei mengd smilerynker. Helge Haaverstad har skriftleg kontrakt med jobben om 12 veker utanlandsteneste pr år. Han fekk likevel ja med ein gong, pluss gode ord og støtte, då han ba om forlenga permisjon for å fullføre oppdraget i Kashmir. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap og Sivilforsvaret, som organiserer Norwegian Support Team, har også fått svært gode tilbakemeldingar frå FN-systemet på jobben han har g jort. Sjølv takkar han familien og arbeidsg jevaren sin for at dei gir han lov til å dra. Han håper å få fortsetje så lenge Norwegian Support Team vil ha han, men håper likevel at det blir ei stund til det vert bruk for han ig jen. Han skulle nemleg så veldig g jerne fått vere ektemann og far, kjørt motorsykkel og skrudd litt i sommar særleg sidan sonen driv med motorsport.

16 16 >>> kronikk En varslet og en uventet krise Av Kristina Landsverk, Direktør, enhetlig og helhetlig tilsyn, Mattilsynet Ved starten av 2006 håndterte Mattilsynet to store og krevende saker. Nyheten om at russiske veterinærmyndigheter hadde besluttet å stoppe importen av fersk, norsk oppdrettslaks dominerte nyhetsbildet i store deler av desember og januar. Samtidig ble det jobbet iherdig med forberedelser for å møte et forventet utbrudd av fugleinfluensa i løpet av våren. Knappe to måneder senere dominerte E. colisaken nyhetsbildet. Både Russlandsaken og forberedelsene til å møte et utbrudd av fugleinfluensa la beslag på store ressurser, både faglige og kommunikasjonsmessige. Mens Russlandsaken utviklet seg fra dag til dag, ikke minst som følge av at enkeltpersoner og organisasjoner stilte spørsmål ved norsk håndtering, var fokuset noe mindre på fugleinfluensa. Samtidig var arbeidet med fugleinfluensaen preget av at både Mattilsynet og samfunnet for øvrig forventet et utbrudd. Oppslag om dødsvirus og pest medførte stor oppmerksomhet Små og store oppslag i media om «dødsvirus» og «pest» medførte tidvis stor oppmerksomhet, ikke minst etter hvert som det ble rapportert om de første utbruddene i Europa. Mattilsynets distriktskontorer fikk mange spørsmål fra bekymrede mennesker. En viktig del av jobben vår var og er å gi saklig og god informasjon til publikum, og å få mediene til å forstå at vi snakker om en dyresykdom og ikke en pandemi som nærmer seg grensene våre. Etter hvert som tiltakene begynte å komme på plass kom også tryggheten av at man var forberedt på det som måtte komme. På fagsiden ble det blant annet utarbeidet: Bestemmelser for overvåkning og bekjempelse Avtaler og opplegg for samarbeid med andre regionale myndigheter som bl.a. politi, sivilforsvar, helsemyndigheter og Fylkesmannsembetene Destruksjon i smittet besetning Beskyttelsesutstyr for personell som kan utsettes for smitte Blant de tiltakene som ble iverksatt på kommunikasjonssiden for å håndtere et utbrudd av fugleinfluensa var blant annet: Plakater på norsk, engelsk, russisk og urdu Foldere med informasjon til reisende Informasjon på Mattilsynets nettsider Informasjon til fjørfeeiere Informasjon til publikum Informasjon til dyreeiere Spørsmål og svar Etablering av en publikumstelefon Et av de viktigste tiltakene som ble iverksatt var det nære samarbeidet som ble etablert mellom «firkløveret» bestående av Veterinærinstituttet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Sosial- og Helsedirektoratet og Mattilsynet. Mellom disse fire etatene ble det holdt jevnlig kontakt på høyt nivå fra tidlig på vinteren, både når det g jaldt faglig og kommunikasjonsmessige forhold. Gode samarbeidsrutiner Da nyheten om at seks barn hadde fått alvorlig nyresvikt kom 24. februar, sannsynligvis som følge av å ha spist kjøttdeig, var det naturlig at også denne saken ble tatt opp i møtene som ble avholdt mellom veterinærinstituttet, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Sosial- og Helsedirektoratet og Mattilsynet. At de fire etatene allerede hadde etablert gode arbeidsrutiner var et godt utgangspunkt. Dagsrevyen sendte direkte fra laboratoriet som analyserte prøvene Interessen for fugleinfluensa toppet seg 9. mars da det var mistanke om utbrudd i Rogaland. Media beleiret distriktskontoret på Sandnes og NRK Dagsrevyen sendte direkte fra laboratoriet som analyserte prøvene. Sent på kvelden kunne Veterinærinstituttet slå fast at det var falsk alarm. Rett før midnatt samme kveld fikk vi den første informasjonen om at en liten gutt var død som følge av E. coli. Fortsatt var kjøttdeig den mest sannsyn-

17 17 lige smittekilden, men arbeidet med å se på andre muligheter ble ytterligere trappet opp. Allerede 1. mars gikk Mattilsynet ut med informasjon om at vi også så på andre mulige smittekilder, men at disse på dette tidspunktet ikke fremstod som mer sannsynlige enn kjøttdeigen. Etter hvert som flere barn ble smittet, og vi på den måten fikk et bredere pasientgrunnlag å forholde oss til ble flere produkter undersøkt. Etter et enormt sporingsarbeid og utallige intervjuer med familier til de syke barna fremstod morrpølse natt til 20. mars som en mer sannsynlig smittekilde. Da det 22. mars ble bekreftet at morrpølsen var smittekilden kom også spørsmålet om hvorfor det hadde tatt så lang tid. Bare i liten grad var det forståelse for at en av de største utfordringene hadde vært å få folk til å huske hva de hadde spist mange uker tidligere, for ikke å snakke om hva barna kunne ha spist i barnehager, hos venner eller hos besteforeldre. Samtidig kom det kritikk for at vi hadde reagert for raskt da kjøttdeig ble utpekt som smittekilde. At matloven faktisk pålegger oss å varsle publikum ved mistanke om alvorlig sykdom ble ikke alltid tillagt like stor vekt. Stort medietrykk Medietrykket var i perioder så stort at vi måtte etablere ordninger med daglig pressebriefer. Om medieinteressen var større enn sakens realiteter skulle tilsi får andre vurdere. Fra Mattilsynets side opplevde vi etter hvert en økende grad av forståelse for sakens kompleksitet blant journalister vi snakket med, uten at vi alltid så de samme problemstillingene presentert i det endelige produktet. At media har en annen vurdering av hva som er viktig i en sak er imidlertid noe vi må akseptere. Det er heller ingen tvil om at media er en viktig samarbeidspartner når det g jelder å informere publikum om farlige produkter. Når dette leses har utvalget som skal evaluere E. coli-saken ha startet sitt arbeid. Det vil helt sikkert komme frem ting vi kunne g jort bedre. Samtidig som opprullingen av E. coli-saken har gått sin gang har forberedelsene til å ta imot fugleinfluensa gått videre. For et moderne Mattilsyn må være forberedt på å kunne takle minst to kriser på en gang. Derfor er det viktig at vi lærer hele tiden. Gjennom intenst og omfattende analysearbeid ble smittekilden til e.coli-bakterien omsider funnet. Foto: Scanpix

18 18 Foto: Scanpix Internasjonale standarder har økt el-sikkerheten Ingen av DSBs myndighetsområder er så sterkt regulert av internasjonale standarder som områdene elektriske anlegg og elektriske produkter. Standardiseringen går nesten 100 år tilbake. Det er et komplisert og ressurskrevende arbeid, men har utvilsomt bidratt til økt el-sikkerhet også her hjemme. Standardene utarbeides av komiteer med representanter for myndigheter, produsenter, tekniske leverandører og forbrukere. DSB representerer norske myndigheter og deltar i flere ulike komiteer, ofte med tre-fire nasjonale eller internasjonale undergrupper for hver. Arbeidet er tidkrevende. Det er ikke g jort over natta å vedta eller endre en standard. Det kan ta opptil tre-fire år. Komfyrvakter De nordiske landenes ønske om at alle komfyrer skal produseres med komfyrvakter som automatisk slår av platene etter en viss tid, er et eksempel hvor tidkrevende dette kan være. Arbeidet går tregt, også fordi det er få og små land som har problemer med komfyrbranner på grunn av tørrkoking. Det er mange interesser å ta hensyn til. Myndighetene bør gå sterkere inn i standardiseringsarbeidet generelt, men dette må selvsagt avveies og vurderes opp mot andre oppgaver, sier avdelingslederne Geir Ottersen i enhet for elektriske produkter og Ørjan Steen i enhet for elektriske anlegg i DSB. I utgangspunkt er standardene frivillige, men reelt er de langt på vei bindende. Det g jelder særlig for elektriske produkter hvor standarder er laget for oppfylle kravene i aktuelle EU-direktiv, for eksempel lavspenningsdirektivet. Standardene er et minste felles multiplum. Selv om de ikke i alle detaljer er helt slik vi ønsker, føler vi likevel at vi lyttes til og har innflytelse, når vi bestemmer oss for å være med i en arbeidsgruppe for standardutvikling eller revidering, sier Steen og Ottersen. God produktsikkerhet Det er imidlertid ikke til å komme fra at en del av komiteene er dominert av produsenter som jobber hardt for at deres metoder og produkter skal bli «opphøyet» til standarder, og i noen grad av konsulenter som ikke har så mye imot at standardene ender opp noe mer komplekse enn brukersiden ønsker. Hvorfor deltar ikke norske myndigheter i alle grupper? Det har vi ikke kapasitet til. Vi har imidlertid gode standardiseringssystemer å teste produktsikkerheten mot og må prioritere de områdene vi mener er viktigst. Totalt sett er sikkerheten ved elektriske produkter god. Er sikkerheten ved elektriske produkter opprettholdt etter at kravet om NEMKO-godkjenning ble opphevd tidlig på 1990-tallet? Ja, NEMKO testet produktene etter akkurat de samme standardene som nå. Produktene g jennomgår fortsatt omfattende tester før de sendes ut markedet, men importører og produsenter er ikke forpliktet til å bruke NEMKO. De kan fritt velge testinstitutt eller selv erklære at produktene er testet etter disse standardene. Det er nok heller overgangen fra europeisk produksjon til produksjon lavkostland i Asia som har skapt bildet av at alt var så mye bedre under NEMKO s kontrollplikt. Nasjonale tilpasninger På produktsiden er det stort sett, med noen få unntak, uproblematisk å ha like standarder i hele Europa. For elektriske anlegg er bildet mer komplekst, selv om en felles standard for elektriske anlegg i bygninger, for lengst er en realitet. Der er det anledning til å g jøre tilpasninger g jennom nasjonale forskrifter. Norge har g jort det på flere områder, blant annet på grunn av at det norske klimaet setter strengere krav til elektriske anlegg, og at vi fra gammelt av har et fordelingssystem for boliger og bygninger som er annerledes enn i de fleste andre europeiske land. Dette gir oss utfordringer på standardiseringsfronten ved at vi faktisk må «be litt for vår syke mor» i noen sammenhenger, sier Ørjan Steen.

19 >>> nytt frå norden Svensk informasjonstryggleik Krisberedskapsmyndigheten (KBM) i Sverige peikar på ei rekkje svakheiter i den årlege situasjonsrapporten av det svenske samfunnet. Dårleg IKT-tryggleik skuldast som regel dårleg utdanning, dårlege rutinar eller feil organisering, og KBM tilrår derfor at informasjonstryggleik vert sett på i ein brei samanheng. Rapporten kan lastast ned frå Mangelfulle bruksrettleiingar Ein stor del av tryggleiken for elektriske produkt er bruksrettleiinga. Finske Säkerhetsteknikcentralen (TUKES) har g jort kontrollar som viser både manglande og dårlege bruksrettleiingar. Farlege barnelamper Flyttbare lamper som liknar på leiker kan lett verte årsak til farlege situasjonar, skriv I den siste tida har europeiske marknadstilsynsmyndigheiter vorte merksam på problemet, og finske myndigheiter meiner at alle barnelamper må tåle at ein kjem bort i dei og at dei må kunne flyttast på. Svensk kriseberedskap Evna til krisehandtering kan verte betre på alle plan spesielt evna til å handtere kriser som omfattar fleire samfunnsområde samtidig. Dette er konklusjonen i rapporten «Samverkan vid kris för et säkrare samhelle» som vart overlevert den svenske reg jeringa i mars. >>> nytt frå biblioteket Biblioteket til Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) er også er tilg jengleg for eksterne låntakarar. Biblioteket omfattar bortimot 7000 trykte dokument innafor DSBs fagområde. I tillegg har biblioteket tidskrift, videoar, kart m.m. Lånetida er normalt 30 dagar på trykt materiale og 14 dagar for videoar. Bestilling skjer via Nye bøker/publikasjonar Brandsäkerhet i flerbostadshus Utg jevar: Räddningsverket, 2005 Emneord: Brann / Sikkerhet / Bolig Informasjonsberedskapen i departementene : Statuskartlegging / Statskonsult Utg jevar: Statskonsult, 2005 (Rapport ; 2005: 3) Emneord: Informasjon / Krisekommunikasjon Miljökonsekvenser av kemikalieolyckor, bränder och utsläpp av oljeprodukter i vattenmiljö : Analys av miljöhändelser i Sverige samt förslag på miljödikatorer / Åsa Scott Andersson Utg jevar: Räddningsverket, 2006 Emneord: Miljø / Kjemikalie / Vann / Oljeproduksjon Sårbarhet i kraftnettet : en forstudie / Gerd H. Kjølle... [et al.] Utg jevar: SINTEF energiforskning, 2005 (SINTEF Rapport ; TR A6223) Emneord: Sårbarhet / Kraftforsyning / Risiko The politics of crisis management : public leadership under pressure / Arjen Boin [et.al.] Utg jevar: Cambridge University Press, 2005 Emneord: Krisehåndtering / Offentlig administrasjon / Ledelse >>> kort og godt Vasståke kan redde liv Forsøk utført ved SINTEF NBL as (Norges branntekniske laboratorium) viser at bruk av mobile, eller lett flyttbare, vasståkeanlegg i omsorgsbustader kan redde liv ved ein eventuell brann. Vasståkeanlegget kan halde ein brann i sjakk inntil trena evakueringshjelp kjem. Forsøka, som er g jort på oppdrag frå DSB, viser også at eit riktig dimensjonert vasståkeanlegg kan ivareta persontryggleiken minst like godt som eit tradisjonelt bustadsprinkleranlegg. Beredskapsprisen til Ski For 7. året på rad har ein kommune fått DSBs pris for god samfunnstryggleik og beredskap. Beredskapsprisen for året 2005 g jekk til Ski kommune i Akershus. Ny teneste på Regelhjelp.no Nettstaden Regelhjelp.no, som gir bransjevis informasjon om kva krav som g jeld for verksemder, vert stadig utvida med fleire bransjar. Utover i året vil nettstaden omfatte krava for 30 bransjar, og innan 2007 skal alle bransjar vere med. 8. mai vart ei ny teneste lansert i samarbeid med Enhetsregisteret i Brønnøysund. Brukaren kan her få direkte informasjon om ein bransje og tilhøyrande krav, berre ved å taste inn eit organisasjonsnummer. Les meir på Nasjonal øvingskonferanse I april g jennomførte DSB den første nasjonale øvingskonferansen med vekt på øvingar som vert leia sivilt. Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag å g jennomføre årlege øvingskonferansar, og dette var den første i sitt slag. Om lag 100 deltakarar frå departement, direktorat og andre beredskapsaktørar diskuterte i to dagar scenariar, øvingsmodellar og samarbeidsformer i vid forstand. Fokus på oljefyrte varmeomnar DSB intensiverer marknadskontrollen med flyttbare oljefylte varmeomnar. Bransjen vil bli beden om, innan 1. juli, å dokumentere kvalitetskontrollen av serieproduserte omnar. Dersom tilfredsstillande kvalitet ikkje kan dokumenterast, kan det bli nedlagt omsetnadsforbod for dei aktuelle omnane. Eingongslighterar EU-kommisjonen for det allmenne produkttryggleiksdirektivet har vedteke forbod mot marknadsføring av lighterar som ikkje er barnesikra. Salsforbodet g jeld for heile EØS- området og er venta å tre i kraft frå februar I Noreg vil forbodet bli følgd opp av DSB. Forbodet er i Noreg heimla i lov om kontroll med produkt og forbrukartenester. Fleire store og små nyheiter på 19

20 20 B Retur B-blad Retur Direktoratet for samfunnssikkerhet Direktoratet og beredskap for samfunnssikkerhet Postboks 2014 og beredskap 3103 Tønsberg Postboks Tønsberg Min sikkerhetshverdag Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkesog krisehåndtering. DSB ble opprettet 1. september Direktoratet er underlagt Justis- og politidepartementet. Tlf: Faks: Besøksadresse: Rambergveien 9 Tønsberg Samfunnssikkerhet Ansvarlig redaktør: Jonette Øyen Redaktør: Arvid Christensen Opplag: Design/trykk: Mediehuset GAN ISSN Trykt utgave ISSN Elektronisk utgave Hva betyr sikkerhet for deg? At omgivelsene er trygge å ferdes i. El-sikkerhet er naturligvis viktig for meg, men jeg tenker også på trafikk, brann, kriminalitet, miljø osv. Hva er du redd for? Ikke noe spesielt. Hvordan påvirker jobben deg på hjemmebane og i fritiden? Jeg må nok innrømme at jeg tenker mye jobb også i fritiden, men prøver ikke å snakke jobb med andre når jeg har fri. Har du klart å engasjere familien i sikkerhetstenkingen? Vi har nesten nytt hus og har installert tyverialarm, brannalarm og tidsbryter for kaffetrakteren. Utover det, tror jeg at vi er som familier flest. Har du et brann- og elsikkert hus? Vi har et godt dimensjonert el-anlegg og sammen med nevnte tiltak er vi vel rimelig bra sikret. Hva sier du til venner og bekjente som skryter av å være «hobbyelektrikere»? Jeg prøver ikke å være formanende, men på en saklig måte forklare konsekvensene dersom noe går galt. Hvilke utfordringer står det lokale el-tilsyn overfor de nærmeste årene? Rekruttering av nye folk er utvilsomt den største utfordringen. I de fleste DLE ene antar jeg at Navn: Tommy Skauen Alder: 41 år Stilling: Avdelingsleder Hafslund Elsikkerhet as Familie: Gift, to jenter seks og tolv år Bosted: Fredrikstad Fødested: Fredrikstad Fritidsinteresser: Familie og restaurering av en gammel motorsykkel g jennomsnittsalderen er på rundt 50 år. Er det lokale el-tilsyn godt nok rustet til å utføre jobben? Den nye modellen for hvordan det lokale el-tilsyn skal jobbe, forutsetter at DSB blir en mer profesjonell oppdragsgiver. Dette krever ig jen økt profesjonalisering av el-tilsynet. For noen netteiere/lokale el-tilsyn vil dette fortone seg som en ny hverdag, men de fleste vil ikke ha problemer med å tilpasse seg. De fleste som jobber i det lokale el-tilsyn har stor yrkesstolthet. Får du mye kjeft under tilsyn og kontroller? Nei. De fleste er opptatt av sikkerhet for seg selv og sine nærmeste. Hva er den største sikkerhetsutfordringen internt på din arbeidsplass? Vi som er i bransjen tenker nok mer sikkerhet enn folk flest. Vi har akkurat vært g jennom fusjon av Fortun. Elsikkerhet og Hafslund Elsikkerhet. Det krever at vi må få etablert en felles bedriftskultur og felles HMSsystemer Hvordan motiverer bedriften de ansatte til å tenke sikkerhet? De fleste som arbeider med det lokale el-tilsyn er yrkesstolte og interessert i faget, slik at de ikke trenger noen ekstra motivasjon for å tenke sikkerhet.

DSBs innsats på Filippinene

DSBs innsats på Filippinene DSBs innsats på Filippinene Jørn Atle Moholdt Avdelingsleder DSB 1 Konsepter På slutten av 1990-tallet etablerte DSB, med bakgrunn i Sivilforsvaret, to operative humanitære internasjonale konsepter: Norwegian

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Erfaringer etter

Detaljer

DSBs operative, humanitære innsats 2004-2014, en oversikt.

DSBs operative, humanitære innsats 2004-2014, en oversikt. DSBs operative, humanitære innsats 2004-2014, en oversikt. Bakgrunn: DSB har siden slutten av 1990-tallet hatt to humanitære konsepter, med finansiering fra Utenriksdepartementet.: Norwegian Support Team

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Mål og strategier. kommunikasjonsstrategi 2009 2012

Mål og strategier. kommunikasjonsstrategi 2009 2012 Mål og strategier kommunikasjonsstrategi 2009 2012 innledning Kommunikasjonsstrategien gir retningslinjer for hvordan DSB skal jobbe med kommunikasjon, og omfatter DSBs totale informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering

Detaljer

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiar i beredskapsplanlegging Rettleiar i beredskapsplanlegging for barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiaren er overordna, men

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Host Nation Support Veileder for vertsnasjonstøtte Tonje Espeland 4. november 2014 Innhold 1. Vertsnasjonstøtte 2. Veileder for vertsnasjonstøtte 2014 3.

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor 01.08.12 31.07.15 Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

EUs Samordningsmekanisme for sivil beredskap og

EUs Samordningsmekanisme for sivil beredskap og EUs Samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering (UCPM) Hanne Eriksen Internasjonal enhet DSB 10. november 2015 Tema Internasjonalt arbeid i DSB EUs ordning for sivil beredskap Finansieringsmuligheter

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse Det finnes ca. 80 millioner barn under 14 år i EU/EØS og rundt 2 000 virksomheter

Detaljer

Samfunnstryggleik og beredskap

Samfunnstryggleik og beredskap Samfunnstryggleik og beredskap (Status og tankar om vegen vidare ) - ROS-analysar - Krise- og beredskapsplanverk - Øvingar - Interkommunalt samarbeid 1 NRK Brennpunkt 21.04.2015 2 1 Status i Hordaland

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Fremtidens brannvesen

Fremtidens brannvesen Fremtidens brannvesen Dagens situasjon og utfordringar for kommunale brannvesen deltidskorps Grete Nesheim 1 Kvinnherad brannvern Tatt utgangspunkt i : Areal: 1137 km 2 Folketal: 13 200 Brannstyrkar: 8

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. 3115 Tønsberg. Tlf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60. www.dsb.no HR - 2166 ISBN 978-82-7768-217-4. Juni 2009

MÅL OG STRATEGIER. 3115 Tønsberg. Tlf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60. www.dsb.no HR - 2166 ISBN 978-82-7768-217-4. Juni 2009 MÅL OG STRATEGIER Rambergveien 9 3115 Tønsberg Tlf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60 postmottak@dsb.no www.dsb.no Design: Making Waves / Foto: Kai Myhre 2009 2012 Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Varslings- og evakueringsplan. Sauda kommune

Varslings- og evakueringsplan. Sauda kommune Varslings- og evakueringsplan Sauda kommune Starten, utløysande faktor 17.10.12: Tilsyn frå fylkesmannen innan området samfunnssikkerhet. Beredskapsplanverket var ikkje i samsvar med sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Smittefarlig biologisk materiale Regelverket for land-transport i Norge og Europa Mona Pedersen 29. mai 2015 Visjon «Et trygt og robust samfunn der alle

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Slik lever dei der. Tilsynserfaringar frå Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Slik lever dei der. Tilsynserfaringar frå Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Slik lever dei der Tilsynserfaringar frå Møre og Romsdal Fagsamling for kommunale beredskapsmedarbeidarar Finnøya, 11. juni 2014 Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal Hovudkonklusjonar [formidla til

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Referat møte i NORDREDs kontaktgruppe 4. 5.november 2010 - Reykjavik

Referat møte i NORDREDs kontaktgruppe 4. 5.november 2010 - Reykjavik Referat møte i NORDREDs kontaktgruppe 4. 5.november 2010 - Reykjavik 1. Nytt fra de nordiske land a. Norge: i. Kjøp av nye redningshelikoptre status: 1. Det har pågått en kvalitetssikringsprosess, som

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012 Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement Innholdsfortegnelse En verden i rask forandring... 3 1. Vi skal delta i sentrale internasjonale fora... 4 2. Vi skal være en pådriver i det nordiske

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE Utarbeidd av Tekniske tenester (eigar) Rune Hansen Datert: 23.05.2008 Rev: ORGANISERING OG DRIFT AV DRIFT AV EIT SÆRSKILT BRANNOBJEKT ( 13 i Lov om vern mot

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer