Høgskolens videreutvikling av kvalitetssystemet etter NOKUTevalueringen. Behandlet i Studiekvalitetsutvalget Godkjent av rektor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høgskolens videreutvikling av kvalitetssystemet etter NOKUTevalueringen. Behandlet i Studiekvalitetsutvalget 21.06.12 Godkjent av rektor 25.06."

Transkript

1 Høgskolens videreutvikling av kvalitetssystemet etter NOKUTevalueringen i Behandlet i Studiekvalitetsutvalget Godkjent av rektor

2 1 INNLEDNING HØGSKOLENS VISJON OG MÅL FOR KVALITETSARBEIDET PROFILERINGSPROSJEKTET STRATEGIPROSESSEN OG IMPLEMENTERING AV STRATEGISK PLAN IMPLEMENTERING AV MÅL OG RESULTATSTYRINGSVERKTØYET I UH-SEKTOREN REVISJON AV HØGSKOLENS KVALITETSSYSTEM ORGANISERING OG FORANKRING AV KVALITETSARBEIDET KVALITETSSYSTEMETS ORGANISERING, STRUKTUR OG EIERSKAP Styrking og tydeliggjøring av linjeorganisasjonen, linjeledelsens ansvar, kommunikasjon og roller Samordning av kvalitetsarbeidet, harmonisering av rutiner Kvalitetsdiskusjoner på tvers, kommunikasjonen mellom nivåene Fra lukket system til åpent, internettbasert kvalitetsverktøy Avvikshåndtering og rød knapp STUDENTMEDVIRKNING EVALUERINGER OG ANDRE KVALITETSDATA INSTITUSJONELLE EVALUERINGER UNDERVISNINGSEVALUERING PÅ AVDELINGSNIVÅ ANALYSE OG OPPFØLGING AV KVALITETSDATA - KVALITETSRAPPORTERING STYRING AV RESSURSBRUK ETTER KVALITETSRESULTATER FORSKNINGSBASERT UTDANNING VEDLEGG: SKRIV FRA HIST TIL NOKUT AV

3 1 Innledning Formålet med dette dokumentet er å informere om høgskolens arbeid med kvalitetssystemet etter NOKUT-evalueringen i Samtidig beskriver vi de faktorene som førte til at høgskolen gjennomførte en revisjon av kvalitetssystemet i 2010, og hvilke endringer som har funnet sted. Kvalitetssystemet finnes her: NOKUT-evalueringen ble gjennomført i 2006, og NOKUT godkjente kvalitetssystemet i januar NOKUTs evalueringsrapport inneholder en rekke analyser, kommentarer og anbefalinger til forbedring av systemet. Rapporten har vært gjenstand for bred diskusjon og oppfølging i høgskolen. Evalueringsrapportens påpekninger og anbefalinger kan summeres opp i følgende tema, som gjennomgås i kapitlene 2 6: Høgskolens visjon og mål for kvalitetsarbeidet Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet Evalueringer og andre kvalitetsdata Forskningsbasert utdanning Høgskolens systemrevisjon 2010 Det reviderte kvalitetssystemet ble vedtatt av Høgskolestyret i juni 2010: Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST (heretter Kvalitetssystem, HiST). I løpet av 2011 ble det utviklet nye rutiner og prosedyrer, og vi opprettet kvalitetsportalen på nett. Bakgrunnen for systemrevisjonen var: 1. NOKUT sin evaluering av kvalitetssikringssystem ved HiST (NOKUT januar 2007): 2. Nytt kriteriegrunnlag for vurdering av lærestedenes kvalitetssikringssystemer (NOKUT 2008), som fra januar 2011 er innarbeidet i Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften): 3. Ny Strategisk plan HiST (vedtatt i 2009): 4. Innføring av mål og resultatstyring i høgskolen 5. Ny forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (2010) 6. Innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 7. Egne erfaringer Samtidig som kriteriene fra NOKUT har endret karakter fra å dreie seg om kvalitetssikring til kvalitetsutvikling, med fokus på hva systemet skaper av kvalitetsforbedring, har egne erfaringer med kvalitetssystemet medført at høgskolen etter systemrevisjonen har fått et enklere og mer spisset system, med fokus på utdanningskvalitet og læringsmiljø. Høgskolen har blant annet revidert kvalitetsbegrepet fra 7 til 4 kvalitetsdimensjoner, og redusert tallet på virksomhetsovergripende studieevalueringer. Systemet er også tilpasset høgskolens mål og resultatstyring. Det er høgskolens vurdering at endringer i lederstruktur sammen med revidert kvalitetssystem har gitt et godt grunnlag for styrket eierskap, forankring og klare ansvars- og rapporteringslinjer. Vi har utviklet nye rutiner og justert tidligere prosedyrebeskrivelser. Det vises også i denne sammenheng til styrebehandlingen av HiSTs Kvalitetsrapport 2009, hvor Høgskolestyret etterlyste et mer nyansert bilde av utdanningskvaliteten ved HiST (Høgskolestyremøte ). Ønsket om at rapportering av studiekvalitet 3

4 er åpnere også med tanke på negative aspekt ved studiekvaliteten, er også å finne i NOKUTs utredning Å rapportere kvalitet (2009). I perioden er det iverksatt en rekke endringer og tiltak, særlig i forbindelse med systemrevisjonen i Det må likevel understrekes at det nyreviderte kvalitetssystemet med tilhørende prosedyrer er såpass nytt ennå, at det vil ta noe tid før vi har vunnet god erfaring med systemet. Kvalitetskart Kvalitetskartet gir oss en oversikt over kvalitetssystemets innhold: 4

5 2 Høgskolens visjon og mål for kvalitetsarbeidet NOKUTs anbefalinger I NOKUT-rapporten ble det påpekt at HiST har hatt problemer med å formidle sin visjon ned i organisasjonen, samtidig som daværende Strategisk plan var lite kjent på operativt nivå. Høgskolen har derfor en utfordring med å skape en felles forståelse for kvalitetsarbeidet og kvalitetssystemet. NOKUT anbefaler: - Å gjøre visjonen bedre kjent i organisasjonen (NOKUT, s. 13), og utvikle tydeligere kvalitetsmål (s. 29). - At høgskolen har fokus på utvikling av en felles høgskoleidentitet. En bedre kommunisert visjon kan bidra til det. Gode mål og klare ansvarslinjer i kvalitetsarbeidet vil kunne bidra til sterkere organisatorisk integrering (s. 27). Høgskolens oppfølging Oppfølgingen av NOKUT-evalueringen ble knyttet nært opp til 4 prosesser: - Profileringsprosjektet fra Strategiprosessen og implementering av Strategisk plan Implementering av mål og resultatstyringsverktøyet i UH-sektoren ( ) - Revisjon av høgskolens kvalitetssystem ( ). 2.1 Profileringsprosjektet Identitetsprosjektet, jf. vedtak i Høgskolestyret 27/ Strategiprosessen og implementering av Strategisk plan Ny Strategisk plan ble fastsatt i Høgskolestyrets møte i juni Høgskolestyret hadde lagt opp til en bred, inkluderende prosess ved høgskolen, gjennom åpningssamlinger, mellomsamlinger, og en bredt forankret høringsrunde. Framtidsrettet profesjonsutdanning er høgskolens visjon i planperioden. Strategisk plan er et kort og spisset plandokument som tydeliggjør ambisjoner, retning, mål og strategier. Implementeringen av strategidokumentet har bl.a. inkludert: - Omfattende gjennomgang av strategiplanen på ledermøter/ledersamlinger. - Direkte bruk av mål- og strategiformuleringer i nye, styrende HiST-dokumenter, herunder Retningslinjer for tildeling av sentrale FoU-midler, FoU-satsingsområder ved HiST og framfor alt nytt kvalitetssystem ved HiST, jf under. Under planlegging: - Gjennomgang og evaluering av status for strategiplanen i løpet av

6 2.3 Implementering av mål og resultatstyringsverktøyet i UHsektoren Innføring av mål og resultatstyringsverktøyet fra 2007 bidro til å styrke bevissthet og forankring om UHsektorens felles mål og samfunnsmandat så vel som høgskolens egne strategiske mål. Arbeidet med utviklingen av høgskolens måltavle bidro spesielt til å etablere en felles mål- og styringsplattform for den samlede ledergruppen. I forbindelse med at Kunnskapsdepartementet i løpet av 2012 reviderte målstrukturen for sektoren, fikk institusjonene delegert fullmakten til å fastsette egne virksomhetsmål i målstrukturen. Denne fullmakten vil etter høgskolens oppfatning styrke bevisstheten om felles mål, strategier og styringsparametre, fordi høgskolen får selv større spillerom til å profilere sin egenart gjennom mål og resultatstyringen. I denne sammenheng har HiST gjenbrukt målformuleringer fra Strategisk plan som egne virksomhetsmål i ny målstruktur, som er gjeldende fra Med dette grepet får høgskolen etter hvert ett målsystem å forholde seg til, mot tidligere Revisjon av høgskolens kvalitetssystem NOKUT-evalueringen i 2007 medvirket til at høgskolens kvalitetssystem ble revidert og videreutviklet. Høgskolens Studiekvalitetsutvalg (SKU) hadde en sentral rolle i arbeidet styringsmessig og operativt. I mars 2010 ble utkast til nytt kvalitetssystem sendt på høring til tjenestemannsorganisasjonene, Studentparlamentet og alle HiST-avdelinger. De innkomne høringsuttalelsene ble presentert og diskutert på ledersamling i mai Høringsuttalelsene og ledersamlingen gjorde at rektors styreframlegg i saken ble justert betydelig ift. høringsutkastet. Høgskolestyret fastsatte revidert kvalitetssystem i juni 2010, i form av grunndokumentet Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved Høgskolen i Sør-Trøndelag: Systemet gjelder de deler av høgskolens virksomhet som er underlagt NOKUTs tilsynsområde. I revisjonen av kvalitetssystemet er det lagt betydelig vekt på de forslag til forbedringer som NOKUT fremmet i sin 2007-evaluering: - Klare mål og strategier for kvalitetsarbeidet er utviklet. - Ansvars- og rapporteringslinjer er tydeliggjort. - Institusjonsfelles kvalitetsaktiviteter er tydeliggjort. - Tallet på årlige felles studieevalueringer er redusert. - Antall kvalitetsdimensjoner er redusert fra 7 til 4. - En rekke felles-normerende prosedyrer er utviklet/videreutviklet. - Høgskolen har utviklet en omforent definisjon av begrepet forskningsbasert undervisning, uttrykt som en egen strategiformulering i Strategisk plan Definisjonen er operasjonalisert i en egen kvalitetsprosedyre: Se også kapittel 5. 6

7 For øvrig bidro følgende tre forhold til utformingen av det reviderte kvalitetssystemet: Nytt kriteriegrunnlag for vurdering av lærestedenes kvalitetssikringssystemer I NOKUTs nye kriteriegrunnlag for vurdering av lærestedenes kvalitetssikringssystemer ( ) ble den kontinuerlige kvalitetsutviklingen vektlagt i sterkere grad enn tidligere. Det nye kriteriegrunnlaget ble diskutert inngående i Studiekvalitetsutvalget i forbindelse med høgskolens systemrevisjon. Det nye utviklingsperspektivet som NOKUT presenterte, gav en inspirerende bakgrunn for drøftingene i SKU. Diskusjonen nedfelte seg i flere vedtak, som beredte grunnen for kvalitetsrevisjonen. Kriteriegrunnlaget medvirket blant annet til endringen av høgskolens kvalitetsbegrep, med gjennomgående fokus på læringsmål og læringsutbytte. Ny Strategisk plan HiST Høgskolens nye strategiplan stod sentralt i fastsetting av mål og strategier for det nye kvalitetssystemet. Strategidokumentet bidrog til å gi systemet retning. Vi konsentrerer arbeidet omkring profesjonsforankring og relevans, samhandling med privat og offentlig sektor og innovasjon og nyskaping. Innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk KDs fastsetting av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk fikk tydelig nedslag i kvalitetsrevisjonen gjennom vårt reviderte kvalitetsbegrep. Begrepets tidligere 7 kvalitetsdimensjoner (inntak-, undervisning-, ramme-, program-, relevans-, kandidat-, styringskvalitet) ble endret til: Læringsutbytte Inntakskvalitet Undervisningskvalitet Ressurser og læringsmiljø Læringsutbytte ble dermed en egen kvalitetsdimensjon, med tilhørende indikatorer. 7

8 3 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet 3.1 Kvalitetssystemets organisering, struktur og eierskap NOKUTs anbefalinger NOKUT påpekte at høgskolen burde styrke organisatorisk forankring av og eierskap til kvalitetssystemet: - HiST bør vurdere organisasjonsstrukturen generelt med sikte på å tydeliggjøre og styrke linjeorganisasjonen ved oppfølging av kvalitetsarbeidet (NOKUT s. 17, 29). Dette bør gjøres gjennom en styrking og tydeliggjøring av linjeledelsens ansvar for kvalitetsarbeidet (s. 23). - HiST bør i større grad samordne kvalitetsarbeidet og utvikle klare, felles rutiner (s. 13). Det er behov for å harmonisere rutinene på tvers av avdelingene for å kunne oppnå større grad av sammenlignbarhet og transparens (s. 29). - Det bør etableres flere fora for kvalitetsdiskusjoner på tvers i høgskolen (s. 28). - Kommunikasjonen mellom nivåene i organisasjonen må kvalitetssikres (s. 13, 17, 29) - HiST synes å ha bare ett styringsnivå. Avdelingsstyrenes rolle synes å være uklar. Høgskolens oppfølging Styrking og tydeliggjøring av linjeorganisasjonen, linjeledelsens ansvar, kommunikasjon og roller En rekke endringer innen styring og organisasjon fra 2007 bidro til å styrke forankring og klarlegge ansvarslinjer. Dette er nedfelt i det reviderte kvalitetssystemet. - Rektor er rekruttert gjennom tilsetting. I henhold til UH-loven er derfor styreleder et eksternt styremedlem og rektor styrets sekretær. - Rektors stilling er styrket og tydeliggjort gjennom et generelt delegasjonsvedtak fra Høgskolestyret til rektor jf. HS-sak 005/2008 Delegasjon fra styret til rektor: - I vedtaket går det også fram i hvilke saksforhold rektor kan delegere videre i linjen. - Dekanene er (fortsatt) tilsatt og rapporterer til rektor. Utlysningstekstene til rektor-/dekanstillingene tydeliggjør at rektor er dekanenes linjeleder, og at dekanene følgelig står ansvarlig overfor rektor, ikke for avdelingsstyrene. - Avdelingsstyrene ledes av en ekstern avdelingsstyrerepresentant. - Avdelingsstyrenes reglement er revidert med virkning fra høsten Studielederfunksjonen (tidl. programansvarlig) er tydeliggjort og oppgradert gjennom en større utredning med avsluttende Høgskolestyrevedtak høsten 2008, jf. HS-sak 052/2008 Styrking og videreutvikling av programlederrollen ved HiST: Blant annet er studielederens operative ansvar for gjennomføring av studiekvalitetstiltak tydeliggjort. - I perioden ble det gjennomført et omfattende lederutviklingsopplegg med den nye ledergruppen. Hovedhensikten med opplegget var å tydeliggjøre og bevisstgjøre rollen som HiST-leder. Betydelig tid ble tillagt gjennomgang av ny Strategisk plan Kvalitetsarbeidet ble også viet oppmerksomhet. - Som det framgår av Kvalitetssystem, HiST er ansvars og rapporteringslinjene tydeliggjort, jf. systemets kap. 6 Ansvar og rapporteringslinjer. - Utvalgsstrukturen innen kvalitetssystemet er i perioden tydeliggjort mht. forankring på virksomhets og avdelingsnivå. Hensikten har vært å styrke kommunikasjonen mellom nivåene i HiSTorganisasjonen. 8

9 - Fra høsten 2011 er alle avdelinger representert i Studiekvalitetsutvalget (SKU), som er ledet av prorektor. Endringen av sammensetningen av SKU bunner i en evaluering av det daværende Studie- og kvalitetsutvalget. Endringen ble forankret i Høgskolestyret i HS-sak 024/11 Evaluering av Studie og kvalitetsutvalget: - Det er en ny felles rutine for avdelingenes Studiekvalitetsutvalg (ASKU). Det felles mandatet understreker tydeligere enn før at ASKU ene knyttes direkte opp til de institusjonelle aktivitetene. ASKU ene deltar heretter i det årlige fellesmøtet om ressurser og læringsmiljø. Under planlegging: Videreføring av lederutviklingen fra 2012 med ny ledergruppe, der dekaner og studieledere delvis er nytilsatte, delvis representerer kontinuitet med lederperioden forut. Gjennomgang av dagens kvalitetssystem vil være ett prioritert tema for samlingene Samordning av kvalitetsarbeidet, harmonisering av rutiner Felles normering i form av en rekke prosedyrebeskrivelser ble revidert inn som del av kvalitetsrevisjonen Per i dag gjelder dette normering innen følgende områder: - ASKU-mandat: - Forskningsbasert utdanning: - Mal for studieplaner - Selvevaluering av nye studieprogram - Selvevaluering av utvalgte studieprogram - Si Din Mening - Studieevalueringer på alle avdelinger ved HiST - Studieevalueringer på virksomhetsnivå - Tilsynssensor I tillegg kommer mal for kvalitetsrapportering fra avdelingene og fra virksomhetsnivået, med nyutviklede kvalitative og kvantitative kvalitetsindikatorer: Fra våren 2011 har høgskolen gjennomført en stor institusjonell spørreundersøkelse, studiekvalitetsundersøkelsen, som går til alle 2. og 3. årsstudentene. I undersøkelsen ligger det flere spørsmål om bla opplevd læringsutbytte og undervisningskvalitet. Felles undersøkelse gjør at resultatene kan aggregeres og sammenlignes på tvers av avdelinger og program. Under planlegging: Kvalitetssystemet er i kontinuerlig utvikling, og ved behov vil det opprettes nye, fellesinstitusjonelle rutiner. Det planlegges også å koble en oversikt over overordnede administrative rutiner opp mot kvalitetsportalen på nett Kvalitetsdiskusjoner på tvers, kommunikasjonen mellom nivåene Tydeliggjøring av linjeansvar og arbeidsdeling, samt endringene i SKU (se over) har bidratt til økt kommunikasjon mellom nivåene i organisasjonen. I tillegg er følgende gjennomført: - Fra 2011 etablert Kvalitetsforum, som består av utredere/saksbehandlere på avdelingsnivå, ledet av sentral kvalitetsutreder. - Fra 2011 møter sekretærene i SKU og LMU på hverandres møter. - SKU og LMU har ett felles møte i året, i tillegg til at SKU og LMU årlig arrangerer et fellesmøte med fokus på ressurser, læringsmiljø og trivsel for ledelsen, studentparlamentet og ASKU ene. - Det gjennomføres årlig et møte med evaluering av kvalitetssystemet som tema. Deltakere er SKU, LMU,ledelsen, SP og ASKU ene. 9

10 - Det arrangeres årlig en studiekvalitetsdag med aktuelle tema for alle ansatte og studenter. - Det arrangeres årlig en tillitsvalgtkonferanse for tillitsvalgte studenter Fra lukket system til åpent, internettbasert kvalitetsverktøy NOKUT anbefalinger Det ble påpekt i evalueringsrapporten at høgskolen straks setter i verk de deler av kvalitetssikringssystemet som gjenstår (NOKUT, s. 29). Implementeringen av plattformen EQS bør inngå i dette. Høgskolens oppfølging Basert på høgskolens erfaringer med implementeringen av EQS, har vi i stedet gått over til en ren nettbasert løsning for presentasjon av, og informasjon om kvalitetssystemet. Dette gjør at systemet er mest mulig åpent og tilgjengelig for høgskolens ansatte og studenter. Høgskolens kvalitetssider (kvalitetsportalen) finnes på (internett) (ansattportalen/intranett) (studentportalen) Avvikshåndtering og rød knapp NOKUTs anbefalinger Selv om avvikshåndtering er godt beskrevet, stilte NOKUT-komiteen spørsmålstegn ved om dette fungerer i alle ledd. Komiteen anbefaler: - Innspill om kvalitetssvikt må vurderes i de rette organer (NOKUT, s. 23) - Strakstiltak eller forslag om tiltak må rapporteres på foreskrevne måter (ss). Høgskolens oppfølging Avvikshåndtering som del av kvalitetssystemet er tydeliggjort i Kvalitetssystem, HiST (avsnitt 5.4). Her spesifiseres de forhold som normalt skal registreres som avvik og som skal utløse aksjoner fra ansvarlig leder: klagesaker fra studenter eller fra representanter for praksisfeltet (unntatt klage på sensur) særskilte påpekninger fra høgskolens Læringsmiljøutvalg, Klagenemnd og Skikkethetsnemnd markerte endringer i karakterfordeling i et emne eller program markerte endringer av frafall/gjennomføringsgrad i et studium fra et til et annet år særskilte påpekninger fra ekstern sensor/tilsynssensor i skriftlig form særskilte påpekninger fra NOKUT. Fra 2011 er klagenemdas referat fast punkt på dagsorden i SKU. Markerte endringer i karakterfordeling i et emne eller program og markerte endringer av frafall/gjennomføringsgrad i et studium fra et til et annet år behandles i kvalitetsrapporten. Studentene kan i tillegg melde avvik/klager på utdanningskvalitet og læringsmiljø avviksknappen Si din mening! Her framgår også tilbakemeldingsordninger til informantene om hva opplysningene har ført til. 10

11 3.2 Studentmedvirkning NOKUTs anbefalinger NOKUT anbefalte (NOKUT, 15 17): - Studentenes rett til medvirkning må bygges bedre inn i kvalitetssystemet (instruks og opplæring). - Høgskolen bør i samarbeid med studentparlamentet utvikle retningslinjer for studenttillitsvalgte i ulike posisjoner, og sikre at alle gis adekvat opplæring. Høgskolens oppfølging Studentmedvirkningen i kvalitetssystemet er styrket gjennom flere tiltak, slik det framgår i Kvalitetssystem, HiST (kap. 6.4): - Høgskolen gir årlig tilbud om tillitsvalgtopplæring. Sentrale tema i disse seminarene er styrings- og ledelsesstruktur og relaterte lover og regelverk. Opplæringen gis i samråd med Studentparlamentet. Oversikt over de årlige tillitsvalgtkonferansene finnes på - Mellom HiST og Studentparlamentet er det inngått egen samarbeidsavtale. Utdanningskvalitet og læringsmiljø er viktige saker på møtene mellom høgskolen og Studentparlamentet. Diskusjonene i møtene kan gi viktige innspill i høgskoleledelsens arbeid med studiekvalitet. Avtalen regulerer bestemmelsen om at leder i Studentparlamentet har møterett i rektors Ledermøte. - Mellom den enkelte avdeling og avdelingens studentutvalg er det inngått samarbeidsavtaler. På møtene mellom dekaner og studentutvalget vil læringsmiljø og utdanningskvalitet være tilbakevendende tema. Diskusjonene i møtene kan gi viktige innspill i avdelingens arbeid med studiekvalitet. - Studenter tar et selvstendig ansvar ved inntak av nye studenter gjennom fadderordningen Quak!, HiST støtter dette arbeidet årlig med penger og administrative ressurser. - For øvrig framgår det i systemets kap. 6.4 at studentene har sentral rolle i arbeidet med studiekvalitet og læringsmiljø i høgskolens i styrer, råd og utvalg. Studentene er representert i følgende organ, som er viktige premissleverandører og beslutningstakere i forbindelse med utdanningskvalitet: Høgskolestyret, Avdelingsstyrene, Studiekvalitetsutvalget, Læringsmiljøutvalget, Avdelingenes Studie- og kvalitetsutvalg (ASKU). - Fra og med høsten 2011 er studentrepresentasjonen i SKU styrket fra 2 til 3 representanter. Dette skjedde gjennom vedtak i Høgskolestyret, som ledd i evalueringen av det gamle Studie- og kvalitetsutvalget (jf. HS-sak 024/11 Evaluering av Studie og kvalitetsutvalget) Under planlegging: - Utvikle funksjonsbeskrivelser til studentforaene i samråd med Studentparlamentet. Arbeidet skal ferdigstilles i løpet av

12 4 Evalueringer og andre kvalitetsdata 4.1 Institusjonelle evalueringer NOKUTs anbefalinger I evalueringen stilles det det spørsmål om det er hensiktsmessig å operere med så mange separate undersøkelser som høgskolen gjorde på daværende tidspunkt. NOKUT anbefaler: - Høgskolen bør kontinuerlig vurdere om settet av undersøkelser i kvalitetsarbeidet dekker høgskolens behov for informasjon om det enkelte kvalitetsområdet. - Høgskolen bør påse at rutiner for tilbakemelding blir implementert i hele organisasjonen (s. 21). - Høgskolen bør utvikle felles rutiner og krav for kvalitetssikring av praksis (NOKUT, 17). Høgskolens oppfølging Høgskolen har: - Redusert antall årlige, virksomhetsovergripende studentevalueringer fra 4 til 2. - Spisset og forenklet kvalitetsbegrepet fra 7 til 4 kvalitetsdimensjoner. - Valg av indikatorer og tema det spørres om i de institusjonelle studieevalueringene er knyttet til høgskolens mål og strategier (fra like to know til need to know). - Ifm systemrevisjonen ble det utviklet en egen rutine for studieevalueringer på alle avdelinger, der det stilles krav til tilbakemeldinger. Under planlegging: - Høgskolen skal utvikle prosedyrer for kvalitetssikring av praksis i studier der praksis er pålagt gjennom nasjonale vedtak (forskrift, rammeplaner). Arbeidet skal være ferdigstilt i Undervisningsevaluering på avdelingsnivå NOKUTs anbefaler I NOKUT-evalueringen (s. 20) anbefales det at HiST - Utvikler sentrale retningslinjer og standarder for undervisningsevaluering, men med rom for emnespesifikke problemstillinger. - Etablerer gode felles rutiner for innhenting og behandling av studentenes synspunkter på undervisningens innhold, organisering og gjennomføring. - Bedre dokumentasjon av evaluerings og tiltakshistorikk. - Høgskolen bør vurdere hvilke kvalitetssikringsmekanismer som trengs for å ivareta etter og videreutdanning, kurs og oppdragsvirksomhet (s. 20). Høgskolens oppfølging I forbindelse med kvalitetsrevisjonen 2010 reviderte/utviklet vi som tidligere nevnt en rekke prosedyrer. I prosedyren Studieevalueringer på alle avdelinger ved HiST: har HiST fastsatt 5 krav til alle studieevalueringer som gjennomføres ved HiST: 1. Det skal gjennomføres studieevalueringer ved alle program og utvalgte emner 2. Studieevalueringene skal være planlagte og repeteres med jevne mellomrom i henhold til fastsatt årsplan/årshjul. 3. Resultater og tiltak skal gjøres tilgjengelig for aktuelle studentgrupper. 12

13 4. Resultater fra sist gjennomførte evaluering og tiltak som er gjennomført i forlengelse av disse skal gjøres tilgjengelig for nye studentkull. Det skal også grunngis dersom enkelte fastsatte tiltak ikke ble gjennomført. 5. Resultater fra studieevalueringene skal rapporteres og tiltakslister fastsettes. Under planlegging: I løpet av studieåret 2012 /2013 vil høgskolen sørge for at kvalitetssikring også er ivaretatt innen nettbaserte og desentraliserte studietilbud. 4.3 Analyse og oppfølging av kvalitetsdata - kvalitetsrapportering NOKUTs anbefalinger I NOKUT-evalueringen anbefales det: - Den sentrale ledelsen må forsikre seg om at kvalitetssløyfene fungerer på grunnplanet og nivåene over (s. 23) - Det bør utarbeides tydeligere retningslinjer for avdelingenes innhenting og akkumulering av kvalitetsdata. Felles føringer må sikre at det hentes inn relevante data fra hver enhet og at rapporteringsrutinene utformes på en måte som ivaretar både løpende korreksjoner og langsiktig kvalitetsutvikling (s. 29). Høgskolens oppfølging kvalitetsrapportering Som mange andre institusjoner har HiST prøvd ut ulike rapporteringsformater. Jf. i denne forbindelsen NOKUT-rapporten Å rapportere på kvalitet (2009). Rapporten gir tankevekkende innspill om utfordringene knyttet til kvalitetsrapportering. Med virkning fra rapporteringsåret 2010 har vi etablert nye kvalitetsindikatorer og en ny form på kvalitetsrapporteringen, som er felles for avdelingenes og høgskolens kvalitetsrapporter. Denne endringen mener vi imøtekommer anbefalingene fra NOKUT. Vi forsøker også å plassere HiST sine resultater i forhold til UH-sektoren for øvrig, ved å trekke inn informasjon fra KDs årlige Tilstandsrapport. Kvalitetsindikatorene ligger på Kvalitetsrapportene ligger på Styring av ressursbruk etter kvalitetsresultater NOKUTs anbefalinger I NOKUT-evalueringen anbefales det: - Resultater av kvalitetsdata bør brukes mer konsekvent i planlegging og budsjettering. - Analysearbeidet bør føre til en reell omfordeling av ressurser når det er viktig for kvalitetsutviklingen i høgskolen (NOKUT, s. 23) Høgskolens oppfølging styring av ressursbruk etter kvalitetsresultater HiST har i utstrakt grad valgt et rammestyringsprinsipp til avdelingene. I første omgang påhviler det derfor et ansvar for kvalitetsavsetninger på dekanen. I de årlige plan og budsjettprosessene blir avdelingene utfordret å iverksette kvalitetshevende tiltak. Det allokeres ressurser fra virksomhetsnivået gjennom Høgskolestyrets behandling til klart kvalitetshevende formål: - Sentrale FoU-midler, inklusive tildelinger til sentrale FoU-områder (årlig ca 12 mil.) - Midler til undervisnings og forskningsutstyr. - Midler til utbedring av lokaler. 13

14 5 Forskningsbasert utdanning NOKUTs anbefalinger I NOKUT-evalueringen anbefales det: - Begrepet «forskningsbasert undervisning» bør defineres, og høgskolen bør arbeide for at det utvikles en større bevissthet om hva som menes med forskningsbasert undervisning i de ulike fagmiljøene. Høgskolens oppfølging - I strategiprosessen våren 2010 gikk begrepet forskningsbasert utdanning inn som et distinkt tema for høring og diskusjon. Prosessen munnet ut i at begrepet forskningsbasert utdanning ble definert inn i Strategisk plan i form av en egen strategiformulering: HiST skal i utdanning på alle nivå - formidle oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - bruke forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere - gi studentene innsikt i, forståelse for og erfaring med vitenskapelig tenkemåte, metode og forskningsetikk - En relativt omfattende operasjonalisering av denne definisjonen er fastsatt i en egen kvalitetsprosedyre: - Diskusjon og bevisstgjøring: - Forskningsbasert utdanning som tema for studiekvalitetsdag i 2007en år (jf. ) - Forskningsbasert utdanning er på nytt tema for studiekvalitetsdagen For øvrig vil vi understreke at tilbakevendende tiltak som styrker betingelsene for å drive forskningsbasert utdanning er: - Den generelle kompetanseoppbyggingen av fagmiljøene - Mer tid til FoU - Utvikling av nye mastergrader - Sette krav til publiseringsplaner/-produksjon ved tildeling av FoU-midler (en virkning av ny Strategisk plan ). - HiST har økt sin publikasjonsgrad i markant siste 3 4 år. ***** 14

15 6 VEDLEGG: Skriv fra HiST til NOKUT av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Att. Astrid Børsheim Uttalelse til rapport Høgskolen i Sør-Trøndelag evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen avgitt av sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) takker for tilsendt rapport som sakkyndig komité avleverte til NOKUT HiST er glad for at sakkyndig komiteen tilrår at system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiST godkjennes. HiST har gått gjennom rapporten med stor interesse. Vi anser den som et meget nyttig verktøy for institusjonell læring og videreutvikling av vårt kvalitetssystem. HiST vil benytte den aktivt for ytterligere tiltak og forbedring av kvalitetssystemet vårt. Rapporten har vært gjort til gjenstand for drøftinger blant annet i HiSTs ledergruppa og kvalitetsutvalg, ledergruppe og studiekvalitetsutvalg ved avdelingene, og lederskapet i studentparlament. Denne uttalelsen bygger på innspill fra disse. I denne uttalelsen vil vi drøfte elementer omtalt i rapporten som HiST allerede har gjort noe med siden komitébesøket, eller som er under videreutvikling. Vi vil også omtale påpekte forbedringsområder som HiST er enig i at vi må ta fatt på, men som må arbeides med i et mer langsiktig perspektiv, og hvor tilsvaret derfor må betraktes som foreløpig. Vi vil også drøfte enkelte elementer der vi er noe uenig i sakkyndig komités vurderinger og begrunne hvorfor. Antall styringsnivå ved HiST I NOKUT-komiteens rapport beskrives HiST med bare ett styringsnivå. Vurderingen synes å hvile på en oppfatning av at avdelingsstyrene i praksis bare har en rådgivende rolle. HiST ønsket det annerledes ved etableringen av ordningen ved reorganiseringen i Gjennom eget reglement for avdelingsstyrer ( Reglement for avdelingsstyrer ved Høgskolens i Sør-Trøndelag ) delegerte høgskolestyret myndighet til avdelingsstyret på avgrensede områder. Høgskolestyret var klar over at en derved etablerte en urein modell ved at en delegerer ansvar forbi dekanen som gjennom tilsetting har fått det faglige og administrative ansvaret for avdelingen. Et klart flertall mente at dette var til å leve med og at fordelene med å opprettholde avdelingsstyret var større enn de problemene en trodde ville oppstå uten avdelingsstyre. I og med at dekanen sitter som leder for avdelingsstyret, mente en at ordningen ikke ville svekke dekanens myndighet som faglig og administrativt ansvarlig vesentlig. Høgskolestyret var imidlertid klar over at dekanens styrelederposisjon svekket avdelingsstyrets mulighet til å ivareta tilsynsoppgaver. Begrunnelsen for å bevare avdelingsstyret som styre var mangesidig: - Erfaringer for at avdelingsstyret bidro til å legitimere dekanens styring i avdelingen og hindret framvekst av uformelle beslutningsarenaer som lærermøter o.a. 15

16 - Behovet for å oppfylle UH-lovens krav til at styringsordningen skulle sikre at studenter og ansatte blir hørt og at slik høring foregikk på en arena der partene også hørte hverandre og der meninger kunne brytes. - Dårlige erfaringer med andre råd som ikke ble tatt på alvor verken av medlemmer eller i andre styringsorgan (høgskoleråd). - Et ønske om å gjøre endringene i organisasjonen mer gradvis. HiSTs endringer i organisasjonen i var omfattende og innebar et nokså skarpt brudd med tidligere organisasjonskultur der størst mulig grad av selvstendig drift i løst koplete avdelinger var idealet. Ved å bevare avdelingsstyret som styre, mente en å kunne beholde en brukbar arena for dialog og deltakelse i denne omformingsprosessen. HiST er enig i at det kan synes problematisk med ansatt dekan som har delegert myndighet fra og rapporterer til høgskolestyret, i tillegg til avdelingsstyre. Dekanen kommer i en situasjon der han/hun skal tjene to herrer, med de farer det kan innebære for konflikt eller handlingslammelse. I praksis har det vist seg at det ikke har ført til nevneverdige problemer. Gjennom de årlige kvalitetsrapportene fra avdelingene (kapittel om styringskvalitet) bekreftes det at avdelingsstyrene har fungert som et viktig forum for diskusjon av strategiske spørsmål, og der dekanene får gode råd. I forbindelse med den pågående prosessen med å velge eventuell ny styringsform (valgt/ansatt rektor og høgskolestyrets sammensetning) er HiST likevel i gang med en grundig vurdering av avdelingsstyrets rolle. Hvorvidt HiST velger å beholde avdelingsstyret eller erstatte det med et avdelingsråd, vil bli avgjort av høgskolestyret i november d.å. HiSTs visjon og felles mål, tydeliggjøre og styrke linjeorganisasjonen HiST var fra høgskolereformen og fram til 2003 den høgskolen som hadde den mest desentraliserte strukturen av alle høgskoler i den forstand at det var liten grad av administrative fellesløsninger og stor grad av delegasjon til avdelingsnivået. Avdelingene/ instituttene holder fortsatt med få unntak til i de samme arealene som de tidligere selvstendige høgskolene. Med organisasjonsutviklingsprosjektene Org2002 og i særlig grad Adm2003 har høgskolestyret og ledelsen tatt noen viktige grep for å videreutvikle høgskolen som én høgskole. De viktigste elementene i dette er tilsatte dekaner med faglig og administrativt ansvar, fjerning av avdelingsdirektør-/kontorsjefsstillinger på avdelingsnivå, fjerning av instituttnivået, innføring av utpekte programansvarlige i stedet for instituttledere, flytting av en rekke administrative støttefunksjoner inn under høgskoledirektørens ansvarsområde, tilsetting av stabsdirektører. HiST har i dag en relativt sentralisert administrativ struktur. HiST har imidlertid beholdt stor grad av delegasjon til avdelingsnivået når det gjelder faglige spørsmål (tilsetting i fagstilling under professornivå, etablering av studier under 30 studiepoeng, rammefinansiering med mer). Komiteen peker på at HiSTs visjon er lite kjent ute i fagmiljøene og at det er en lite tydelig sammenheng mellom strategi på virksomhetsnivå og på avdelingsnivå. Vi er enige i at HiST må videreutvikles på dette området, men vil peke på at om vi er kommet noe kort, så er vi kommet godt i gang med en slik prosess. HiST har en relativt nylig revidert strategisk plan (16.mars 2005). Fra dekanene ble tilsatt i ny struktur fra nyåret 2004, fram til revidering av strategisk plan ett år etter og fram til avdelingene nå er i ferd med å ferdigstille førsteutgavene av sine strategiske dokumenter, har utviklingskurven vært bratt. Alle avdelinger har nå vedtatt strategiske satsningsområder, man har gjennomgått og videreutviklet fagporteføljen, man har vedtatt og ressurssatt kompetanseutviklingsplaner, utviklet strategier for eksternfinansiert virksomhet og medvirkning til regional utvikling, samt utviklet en rekke tiltak innenfor innovasjon og entreprenørskap. Innføringen av et felles kvalitetssystem som er godt integrert i styringsmodellen bidrar også i målretningen. Ledelsen ved høgskolen mener det er svært gode sammenhenger mellom høgskolens strategiske plan og den utviklinga vi ser i alle høgskolens avdelinger. For eksempel ser vi store endringer i riktig retning vedrørende en felles politikk når det gjelder rekruttering og kompetanseutvikling, FoU og publisering, samvirke med regionen, mastergradspolitikk og eksternfinansiert virksomhet. Det er heller ikke store meningsforskjeller når det gjelder hva som er høgskolens mål og visjoner, annet enn den typen spenninger som en må forvente, og som komiteen riktig påpeker, mellom tradisjonelle 16

17 profesjonsutdanningsmiljø og fagmiljø som oppfatter seg selv mer som et disiplinretta utdanningsmiljø. Det siste representert ved Avdeling Trondheim økonomiske høgskole som dog også har nokså klart yrkesrettede utdanninger. Det gjenstår imidlertid en god del når det gjelder å samkjøre formuleringene i de strategiske dokumentene og skape gode og tydeligere sammenhenger mellom strategiske dokumenter, styringsmål i årsplaner og budsjett. Vi startet på en slik utvikling med innføringen av et nytt styringshjul i 2005 som inkluderer kvalitetsrapportene og årsplaner på en fruktbar måte. Årlig kvalitetsrapportering på indikatorer knyttet opp mot formuleringer i strategisk plan bidrar også vesentlig til implementeringen av planen. Høgskolen som nå har fått på plass en delvis ny direktørstab etter en periode med utskifting i sentrale posisjoner, har et godt utgangspunkt for å gå videre med utviklingen av slike styringsredskap. Høgskolens samlede ledelse har som mål å ta tak i disse utfordringene fram mot 2008-budsjettet. Parallelt med utviklingen av bedre styringsinformasjon internt, arbeider HiST med å bedre den interne og eksterne informasjonen som fram til nå, har ligget på et svært lavt nivå pga et svakt høgskolebudsjett. Styre ressursbruk etter kvalitetsresultater NOKUT-komiteen mener å se at HiST har vansker med å styre ressursbruken etter kvalitetsresultater, og at det ikke er rom for store omfordelinger i den trange økonomiske situasjonen. Det pekes spesielt på at det er utviklet kompetansehevingsplaner uten at det er knyttet ressurser til det, noe HiST imidlertid vil tilbakevise. Innenfor de avdelingene hvor det er nødvendig å bygge kompetanse for å tilfredsstille NOKUTs krav, settes det av relativt store midler knyttet til kompetansehevingsplanene. Også andre avdelinger bruker mye ressurser på kompetanseheving og rekruttering av fagpersoner med høy kompetanse. Dette er ikke minst knyttet til høgskolens satsing på bygging av FoU-miljø på nasjonalt og master-/phd-program alene og i samarbeid med NTNU og andre. Avdelingene ved HiST har rammefinansierte budsjett etter samme type modell som HiST mottar sin ramme fra departementet, det vil si resultatbasert finansiering etter produserte studiepoeng, grad av internasjonalisering og forskning. I tillegg avsettes prosjektmidler på virksomhetsnivå knyttet til større avdelingsovergripende prosjekter som blant annet nytt økonomisystem, nytt arkivsystem, felles dataprosjekt. For ytterligere å styrke FoU-området, avsettes det også sentrale FoU-midler i tillegg til avdelingenes avsetninger. (ca. 12 mill. kroner per år i tillegg til øremerkede midler til rekrutteringsstillinger, til sammen ca 20 mill. kroner).for å ivareta kvalitetsaktivitetene på virksomhetsnivå (blant annet gjennomføring av institusjonelle spørreundersøkelser, EQS, kvalitetsrapporter), drift og videreutvikling av kvalitetssystemet, er det satt av stillings- og driftsressurser på sentralt nivå. Slik HiST budsjetterer sin virksomhet, gjenspeiles ressursene knyttet til kvalitetsresultater hovedsakelig i avdelingenes budsjetter, men også noe i høgskoleadministrasjonens budsjett der det er nødvendig med avdelingsovergripende tiltak. HiST har trang økonomisk ramme, men opplever likevel at en er i stand til å omfordele ressursene etter kvalitetsresultater der det er nødvendig. Reell status i kvalitetsarbeidet Komiteen nærer en viss bekymring for hva som er reell status i kvalitetsarbeidet. Særlig pekes det på kompetansehevingsplaner. De uttrykker også usikkerhet om systematikken i innhenting og behandling av kvalitetsdata på grunnivået. Kompetansehevingsplanene ble for første gang gjort til gjenstand for behandling i høgskolestyret i januar HiST har derfor forståelse for at komiteen ikke fanget opp at kompetansehevingsplanene var et reelt styringsverktøy ved komité-besøket som var i april. Ved avdelingene som tilfredsstiller NOKUTs kompetansekrav, benyttes kompetanseplanene i dag som langsiktige styringsverktøy både for å sikre og oppgradere kompetansen ytterligere. Gjennom disse avdelingenes årlige kvalitetsrapporter til høgskolestyret rapporteres utviklingen gjennom de siste tre årene. For avdelinger/program som har behov for kompetanseheving for å tilfredsstille NOKUT-kravet, er planene gjenstand både for 17

18 ressursallokering i avdelingene og tett oppfølging i avdeling og på høgskolestyrenivå gjennom styringsdialoger og styrebehandling av årlige kvalitetsrapporter og kompetansehevingsplaner. Oppfølgingen av dette området er godt dokumentert i kvalitetsrapportene som er levert i oktober HiST erkjenner at systematikken i innhenting og behandling av kvalitetsdata på grunnivået kan være forskjellig fra avdeling til avdeling. HiSTs kvalitetssystem ble vedtatt av høgskolestyret november Allerede våren 2005 erkjente HiST at implementeringen av det systematiske kvalitetsarbeidet hadde ulikt tempo og omfang i avdelingene. Derfor ble det satt i verk et større prosjekt som skulle sette fart i og sikre at alle avdelingene etablerte systemer i tråd med HiSTs vedtatte kvalitetssystem. Representanter fra samtlige avdelinger, seksjoner og studenter deltok i prosjektet. Prosjektet løste ikke alle utfordringene vedrørende lik forståelse for nødvendigheten av systematikk og behandling av kvalitetsdata på grunnivået, men HiST fikk etablert en felles plattform/ grunnmur i alle enheter og på alle nivå. Gjennom prosjektet ble det også utviklet og vedtatt ytterligere felles normeringer knyttet til all evaluering uansett på hvilket nivå i organisasjonen den gjennomføres, og krav til programkvalitet. Videre erfarte vi at organisering i prosjekt var et viktig og nyttig grep for å få etablert endringer, bygge felles forståelse og kultur. Det systematiske kvalitetsarbeidet ved HiST skal være under kontinuerlig utvikling. HiST vil følge utviklingen på grunnplanet nøye og eventuelt sette i verk særlige tiltak for å styrke det systematiske kvalitetsarbeidet her. Behov for ytterligere samordning av kvalitetsarbeidet NOKUT-komiteen anbefaler HiST å samordne kvalitetsarbeidet enda mer. Større grad av harmonisering vil gi større grad av transparens og sammenlignbarhet mener komiteen. Det pekes særlig på kvalitetssikring av undervisning, praksisstudier og studier med alternativ organisering som nettbaserte studier og desentraliserte studier. Komiteen har registrert at det er en reservert holdning til samordnende tiltak. HiST har definert og etablert en felles forståelse for begrepet studiekvalitet ved å dele det opp i sju dimensjoner hvorav undervisningskvalitet er en av dem. Dekanene er delegert et særlig ansvar for systematisk kvalitetssikring av denne dimensjonen. For de andre dimensjonene inntakskvalitet, programkvalitet, rammekvalitet, styringskvalitet, relevans og resultatkvalitet innhentes det kvalitetsdata gjennom institusjonelle spørreundersøkelser rettet mot samtlige studenter. Det er et bevisst valg ikke å gjennomføre institusjonelle spørreundersøkelser knyttet til undervisningskvalitet. I 2004 gjennomførte HiST en prøvespørreundersøkelse med spesielt fokus på undervisningskvalitet. Evaluering fra dette forsøket, viste at det var store tradisjonelle og kulturelle forskjeller mellom avdelingene. Spørsmål kunne oppleves presise og forståelige for en gruppe studenter, men var helt uten betydning (for eksempel spørsmål om praksis) eller helt uforståelig (for eksempel begrepene fag, modul, tema) for andre. Det var og er viktig for HiST å videreutvikle sider av studieprogrammene som oppleves som kvalitativt bra, som kommuniserer godt med praksisfeltet og som er tuftet på en lang og godt dokumentert faglig utvikling. Som komiteen har registrert, er det etablert sterke evalueringskulturer i fagmiljø i HiST, og disse er det viktig å bevare som grunnlag for endringsarbeidet som skjer på faglig nivå i tett samarbeid mellom lærere og studenter. HiST ville ikke etablere nye systemer som kan virke hemmende på denne utviklingen. Med utgangspunkt i evalueringen fra prøvespørreundersøkelsen og grundige drøftinger i organisasjonen og i kvalitetsutvalget, valgte HiST derfor å delegere den daglige kvalitetssikringen av undervisningskvaliteten til dekanen. HiST har derimot normert krav til all studieevaluering uansett på hvilket nivå den gjennomføres (krav om systematisk, transparent, endring gjennom tiltak og at evalueringshistorien skal være dokumentert og tilgjengelig). Videre er det utviklet felles mal med kvantitative og kvalitative indikatorer for samtlige kvalitetsdimensjoner (også undervisningskvalitet) for avdelingenes årlige kvalitetsrapport til høgskolestyret. Når det gjelder praksisstudier og nettbasert undervisning, er disse undervisningsformene underlagt den samme kvalitetssikringen som alle andre studieprogram/undervisningsmetoder. HiST har ikke sett at 18

19 det har vært behov for å iverksette spesielle kvalitetssikringstiltak på disse områdene, men erkjenner at en i liten grad har lagt til rette for spesiell erfarings- og kunnskapsdeling mellom avdelingene på dette området. HiST har i dag flere prosjekter i gang som vil øke kunnskapsdelingen, mellom annet knyttet til It s learning og utviklingen av egen programvare for elektroniske tester (EVA-test), som vi også tenker å gjøre tilgjengelig for andre høgskoler og universiteter. HiST er klar over at en gjennom oppdeling av studiekvalitet i sju dimensjoner kan miste den gjensidige betydningen som dimensjonene har for hverandre. Vi er enige i komiteens bemerkning om at rammekvalitet kan ha betydning for undervisningskvalitet på lik linje med det alle de andre dimensjonene kan ha. Dette gjenspeiles også i de institusjonelle spørreundersøkelsene som pr. definisjon ikke omhandler undervisningskvalitet. Her har en bevisst lagt inn spørsmål som hadde passet best under denne dimensjonen, men som er tatt med under de andre, f.eks om studieprogrammene oppbygging, om variasjon i undervisnings- og vurderingsmåter, om studentenes studieinnsats, og grad av praksisstudier. For HiST har det vært nyttig å dele studiekvalitetsbegrepet i sju dimensjoner slik at det har vært mulig å operasjonalisere, innhente data og ansvarssette kvalitetssikring av alle sider av god studiekvalitet. Komiteen bemerker at de ikke ser bort fra at jo mer en sentraliserer og standardiserer studentevalueringene, dess mindre relevant kan de bli for faglærer som ønsker å bruke evalueringene som grunnlag for forbedring av sin undervisning. Likevel anbefaler komiteen at HiSTs undervisningsevalueringen i fremtiden skal skje etter sentrale retningslinjer/standarder med rom for emnespesifikke problemstillinger. HiST vil drøfte denne utfordringen nøye. Kvalitetssystemet ved HiST er under kontinuerlig videreutvikling, og i den forbindelse vil vi også vurdere om en bør/skal forsterke de sentrale retningslinjene/standardene for å oppnå større grad av transparens og sammenlignbarhet når det gjelder undervisningskvalitet. En mulighet er å ta inn noen flere spørsmål vedrørende undervisningskvalitet i rammekvalitetsundersøkelsen og /eller programvkalitetsundersøkelsen. Komiteen har også bemerket at den desentraliserte strukturen jf. punktet om behovet for å styrke linjeorganisasjonen, vanskeliggjør kvalitetsdiskusjonen over avdelingsgrensene. De anbefaler at det må tilrettelegges for erfarings- og kunnskapsdeling. HiST allerede etablerte noen ordninger som ivaretar slik deling, blant annet kvalitetsutvalget hvor studentrepresentanter og samtlige dekaner og direktører sitter, egne programansvarlig- og egne studenttillitsvalgtseminarer med studiekvalitet som tema. Vi arrangerer også åpen studiekvalitetsdag hvor alle ansatte og studenter inviteres. Årets tema var Bruk av ekstern sensor. Neste års tema er allerede bestemt til Forskningsbasert undervisning. HiST erkjenner at den desentraliserte strukturen vår krever enda flere tiltak. Særlig viktig blir etableringen av det nye websystemet, EQS tilgjenglig for samtlige og opprette ende flere møteplasser for muntlig kommunikasjon. Studentmedvirkning Komiteen anbefaler HiST i samarbeid med Studentparlamentet å utvikle retningslinjer for studenttillitsvalgte i ulike posisjoner, og sikre at alle gis adekvat opplæring. Komiteen har registrert at studentene er representert i de lovbestemte organer, men mener at det ved flere avdelinger bare er i studiekvalitetsutvalget at studentene har formelle posisjoner. Derfor tilrår komiteen at det systematisk undersøkes hvordan studentenes reelle medvirkning er sikret på grunnplanet. Studentene har også overfor komiteen påpekt at høgskolens restriktive praksis når det gjelder tilbakemeldinger til studenter om tiltak som involverer ansatte, kan være problematisk. HiST har de siste tre årene tilbudt et valgfag på 7,5 studiepoeng som skal kunne gi tillitsvalgte i formelle posisjoner uttelling for det tillitsvalgtarbeidet de utfører. Valgfaget har noe teoriundervisning og en prosjektoppgave som er knyttet til den enkeltes tillitsverv. Det viser seg imidlertid at få tillitsvalgte velger å ta dette faget. En av grunnene kan blant annet være at valgfaget ikke er synlig nok for en tillitsvalgtgruppe som jevnlig blir skiftet ut. Det kan også ha andre praktiske ulemper blant annet at kurset vanskelig lar seg innpasse i profesjonsstudier som ikke tilbyr valgfag. HiST erkjenner derfor at 19

20 det må etableres en tillitsvalgtsopplæring som treffer flere. HiST vil i samarbeid med Studentparlamentet og i tråd med komiteens anbefaling, sørge for at slik systematisk opplæring blir etablert. HiST stiller seg noe undrende til at komiteen har registret at det bare er i studiekvalitetsutvalgene som studentene har en formell posisjon på grunnplanet. Studentene har en formell posisjon også i avdelingsstyrer og i tilsettingsorgan på avdelingsnivå. Gjennom institusjonell normering av alle studieevalueringer (se under) er studentene gitt en helt spesifikk rolle gjennom deltakelse i grupper som skal gjennomgå alle studieevaluering, også på programnivå. HiST har også etablert en tillitsvalgtordning med studenttillitsvalg for hvert klassetrinn på alle studieprogram. Tillitsvalgt tar opp saker direkte med fagansvarlig eller årsansvarlig. I tillegg er det etablert studieprogramutvalgt (SPU) hvor samtlige tillitsvalgte på programmet samles. Disse tar opp saker direkte med de programansvarlige. Videre er det studieutvalg (SU) hvor tillitsvalgtrepresentant fra hvert av programmene innenfor en avdeling, er samlet. Disse tar opp saker direkte med dekan. Lederne av SU har igjen felles ledermøte med rektoratet, alle dekanene og direktørene én gang pr semester. Tema på disse møtene har vært oppfølging av kvalitetsreformen og studiekvalitet. Det er også etablert ulike ordninger som for eksempel klassens time hvor studentene tar opp tema med fagansvarlige, og programutvalg hvor revisjon av fagplan/studieplan diskuteres. HiST vil etterprøve at alle disse ordningene fungerer etter hensiktet på alle nivå. HiST kan se at manglende opplæring av tillitsvalgte umiddelbart etter at de er valgt, kan bety at flere sitter i vervet en god stund før de selv mener å være i stand til å utføre tillitsvervet tilfredsstillende. Ny tillitsmannsopplæring og grundigere beskrivelse av de enkelte vervene, vil forbedre studentenes reelle medvirkning og innflytelse. HiST vil sørge for å iverksette disse tiltakene. Under arbeidet med å normere krav til all studieevaluering hvor transparens var et viktig tema, ble det stilt spørsmål om de ansattes personvern. HiST fant det derfor nødvendig å innhente juridisk bistand for å få belyst problemstillingen. Den vedtatte normeringen er i tråd med de juridiske vurderingene som ble gitt. Av disse følger det at det ikke kan legges ut resultater fra evalueringer som kan spores direkte tilbake til en bestemt person (faglærer). En har likevel sørget for at evalueringsresultatet i sin helhet skal analyseres og behandles av en gruppe hvor studenter er representert. Dekan er ansvarlig for å følge opp evaluering knyttet til enkeltpersoner. Resultater fra evalueringene med vedtatte tiltak, men uten navn på enkeltpersoner, skal offentliggjøres for alle studentene som har deltatt i undersøkelsen. HiST kan forstå at studenter som ikke kjenner bakgrunnen for denne praksisen, kan synes det er problematisk. HiST innser at begrunnelsen for denne praksisen må kommunisere bedre. Videre må en også kommunisere bedre at alle tilbakemeldinger knyttet til enkeltpersoner, blir fulgt opp av dekan. Studentens fraværsmønster og studieinnsats Komiteen har registret at studentenes fraværsmønster og studieinnsats ser ut til å være styrt av egeninteresse. De mener derfor at det må være i høgskolens interesse å kartlegge årsaken til dette. Gjennom de årlige rammekvalitetsundersøkelsene, spør vi samtlige andreårsstudenter om den gjennomsnittlige studieinnsatsen pr. uke. Årets undersøkelse ga et gjennomsnittlig resultat for samtlige studenter ved hist på 33,4 time pr. uke. HiST er ikke fornøyd da vi i strategisk plan har satt et mål på 40 timer pr. uke. Ved årets oppstart for nye studenter ble det satt i verk ulike tiltak både gjennom den studentstyrte fadderuka Quak og ved avdelingene. HiST vil gjennom spørreundersøkelsen følge utviklingen over tid, og samtidig være i tett dialog med studentene om mulige andre tiltak. Dersom det viser seg at det ikke er tilstrekkelig, vil det bli vurdert å kartlegge årsaken til fraværsmønster og studieinnsats. Forskningsbasert undervisning Basert på en reflektert forståelse av hva som kreves av forskningsbasert undervisning, anbefaler komiteen HiST å etablere minimumskrav til undervisningen og i hvilken grad det enkelte emnet er forskningsbasert. 20

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 6.06.2011 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-024/11 Evaluering av Studie og kvalitetsutvalget Saksbehandler/-sted: Tidligere sak(er): Vedlegg:

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Evaluering av kvalitetssystemet høsten 2012 Behandlet i Studiekvalitetsutvalget 13.12.12 Godkjent av rektor

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Kvalitetssystem. for utdanning og læringsmiljø ved HiST. Godkjent av Høgskolestyret i møte 09.06.10. (sak HS-V-020/10) Revidert av rektor 17.12.

Kvalitetssystem. for utdanning og læringsmiljø ved HiST. Godkjent av Høgskolestyret i møte 09.06.10. (sak HS-V-020/10) Revidert av rektor 17.12. Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST Godkjent av Høgskolestyret i møte 09.06.10. (sak HS-V-020/10) Revidert av rektor 17.12.12 1 Innhold 1 UTDANNINGSKVALITET VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG...

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

LANGTIDSPLAN OG BUDSJETT [PLANMAL] Avdelingens resultatprognose for 2011 og budsjett for

LANGTIDSPLAN OG BUDSJETT [PLANMAL] Avdelingens resultatprognose for 2011 og budsjett for LANGTIDSPLAN OG BUDSJETT 2012 2014 [PLANMAL] 1 Avdeling: [fyll ut] 1. Avdelingens måltavle for perioden 2012-2014 Avdelingens måltavle for perioden 2012 2014 er oppdatert med nye målsettinger. 1.1. Kommentarer

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

Godkjent

Godkjent 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan selvevaluering av nye studieprogram skal gjennomføres. Prosedyren gjelder studieprogram på bachelor - og mastergradsnivå. Mal og veileder for studieplan

Detaljer

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 20.05. 2009 Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak 17/09 Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen

Detaljer

Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST. Godkjent av Høgskolestyret i møte (sak HS-V-020/10)

Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST. Godkjent av Høgskolestyret i møte (sak HS-V-020/10) Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST Godkjent av Høgskolestyret i møte 09.06.10. (sak HS-V-020/10) 1 Innhold 1. Utdanningskvalitet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 2 2. Rammer for kvalitetsarbeidet

Detaljer

Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009

Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 1 Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 Innledning I tråd med den utsendte malen for kvalitetsrapport 2009, vil avdelingen rapportere og vurdere både innenfor

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan

Detaljer

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet

Detaljer

Kvalitetshåndbok Del 1 Systemhåndbok Versjon 2.0

Kvalitetshåndbok Del 1 Systemhåndbok Versjon 2.0 1 av 26 Del 1 Systemhåndbok Versjon 2.0 2 av 26 Innholdsfortegnelse 1 a... 4 2 Kvalitetsarbeidets forankring og mål... 4 2.1 Forankring... 4 2.2 Høgskolens styringsdokumenter... 5 2.3 Kvalitetsarbeidets

Detaljer

STUDIE- OG KVALITETSUTVALGET REFERAT FRA MØTE

STUDIE- OG KVALITETSUTVALGET REFERAT FRA MØTE STUDIE- OG KVALITETSUTVALGET REFERAT FRA MØTE 27.01.11 Tid: 13.30 15.30 Sted: Styrerommet, Schnitlergården, Kalvskinnet Møteleder: Referent: Arnulf Omdal Kjerstin Tobiassen Tilstede: Utvalgets faste medlemmer:

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering

Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering Prorektor Gro Kvanli Dæhlin Studiekvalitetsdagen HiST 15.09.09 Kort om HiG 2400 studenter og 260 ansatte 3 fagavdelinger (på samme campus)

Detaljer

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift. Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat: Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 4 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssystemet... 3 1.2. Mål med KSS... 3 1.3. Kvalitetssystemets forankring... 4 1.3.1. Forankring i kravene

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen Dato: 12.01.04 Til: Høgskolestyret Arkiv: Fra: Høgskoledirektøren HS-sak: 005/2004 SAK ADM2003 BRUKERINNFLYTELSE Tidligere saker: Vedlegg: 1. Innledning

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015

SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015 SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET Søknadsfrist 1. september 2015 For å sikre en effektiv vurderingsprosess, ber vi om at institusjonene varsler innsending

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Disposisjon Kort om UH-sektoren, hovedvekt på statlige institusjoner Noen

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold Læringsmiljøet Ved Høgskolen i Østfold Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 2005 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold er forankret i henhold til Lov

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 109/18 25.10.2018 Dato: 10.10.2018 Arkivsaksnr: 2017/12014 Nytt kvalitetssystem for utdanningene Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

Læringsmiljøutvalget - NTNU

Læringsmiljøutvalget - NTNU Læringsmiljøutvalget - NTNU En sektor i bevegelse 2 Utdanningsområdet Hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. Bredt fagtilbud i naturvitenskap, humaniora, samfunnsvitenskap, økonomi, medisin,

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

Møteprotokoll LMU (temamøte Årsrapport for studiekvalitet ) Tid: kl Sted: Møterom Ø-201

Møteprotokoll LMU (temamøte Årsrapport for studiekvalitet ) Tid: kl Sted: Møterom Ø-201 Møteprotokoll LMU (temamøte Årsrapport for studiekvalitet 2013-2014) Tid: 26.09.2014 kl. 11-12 Sted: Møterom Ø-201 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten Leder FA Ingrid

Detaljer

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009?

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009? Melding om arbeidet med kvalitetssikring av utdanning i 2010 ved Det humanistiske fakultets institutter med eget punkt for fakultetets studenttillitsvalgte Institutt/Studenttillitsvalgte: Velg fra listen

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag HS-møte nr 11/2006 Høgskolestyret

Høgskolen i Sør-Trøndelag HS-møte nr 11/2006 Høgskolestyret HØGSKOLESTYRETS MØTE NR 11/2006 INNKALLING Møtedato: 20.12.06 Møtested: Styrerommet, Schnitlergården, Sverresgt 15 Møtetidspunkt: Kl. 0900-1530 Saksliste: 073/2006: Oppnevning av utvalg - eksterne kandidater

Detaljer

Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013. Læringsmiljøutvalget. Høgskolen i Sør-Trøndelag

Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013. Læringsmiljøutvalget. Høgskolen i Sør-Trøndelag Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013 Læringsmiljøutvalget Høgskolen i Sør-Trøndelag Læringsmiljøutvalget Bakgrunn og etablering Lov om universiteter og høgskoler 4 3, første ledd, gir styret ved institusjonen

Detaljer

Kvalitetsrapport 2010. Høgskolen i Sør-Trøndelag

Kvalitetsrapport 2010. Høgskolen i Sør-Trøndelag Kvalitetsrapport 2010 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 1. INNLEDNING... 5 1.1 ORGANISERING OG FORANKRING AV KVALITETSARBEIDET VED HIST... 8 1.2 UNDERSØKELSER... 9 1.3 AVVIK... 9 1.4 STUDIE OG KVALITETSUTVALGET...

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren Dato: 18. mars 2007 Arkiv: O-sak O-SAK: VIRKSOMHETSSTYRING VED HiST Tidl. sak(er): Kopi til: Vedlegg:

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Årsrapport 2011 og handlingsplan 2012

Årsrapport 2011 og handlingsplan 2012 Årsrapport 2011 og handlingsplan 2012 Læringsmiljøutvalget Høgskolen i Sør-Trøndelag www.hist.no/lmu Læringsmiljøutvalget Årsrapport 2011 og Handlingsplan 2012 Bakgrunn og etablering Lov om universiteter

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20652161 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Deres ref.:

Detaljer

Saksnr. Sak Vedlegg L-084/08 Godkjenning av referat fra ledermøte

Saksnr. Sak Vedlegg L-084/08 Godkjenning av referat fra ledermøte MØTEREFERAT Emne: LEDERMØTE Referent: Toril Viken Haugen Dato: 04.06.08 Møte nr: Tilstede: - Rektor Trond Michael Andersen - Prorektor Arnulf Omdal - Dekan Hilde Gade - Dekan Ove Gustafsson - stedfortreder

Detaljer

LMU-sak 18/2008 Revisjon av vedtekter for Læringsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap

LMU-sak 18/2008 Revisjon av vedtekter for Læringsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap 1302 1901 LMU-SAK NR: 18/2008 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 18/2008 Revisjon av

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014

Detaljer

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark Vedtatt 18.6.2003 Revidert 16.februar 2005 Revidert 15.juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn for revisjon av det interne kvalitetssystemet

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Styringsreglement for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), fastsatt av Styret i S-sak 9/09, 25. februar 2009

Styringsreglement for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), fastsatt av Styret i S-sak 9/09, 25. februar 2009 Styringsreglement for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), fastsatt av Styret i S-sak 9/09, 25. februar 2009 1. NTNUs sentrale organisering 1.1 NTNU skal ha: a. styre, jfr. kap. 9 i Universitets-

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Godkjent av rektor på fullmakt 30. januar 2004, med senere endringer godkjent av rektor på fullmakt 30. september 2005 og 18. mars 2011.

Detaljer

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Undervisningskvalitet, studieprogramkvalitet og læringsmiljø ved avdelingen våren 2008 Rapporten er skrevet på basis av mottatte rapporter

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Veiledning til utarbeidelse av årsplan Veiledning til utarbeidelse av årsplan 2017-2019 Innledning Dette dokumentet er en veiledning til utforming av årsplan 2017-2019. Veiledningen gjelder for alle enheter under universitetsstyret som skal

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING. Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT

KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING. Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT Kvalitet og læringsutbytte i fagskoleutdanning Vinkling av

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg Organisering av Kvalitets- og pasientsikkerhetsstrukturen i Vestre Viken HF Helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Kvalitetsdimensjoner... 4 3. Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet... 6 4. Program- og emneevalueringer... 9 5. Årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling...

Detaljer

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav

Detaljer

Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD)

Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) Reglementet bygger på «Regler for styringsorganene ved fakultetene og instituttene» fastsatt av universitetsstyret 27.09.2018.Reglene tar utgangspunkt

Detaljer

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås,

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås, US-SAK NR: 128/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2011/1958 Ny målstruktur for UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg:

Detaljer