Forvaltningsutvalget. FUS sin rolle i kvalitetssikring av sivilingeniørutdanningen ved NTNU

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen Notat Til: Gjelder: Saksbehandler: FUS FUS sin rolle i kvalitetssikring av sivilingeniørutdanningen ved NTNU Åge Søsveen Dato: Signatur: Arkiv: Kvalitetssikring siving. 1. Bakgrunn. NTNU bærer det nasjonale ansvaret for høyere teknologisk utdanning og er seg bevisst at dette impliserer å etterstrebe høy kvalitet i sivilingeniørutdanningen. Dette betyr blant annet at utdanningen holder kvalitetsmessig mål vurdert opp mot tilsvarende utdanninger i utlandet. Innenfor sivilingeniørutdanningen er det tradisjon for å samarbeide med anerkjente universitet i Europa og USA. At slike institusjoner ønsker å samarbeide med NTNU innenfor dette utdanningsområde, kan tas som et godt tegn når det gjelder utdanningskvaliteten. Men hva består kvaliteten i, og hva er gjort for å oppnå og å sikre den? NTNU allerede har gjort og gjør mye for å sikre kvaliteten i utdanningen, ikke minst innenfor sivilingeniørutdanningen. Etableringen av Sentral Utdanningskomite (SUK), etterfulgt av Gradsutvalget for sivilingeniørutdanningen (GUS) og nå videreføringen Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS, heretter alt benevnt FUS) har i seg selv vært et viktig tiltak for å sikre kvaliteten innenfor denne utdanningen. Foreliggende notat beskriver mer spesifikt hva denne kvaliteten består i og hvilke tiltak og ordninger som er etablert for å vedlikeholde og videreutvikle denne kvaliteten. Dette vil i det videre også bli styrket gjennom kvalitetsstøttesystemet ved NTNU, KVASS. 2. Styringsstruktur for sivilingeniørutdanningen Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) er et organ oppnevnt av rektor, med en leder, Dekanus for sivilingeniørutdanningen, prodekanus for utdanning ved hvert av de fakultetene som gir sivilingeniørutdanning, og to studentrepresentanter, vedlegg 1: gjeldende mandat og sammensetning for FUS. Utdanningsutvalget er forvaltningsorganets styre, vedlegg 2: gjeldende mandat. Utvalgsstrukturen og fordeling av ansvar og myndighet er p.t. under utredning, vedlegg 3: Styresak. Sivilingeniørutdanningen består av 15 (16 fra høsten 2006) ulike 5-årig integrerte studieprogram, 13 2-årige masterprogram for Ingeniørhøyskolekandidater og 12 internasjonale 2-årige masterprogram, vedlegg 4: Liste over studieprogram innen sivilingeniørutdanningen. For hvert studieprogram er det et studieprogramråd som i samspill med linjen har det faglige, pedagogiske og studietekniske ansvaret for sitt program på vegne av vertsfakultetet for programmet, vedlegg 5: mandat for studieprogramråd. Arbeidet med kvalitetssikring av sivilingeniørutdanningen følger en naturlig årssyklus, hvor de strategiske drøftingene/planleggingen skjer i vårsemesteret, mens den konkrete utformingen av de enkelte programmene skjer i løpet av høstsemesteret. FUS har møter pr. år, i tillegg til at utvalget har fellesmøter med studieprogramlederne for å opprettholde en direkte dialog om både prinsipielle og praktiske spørsmål omkring utdanningen. Det går ut et brev fra FUS med instruks om årlig revisjon av studieplanene, vedlegg 6. FUS godkjenner forslagene til reviderte studieprogram- Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av 7 NO-7491 Trondheim Høgskoleringen 1 Telefaks

2 planer. Saker av prinsipiell karakter og saker hvor FUS ikke er delegert fullmakt, fremmes til styret/utdanningsutvalget, hvor FUS-leder har møterett. 3. En grov strukturering av begrepet utdanningskvalitet. En kort overordnet definisjon av kvalitet er produktet er i henhold til spesifikasjonen. Den er noe enkelt sagt grunnlaget for KVASS, NTNUs kvalitetsstøttesystem. Men innenfor utdanning vil man da også på generelt grunnlag måtte stille spørsmål om spesifikasjonen er god nok. Det å utarbeide spesifikasjonen er en prosess som går utenpå og over de prosessene som understøttes av KVASS. Virksomhetskomiteen for sivilingeniørutdanningen av 1993 (VK1), vedlegg 7, og Virksomhetskomiteen for sivilingeniørutdanningen av 2003 (VK2), vedlegg 8, tok tak i spørsmålene omkring spesifikasjonen for sivilingeniørutdanningen. FUS har valgt å ta utgangspunkt i følgende disposisjon for drøfting av kvalitetssikringen av sivilingeniørutdanningen: 1. Samfunnsmessige behov og relevans i utdanningen, dvs. grunnlaget for utvikling av læringsog profesjonsmål 2. Studiets struktur og organisering 3. Faglig profil på hovedfagene, fordeling mellom matematisk-naturvitenskapelige og tekniske basisfag, ingeniørfag og ikke-teknologiske fag 4. Undervisnings- og vurderingsmetoder 5. Evaluering av emner og undervisningskvalitet. Studentenes medvirkning. 6. Internasjonalisering 7. Rekruttering og opptak til utdanningen VK-prosjektene var i seg selv tiltak for å sikre kvaliteten i sivilingeniørutdanningen i denne utvidede betydningen, dvs. etablere (og justere) spesifikasjonen for utdanningen. Siden NTNU utdanner nærmere 85 % av sivilingeniørene i Norge, er disse spesifikasjonene og det arbeidet FUS gjør i stor grad også blitt normgivende for sivilingeniørutdanningen i hele Norge. Nedenfor følger en opplisting av hovedtiltakene under hvert delområde. 3.1 Samfunnets behov og sivilingeniørutdanningens relevans Universitetsloven og Kvalitetsreformen legger stor vekt på at utdanningen skal være samfunnsrelevant. Tradisjonelt er det gjort lite systematisk arbeid for å kartlegge slike behov. Virksomhetskomite 2 (VK2) som skulle se på behovet for ikke-teknologiske emner i sivilingeniørutdanningen, gjennomførte en større spørreundersøkelse blant et tilfeldig utvalg av ferdige sivilingeniørkandidater i norsk næringsliv (kilde: Teknas medlemsregister). I et spørsmål om hovedmål for sivilingeniørutdanningen kom det fram følgende synspunkter (ca svar fra et tilfeldig utvalg sivilingeniører i norsk næringsliv, kfr. rapport fra VK 2). Tabellen viser en måte å fremstille en kompetanse-/behovsprofil på, som til en viss grad likner en modell universitetet i DELFT har utformet som en konkretisering av læringsmålmodellen Dublin Descriptors, vedlegg 9. Det fremgår at det er stor bredde i målene, som dessuten i stor grad går på andre kvalifikasjoner enn de rent teknologiske. FUS har utarbeidet retningslinjer for hvilke oppgaver studieprogramrådene har og hvordan rådene bør være sammensatt. Det er anbefalt at det bør være eksterne representanter i programrådene nettopp for å representere kandidatbrukernes interesser i prosessen med å utvikle studieprogrammene. I tillegg har noen studieprogram knyttet til seg Næringslivsringer hvor rekruttering av studenter og profilering av utdanningen er primæroppgaver. NTNU har opprettet en stilling for en statistiker som bl.a. skal innhente data om arbeidsmarkedsutviklingen og utarbeide analyser og prognoser for å sikre relevans og riktig dimensjonering av utdanningene. Side 2 av 7

3 Hva synes du bør være de 5 viktigste målene for sivilingeniørutdanningen (kryss Andel av for 5 alternativer)? Gode vitenskapelige basiskunnskaper, som utgangspunkt for metodeforståelse, 86.6 % anvendelse, faglig fornyelse og omstilling Trening i definisjon og analyse av sammensatte oppgaver, problemløsning 61.2 % Brede ingeniørfaglige kunnskaper 58.0 % Stimulering til innovasjon og verdiskapning 41.5 % Trening i gruppearbeid og kommunikasjon 40.2 % Etiske verdier og grunnholdninger som styrker forståelsen av ingeniørfagenes rolle i et 38.2 % helhetlig samfunns- og miljøperspektiv Syntese av helhetlige løsninger, som kan dekke flere teknologiske og ikke-teknologiske 36.3 % fag Trening i vurdering av beregninger og resultater 36.2 % Trening i kreativt arbeid 22.8 % Trening i å lede og motivere medarbeidere 22.7 % Entreprenørskap, omsette forskningsresultater til butikk 19.5 % Arbeidslivspraksis som gir trening i ingeniørfaglig arbeid og styrker evnen til samarbeid 16.5 % med andre yrkesgrupper Forskningsbasert fordypning innen et begrenset felt 10.4 % 3.2 Studieplanens struktur og organisering. Sivilingeniørutdanningen er et profesjonsstudium hvor kravet til faglig innhold og profil i større grad enn for de allmennvitenskapelige studiene er styrt av definerte, dels internasjonale, kvalifikasjonskrav. Dette medfører to vesentlige hensyn: - Kompetanseprofil. Den forventede profesjonskompetansen bestemmer i stor grad hvilke fagområder og delkompetanser utdanningen må omfatte, jfr. pkt 3.1. Dette gir premissene for hvilke basisemner som må inngå i studiet, som igjen også gir føringer for hvilke opptakskrav man må stille for å sikre et felles startgrunnlag. FUS har derfor lagt ned mye arbeid i å utforme krav og ordninger for å sikre en best mulig studentkvalitet (opptaksrammer, opptakskrav, introduksjonsprogram, tiltaksuker, praksiskrav i utdanningen, ekskursjoner). - Godt basisfaglig fundament for fleksibel fordypning og livslang læring: Den raske samfunnsutviklingen og endringer i kompetansekravene til profesjonen betinger at sivilingeniørutdanningen legger et godt basisfaglig fundament for livslang læring samtidig som dette fundamentet åpner for et fleksibelt spekter av fordypningsprofiler mot slutten av utdanningen. Dette er bakgrunnen for prioriteringen av de mattematisk/naturvitenskaplige og teknologiske basisfagene i de 2-3 første årene av det femårig integrerte sivilingeniørstudiet. I tillegg legges det vekt på å utvikle kandidatens evne til å lære gjennom praksis og i tverrfaglig sammensatte team. Dette er hovedbegrunnelsen for både emner fra annen linje, Eksperter i team (EiT), økt bruk av prosjektarbeid i utdanningen, Fordypningsemnet og masteroppgaven. FUS har lagt ned mye arbeid i å utvikle gode pedagogiske løsninger, felles regler og administrative rutiner for godkjenning av relevant praksis og for å sikre kvaliteten i disse læringsaktivitetene. Sivilingeniørutdanningen ved NTNU legger stor vekt på å knytte sammen teori og praksis. Studentene er derfor pålagt et krav om 12 uker relevant praksis, vedlegg 10: Praksisforskrift for sivingeniør- og arkitektutdanningen ved NTNU. NTNU har dessuten, også i samarbeid med SINTEF, Side 3 av 7

4 en rekke laboratorier hvor studentene gjennomfører laboratorieøvinger under kyndig veiledning, gjerne i tilknytning til aktuelle forskningsprosjekter. Videre inngår det flere både obligatoriske og valgfrie ekskursjoner i løpet av utdanningen. FUS behandler også disponering av studieåret, hvor både introduksjonsuker for nye studenter, Teknostart, tiltaksuker midt i semesteret for å konsolidere læringsprosessene, og planlegging av eksamensperioder inngår i arbeidet. 3.3 Faglig profil og fagfordeling for de ulike studieprogrammene VK1 utviklet en generell modell for sivilingeniørutdanningen på grunnlag av tidligere erfaringer og faglige vurderinger i fagmiljøene. Prinsipiell emnestruktur i hht VK1, med noen modifiseringer fra VK2, vises nedenfor. FUS betrakter studieprogrammets emnestruktur som et viktig element i kvalitetssikringen, og har vært meget konsekvent med å overvåke at studieprogrammenes profil har fulgt denne prinsipielle fordelingen av typer fag. Det er kun gjort få unntak. Avd Sem 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 10 MASTEROPPGAVE (20 uker) 9 IKKETEK 4 FORDYPNINGSEMNE (prosjekt + støtteemner) (Valgfritt) 3 8 Eksperter i team ING annet ING Valgfritt emne (Tverrfaglig prosj.) studieprogram 7 TEKBAS 5 IKKETEK 3 ING ING Perspektivemne 6 MATNAT 4 ING ING ING 2 5 STATISTIKK IKKETEK 2 ING ING Teknologiledelse 4 MAT 4 MATNAT 3 TEKBAS 4 ING 1 3 MAT 3 MATNAT 2 TEKBAS 3 ING 2 MAT 2 MATNAT 1 TEKBAS 2 ING 1 MAT 1 IKKETEK 1: Ex.phil TEKBAS 1: IT grunnkurs EX.FAC (ING) MAT = matematikkemne TEKBAS = teknologisk basisemne IKKETEK = ikke-teknologisk emne MATNAT = andre matematisk-naturvitenskapelige emner ING = ingeniøremne Skravering angir at emnene er obligatoriske VK2 ble oppnevnt i 2003 for spesielt å vurdere omfang av og innhold i de ikke-teknologiske emnene. Man opplevde et sterkt press på studieplanen i retning av å innføre flere ikke-teknologiske emner kombinert med mangel på faglig helhetsvurdering ved innpassingen av slike emner i en helhetlig fagprofil for sivilingeniørutdanningen. I etterkant av VK2 har FUS arbeidet mye med retningslinjer og faglige vurderinger mht. hva slags fag og hvilke emner man skal kunne velge inn i studiet, inklusive Ex.phil. I tillegg til faglig struktur har FUS også ansvaret for å følge opp kvaliteten i felles basisfag, helt ned på pensumsnivå. Spesielt ble matematikkemnene evaluert og justert i 2004, men også innføringsemne i IKT, innføringsemnet Teknologiledelse og utvalg av Perspektivemner i sivilingeniørutdanningen blir behandlet og godkjent i FUS. Side 4 av 7

5 3.4 Undervisnings- og vurderingsmetoder Denne siden av utdanningen har vært viet stor oppmerksomhet fra FUS. Tradisjonelt har sivilingeniørutdanningen lagt stor vekt på å knytte teori til praktisk anvendelse, hvor stor grad av obligatoriske regne- og laboratorieøvinger har inngått i undervisningen. Etter hvert som samfunnet, og dermed oppgaveløsningen er blitt mer kompleks og tverrfaglig, er dette i økende grad blitt bygget inn i utdanningen, både ved å legge inn andre type emner i studieplanen (emner fra annet teknologiområde, tema innen ressurs-, miljø-, økonomi-/markedsførings- og ledelsesfag, innovasjon og nyskaping) og å ta i bruk nye lærings- og vurderingsformer. Størst nyhetsverdi er her knyttet til PBLlignende metoder (Prosjekt-/ProblemBasert Læring), med større egenmedvirkning fra studenten, LAOS (LæringsAssistentOpplæringsSystem) og bruk av studenter som læringsassistenter for å gi tettere oppfølging av studenten, og EiT med tverrfaglig problemløsning i grupper av studenter med ulik fagbakgrunn. Det er også viet stor oppmerksomhet til mer utstrakt bruk av IKT både for læringsadministrasjon (LMS, Learning Management Systems) og til anvendelse i fagene. FUS medvirket til at det ble etablert læringsarenaer for å utveksle erfaringer og spre nye ideer til videre utvikling. Dette førte bl.a. til etablering av forskningsgruppen LIKT (Læring og IKT) ved NTNU (ikke spesielt knyttet til sivilingeniørstudiet). FUS har lagt ned mye arbeid i å oppmuntre til bruk av mer varierte vurderingsmetoder og kvalitetssikring av disse i form av å utarbeide detaljerte forskrifter og retningslinjer. Dette gjelder bruk av karakterskalaen, ulike metoder for gjennomføring av vurderingen, - skriftlig, muntlig, prosjektarbeid, underveis-prøver og mappevurdering, utvikling og beskrivelse av den såkalte prosentpoengmetoden, retningslinjer for bruk av IKT-baserte flervalgsprøver og retningslinjer for bruk av sensorer, vedlegg 11. FUS har vært opptatt av fullføringsgrad og studentgjennomstrømning. Det er utarbeidet utfyllende bestemmelser for sivilingeniørstudiet til NTNUs Studieforskrift for å ivareta disse målsettingene, vedlegg 12. Det er etablert ordninger ved fakultetene hvor studenter med mer enn to stryk etter avsluttet eksamensperiode blir innkalt til veiledning. FUS har også tatt initiativ til en generell heving av kvaliteten i studieveiledningstilbudet. 3.5 Evaluering av emner og undervisningskvalitet. Studentenes medvirkning. Sivilingeniørutdanningen er styrt gjennom et relativt detaljert regelverk med utgangspunkt i Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) og NTNUs Studieforskrift, hvor FUS har arbeidet med utfyllende regler og retningslinjer for opptak til og valg av studieprogram, vurderingsordninger, muligheter for fornyet eksamen, regler for oppflytting til høyere årskurs etc. Studentene har to representanter i FUS, som i stor grad har deltatt både i utviklingen av regelverk og forskrifter og i oppfølgingen av dem. FUS utøver funksjonen som dispensasjonsutvalg for sivilingeniørutdanningen. Ordningen innebærer at studenter som får problemer i fht. reglement eller forskrift, kan søke om dispensasjon fra regelverket, hvor dispensasjonsutvalget vurderer løsninger og gjør vedtak i hver enkelt sak. Studentrepresentantenes synspunkter tillegges her betydelig vekt. Videre er det etablert en ordning med referansegruppe for hvert enkelt emne, bestående av faglærer og et utvalg av studentene som følger emnet, hvor faglærer får tilbakemelding om relevante forhold omkring faget og undervisningen. Gruppen møtes 2 3 ganger pr. semester og avgir skriftlig rapport som videreføres til neste studentkull i emnet. I tillegg er det også etablert en ordning med årskurskoordinatorer og klasseråd, vedlegg 13, hvor semesterets faglærere, årskurskoordinator og en fra hver referansegruppe møtes for å koordinere undervisningen og drøfte erfaringer og problemstillinger på tvers av emneundervisningen. Ut over dette gjennomfører enkelte faglærere evalueringer i form av en Side 5 av 7

6 spørreundersøkelse blant studentene for å få tilbakemeldinger som grunnlag for å justere sin undervisning. Fakultetene er også oppfordret til å ha en faglærer som Pedagogisk koordinator, vedlegg 14. FUS har utarbeidet retningslinjer for karakterbruk og har funksjon som karakterpanel for sivilingeniørutdanningen ved NTNU. FUS drøfter resultatene fra de årlige karakterrapportene og iverksetter tiltak der dette anses nødvendig. Bl.a. har FUS foreslått rutiner for tilsynssensor og behandling av karakterstatistikk på faggruppe-/instituttnivå, vedlegg Internasjonalisering Sivilingeniørutdanningen er, med noen få unntak, en internasjonal utdanning i den forstand at profesjonene finnes i de fleste land. Derfor kom NTH/NTNU tidlig inn i internasjonalt samarbeid om utvikling av utdanningene og ordninger for faglig samarbeid, også i form av studentutveksling. NTH kom med i pilotprosjektet omkring ECTS-samarbeidet omkring 1990 (Mechanical Engineering), hvor det ble utviklet felles ordninger med retningslinjer for faglig godkjenning, studiebelastning, karaktersetting og administrative løsninger. Disse erfaringene er nå i stor grad institusjonalisert innen EU og EØS-landene, hvor NTNU gjennom rektor og FUS-leder har deltatt aktivt i arbeidet innen ingeniørutdanningsorganisasjonene SEFI, CESAER og EUA (European University Assosiation). Internt har FUS arbeidet med retningslinjer for faglige krav til og forutsetninger hos studentene for å kunne søke utveksling (karakterkrav og krav til oppnådd nivå/ årskurs i utdanningen, godkjenning av andre institusjoner og deres fag, utvikling av emnepakker og bilaterale avtaler med universiteter vi ønsker å samarbeide med). Det er også arbeidet med å legge til rette for samarbeid om Double degree (oppnår grad med samme utdanning ved to institusjoner), TIME-, Joint Degree- og ERASMUS MUNDUS-ordningene. NTNU etablerte tidlig 3 internasjonale masterprogram innen Marin teknikk, Geologi og petroleum og Vasskraftutbygging, spesielt beregnet for BSc-kandidater fra utviklingsland (kvotestudenter, NORAD-studenter). I de senere årene er det etablert 9 nye internasjonale masterprogram innenfor teknologi (vedlegg 4). FUS har utarbeidet regler og retningslinjer for hvordan disse skal bygges opp og gjennomføres i hht. VK1 og VK2, og hvordan studenter i de 5- årige sivilingeniørprogrammene kan velge inn disse utdanningene i sine program etter prinsippet emne for emne. 3.7 Rekruttering og opptak Det å sikre et tilstrekkelig antall kvalifiserte kandidater til sivilingeniørutdanningen ved NTNU har vært et prioritert anliggende for FUS. FUS og fakultetene som har sivilingeniørutdanning har vært aktive i forhold til å profilere utdanningen. Det er etablert samarbeid med bransjer og andre interesseorganisasjoner for å drive holdningsskapende arbeid mht. å øke motivasjonen og interessen for teknologi i samfunnet generelt og i skoleverket spesielt (RENATE, TIGRIS, Skolelaboratoriet). Det har også vært arbeidet med utvikling av opptaksmekanismer som skal sikre et kvalitativt best mulig opptak. Vedlegg 16: Tall for opptaksrammer og nedre grense for opptakspoeng 2004 og FUS har spesielt vært opptatt av kvaliteten hos opptatte studenter, og har bl.a. gjennomført undersøkelser om sammenheng mellom oppnådde karakterer i matematikk i Videregående skole og oppnådde resultater i Matematikk 1 (og 2) ved NTNU. Foreløpige resultater tyder på at det er en nær korrelasjon mellom disse karakterene. FUS har derfor utformet søknad til KD om adgang til å øke karakterkravet i 3MX og alternativ ta opp gode kandidater med 3MZ, men søknaden ble avslått. Side 6 av 7

7 VEDLEGG TIL KVALITETSSIKRING AV SIVILINGENIØRUTDANNINGEN 1. Gjeldende mandat og sammensetning for FUS 2. Gjeldende mandat Utdanningsutvalget 3. Styresak om utvalgsstrukturen ved NTNU 4. Liste over studieprogram innen sivilingeniørutdanningen. 5. Mandat for studieprogramråd. 6. Brev fra FUS med instruks om årlig revisjon av studieplanene 7. Rapport fra Virksomhetskomiteen for sivilingeniørutdanningen av 1993 (VK1) 8. Rapport fra Virksomhetskomiteen for sivilingeniørutdanningen av 2003 (VK2) 9. Modell fra universitetet i DELFT, konkretisering av læringsmål Dublin Descriptors 10. Praksisforskrift for sivingeniør- og arkitektutdanningen ved NTNU. 11. Retningslinjer for bruk av sensorer, sensorordningen 12. Utfyllende bestemmelser til NTNUs Studieforskrift for sivilingeniørutdanningen 13. Retningslinjer for årskurskoordinator i sivilingeniørstudiet 14. Pedagogisk koordinator ved NTH 15. Retningslinjer for tilsynssensorer 16. Opptaksrammer og nedre grense for opptakspoeng til sivilingeniørstudiet 2004 og Årsrapport for FUS for Årsrapport for FUS for 2005 Side 7 av 7