Boligsosial handlingsplan

Transkript

1 1

2 Boligsosial handlingsplan Denne planen er behandlet i følgende politiske fora: Hovedutvalg for helse og velferd ( ) Hovedutvalg for teknisk sektor ( ) Hovedutvalg for oppvekst ( ) Bystyret ( ) Boligsosial handlingsplan ble vedtatt i bystyret (arkivsak-dok 15/07171). Følgende vedtak ble gjort: 1. Boligsosial handlingsplan vedtas. 2. Tiltakene i planen følges opp i kommunalområdene. 3. Det skal i forbindelse med budsjett/økonomiplan 2016 utarbeides differensieringstiltak som bygger bredde og variasjon i bosettingsmønsteret. Målet er et større befolkningsmangfold i alle skolekretser. 4. Skien kommune må i større grad fremskaffe boliger for målgruppene i boligsosial handlingsplan. 5. Det må samarbeides med private, ideelle organisasjoner og kommunens eiendomsavdeling for å bygge boliger for målgruppen. 6. Det må samarbeides tett med Husbanken. 7. Det er et mål å tilby boliger til hele kommunen. Oktober 2015 Ann-Beate Myhra Programleder Boligsosialt utviklingsprogram Skien kommune 2

3 Innledning Boligsosial handlingsplan i Skien kommune er utarbeidet i kommunens boligsosiale utviklingsprogram. Det boligsosiale utviklingsprogrammet har vært finansiert av Husbanken i perioden Målet med programmet har vært å øke kunnskapen i kommunen om boligsosiale tema, og å utvikle metoder, rutiner og systemer for en bedre praksis innen det boligsosiale feltet. En mer helhetlig strategi for håndtering av boligsosiale utfordringer, søker å bidra til at flere vanskeligstilte på boligmarkedet får en tilfredsstillende bo- og livssituasjon. Overordnede verdier i det boligsosiale utviklingsprogrammet har vært: Flere skal eie sin egen bolig Færre bostedsløse Alle kan bo Viktige fokuspunkter i dette arbeidet er: Brukernes behov Sikring av god faglig forankring i det boligsosiale arbeidet Sikre gode og smidige samarbeidsordninger rundt enkeltbrukere og det helhetlige feltet Mulighet for å kunne arbeide godt boligsosialt i årene framover med utgangspunkt i boligsosial handlingsplan Målet med den boligsosiale handlingsplanen er å legge til rette for gode og riktige tiltak og tilbud til personer og husholdninger som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er en heterogen gruppe som trenger ulike tilbud og innsatser på ulike nivå. Forankring og deltakelse Arbeid med boligsosial handlingsplan utgjør et av delprosjektene i Boligsosialt utviklingsprogram. Programmet er forankret hos rådmannen, og programmets styringsgruppe har bestått av rådmannen og hans ledergruppe. Disse har derved også fungert som styringsgruppe for boligsosial handlingsplan. Det har vært nedsatt fire tverrfaglige arbeidsgrupper bestående av ansatte i kommunen både på leder- og ansattnivå. Arbeidsgruppene har arbeidet med følgende tema: Roller og ansvarsfordeling i det boligsosiale feltet Rus og psykisk lidelse Leie til eie og Startlån Framskaffelse av boliger og organisering av fellesarena for boligfaglige problemstillinger Alle gruppene har hatt som mandat å komme med leveranser til boligsosial handlingsplan. Det tverrfaglige perspektivet som gruppene representerer sikrer forankring på bred basis, og gir nyanserte og faglig gode begrunnede innspill. 3

4 Kommunens Plan- og byggesaksavdeling har bidratt med veiledning rundt det planfaglige i arbeidet med boligsosial handlingsplan, og avdeling for Landbruk og geodata har bidratt inn i arbeidet med boligfaglig statistikk og framstilling. Det er etablert et samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjonen A-LARM i det boligsosiale utviklingsprogrammet. Det er gjennomført to møter med organisasjonens medlemmer om emnene i den boligsosiale handlingsplanen. Her har det vært åpnet for dialog og refleksjoner rundt spesifikke boligsosiale temaer og feltet generelt. Det boligsosiale utviklingsprogrammet har også vært invitert til Ressursgruppa ved kommunens rusteam. Ressursgruppa utgjøres av brukere av Rusteam, og de gir innspill til enhetens arbeid og setter på dagsordenen tema som de mener bør ha et økt fokus innen rusfeltet. I denne sammenheng har det blitt gjennomført et møte der boligsosiale tema ble drøftet med brukergruppa. Planprogram for boligsosial handlingsplan ble vedtatt i Skien bystyre (sak 138/13). Statistikk som framkommer med referanse Prognosesenteret/SSB er tallmateriale som er spesifikt framskaffet for Skien kommunes arbeid med boligsosial handlingsplan. Vanskeligstilte på boligmarkedet En samordnet innsats for bedre levekår og sosial inkludering gir bedre oppvekstkår og forebygger fattigdom. På landsbasis anslås det at det er personer i Norge som bor trangt eller har en økonomisk situasjon som gjør at de er vanskeligstilte på boligmarkedet (ssb.no). Dette er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner (Departementene 2014): Er uten bolig Står i fare for å miste boligen Bor i uegnet bolig eller bomiljø Det er enhver borgers ansvar å skaffe seg egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del personer likevel har vanskeligheter med å skaffe seg og/eller beholde egen bolig. Gruppa av vanskeligstilte på boligmarkedet utgjøres i stor grad av enkeltpersoner og familier med lave inntekter, flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne, innsatte i fengsel, personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser og bostedsløse (ibid.). Det boligsosiale arbeidet er lite ensartet og utfordringene er sammensatte. Gruppa som defineres som vanskeligstilte kan ha utfordringer knyttet til bolig, gjeld, rus, manglende utdanning og arbeid, ensomhet, psykiske lidelser, somatiske plager, manglende integrering, nabolagsutfordringer m.m. Det er forskjell på en «bolig» og et «hjem». Et hjem forbindes med frihet og kontroll over egen situasjon. Selv den som må få bistand fra tjenesteapparatet skal oppleve at de har et «hjem». I et hjem skal den som bor der oppleve trygghet, frihet og individuell tilpasning. Noen vil ha behov for tjenesteyting i hjemmet. Da er det viktig at denne tjenesten yter det som er nødvendig for den enkelte på en slik måte at han eller hun ikke fratas ansvaret for eget 4

5 liv, men tvert imot stimuleres til selv å ta tak og ansvar for det som er mulig i situasjonen. Samhandlingen mellom bruker og tjenesteyter må ha utgangspunkt i dialog rundt felles mål og utviklingsperspektiver. Rus, psykisk lidelse og bostedsløshet Personer med ROP-lidelser (samtidighet i ruslidelse og psykisk lidelse) bruker ofte rusmidler på en ødeleggende måte og faller lett utenfor behandlingstiltak. Noen har problemer med å klare seg selvstendig i samfunnet, noen har marginal økonomi og tilhører derved gruppa av fattige. Svært mange med ROP-lidelser har dårlig livskvalitet. En betydelig andel av bostedsløse har sannsynligvis ROP-lidelser. Det samme gjelder for innsatte i fengsel og personer som begår voldelige handlinger/drap (Helsedirektoratet 2012). En av fire bostedsløse har ROP-lidelse. Disse personene har ofte flere og kompliserte behov og faller mellom ulike tiltak som hjelpeapparatet kan tilby (Departementene 2014). Personer med ROP-lidelser er ulike, og gruppa vil ha behov for et bredt spekter av ulike botilbud. Noen vil kunne bosettes i ordinært bomiljø, andre vil trenge et samlokalisert botilbud, for andre vil et bofellesskap være det som fungerer best. Mange personer med ROP-lidelser opplever utfordringer rundt det å bo. Store husleierestanser, fravikelse av bolig, hyppige flyttinger, og dårlig ivaretakelse av boligen, er kjente problemstillinger. Dette rammer både den enkelte som bor, og kommunen gjennom store oppussings- og vedlikeholdsutgifter. Skien kommune må sørge for å ha et bredt og variert botilbud til gruppa med ROP-lidelser for best å kunne ivareta de behovene som den enkelte har. Alle veier og hjelpetiltak må prøves før fravikelse av bolig foretas. Dette gagner både den enkelte og samfunnet. 5

6 Relevante føringer for det boligsosiale arbeidet I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15 pålegges kommunen å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27 i samme lov forplikter kommunen til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7 understreker også at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Bolig nevnes også i Lov om folkehelsearbeid ( 7) som en folkehelseutfordring der kommunen skal iverksette tiltak for å møte denne utfordringen. Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 ( )) legger et økt ansvar for pasientene på kommunene. For å lykkes med et godt helseforebyggende arbeid, og å opprettholde eventuelle behandlingseffekter, er det av stor betydning at mennesker bor godt. Boligen blir derfor en svært viktig arena for tjenesteutøvelse for pasienter som trenger dette. Rom for alle (NOU:2011:15) omtaler bolig som en av de fire grunnpilarene i velferdspolitikken på linje med arbeid, utdanning og helse. Det er et premiss i boligpolitikken at alle skal ha en mulighet for et varig og funksjonelt botilbud, uavhengig av livsførsel og mulighetene til å mestre et selvstendig liv. Dette gjør at politikkutformingen knyttes til prinsippet om at alle kan bo. St. melding 17 ( ) understreker at det å skaffe seg og holde på en bolig, først og fremst er et personlig ansvar. I boligpolitikken har staten og kommunene et ansvar. Lokalt er det kommunene som står for den praktiske gjennomføringen av boligpolitikken blant annet gjennom å være samfunnsutvikler og tjenesteyter. I den nasjonale strategien Bolig for velferd (Departementene 2014) pekes det på at strategien skal samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Ansvaret for dette legges på flere forvaltningsnivåer og sektorer. Målet er at ansvar og oppgaver skal tydeliggjøres, og at statlige virkemidler i større grad skal koordineres slik at de bidrar til at vanskeligstilte på boligmarkedet får en varig og stabil bosituasjon. Kommunale planer Boligsosial handlingsplan er en kommunedelplan og vil tematisk være berørt av, og vil også stå i sammenheng med kommunens annet planverk. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede strategiske dokument for styring av kommunen. Planen gir retning til arbeidet med å skape fremtidens Skien. Her pekes det på at det må arbeides kunnskapsbasert og målbevisst for å utvikle kommunen over lang tid. Tre områder som spesielt nevnes her er: det gode livsløpet med fokus på barn og unge, by- og næringsutvikling i et regionalt perspektiv og miljø og bærekraft. Planen understreker også en satsing på fortetting av boliger og et mer effektivt bosettingsmønster. 6

7 Skien kommunes Næringsplan og Sentrumsplan berører begge boligtemaet. Her vektlegges det at det skal flere boliger til sentrum. Handlingsprogram for Skien sentrum, Skien 2020, utgjør handlingsdelen for de to nevnte planene over i tillegg til kommunedelplan for kultur. Handlingsprogrammet ser på hva som skal til for å realisere planene. Det at det er for få personer som bor i byen reises som en utfordring. Mulighetene i denne sammenheng beskrives som fortetting og at arealer kan transformeres. Et delmål i handlingsprogrammet er at i 2020 har Skien sentrum 2000 nye beboere. Bystrategi Grenland (2013) ved temarapport Boligstrategi trekker opp mål for boligutviklingen i Grenland. Det pekes her på bredden i boområder og hvordan legge til rette for et attraktivt og fremtidsrettet boligtilbud i Grenland. Kommuneplanens arealdel ( ) er Skiens bidrag til å følge opp de regionalt avveide løsningene som ligger i bystrategitenkningen. Hovedgrepet her er å sikre at størstedelen av den fremtidige utbyggingen vil skje innenfor det definerte bybåndet, med ekstra vektlegging av bysentrum. Andre aktuelle planer som berører det boligsosiale feltet er: Omsorgsplan Skien kommune Folkehelsemelding Skien kommune Skien kommune Rusplan Strategisk plan for oppvekst Bekjempelse av fattigdom, Strategisk temaplan

8 Hovedmål, delmål og tiltak for boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan er en plan for kommunens arbeid og strategi rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet. Planen gir en oversikt over valgte innsatser og fokusområder som gir bedre bo- og levekår for denne gruppa. Hovedmålene er nummererte, og delmålene er knyttet til de nummererte hovedmålene i planen. Tiltakene er igjen knyttet til disse nummereringene. Hovedmål 1 Bedre sammenheng og samarbeid mellom kommunalområdene i kommunen som arbeider med boligsosiale utfordringer Delmål 1.1 Gjennomgå ansvars- og rollefordelinger rundt konkrete boligsosiale oppgaver Tiltak Organisering av mer hensiktsmessig rolle- og ansvarfordeling mellom NAV, Helse og velferd og Eiendomsenheten Implementere arena for identifisering av boligbehov De årlige bevilgningene til å kjøpe boliger til vanskeligstilte må videreføres i tråd med de behov som identifiseres Hovedmål 2 Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse, og utvikling av boliger som er tilpasset dagens behov Delmål 2.1 Høyere grad av omløpshastighet i kommunale boliger 2.2 Vurdering av tilbudet av midlertidig botilbud Tiltak Prioritere arbeid med Leie til eie Sørge for et til enhver tid tverrfaglig og kompetent tildelingsutvalg for kommunal bolig Arbeide i tråd med føringene som ligger i Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig (vedtatt i bystyret sak 9/14) Ved bruk av midlertidig botilbud, må arbeidet med å sikre overgang til varig botilbud umiddelbart iverksettes Vurdere erfaringene fra sterkboligene i Mælagata som en mulig bosettingsform Individuelle vurderinger om å beholde kommunal bolig i inntil seks måneder ved soning Vurdering av etablering av ettervernshus som ledd i mangfold i tilbud til personer i sårbare faser 8

9 Hovedmål 3 Utstrakt bruk av Husbankens virkemidler rettet mot definerte målgrupper Delmål 3.1 Legge til rette for at flere kan kjøpe sin egen bolig Tiltak Spre informasjon til kommunale leietakere om muligheten til å gå fra å leie til å eie Arbeide i tråd med retningslinjer (vedtatt i bystyret sak 137/13) og oppdatert kunnskap rundt Startlån Hovedmål 4 Legge til rette for metoder som bidrar til at flere kan beholde boligen sin Delmål 4.1 Se spesielt på gruppa med ROP-lidelser (samtidighet i rus og psykisk lidelse) og gruppa av bostedsløse Tiltak Prosjekt «Bo bedre med mentor». Vurdere å implementere metoden i ordinær drift når prosjektperioden utløper Prosjekt «Housing First». Vurdere å implementere metoden i ordinær drift når prosjektperioden utløper Hovedmål 5 Økt fokus og kunnskap om boligsosiale temaer Delmål 5.1 Kompetanseheving innen boligsosiale temaer for grupper som arbeider nært med målgruppa Tiltak Informasjon om Startlån og Leie til eie gis med jevne mellomrom til ansatte i NAV, ansatte ved kommunens Servicesenter og andre som arbeider direkte med målgruppa Det bør opprettes en boligsosial stilling i kommunen som har spesielt fokus på å drive boligsosiale prosesser, lede tverrfaglige arenaer, drive kompetanseheving og sørge for kontinuitet og helhetlig tenkning rundt det boligsosiale feltet 9

10 Hovedmål 6 Brukermedvirkning skal være en naturlig del av alt boligsosialt arbeid Delmål 6.1 Brukermedvirkning skal være en selvfølgelig del av all kommunikasjon, og i alle møter mellom brukere og tjenesteapparatet Tiltak Ansatte i tjenesteapparatet bør få jevnlig kompetanseheving innen temaet brukermedvirkning og relaterte emner som empowerment og recovery Ved implementering av metoden Housing First, må det etterstrebes å ansette personer med egenerfaring inn i dette arbeidet Hovedmål 7 Skape bredde i kommunens boligtilbud for å ivareta mangfold og inkludering Delmål 7.1 Legge til rette for differensiert bosetting for å unngå ghettoisering og segregering Tiltak Sikre samarbeid mellom enhetene i BDK (By, utvikling, drift og kultur) ved utviklingsstaben, plan- og byggesaksavdelingen og eiendomsenheten om nyetableringer av boliger i eksisterende bomiljøer og i planlegging av nybygg Situasjonsbeskrivelse av kommunen På Folkehelseprofil 2014 (fhi.no/folkehelseprofiler) beskrives Skien kommune med disse karakteristika: Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyre enn i landet som helhet Andelen som bor alene er ikke entydig forskjellig fra landsnivået Andelen m. videregående eller høyere utdanning, er lavere enn landsnivået Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet Forventet levealder for menn er lavere enn i landet som helhet Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet vurdert ut fra data fra fastlege og legevakt Skiens befolkning var pr : Av disse var innvandrere. Dette betyr at 11,5 % av befolkningen i Skien er innvandrere (imdi.no). Skien kommune har vedtatt å motta 68 10

11 flyktninger pr. år i perioden (ibid.). Andel personer som var bostedsløse på nasjonalt nivå ved siste telling var Av disse ble 52 personer definert som bostedsløse i Skien kommune (Dyb og Johannessen 2013). Gjennomsnittlig antall personer pr. husholdning i Skien kommune er 2,1. Det samsvarer med gjennomsnittet i landet (Prognosesenteret/SSB april 2015). Nærmere 19 % av befolkningen er aleneboende. 46,5 % av husholdningene har barn (ssb.no). Skien kommune hadde en arbeidsledighet pr. januar 2015 på 4,6 % av arbeidsstyrken (mot 3,1 % på nasjonalt nivå) (statistikk Nav.no). Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år var 5 %. På landsbasis var forekomsten på 3,9 % (ssb.no pr ). Andel barn med barnevernstiltak innen gruppa 0-17 år var 5,9 % (mot landsgjennomsnittet 4,8 %) (ibid.). Andel uføretrygdede i Skien kommune ligger over gjennomsnittet i landet (år og prosent) (Prognosesenteret/SSB april 2015): Skien 11,0 11,1 11,3 11,4 Hele landet 9,2 9,2 9,2 9,2 Dagens boligmasse og framtidig behov Igangsetting av bygging av boliger generelt i Skien kommune var i 2014 på laveste nivå hvis man ser på siste 12-årsperiode. Det ble i 2014 igangsatt bygging av 101 boliger (alle boligtyper). Til sammenligning var tallene for andre år: 2006: 221 boliger, 2010: 231 boliger, 2012: 115 boliger og 2013:163 boliger. Boligmassen i Skien består av: Eneboliger (14337), småhus (5399), leiligheter (5571), totalt antall boliger: (Prognosesenteret/SSB mars 2015). Anslått behov for boliger i kommende perioder (rene tall, rundet opp/ned) i Skien (Prognosesenteret/SSB april 2015): : : Enebolig Småhus Leilighet Totalt Oversikt over kommunale boliger Skien kommune eier ca boliger hvorav litt over halvparten er omsorgsboliger og tilrettelagte boliger. Gruppene yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og eldre, omfattes ikke av den boligsosiale handlingsplanen, da disse er behandlet i kommunens omsorgsplan boliger er forbeholdt gruppa vanskeligstilte på boligmarkedet. 280 av disse er borettslagsleiligheter i blokk, og de resterende er fordelt på rekkehus og eneboliger. Halvparten av de kommunale boligene består av 2- og 3-roms boliger. Skien kommune har 11

12 22 kommunalt disponerte boliger pr innbygger (landsgjennomsnitt: 21 pr. 1000) (ssb.no). De kommunale boligene leies ut til markedspris, og husleiene reguleres i takt med konsumprisindeksen. Kommunen har 64 avtaler med private utleiere. Dette er boliger som kommunen leier, men som framleies til vanskeligstilte på boligmarkedet. Skien kommune ønsker gradvis å avvikle denne leieformen, da det er forbundet med mye ekstraarbeid og omkostninger rundt denne praksisen. Skien kommune ønsker selv å være eier av boligene som de leier ut til vanskeligstilte. I perioden solgte kommunen 71 kommunale boliger. I samme periode kjøpte kommunen 63 boliger til vanskeligstilte. Skien kommune mottar hvert år en andel av enslige mindreårige flyktninger. Denne gruppa bosettes i stor grad i kommunens to bokollektiver som er rettet mot dette formålet. Etter at personene i denne gruppa har fylt 18 år, er vanligvis familietjenesten eller barnevernet behjelpelige med å se etter bolig på det private leiemarkedet. Hvis dette er vanskelig, er de behjelpelige med å søke kommunal bolig. I 2014 kjøpte kommunen boliger til førstegangs bosetting av flyktninger for ca. 24 millioner kroner. Det legges vekt på å bosette både flyktninger og vanskeligstilte inn i ordinære bomiljøer. Eiendomsenheten søker å spre de kommunale boligene jevnt ut over bomiljøene i kommunen for å unngå segregering av enkeltgrupper. Bostøtten er det største, viktigste og mest målrettede boligøkonomiske virkemiddelet for å sikre boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Bostøtten er en rettighetsbasert ytelse som er beregnet på husstander med lav inntekt og høye boutgifter. Skien ligger markant høyere enn andre kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med når det gjelder utbetaling av bostøtte. Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken pr innbygger (SSB april 2015): Skien Porsgrunn Drammen Norge (gj.snitt) Beløp pr. måned som utbetales pr. husstand i statlig støtte fra Husbanken (kroner og år) (SSB april 2015): Skien Porsgrunn Drammen

13 Hovedmål 1 Bedre sammenheng og samarbeid mellom sektorene i kommunen som arbeider med boligsosiale utfordringer. Delmål 1.1 Gjennomgå ansvars- og rollefordelinger rundt konkrete boligsosiale oppgaver. Tiltak Organisering av mer hensiktsmessig rolle- og ansvarfordeling mellom NAV, Helse og velferd og Eiendomsenheten. For å sikre et effektivt og hensiktsmessig arbeid i det boligsosiale feltet, er det av stor betydning at alle nødvendige arbeidsoppgaver blir gjort, og at de gjøres i rett rekkefølge og av rette instans. Det er også av stor betydning at dette realiseres av personer med rett kompetanse. Det boligsosiale arbeidet er i regi av det boligsosiale utviklingsprogrammet, videreutviklet med tanke på mer hensiktsmessige løsninger. Rolleavklaringer og ansvarsområder må være tydelige og omforente hvis utfordringene rundt vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne løses. Dette er et komplekst system der det ikke må være tvil om hvem som gjør hva når. I 2013 ble ansvar for bostøtte og Startlån flyttet til NAV. Disse virkemidlene fra Husbanken vurderes til å være hensiktsmessige plassert her. Saksbehandlerne sitter nær de som gir andre ytelser til brukerne, og kan ved dette gjennomføre mer effektiv saksbehandling. Mange som søker Startlån og bostøtte har en relasjon til NAV fra før gjennom andre økonomiske ytelser og eventuelt gjeldsrådgiver. Bostøtte og Startlån lå tidligere ved kommunens eiendomsenhet. Kommunens tverrfaglige tildelingsutvalg for kommunal bolig ble fram til 2013 ledet av Eiendomsenheten i Skien kommune. Ansvaret for utvalget ble etter dette lagt til Helse og velferd. Begrunnelsen for dette er at Helse og velferd besitter kompetanse på å ta de helseog sosialfaglige vurderingene rundt søkere. Etter denne endringen har man klart i større grad å rendyrke oppgaver knyttet til fagområder. Arbeidet preges av bestiller-utfører-modellen, der eiendomsenheten har fått mer avgrensede og spesifiserte oppgaver knyttet til drift og forvaltning av boligene. I dette ligger kontraktsinngåelse og oppfølging av leiekontrakten. Eiendomsenheten møter til hvert møte i tildelingsutvalget, og har med oversikt over ledige boliger for tildeling. NAVs ansvarsområde i denne sammenheng er knyttet til økonomiske ytelser til boligutgifter og midlertidige botilbud. Tiltak Implementere arena for identifisering av boligbehov. I programperioden under Boligsosialt utviklingsprogram er det etablert en arena for behovsidentifisering av boliger til vanskeligstilte. Følgende aktører har hatt en rolle i dette arbeidet: Eiendomsenheten, Helse og velferd, Oppvekst og NAV sosial. 13

14 Mandatet har vært knyttet til å arbeide systematisk med å framskaffe oversikter over behov for boliger på kort og lang sikt i det boligsosiale feltet. Dette arbeidet har vist seg svært nyttig, og deltakerne har bidratt til å nyansere og utvikle felles forståelser og strategier inn i arbeidet. Gruppas arbeid implementeres som en ordinær felles arena etter at det boligsosiale programmet er over ved utgangen av Gruppas mandat utvides da til også å innbefatte omsorgsboliger og tilrettelagte boliger i tillegg til boliger til vanskeligstilte. De behovsidentifiseringene som gjøres i dette arbeidet, vil være en viktig rettesnor for Eiendomsenhetens langsiktige planlegging både rundt kjøp, salg og videreutvikling av eksisterende portefølje. Gevinsten ved dette arbeidet er at man på sikt vil kunne stille med en treffsikker og tilfredsstillende totalitet av kommunale boliger. Tiltak De årlige bevilgningene til å kjøpe boliger til vanskeligstilte må videreføres i tråd med de behov som identifiseres. Den oven nevnte tverrfaglige arbeidsgruppa med mandat om å arbeide systematisk og målrettet for å identifisere boligbehov for vanskeligstilte, vil ha oversikt over behov for kommunale boliger. Det er nødvendig at det bevilges tilstrekkelig med midler hvert år til å kjøpe både det antall og de typer boliger som det er behov for. Hovedmål 2 Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse, og utvikling av boliger som er tilpasset dagens behov. Delmål 2.1 Høyere grad av omløpshastighet i kommunale boliger. Tiltak Prioritere arbeid med Leie til eie. Det er ingen systematikk i at personer skal bli boende i kommunal bolig hele livet fordi om de på et gitt tidspunkt trengte dette. Kontrakter for kommunal bolig skrives for tre år av gangen. Personer som leier kommunal bolig må orienteres om at dette ikke nødvendigvis er en permanent løsning. Et av delprosjektene i det boligsosiale utviklingsprogrammet er Leie til eie. Delprosjektet har lagt til rette for et systematisk arbeid for at flere som leier kommunal bolig kan kjøpe boligen de bor i ved hjelp av Husbankens Startlån. Metoden er implementert i kommunens eiendomsenhet, og kommunale leietakere innkalles til samtale før ny kontrakt skrives for å se på muligheter for å gå fra å leie til å eie egen bolig. Det er laget egen brosjyre om denne muligheten, og det er også utviklet en rutine- og metodehåndbok. Brosjyren er distribuert til NAV og kommunens servicesenter. Leie til eie-metoden bidrar til gjennomstrømming i de kommunale boligene, og er et helt nødvendig virkemiddel for å kunne dekke behovene for boliger til vanskeligstilte. 14

15 I perioden har 38 husstander ved hjelp av Startlån kjøpt den kommunale boligen de har bodd i. 38 husstander har gått fra å være kommunale leietakere til å bli stolte boligeiere. For kommunens del betyr dette at kommunen har solgt boliger, og kan gå til anskaffelse av nyere og mer oppdaterte boliger sett i forhold til de behovene som kommunen har på tidspunktet. Erfaring viser også at ved utflytting av kommunal bolig, må kommunen bruke midler på oppussing for klargjøring til nye leietakere. Dette unngås når leieboerne selv kjøper boligen. Tiltak Sørge for et til enhver tid tverrfaglig og kompetent tildelingsutvalg for kommunal bolig. Fram til 2013 ble kommunens tildelingsutvalg til kommunal bolig ledet at Eiendomsenheten. Etter endringer knyttet til roller og ansvarsområder (tiltak ) ble ansvaret for dette utvalget lagt til Helse og velferd. Tildelingsutvalget er tverrfaglig sammensatt, og har leder fra Helse og velferd. I tillegg sitter ansatte fra eiendomsenheten, rusteam, barnevern, NAV, flyktningtjenesten, bestillerkontoret og kemneren i utvalget. Kommunens tildelingsutvalg behandler søknader om kommunal bolig, og gjør vedtak i disse sakene i tråd med gjeldende reglement. Det bør understrekes at punkt 2 i tildelingsreglementet eksplisitt nevner at under ellers like vilkår, skal barnefamilier prioriteres framfor enslige og par uten barn. Gjennomsnittlig antall i 2012 på venteliste for kommunal bolig var 56. Etter omstruktureringene er antallet sunket betraktelig, og gjennomsnittet er på 35 søkere. Tildelingsutvalget anses å være mer treffsikre i sine boligplasseringer grunnet god tverrfaglig sammensatt gruppe. Søkere til kommunal bolig består av et bredt spekter av vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er likevel en gruppe som merker seg ut. Ved en tilfeldig valgt måned i 2015 (mars) hadde 25 av 36 personer på ventelista utfordringer knyttet til rus og/eller psykisk lidelse. Dette er i stor grad personer som søker om boliger til en-persons-husholdninger. Det må sørges for et til et hver tid tverrfaglig og kompetent tildelingsutvalg for kommunal bolig. For å samle hele feltet rundt tildelinger av tjenester og boliger, bør det vurderes om også tildelingsutvalget for kommunal bolig skal legges inn under kommunens bestillerkontor. Tiltak Arbeide i tråd med Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig. Det tverrfaglig sammensatte tildelingsutvalget for kommunal bolig har sitt mandat i Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig (vedtatt i bystyret ). Tildelingene som gjøres i dette utvalget må være i tråd med gjeldende retningslinjer, for å sikre at grupper som trenger det mest, blir prioriterte og får tilgang til egnet bolig. Delmål 2.2 Vurdering av tilbudet av midlertidig bolig. 15

16 Tiltak Ved bruk av midlertidig botilbud, må arbeidet med å sikre overgang til varig botilbud umiddelbart iverksettes. Etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27, er det NAV som har ansvaret for å finne midlertidig botilbud til de som ikke klarer det selv. Midlertidig botilbud er et tilbud som ikke er ment å skulle vare over tid, men det skal avhjelpe akutt bostedsløshet. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å oppholde seg det neste døgnet (Rundskriv Hovednummer 35, 2014). Det er i hovedsak menn som sliter med rus og psykiske lidelser som er brukere av midlertidige botilbud. Bruk av midlertidig botilbud skal begrenses i omfang og lengde. Det midlertidige botilbudet må ha en forsvarlig standard. Det skal normalt være god tilgang til bad og toalett, mulighet for matlaging og vask av tøy. Tjenestemottaker skal ha rett til privatliv og kunne motta besøk (Rundskriv Hovednummer 35, 2014). Opphold som varer mer enn tre måneder skal bare skje unntaksvis (Departementene 2014). Dette betyr at arbeidet med å finne mer varige løsninger startes opp umiddelbart på det tidspunktet som beboer tildeles midlertidig botilbud. Det er ingen automatikk i at personer nødvendigvis har krav på kommunal bolig etter perioden med midlertidig boligtilbud. NAV-kontoret skal så vidt mulig iverksette tiltak for å sikre overgang til varig botilbud (Rundskriv Hovednummer 35 Lov om sosiale tjenester i NAV). NAV Skien fatter vedtak om midlertidig botilbud når de får henvendelse fra brukere. NAV mottar ca. en henvendelse pr. uke om midlertidig botilbud. Eiendomsenheten har høsten 2014 bidratt med ytterligere et objekt til bruk som midlertidig bolig. Boligen leies av NAV med leiekontrakt i Eiendomsenheten. Denne økningen har bidratt til at behovet for midlertidig bolig nå anses å være dekket opp. Behovet for midlertidig botilbud har gått ned de siste to årene. Dette bør ses i relasjon til revidering av tildelingsreglement for kommunal bolig, noe som har resultert i større gjennomstrømming i kommunale boliger. Prosjekt Leie til eie har også avhjulpet presset på kommunale boliger, i tillegg har metoden Housing First også bidratt til bosetting av personer som tidligere var bostedsløse. Totaliteten av disse tiltakene har gjort at det har blitt flere som har fått muligheten til å bo. Stiftelsen Skien Diakonale senter (SDS) Natthjem er en type midlertidig botilbud som ikke oppfyller kvalitetskravene i rundskriv U- 5/2003 (Regjeringen 2003). Natthjem er et tilbud der den overnattende ikke disponerer rommet på dagtid. Det tilbys kun en seng for natten, og enkelte tilleggstjenester som f.eks. et enkelt måltid, mulighet for å vaske tøy, eller få utdelt rent tøy (Johannessen og Dyb 2011). I rundskrivet som om avklaringer knyttet til Lov om sosiale tjenester i NAV, pkt (Arbeids- og velferdsdirektoratet 2012) vises det til formuleringen om at tjenestemottaker ikke må være utestengt fra å benytte egen enhet eller eget rom store deler av døgnet. Rundskrivet presiserer at hva som ligger i «store deler av døgnet» må vurderes opp mot den enkeltes behov, i forhold til selve botilbudet og ikke minst varighet. Det presiseres her at ut fra de enkeltes behov kan det være forsvarlig å benytte natthjem o.l. i en svært begrenset periode, som et par netter (ibid.). Mange bostedsløse i Skien kommune benytter seg av tilbudet ved Skien Diakonale Senter. Her finnes både dagsenter, natthjem og hybelhus. Natthjemmet (8 senger) holder åpent alle 16

17 netter fra kl. 22 til kl (kl.9 sommerstid). Brukerne får tildelt en sengeplass og har mulighet for mat, dusj og klesvask. Senteret drives blant annet med faste tilskudd fra Skien kommune på ca. 3,5 mill. kr. pr. år. Natthjemmet fyller ikke de juridiske kravene til midlertidig botilbud (se over), men det dekker opp et behov som finnes på en tilfredsstillende måte. Det er også viktig å understreke at Skien Diakonale Senter dekker andre behov til målgruppa gjennom sitt dagtilbud og hybelhus. Findal Medio 2015 åpner tilbud til boliger for personer med ROP-lidelser på Findal. Findal er en utvidelse av det eksisterende botiltaket (ni plasser) som har vært på Bygg 8 og Munken (senere Flyplassveien). I nybygget på Findal er det tolv små leiligheter og to akuttleiligheter. Arkitektonisk er leilighetene utformet med mål om å representere et hjem der hver enkelt har sin egen inngang. Fire av leilighetene er forbeholdt kvinner gjennom en egen atskilt avdeling. De to akuttleilighetene skal fungere som kortvarig bolig for personer som løslates etter soning, eller i påvente av å komme i behandling. Boligene er kun rettet med personer med ROP-lidelser. Tiltak Vurdere erfaringene fra sterkboligene i Mælagata som en mulig bosettingsform. Det er behov for et bredt spekter av tilbud til gruppa som sliter med samtidighet i rus og psykisk lidelse. En metode kan ikke passe alle, og det bør være muligheter for å prøve ut ulike tilnærminger, slik at flest mulig kan komme i en bosituasjon som passer dem og deres utfordringer. Det bygges fire sterkboliger i Mælagata. Disse boligene er rettet mot gruppa som sliter med samtidighet i rus og psykisk lidelse, men som har hovedvekt på rus. Sterkboliger er boliger som er konstruert for å tåle større belastninger enn normalt. Materialer og konstruksjoner er valgt med spesiell tanke på hard bruk. Disse fire leilighetene vil ytterligere avhjelpe kommunens behov for tilbud til en gruppe beboere som har utfordringer knyttet til å bli boende i en ordinær bolig og som derved i perioder er brukere av midlertidig botilbud. Det er ikke knyttet oppfølging til boligene. Beboerne flytter inn i løpet av Erfaringene fra denne løsningen bør vurderes for videreutvikling når konseptet er innarbeidet. Tiltak Individuelle vurderinger om å beholde kommunal bolig i inntil seks måneder ved soning. Personer som har kommunal bolig når de skal sone en fengselsstraff, beholder denne inntil 3-4 måneder. Går soningen ut over dette, mister de den kommunale boligen, og de står uten bolig når soningstiden er over. Det bør gjøres individuelle vurderinger i disse tilfellene om muligheten for å la personen få beholde boligen i inntil 6 mnd. Alternativet vil i mange tilfeller være tilbud om midlertidig bolig i en slik sammenheng. Dette vil koste mer enn en ordinær husleie, i tillegg vil den løslatte personen sannsynligvis umiddelbart søke kommunal bolig, og derved komme på venteliste for dette. Bosetting ved løslatelse fra fengsel og utskrivelse fra behandling Personer som allerede har oppfølging av tjenesteapparatet (eksempelvis gjennom å ha en veileder eller at det eksisterer en tiltaksplan), vil være omfattet av planlegging av boligtilbud 17

18 før utskrivelse fra behandling eller ved ferdig soning. Dette betyr at tjenesteapparatet er forberedt, og derved kan arbeide systematisk for at bolig er klar etter disse periodene. Utfordringene kommer først når en person selv avbryter rusbehandlingen før planlagt avslutning eller at soningen avsluttes ved 2/3 av soningstiden. Slike hendelser er det vanskelig å planlegge for. Hvis ikke de selv har klart å skaffe seg bolig i denne situasjonen, må de henvises til midlertidig bolig. Veldig mange av de som er i rusbehandling har arbeidsavklaringspenger fra NAV, og er derved i en situasjon der de selv kan betale sin egen husleie. Midlertidig botilbud skal kun unntaksvis benyttes ved planlagt løslatelse fra fengsel eller ved planlagt utskriving fra institusjon. NAV-kontoret bør sikre direkte overgang til varig botilbud for personer i sårbare faser. Tiltak Vurdering av etablering av ettervernshus som ledd i mangfold i tilbud til personer i sårbare faser. Det er i 2015 søkt midler fra Helsedirektoratet til etablering av ettervernshus som et tilbud til personer som kommer ut fra fengsel og behandling. Målet med et slikt ettervernshus er å skape mykere overganger til det å stå på egne ben og klare seg selv gjennom rusfrie relasjoner, arbeid og fritid. Det ses som formålstjenlig at et slikt hus bør inneholde 4-5 boenheter, to kjøkken og to bad i tillegg til et felles oppholdsrom. Beboeren må selv betale husleie og kan være der inntil ett år. Det bør vurderes om dette tilbudet kan etableres selv uten midler fra Helsedirektoratet, som del av et bredt tilbud til en gruppe som er i en sårbar fase i livet. Hovedmål 3 Utstrakt bruk av Husbankens virkemidler rettet mot definerte målgrupper. Delmål 3.1 Legge til rette for at flere kan kjøpe sin egen bolig. Tiltak Spre informasjon til kommunale leietakere om muligheten til å gå fra å leie til å eie. Startlån, Tilskudd til etablering og Boligtilskudd er statlig finansierte virkemidler. Startlån er en låneordning for de som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller har vanskeligheter med å bli boende i boligen sin. Det er kommunen som forvalter Startlån av midler som Husbanken har gitt. Mange som leier kommunal bolig er ikke klar over at de kan være i posisjon til å kjøpe boligen som de bor i. Dette gjelder spesielt borettslagsleiligheter som kommunen til enhver tid gjerne bytter ut. Det er utviklet rutiner der brosjyren om mulighetene for Startlån sendes leietakere når kontrakten nærmer seg utløp. Dette er også et tema i samtalen med leietaker når det eventuelt skal skrives en ny treårs kontrakt. Det må arbeides videre med å informere andre ansatte i tjenesteapparatet om Startlånsmuligheten, slik at brukere kan høre om ordningen på flere arenaer. Informasjon om Startlån er aktuelt for flere kommunale instanser (se pkt ). Det bør også jevnlig initieres informasjonsmøter 18

19 med brukerorganisasjoner og lavterskeltilbud som A-LARM og Tilja for å gjøre deltakerne der klar over tilbudene som finnes. Skien kommune bør også etterstrebe å bruke i så stor grad som tildelingene tilsier andre statlige virkemidler i det boligsosiale arbeidet. Dette omfatter Tilskudd til etablering og Boligtilskudd til tilpasning. Tiltak Arbeide i tråd med Retningslinjer for Startlån i Skien kommune og oppdatert kunnskap rundt dette temaet. Skien kommune låner hvert år ut midler til søkere av Startlån. Andelen utlånsmidler har sunket siste periode. Dette kan forklares med at det er vedtatt nye regler for Startlån i Skien kommune (bystyret ). Reglene er i tråd med nasjonale føringer, og er spisset mot de mest vanskeligstilte. Dette er en mindre gruppe enn tidligere søkermasse som favnet bredere. Færre får Startlån nå enn tidligere, men de som får, er svært berettiget og trengende, og ville ikke hatt disse mulighetene uten det nye reglementet. Dette betyr at det fanges opp en gruppe som tidligere ikke har hatt muligheten til å kjøpe sin egen bolig. Tallene sammenlignes med Porsgrunn. Beløp til Startlån (i kroner og år) (SSB april 2015): Skien Porsgrunn Gjennomsnittsbeløpet pr. lån til låntaker er fordelt slik i Skien (i kroner og år): Skien Det må etterstrebes å følge retningslinjene i Startlånsarbeidet. Dette vil sikre at kommunen arbeider etter de verdiene og prioriteringene som er gjort på nasjonalt nivå. Kommunens startlånsansvarlige må få muligheter til å delta i Husbankens kompetansehevingsopplegg rundt dette temaet. De må videre forplikte seg til å arbeide etter de standarder som settes her, og bruke potensialet og fleksibiliteten som ligger i ordningene. 19

20 Hovedmål 4 Legge til rette for metoder som bidrar til at flere kan beholde boligen sin. Delmål 4.1 Se spesielt på gruppa med ROP-lidelser (samtidighet i rus- og psykisk lidelse) og gruppa av bostedsløse. Tiltak Prosjekt «Bo bedre med mentor». Vurdere å implementere metoden i ordinær drift når prosjektperioden utløper. Prosjektet er et samarbeid med NAV, og er organisert ut fra kommunens eiendomsenhet. Det er rettet mot vedlikehold av kommunale boliger der det bor personer med ROP-lidelser. Et arbeidslag av menn med flyktningbakgrunn arbeider under ledelse av en arbeidsleder/mentor i disse boligene. Oppgavene er knyttet til enkelt vedlikehold (rydding, vask, hagestell, montering av interiør, reparasjon og vedlikehold av boder, maling o.l.) i boliger der det bor personer som ikke selv klarer å holde ved like og gjennomføre disse oppgavene. Beboerne er en gruppe som står i fare for å bli bostedsløse hvis de ikke får nødvendig støtte og hjelp til å kunne forbli boende i boligene sine. Flyktningmennene som er deltakere i prosjektet er en gruppe som trenger litt ekstra støtte for å tilegne seg arbeidspraksis før de søker ordinært arbeid. Arbeidet gir dem verdifull praksis, og de får referanse på sin kompetanse. Deres deltakelse i prosjektet varierer fra én måned og lenger, alt etter om de får muligheten til å gå ut i ordinært arbeid. Prosjektet er finansiert via fylkesmannen, og går ut Tiltak Prosjekt «Housing First». Vurdere å implementere metoden i ordinær drift når prosjektperioden utløper. Housing First er en metode for varig bosetting av bostedsløse med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser. Metoden har sitt utspring i USA, men har senere fått utbredelse også i Europa. Metoden bygger på at bolig er et grunnleggende behov som må dekkes før den bostedsløse vil være i stand til å ta fatt på mer komplekse prosesser som rehabilitering. Erfaringer med metoden har vist at en varig bolig som beboeren opplever som et hjem utgjør en viktig motivasjonsfaktor for å stabilisere eget liv (Husbanken 2013). Skien kommune har gjennom midler fra fylkesmannen startet opp Housing First i Skien fra september Det er ansatt fire Housing First-kontakter i deltidsstillinger som pr. april 2015 har bosatt seks beboere. Det arbeides med ytterligere bosettinger. Metoden er brukerstyrt, og Housing Firstkontaktene arbeider ikke etter vedtak. Dette betyr at de har muligheten til å følge beboeren i de relevante ønskene som han eller hun har (hjelp til etablering i bolig, bistand i møte med tjenesteapparatet, støtte til å finne meningsfylte aktiviteter m.m.). Housing First følger beboeren og ikke boligen, og skulle beboeren av ulike grunner flytte ut fra denne, er fremdeles relasjonen til Housing First intakt. Housing First representerer en langvarig relasjon som ikke opphører selv om personen blir bosatt. Prosjektet varer ut

21 Hovedmål 5 Økt fokus og kunnskap om boligsosiale temaer. Delmål 5.1 Kompetanseheving innen boligsosiale temaer for grupper som arbeider nært med målgruppa. Tiltak Informasjon om Startlån og Leie til eie gis med jevne mellomrom til ansatte i NAV, ansatte ved kommunens Servicesenter og andre som arbeider direkte med målgruppa. Det er nødvendig at alle som arbeider direkte med personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet er oppdaterte til enhver tid på de tilbud og muligheter som finnes, og hvor brukere kan henvende seg for å få relevant hjelp. Jevnlig kompetanseheving av ansatte vil bidra til at det i Skien kommune tenkes helhetlig, og at kvaliteten på de tjenester som ytes er på et tilfredsstillende nivå. Tiltak Det bør opprettes en boligsosial stilling i kommunen som har spesielt fokus på å drive boligsosiale prosesser, lede tverrfaglige arenaer, drive kompetanseheving og sørge for kontinuitet og helhetlig tenkning rundt det boligsosiale feltet. Skien kommune har i perioden gjennomført Boligsosialt utviklingsprogram gjennom finansiering fra Husbanken. Det er i programperioden gjennomført mange store endringer i det boligsosiale feltet. Flere av disse er nedfelt i denne boligsosiale planen. På tross av permanente endringer gjennom reglementer, retningslinjer og strukturendringer, er det likevel behov for en dedikert rolle innen dette feltet. Programperioden har vist at det å ha personer som kun arbeider med å ivareta og utvikle dette området, har gitt uttelling. Det å ha hatt fagressurser knyttet både til utviklings-, drifts- og implementeringsprosesser, har bidratt til kontinuitet og helhetlig tenkning. For fortsatt utvikling av Skien kommune på dette feltet, bør det opprettes en stilling som ivaretar disse tilnærmingene. I tillegg til å lede og initiere tverrfaglige arenaer, kan ansvar for utredningsarbeid og rapporteringer innen feltet også legges til en slik stilling. Ansatt i denne type stilling vil også kunne være ansvarlig for kompetanseheving av tjenesteapparatet, og til enhver tid være oppdatert på nyeste kunnskap og forskning innen feltet. Hovedmål 6 Brukermedvirkning skal være en naturlig del av alt boligsosialt arbeid. Delmål 6.1 Brukermedvirkning skal være en selvfølgelig del av all kommunikasjon, og i alle møter mellom brukere og tjenesteapparatet. 21

22 Tiltak Ansatte i tjenesteapparatet bør få jevnlig kompetanseheving innen temaet brukermedvirkning og relaterte emner som empowerment og recovery. For å legge til rette for gode møter mellom brukere og tjenesteapparat, kreves gode holdninger og bevissthet rundt brukermedvirkning fra de profesjonelles side. Det å være lydhør overfor brukeren, vise respekt og ta hans eller hennes perspektiv er en grunnleggende forutsetning for gode tjenester. Det er likevel et kontinuerlig behov for å minne tjenesteapparatet om at brukermedvirkning er viktig. Det er brukeren som er utgangspunktet for relasjonen, og ikke den profesjonelles preferanser og behov. Brukermedvirkning er nødvendig for å få til gode tjenester. Når folk blir sett og hørt, blir tilfriskningsprosesser bedre og skjer raskere. I denne tilnærmingen handler det om å se hele mennesket og ikke bare en diagnose (Myhra 2012). Sentrale begreper innen brukermedvirkningsfeltet er empowerment og recovery. Dette er forståelsesformer og verktøy som tjenesteapparatet bør kjenne til, og som kan være gode rettesnorer for tjenesteapparatets rolle i møte med brukeren. En jevnlig kompetanseheving rundt disse tilnærmingene vil bidra til utvikling av den enkelte tjenesteyter, og derved også en kvalitetsheving av de tjenestene som kommunen yter i denne sammenheng. Tiltak Ved implementering av metoden Housing First, må det etterstrebes å ansette personer med egenerfaring inn i dette arbeidet. Fagfolk og tjenesteapparat besitter faglig og profesjonell kunnskap som brukes inn i arbeidet med mennesker som på en eller annen måte er vanskeligstilt. En annen form for kunnskap er egenerfaringen som personer har ervervet seg gjennom det å ha vært bruker og vanskeligstilt gjennom kortere eller lang tid. Denne typen erfaringskunnskap står ikke i konkurranseforhold til den faglige og profesjonelle kunnskapen, men må ses som et supplement til denne (Myhra 2012). Kunnskapen er nyttig for tjenesteapparatet i arbeidet med brukere. Den representerer noe annet, og gir et alternativt perspektiv på problemfeltet. I prosjekt Housing First er det lagt vekt på at noen av de ansatte skal ha egenerfaring fra rusog psykisk helsefeltet. Denne erfaringskompetansen er vært verdifull i arbeidet med bosetting av bostedsløse. Ansatte med denne typen kompetanse er dyktige på å identifisere når beboere er på vei inn i negativ utvikling, de er gode på å fortolke situasjoner og uttrykk, og ikke minst har de en troverdighet overfor beboeren som inngir tillit og kvalitet. Hvis metoden Housing First implementeres i Skien kommune, må det sikres at det noen av Housing Firstkontaktene har denne type erfaring. De vil representere et viktig supplement til fagkunnskapen, i tillegg vil de bidra til Hovedmål 7 Skape bredde i kommunens boligtilbud for å ivareta mangfold og inkludering. Delmål 7.1 Legge til rette for differensiert bosetting for å unngå ghettoisering og segregering. 22

23 Tiltak Sikre samarbeid mellom enhetene i BDK (By, drift og kultur) ved utviklingsstaben, plan- og byggesaksavdelingen og eiendomsenheten om nyetableringer av boliger i eksisterende bomiljøer og i planlegging av nybygg. Befolkningssammensetning og alder vil påvirke boligbehovet framover. Tilflytting til Telemark skjer i stor grad gjennom innvandring. Telemark vil få en stor andel eldre i framtiden som bør kunne bo hjemme og være selvhjulpne lengst mulig. Det er også en stor og økende andel aleneboende og par uten hjemmeboende barn Minimum 80 % av boligbehovet fram mot 2026 skal dekkes innenfor bybåndet. På grunnlag av en ønsket befolkningsvekst har Skien et boligbehov i planperioden på ca boliger. Minimum 4800 av disse skal bygges innenfor bybåndet. (Kommuneplanens arealdel ). Boligmarkedet er differensiert, dvs. at boligetterspørselen retter seg mot ulike typer boliger og beliggenheter. Eneboligen på romslig tomt står sterkt i de norske boligpreferansene. Det er imidlertid flere trekk som gjør at også andre boligtyper har et økende marked: yngre innflyttere og personer i etableringsfasen legger vekt på urbane kvaliteter. På den andre siden av aldersskalaen er det et marked for leiligheter for godt voksne og eldre som flytter fra vedlikeholdsbyrden ved store hus og hager, til mer lettstelte leiligheter i mer sentrale strøk. Vi ser på nasjonalt nivå en vekst i gruppa av eldre, og det er all grunn til å anta at det vil være en økende etterspørsel etter sentrale leiligheter (Bystrategi Grenland 2013). Grenlandskommunene jobber med areal- og transportutviklingen i regionen innenfor strategisamarbeidet Bystrategi Grenland. I areal- og transportplanen for Grenland er det lagt til grunn en befolkningsvekst på linje med landsgjennomsnittet. Det gir en befolkningsvekst for Grenland på personer fram til 2025 (befolkningstall fra 2012). Hoveddelen av boligmassen i Skien kommune utgjøres av eneboliger. Med utviklingstendensen som er vist over, er dette en type bolig som vil ha fallende interesse i årene framover. Det er vist at det forventes en økende etterspørsel etter leiligheter i sentrale strøk. Denne etterspørselen vil komme både fra yngre urbane grupper og eldre som ønsker lettstelte leiligheter. På bakgrunn av disse resonnementene, ser man et økende behov for leiligheter i Skien i årene fram mot Dette vil kunne by på utfordringer med å legge til rette for vanskeligstilte på boligmarkedet. De vil ikke kunne konkurrere i dette markedet, som gjennom prognosene må antas å bli preget av konkurranse fra mer kjøpesterke grupper. Fortetting er en strategi i Bystrategi Grenland (2013). Høy tetthet er en forutsetning for en rekke ressursbesparendeløsninger knyttet til transport, varmeforsyning og avfallshåndtering. Fortetting vil også ha en effekt på sosiale og kulturelle mønstre (ibid.). Ved å utestenge vanskeligstilte på boligmarkedet fra bosetting i sentrum, vil vi skape klasseskiller og stigmatiserende bosettingsmønstre. Kommuneplanens samfunnsdel har et mål om at det skal være en balansert befolkningssammensetning i alle bydeler. Det bør derfor 23