lyspunktet Tunga til salgs side 18 Vi må tåle litt pepper i media side 8 eid av trøndere 1_2011 bedriftsblad for trønderenergi

Transkript

1 lyspunktet 1_2011 bedriftsblad for trønderenergi Tunga til salgs side 18 Vi må tåle litt pepper i media side 8 eid av trøndere

2 2 INNHOLD s. 3 Redaktørens spalte s. 4 Konsernsjefens spalte s. 5 Arbeidsmiljø i TrønderEnergi s. 6 Ligger langt foran rundeskjema s. 8 Vi må tåle litt pepper i media s. 10 Gledesstunder i hundespann s. 12 Entreprenørselskapene fusjonerer s. 13 Åge Aleksandersen. Ren TrønderEnergi s. 14 Tar dere strømmen? På alvor? s. 16 På trafoturné i Helgeland s. 18 Værsågo neste s. 19 Et blivende sted, like ved Byporten 1/2011 Mars 2011_24. årgang Organ for TrønderEnergi Postadresse Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim Tlf Nett: Redaksjonsmedlemmer Ole Jørgen Frostad (red.) Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Siv N. Ingebrigtsvoll Charlotte Wulff Tore Wuttudal Hanne Afseth Kjell Dahle Eli Flakne Bladet sendes til ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, selskapets forbindelser samt øvrige interesserte. Grafisk formgiving HK Reklamebyrå Omslagsfoto Tore Wuttudal Trykk TrykkPartner Grytting s. 20 Marit satser i høyden s. 21 Rekruttering av håndballspillere s. 22 Nyansatte Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn. s. 26 Sponsorarbeid s. 28 Faglig fusjonstreff ga samling s. 29 Glimt fra...

3 REDAKTØRENS SPALTE 3 Målbilde 2020 Som vi tidligere har beskrevet, blant annet i en artikkel i forrige nummer av Lyspunktet, gjennomførte vi i løpet av siste halvår i fjor en omfattende strategiprosess som resulterte i dokumentet Målbilde Dokumentet beskriver de overordnede konklusjonene fra det grundige arbeidet som ble utført både av prosjektgruppen, med så vel interne og eksterne ressurser og gjennom de oppsummerende arbeidsmøtene med utvidet konsernledelse. Selv om selve dokumentet er et internt styringsdokument, som i utgangspunktet har eiere, styremedlemmer og ansatte som målgruppe, kommuniserer vi også hovedkonklusjonene i det offentlige rom. TrønderEnergi skal fortsatt være et energikonsern med hovedvirksomhet innen produksjon av vind- og vannkraft og distribusjon av energi, og selskapet ønsker derfor å styrke kjerneområdene gjennom en hovedsatsing innenfor energi og nett. Dette skal være basis for videre utvikling og vekst innen nye energiformer og energirelaterte arenaer kompetansemessig, finansielt og industrielt. Utviklingen av TrønderEnergi skjer i en ramme med store eksterne endringer, med tilhørende forretningsmuligheter og usikkerhet. Det har derfor vært et behov for å trekke opp de lange linjene for konsernets utvikling, og Målbilde 2020 vil således legge føringer for de overordnede strategiske valg som skal skape endring og utvikling av de mål som er definert gjennom prosessen. All vår virksomhet skal ha forankring i prinsippene for den gode drift, gjennom fokus på kontinuerlig resultatforbedring og utvikling av organisasjonen. Vi skal også vedlikeholde og utvikle kompetansen hos våre ansatte og gi karrieremuligheter i hele organisasjonen. Samtidig skal vi være miljøbevisste og ha løpende prosesser for interne kvalitetsforbedringer. Konsernet skal fortsatt være en pådriver for utvikling i regionen og i eierkommunene gjennom aktiv påvirkning og alliansebygging mellom sentrale og regionale myndigheter og industri- og finansmiljøer med sammenfallende målsettinger regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Markedsmulighetene som ligger i kontakten med markedet og kundene er et suksesskriterium for å lykkes som en offensiv og tydelig markedsaktør. Fornøyde kunder er derfor en viktig investering for konsernets vekstambisjoner. For å lykkes må vi være proaktive og arbeide for at omgivelsene og våre kunder opplever oss i samsvar med våre kundeløfter og i tråd med våre viktigste etiske verdier, som er ansvarlighet, respekt, integritet og lojalitet.

4 4 konsernsjefens spalte Får TrønderEnergi landets laveste nettleie? TrønderEnergi har fått betydelig medieoppmerksomhet etter oppkjøpet av nettselskapet Trondheim Energi Nett. Vi er i full gang med bokstavelig talt å strømlinjeforme det nye fusjonerte nettselskapet TrønderEnergi Nett. Målet er å kjempe om å ha landets laveste nettleie gjennom å eie og drive landets mest effektive nettselskap! Vi har allerede lavest nettleie i Midt- Norge. Det er et viktig delmål. Nettleia i Trondheim og Klæbu har gått opp noen øre i forbindelse med fusjonen. Nettleia i øvrige kommuner vi har nettansvar for, har gått betydelig ned. Vi har fått nettariffer på det nivå vi kunne forutse for et par år siden. Noen avvik har det vært, og de største avvikene har naturlig nok fått størst medieoppmerksomhet. Samtidig er det gjort endringer i nettariffstrukturen i Trondheim, slik at kostnadene speiles på riktig sted. En del år har det vært slik at næringslivet i Trondheim har subsidiert nettleia i husholdningsmarkedet og til de såkalte blokkundene spesielt. Dette har medført både medieoppslag og politiske reaksjoner som vi selvsagt tar inn over oss. Vi har forståelse for at politikere i våre eierkommuner ser at det er mulig å la det gå politikk i dette, selv om vi helst hadde sett at våre eieres politiske representanter også i større grad hadde sluttet opp om selskapet de selv eier. Komplisert Nettvirksomhet er monopolvirksomhet underlagt streng kontroll fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Ønsket om effektiv nettdrift til lave kostnader og utjevning av nettleia over landet er viktige drivere for NVE. NVE fastsetter en inntektsramme for hvert enkelt selskap basert på de kostnader selskapet har hatt, kostnader sammenlignbare selskaper har hatt, i tillegg rentenivå, lønns- og kostnadsutvikling, transportert energi og energitap i nettet. Også NVEs effektivitetsberegninger er en del av grunnlaget for fastsettelse av inntektsrammen. Ineffektive nettselskaper får en lavere inntektsramme enn de ville ha fått som effektive selskaper. NVE gir en ramme for året basert på anslag av kostnadsdriverne ved årets begynnelse og beslutter endelig inntektsrammen etter at året er omme og alle variabler er kjent. Tillatt inntekt for et nettselskap er egen inntektsramme, kostnader for overliggende nett (sentral- og regionalnett som er hovedveiene i systemet), eiendomsskatt som nettselskapet betaler og offentlige avgifter. NVE kontrollerer etter hvert år om de faktiske inntektene til et nettselskap har vært høyere eller lavere enn foreskrevet. Har kundene betalt for lite, kan nettselskapene kompensere for mindreinntekten ved en noe forhøyet nettleie i kommende år. Er situasjonen motsatt, at kundene betalte mer enn tillatt inntekt, tilbakeføres dette gjennom redusert nettleie i kommende år. Tariffer Fastsetting av tariffer er fordeling av kostnader mellom kundegrupper. De to største hovedgruppene er næringsliv og husholdning. Nettselskapene fastsetter tariffene for forbrukerne, og de skal være objektive og ikke-diskriminerende og skal avspeile de kostnadene som kundegruppene belaster nettet med. Dette gir lite rom for sosial fordeling mellom, eller subsidiering av kundegrupper. Eierne av et nettselskap kan beslutte at de ikke ønsker at selskapet skal ta ut hele den inntektsrammen selskapet er tildelt. I TrønderEnergis tilfelle har eierne besluttet at selskapet skal ta ut hele inntektsrammen. Dermed får eierne en rimelig avkastning av kapitalen i selskapet. Effektivisering i nettselskapet Arbeidet med effektivisering av nett har foregått i begge selskaper gjennom mange år. Nettet i Trondheim og Klæbu har vært blant de mest effektive i landet, og nettet i landdistriktene har gjennomgått særdeles gode effektiviseringsprosesser de siste årene, med gode resultater. Arbeidet med effektivisering har formet holdningene til driften i begge selskaper, og jeg kan garantere for kundene og politikerne i fylket at dette arbeidet føres videre. Synergieffektene fra fusjonen skal tas ut, og effektiviseringsarbeidet bli ført videre med uforminsket kraft.

5 ARBEIDSMILJØ I TRØNDERENERGI 5 Å skape et trygt og godt arbeidsmiljø er et lederansvar i henhold til arbeidsmiljøloven. I TrønderEnergi har vi mange ledere som har stort fokus på dette og løser denne oppgaven på en god måte. Systematisk HMS-arbeid blir imidlertid mer og mer krevende, og ledernes hverdag er fylt med mange oppgaver. Det er derfor viktig at nødvendige HMS-ressurser er lett tilgjengelige i vår daglige drift. Videre er det ønskelig at alle enheter i konsernet bidrar til å nå felles overordnede målsettinger, og at vi har en felles forståelse av hvordan vi jobber med dette. TEKST: TOR DUESTEN FOTO: TORE WUTTUDAL / TOR DUESTEN Arbeidsmiljø i TrønderEnergi For å få dette til vil vi nå peke ut en HMS-koordinator i alle datterselskap. Dette er en rolle som skal bistå lederne i den daglige driften med kompetanse og tid til å jobbe systematisk med HMS for å skape et trygt og godt arbeidsmiljø. Rollens omfang skal tilpasses selskapenes størrelse og behov. Det skal etableres et HMS-forum hvor alle koordinatorene deltar sammen med HMS-sjef i konsernet. Forumet skal være en arena for diskusjoner, problemløsninger, anbefaling av tiltak som HMS-koordinatorene kan ta med tilbake til sin virksomhet ved behov. Videre ønsker vi at arbeidet i forumet medvirker til en felles forståelse for HMS i konsernet, og at koordinatorene får innsikt i hvordan arbeidsmiljøet ivaretas i de andre datterselskapene. Ved å lære av og bistå hverandre kan vi bli enda bedre i arbeidet med å skape et trygt og godt arbeidsmiljø i TrønderEnergi. Felles konsern-amu (arbeidsmiljøutvalg) er oppløst, og det skal etableres AMU i hvert datterselskap hvor arbeidsmiljøloven krever dette på grunn av selskapets størrelse. Alle virksomheter med over 50 ansatte skal ha egne AMU, mens virksomheter mellom 20 og 50 ansatte skal etablere AMU hvis en av partene krever det. Denne endringen er i tråd med arbeidsmiljølovens krav og riktig i forhold til daglige lederes plikt til å involvere de ansatte i arbeid for å skape et godt arbeidsmiljø. Organiseringen av verneombud skal også revurderes slik at dette blir tilpasset endringer i enkelte datterselskap og nytt hovedkontor. Godt arbeidsmiljø er så mangt. Trygge arbeidsmetoder og oppfølging av sykefravær en del av dette. Med disse endringene har TrønderEnergi bedre forutsetninger for å lykkes med det kontinuerlige arbeidet for å skape trivelige, sunne og trygge arbeidsplasser hvor hver og en blir tatt vare på og føler seg verdsatt.

6 6 ligger langt foran rundeskjema Målet var å nå kunder i løpet av Det greide man ett år før tiden ble markert med bløtkake allerede tidlig i desember TrønderEnergis bredbåndselskap regner med å gå med overskudd allerede i 2011, selskapet begynner altså å tjene penger. Det er også godt foran skjema! TEKST: STURE LIAN OLSEN FOTO: TORE WUTTUDAL / STURE LIAN OLSEN Her jobbes det med piggsko! TrønderEnergi loqal bredbånd ligger langt foran Alf Egil Husby, daglig leder i Trønder- Energi loqal bredbånd, har mye å glede seg over. Kundeveksten har vært formidabel, fra knapt 5000 ved årsskiftet 2007/ 2008, til godt og vel i dag. Hvordan forklarer du suksessen, Husby? En entusiastisk medarbeiderstab og et veltrimmet salgsapparat som virkelig står på. Her jobbes det med piggsko hver dag, for i bredbåndbransjen handler det om å utnytte first mover-effekten ; å gripe sjansen når den byr seg. Vi fikk innlemmet AS Kabel-TV, Stjørdal i selskapet, og ikke minst vi har et konsern i ryggen som legger det finansielle til rette for bredbåndsatsingen. Ligger det ikke en risiko i så rask vekst? Fiberutbygging er kostbart? Vi kalkulerer ethvert utbyggingsprosjekt nøye, og setter ikke i gang før et gitt antall kontrakter er i boks og en forsvarlig inntjening er på plass. Da først trykker vi på startknappen. Massiv salgsinnsats i nøye definerte satsingsområder, fortrinnsvis i tett befolkede områder, som Trondheim, Malvik, Melhus og Stjørdal som har vært en nøkkel til suksess. Vi har dessuten jobbet tett opp mot større utbyggere, og sitter nå med ordrebøker som gir oss mye å gjøre i tiden framover. Hvilke prosjekter? TrønderEnergi skal stå for bredbåndutbyggingen blant annet ved Grilstad Park med 350 boliger, Lundåsen Østre, flere av Majas nye boligprosjekter, Ilsvika, Ranheim, Miljøbyen ved Granåsen, samt et par større boligfelt i Stjørdal, sier Husby. IKT-konsulent Arne Bøen sjekker utstyret ved Granåsen, hvor TrønderEnergi loqal bredbånd har en av sine sentraler. TV-signaler hentes inn via parabolantenner og fibernett, for videreformidling til kundene. Som backup ved eventuelle strømbrudd har sentralen eget strømaggregat på 60 kw. Aggregatet har aldri vært innkoblet, el-nettet i området er svært stabilt. Granåsen sentral har i tillegg batteripakker, og TV-signaler kan om nødvendig overføres fra Stjørdal.

7 ligger langt foran rundeskjema 7 TrønderEnergi loqal bredbånd bringer fiber til folket rundeskjema I tillegg leverer vi bredbånd til offentlig virksomhet/kommuner og privat næringsliv. Her er det fortsatt mye å hente. I samarbeid med flere alliansepartnere kan vi tilby komplette løsninger med en desentral oppbygging, fremholder han. Jeg vil også nevne prosjekter som ligger litt utenfor allfarvei: Sør-Trøndelag fylkeskommune har gått inn som økonomisk bidragsyter ved bredbåndutbygging i utkantområder, blant annet i Orkdalsføret. Raskt, effektivt bredbånd kan styrke bosetting og næringsutvikling i utkantkommunene, legger han til. Når møter man metningspunktet for bredbåndutbygging? Vi regner med 3000 nye kunder i året i overskuelig framtid. Vi ser også at inntjeningspotensialet er større enn man trodde for bare noen få år siden. TrønderEnergi kommer til å tjene på bredbåndsatsingen allerede i år, i alle fall slik det ser ut pr. idag. Hvorfor? Vi har nådd det vi kaller kritisk kunde-masse, altså Kundegrunnlaget er på plass. Og kundene bruker bredbånd med internett og TV-kanaler stadig mer aktivt. Folk ønsker økt kapasitet på nettet, og er villig til å betale for det. Folk ønsker også tilgang til mer variert TV-underholdning fotball og ulike nisjekanaler er eksempler på dette, og Get-løsningen med filmleie via fjernkontrollen har blitt veldig populær, sier han. Bredbånd er etablert som en hygienefaktor blant folk flest det er noe man må ha, akkurat som strøm og vann. Hvis internett er borte en time eller to, blir det telefonstorm. Nå vokser det opp en ny generasjon som er flasket opp med internett, som laster opp og laster ned med liv og lyst. Vår utfordring er å legge til rette og sørge for tilstrekkelig kapasitet. TrønderEnergi må, for å si det folkelig, tilby stadig større rør. Bredbånd er ikke nok kundene vil ha skikkelig båndbredde, for både nedlasting og opplasting.

8 8 Vi må tåle litt pepper i media Knut Ivar Nyhaug fikk relativt raskt nye jobbutfordringer i livet. Fra sin tilværelse som produksjonssjef i TrønderEnergi Kraft ble han i januar flyttet over i stillingen som nettdirektør i det nye fusjonerte selskapet TrønderEnergi Nett AS. TEKST: Sture Lian Olsen FOTO: Tore Wuttudal Knut Ivar Nyhaug vår nye nettsjef: Vi må tåle litt pepper i media Han var godt vant med å håndtere mange hundre millioner kroner i året, og heller ikke ukjent med administrasjon av mange ansatte. Likevel ble det en hurtig omstilling. - Jeg fikk en ny jobb nærmest over natta, sier Knut Ivar Nyhaug som ser positivt på de utfordringene han går til. Uheldig med timingen Plutselig sto Nyhaug midt i mediestormen, etter etableringen av det nye nettselskapet. Økte nettleiepriser i Trondheim og noe økning i fastavgiften for såkalte blokk-kunder vakte sterke reaksjoner. Ekstra sterke, ettersom lange perioder med vinterkulde og svært høye strømpriser hadde pisket opp stemningen på forhånd. TrønderEnergi hadde uflaks med timingen, fastslår Nyhaug; men jeg tror ikke det lå noen form for kampanjejournalistikk bak, eller at kritikken var en slags takk for sist -hilsen, etter at TrønderEnergi trakk det lengste strå i fusjonsstriden. Veldig tabloid Medias vinkling var veldig tabloid. Det ble framstilt som om TrønderEnergi hadde en slapp nærmest likegyldig holdning til nettleia. TrønderEnergi fokuserte ikke på effektivisering, ble det hevdet. Mediestormen lærte oss flere ting: For det første har TrønderEnergi etter nettfusjonen blitt en tung og sentral aktør i Midt-Norge vi er ikke lenger noen lillebror. Med ca nettkunder i Trondheim og Sør-Trøndelag for øvrig kommer både publikum, media og politikere til å følge oss med argusøyne i årene framover. Vi må tåle litt pepper, men oppstyret rundt nettleia kunne vi gjerne vært foruten, sier Knut Ivar Nyhaug. Ned og opp Det var varslet på forhånd at nettleia ville gå ned i distriktene, og noe opp i Trondheim. Stigningen i Trondheim ble imidlertid litt større enn bebudet, fordi forutsetningene endret seg underveis; det gikk over halvannet år fra prosessen startet, til fusjonen trådte i kraft fra 1. januar De nye forutsetningene skulle vært kommunisert underveis, men her handler det om forhold som ikke inviterer til enkle, tabloide forklaringer. Dessuten arvet man en gammel feil knyttet til nettleieberegning for blokk-kunder. Svekket omdømme? TrønderEnergi har gjort mye bra det siste året; selskapet er bedre profilert og det har styrket sitt omdømme blant folk flest. Frykter du at aviskritikken ødelegger? Negativ mediekritikk er uheldig, ikke minst i en periode der to organisasjoner skal smelte sammen til én, da skal man helst dyrke det positive. Faktum er at TrønderEnergi Nett etter fusjonen har den desidert laveste nettleia i Midt-Norge, og vi ligger i akkurat samme sjikt som Hafslund i Oslo og BKK i Bergen. TrønderEnergi Nett har definitivt ingen slapp holdning til effektivisering og nettleie-nivå, om noen skulle tro det; Vi skal være et av de mest kostnadseffektive nettselskapene i Norge, det ligger i vår målsetting. Fusjonen brukes til å oppnå dette. Trondheim Energi Nett var kjent som et meget veldrevet bynett-selskap. Mens TrønderEnergi Nett har ført strømmen til den ytterste øy i Froan, til spredte bosettinger i tøff geografi. Det er en kjensgjerning at det koster mer å forsyne kunder utpå øyene, enn kunder i samme kategori i Trondheim. Det kreves for eksempel samme antall nettstasjoner for å betjene kunder i landdistriktene, som i Trondheim, sier Nyhaug. Politisk beslutning Nå har vi, gjennom fusjonen, fått en nettleie-utjamning i Sør-Trøndelag. Dette ligger det politiske beslutninger bak. Vår oppgave er levere strømmen på en sikker og rasjonell måte, til

9 nytt telefonnummer for TEN 9 lavest mulig nettleie. Det styrer vi bare delvis selv gjennom effektiv drift. For eksempel står sentralnettet overfor svære utbygninger, med kostnader som skal fordeles over hele kongeriket. Så nettleia kan komme til å øke i årene framover, uten at verken Trønder- Energi, eller andre nettselskaper, nødvendigvis skal klandres for det. Her ligger det en kommunikasjonsmessig utfordring, legger han til. Hele 2011 To nettselskaper smeltes sammen. Når er jobben gjort? Vi trenger nok hele 2011 på å fullføre fusjonen. Nettselskapet er inne i en gedigen endringsprosess. Du kan nesten si at vi tar et oppgjør med oss selv, vi bedriver selvkritikk, henter fram det beste fra to ulike miljøer og resultatet skal bli vår måte å gjøre tingene på. Det snakkes om to ulike bedriftskulturer? Det kan godt være ulikheter i måten ting løses på. Men kulturforskjellene er overkommelige; dette handler mest om praktisk organisering, involvering, tydelighet og trygghet for den enkelte medarbeider. Det finnes mange flinke folk i begge leire. Vi blir et bra lag, avslutter den nye nettdirektøren. Knut Ivar Nyhaug: Nettfusjonen handler om å bedrive selvkritikk. Vi tar det beste fra to ulike miljøer og utvikler vår felles måte å gjøre tingene på. Knut Ivar Nyhaug (45) * Ny nettdirektør for TrønderEnergi Nett AS. * Kommer fra stillingen som produksjonssjef i TrønderEnergi Kraft AS. * Sivilingeniør, utdannet ved Institutt for elkraftteknikk, NTH (1990). Diverse videreutdanning, som Master of Technology Management ved Massachusetts Institute of Technology i Boston (2007/2008). Ansatt i TrønderEnergi siden * Oppdaling, bosatt i Rennebu. Kone og tre døtre. Dagpendler mellom Rennebu og Rosten. * Fritid: Trener fotballag (jenter) i Rennebu IL. Sykkel, ski og friluftsliv. Nytt tlf.nr. for TrønderEnergi Nett AS TrønderEnergi Nett AS fikk i januar nytt telefonnummer, Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som krever at nettselskapene skal ha et eget telefonnummer hvor det er bare nettselskapet som treffes. Drift av nettselskapet er monopolvirksomhet regulert av NVE, mens strømmarkedet er et konkurranseutsatt marked hvor kunden fritt kan velge strømleverandør. Oversikt over kraftleverandørene man kan velge i TrønderEnergi Nett sitt område finnes på Vi treffes nå på følgende telefonnumre: TrønderEnergi loqal bredbånd TrønderEnergi Nett AS (netteier) TrønderEnergi Marked AS (strømleverandør) og TrønderEnergi forøvrig

10 10 Gledesstunder i hundespann Gledesstunder i hundespann MELHUS: Oppe på et av Melhus sine tak, nærmere bestemt Nordgrenda, finner vi elektrikeren Egil Østerlie. Til daglig å finne i TrønderEnergi Elektromontasje, men utleid til nettselskapet for gatelysoppdrag i Trondheim. På fritida har han en hobby utenom det vanlige.

11 11 Tekst: Kjell Dahle I Foto: JOHN OLAV VINGE / MILDRI EIDE / KJELL DAHLE muskelsmerter, men det visste jeg ikke da, forteller 32-åringen og tar oss med bak huset sitt der det bokstavelig talt er et yrende hundeliv. Viltre krabater Elektrikeren har ingen kontaktvansker, der han blir hilst med viltre bevegelser og hvor alle sier sitt på sitt eget språk. Så det høres! månedene, forteller den ivrige hundekjøreren. - Blir det Femundløpet igjen neste år? - Det tviler jeg på, men vi statser på å begrense omfangen av hunder til 8-10 stabile hunder slik at vi har ett spann, sier han. Han har hele ni hunder som han kan kjøre med. I tillegg spretter et par fuglehunder rundt på eiendommen. Egil Østerlie Mange i TrønderEnergi har hund, men Egil Østerlie er alene om å drive konkurransekjøring. Femundløpet I år skulle Egil for første gang forsøke seg på selveste Femundløpet, med sitt store hundespann. Dessverre ble det verken seier eller fullføring i år. - Jeg måtte gi meg da jeg fikk store brystsmerter underveis. Det var veldig synd, men det var lite å gjøre med. Heldigvis viste det seg at det bare var - Det tar veldig mye tid, men dette er en veldig artig hobby. Og det er absolutt sunt for ungene, sier han om sine to barn på henholdsvis halvannet og fire år gamle. - Hva sier kona til dette hundeholdet? - Det var kona, Mildrid, som fikk meg inn i dette miljøet, smiler han. Kostbart Noen billig sport er ikke dette. - Nei, det skal være sikkert. Bare siden juni i fjor har det blitt kroner bare i veterinærutgifter, og 700 kilo med kjøtt varer ikke mange Hundene viser glede når Egil kommer innom.

12 12 Entreprenørselskapene fusjonerer TrønderEnergi Elektromontasje AS skal innfusjoneres i TrønderEnergi Nett, der de kommer sammen med avdeling entreprenør. Hver av de to enhetene har rundt 75 ansatte, slik at den nye enheten i TrønderEnergi netts entreprenøravdeling vil telle 150 personer i starten. Tekst: Kjell Dahle I Foto: TORE WUTTUDAL Entreprenørselskapene fusjonerer Og starten blir i løpet av første halvår i Forskjellige lokasjoner Entreprenøravdelingen i Trønder- Energi Nett er lokalisert på Sluppen, mens TrønderEnergi Elektromontasje er lokalisert på disse stedene: Agdenes, Bessaker, Frøya, Meldal, Melhus, Orkanger og Åfjord. Arbeidsoppgavene for de to enhetene er stort sett like, men et par viktige forskjeller er det. Entreprenøravdelingen på Sluppen har blant annet målertjenester og gatelys på sin agenda, mens TrønderEnergi Elektromontasje har ekstern satsing, installasjon og fiber høyt flagget. Beholder organisering Nå jobbes det effektivt for å få til fusjonen så raskt som mulig. Det som synes å være klart er at den nye fusjonerte enheten fortsatt vil skille mellom bestiller- og utførerrollene. Men foreløpig er ikke så mye blitt endelig spikret. Tilbake TrønderEnergi Elektromontasje ble skilt ut fra det gamle TrønderEnergi nett 1. januar I første omgang under navnet TrønderEnergi Entreprenør, senere skiftet selskapet navn til TrønderEnergi Elektromontasje. I forbindelse med oppkjøpsavtalen med Statkraft da Trondheim Energi Nett ble kjøpt i fjor sommer, ble det nedfelt en pasus om at entreprenørbiten i de to selskapene skulle behandles likt. Senere er det besluttet at dette skal gjøres ved at TrønderEnergi Elektromontasje fusjoneres tilbake til nettselskapet. Overtallighet I forbindelse med denne fusjonen er det reist mange spørsmål om organisering, lokalisering og ikke minst dimensjonering av det nye entreprenørselskapet. - Det er enda ikke tatt stilling til dimensjoneringen av selskapet. Sannsynligheten for at det nedbemannes mye fra dag en, er liten, sier daglig leder Hilmar Cato Fredriksen i TrønderEnergi Elektromontasje AS. - Eventuelle sluttpakker blir det tatt stilling til tidligst i mai, men dette vil være basert på behov. Det vil ikke være slik at har du passert 60 har du pakke, sier avdelingssjef Målfrid Rustad i entreprenøravdelingen i Trønder- Energi Nett AS. - I tillegg må vi huske at vi nå er en IAbedrift og har et spesielt ansvar for at folk skal få stå lengst mulig i stilling om de ønsker det, avslutter Fredriksen. Fusjonsprosjektet blir ferdigstilt om kort tid. Deretter skal det gjennom de formelle beslutningsprosessene med blant annet styrevedtak i begge selskap. Ansettelsesforholdene til de i TrønderEnergi Enlektromontasje vil bli overført til TrønderEnergi Nett sammen med balansen i selskapet. Avdelingssjef Målfrid Rustad i TrønderEnergi Netts entreprenøravdeling og daglig leder Hilmar Cato Fredriksen i TrønderEnergi Elektromontasje leder det daglige arbeidet med fusjonen av entreprenørselskapene.

13 Åge med musikere vartet opp med kjente og kjære låter til en fullsatt sal da TrønderEnergi Nett hadde samling på Rica Hell torsdag 3. og fredag 4. mars. 13 TEKST: ELI FLAKNE FOTO: TORE WUTTUDAL Åge Aleksandersen. Ren TrønderEnergi Åge Aleksandersen er en av TrønderEnergi sine stolte trøndere. Åge er den ultimate trønder som speiler den trønderske folkesjela og som er forbundet med det ekte og det ukompliserte. Å ha Åge Aleksandersen med på laget er en styrke og et viktig bidrag når vi skal fortsette å bygge bro mellom TrønderEnergi og alle våre relasjoner. Indremedisin Åge er blitt felleseie for hele Norge. Men han er først og fremst trønder, og han er stolt av det. Vi tror også at de ansatte i TrønderEnergi føler seg stolt over å komme litt nærmere trønderrockens far. I møtet med Åge og i vissheten om at han ser verdien av å assosiere seg med oss. Oppmerksomhet Samarbeidsavtalen er med å gi Trønder- Energi positiv oppmerksomhet. De som kjenner litt til den integriteten som Åge har, vet at han velger sine samarbeidspartnere med omhu. Likedan vet vi at det kommersielle aspektet aldri vil ta fullstendig overhånd, men at det vil balansere på et troverdig nivå. Motivere Under stolpen KULTUR i vår sponsorstrategi skal vi søke å motivere unge talenter rundt om i eierkommunene våre. At vi har vært så heldige å få Åge til å representere det solide inn mot dette arbeidet vil gi oss en god plattform i å stå på. Å bruke lokale helter for å motivere unge talenter er også filosofien vår når det gjelder å bidra på grasrotnivå innenfor kultur. Ny CD kommer 1. april Og på platecoveret finner vi selvfølgelig TrønderEnergi sin stolte logo. Vi gleder oss stort til nye låter, nye sanger med mening i og nye strofer som skal følge oss i lang, lang tid framover.

14 14 spenningen stiger på frøya TEKST OG FOTO: Sture Lian Olsen Stengeteam på tøffe oppdrag: Tar dere strømmen? På alvor? Folk reagerer veldig forskjellig. Noen blir rasende, de får seg ikke til å tro at strømmen virkelig kan kobles ut. Andre er gjengangere, de tar situasjonen med fatning de har vært gjennom dette flere ganger før. TrønderEnergi Nett har flere stengeteam som oppsøker de dårligste betalerne blant strømkundene, de som roter bort fakturaen, som ikke reagerer verken på purringer eller inkassovarsler og som heller ikke betaler når de får telefon med en siste varsel før avstengning. Da er det ingen bønn. Da kommer stengeteamet på døra for å kutte strømmen. Stengeteamet opptrer med diskresjon, de er tilnærmet sivil i bekledningen, TrønderEnergi-bilen parkeres gjerne et stykke unna og man opptrer anonymt, med ID-kort uten navn. Vi har møtt teamet Randi og Ronny. De har en tøff jobb, forteller Trine Nicolaisen, sjef ved TrønderEnergi Netts kundeavdeling: Derfor er de alltid to på stengeoppdrag. Det siste halvåret har vi hatt en kvinne med i dette teamet. Det har virket veldig positivt. I Trondheim/ Klæbu har vi rundt regnet tusen stengesaker i året, blant ca nettkunder. I distriktet er tallet ca. 300, av nettkunder. Ronny har vært avstenger siden 1992:

15 Tar dere strømmen? På alvor? 15 I starten hadde jeg den mer pretensiøse tittelen Restansefullmektig. Vi tar kontakt med kunden før vi drar ut på oppdrag. Er ikke vedkommende hjemme, kuttes strømmen likevel, så sant vi kommer til i koblingsskap, boks, kiosk eller stolpe. Reaksjoner i form av fysisk vold har forekommet, men det er lenge siden sist. Det kan rives kjeft og enkelte ganger blir vi utsatt for alvorlige trusler, noe som alltid meldes til politiet. Det hender også at vi får politiassistanse på stengeoppdrag; da vet vi av gammel erfaring at det kan oppstå trøbbel. Andre ganger blir namsfogden med, fordi strømkunden har barrikadert seg. Vår policy er klar: Vi går ikke i forhandlinger med kunden, vi er bare ute for å gjøre jobben, sier han. Det verste er å møte småbarn som lider. Før jul sendte vi en bekymringsmelding til Barnevernvakten. I et annet tilfelle tok vi kontakt med NAV vi sto overfor en person som var i psykisk ubalanse og ute av stand til å ta vare på seg selv. Rolf Bakken, personalleder ved TrønderEnergi Nett: De som får strømmen stengt er kunder i alle kategorier. De fleste er i en situasjon med betalingsproblemer, men vi har også kunder på en helt annen skala når det gjelder økonomi. Det finnes enkelte notoriske ikkebetalere. Trine Nicolaisen: Vi vil helst unngå stenging, og prøver å få kunden til å ta kontakt, slik at det kan ordnes en betalingsavtale. Vårt mål er å få kundene til å betale, ikke å stenge. For hvis det ender med stenging, påløper det stor ekstrakostnader for kunden, i form av purre-, inkasso- og stengegebyr. Disse kan koste atskillig mer enn selve strømregningen. Ny tilkobling innebærer dessuten 3800 kroner i ekstra gebyr. det, og i forhold til brannsikkerhet. Slike saker anmeldes, og det vanker en bot på 5000 kroner. Derfor tar vi hyppige etterkontroller hos de som er frakoblet. Vi hadde forresten en historie med en gammel tjuvkobler-kjenning: Jaja, sa han, da vi hadde stengt strømmen: Så får vi leke katt og mus enda en gang. I neste runde plukket vi ned selve måleren. Det finnes nemlig et alternativ; installering av nye fjernstenge-målere. Slike er allerede tatt i bruk. Trine Nicolaisen: Det går bortimot tre måneder fra kunden mottar faktura til eventuell stenging på grunn av mislighold. Både Trønder- Energi og inkassobyråene gjør mye for å bistå kundene underveis. Men vi kan ikke opptre som en slags sosialetat. Det blir helt feil, ikke minst i forhold til det store flertall av kunder som alltid betaler i rett tid. Randi, som er utdannet barne- og ungdomsarbeider, ser at mange sliter, både økonomisk og med rusrelaterte problemer: Det finnes også bedrifter, både små og store, blant kunder som får strømmen frakoblet. Uten strøm ender det fort med konkurs og kroken på døra, så nettselskapet gjør mye for å få til ordninger med betalingsavtale, depositum eller forskuddsbetaling på strømleveransen. Ronny : I forbindelse med arbeidet avslører vi også noen tjuvkoblinger. Det kan være folk som stjeler strøm fra E-verket, eller fra naboen. Vi har også sett tilfeller der folk som har fått strømmen avstengt, tilbakekobler strømmen sjøl. Det er farlig, både for den som gjør Stengeteamet gjør jobben. Frakobling skjer slik at kunden kan ordne betalingen og få strømmen tilbakekoblet igjen allerede dagen etter. Høytider som jul og påske er fredningstid.

16 16 vikavassdraget ga utbyggingsminner for livet

17 PÅ TRAFOTURNÉ I HELGELAND 17 Jobben besto i modernisering og omlegging av trafoer i mast. Teamet fra TrønderEnergi Elektromontasje (TEE) tok et syttitall trafopunkter, stort sett greide man ett punkt om dagen. Det ble mye farting og lange arbeidsdager. Men guttene i TEE-teamet gjorde en flott innsats, og oppdragsgiveren, HelgelandsKraft, har gitt svært gode tilbakemeldinger. TEKST: Sture Lian Olsen I FOTO: Marius Sæther TrønderEnergi Elektromontasje (TEE): På trafoturné i Helgeland Montørformann Arne Sæther oppsummerer jobben: * Ombygging av mastearrangementer, med innleide montører fra TEE. * Totalt ca arbeidstimer i perioden juni-november * TrønderEnergi Elektromontasje stilte med et team på fem mann. Foruten basen selv, Arne Sæther, besto TEE-teamet av Marius Sæther, Henry Brunes, Vegard Borten og Tom Øverby. I tillegg var Kurt Leif Bær innleid i en periode. Vi jobbet 12 dager på, etterfulgt av 9 fridager hjemme. I jobbperiodene kjørte vi med timers arbeidsdager. Vi leide hus utenfor både Sandnessjøen og Brønnøysund, og ordnet maten selv. Jeg må rose guttene, de holdt en veldig fin tone; det er ingen selvfølge når man både jobber og bor sammen, døgnet rundt, sier Sæther. Utgangspunktet for oppdraget var NVEs krav om utskifting av gamle trafopunkter med plattform innen HelgelandsKraft trengte montørbistand ved ombygging av mastearrangementer i henhold til REN-standard. Stort sett beholdt man stasjonen oppe i mast med kabelskap i stolpe. Det ble også etablert/utbedret jordinger til innledningsvern (gnistgap), arrangementsjordinger og nøytralpunktsjordinger. Dere tilbrakte mye tid oppe i mastene. Fikk dere anledning til å nyte den storslåtte Helgelandsnaturen? Ikke mens vi jobbet. Men vi hadde noen flotte bilturer til og fra oppdragsstedene. Og på søndagene tok vi oss fri. Vi dro blant annet på fjelltur og besteg en av De syv søstre. Utsikten var fantastisk! Lyst må mer jobbing i Helgeland? Gjerne for meg. Nå foregår prosessen rundt et eventuelt nytt oppdrag til våren kanskje blir det en enda lengre jobbperiode enn sist.

18 18 Væresågo neste TrønderEnergis gamle hovedsete på Tunga selges. Prisen anslås til millioner kroner for totalt ca kvm, stort sett kontorarealer. Bygningsmassen er godt vedlikeholdt, beliggenheten gunstig. Tekst OG Foto: STURE LIAN OLSEN Tunga er lagt ut til salgs: Værsågo neste Flere interessenter har vært og kikket, allerede før DnB Næringsmegling legger ut salgsprospektet, forteller logistikksjef Kjell A. Kvalvik. Lettsolgt? Det vil vise seg. Markedet for kontorlokaler i Trondheim er ikke på topp akkurat nå, det står en del ledig, og investorene nøler. Men vi tror beliggenheten trekker opp, og den tekniske standarden er god omtrent som en veldig bra bruktbil. Det følger en god del møbler og utstyr på kjøpet. Kantina, for eksempel, er komplett med alt fra krustøy til kasseroller og kaffetraktere. Her kan det serveres fra dag én. Bygningene på Tunga står nå fullstendig folketomme, etter at markedselskapet flyttet til Rosten i uke 2. Det driftes fortsatt ved noen datarom med servere og annet IT-utstyr, men disse fjernstyres. Her vil TrønderEnergi se på mulighetene for en framtidig tilbakeleie av lokaler. Har dere flyttet mye av inventaret til Rosten? En del. Og enkelte har selvfølgelig fraktet med seg den gode, gamle favorittstolen fra Tunga. Men vi har arvet mye møbler og annet inventar fra Sparebank 1. Den nye tomanns resepsjonsdisken overlates til kjøperen. Det finnes knapt noe marked for brukte kontormøbler. I fjor forsøkte vi å selge den gamle resepsjonsdisken. Ingen brukthandler, heller ikke Fretex eller Stavne arbeidssenter, var interessert. Og dette var faktisk en disk til tusen kroner, god som ny. Kjell Kvalvik TrønderEnergis gamle hovedkvarter på Tunga ble bygd i to etapper, i 1974 og Også den gang var det heftig diskusjon om lokaliseringen. Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk fristet en trangbodd tilværelse i Bøndernes Hus, og hadde sikret seg tomten på Tunga. Men en rekke kommuner ønsket å være vertskap; det ble tilbudt alternative tomter, og et internt utvalgt ble satt til å utrede den framtidige lokalisering. Det ble ingen utflytting fra Trondheim, kraftselskapet landet på Tunga slik som det store flertall av ansatte ønsket. Ved innflyttingen i mars 1974 (bygget kostet den smånette sum av 3,85 millioner kroner), var staben økt til godt over femti. Plassproblemene meldte seg snart og byggetrinn nr. 2 sto ferdig på ettersommeren i Stusselig på Tunga: TrønderEnergis gamle hovedkontor står folketomt, i påvente av nye eiere.

19 Slik blir TrønderEnergis nye hovedkvarter på Lerkendal. De tre blokkene bak TE-bygget skal etter planene huse studentboliger. I bakgrunnen skimtes Lerkendal Stadion, og nederst til venstre ser man Byporten i Holtermannsveien. ET BLIVENDE STED, LIKE VED BYPORTEN 19 TrønderEnergis medarbeidere får om ikke så lenge sitt permanente hovedsete. Det blir så absolutt et blivende sted; TrønderEnergi blir godt synlig ved hovedfartsåren inn sørfra inn til Trondheim (Holtermannsveien), Byporten og Lerkendal Stadion. Byggestart skjer nå i mars, innflytting er planlagt til oktober Tekst OG Foto: STURE LIAN OLSEN / ILLUSTRASJON: BYGGTEKNIKK AS Etter mellomlandingen på Rosten: Et blivende sted, like ved Byporten Det er satt ned en prosjektgruppe, ledet av Torbjørn Aadal, som vurderer ulike løsninger for bygget. Mye har kommet på plass: TrønderEnergi skal ha ca. 80 % av arealene i bygget, som er på totalt kvm. Det regnes med ca. 270 TrønderEnergi-medarbeidere ved innflyttingen, men man ser for seg en vekst opp mot 320. Innredning er mye opp til hvert enkelt selskap, men man ser for seg både åpent landskap og cellekonto (supplert med møterom/stillerom). De kunderettede funksjoner legges til gateplan/ 1. etasje (Resepsjon, Loqals kundesenter med mer). Anlegget får relativt få P-plasser, de ansatte må i stor grad belage seg på å reise kollektivt, sykle eller gå. Det blir 65 P-plasser totalt, TrønderEnergi skal disponere av disse, hvorav blir for tjenestebiler. I tillegg settes det av en del plasser for besøkende. Reinertsen/Tegn 3 har planlagt bygget, Byggteknikk AS er byggherre. TrønderEnergi går inn som leietaker for 10 år, med opsjon på videre leie, og kjøpsrett etter fem år. Lerkendal var ett av tre alternativer i finalerunden for stedsvalg. De øvrige to var Brattøra og et planlagt kontorbygg (KLP) ved Moholtkirka.

20 20 Marit satser i høyden FRØYA: Marit Riiber på Frøya eier ikke høydeskrekk og satser på en jobb i høyden. Nærmere bestemt i høyspentmaster. Spennende og utfordrende synes hun selv. Tekst OG FOTO: Kjell Dahle Ute på Frøya, nærmere bestemt på Nordhammer, finner vi 19 år gamle Marit Riiber. Hun jobber også i TrønderEnergi. Som montørlærling, hun blir det som før het linjemontør. At en ung kvinne satser på et slikt yrke er uvanlig, selv i verdensmålestokk. - Hva er artigst i et slikt yrke, Marit? - Feilretting! Når strømmen er borte og vi må tenke raskt for at folk skal få strømmen tilbake. Det er spennende, smiler 19-åringen som flyttet hjemmefra den dagen hun begynte som lærlig. Ikke høydeskrekk Marit Riiber har blitt vant til høyder. Men hun kan også godt tenke seg et enda bredere erfaringsgrunnlag. - Høydeskrekk? - Stolpene på Frøya er ikke så høye, de høyeste er vel 20 meter. Og høydeskrekk har jeg ikke, men vi må så klart ha tunga rett i munnen når vi jobber i høyden, sier hun. Marit Riiber satser som linjemontør på Frøya. Hva med framtida? - Jeg kan godt tenke meg å jobbe videre i TrønderEnergi, men vil gjerne skaffe meg mer erfaring fra andre typer oppdrag. Her er det stort sett linjer og noen sjøkabler. I Trondheim er det jo nesten ikke linjer, men kabler og kiosker. Det kunne vært artig å få prøvd litt mer etter hvert, avslutter Marit Riiber.