Tematisert domshefte nyere (retts)avgjørelser. Domsoversikt kallenavn og referanser... 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tematisert domshefte nyere (retts)avgjørelser. Domsoversikt kallenavn og referanser... 3"

Transkript

1 Professor dr. juris Morten Kjelland Institutt for offentlig rett Postadresse: Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: Karl Johans gate 47, Oslo Domus Bibliotheca (DB) Tematisert domshefte nyere (retts)avgjørelser Telefon: Telefaks: E-post: Domsoversikt kallenavn og referanser... 3 I Ansvarsgrunnlag... 6 A) Yrkesskadeforsikringsloven... 6 B) Bilansvarsloven C) Arbeidsgiveransvar etter skl D) Hovedtariffavtalen E) De midlertidige reglene for pasientskader og pasientskadeloven F) Andre ansvarsgrunnlag II Årsakssammenheng Alminnelige årsaks- og bevisprinsipper Særlig om medisinsk dokumentasjon/ vurderinger. Forholdet til trygdens vurderinger Betydningen av særlig sårbarhet De fire beviskriteriene. Generelt A) Vilkår vs. retningslinjer B) Anvendelsesområde kun nakkeslengskader? C) Sannsynlighetsberegning diskursen om bruk av multiplikasjonsmodellen D) Det vitenskapelige grunnlaget for «Lie»-kriteriene/QTF diskursen om metoden.. 70 E) Allment akseptert medisinsk viten Nærmere om skadeevne Påkjørsel bakfra Påkjørsel forfra Påkjørsel fra siden Skadeevne - særlig om milde og moderate hjerneskader Nærmere om akuttsymptomer Skadevolderperspektiv Skadelidtperspektiv Nærmere om brosymptomer Skadevolderperspektiv Skadelidtperspektiv

2 Professor dr. juris Morten Kjelland Institutt for offentlig rett Postadresse: Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: Karl Johans gate 47, Oslo Domus Bibliotheca (DB) Telefon: Telefaks: E-post: 8. Nærmere om forenelighetskriteriet Årsakskravet i ftl 13-4 (2) Tidsavgrenset årsakssammenheng Årsakssammenheng ved pasientskader PTSD selvstendige dommervurderinger III Utmåling A) Merutgifter B) Tradisjonelt inntektstap C) Hjemmearbeidstap D) Menerstatning E) Oppreisning F) Barneerstatning etter skl. 3-2a G) Forsørgertap H) Tredjemannstap I) Skjæringstidspunkt J) Skatteulempe IV Diverse

3 Professor dr. juris Morten Kjelland Institutt for offentlig rett Postadresse: Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: Karl Johans gate 47, Oslo Domus Bibliotheca (DB) Telefon: Telefaks: E-post: Domsoversikt kallenavn og referanser Høyesterettsavgjørelser: Ask (Rt s. 1547) [egen pp-presentasjon] Johansen (Rt s.170) [egen pp-presentasjon] Løff 1I (Rt s.425) [egen pp-presentasjon] Løff 1 (Rt s.1336) [egen pp-presentasjon] Flenmoren (Rt s.1759) [egen pp-presentasjon] Samuelsen (Rt s. 1646) [egen pp-presentasjon] Kloster (Rt s. 1142) [egen pp-presentasjon] Øyelinse-dommen (Rt s. 537)[egen pp-presentasjon] Sarkom-dommen (Rt s. 218)[egen pp-presentasjon] Berg (Rt s. 1129) Lekestativ-dommen (Rt s. 61) Skyggekjennelsen (Rt s. 1757) Svangerskapsforgiftning-dommen (Rt s. 1050) Bilbelte-dommen (Rt s. 887) Bombeeksplosjon (Rt s. 901) KILE-dommen (Rt s. 65) Veranda-dommen (Høyesteretts dom ) «Pakke for pakke»-dommen (Rt s. 769) Sinnssyk pasient (oppreisningsdsom) (Rt s. 104) Rossnes II (Rt s. 550) Underrettsdommer: Strøplikt (Hålogaland lagmannsrett 2. januar 2014) Telehiv (Borgarting lagmannsrett 16. januar 2016) Amundsen (Kristiansand tingrett 27. januar 2014) NN (Agder lagmannsrett 30. januar 2014) Thomassen (Tønsberg tingrett 12. mars 2013) Seppola (Oslo tingrett 22. februar 2013) NN (Oslo tingrett 15. februar 2013) Larsen (Tønsberg tingrett 11. februar 2013) Hansen (Oslo tingrett 11. februar 2013) Tilskuer i basketkamp (Gulating lagmannsrett 23. mars 2012) Motorvogndirektiv/gruppesøksmål (Borgarting LR ) NN (Borgarting lagmannsrett 27. februar 2012) Holthe (Sør-Gudbrandsdal tingrett 13. februar 2012) Sadiku (Borgarting lagmannsrett 10. februar 2012) Halvorsen (Nedre Telemark tingrett 6. februar 2012) Sakkyndigoppnevnelse (Borgarting lagmannsrett 8. februar 2012) Vrådal skisenter (Oslo tingrett 6. februar 2012) Strødommmen (Sandefjord tingrett 23. januar 2011) Kirurg (Borgarting lagmannsrett 26. januar 2012) Tarmperforasjon (Oslo tingrett 19. januar 2012) Evensen (Borgarting lagmannsrett 26. september 2011) Sande (Fjordane tingrett 26. september 2011) Litangen (Haugaland tingrett 23. september 2011) Bjørnsen (Nordre Vestfold tingrett 29. august 2011) Styve (Gulating lagmannsrett 18. juli 2011) 3 Sviland (Jæren tingrett 15. juli 2011) Soløy (Bergen tingrett 4. juli 2011) NN (Borgarting lagmannsrett 20. juni 2011) Klausen (Nordhordland tingrett 1. juni 2011) NN (Nedre Telemark tingrett 1. juni 2011) Frotveit (Bergen tingrett 20. mai 2011) Seland (Jæren tingrett 6. mai 2011) NN (Drammen tingrett 6. mai 2011) Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 15. april 2011) Thaqi (Bergen tingrett 14. april 2011) Ørsnes (Frostating lagmannsrett 7. april 2011) Midthjell (Borgarting lagmannsrett 6. april 2011) Segerblad (Borgarting lagmannsrett 28. mars 2011) Hansen (Agder lagmannsrett 28. mars 2011) Nilsen (Hålogaland lagmannsrett 28. mars 2011) Lutro (Borgarting lagmannsrett 14. mars 2011) Øen (Asker og Bærum tingrett 4. mars 2011) NN (Frostating lagmannsrett 28. februar 2011) Baustad (Rana tingrett 23. februar 2011) Havnerås (Oslo tingrett 11. februar 2011) Hageberg (Bergen tingrett 10. februar 2011) Brustad (Hålogaland lagmannsrett 9. februar 2011) NN (Gulating lagmannsrett 3. februar 2011) Aalmo (Oslo tingrett 1. februar 2011) Henriksen (Haugaland tingrett 28. januar 2011) Åsta-ulykken (Eidsivating lagmannsrett 28. januar 2011) NN (Oslo tingrett 25. januar 2011) Fossmo (Oslo tingrett 10. januar 2011) NN (Agder lagmannsrett 3. januar 2011) Hanssen (Agder Lagmannsrett 28. desember 2010) Langeland (Sunnmøre tingrett 22. desember 2010) NN (Borgarting lagmannsrett 22. oktober 2010) Stavang (Hålogaland lagmannsrett 13. desember 2010) Gulliksen (Asker og Bærum tingrett 10. desember 2010) Anderssen (Oslo tingrett 9. november 2010) Hodt Borgarting lagmannsrett 10. mars 2010, RG 2010 s. 344) Sadiku (Drammen tingrett 23. september 2010) Kokslien (Borgarting lagmannsrett 4. juni 2010) Gjerde (Borgarting lagmannsrett 26. mai 2010) Larson (Borgarting lagmannsrett 7. mai 2010) Ask (Borgarting lagmannsrett 23. april 2010); ser beh. av HR Hansen (Borgarting lagmannsrett 23. mars 2010) NN (Frostating lagmannsrett 10. februar 2010) Fauskanger (Gulating lagmannsrett 1. februar 2010) Elektriker (Frostating lagmannsrett 28. januar 2010 NN (Eidsivating lagmannsrett 25. januar 2010) Eriksen (Borgarting lagmannsrett 14. januar 2010) Svendsen (Gulating lagmannsrett 25. november 2009) Mellingsæter (Sør-Trøndelag tingrett 23. november 2009) Andersson (Glåmdal tingrett 12. november 2009) NN (Hålogaland lagmannsrett 5. oktober 2009) Hokland (Frostating lagmannsrett 27. november 2009)

4 Professor dr. juris Morten Kjelland Institutt for offentlig rett Postadresse: Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: Karl Johans gate 47, Oslo Domus Bibliotheca (DB) Løkling (Bergen tingrett 24. november 2009) Kotmark (Eidsivating lagmannsrett 10. november 2009) Bergersen (Borgarting lagmannsrett 10. november 2009) NN (Nord-Troms tingrett 30. oktober 2009) NN (Oslo tingrett 6. oktober 2009) Brøndbo (Borgarting lagmannsrett 1. september 2009) NN (Borgarting lagmannsrett 4. september 2009) Rolfsen (Gulating lagmannsrett 1. september 2009) Karlsen (Borgarting lagmannsrett 28. august 2009) Gjelsvik (Fjordane tingrett 18. august 2009) Topstad (Bergen tingrett 4. august 2009) Dalseg (Borgarting lagmannsrett 4. august 2009) Hadzic (Borgarting lagmannsrett 22. juli 2009) Dybvik (Hålogaland lagmannsrett 17. juli 2009) NN (Agder lagmannsrett 3. juli 2009) Segerblad (Asker og Bærum tingrett 2. juli 2009) Wigenstad (Eidsivating lagmannsrett 25. juni 2009) Siljan (Borgarting LR ) [fremmet til behandling] Hedenstad (Asker og Bærum tingrett 24. juni 2009) Musikklærer (Eidsivating LR 21. april 2009) [fremmet til beh.] Windvik (Asker og Bærum tingrett 19. juni 2009) HL Nilsen (Borgarting lagmannsrett 15. juni 2009) Lurås (Oslo tingrett 15. juni 2009) NN (Nedre Telemark tingrett 12. juni 2009) Kwao Tettey (Trondheim tingrett 10. juni 2009) Lande (Borgarting lagmannsrett 3. juni 2009) Grønnvoll (Hålogaland lagmannsrett 2. juni 2009) Holmen (Hålogaland lagmannsrett 2. juni 2009) Kleiven (Eidsivating lagmannsrett 29. mai 2009) Nybakk (Fjordane tingrett 29. mai 2009) Fostervold (Frostating lagmannsrett 28. mai 2009) Marcussen (Agder lagmannsrett 28. mai 2009) Karlsen (Frostating lagmannsrett 29. april 2009) Bringsjord (Borgarting lagmannsrett 28. april 2009) NN (Eidsivating lagmannsrett 21. april 2009) Olsen/Myggstikk (Borgarting LR ) [fremmet til beh.] Aravena (Asker og Bærum tingrett 15. april 2009) Solum (Oslo tingrett 14. april 2009) Loke Hodt (Asker og Bærum tingrett 3. april 2009) Tønnesen (Borgarting lagmannsrett 2. april 2009) Perret (Oslo tingrett 30. mars 2009) Aaserud (Borgarting lagmannsrett 24. mars 2009) Pälsson/Matforgiftning (Agder LR ) [venter dom] Kulsrud (Borgarting lagmannsrett 16. mars 2009) NN (Borgarting lagmannsrett 16. mars 2009) NN (Borgarting lagmannsrett 4. mars 2009) Larsen (Borgarting lagmannsrett 3. mars 2009) Paulsen (Frostating lagmannsrett 2. mars 2009) NN (Borgarting lagmannsrett 16. mars 2009) Endresen (Hålogaland lagmannsrett 19. februar 2009) Haugen (Oslo tingrett 19. februar 2009) Torgersen (Frostating lagmannsrett 9. februar 2009) Røsdal Johansen (Oslo tingrett 9. februar 2009) Anonym (Nedre Romerike tingrett 30. januar 2009) Pettersen (Oslo tingrett 29. januar 2009) Skogheim (Oslo tingrett 27. januar 2009) Bortne (Fjordane tingrett 27. januar 2009) Hama (Agder lagmannsrett 16. januar 2009) 4 Johannessen (Borgarting lagmannsrett 12. januar 2009) Aasland (Oslo tingrett 9. januar 2009) NN (Borgarting lagmannsrett 8. januar 2009) Skålvik (Asker og Bærum tingrett 8. januar 2009) Turøy (Borgarting lagmannsrett 8. januar 2009) Haslie (Borgarting lagmannsrett 7. januar 2009) Hanssen (Borgarting lagmannsrett 7. januar 2009) Brøndbo (Borgarting lagmannsrett 1. januar 2009) NN (Oslo tingrett 6. januar 2009) Eriksen (Nord-Troms tingrett 23. desember 2008) Stokkeland (Oslo tingrett 18. desember 2008) NN (Frostating lagmannrett 15. desember 2008) NN (Jæren tingrett 12. desember 2008) Terje Larsen (Oslo tingrett 9. desember 2008) Gorseth (Oslo tingrett 8. desember 2008) NN (Borgarting lagmannsrett 1. desember 2008) Marcussen (Nedre Telemark tingrett 25. november 2008) Jårvik (Stavanger tingrett 21. november 2008) NN (Oslo tingrett 19. november 2008) Sokolov (Oslo tingrett 17. november 2008) *** NN (Borgarting lagmannsrett 6. november 2008) Aasprong (Borgarting lagmannsrett 30. oktober 2008) Sørgård (Sunnmøre tingrett 30. oktober 2008) Lund (Borgarting lagmannsrett 23. oktober 2008) Stølsvik (Fjordane tingrett 23. oktober 2008) Lyngås (Oslo tingrett 17. oktober 2008) Jensen (Hålogaland lagmannsrett 17. oktober 2008) Romnes (Oslo tingrett 16. oktober 2008) Vestli (Borgarting lagmannsrett 13. oktober 2008) Gulestø (Stjør- og Verdal tingrett 13. oktober 2008) Lindstad (Oslo tingrett 30. september 2008) Sørensen (Oslo tingrett 26. september 2008) NN (Borgarting lagmannsrett 25. september 2008) Nilsen (Oslo tingrett 22. september 2008) Larsson (Oslo tingrett 19. september 2008) Nærland (Jæren tingrett 19. september 2008) Bakkali (Oslo tingrett 12. september 2008) NN (Borgarting lagmannsrett 10. september 2008) Brøndbo (Oslo tingrett 8. september 2008) Frydstad (Asker og Bærum tingrett 3. september 2008) NN (Oslo tingrett 22. august 2008) Hadzic (Oslo tingrett 7. august 2008) Jessen (Oslo tingrett 30. juni 2008) Kravik (Oslo tingrett 28. mai 2008) Silseth (Sør-Gudbrandsdal tingrett 26. mai 2008) Karlsen (Oslo tingrett 22. mai 2008) Molander (Oslo tingrett 14. mai 2008) Bringsjord (Oslo tingrett 25. april 2008) Aaserud (Fredrikstad tingrett 24. april 2008) Bergan (Oslo tingrett 21. april 2008) Endeve (Asker og Bærum tingrett 17. april 2008) Kristoffersen (Borgarting lagmannsrett 2. april 2008) NN (Borgarting lagmannsrett 31. mars 2008) Padøy Jæger (Gulating lagmannsrett 31. mars 2008) NN (Gulating lagmannsrett 14. mars 2008) Almås (Borgarting lagmannsrett 10. mars 2008) Telefon: Telefaks: E-post:

5 Professor dr. juris Morten Kjelland Institutt for offentlig rett Postadresse: Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: Karl Johans gate 47, Oslo Domus Bibliotheca (DB) NN (Borgarting lagmannsrett 10. mars 2008) Kristiansen (Oslo tingrett 7. mars 2008) NN (Oslo tingrett 7. mars 2008) Endresen (Salten tingrett 4. mars 2008) Legionella/Eriksen (Stavanger tingrett 29. februar 2008) Grimsen (Borgarting lagmannsrett 26. februar 2008) Larsen (Oslo tingrett 21. februar 2008) Hasle (Oslo tingrett 15. februar 2008) GH Liland (Borgarting lagmannsrett 11. februar 2008) Johansen (Agder lagmannsrett 11. februar 2008) Turøy (Oslo tingrett 6. februar 2008) Guy Mclean (Borgarting lagmannsrett 14. januar 2008) Martinussen (Hålogaland lagmannsrett 25. januar 2008) Aarstad (Heggen og Frøland tingrett 11. januar 2008) Gravklev (Agder lagmannsrett 8. januar 2007) Conde (Borgarting lagmannsrett 12. januar 2007) Anonymisert (Oslo tingrett 15. januar 2007) Malvin Hansen (Borgarting lagmannsrett 29. januar 2007) Anonymisert (Borgarting lagmannsrett 12. februar 2007) NN (Borgarting lagmannsrett 13. februar 2007) Knutsen (Borgarting lagmannsrett 27. april 2007) Strømskag (Hålogaland lagmannsrett 30. april 2007) Dreshaj (Borgarting lagmannsrett 2. mai 2007) Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 16. mai 2007) Meijer Aamodt (Oslo tingrett 22. mai 2007) NN (Borgarting lagmannsrett 4. juni 2007) Kalstad (Gulating lagmannsrett 4. juli 2007) Reite (Borgarting lagmannsrett 11. juni 2007) Aanesen (Borgarting lagmannsrett 25. september 2007) Achour (Borgarting lagmannsrett 1. oktober 2007) Saxegaard (Borgarting lagmannsrett 8. oktober 2007) Aas (Borgarting lagmannsrett 13. november 2007) Pettersen (Gulating lagmannsrett 22. november 2007) Skjervøy Oldboys (Hålogaland LR 5. januar 2006) Mork Knudsen (Gulating lagmannsrett 5. januar 2006) Kristiansen (Borgarting lagmannsrett 9. januar 2006) Abrahamsen (Sandefjord tingrett 18, januar 2006) Bakken(Brønnøy tingrett 19. januar 2006) Lambine Grødum (Oslo tingrett 20. januar 2006) Nymoen (Borgarting lagmannsrett 23. januar 2006) Joreng (Midhordland tingrett 25. januar 2006) Andreassen (Trondheim tingrett 16. februar 2006) Flesvig P (Sør-Østerdal tingrett 21. februar 2006) Richardsen (Nord-Troms tingrett 27. februar 2006) Husby (Hålogaland lagmannsrett 9. mars 2006) Rakbjørg (Oslo tingrett 9. mars 2006) Høydahl (Oslo tingrett 14. mars 2006) Thøgersen (Sarpsborg tingrett 28. mars 2006) Thomsen (Eidsivating lagmannsrett 28. mars 2006) Grande (Inderøy tingrett 3. april 2006) Eiknes (Aust-Agder tingrett 7. april 2006) Sørensen (Oslo tingrett 26. april 2006) Haukeland (Follo tingrett 28. april 2006) Bergheim (Eidsivating lagmannsrett 2. mai 2006) Bjørneset (Oslo tingrett 5. mai 2006) Grødal (Frostating lagmannsrett 10. mai 2006) 5 Pettersen (Oslo tingrett 15. mai 2006) Flesvig M (Øvre Romerike tingrett 26. mai 2006) Pretorius (Ryfylke tingrett 29. mai 2006) Lereim (Borgarting lagmannsrett 30. mai 2006) Jansrud (Oslo tingrett 1. juni 2006) Ulstad (Eidsivating lagmannsrett 13. juni 2006) Løsnes (Skien og Porsgrunn tingrett 19. juni 2006) Vatndal (Oslo tingrett 21. juni 2006) Helgesen (Oslo tingrett 30. juni 2006) Pedersen (Agder lagmannsrett 6. juli 2006) Dahleng (Fjordane tingrett 22. august 2006) Pynttari (Borgarting lagmannsrett 11. januar 2005) Skagen (Asker og Bærum tingrett 2. februar 2005) Støvner (Borgarting lagmannsrett 23. februar 2005) Birkic (Borgarting lagmannsrett 16. mars 2005) Husby (Hammerfest tingrett 6. april 2005) [ikke rettskr.] Sørensen (Sandefjord tingrett 15. april 2005) Aamodt (Kongsberg tingrett 27. januar 2005) Conde (Asker og Bærum tingrett 7. september 2005) [Anonym] RG 2004 s. 496 [Anonym] (Frostating lagmannsrett 20. januar 2004) Sande (Nordhordland tingrett 23. januar 2004) Carney (Borgarting lagmannsrett 26. januar 2004) Eide (Gulating lagmannsrett 11. februar 2004) Osland (Sunnfjord tingrett 23. februar 2004) Stigedal (Gulating lagmannsrett 25. mars 2004) NN (Hålogaland lagmannsrett 27. februar 2004) Johansen (Oslo tingrett 1. mars 2004) Bolstad (Sør-Østerdal tingrett 2. mars 2004) Evensen (Trondenes tingrett 18. mars 2004) Juvik (Borgarting lagmannsrett 22. mars 2004) Stigedal (Gulating lagmannsrett 25. mars 2004) Markussen (Hålogaland lagmannsrett 29. mars 2004) Anonymisert (Oslo tingrett 2. april 2004) Hemsedal Skisenter (Borgarting LR. 2. april 2004) Oftedal (Sandnes tingrett 4. april 2004) Fylling (Ytre Sogn tingrett 16. april 2004) Stephansen (Agder lagmannsrett 21. april 2004) Mikkelsen(Sunnfjord tingrett 28. mai 2004) Moe (Borgarting lagmannsrett 21. juni 2004) Høydehopp (Gulating lagmannsrett 24. juni 2004) Opsahl (Gulating lagmannsrett 26. juni 2004) Svendsrud (Borgarting lagmannsrett 2. juli 2004) Sykkelfall (Hålogaland lagmannsrett 13. september 2004) Nymoen (Oslo tingrett 24. september 2004) Westbø (Frostating lagmannsrett 11. november 2004) NN (Borgarting LR 15. desember 2003) Fischer Aubert (Eidsivating LR 20. juni 2003)** Skår (Gulating lagmannsrett 29. desember 2003) [Anonym] (Oslo tingrett 27. september 2002) Høstmark (Oslo byrett 22. juni 1999) NN (Borgarting lagmannsrett 7. juli 1998) Vedtak fra Pasientskadenemnda: PSN 2006/591 [vedtak 20. januar 2009] PSN nr. N2005/184 PSN nr. N2003/0287 (Møte 25. mars 2004) PSN nr. N2003/0841 (Møte 25. mai 2004) PSN nr. N2003/0467 (Møte 15. juni 2004) Telefon: Telefaks: E-post:

6 I Ansvarsgrunnlag A) Yrkesskadeforsikringsloven 1) Årsakssammenheng NN (Stavanger tingrett 17. desember 2010): «Et sentralt spørsmål i saken er hvilke krav som stilles for at det skal anses sannsynliggjort at det foreligger en sykdom som gir rett til erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven 11 første ledd bokstav b. A ved prosessfullmektig har anført at det er tilstrekkelig at han sannsynliggjøre en sykdom, i dette tilfelle en hjerneskade, men ikke at den har sin årsak i løsemiddelpåvirkning. Gjensidige på sin side har anført at A har bevisbyrden for at han har en løsemiddelbetinget hjerneskade Etter ordlyden inneholder yrkessykdomsforskriften et årsakskrav, jf. formuleringen «skyldes». Retten mener at en naturlig forståelse av lovens ordlyd trekker i retning av at det er først når saksøker har påvist en toksisk hjerneskade at bevisbyrden går over på Gjensidige for at dette ikke kan relateres til saksøkers yrkeskarriere. Formålet med yrkesskadeforsikringsloven 11 var å fange opp en del sykdommer/skader som etter sin art kan tilbakeføres til forhold på en arbeidsplass, og at man for disse positivt avgrensede sykdommene/skadene snudde bevisbyrden. Det vises til (som også tidligere sitert) Ot.prp.nr.44 ( side 59 hvor det står «De sykdommer som er tatt med der er sykdommer hvor årsaken typisk er å finne på arbeidsplassen». Dersom man skulle legge til grunn, slik saksøker har anført, at det er nok å konstatere en eksponering og en sykdom, og at saksøkte deretter får bevisbyrden for at dette ikke kan relateres til arbeid, var det ingen grunn til den positive avgrensing som lovgiver har lagt opp til. Konsekvensen ville blitt at der eksponeringen er tilstrekkelig ville forsikringsselskapet få bevisbyrden ved en hver sykdom. Retten kan ikke se at dette har vært lovgivers intensjon. En så omfattende bevisbyrde for forsikringsselskapet kan ikke legges til grunn uten en klar rettslig forankring. Selv om det rettskildemessig har lite vekt, viser retten videre til NOU 2008:11 Yrkessykdommer pkt. 10 hvor det er foreslått ny yrkessykdomsliste Det er der lagt opp til at sykdommer klassifiseres etter organdiagnose og ikke etter eksponering. Relevant alternativ for denne saken ville vært tabell punkt E.1, Toksisk Encephalopati (lett hjerneskade/demens). Retten kan ikke se at det er holdepunkter for at dette er tenkt som en innsnevring av dagens system. Retten mener også å kunne finne noe støtte for sitt syn i Borgarting lagmannsretts dom av 4. mars 2005 (LB ). Det dommen drøfter er om bevisbyrden snus til forsikringsselskapet i det forsikringstageren har sannsynliggjort symptomer på hjerneskade. Lagmannsretten drøftelse lest i sammenheng mener retten er relevant for vår sak I dommen står det: En naturlig forståelse av ordlyden isolert sett, trekker klart i retning av at bevisbyrderegelen i annet ledd forutsetter at det foreligger en yrkessykdom/-skade som fanges opp av forskriften; altså en sykdom/skade som lovgiver mener etter sin art ofte kan tilbakeføres til forhold på arbeidsplassen. Gitt denne situasjonen, påligger det forsikringsselskapet en streng bevisbyrde for at sykdommen/skaden likevel er forårsaket av forhold utenfor arbeidet og arbeidsstedet. Lagmannsretten kan ikke se at lovens forarbeider eller rettspraksis gir holdepunkter for å gi 11 annet ledd anvendelse på spørsmålet om det i det hele foreligger en sykdom/skade, verken via utvidende tolkning eller analogi. I den underrettspraksis som foreligger der spørsmålet har vært oppe, 6

7 har bestemmelsen - så langt lagmannsretten kan se - ikke blitt tolket i strid med ordlyden. Kommentarer i juridisk teori synes også gjennomgående å trekke i samme retning, dog er det utsagn i Lars Olav Skårberg og Marianne Reuschs bok: Yrkesskade - forsikring og trygd side 198 og 199 som ikke er like klare og som kan antyde noe annet. I 2001 ble det nedsatt et utvalg for å foreta en nærmere utredning og vurdering av de ulike ordningene som i dag gir rett til erstatning/særfordeler ved yrkesskade. Utvalget avga NOU 2004:3 Arbeidsskadeforsikring, med et flertallsforslag om å slå sammen fordelene etter yrkesskadetrygden med yrkesskadeforsikringsordningen. Så langt lagmannsretten kan se har utvalget gjennomgående lagt til grunn den forståelse av yrkesskadeforsikringsloven 11 annet ledd som umiddelbart synes å følge av ordlyden. Tingretten legger etter dette til grunn at en av forutsetningene for at A skal kunne vinne fram med sitt erstatningskrav mot Gjensidige, er at retten finner det overveiende sannsynlig (mer en 50%) at han har en toksisk hjerneskade. Retten går så over til spørsmålet om det er det er sannsynliggjort at A har en toksisk hjerneskade?» NN (Gulating lagmannsrett 24. august 2004): A har som nevnt anført at spørsmålet om årsakssammenheng ved samvirkende årsaker - som i erstatningsretten og ved erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven - må løses etter den såkalte betingelseslæren, 1 slik at en hver årsaksfaktor som er en nødvendig betingelse for at kreften har utviklet seg, skal gi grunnlag for full yrkesskadedekning og at det ikke er hjemmel i folketrygdloven 13-4 for det fordelingsprinsipp Trygderetten har anvendt. Etter lagmannsrettens syn kan denne anførsel ikke føre frem. Slik lagmannsrettens ser det, kan det ikke være tvilsomt at folketrygdlovens 13-4 er den rettsnorm som gjelder ved fastlegging av årsaksspørsmålet i yrkesskadesaker. Dette utgangspunkt er for så vidt heller ikke bestridt av A og er også lagt til grunn i en lang rekke kjennelser fra Trygderetten. (s. 5) Markussen (Hålogaland lagmannsrett 29. mars 2004): En samlet vurdering av bevisene i saken tilsier etter lagmannsrettens vurdering at det ikke er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom løftet 16. mars 1992 og Markussens rygglidelse. Det er mulig løftet har vært en del av en rekke større eller mindre hendelser som medførte slitasje på mellomvirvelskiven, som i sin tur utløste prolapset. Selv om retten hadde lagt til grunn at dette hadde vært det mest sannsynlige, ville ikke løftet vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det hadde vært naturlig å knytte ansvar til det. (s. 8) 2) Konstateringstidspunktet Juvik (Borgarting lagmannsrett 22. mars 2004): Spørsmålet er om overgangsbestemmelsen med skjæringstidspunkt knyttet til lovens ikrafttredelse skal forstås slik at det må være konstatert med en rimelig grad av sikkerhet at det dreier seg om en yrkesskade eller en yrkessykdom før dette tidspunkt, eller om det avgjørende er når selve sykdommen 1 Uthevninger i sitatene er foretatt av meg, med mindre annet er angitt. 7

8 er konstatert. Lovens ordlyd tilsier etter lagmannsrettens syn at det avgjørende må være når sykdommen med rimelig sikkerhet er konstatert. Et krav om kunnskap om yrkessammenheng innebærer at det må innfortolkes et ikke nærmere definert kunnskapskrav som ikke har noen direkte forankring i ordlyden. Formålsbetraktninger trekker etter lagmannsrettens syn i samme retning. Dette dreier seg om en overgangsbestemmelse som angir at et skjæringstidspunkt for lovens virkeområde i tid. Selv om det alltid vil kunne oppstå grensetilfeller, fremstår det som lite formålstjenelig å skulle knytte skjæringstidspunktet til et vanskelig kontrollerbart vilkår om kunnskap om yrkesrelasjon. Hensynet til forutberegnelighet taler også mot å innfortolke et slikt kunnskapsvilkår når dette ikke er forankret i nærmere angitte kriterier. Høyesteretts praksis peker etter lagmannsrettens syn klart i retning av at konstateringskriterier i overgangsbestemmelsen referer til den faktiske konstateringen av sykdommen eller skaden. I Rt 2000 side 70 som gjaldt spørsmålet om yrkesbetinget løsemiddelskade heter det at konstatering betyr etter vanlig språklig forståelse at skade eller sykdom er fastslått som en kjennsgjerning. Det heter videre at de hensyn som ligger til grunn for yrkesskadeforsikringsordningen tilsier en viss liberalitet i forhold til skadelidte i de tilfelle det kan være tvil om når skade eller sykdom er fastslått. Lagmannsretten forstår Høyesteretts praksis slik at det avgjørende er om skaden eller sykdommen med rimelig sikkerhet er konstatert før skjæringstidspunktet 1. januar I denne saken er dette helt på det rene; det dreier seg ikke om en tilstand som hadde et mer eller mindre uklart symptombilde forut for dette skjæringstidspunktet. Den samme rettsoppfatning synes å være lagt til grunn i juridisk teori, jf Skårberg og Reusch Yrkesskade forsikring og trygd, side Her heter det at konstatering før lovens ikrafttredelse bare kan anses å foreligge når det er rimelig klart at skaden eller sykdommen er påvist. Av dommene inntatt i Rt 2000 side 70 og Rt 2000 side 1338, jf foran, trekker forfatterne den slutning at det må kreves diagnose eller annen likestilt positiv kunnskap hos skadelidte før skaden anses konstatert. Det heter videre at konstateringstidspunktet i praksis vil være sammenfallende med diagnosetidspunktet. I tilknytning til den underrettspraksis som er påberopt av den ankende part vil lagmannsretten bemerke at denne heller ikke kan sees å være forankret i en annen prinsipiell forståelse av overgangsbestemmelsen i 21 (s ) 3) Ysl 11 (1) bokstav a) Kirurg (Borgarting lagmannsrett 26. januar 2012): «Forutsetningen for at en personskade eller sykdom skal kunne regnes som en yrkesskade, er da at skaden eller sykdommen skyldes en arbeidsulykke, jf. folketrygdloven 13-3 første ledd. Definisjonen av arbeidsulykke er gitt i folketrygdloven 13-3 andre og tredje ledd, som lyder slik: Selv om sykehusets innkalling til møte og framgangsmåte for sine undersøkelser av As arbeid innebærer alle de avvik fra retningslinjer og regler som han har påberopt, er det etter lagmannsrettens syn ikke uten videre naturlig å betrakte slike avvik som en arbeidsulykke. Det er ikke bare fordi den naturlige språklige forståelsen av «arbeidsulykke» og «usedvanlig», som er brukt i andre punktum for å definere arbeidsulykke, tilsier at hendelsen faller utenfor regelens anvendelsesområde. Også i nyere trygdrettspraksis er det understreket at belastninger over tid som følge av omorganisering, konflikter, beskyldninger og trakassering i arbeidsforhold faller utenfor arbeidsulykkebegrepet i folketrygdloven, og at dette i utgangspunktet også gjelder der enkeltstående episoder i slike situasjoner har vært opplevd som særlig belastende. Som eksempel nevnes TRR Utgangspunktet har vært fraveket blant annet ved alvorlige trusler fra kollegaer (TRR ), se omtale av kjennelsen avslutningsvis i denne dommen, og ved en uberettiget politianmeldelse, der spesielle omstendigheter gjorde at hendelsen framstod som svært dramatisk og krenkende, se omtalen av TRR i TRR side 7. I sistnevnte kjennelse er også omtalt TRR om 8

9 ubegrunnet beskyldning om seksuelle overgrep overfor beboer ved en institusjon. Lagmannsretten mener at situasjonen A har opplevd i møtet, bør behandles tilsvarende som psykiske skader som følge av uberettiget oppsigelse eller avskjed eller andre konflikter i arbeidsforhold. For øvrig bemerkes at melding til tilsynsmyndigheten er et akseptert virkemiddel overfor arbeidstakere innen helsesektoren, selv om det skulle vise seg at det ikke er grunnlag for formell kritikk. Lagmannsretten tilføyer at det ikke er grunnlag for å anta at meldingen ble sendt i sjikanehensikt eller lignende. Så langt saken er opplyst for lagmannsretten, endte det hele med at A ble gitt en advarsel av helsepersonellnemnda. Ut fra en samlet vurdering er lagmannsretten etter dette kommet til at påkjenningen A ble utsatt for i møtet, ikke kan betraktes som så uvanlig for den type stilling han innehadde at hendelsen kan anses som arbeidsulykke, heller ikke etter det avdempede ulykkesbegrepet. Staten blir etter dette å frifinne og har vunnet saken.» Nilsen (Hålogaland Lagmannsrett 28. mars 2011): «Folketrygdloven 13-3 annet ledd annet punktum det avdempede ulykkesbegrep oppstiller etter sin ordlyd også et vilkår om en ytre påvirkning. Etter rettspraksis er det imidlertid slått fast at det ikke stilles krav om at hendelsen må ha hatt en ytre årsak. Det vises blant annet til Rt » (s. 10) Elektriker (Frostating lagmannsrett 28. januar 2010): «Det nærmere innholdet i dagens arbeidsulykkebegrep har blitt avklart gjennom flere høyesterettsavgjørelser, senest dom 21. desember 2009, HR A [Rt s Musikklærerdommen] med videre henvisninger. På bakgrunn av bevisførselen, legger lagmannsretten til grunn at slik håndtering av luker som denne saken gjelder, ikke er en del av en elektrikers normale arbeidsoppgaver. Det lå derfor noe ekstraordinært i at denne oppgaven ble utført av A. Lagmannsretten legger til grunn at det ikke er uvanlig at elektrikere innenfor rammen av hva som må anses normalt, til tider må håndtere tyngre gjenstander som kabler og elektriske tavler mv. Dette inngår ofte i en elektrikers hverdag. Arbeidsoperasjoner i form av håndtering av luker mv. som kan sammenlignes med hva A utførte, må etter lagmannsrettens syn kunne karakteriseres som en aktivitet/arbeidsoppgave som bare skjer helt unntaksvis. Lukens mål var 1x1 meter og vekten var ca 70 kilo. Lagmannsretten ser det slik at luken var både større og vesentlig tyngre enn hva en elektriker må påregne å håndtere for å få tilkomst. For å flytte luken, måtte A bruke en hånd og plassere seg slik at det var umulig å fordele vekten noenlunde likt på begge ben. Han måtte bøye og vri kroppen samtidig som han løftet og dro i luken. Lagmannsretten legger til grunn at vektbelastningen alene må ha vært minst 50 kilo. A løftet følgelig ikke hele lukens vekt, men vippet denne opp med en hånd samtidig som han dro den unna for å få tilkomst. Han utsatte seg på denne måten for kombinerte belastninger som utgjorde en stor risiko. A hadde bedt sin arbeidsgiver om hjelp til håndtering av lukene, men han hadde fått avslag på sin forespørsel. Etter lagmannsrettens syn innebar den vanskelige arbeidsstillingen, lukens størrelse og vekt og den løfte-/vribevegelse som var nødvendig, et klart avvik fra det normale som medførte en usedvanlig påkjenning og belastning.» [Ble godkjent som yrkesskade] Musikklærer (Eidsivating lagmannsrett 4. april 2009 anket og henvist til behandling for Høyesterett, jf. HR U): «Vurderingen av hva som er usedvanlig vil imidlertid måtte bedømmes ut fra hva som er normalt i den skadelidtes stilling. Etter lagmannsrettens syn fremstår skadehendelsen som usedvanlig i forhold til det en musikklærer må regne med under normal utøvelse av sin yrkesaktivitet. Da foten satte seg fast pga. av gulvets friksjonsevne, hvilket lagmannsretten ikke har holdepunkter for å anta at A burde ha 9

10 forutsett, mistet hun også kontrollen over situasjonen noe som førte til en belastning hun ikke kunne unngå. Den faktiske situasjonen har her visse likhetstrekk med saksforholdet i Trygderettens ankesak 03/01737 (TRR ). Videre må det legges vekt på at dans ikke utgjorde noen sentral del av arbeidsoppgavene, jf. i denne retning bl.a. Trygderettens ankesak 93/06564 (TRR ). Rotasjon i As kropp, som allerede var i gang da foten satte seg fast, forårsaket en kraftig belastning på kneet. Belastningens styrke underbygges av den skade kneet fikk, hvilket bl.a. medførte at hun umiddelbart falt i bakken, måtte gjennomgå langvarig sykemelding og fysikalsk behandling, samt en senere operasjon med bl.a. fjerning av brusk. Skaden setter fortsatt begrensninger for As arbeids- og livsutfoldelse. Skadens art fremstår som vesentlig mer alvorlig enn etter en strekkskade, og tilsier i seg selv at A ble utsatt for en usedvanlig belastning da hun roterte. Etter lagmannsrettens oppfatning må As kneskade anses som en arbeidsulykke etter folketrygdloven 13-3 andre ledd.» (s. 8) Holmen (Hålogaland lagmannsrett 2. juni 2009/LH ): «Dersom hendelsen skal godkjennes som arbeidsulykke etter folketrygdloven 13-3 annet ledd første punktum kreves at skaden er forårsaket av en markert ulykkeshendelse, så som at arbeidstakeren falt, skled, ble truffet av en gjenstand eller lignende. Det er hendelsen, og ikke skaden, som må fremtre som «plutselig eller uventet». Det vises blant annet til NOU 1988:6 side 36 og Kjønstad, Folketrygdloven, Kommentarutgave 2007 side Lagmannsretten er kommet til at hendelsen heller ikke faller inn under definisjonen av «arbeidsulykke» i 13-3 annet ledd annet punktum, og kan i det vesentlige tiltre den begrunnelse Trygderetten har gitt, med videre henvisning til begrunnelsen som fremgår av NAV klage og anke Nords oversendelse. Lagmannsretten kan vanskelig se at den aktuelle øvelsen fremsto som en usedvanlig påkjenning for en profesjonell brannmann, eller at hendelsen var et utslag av en for ham vanskelig arbeidsstilling. Den øvelsen brannmennene her var satt til må betraktes som et ledd i en høyst realistisk situasjon, hvor den helt sentrale arbeidsoppgaven for denne yrkesgruppen, nemlig å redde personer og verdier ut av brennende hus, blir testet. Også i virkeligheten vil arbeidet regelmessig foregå under høyt tidspress, innebære tunge løft i ulike arbeidsstillinger iført røykdykkerutstyr og kreve evne til å bevege seg i ulike og til dels svært vanskelige omgivelser. Slik øvelsen og bakgrunnen for den er beskrevet av Holmen selv, Steinar Hustad og instruktør Ole Jonny Wang, og slik den ble illustrert under befaringen, fremstår hendelsen for retten ikke å være et slikt avvik fra normal arbeidsprosedyre at den kan betraktes som en arbeidsulykke, jf. RT avsnitt (41). At det på grunn av trappas beskaffenhet var nødvendig å løfte kannen med en hånd, for å kunne holde seg i gelenderet med den andre, kan heller ikke betraktes som usedvanlig i en realistisk situasjon.» (s. 7) NN (Eidsivating lagmannsrett 21. april 2009/LE ): «Trygderetten har gjennom flere avgjørelser utviklet en praksis knyttet til anvendelsen av yrkesskadereglene på idrettsskader. Denne praksisen har interesse også i nærværende sak. Etter å ha gjennomgått en rekke tidligere avgjørelser knyttet til idrettsrelaterte skader, oppsummerer Trygderetten i ankesak 05/01326 (TRR ) de forhold som må vektlegges slik: «Slik denne rett oppfatter ovennevnte saker, og den praksis som er etablert, legges det vekt på hvilken risiko det er ved den skadeutløsende aktivitet, i hvilken grad aktiviteten inngår i den skadedes vanlige arbeidsoppgaver, hvilken kontroll vedkommende hadde med situasjonen, involvert hastighet og kraft, om vedkommende faller, og hva skadens art kan fortelle om hendelsesforløpet.» Høyesterett sluttet seg i Rt til denne beskrivelsen som dekkende for de hovedelementer som normalt vil inngå ved avgjørelsen av om det foreligger en arbeidsulykke. A var da ulykken inntrådte i 2007 lærer i teoretiske fag og musikk. I lærerplanen for musikkundervisning på ungdomskolen fremgår det at elevene skal øve inn og fremføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk. Selv om danseundervisning således inngikk i hennes ordinære arbeidsoppgaver, legger 10

11 lagmannsretten til grunn at dans utgjør en mindre del av skolefaget musikk. Videre legges det til grunn at danseundervisningen for denne elevgruppen ligger på et basisnivå. Risikoen for at skade skal inntre ved slik danseundervisning må generelt anses liten. Vurderingen av hva som er usedvanlig vil imidlertid måtte bedømmes ut fra hva som er normalt i den skadelidtes stilling. Etter lagmannsrettens syn fremstår skadehendelsen som usedvanlig i forhold til det en musikklærer må regne med under normal utøvelse av sin yrkesaktivitet. Da foten satte seg fast pga. av gulvets friksjonsevne, hvilket lagmannsretten ikke har holdepunkter for å anta at A burde ha forutsett, mistet hun også kontrollen over situasjonen noe som førte til en belastning hun ikke kunne unngå. Den faktiske situasjonen har her visse likhetstrekk med saksforholdet i Trygderettens ankesak 03/01737 (TRR ). Videre må det legges vekt på at dans ikke utgjorde noen sentral del av arbeidsoppgavene, jf. i denne retning bl.a. Trygderettens ankesak 93/06564 (TRR ). Rotasjon i As kropp, som allerede var i gang da foten satte seg fast, forårsaket en kraftig belastning på kneet. Belastningens styrke underbygges av den skade kneet fikk, hvilket bl.a. medførte at hun umiddelbart falt i bakken, måtte gjennomgå langvarig sykemelding og fysikalsk behandling, samt en senere operasjon med bl.a. fjerning av brusk. Skaden setter fortsatt begrensninger for As arbeids- og livsutfoldelse. Skadens art fremstår som vesentlig mer alvorlig enn etter en strekkskade, og tilsier i seg selv at A ble utsatt for en usedvanlig belastning da hun roterte. Etter lagmannsrettens oppfatning må As kneskade anses som en arbeidsulykke etter folketrygdloven 13-3 andre ledd.» Lande (Borgarting lagmannsrett 3. juni 2009): «Psykisk belastning i form av mobbing, trakassering osv. vil normalt ikke bli ansett som arbeidsulykke. Dette følger av en fast, langvarig og konsekvent praksis fra Trygderetten, jf bl.a. TRR med henvisning til andre trygderettsavgjørelser. Lagmannsretten er enig i denne forståelse av folketrygdlovens bestemmelser. Det tilføyes at det heller ikke belastningen ved å avvikle et arbeidsforhold kan godkjennes som yrkesskade. Lagmannsretten slutter seg her til Agder lagmannsretts rettsoppfatning i dom 23. desember 2002, inntatt i RG ,» (s. 5) Myggstikk/Olsen (Borgarting lagmannsrett 20. april 2009): «Det kan for det første reises spørsmål om det her overhodet foreligger en skade. Ved myggstikk blir det et hull i huden som normalt fører en liten lokal reaksjon. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at det ved myggstikket må anses å ha oppstått en skade på huden. Men lagmannsretten kan ikke se at et myggstikk kan anses som en arbeidsulykke i relasjon til definisjonen i folketrygdloven 13-3 annet ledd første punktum. Selve myggstikket var ingen plutselig og uventet ytre hending. Når man kjører bil med åpnet vindu om sommeren, kan det ikke sies å være uventet at man får myggstikk. Det foreligger således ikke noe ulykkesmoment. Det foreligger heller ikke en konkret ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid etter folketrygdloven 13-3 annet ledd annet punktum - det avdempede ulykkesbegrep, jf. også Rt Myggstikk er noe enhver er utsatt for i dagliglivet, både i yrkeslivet og privat. Myggstikket er etter dette ikke en tilstrekkelig påkjenning eller belastning som avviker fra det normale. Selv om det ikke er nødvendig å ta stilling til spørsmålet, vil lagmannsretten videre bemerke at retten heller ikke kan finne at det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom myggstikket og de senere skadefølgene.» (s. 8-9) 11

12 Pälsson (Agder lagmannsrett 23. mars 2009) i påvente av dom fra Høyesterett: «Da partene er enig om at smitten ble påført i et bestemt måltid, er det 13-3 annet ledd første punktum som må vurderes. Annet punktum ville vært aktuelt hvis smitten var påført i flere måltider. Smitten ble påført i et vanlig måltid i et land der personer fra for eksempel Norge generelt risikerer matforgiftning. Begrepet «arbeidsulykke» i 13-3 (2) er lite dekkende for å bli påført smitte i et ordinært måltid. Det bør være nokså klare holdepunkter i andre momenter med forarbeider også før gjeldende folketrygdlov som kunne tenkes å gi veiledning. Det er lite å finne. Heller ikke teori av særlig betydning er påberopt. Av en viss interesse er forarbeidene til lov om yrkesskadetrygd av 12. desember 1958 nr. 10. Rikstrygdeverket side 28 i utredningen uttalte at ingen av tre tidligere lover definerer ulykke. Drøftelsen av avgrensning gir ikke noe klart holdepunkt for vår sak. I sitt forslag valgte Rikstrygdeverket å sløyfe ulykkeskravet. Det ble foreslått som lovtekst nederst i høyre spalte side 29: «legemsskade eller sykdom påført den trygdede i og som følge av hans yrke eller næring». Departementet mente at dette var å gå for langt og i loven av 18. desember ble fastsatt: «Med yrkesskade forstås skade eller sykdom forårsaket av arbeidsulykke». I en drøftelse i Ot.prp. nr. 35 for 1958 side 25 første spalte om å ta med ulykker på reise til og fra arbeidssted uttales «--- ville gå ut over målsettingen for yrkesskadetrygden, nemlig å erstatte skader som skyldes arbeidet eller den spesielle risiko det medfører». Denne uttalte målsetting og at Rikstrygdeverkets forslag ikke ble fulgt, kan tilsi en viss varsomhet med å utvide arbeidsulykkesbegrepet. Lagmannsretten er kommet til at matforgiftningen under slike omstendigheter som i nærværende sak ikke kan betraktes som en arbeidsulykke.» (s. 7) «Neste spørsmål blir om lovens 13-4/forskriften skal føre til godkjennelse. Flertallet lagdommerne Anders Bahr og Erland Henrichsen bemerker: Etter flertallets oppfatning er det ikke lovgivers mening at alle sykdomsfremkallende hendelser som skjer mens man er i arbeidsgivers tjeneste skal utløse yrkesskadeerstatning. Sykdommen i dette tilfellet er et uheldig resultat av en generell risiko ved opphold og reiser i vedkommende land og er for så vidt en vanlig turistsykdom og ikke en realisering av risiko som oppstår på grunn av arbeidet/arbeidslokalenes art eller særpreg. Det er fast og konsistent praksis for utvidelse av arbeidsbegrepet for Staten har ikke innvendinger til dette isolert sett i vår sak innvendingen er at det ikke var skjedd noen ulykke og at sykdommen uansett i dette tilfellet ikke faller inn under begrepet yrkessykdom. Det er ingen tilsvarende fast og konsistent praksis for utvidende fortolkning av «påvirkning i arbeid» i 13-4.» (s. 7-8) Carney (Borgarting lagmannsrett 26. januar 2004): Det sentrale er at han tråkket på en ujevnhet i underlaget han gikk på, som i dette tilfelle representerer et ekstraordinært og uventet moment. Etter rettspraksis og teori stilles det ikke strenge til ulykkesmomentet ved tunge løft, jf Skårberg og Reusch, Yrkesskade (2003) side med videre henvisninger. Kombinasjonen av sveiseapparatets tyngde og løftets høyde gjør løftet svært tungt og krevende. (s. 7) 4) Ysl 11 (1) bokstav b) Grande (Inderøy tingrett 3. april 2006): «Med grunnlag i de foreliggende medisinske uttalelser legger retten til grunn at den konstaterte tilstand av epicyndolitt faller utenfor listesykdommene i h.t. forskriftens 11 b).» (s. 6) 12

13 5) Ysl 11 (1) bokstav c) Johannessen (Borgarting lagmannsrett 12. januar 2009): «Etter lagmannsrettens syn kan heller ikke tinnitus anses som «annen skade eller sykdom» som» skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser», og dermed omfattes av 11 første ledd bokstav c). Lagmannsretten viser til gjengivelsen foran av lovforarbeidene, hvor det framgår at bestemmelsen skal fange opp sykdommer som burde vært tatt med i listeforskriften, men som foreløpig ikke er det, og at regelen forutsetningsvis bare skal omfatte typiske yrkessykdommer. Riktig nok skyldes Johannessens tinnitus påvirkning fra skadelige arbeidsprosesser. Men slik tinnitus omfattes av listeforskriften 1 første ledd bokstav D). Tinnitus som ikke omfattes av forskriften, er ikke noen typisk yrkessykdom. Lagmannsretten kan ikke se at den såkalte «blodproppdommen» inntatt i Rt s. 261 gir grunnlag for noen annen konklusjon. Etter dette må Johannessens yrkessykdom anses konstatert før lovens ikrafttredelse, og hans krav om yrkesskadeserstatning kan ikke føre fram.» (s. 9) Juvik (Borgarting lagmannsrett 22. mars 2004): Slik lagmannsrettens ser det, forutsetter også bestemmelsen i bokstav c at det må foreligge en sykdom i lovens forstand. Juviks tilstand kjemisk overfølsomhet er ikke å anse som en sykdom og et grunnvilkår er dermed ikke oppfylt. Lagmannsretten vil tilføye at det er den samme lidelsen for kravet etter bestemmelsen i 11 første ledd bokstav c som etter bestemmelsen i bokstav b. Det dreier seg således under ingen omstendighet om noen annen skade eller sykdom. I denne henseende er det en vesensforskjell på saksforholdet i Høyesteretts dom av 12. februar og denne salen. I nevnte dom var det spørsmål om yrkesskadeforsikringen omfattet blodpropp, som ikke fremstår som noen typisk yrkesskade, var dekket under yrkesskadeforsikringsordningen etter lovens 11 første ledd bokstav c. I avsnitt 49 uttaler flertallet at bestemmelsen i bokstav c vil kunne komme til anvendelse dersom det dreier seg om en sykdom som etter sin art tilsvarer listesykdommene. Det tas imidlertid ikke standpunkt til om overfølsomhet av den karakter Juvik lider av som ikke er å anse som en sykdom i folketrygdlovens forstand omfattes av yrkesskadeforsikringsordningen. Lagmannsrettens konklusjon blir på denne bakgrunn at heller ikke påstanden om erstatningsansvar for kjemisk overfølsomhet kan føre frem. (s ) 6) Ftl 13-6 (2) begrepet «i arbeid» Berg (Rt s. 1129) Saken gjelder spørsmålet om en lege var «i arbeid» etter ftl 13-6 (2) da han pådro seg en kneskade under politiets pågripelse av han på hans kontor i arbeidstiden. Lagmannsretten fant at tilknytningen mellom skadesituasjonen og legens ordinære arbeidssituasjon var for fjerne til at skaden falt inn under yrkesskadedekningen: 2 Blodproppdommen inntatt i Rt s

14 Tolkning (steg 1) Min konklusjon etter denne gjennomgåelse av lovtekst, forarbeider og teori er at skade som inntrer i arbeidstiden på arbeidsplassen mens arbeidstakeren er i arbeid for arbeidsgiveren i utgangspunktet vil være omfattet av bestemmelsene om yrkesskadetrygd selv om skaden ikke har sammenheng med selve arbeidet. Men en skade kan falle utenfor dekningsområdet dersom den er inntrådt under utførelsen av arbeid [1] hovedsakelig i egen interesse, eller [2] i andre spesielle situasjoner hvor den skadete ved sin opptreden må anses å ha brakt seg over i den private sfære som for eksempel i visse tilfeller av slagsmål (avsn. 45, mine klammeparenteser) Subsumsjon (steg 2) A [legen] var i arbeid da han ble oppsøkt av polititjenestemennene, og som nevnt skyldes skaden et hendelig uhell under polititjenestemennenes pågripelse av ham. Når skaden oppstår under slike omstendigheter kan det etter folketrygdloven 13-6 annet ledd ikke kreves at det skal foreligge en tilknytning mellom skaden og arbeidet. Verken lovteksten eller forarbeidene gir etter mitt syn grunnlag for en slik begrensning når arbeidstakeren ikke på noen måte har brakt seg selv ut av arbeidssituasjonen. Jeg kan ikke se at det å la seg pågripe uten å sette seg til motverge kan ses som en selvstendig aktivitet som har brakt Berg over i den private sfæren. Jeg er etter dette kommet til at Berg da han ble skadet var i arbeid slik kriteriet i 13-6 annet ledd må forstås, og at Trygderettens kjennelse oppheves. (avsn. 51) 7) Ysfl. 5 Rolfsen (Gulating lagmannsrett 1. september 2009): «Etter lagmannsrettens syn viser denne gjennomgangen at lovens hovedmål entydig har vært å etablere en objektiv dekning for arbeidstakere for yrkesskader og yrkessykdommer som er konstatert etter Det er arbeidstakerens interesser som er vernet gjennom loven, og bare disse. Det er på denne bakgrunn en må fortolke 5 siste ledd. Når det der sies at arbeidstakeren ikke lenger er i arbeid, må dette etter lagmannsrettens syn bety at han ikke lenger er i arbeid som arbeidstaker. Det er også slik det er naturlig å lese det som er kommet til uttrykk i departementets kommentarer til lovutkastets 5. De to typetilfeller som der er nevnt er eksempler på situasjoner bestemmelsen regulerer, og kan etter lagmannsrettens syn ikke oppfattes som noen begrensning i lovens dekning til disse typetilfeller. Lovens ordning er at arbeidsgivere ikke plikter å tegne yrkesskadeforsikring for seg selv. Om loven i en slik situasjon skulle pålegge at arbeidstakere som går over i egen virksomhet måtte tegne egen forsikring for å opprettholde det vern mot yrkesskader loven gir, måtte dette etter lagmannsrettens syn ha kommet til uttrykk på en klar og utvetydig måte i loven. Når loven ikke innholder noen generell plikt for arbeidsgivere til å tegne forsikring for seg selv, fremstår det dessuten som urimelig at arbeidstakere som blir arbeidsgivere skulle underlegges en særskilt plikt til å tegne egen forsikring for å beholde yrkesskadedekningen. Lagmannsretten finner derfor at Rolfsen har krav på yrkesskadeforsikring for følgene av den konstaterte KOLS, og at yrkesskadeforsikringsforeningen er ansvarlig etter reglene i yfl 5, jf 7.» (s. 7) 14

15 8) Ysfl. 8 andre ledd Siljan (Borgarting lagmannsrett 24. juni 2009) [fremmet til behandling for Høyesterett, jf. HR U]: «De alminnelige ulovfestede erstatningsreglene kommer til anvendelse på alle områder dersom noe annet ikke er uttrykkelig fastsatt. I yrkesskadeserstatningsloven 8 annet ledd siste punktum er det fastsatt at forsikringsgiveren kan kreve regress hos «den uforsikrede arbeidsgiveren uten hensyn til skyld». Dette er en naturlig følge av at arbeidsgiveren ikke har oppfylt sin lovpålagte plikt til å tegne forsikring. At det med dette er lovfestet en regressadgang på objektivt grunnlag mot arbeidsgiver, kan etter rettens syn ikke være til hinder for at skadelidte arbeidstaker kan komme i ansvar etter alminnelige erstatningsregler. Dersom skadelidte har medvirket til selve skaden vil erstatningen kunne falle helt eller delvis bort etter reglene om skadelidtes medvirkning, jf yrkesskadeforsikringsloven 14, og forholdene i saken kan også medføre at erstatningen lempes, jf yrkesskadeforsikringsloven 13 og skadeserstatningsloven 5-2. Dette viser at en arbeidstaker som blir skadet i en arbeidsulykke ikke nødvendigvis er sikret en full erstatning. Dersom skadelidte på annen måte en medvirkning til selve skaden, har begått en handling som har forårsaket at forsikringen må utbetales, må forsikringsgiver kunne kreve sitt tap dekket etter alminnelige erstatningsregler. Siljan var eneaksjonær, styreleder og daglig leder i Telemark Skogdrift AS. Selskapets styre har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapets anliggender. Dette ansvaret kommer særlig til uttrykk i aksjeloven 6-12 og 6-13 der styrets plikter vedrørende forvaltningen og tilsynet er nærmere presisert. Det var således Siljan personlig i sine rolle som styreleder og daglig leder som hadde ansvaret for at den lovpålagte plikten om å tegne yrkesskadeforsikring, ble oppfylt. Når det gjelder aktsomhetsnormen bemerker flertallet at det må tas utgangspunkt i den rollen Siljan hadde som styrets leder og daglige leder i selskapet, og hva som objektivt sett må kunne forventes når han opptrer i disse rollene. Lovgiver har sett så alvorlig på det forhold at arbeidsgiver unnlater å tegne den lovpålagte forsikringen at også den uaktsomme unnlatelsen er straffesanksjonert, jf yrkesskadeforsikringsloven 19. Om dette heter det i Ot.prp.nr.44 ( ), s 73: Bedriftens daglige leder må være forpliktet til å holde seg underrettet om en så sentral og lovfestet forpliktelse. Utvalget forutsetter at det vanlige strafferettslige skyldkrav skal gjelde. I og med at også uaktsom overtredelse uttrykkelig gjøres straffbar, vil det sjelden kunne tenktes at bedriftens leder kan «delegere bort» straffeansvaret. Det må forutsettes at det så å si alltid vil være uaktsomt av en bedriftsleder og en styreformann å unnlate å kontrollere at bedriftens ansvarsforsikring er i orden. Et slikt krav til aktsomhet er etter utvalgets mening overensstemmende med anerkjente krav til god forretningsskikk. Flertallet legger etter dette til grunn at det må foreligge helt spesielle, ekstraordinære omstendigheter for at en unnlatelse av å tegne forsikring kan frita for erstatningsansvar.» (s. 6-7) 9) Arbeidstakerbegrepet Vrådal skisenter (Oslo tingrett 6. februar 2012): «Etter yrkesskadeforsikringsloven 2 bokstav b er man å betrakte som arbeidstaker om man «gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste». Hvem som er å anse som arbeidstakere, er 15

16 definert flere steder i lovgivningen, så som i skadeserstatningsloven 2-1 nr. 3, arbeidsmiljøloven 1-8 nr. 1 og folketrygdloven 1-8. Meningsinnholdet kan likevel variere noe fra rettsområde til rettsområde basert på hvilke hensyn de ulike lover tar sikte på å ivareta. Arbeidstakerbegrepet som er benyttet i yrkesskadeforsikringsloven svarer til det i skadeserstatningsloven. Dette tilsier at rettsstoff tilknyttet de to lovene skal ha stor intern overføringsverdi. Men ettersom kjerneinnholdet i arbeidstakerbegrepet er temmelig ensartet, vil man også kunne hente relevant rettsstoff fra annen lovgivning hvor begrepet gjenfinnes. Retten bemerker innledningsvis at det er uten betydning at det ikke er inngått noen skriftlig arbeidsavtale mellom A og VPS. Ei heller er det av nevneverdig betydning at VPS ikke har ansett A som en ansatt. Det er de reelle forhold som må være avgjørende i helhetsvurderingen som skal gjøres, jf. eksempelvis Rt Nemi har gjort gjeldende at A sto så fritt med hensyn til utførelsen av arbeidet at han må anses som selvstendig oppdragstaker. Retten er ikke enig i dette. Bevisførselen har vist at han var undergitt en viss styring fra heisfører og plassleder ved skianlegget; av ham ble A gitt løpende instrukser om forhold som måtte ordnes opp i. For øvrig sto han nokså fritt, men betydningen av dette bør ikke overdrives. Ettersom retningslinjene var utarbeidet i samråd med skipatruljemedlemmene, finner retten å kunne legge til grunn at de hadde en slik kompetanse at de selv var nærmest til å bestemme arbeidets nærmere innhold innenfor rammene av de retningslinjer og konkrete pålegg som ble gitt. I et sådant tilfelle kan ikke arbeiderens frihet tas til inntekt for at han er en selvstendig oppdragstaker, jf. Rt I helhetsvurdering har retten også lagt vekt på at VPS i all hovedsak holdt A med nødvendig utstyr. Dette er et karakteristisk trekk ved et vanlig ansettelsesforhold. At han benyttet egne skistøvler i sitt arbeid, er av underordnet betydning, da disse hadde begrenset økonomisk verdi. Retten finner støtte for en slik betraktningsmåte i RG Dessuten er det av betydning at det i VPS sin regi ble arrangert kurs om forhold som hørte under skipatruljens arbeidsoppgaver. Dersom A var selvstendig oppdragstaker, ville det vært naturlig at han selv sto for og bekostet slike opplæringstiltak. Endelig har Nemi argumentert for sitt syn med å vise til at A har fått avslag på sitt krav på yrkesskadedekning etter folketrygdlovens regler. Da det nevnte regelverk opererer med et noe snevrere arbeidstakerbegrep enn etter yrkesskadeforsikringsloven, jf. dens 1-8, kan retten ikke se at dette får særlig betydning for spørsmålet i den foreliggende sak. Retten legger til grunn at arbeidsforholdet av samme grunn ikke ble meldt inn for offentlige myndigheter. Hvordan partene forholdt seg til offentlige myndigheter, er uansett av underordnet betydning ved avgjørelsen av om A var å anse som arbeidstaker etter yrkesskadeforsikringsloven. Samlet sett finner retten det klart at A var å anse som arbeidstaker etter yrkesskadeforsikringsloven 2 bokstav b på skadetidspunktet, og at Nemi dermed plikter å erstatte det økonomiske tap skaden har påført ham.» 16

17 B) Bilansvarsloven Tolkning av bal 4 sammenstøt mellom bil og sykkel Sykkelfall (Hålogaland lagmannsrett 13. september 2004): Ansvar etter bilansvarsloven 4 Bestemmelsen forutsetter årsakssammenheng mellom motorvognen og skaden. Det er i utgangspunktet en forutsetning om at skaden er voldt ved en naturlig realisering av det farekompleks som er lovgrunnen for motorvognansvaret, nemlig den særlige risiko som er knyttet til motorvognens fart, tyngde, motor, signaler mv., jf. Ot.prp.nr.24 ( ), jf. motorvognansvarskomiteens innstilling av 1951, side 58. Motorvognen må i tillegg, på en eller annen måte, utgjøre et aktivt og virkende element i hendelsesforløpet, jf. Rt Det er imidlertid ikke noe selvstendig vilkår om at bilen er i bevegelse når skaden oppstår, ei heller at det har vært fysisk kontakt mellom bilen og den skadelidte. Lagmannsretten finner imidlertid ikke bevismessig grunnlag for å fastslå at A allerede hadde falt av sykkelen da bilen startet mot høyre for å kjøre ut i Storgata. B erkjente således for lagmannsretten at det var bilens tilstedeværelse som forstyrret A, og at hendelsen ikke ville skjedd dersom bilen ikke hadde vært til stede i trafikkbildet. Lagmannsretten finner det klart at det foreligger årsakssammenheng mellom skaden og bilen, og at bilens bevegelse mot A var det vesentligste moment i årsaksrekken. Skaden oppsto ved en naturlig realisering av det farekompleks bilen representerte i trafikkbildet. 17

18 C) Arbeidsgiveransvar etter skl 2-1 Strødommmen (Sandefjord tingrett 23. januar 2011): «Det rettslige utgangspunkt for vurderingen av om det foreligger erstatningsansvar i denne saken er skadeserstatningsloven 2-1 første ledd, hvor det bestemmes at en arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiver, i det hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. I henhold til politivedtektene for Sandefjord kommune 17 har eier av hus eller grunn mot offentlig vei i sentrum plikt i samsvar med lokal sedvane til å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. Det er rettens vurdering at den omstendighet at arealet ikke omfattes av politivedtektenes plikt til å strø, ikke utelukker at kommunen, særlig i egenskap av å være grunneier, kan komme i erstatningsansvar for å unnlate å strø området, dersom en slik unnlatelse må anses som uaktsom. Avgjørende vil være om kommunen har forholdt seg på en slik måte, at den etter en konkret vurdering må anses som uaktsom. At en grunneier kan komme i erstatningsansvar for manglende strøing, til tross for at det ikke foreligger en offentligrettslig plikt til dette, kan utledes av Rt , der en privat gårdeier ble dømt til å betale erstatning for personskade etter fall på en gårdsplass, som følge av manglende strøing. Et ytterligere spørsmål er hvilken aktsomhetsnorm som skal legges til grunn i aktsomhetsvurderingen. I forarbeidene til skadeserstatningsloven og i rettspraksis er det forutsatt at det for visse former for offentlige kontroll-, bistands-, og servicevirksomheter skal anvendes en mildere aktsomhetsnorm enn den som følger av de alminnelige regler om arbeidsgiveransvar. Det er imidlertid rettens vurdering at det uansett må foretas en konkret vurdering av hvilke krav som med rimelighet kan stilles til virksomheten. Retten finner støtte for dette i Rt , Retten viser videre til uttalelser i juridisk litteratur, her Lødrup og Kjellands Lærebok i erstatningsrett, 6. utgave, Et sentralt moment i aktsomhetsvurderingen er at det etter rettens syn forelå en stor fare for alvorlige personskader, når torget ikke ble strødd. Dette da torget ligger mitt i byens sentrum, og er et av de mest beferdede områdene. Slik denne saken har vist, kan konsekvensene av et fall på isen bli meget alvorlige. Et annet moment som retten har tillagt stor betydning, er at kommunen har hatt god tid til å strø torget. Slik det fremkommer ovenfor, legger retten til grunn at det var stabile værforhold hele dagen frem til skaden fant sted. Det er således ikke tale om et hurtig væromslag, som medførte at det plutselig ble glatt. Retten legger videre til grunn at kommunen også hadde mannskap tilgjengelig for strøing. Det vises til de fremlagte timelistene, der det fremkommer at kommunen hadde flere ansatte som strødde denne dagen. Ytterligere et moment som taler for ansvar, er at det må legges til grunn at kommunen har brutt med sine egne rutinger for strøing, da det ikke var strødd innen klokken Det kan også spørres om kommunens rutiner er tilstrekkelige, ved at avgjørelsen om hvorvidt det skal strøs, etter det opplyste, foretas av en formann med hjemmevakt. I aktsomhetsvurderingen må det også sees hen til skadelidtes subjektive forhold. I dette tilfellet må det etter rettens syn legges til grunn at A har opptrådt aktsomt. Det vises til at hun gikk forsiktig, hadde på seg årstidsadekvat skotøy, og videre at hun valgte den gangbanen som for henne fremstod som minst farlig, nemlig der det var belyst. Etter en konkret og samlet vurdering, basert på de ovenfor nevnte momenter, har retten kommet til at det er utvist erstatningsbetingende uaktsomhet, ved å unnlate å strø torget.» Aalmo (Oslo tingrett 1. februar 2011): «Grensen for hvem som anses som arbeidstaker vil som regel trekkes mot egne oppdragstakere på den ene siden og mot de unntak som er gitt i forskrift til lov om yrkesskadeforsikring på den andre. Grensen mellom arbeidstaker og selvstendig oppdragstaker er flytende og kan være vanskelig å trekke. Av 18

19 forarbeider og rettspraksis fremgår det at retten må foreta en konkret vurdering hvor en rekke momenter må trekkes inn. Det vises spesielt til forarbeidene til yrkesskadeforsikringsloven (NOU- 1998:6) hvor det på s. 20 er det nevnt en del momenter som kan gi en viss veiledning ved grensedragningen mellom arbeidstaker og selvstendig oppdragstaker. Momentene gjaldt arbeidstakerbegrepet i skl 2-1, men gjelder, som ovenfor nevnt, også i forhold til ysl. 2 bokstav b). Fra forarbeidene siteres følgende: Avgjørende for spørsmålet om man har å gjøre med en arbeidstaker vil være en konkret vurdering av tilknytningsforholdet til arbeidsgiveren/ oppdragsgivere. En rekke momenter vil kunne spille inn ved tolkningen; bl.a om det foreligger et ansettelsesforhold, om det er et enkeltstående oppdrag, om oppdragsmottakeren er selvstendig næringsdrivende, om oppdragsmottakeren selv holder redskap og utstyr. Videre spiller det en rolle hvordan oppgjørsmåten eller honoraret utregnes, samt om arbeidsgiver har instruksjonsmyndighet over hvordan arbeidet utføres, om det er fast arbeidstid osv. Listen er langt fra uttømmende. Begrepet arbeidstaker er benyttet i en rekke lover, herunder arbeidsmiljøloven, ferieloven og folketrygdloven. Og selv om avgrensningen ikke nødvendigvis vil falle likt ut i alle relasjoner, kan det hentes momenter fra avgrensningen av arbeidstakerbegrepet også på andre rettsområder.» (s. 9) Hemsedal Skisenter (Borgarting lagmannsrett 2. april 2004): Etter flertallets syn kan rettstilstanden sammenfattes slik: Anleggseiers ansvar for sikringstiltak gjelder i utgangspunktet i de områder som er definert og merket som nedfartsområder. Kjøring utenfor nedfartsområdene skjer som hovedregel på skiløperens egen risiko. I en viss utstrekning må imidlertid anleggseieren, som driver virksomheten på kommersiell basis, også ha ansvar for sikringstiltak utenfor nedfartsområdene. På steder hvor det erfaringsmessig må påregnes at skiløpere vil kjøre, må anleggseier være ansvarlig for innen rimelighetens grenser å eliminere eller varsle om ekstraordinære faremomenter. Hva som vil være ekstraordinære faremomenter, må vurderes konkret, ut fra forholdene på stedet og ferdighetsnivået hos de som må forventes å kjøre her. Det må også legges betydelig vekt på hvilke tiltak som rent praktisk lar seg gjennomføre. Det må etter flertallets syn legges betydelig vekt på at den risiko skrenten representerte, hadde latt seg eliminere ved enkle midler. Varselpinner, bånd eller et enkelt skilt på skrentkanten hadde vært tilstrekkelig. Ved aktsomhetsvurderingen må det også legges betydelig vekt på at det tidligere hadde skjedd utforkjøringer på dette stedet, først og fremst på den utforkjøring som skjedde to uker før det aktuelle uhellet, og som også hadde personskade til følge. Flertallet har etter dette kommet til at det var uaktsomt av skisenteret å ikke sørge for varsling av skrenten ved å sette opp varselpinner, bånd eller skilt på skrentkanten. I ethvert fall må det anses som uaktsomt at man ikke fortok seg noe av dette da man ble klar over den utforkjøring som hadde funnet sted 3. januar Høydehoppdommen (Gulating lagmannsrett 24. juni 2004): Grunnlaget for kravet er skadeserstatningsloven 2-1. Etter denne bestemmelse kan arbeidsgiver pålegges ansvar for tap som noen påføres som følge av uaktsomhet fra den som utfører arbeid eller verv for arbeidsgiver. Vilkåret er som i erstatningsretten generelt at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom den påståtte erstatningsbetingende handling eller unnlatelse og utviklingen av den tilstand som forårsaker tapet. Det sentrale spørsmål blir således om det kan lastes læreren at han ikke hadde sikret mattearrangementet på en forsvarlig måte, enten ved at han selv for hvert hopp så til mattearrangementet var i riktig stilling eller instruerte en eller flere av elevene til å se til dette, eller om mulig sikret mattene på en annen måte for å unngå forskyvning. Spørsmålet må ses i 19

20 relasjon både til de risikomomenter angjeldende øvelse i alminnelighet innebærer og til hvilke forventninger som kan stilles til barn på det aktuelle alderstrinn om selv å vurdere risikoen ved øvelsen. Etter lagmannsrettens vurdering er det ikke å vente at barn i denne alderen skal være i stand til å vurdere dette særlige risikomoment ved en øvelse som i utgangspunktet kan synes lite risikabel. Disse forhold tilsier etter lagmannsrettens oppfatning at det burde vært etablert rutiner for å kontrollere at mattene var i riktig posisjon før hvert hopp, enten ved at gymnastikklæreren selv så til det eller instruerte elevene til å føre kontroll, eller sikret arrangementet tilstrekkelig på annen måte. At slike rutiner har vært etablert ved den aktuelle hendelse er ikke hevdet eller sannsynliggjort. Lagmannsretten finner etter dette at uhellet skyldes at mattearrangementet var ute av stilling og at det var uaktsomt av gymnastikklæreren å ikke sørge for tilstrekkelig sikring av mattene. Lagmannsretten finner således at betingelsene etter skadeserstatningsloven 2-1 for å pålegge ankemotparten ansvar er tilstede. 20

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Innledning Brannmenn og kreft Formålet med ys dekning Regelverket og vilkårene for yrkesskade Status forskning/norske arbeidsmedisinske

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE Om tinnitus er en selvstendig lidelse konstateringstidspunkt YFL 21, jfr. 5 og 11. Forsikrede (f. 1950, sveiser) ble

Detaljer

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N ( H E R U N D E R B E T Y D N I N G E N A V R Ø Y K I N G ) & D E L V I S G O D K J E N N E L S E A V Y R

Detaljer

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring. LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD Lov om yrkesskadeforsikring. Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner. 1. Lovens virkeområde. 2. Definisjoner. Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

Detaljer

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon:

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon: Yrkesskadedekning Dagens situasjon: Rettigheter i: Folketrygdlovens kapittel 13 Menerstatning Gratis medisinsk behandling/medikamenter Særregler ved beregning av uførepensjon Lov om yrkesskadeforsikring

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02380-A, (sak nr. 2009/1120)), sivil sak, anke over dom, v/advokat Kine E. Steinsvik til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02380-A, (sak nr. 2009/1120)), sivil sak, anke over dom, v/advokat Kine E. Steinsvik til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02380-A, (sak nr. 2009/1120)), sivil sak, anke over dom, Staten v/arbeids og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02053-A, (sak nr. 2008/1099), sivil sak, anke over dom, (advokat Elisabeth S. Grannes) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02053-A, (sak nr. 2008/1099), sivil sak, anke over dom, (advokat Elisabeth S. Grannes) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02053-A, (sak nr. 2008/1099), sivil sak, anke over dom, If Skadeforsikring NUF (advokat Truls Nygård til prøve) mot A (advokat Elisabeth

Detaljer

Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene

Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene Kurs yrkesskader og yrkessykdommer, Trondheim 5-6 november Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene Jens Mykland, NAV Sentralt Yrkessykdomskontor (Yrkessykdomskontoret)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Person

Forsikringsklagenemnda Person Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-371 14.12.2009 Gjensidige Forsikring Yrkesskade KOLS trygdevedtak i 2001, mén 35-44 % - økt til 65-74 % i 2008 meldt 22.1.08 YFL 15. Forsikrede (mekaniker,

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskadedekning Særfordeler ut over vanlige stønadsbestemmelser Regulert i egne lovverk Yrkesskade Yrkesskadeforsikringsloven Folketrygdloven

Detaljer

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv)

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) Advokat (H) Øyvind Vidhammer 6. April 2016 www.svw.no Et tilbakeblikk En kvinne i 30-årene kontaktet lege første gang på 1970-tallet med luftveisplager, økt trettbarhet,

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Årsakssammenheng og bevis i personskaderetten

Årsakssammenheng og bevis i personskaderetten Årsakssammenheng og bevis i personskaderetten - med vekt på «Lie»-kriteriene. Juridisk-medisinske perspektiver Professor dr. juris Morten Kjelland Advokat Thorsteinn Skansbo Årsakssammenheng og bevis i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Inger Johansen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Inger Johansen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Inger Johansen til prøve) mot Staten v/pasientskadenemnda

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01895-A, (sak nr. 2015/582), sivil sak, anke over dom, (advokat Jørgen Brendryen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01895-A, (sak nr. 2015/582), sivil sak, anke over dom, (advokat Jørgen Brendryen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01895-A, (sak nr. 2015/582), sivil sak, anke over dom, Codan Forsikring (advokat Jørgen Brendryen til prøve) mot A (advokat Faruk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00985-A, (sak nr. 2012/1840), sivil sak, anke over dom, (advokat Øyvind Vidhammer til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00985-A, (sak nr. 2012/1840), sivil sak, anke over dom, (advokat Øyvind Vidhammer til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00985-A, (sak nr. 2012/1840), sivil sak, anke over dom, Gjensidige Forsikring ASA (advokat Bård Iversen) mot A (advokat Øyvind Vidhammer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00293-A, sak nr. 2015/1105, sivil sak, anke over dom, (advokat Øyvind Vidhammer)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00293-A, sak nr. 2015/1105, sivil sak, anke over dom, (advokat Øyvind Vidhammer) NORGES HØYESTERETT Den 8. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00293-A, sak nr. 2015/1105, sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Børth-Eivind A. Lid til prøve) mot A

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Person

Forsikringsklagenemnda Person Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-012 3.2.2009 Statens Pensjonskasse Yrkesskade Giardiasmittet av drikkevann utvikling av ME arbeidsulykke YFL 11, jfr. FTL 13-3. Forsikrede (f. 1960, dommer)

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2011-214 19.5.2011 Gjensidige Forsikring Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Emfysem/KOLS - forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden?

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

YRKESSKADEFORSIKRINGSLOVEN 11 FØRSTE LEDD BOKSTAV C SOM SUPPLEMENT TIL ARBEIDSULYKKESBEGREPET

YRKESSKADEFORSIKRINGSLOVEN 11 FØRSTE LEDD BOKSTAV C SOM SUPPLEMENT TIL ARBEIDSULYKKESBEGREPET Mastergradsoppgave JUS399 YRKESSKADEFORSIKRINGSLOVEN 11 FØRSTE LEDD BOKSTAV C SOM SUPPLEMENT TIL ARBEIDSULYKKESBEGREPET Kandidatnummer: 166871 Veileder: Professor dr. juris Bjarte Askeland Antall ord:

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Yrkesskadeforsikring

Yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikring Forståelsen av yrkesskadeforsikringslovens 11 første ledd bokstav c Kandidatnr: 179219 Leveringsfrist: 10.des.2009 Til sammen 11089 ord Veileder: Gudrun Holgersen 10.12.2009 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 15. Kapittel 2 Kort oversikt over regelverket... 31. Kapittel 3 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader...

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 15. Kapittel 2 Kort oversikt over regelverket... 31. Kapittel 3 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader... Innhold Kapittel 1 Innledning... 15 1.1 Introduksjon til temaet... 15 1.2 Nærmere om opplegget for fremstillingen... 16 1.3 Folketrygdlovens formål og system... 18 1.3.1 Formål... 18 1.3.2 Folketrygdlovens

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Person

Forsikringsklagenemnda Person Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-065 10.3.2009 Statens Pensjonskasse Yrkesskade Ryggskade etter en rekke løft om bord i fly arb.ulykke YFL 11, jfr. FTL 13-3 (2). Forsikrede (f. 1973 våpensystemoperatør)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02149-A, (sak nr. 2009/460), sivil sak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT. Den 13. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02149-A, (sak nr. 2009/460), sivil sak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 13. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02149-A, (sak nr. 2009/460), sivil sak, anke over dom, A (advokat Geir Jøsendal) mot Gjensidige Forsikring BA (advokat Bård Iversen)

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3084* - 13.10.1998 YRKESSKADE - Tap av forsørger - forståelsen av forsørgerbegrepet

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

Skadet på jobb? Syk av jobben?

Skadet på jobb? Syk av jobben? Skadet på jobb? Syk av jobben? SKADET PÅ JOBB? SYK AV JOBBEN? FOTO: ERIK M. SUNDT Denne brosjyren gir en kort innføring i hvilke rettigheter du har og hvordan du skal forholde deg hvis du blir skadet i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

HR-2005-634-A Rt-2005-495

HR-2005-634-A Rt-2005-495 HR-2005-634-A Rt-2005-495 INSTANS: DATO: 2005-04-21 Norges Høyesterett Dom. DOKNR/PUBLISERT: HR-2005-634-A Rt-2005-495 STIKKORD: SAMMENDRAG: Trygderett. Yrkesskade. Røyking. Ménerstatning. En 53 år gammel

Detaljer

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap:

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap: Planleggings- og samordningsdepartementet Arbeidsgiveravdelingen PM 1995-16 1995.09.06 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Sph pkt 215.1-5, 215.1-6 Økonomisk ansvar for arbeidstakere i staten

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7092 29.1.2008 HAVTRYGD YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7092 29.1.2008 HAVTRYGD YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7092 29.1.2008 HAVTRYGD YRKESSKADE Brokk pga. løft i fiskebåt - motstridende forklaring avvisning -YFL 11 a), FTL 13-3. Forsikrede (f. 1971 fisker) pådro seg 7.10.05 lyskebrokk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

Hovedlinjer i personskaderetten

Hovedlinjer i personskaderetten Hovedlinjer i personskaderetten Hovedlinjer i personskaderetten «JURIDISK WORKSHOP» Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 1 Hovedlinjer i personskaderetten Innledning Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 2

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

I henhold til avtale med [navnet på den skadelidte og eventuell advokat eller selskapet] ber vi Dem om å foreta en undersøkelse av

I henhold til avtale med [navnet på den skadelidte og eventuell advokat eller selskapet] ber vi Dem om å foreta en undersøkelse av Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Utdrag fra NOU 2000: 23, Standardmandatet («Røsærg»-mandatet) 1 Mandat for medisinsk sakkyndige ved forsikringsoppgjør etter ulykke I henhold til avtale med [navnet på den

Detaljer

Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper

Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper «JURIDISK WORKSHOP» Velferdsrett - uføretrygd, Oslo H2015 1 Overordnet formål Folketrygdloven 1997 (ftrl.) 12-1 «Formålet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i HR-2013-00361-U, (sak nr. 2012/2111), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE VOLDSOFFERERSTATNING ADVOKATFIRMAET SALOMON JOHANSEN Advokat Thomas Benestad 1. Hva er voldsoffererstatning? VOLDSOFFERERSTATNING Voldsoffererstatning er erstatning som ytes av staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, (advokat Per Danielsen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, (advokat Per Danielsen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, A (advokat Per Danielsen) mot Air & Sea Transport AS (advokat Bengt Haadem

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2011-568 2.12.2011 Statens Pensjonskasse Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Blodpropp kamptrening. Arbeidsulykke - YFL 11. Forsikrede (f.

Detaljer

Samvirkende årsaker ved yrkesskader og yrkessykdommer - To høyesterettsdommer om passiv røyking og betydningen av skadelidtes medvirkning

Samvirkende årsaker ved yrkesskader og yrkessykdommer - To høyesterettsdommer om passiv røyking og betydningen av skadelidtes medvirkning Samvirkende årsaker ved yrkesskader og yrkessykdommer - To høyesterettsdommer om passiv røyking og betydningen av skadelidtes medvirkning Forfatter Skjerdal, Nicolai Vogt Dato 2005 Publisert Tidsskrift

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5857* 1.11.2005 STATENS PENSJONSKASSE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5857* 1.11.2005 STATENS PENSJONSKASSE YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5857* 1.11.2005 STATENS PENSJONSKASSE YRKESSKADE Falt om pga infarkt under politiøvelse plutselig ytre hendelse - YFL 11. Forsikrede (f. 1945) falt om under øvelse i politiet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Vår ref.: Dato: 10/1535-46- 10.07.2012 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A henvendte seg til ombudet første gang den 30. august 2010 og opprettet klagesak den 9. september 2010.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02379-A, (sak nr. 2009/1040)), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02379-A, (sak nr. 2009/1040)), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02379-A, (sak nr. 2009/1040)), sivil sak, anke over dom, Per Nikolai Olsen (advokat Thomas Christian Wangen) mot Yrkesskadeforsikringsforeningen

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Energi Norge Energiakademiet 25. januar 2012 Advokat Hallvard Gilje Aarseth Tema Et forsvarlig sikkerhetsnivå En

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd 1 8 OKT2011 DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref. 201010375-/IDS Vår ref. 11/2262 Dato ig.10.2011 Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale

Detaljer

Sensorveiledning praktisk oppgave JUS 1211 vårsemesteret 2012

Sensorveiledning praktisk oppgave JUS 1211 vårsemesteret 2012 Sensorveiledning praktisk oppgave JUS 1211 vårsemesteret 2012 I. Læringskrav og litteratur Oppgaven gjelder erstatningsrett, herunder medvirkning ved bilansvar, adekvans og utmåling av erstatning for merutgifter.

Detaljer

HR-2006-1017-A Rt-2006-735

HR-2006-1017-A Rt-2006-735 HR-2006-1017-A Rt-2006-735 INSTANS: DATO: 2006-06-13 Norges Høyesterett Dom. DOKNR/PUBLISERT: HR-2006-1017-A Rt-2006-735 STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: Trygderett. Erstatningsrett. Hovedårsakslæren. En

Detaljer

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Pasientskadeloven har 01.01.2009 trådt i kraft også for pasienter som behandles i privat del av helsevesenet. Dette utdraget av loven inneholder

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Vidar Hauge Halvorsen, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Knut

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

MIDLERTIDIGE REGLER FOR PASIENTSKADER SKADER SKJEDD FØR 01.01.2003

MIDLERTIDIGE REGLER FOR PASIENTSKADER SKADER SKJEDD FØR 01.01.2003 MIDLERTIDIGE REGLER FOR PASIENTSKADER SKADER SKJEDD FØR 01.01.2003 Midlertidige regler for somatiske sykehus/ poliklinikker Bestemmelsene i 5-9 falt bort vedinnføringen av Pasientskadeloven. 1 Dekningsområde

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE Årsakssammenheng akuttsymptomer ikke journalført. Forsikrede (f. 1963) pådro seg skade 6.7.01 etter at han snublet og falt under

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT:

RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT: RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT: 1-1 Virkeområde Retningslinjene er kun ment som en hjelp for ansatte i skolen til å avklare når kommunen eller elver/foreldre er erstatningspliktige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2016-233 8.6.2016 Gjensidige Forsikring ASA Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Krystallsyke (BPPV) årsakssammenheng yfl. 11 første ledd bokstav

Detaljer

Erstatningsrett. Bilansvaret

Erstatningsrett. Bilansvaret Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Bilansvaret - oversikt Bakgrunn/hovedprinsipper Begrepet «motorvogn» Den skadevoldende begivenhet

Detaljer

Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22 ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD

Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22 ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD Advokat Jan-Ola Hedblad Oslo, 18. november 2008 Legionella-konferansen Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22

Detaljer

Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner

Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Storsamling, NAV Klageinstans 11.3.2015 1 Innledning Metode og tolkningsproblemer utgangspunkter for analysen Årsaksreglene er juridiske

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 31.05.2016 Ref. nr.: 15/23554 Saksbehandler: Hallvar Hyldbakk VEDTAK NR 54/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

TRR-2009-810. Trygderetten Kjennelse DATO: 2009-11-06. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2009-810 STIKKORD: Menerstatning ved yrkesskade. Ftrl 13-17.

TRR-2009-810. Trygderetten Kjennelse DATO: 2009-11-06. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2009-810 STIKKORD: Menerstatning ved yrkesskade. Ftrl 13-17. TRR-2009-810 INSTANS: DATO: 2009-11-06 Trygderetten Kjennelse DOKNR/PUBLISERT: TRR-2009-810 STIKKORD: Menerstatning ved yrkesskade. Ftrl 13-17. SAMMENDRAG: SAKSGANG: Ankenr: 09/00810 PARTER: FORFATTER:

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Sønneland (Rt. 2012 s. 1864)

Sønneland (Rt. 2012 s. 1864) Sønneland (Rt. 2012 s. 1864) Erstatningsrett. Yrkesskade. Løsemiddelskade. I sak om krav om utbetaling av yrkesskadeforsikring etter løsemiddelskader la Høyesteretts flertall til grunn at presumsjonsregelen

Detaljer

Uførepensjon - vilkår og utmålingsprinsipper

Uførepensjon - vilkår og utmålingsprinsipper Uførepensjon - vilkår og utmålingsprinsipper Uførepensjon - vilkår og utmålingsprinsipper «JURIDISK WORKSHOP» Velferdsrett - uførepensjon, Oslo H2014 1 Uførepensjon - vilkår og utmålingsprinsipper Velferdsrett

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7136 18.2.2008 SpareBank 1 Skadeforsikring AS YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7136 18.2.2008 SpareBank 1 Skadeforsikring AS YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7136 18.2.2008 SpareBank 1 Skadeforsikring AS YRKESSKADE Vannkopper hodepine, svimmelhet og utvikling av ME YFL 11 bokstav b og c. Forsikrede (f. 1971, sykepleier) ble

Detaljer

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no 1 Forelesningsoversikt tidspunkter og hovedtemaer Mandag 15.4 (kl 14.15-16.00): Arbeidsgiveransvaret

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003 YRKESSKADE Årsakssammenheng. Forsikrede (f. 55, sykepleier) har hatt periodiske ryggplager siden 89, da hun forløftet seg på en pasient. Den 8.5.98,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007 VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Uten hensyn til om noen har skyld i skaden, svarer selskapet i.h.t. Lov om yrkesskadeforsikring av 16.juni 1989 nr. 65, for det tap arbeidstaker er påført

Detaljer