nr 01/2012 nytt fra Norsk teknologi Energieffektivisering:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr 01/2012 nytt fra Norsk teknologi Energieffektivisering:"

Transkript

1 nr 01/2012 nytt fra Norsk teknologi Energieffektivisering: KUN for de rike?

2 økodesigndirektivet Vi kan komme i en situasjon der norske forbrukere må kjøre dieselbilen til et gassutsalg, for å hente forurensende gass på flasker, i stedet for å benytte miljøvennlig kraft som allerede er tilgjengelig i huset.» Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi Frykter EU-insentiver for direkte bruk av gass på bekostning av el Norsk Teknologi frykter at nye produktkrav i Økodesigndirektivet vil belønne direkte bruk av gass, på bekostning av elektrisitet. Spørsmålet står sentralt når EU-kommisjonen skal sette produktkrav til varmtvannsberedere og varmtvannskjeler. Direktivet skal fremme energieffektivitet for produkter som bruker energi. EU-direktivet forbyr elfyrte varmtvannsberedere til fordel for gass. Når det gjelder de konkrete kravene for varmtvannsberedere, kan konsekvensen bli at vanlige varmtvannsberederne over 200 liter må ha en annen energikilde i tillegg til elektrisitet. Forbrukerne rammes hardt. -Dette vil ramme norske forbrukere og produsenter hardt. Vi kan altså komme i en situasjon der norske forbrukere må kjøre dieselbilen til et gassutsalg, for å hente forurensende gass på flasker, i stedet for å benytte miljøvennlig elektrisitet som allerede er tilgjengelig i huset, advarer Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. - De neste produktgruppene som kan bli rammet er komfyrer og panelovner, som det er naturlig å bruke elektrisitet til i Norge. Økodesigndirektivets krav til produkter vil blant annet innebære et minimumskrav til energiforbruk. For produktgrupper som kan benytte flere energikilder enn elektrisitet, opereres det med en primærenergifaktor som er ment å reflektere energitapet fra energikilde til strømforbruk. Direktivet har satt en standard europeisk primærenergifaktor på 2,5 for elektrisitet. Denne primærenergifaktoren fører til at elektrisk drevne produkter stemples som 2,5 ganger mindre effektive enn produkter som bruker gass som energibærer. Grunnen til dette er at europeisk energimiks, som i hovedsak er basert på kullkraft, er mindre energieffektivt enn elektrisitet som er basert på norsk vannkraft. I et europeisk perspektiv er gass mer energieffektivt enn kull. Man overfører en europeisk virkelighet til norske forhold, og utelater å ta hensyn til at norsk virkelighet ofte er helt annerledes på dette området. Hvis primærenergifaktoren på 2,5 opprettholdes i produktkravene til varmtvannsberedere og kjeler, vil de produktene som benytter direkte bruk av gass som energibærer, tildeles et bedre energimerke enn de som bruker elektrisitet. I enkelte tilfeller risikerer slike elektrisk drevne produkter å bli utestengt fra markedet. Gass gir høyere klimautslipp. I verste fall blir vi nødt til å ta i bruk gass, som har en lavere energieffektivitet og høyere klimautslipp enn norsk elektrisitet basert på vannkraft. Det er mye riktig i det som skjer i regi av EU, men ikke alt stemmer med norske forhold. Norsk Teknologi mener at elektrisitet som CO2-nøytral energibærer, må erstatte direkte bruk av gass, ikke omvendt, for å sikre at klimagassutslippene går ned. Primærenergifaktoren for elektrisitet som Økodesigndirektivet opererer med, er derfor i strid med EUs ambisiøse mål om å gjøre elektrisiteten til den viktigste CO2-nøytrale energibæreren. Norsk Teknologi har i samarbeid med Energi Norge, NHO og Norsk Industri sendt høringsbrev til de relevante direktoratene innenfor EU-kommisjonen, samt hatt en rekke møter i Brussel, forteller Strandskog.- Vi har ikke gitt opp, men vi opplever med beklagelse at norske myndigheter i denne saken har opptrådd utrolig passive, avslutter Tore Strandskog. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: Telefon / Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 nytt fra norsk teknologi teknologica indd Ekomnettene er samfunnskritiske, men er de sikre nok? Norge har lange tradisjoner for å beskytte viktige komponenter i nettet med plassering i bl.a. fjellanlegg. Men for å kunne kommunisere mellom sluttbrukere innebærer det at også mindre viktige nettkomponenter inngår i forbindelsen. Disse nettkomponentene kan ha en langt dårligere beskyttelse, i tillegg til at linjene mellom dem kan være utsatt, det være seg kabel- eller radioforbindelse. I 2011 hadde vi flere hendelser som tydelig viste konsekvensene av feil i ekomnett. Graveskader, flom og orkaner medførte at ekomnettet brøt sammen og var ute av funksjon over lengre tid.» Bjørn Fossum, fagsjef IKT i Norsk Teknologi tele I 2011 hadde vi flere hendelser som tydelig viste konsekvensene av feil i ekomnett. Graveskader, flom og orkaner medførte at ekomnettet brøt sammen og var ute av funksjon over lengre tid. Sjansen for at dette inntreffer under ekstremvær er stor, og av og til samtidig som annen kommunikasjon har brutt sammen. Hele samfunn kan bli isolert fra omverdenen uten mulighet for bl.a. å kontakte nødetatene. Dagmar» og Berit» som herjet i romjula viste med all tydelighet at verken eleller ekomnett tåler slike påkjenninger og at de er gjensidig avhengige av hverandre, sier Bjørn Fossum, fagsjef IKT i Norsk Teknologi. Lang nedetid. Tilgjengeligheten i det offentlige ekomnettet er svært god. En leverandør av DSL-tjenester opererer med en målt oppetid på 99,92 %. Men under og etter perioder med ekstremvær, kan nettet være nede i lang tid. For nødetatene er dette ikke akseptabelt. Det ble derfor besluttet å bygge ut et nødnett og utbyggingen startet i Dette er i daglig bruk av politi, brann og helsetjenesten i deler av landet. I noen områder benytter nødnettet og GSM-nettet felles ressurser, og når disse svikter, svikter også nødnettet. Nødnettet er kun for nødetatene. Det er ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig å bygge et nett med 100 % tilgjengelighet når en skal ta hensyn til alle tenkelige ekstreme påvirkninger. Flere utredninger og stortingsmeldinger har de siste 10 årene påpekt nødvendigheten av å ta på alvor de forventede klimaendringene som gjør seg utslag i ekstremvær med mye vind og nedbør. Dette må også inngå ved prosjektering av ekomnett. Ny forskrift på høring. Post- og teletilsynet (PT) har nå sendt på høring en ny forskrift om klassifisering og sikring av anlegg i elektroniske kommunikasjonsnett. Viktige elementer i høringen er at anlegg skal klassifiseres for så å gi riktig beskyttelse. PT sier i høringsdokumentet at kommunikasjonslinjene mellom anlegg ikke er en del av forskriftsutkastet, men at vi må snarest må få en diskusjon om sikkerhet for hele nettet, ikke bare enkeltelementer. Uansett hvilke krav myndighetene retter mot netteierne om beskyttelse, vil det kunne oppstå ødeleggelser, også slike som under orkanen Dagmar. Når dette skjer, er det viktig at vi har kompetente installatørbedrifter som kan løse de store utfordringene et slikt oppdrag innebærer; rask gjenoppretting av et ekomnett. En ekombedrift er mer enn en tilbyder som kan selge billige SMS-tjenester, påpeker Bjørn Fossum. Teknologica utkommer 3-4 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. Energieffektivisering: KUN for de rike? nr 01/2012 Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica merket adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 energieffektivisering Grønn fremtid med hvite sertifikater? Hvilke tiltak vil fungere best for å effektivisere energibruken i Norge, og kan hvite sertifikater være løsningen de politiske partiene kan enes om? Første mars inviterte Bellona og Norsk Teknologi opposisjon og regjering til debatt i Bellonas lokaler passende nok et av landets mest energieffektive bygg. Rannveig Landet, BNL, Tore Strandskog, Norsk Teknologi, Guro Nereng, Bellona, Heikki Holmås, SV og Nikolai Astrup, Høyre Fotograf Taran Gøystdal Norge er nødt til å energieffektivisere bygningsmassen, men til tross for løfter om lavere strømregninger, har det skjedd relativt lite både i privathjem og næringsbygg. Norsk Teknologi og Bellona har i flere år jobbet for en løsning med hvite sertifikater, også kalt energisparebevis, som har gitt gode resultater i flere EU-land. Innovasjon og grønne arbeidsplasser Ordningen innebærer en kombinasjon av gulrot og pisk, som skal motivere både energileverandører og sluttbrukere til å ta energisparende grep. Basert på et eksplisitt krav om energisparing fra staten kan det produseres verdipapirer som tilsvarer en bestemt mengde spart energi. - I tillegg til selve energisparingen vil denne løsningen drive frem teknologisk innovasjon og skape nye grønne arbeidsplasser, mener Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. -Dette åpner for et kjempemarked for våre bransjer innen energirådgivning og tekniske installasjoner. Lønnsomme erfaringer. Heikki Holmås, stortingsrepresentant for SV, er allerede en frelst forkjemper for energisparebevisene. - Det beste med energisparebevisene er den sosiale profilen med løsningen, mener Holmås. Ordningen åpner nemlig for at de med dårligst økonomiske kår kan få dekket alle utgiftene til energieffektivisering i boligen. I tillegg trekker Holmås frem to store fordeler med denne løsningen; -For det første vil ordningen finansieres utenom statsbudsjettet, på et vis som gjør at forbrukerne straks ser effekten av investeringene. For det andre tilsier erfaringene fra utlandet at denne løsningen er lønnsom, forteller han. Vil presse frem handling. Holmås tror også det er nødvendig å gi både energiaktører og boligeiere et spark bak. For til tross for tiltak fra Enova, har det i det store og hele ikke skjedd de store energisparende endringene i norske bygg. -Det finnes mange lønnsomme investeringer som ikke blir gjort, og derfor kan regulatoriske grep som energisparebevis være en måte å løse effektiviseringsproblemet på. Dette I tillegg til selve energisparingen vil denne løsningen drive frem teknologisk innovasjon og skape nye grønne arbeidsplasser» Energisparebevis» Energisparebevis er en løsning hvor myndighetene pålegger for eksempel energileverandører å betale for gjennomføringen av tiltak for energisparing i private husholdninger og næringsbygg.» Hvert energisparebevis tilsvarer en bestemt mengde spart energi, og bevisene kan kjøpes og selges mellom ulike markedsaktører.» Flere EU-land har hatt lignende løsninger, med visse lokale variasjoner, i flere år. Erfaringene herfra er gode.» Gjennom ekstra støtte til personer og familier med dårlig økonomi kan ordningen ha en sosial profil, i tillegg til den energisparende effekten.» Norsk Teknologi mener energisparebevis er en løsning som kan drive frem ny teknologisk innovasjon, i tillegg til at den genererer nye og grønne arbeidsplasser. 4 TEKNOLOGICA

5 Enovas barrierestudie: Energieffektivisering kun for de rike? energieffektivisering Heikki Holmås, SV og Nikolai Astrup, Høyre Fotograf Taran Gøystdal koster ikke samfunnet noe, og det får fart på de nødvendige investeringene i energisparetiltak. Staten setter målsetningene, men lar markedet ordne opp selv. Høyre for skattelette. Nikolai Astrup, leder i Oslo Høyre og medlem i Stortingets energi- og miljøkomitè, lar seg ikke helt overbevise av Holmås engasjement. Høyre holder heller en knapp på løsningen med EnergiFunn, skattefradrag for dem som oppdaterer boligen til en mer energisparende standard. -Vi tror boligeiere vil se at det lønner seg med investering i enøktiltak. Høyre mener Energi- Funn er en god og kostnadseffektiv løsning som utløser potensialet for energieffektivisering, forteller Astrup. Men om det blir gjennomslag for løsningen med energisparebevis vil ikke Høyre sette seg på bakbena. -Det viktigste er at vi får bedre virkemidler enn hva vi har i dag, mener Astrup. Trenger klare føringer. For skjønt de er politiske motstandere, er representantene fra Høyre og SV i hvert fall enige om en ting noen klare føringer for energieffektivisering må på plass. Norsk Teknologi er også overbevist om dette. -For oss er det viktigst at det kommer en form for ordning på plass. Hvorvidt det er energisparebevis eller EnergiFunn er ikke så viktig, selv om den sistnevnte løsningen nok ikke passer så godt til næringsbygg, mener Strandskog. -Kanskje kan man også se for seg en kombinasjon av disse alternativene i fremtiden. Enovas hovedkonklusjon er at høye kostnader er den største barrieren for energieffektivisering, men rapporten utelukker en lang rekke lønnsomme tiltak som energieffektiv belysning og varmestyring. Studien analyserer kostnadene ved å oppgradere den eksisterende bygningsmassen til dagens forskriftsstandard, TEK10. For boliger utgjør dette ca. 870 milliarder kroner. For boliger er det kun oppgradering av selve bygningskroppen og luft-til-luft varmepumpe som vurderes. I følge studien finnes det ikke noe lønnsomt potensial for energieffektivisering av boliger bygd de siste førti årene og Enova har ikke vurdert lønnsomheten i aktive energitiltak i boligene. Utelater lønnsomme tiltak. Dermed utelater Enova de enkle og lønnsomme tiltakene, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Enovas tilnærming setter uheldige begrensninger for diskusjonen om energieffektivisering. Oppgradering til TEK 10 innebærer total rehabilitering som er umulig for folk flest hvis siktemålet kun er å spare energi. Virkemidler må på plass. Enova har valgt å ikke konsultere Arnstadutvalget, som nettopp var det regjeringsoppnevnte utvalget som skulle gi regjeringen råd på dette området. Vi er også forundret over at barrierestudien ikke nevner etablering av alternative økonomiske virkemidler i form av hvite sertifikater, EnergiFunn eller rettighetsbasert støtte fra Enova. Et av disse virkemidlene må på plass raskt hvis vi skal få fart på energieffektivisering. Vi frykter at studien vil føre til at man ignorerer volummarkedet, sier Strandskog. Enova erkjenner svakhet. Avdelings- direktør Audhild Kvam i Enova erkjenner at det er en svakhet ved studien og at potensialet for energieffektivisering i boliger ikke kommer frem i tilstrekkelig grad. Vi vet ikke hvor stort potensialet er, men Enova ønsker å få dette belyst, sier hun til Teknisk Ukeblad. Satsing på energieffektivisering nå Det er på høy tid at man kommer frem til en helhetlig politisk satsing på energieffektivisering. Det er viktig energiog klimapolitikk og næringspolitikk. Norske aktører, på grunn av nasjonal sendrektighet på dette området, henger snart etter sine europeiske konkurrenter og kolleger på området energieffektivisering. I Europa er dette et raskt voksende marked, ikke minst takket være EUs klare politiske prioriteringer på dette området. Vi går som nasjon glipp av grønn verdiskaping, grønn teknologi og grønne arbeidsplasser hvis ikke rammene faller på plass i nær fremtid, avslutter Strandskog. Oppgradering til TEK 10 innebærer total rehabilitering som er umulig for folk flest hvis siktemålet kun er å spare energi.» TEKNOLOGICA 5

6 allmenngjøring Fotograf john petter reinertsen Jostein Skree Stein Lier-Hansen John G. Bernander Avgjørelse i EFTAdomstolen - tilfreds med dommen Den 24. januar falt dom i EFTA-domstolen i saken mellom den norske stat og ni norske verft om allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten innenfor skips- og verftsindustrien. - Dommen er meget gledelig og bekrefter den grunnleggende holdningen Norsk Teknologi har, at allmenngjøring skal sikre sosiale rettigheter, men ikke bety at det innføres regulering av proteksjonistiske hensyn, sier Jostein Skree, Dommen er meget gledelig og bekrefter den grunnleggende holdningen til Norsk Teknologi» Jostein Skree, adm. direktør i Norsk Teknologi adm. direktør i Norsk Teknologi i en kommentar. - Det er svært viktig at Allmenngjøringsinstituttet, som forvaltes gjennom Tariffnemnda, ikke brukes vilkårlig, men kan anvendes for å sikre likeverdig konkurranse. Gjennom denne dommen er også spørsmålet om nasjonal minstelønn betydelig aktualisert. Denne debatten bør forsterkes innad i NHO-fellesskapet, sier Skree. Gjennom dommen har våre medlemsbedrifter vunnet frem på flere viktige punkter, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen og administrerende direktør i NHO, John G. Bernander. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Flere viktige punkter. - Vi fikk fullt medhold på det viktige spørsmålet om kost og losji. Dommen viser at vedtaket til Tariffnemnda er ugyldig på dette punktet. Dette er en viktig seier for oss, sier Bernander og Lier-Hansen. Når det gjelder overnattingstillegg for utenlandske arbeidere er resultatet også positivt for NHO og Norsk Industri. EFTA-domstolen overlater til norske domstoler å avgjøre om tillegget er begrunnet i hensynet til beskyttelse av utenlandske arbeidstakere eller om det i realiteten er et forsøk på å beskytte mot konkurranse utenfra. Det grunnleggende prinsippet er at man skal legge til rette for fri flyt av tjenester. Bernander og Lier-Hansen er fornøyd med denne avklaringen, og at det slås fast at det ikke kan gis reguleringer av proteksjonistiske hensyn. - Dommen viser at vi hadde god grunn til å ta ut et søksmål mot Staten. Den gir et godt utgangspunkt for en tilfredsstillende behandling av saken i Lagmannsretten. Det er tydelig at Tariffnemnda har vurdert saken på uriktig grunnlag, og viser at den i fremtiden må foreta en mye grundigere EØS-rettslig vurdering enn det som ble gjort her, avslutter Lier-Hansen og Bernander. Bråk om Vikarbyrådirektivet Sjelden har man opplevd så mye bråk om et EU-direktiv som det vi har opplevd de siste månedene om Vikarbyrådirektivet. Et direktiv, kjempet frem av Euro LO, som skal sikre sosiale og faglige rettigheter for vikarer på lik linje med fast ansatte, blir av norsk LO fremstilt som et angrep på nettopp de faglige og sosiale rettighetene. Dette kom tydelig frem under den politiske streiken 18. januar mot EUs Vikarbyrådirektiv. Hva skyldes denne frykten og alt bråket? Formelt sett er LOs hovedinnvending mot Vikarbyrådirektivet at direktivet vil kunne svekke dagens Arbeidsmiljølov (AML 14-9), som forutsetter forhandlinger med tillitsvalgte og avtale før innleie kan fastsettes. Et annet viktig poeng er at innføringen av Vikarbyrådirektivet, som da blir lovfestet, vil også kunne frata LO et viktig forhandlingskort under tarifforhandlinger. 6 TEKNOLOGICA

7 vikarbyrådirektivet Hensynet til økt fleksibilitet, samtidig som bransjen er veldig klar på at man ønsker en mest mulig fast kvalitativ arbeidskraft, må balanseres ut mot hverandre.» Reelt sett representerer Vikarbyrådirektivet en utfordring mot LOs mantra om mest mulig fast ansettelse. Mest mulig fast ansettelse sikrer størst potensial for å rekruttere medlemmer til LO. Mer bruk av vikarer og midlertidig ansettelse vil kunne svekke rekrutteringsgrunnlaget, og dermed også på sikt kunne svekke LOs maktposisjon i samfunnet. Men vell så viktig, og dette kommer mer og mer frem, er bråket om Vikarbyrådirektivet et angrep mot selve EØS-avtalen. EØS-avtalen påvirker norsk lov- og regelutforming mer og mer, også innenfor viktige arbeidsgiverpolitiske områder. Dette oppleves som en svekkelse av LOs politiske påvirkningskraft overfor nasjonalt regelverk. Derfor er det mange som ser EØS avtalen som en politisk trussel. Da er det underordnet at Vikarbyrådirektivet faktisk er ment å sikre vikarenes sosiale og faglige rettigheter (noe LO i Europa applauderer!). Det er også underordnet at EØS-avtalen bidrar til å sikre norsk eksport, verdiskaping og norske arbeidsplasser. Men for arbeidsgiversiden betyr Vikarbyrådirektivet trolig at bruk av vikarer kan bli dyrere enn bruk av fast ansettelse. I praksis kan også innføringen av Vikarbyrådirektivet bety at bruk av vikarer kan bli allmengjort. De tekniske entreprenørene benytter seg mer og mer av innleid arbeidskraft også en stor andel utenlandsk arbeidskraft. Skiftende konjunkturer, og økt utenlandsk konkurranse, har gjort det nødvendig å ha en mer fleksibel bruk av arbeidskraft. Spørsmålet mange stiller seg er om Vikarbyrådirektivet vil svekke denne fleksibiliteten. Hensynet til økt fleksibilitet, samtidig som bransjen er veldig klar på at man ønsker en mest mulig fast kvalitativ arbeidskraft, må balanseres ut mot hverandre. Spørsmålet om inn- og utleie, samt bruk av utenlandsk arbeidskraft kan lett bli et tema under årets lønnsoppgjør TEKNOLOGICA 7

8 passivhus Ny norsk standard for passivhus snart klar Vi ser frem til at NS 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygninger» snart gjøres gjeldende. Standarden har vært på høring og SN/K 34 vurderer nå hvilke endringer som skal til før standarden kan fastsettes. Hvis alt går etter planen, har vi en ny Norsk Standard for passivhus, yrkesbygninger, på plass før sommeren, sier leder av komiteen, Mats Eriksson. NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger er utgitt i Standardene inneholder en norsk definisjon av passivhus og lavenergibygninger med krav til energibehov, beregningskriterier, kriterier som kan brukes for sertifisering, og krav til dokumentasjon for bygninger som kan klassifiseres som lavenergibygninger eller passivhus. Passivhus som minstekrav. Norsk Teknologi og VKE arbeider aktivt for en rask innføring av passivhusnivå som minstekrav i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK. Et passivhus skal ha godt inneklima og et ekstremt lavt energibehov. For å tilfredsstille NS 3700 og NS 3701, kreves en god bygningskropp og meget energieffektive tekniske installasjoner. Passivhus er et viktig bidrag for å løse de globale klimautfordringene. En ny rapport om inneklima i energieffektive boliger fra Sintef dokumenterer på ny at det er lite som tyder på at inneklima i passivhus er dårligere enn i konvensjonelle hus. Balansert ventilasjon med tilstrekkelig luftskifte anses som avgjørende for å kunne opprettholde bra luftkvalitet og termisk komfort samtidig som kravet til lavt energibehov i passivhus oppfylles. Fremtidens bygninger. Moderne energieffektiv ventilasjon og høyeffektive varmepumper som sørger for basisoppvarming av tappevann og romluft, vil være selvfølgelige og nødvendige bidragsytere i fremtidens bygninger. Passivhus skal sørge for så vel godt inneklima som lavt energibruk og liten miljøpåvirkning. Dette krever økt kvalitet i alle ledd, ikke minst i bruks-/driftsfasen, avslutter Eriksson. Norsk Teknologi og VKE arbeider aktivt for en rask innføring av passivhusnivå som minstekrav i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK» Vedlikehold av tekniske installasjoner i passivhus Interessen for passivhus er økende i Norge. Dette er ikke en forbigående trend. NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger er utgitt i NS 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygninger forventes utgitt før sommeren Passivhusnivå som minstekrav i TEK er på gang. Stortingsmeldingen som skal avgjøre om og når kravene skal gjøres gjeldende, er forsinket og vil bli behandlet i Stortinget våren Et sterkt fokus på energieffektivitet i bygg gir ifølge FNs klimapanel de raskeste og største klimagassreduksjonene, og vil derfor være et viktig tiltak for å nå våre nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp. Passivhus skal sørge for så vel godt inneklima som lavt energiforbruk og liten miljøpåvirkning. Dette krever økt kvalitet i alle ledd, ikke minst ved ferdigstillelse og i bruks-/ driftsfasen. Passivhus krever normalt vedlikehold som et hvilket som helst annet hus. Siden passivhus, og andre nye bygninger, har installert moderne og omfattende tekniske installasjoner, må man sørge for å vedlikeholde disse. Det er viktig å planlegge de tekniske installasjonene slik at mulighet for service og vedlikehold blir sikret. Seriøse aktører må ha godt tilrettelagte rutiner og systemer for hvordan man gjennomfører en overlevering og sikrer et oppfølgingssystem for service og vedlikehold. Markedets stadig sterkere ønske om energieffektive bygg, vil øke behovet for profesjonell bistand innen drift, service og vedlikehold, så vel for boliger som for yrkesbygg. Byggene skal fungere og være energieffektive i hele sin levetid. For yrkesbygg er det etablert praksis med profesjonell og kompetent bistand via serviceavtaler, men for boligmarkedet er dette ikke like godt etablert. Det er en utfordring for aktørene som leverer tekniske installasjoner i boliger å etablere ordninger for oppfølging av drift, service og vedlikehold som er kompetente og kostnadseffektive. Denne type tjenester krever betydelig tverrfaglig kompetanse. Hvem tar utfordringen? 8 TEKNOLOGICA

9 grønne bygg Vil betale for å bo grønt Tre av fire er villige til å betale mer for en energieffektiv bolig i fremtiden. Det viser en undersøkelse gjennomført av NCC. Fire av fem oppgir også at de vil forhøre seg om boligen er bygget på en miljøvennlig måte. Undersøkelsen er gjennomført blant de besøkende på forbrukermessen Bygg Reis Deg i oktober i fjor. - Dette bekrefter en trend vi har sett en stund. Nordmenn vil i fremtiden stille krav om å bo i miljøvennlige boliger. Det tar vi som en stor boligutvikler på alvor. Miljøsatsingene er en viktig del av NCCs arbeid med å tilby klimanøytrale produkter og tjenester, forteller Johan Bruun, administrerende direktør i NCC Bolig. Bruun er sikker på at det betyr at også fremtidige kjøpere av brukte boliger vil stille krav om at boligen er bygget miljøvennlig og energieffektiv. Dermed vil miljø også bety noe for hvilken pris man i fremtiden oppnår på brukte boliger. - Grønn Standard, en miljøstrategi for fremtidige boligprosjekter, skal følges opp fra tegnebrett til byggeplass for å sikre at nye boliger har lavere energiforbruk, et godt inneklima og mindre miljøbelastning. Gjennom smarte løsninger kan vi bidra til at flere velger nye energieffektive boliger, sier Bruun. Leiekontrakter næringsbygg: Stadig flere leietakere krever Grønt Bilag Det er mer lønnsomt å investere i energieffektivisering enn egen virksomhet, mener ekspert. Det er kanskje derfor BAHR sine klienter kun vil leie grønne bygg. Grønt Bilag til leieavtaler for næringsbygg ble lansert av Huseiernes Landsforbund, Forum for Næringsmeglere og Norsk Eiendom tidligere i år. Målet er å sikre en positiv miljømessig utvikling for leieobjekter, også i leieperioden. Advokat Stig L. Bech, partner i advokatfirmaet BAHR, var med på å utforme Grønt Bilag. De fleste av våre relasjoner på leietakersiden er miljøbevisste og ønsker grønne bygg. Det samme gjelder de som er profesjonelle eiendomsbesittere. De tenker grønt, både fordi det er samfunnsnyttig og fordi det er god økonomi. Alle er på det sporet nå, sier Bech. Bedre avkastning enn egne prosjekter Jørgen Festervoll, siviløkonom og partner i Adapt Consulting, mener det er lønnsomt for en bedrift å investere i energieffektivisering. I 95 prosent av norske virksomheter finnes det energieffektiviseringstiltak som gir bedre avkastning enn bedriftenes egne prosjekter. På kort sikt vil det være mer lønnsomt å investere i energieffektivisering enn i egen virksomhet, sier Festervoll, og legger til: Markedet er i ferd med å våkne. Det er en økende interesse for energieffektivisering. Samtidig er ikke betalingsvilligheten like høy som interessen, men markedet er i bevegelse. Det har vært et økt fokus på energibruk og grønne bygg de siste årene. Kynisk og idealistisk. Byggets miljømessige standard ved leiestart er normalt beskrevet i leiekontraktens kravspesifikasjon. Grønt Bilag regulerer hvordan man etter leiestart skal videreutvikle og heve standarden i leietiden, dersom begge partene har et ønske om det. SPARTE PÅ ENØK: Alna senter. Aspelin Ramm inngikk i 2011 en grønn avtale med leietakerne på Alna senter om å gjennomføre ENØK-tiltak som vil spare energi for kr i året. Foto: Aspelin Ramm Eiendom AS Leietakerne ønsker grønne bygg for omdømmets skyld, og de vil profilere seg som virksomheter som stiller krav til lokalene sine.» Advokat Stig L. Bech, partner i advokatfirmaet BAHR Man kan se både kynisk og idealistisk på det. Leietakerne ønsker grønne bygg for omdømmets skyld, og de vil profilere seg som virksomheter som stiller krav til lokalene sine. Utleierne vil ha solide og velrenommerte leie- takere. Tar man på seg de idealistiske brillene, er det jo uansett bra for miljøet med miljøteknologisk gode bygg, så dette her er jo bare vinn-vinn, avslutter advokat Stig Bech. Billigst å slippe produksjon. Jostein Skree, administrerende direktør i NELFO, understreker at den billigste energien er den man slipper å bruke, og den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere. I eksisterende bygg vil ofte det mest effektive være å installere tekniske styringssystemer som regulerer både varme, kjøling og belysning etter hvordan bygget brukes. Det kan gi store energibesparelser som både er bra for miljøet, og forrenter investeringen på rekordtid, avslutter Skree TEKNOLOGICA 9

10 utdanning og rekruttering Vil ha mindre frafall og flere lærebedrifter Det er stor interesse for opplæring i bransjen, fastslår fagsjef kompetanse Gunnar Visnes i Norsk Teknologi. Opplæringskonferansen i Trondheim 31. januar 1. februar hadde rekorddeltakelse med 190 personer. Frafall i yrkesopplæringen var et hovedtema under konferansen. Altfor mange dropper ut før de kommer til fagprøven. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var opptatt av dette under sin innledning på konferansen. Hun viser et stort engasjement for yrkesfagene, og er opptatt av å redusere frafallet. Ministeren kunne vise til prognoser som viser at vi vil få et voksende behov for fagutdannede fram mot Behovet for vekst vil være større innen yrkesfagene enn de akademiske fagene i årene som kommer. Det betyr at vi trenger flere læreplasser, slik at vi kan få mer fart på rekrutteringen. Det er også bakgrunnen for at NHO og LO har gått sammen om et felles prosjekt som jobber ut fra et mål om 25 prosent økning i rekrutteringen til yrkesfagene de kommende årene. Ønsker flere lærebedrifter. Man ser en god økning i rekrutteringen til elfaget, forteller Visnes. Likevel må vi få flere lærebedrifter. Målet burde være at vi til enhver tid har ti prosent flere læreplasser enn vi har søkere til. Lærlingundersøkelsen viser at det er god kvalitet på opplæringen i elbransjen. Det skal opplæringskontorene og lærebedriftene ha mye av æren for. Adm. direktør Otto Østerlie i Vintervoll AS høstet bifall under konferansen for sitt foredrag om hvordan denne elinstallatørbedriften tenker og jobber med lærlinger og opplæring. Venter på ny forskrift. Utkastet til ny FKE-forskrift ligger til behandling hos DSB, forteller Visnes. Men det varsles ikke store endringer. Den nye forskriften vil ha mye oppmerksomhet på å følge regelverk, spesielt for HMS og internkontroll. Dette fordi det oftest er innenfor disse områdene det skjer svikt, fordi bedriften mangler gode nok rutiner for internkontroll, eller fordi disse rutinene ikke blir fulgt. Det gjelder i sammenheng med både personskade og tekniske feil. Nye krav til skipselektrikerutdanning. For installatører som tar oppdrag innen skipselektro, tok konferansen opp en viktig nyhet. Norge har nylig undertegnet en ny konvensjon som innebærer nye krav til skipselektrikerutdanningen. Innen 2017 skal alle elektrikere ombord på skip være kvalifisert i henhold til denne konvensjonen. Faglig råd elektro foreslår at man fortsetter å knytte skipselektrikerutdanningen mot den tradisjonelle elektrikerutdanningen, med sertifiseringskravene lagt til vg3 gjennom opplæringskontorene for maritime fag. Fagprøven under lupen. Vi har i hovedsak en fagutdanning vi er fornøyd med ut fra de politiske rammebetingelsene, men at årets opplæringskonferanse fikk synliggjort konkrete behov for forbedringer. Først og fremst trenger vi økt samarbeid over fylkesgrensene for å få mer lik praksis, og for å gi de små fagene en bedre sjanse. Han etterlyser også et mer formelt samarbeid mellom de videregående skolene og arbeidslivet I dag er det stort sett skolene som styrer dette samarbeidet. Vi trenger en mer formell arena for å kunne synliggjøre næringslivets behov, avslutter Visnes. TRIVES. Elektrikerlærlingene Kristine Marie Marcussen, Anders Benjaminsen og Benjamin Askelund Y-veien sikret Det har den siste tiden hersket tvil om rammebetingelsene for Y-veien. Det er gledelig at departementet nå har bekreftet at finansieringen opprettholdes. Norsk Teknologi har sammen med NHO jobbet iherdig for å sikre Y-veien, og det er derfor med stor tilfredshet at vi nå registrerer at dette viktige utdanningsløpet sikres, forteller Knut Chr. Christensen, direktør Kompetanse i Norsk Teknologi. Bekreftelsen fra Kunnskapsdepartementet viser at Y-veien er en ordning som dagens regjering ønsker å satse på. - Y-veien inn i høyere utdanning er en viktig mulighet for studenter med fagbrev, og de ferdige kandidatene er svært ettertraktet i næringslivet, sier Are Turmo, avdelingsdirektør for kompetanse i NHO. Tok initiativ. Den nye forskriften om rammeplan for ingeniørutdanningen som kom i februar 2011, skapte tvil om antallet studiepoeng for fullført bachelorgrad basert på Y-veien, noe NHO og Norsk Teknologi reagerte på. 10 TEKNOLOGICA

11 utdanning og rekruttering Lærlinger bygger fremtiden Lærlinger er en forutsetning for våre bransjers fremtid, men fremdeles er det for få lærlingeplasser i våre fag. Alle elever har krav på skikkelig opplæring, men det er ikke nok lærlingplasser til alle. Vi oppfordrer derfor alle medlemmene til å bli lærebedrifter, sier Knut Chr. Christensen, direktør kompetanse i Norsk Teknologi. Gode erfaringer. - Har man lærlinger er man nødt til å fornye seg for å holde tritt med utviklingen, forteller Steinar Haagensen. Han er montør i Bravida, og har opplæring for lærling Victor Lie på Ullevål sykehus. Begge har bare gode erfaringer med ordningen. -Jeg har vært lærling her i ett år, og er takknemlig for plassen, forteller Lie. -Jeg får vært med på mye variert, og lærer å ta ansvar og bli selvstendig. Nye impulser. Haagensen mener lærlinger bringer nye impulser til arbeidsplassen. -Ofte kan de stille deg til veggs med spørsmål som tvinger deg til å tenke over vante deler ved arbeidet, forteller han. Selv ser Haagensen få utfordringer med å ha ansvar for lærlinger. - Det man må passe på er jo å sette dem til riktig type jobber i lærlingefasen, slik at de får oppdrag på et nivå som er tilpasset kompetansen de har, forteller han. Haagensen er overbevist om at det er svært viktig for elektrobransjen at man tar inn lærlinger. -Det er nødvendig for bemanningen, og det gir også en bedre aldersfordeling i bedriftene. Det er viktig både sosialt og faglig. er fornøyd med yrkesvalget, og trives godt som lærlinger hos Vintervoll i Trondheim Foto: Laila Sandvold Macdonald Forskriften kunne tolkes dithen at en Y-veistudent ville få færre studiepoeng enn en ordinær student, noe som kunne bidratt til å gjøre studiet mindre attraktivt, samtidig som det ville ha betydning for finansieringen både for studentene og høyskolene. NHO sammen med Norsk Teknologi og Energi Norge tok derfor i samarbeid med Høgskolen i Telemark opp denne problemstillingen med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet. I tildelingsbrevet til høgskolene basert på statsbudsjettet for 2012, fjernet Kunnskapsdepartementet tvilen rundt dette. Svært lettet. Høgskolen i Telemark (HiT) var den første høgskolen som innførte Y-veien i samarbeid med blant andre NHO og Kunnskapsdepartementet. Professor Svein Thore Hagen, som har jobbet med ordningen helt fra starten i 2002, sier at han er svært lettet over at saken nå er avklart. - Vi er svært tilfredse med at vi har fått en løsning. Saken har skapt unødig uro i forhold til fremtidig finansiering. HiT har brukt store ressurser på Y-veien og har et sterkt ønske om å fortsette med dette, sier Hagen. En forutsetning for bransjen. Knut Chr. Christensen er helt enig i at lærlinger er viktige for bransjen. -Rekruttering av unge dyktige folk er en forutsetning for hele bransjens utvikling, mener han. Christensen tror elektrofagene er på rett vei. Slik det er nå, er hver åttende til niende arbeider i elektrobedriftene en lærling. Dette er et nivå vi ønsker å opprettholde og øke, forteller han. - Å ta inn en lærling er en god vei å gå for å rekruttere nye ansatte, og man får vurdert kandidatene godt. Den alternative opplæringen som tilbys elevene som ikke får lærlingplass er ikke en ideell løsning, mener Christensen, og dette er Haagensen enig i. -Elevene mister mye av den praktiske erfaringen, og de stiller også dårligere i arbeidsmarkedet, forteller han. Bygg bransjens fremtid. Å bli lærebedrift er ingen komplisert prosess. Bedrifter som ønsker å ta inn lærlinger må først registrere seg hos sin lokale fylkeskommune, og visse krav må oppfylles for at man skal få lov å drive denne typen opplæring. Men Fylkeskommunen gir også gode støtteordninger og oppfølging til lærebedriftene. - Vi oppfordrer alle våre bedrifter til å bli lærebedrifter og bygge fremtiden, sier Christensen. Å bli lærebedrift er ingen komplisert prosess.» Knut Chr. Christensen, direktør kompetanse i Norsk Teknologi TEKNOLOGICA 11

12 Velferdsteknologi Stort potensial for mer lønnsomme innkjøp For å lykkes med velferdsteknologi må man benytte såkalte funksjonsspesifikasjoner i sine konkurransegrunnlag. Livsløpskostnader er et annet kjernepunkt. - Her er det et stort potensial for å oppnå mer lønnsomme innkjøp, sier Erik Pilgaard, daglig leder i Integra Foreningen for tekniske systemintegratorer. Han poengterer: - Vi behøver imidlertid ikke vente på nye teknologiske oppfinnelser. Det som trengs, er primært å ta i bruk de gode og velutviklede teknologiske løsningene som allerede finnes. Flere eldre. Det blir stadig flere eldre i høy alder, og kravene til pleie og omsorg er økende. Men de generasjonene pleietrengende som kommer, er også generelt sett godt vant og vil stille store krav til kvalitet. For å kunne prioritere varme hender», ser man i det offentlige gradvis etter en tjenesteorganisering som kan avlaste pleiepersonellet. Tilgangen på personell vil neppe være stor nok til å dekke behovet fremover. Å benytte teknologi er en mulighet, og innovasjon innenfor helse- og omsorgssektoren er prioritert, bl.a. gjennom å benytte offentlige anskaffelser og etablering av Nasjonalt program for leverandørutvikling. Livsløpskostnader. Livsløpskostnader er et annet kjernepunkt. I lov om offentlige anskaffelser 6: Livssykluskostnader, universell utforming og miljø» fremsettes krav om at statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. De kommunene som legger inn i sin kravspesifikasjon at alle tilbydere skal knytte en livsløpsberegning til sitt tilbud, vil oppdage det store potensialet for å oppnå mer lønnsomme innkjøp. Kommunene vil tjene stort på å samordne innkjøp og drift. I dag styres dette som kjent av to forskjellige budsjetter. De som investerer får klapp på skulderen når de får skviset prisene på innkjøp, mens kollegaene på driftssiden bekymrer seg over at disse innkjøpene svært ofte gir unødig høye driftskostnader. Hjelp å få. Noe hjelp er å få for de kommuner og andre som vil satse på velferdsteknologi: I kravspesifikasjonene til bl.a. Lyngdal, Oslo og Skånland kommuner henvises det til Norsk Standard NS 3935:2011 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) Prosjektering, utførelse og idriftsettelse. Dette er en norsk standard som forteller hvordan en byggherre bør organisere et byggeprosjekt for å sikre at de tekniske systemene snakker sammen og at byggherren får overlevert den funksjonaliteten han har bestilt. Dessuten har Integra utviklet en ITB-rapport beregnet på jurister og økonomer hos byggeiere eller eiendomsutviklere, se Norsk Teknologi har samlet en del stoff om velferdsteknologi på Teknologien finnes. Begrepet velferdsteknologi dreier seg ikke om teknologi alene. For det meste dreier det seg om å benytte allerede eksisterende teknologi, gjerne i samspill, på en egnet måte. Det dreier seg om arbeidsformer og organisering, understreker Pilgaard. Innovasjon og utvikling må skje parallelt. Ved innføring av ny teknologi er bare 20 % selve teknologien, resten er arbeidsformer og organisering. Skal for eksempel en hjemmehjelpstjeneste benytte mer teknologi i løsningen av omsorgstjenester, må tjenesten organiseres annerledes enn i dag. Noen kommuner er i prosess med å innføre velferdsteknologiske løsninger i sine omsorgsboliger: Oslo, Bergen, Lyngdal og Skånland, for å nevne noen. For å lykkes må man benytte såkalte funksjonsspesifikasjoner i sine konkurransegrunnlag. Det forutsetter tett kontakt og dialog med markedet, for sammen å definere hvilke behov som skal dekkes og hva slags løsninger som er mulige. Alternativet er detaljerte tekniske spesifikasjoner, men slike fører sjelden til utvikling av nye løsninger som dekker beskrevne behov. Velferdsteknologi er fremtiden Kommunalminister Liv Signe Navarsete vil ha en omlegging av eldreomsorgen. Et av tiltakene er bruk av velferdsteknologi. - Det vi vet om eldreomsorgen i dag, hva den vil koste og hvor mange som må jobbe i omsorgssektoren for å møte eldrebølgen, må vi se i øynene at det ikke kommer til å gå og vi vet at de eldre ønsker å bo lenger hjemme, uttaler Navarsete til Aftenposten. Hun ønsker blant annet bruk av velferdsteknologi og omfattende tiltak for å sikre livsløpsstandard i eksisterende boliger. Helhetlige løsninger. Norsk Teknologi har i mange år jobbet for å få politikere og myndigheter til å forstå at velferdsteknologi er en del av løsningen for å møte den enorme eldrebølgen. - Vi er opptatt av å synliggjøre helhetlige løsninger, for eksempel basert på smarthusteknologi. Der kan man sy sammen flere tekniske funksjoner i ett system. På den måten blir brukerens behov for trygghet, sikkerhet og selvstendighet ivaretatt, kombinert med en enklere hverdag for helsepersonell og pårørende, sier Vigdis Sværen, fagsjef i Norsk Teknologi. - Vi har dessuten fremmet forslag om at privatpersoner som ønsker å gjøre enkle tilpasninger av egne boliger, for å kunne bo hjemme så lenge som mulig, skal kunne trekke fra deler av kostnadene på skatten. Dette vil være et attraktivt tilbud til den enkelte, og samtidig spare samfunnet for store kostnader, sier Sværen. 12 TEKNOLOGICA

13 eliaden Utvider med energi- og miljøtorg - Det er mye som kan forsvare en plass under begrepet energi og miljø. Målsettingen er å samle de gode løsningene i energi- og miljøsektoren på et eget torg, sier Nils-Erik Magnell, prosjektleder for Eliaden Vi satser på å presentere infrastrukturløsninger, fremtidens byutvikling, energibruk, smartgrid og alternative energiløsninger relatert til Eliadens hovedområder energi, industri og bygg. Energi- og miljøtorget blir plassert i E-hallen, der energiutstillerne er lokalisert og de aller fleste Eliade-seminarene arrangeres. Her skal vi samle organisasjoner, myndigheter og bedrifter som har løsninger eller arbeider innenfor disse områdene. Direktør Axel Collett i Elektroforum opplyser at det også skal være ulike aktiviteter knyttet til temaet. Vi legger vekt på kompetanseutfordringer, regulatoriske betingelser, rekruttering og andre utfordringer som setter rammer for energibruken. Sentrale temaer blir mikroenergi, nettutvikling og urbanisering. Her får utstillere og andre aktører som har interesse for framtidens energiutfordringer et spesielt møtested. Teknologitorget viser nye markedsområder. Teknologitorget skal være et utstillingsvindu for å vise hvordan ny teknologi kan brukes for å løse fremtidens store samfunnsmessige utfordringer. Vi vil vise hvordan eksisterende teknologi kan bidra til energieffektive boliger, og boliger tilrettelagt for at eldre mennesker skal kunne bo hjemme, og være trygge og selvhjulpne. Målet er at Teknologitorget skal være en arena hvor installatører og bransjefolk kan invitere med seg sine kunder. Vi ønsker også å tiltrekke oss besøkende til Teknologitorget som ellers ikke vil besøke Eliaden, som for eksempel ansatte i kommunene og omsorgssektoren. Dette skal være en arena der partene kan møtes for å diskutere og se praktiske løsninger. Vi håper bransjen vil benytte anledningen til å invitere med seg sine kunder til Eliaden og Teknologitorget, hvor løsningene og ikke komponenter og teknikk står i fokus. I tillegg vil kommunene og utbyggere av fremtidens omsorgstjenester bli spesielt invitert til å besøke Teknologitorget. Teknologitorget skal være et utstillingsvindu for å vise hvordan ny teknologi kan brukes for å løse fremtidens store samfunnsmessige utfordringer.» Nils-Erik Magnell, prosjektleder for Eliaden 2012 Fotograf john petter reinertsen ITB Brukerforum Østfold etablert ITB Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner er den smarteste veien å gå for eiendomsutviklerne og deres samarbeidspartnere for å oppnå mer funksjonalitet og lønnsomhet per investert krone. Den samlede deltakelsen på etableringsmøtet for ITB brukerforum i Østfold var unisont enig om dette da de den 31. januar var samlet til formiddagsseminar i Fredrikstad. Deltakerne, lokale Eiendomsselskaper, Østfold Fylkeskommune, Prosjektlederbedrifter, Rådgivningsbedrifter og Tekniske systemintegratorer og elentreprenører diskuterte og delte sine erfaringer om hvordan gjennomføre bygge- og rehabiliterings prosjekter av regionens ulike typer nærings- og yrkesbygg. Vesentlig bedre planlegging, mer entydige forespørsler / spesifikasjoner, tettere oppfølging fra prosjektledelsen, økte krav til hverandre og fortløpende uttesting på flere nivåer av samspillet av de tekniske installasjonene må til for å oppnå ønskede resultater. Dette var innholdet i diskusjonene og innleggene i møtet, som var preget av stor åpenhet og godt engasjement. Det hele er i og for seg enkelt ingen bør påta seg et oppdrag uten at det forlanges at NS 3935: 2011 skal følges til punkt og prikke. ITB Brukerforum Østfold planlegger sitt neste møte 8. mai i Moss. Forumet er et samarbeidsprosjekt mellom Grønn Byggallianse og Integra. I løpet av året vil disse etablere tilsvarende også i andre regioner. Neste region er Vestfold/Telemark TEKNOLOGICA 13

14 Etikk Etiske regler og holdninger til etisk opptreden i det da I forrige nummer av Teknologica, hadde jeg en artikkel hvor det ble pekt på at man i forretningsforhold møter etiske regler og dilemmaer i svært mange av de avgjørelser som skal tas. Norsk Teknologis etiske regelverk er nettopp derfor skrevet med sikte på å treffe de fleste av situasjonene man som bedriftsleder kommer opp i, både som arbeidsgiver og leder og i forhold til kundene og ikke minst, konkurrentene. I tider som nå, hvor det i mange områder av landet er mangel på fagfolk innenfor våre felt, er nettopp de holdningene vi har til våre kolleger, et viktig tema. Magefølelsen ble nevnt som indikator på hva som anses som rett og galt. Og det ble også pekt på at etikk og seriøsitet henger tett sammen. Tilsvarende er det også som nevnt, sammenheng mellom lovgivningen og etikk i vårt samfunn. Lovgivningen i et samfunn som vårt, dreier seg i stor grad om hvordan vi skal forholde oss til hverandre. Det er uttalt at å praktisere god etikk, er å sette god folkeskikk i system. Det er det vi forsøksvis også har gjort med Norsk Teknologis etiske regler. Et lederansvar. Jeg har fått noen reaksjoner på den forrige nevnte artikkelen, bl.a. at spørsmålet om magefølelse passer godt i en ideell verden. Når det kommer til det harde, viser det seg at magefølelsene ikke er sammenfallende. Dette er selvsagt riktig. Når det dreier seg om etikk og moral, vil grensene hos det enkelte individ ofte vise avvik i forhold til andre. Men det er nå en gang slik når opptreden skal bedømmes, at normen i utgangspunktet blir lagt der hvor det store flertall mener den skal ligge. Derfor er henvisningen til god folkeskikk ganske treffende. Jeg er faktisk ganske sikker på at de fleste forstår og vet hvilke grenser man har å forholde seg til. Er man usikker på dette, tør jeg hevde at man som bedriftsleder faktisk er nødt til å skaffe seg såpass innsikt og kunnskap at man klarer å styre riktig. At dette er en oppgave som ikke er særlig sexy» i betydningen spennende, er jeg enig i. Like fullt er det slik at man som leder, ikke kan forvente at alle oppgaver skal være like sexy» når man en gang har valgt å drive en virksomhet. Som leder er man også et eksempel for sine ansatte. Tydelige holdninger til hvordan bedriften skal fremstå, hvilke grenser som ikke skal overtres, og hvordan man ønsker at både konkurrentene og kundene skal oppfatte bedriften, må nødvendigvis signaliseres ovenfra. Dette blir særdeles viktig når mangelen på dyktige medarbeidere melder seg og man begynner å studere omgivelsene for om mulig å rekruttere fra nærliggende virksomheter. Etikk og rekruttering. Et av de viktigste Lovgivningen i et samfunn som vårt, dreier seg i stor grad om hvordan vi skal forholde oss til hverandre. Det er uttalt at å praktisere god etikk, er å sette god folkeskikk i system.» Gunnar Aalde, advokat i Norsk Teknologi temaene fra våre etiske regler, vil i tiden fremover definitivt dreie seg om rekruttering. Slik det ser ut etter at de to første månedene av 2012 er passert, vil spørsmålet om utilbørlig opptreden i rekrutteringsøyemed rimelig sikkert være en gjenganger videre ut over i året. Hvor sexy» en av våre bedriftsledere synes det er når en kunde og medlemsbedrift kaprer en av hans sentrale medarbeidere for at denne i neste omgang systematisk, med sin inngående kunnskap om bedriften, tilbyr mange av hans ansatte ansettelse i en ny direkte konkurrerende virksomhet, eid av kunden, kan man reise spørsmålet. I dette tilfellet, som er under oppseiling i en av Norsk Teknologis bransjer, er nok bl.a. spenningen betydelig mht hvordan man skal møte et slikt bakholdsangrep» og det økonomiske tapet dette kan innebære. Sexy» i den ovenfornevnte mer positive forstand, er det absolutt ikke. Det gjenstår å se hvordan denne saken, bl.a. forholdet til de etiske reglene, vil utvikle seg. For meg er det rimelig klart at hvis forholdet er konfirmert av ledelsen i denne medlemsbedriften, kan det se ut for at det er mer enn våre etiske regler som er overtrådt. Da er det heller ikke tale om forskjellige magefølelser, men overlagte, kyniske bedriftsøkonomiske vurderinger. Ja, vil nok noen si, det er slik det er. Men skal vi i alle sammenhenger akseptere det? Svaret er opplagt, nei! Det er ikke uten grunn at markedsføringslovens bestemmelser og begreper blir påberopt og jevnlig praktisert. 14 TEKNOLOGICA

15 arbeidskraft glige, - ikke særlig sexy»? Økt mangel på arbeidskraft Mangelen på arbeidskraft har økt med nesten 50 prosent det siste året. Norske bedrifter trenger ingeniører og IKTarbeidere dobbelt så mange som i fjor. Totalt mangler bedriftene ca arbeidstakere og det er grunn til å tro at mangelen vil fortsette å øke, viser NAVs bedriftsundersøkelse. Vi har ikke sett en så stor optimisme blant norske bedrifter siden finanskrisen. Det er overraskende funn sett i lys av krisen i Europa, sier assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt. I alle næringer, unntatt finansiering- og for sikringsvirksomhet, offentlig forvaltning og undervisning, er optimismen for neste år høyere enn i fjor. Det har gått bra i norsk økonomi og det ser ut til å ha påvirket bedriftenes forventninger til økt sysselsetting i 2012, sier Åsholt. Hele 31 prosent av bedriftene venter økt sysselsetting, mens 9 prosent venter nedgang. Gunnar Aalde, advokat i Norsk Teknologi fotograf taran gøystdal Opptreden i markedet og forholdet til kolleger. Medlemsbedriftenes måte å opptre på både i en konkurransesituasjon og i forholdet til sine kunder, sier ikke sjelden noe om holdningene til og forståelsen av forretningsetiske spørsmål. Ikke sjelden blir vi konfrontert med tilfeller hvor et medlem har gått inn i en kontrakt som er under utførelse pga at det er brudd mellom de opprinnelige kontraktspartene. Slike brudd kan ha mange årsaker, og det er ikke alltid at oppdragsgiverens versjon er den korrekte. Det er selvsagt ikke alltid enkelt å få oversikt over alle faktiske sider i en sak hvor det har skåret seg mellom partene. Men før man går inn i et slikt kontraktsforhold, tilsier kravet til lojalitet medlemmene i mellom at man gjør undersøkelser, ikke bare hos den potensielle oppdragsgiveren, men også hos den kollegaen som nå er i en situasjon hvor kontrakten er i ferd med å bli, eller allerede er, terminert. Ved i alle fall å forsøke å følge de etiske reglene, vil man kunne unngå unødige konflikter internt i bransjene. Ingeniører og fagarbeidere. Det er nå like stor mangel på ingeniører og ikt-arbeidere som før finanskrisen. Totalt mangler bedriftene ingeniører og ikt-arbeidere, og det er mer enn dobbelt så mange som i Det er nå særlig stor mangel på sivilingeniører innen bygg og anlegg, olje- og petroleumsteknologi. I tillegg er mangelen på fagarbeidere innen bygg og anlegg stor. Både oljerelatert industri og bygg- og anleggsnæringen har hatt en sterk vekst i produksjonen og vår undersøkelse viser at troen på at dette skal fortsette er sterk. Vi forventer derfor at mangelen på arbeidskraft vil øke innen disse næringene, sier Åsholt. Økt arbeidsinnvandring. Behovet for arbeidsinnvandrere har økt det siste året og flere bedrifter tror nå at de vil rekruttere utenlandsk arbeidskraft til neste år. Bygg og anlegg benytter i størst grad arbeidsinnvandrere og dobbelt så mange bedrifter tror at de vil ha behov for arbeidsinnvandrere i året som kommer viser rekordhøy arbeidsinnvandring og denne undersøkelsen tyder på at trenden med høy arbeidsinnvandring også vil fortsette i Arbeidsinnvandring bidrar til å løse flaskehalser og dempe mangelen på arbeidskraft, og uten arbeidsinnvandring ville vi ikke hatt et så godt arbeidsmarked i Norge, sier Åsholt. Vi har ikke sett en så stor optimisme blant norske bedrifter siden finanskrisen.» Yngvar Åsholt, assisterende arbeids- og velferdsdirektør TEKNOLOGICA 15

16 beredskap/krise/sorg Tema krisehåndtering og beredskapsplan Er du forberedt? Med krise menes en uventet hendelse som rammer mennesker eller verdier på en uønsket, skadelig måte. En krise kan oppstå på grunn av uhell og ulykker, eller den kan oppstå på grunn av bevisste, planlagte handlinger. Med beredskapsplan menes forberedte planer og tiltak som bedrer organisasjonens evne til å handle raskt og riktig i krisesituasjoner, slik at alle parter kommer best mulig ut av situasjonen. Eksempler på hendelser hvor en slik plan iverksettes kan være:» Dødsfall på arbeidsplassen» Reise med ansatte der ulykke eller dødsfall inntreffer» Brann i egne lokaler / dataservere ute av drift over lengre tid» Presseeksponering med mulig uheldig konsekvenser for bedriften Roller, ansvar, myndighet. God beredskap innebærer at man har en tydelig ansvarsfordeling og et planverk hvis en krise skulle oppstå. Daglig leder i bedriften har et stort ansvar hvis bedriften skulle bli utsatt for en form for krise. Situasjoner der kriseplanen kan iverksettes kan være hendelser som vil ha stor betydning for bedriften og ansatte og/eller kunder og kanskje medføre pågang fra media. Beredskapsplan ved krise, ulykke eller dødsfall. En beredskapsplan er en overordnet plan som gir retningslinjer for hvordan organisasjonens ledelse skal håndtere kritiske situasjoner. Formålet med beredskapsplanen er å klarlegge ansvar og fordeling av arbeidsoppgaver tilknyttet kritiske situasjoner og hendelser og som skal bidra til å forberede organisasjonen best mulig på å møte kriser, ulykker og sorg. Alle skal være informert om planen slik at varslingsrutiner og sjekklister blir fulgt når en situasjon oppstår. Jeg vil på det sterkeste anbefale alle bedrifter å utarbeide en beredskapsplan. Det er naturlig at daglig leder er ansvarlig for å utarbeide planen. Ved større bedrifter er det naturlig at stab bistår i utarbeidelse av planen. I større virksomheter er det viktig at beredskapsplanen forankres i ledelsen og i kriseteamet. Det er viktig at den gjøres kjent for alle ansatte. Det er av stor betydning for utfallet av en eventuell krise at det arrangeres øvelser for de involverte, slik at de er godt forberedt, sier HMS-ansvarlig i Norsk Teknologi, Eirik Remo. Kriseinfo.no» Kriseinfo.no er en nettportal med informasjon til befolkningen i kriser. Informasjonen som ligger her er fra de ansvarlige myndigheter i en krise eller uønsket hendelse. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som drifter nettportalen. Tips hvis bedriften er rammet av sorg Dette kan du gjøre som leder:» Emosjonell støtte: Vis at du bryr deg og at det berører deg» inviter til samtale for å tilrettelegge tilbakekomst og oppstart i arbeid.» for mange vil en gradvis oppstart, utvalgte arbeidsoppgaver og tett oppfølging være til god hjelp.» avtal tette oppfølgingsavtaler for å kunne justere arbeidstid, mengde og oppgaver i forhold til at behovene endres.» benevn normalreaksjoner i forhold til fungering i jobb (nedsatt konsentrasjon, hukommelse og energi) og at dette vil endres med tiden.» vit at merkedager (dødsdag, begravelse og høytider) oppleves tyngre.» ikke forvent at sorg går over etter ett år, men at det for mange føles lettere etter en tid. Jeg vil på det sterkeste anbefale alle bedrifter å utarbeide en beredskapsplan.» Eirik Remo, HMS-ansvarlig i Norsk Teknologi Dette kan du gjøre som kollega:» vis at du bryr deg. Ta heller en telefon for mye enn for lite. Spør om det er ok at du spør om hvordan det går og ha tid og rom for svaret.» det er ofte godt å bli invitert til vanlige aktiviteter. Det er også viktig å være sammen uten å snakke om sorgen.» gi emosjonell og praktisk støtte. Vær gjerne konkret i dine forslag om hva du kan bidra med for å være til støtte.» vis at din kollega er verdsatt på arbeidsplassen og at det er forståelig med redusert arbeidskapasitet.» vær aktiv og inviter til kontakt samtidig som du er forberedt på avvisning.» ikke forvent at sorg går over.» ikke vær opptatt av å fortelle om egne sorgerfaringer, men vær en aktiv og interessert lytter.» Husk merkedager dersom dette er naturlig. kilde: Atle dyregrov 16 TEKNOLOGICA

17 fastelektriker Fastelektrikerordningen ny kampanje Per i dag er det 262 NELFO-medlemmer som er med i Fastelektrikerordningen. Målet er 400 innen utgangen av året. I uke 11 og 12 går årets første kampanje på TV, i aviser, på web og i sosiale medier. Vil ha alle aktivt med. Vi håper at alle medlemsbedriftene i NELFO som jobber med boligmarkedet blir med i ordningen. Alt skulle ligge til rette for å knytte kundene tettere til installatørene, men resultatene avhenger av hvilken innsats installatørene legger inn lokalt, understreker prosjektleder i El-løftet Gunnar Angeltveit fra Renommé Strategy. - De som er med i ordningen vil få god drahjelp fra kampanjen nå i mars og vi håper at flere blir med slik at de kan utnytte den massive drahjelpen de vil få fra den neste kampanjen i september, håper Angeltveit. Populær verktøykasse på nett. - Den elektroniske verktøykassa på har blitt populær og det er mange som har lastet ned annonser, bildekor og DM for å lage versjoner med egen logo. Alle fastelektrikere har også fått tilsendt en skulderveske med materiell og denne har slått spesielt godt an. Alle som vil være med i ordningen må sende minst en montør til Fastelektrikerkurset i regi av NELFO-skolen. Det er også viktig å være klar over hvilken betydning bedrift ens nettside har for å knytte til seg kunder som ledes fra Undersøkelser viser at bedriftens nettside ofte er avgjørende for kundens valg. Vellykket lanseringskampanje. Vi er godt fornøyd med lanseringskampanjen, men reklamefilmen ga ikke den effekten vi så for oss og vi har derfor nå laget tre nye reklamefilmer. Bannerannonser og annonser i aviser (i hovedsak Dagbladet og VG) har gitt meget god effekt og vi har hatt opp mot klikk på El-løftets hjemmeside daglig. Dette tallet ligger vanligvis mellom 500 og 600. Nye kampanjer. Den første kampanjen går på TV, i avis og på nettsteder i uke 11 og 12. Det blir så en ny Fastelektrikerkampanje i september og vi håper at alle som vil bli med i ordningen har meldt seg inn og tatt kurset innen den tid, understreker Angeltveit. Vil markere på Eliaden. El-løftet kommer til å ha egen stand på Eliaden i juni, forteller Angeltveit. Målet er å få flere med i Fastelektrikerordningen og de lokale IEE-gruppene. Det blir blant annet fagseminarer og guidet spesialtur gjennom utstillingsområdet. Den store nyheten er at Fastelektrikerne blir de første som får ta i bruk det nye systemet for elektronisk utveksling og lagring av dokumentasjon om boligen. edok og Boligmappa.no er et unikt konsept, utviklet av NELFO, som vil spare installatører og montører for masse papirarbeid og hjelpe boligeier til å få et elektronisk servicehefte for boligen sin. Se egen sak om dette på side neste side i bladet. Den elektroniske verktøykassa på har blitt populær og det er mange som har lastet ned annonser, bildekor og DM for å lage versjoner med egen logo.» Gunnar Angeltveit, prosjektleder i El-løftet Fotograf john petter reinertsen TEKNOLOGICA 17

18 boligdokumentasjon Boligmappa blir som en safe hvor all dokumentasjon som gjelder boligen oppbevares, blant annet utbedringer eller nye elektriske installasjoner.» Agnar Holen, leder Produktutviklingsseksjonen i Norsk Teknologi Boligmappa.no og edok Boligdokumentasjon på ett sted Boligmappa.no gir boligeieren full oversikt over alle dokumenter og all informasjon som berører eiendommen. Resultatet er bedre tilgang og kontroll på nødvendige opplysninger og dokumenter. - Boligmappa er som et elektronisk servicehefte for boligen, og fungerer på samme måte som serviceheftet for bilen. Når det er utført arbeider på boligen, får eieren et stempel på at det er utført av fagfolk. Alle dokumenter som legges i mappa kommer fra et godkjent merkeverksted. Denne historikken er nyttig i mange sammenhenger, for eksempel ved eierskifte eller når el-tilsynet kommer på kontroll, påpeker seksjonssjef Agnar Holen i Norsk Teknologi. En dokumentasjonsportal. Boligmappa.no er en dokumentasjonsportal hvor all informasjon og dokumentasjon som berører den enkelte eiendommen samles på ett sted. Fastelektrikeren kan hente informasjon om tidligere arbeider som er gjort på eiendommen, og når en jobb er ferdigstilt, legges dokumentasjonen direkte inn på Boligmappa. Dermed vet både håndverkeren og boligeieren til enhver tid hvor all nødvendig og lovpålagt dokumentasjon befinner seg. Den er rett og slett umulig å miste. I tillegg til oppdatert informasjon og dokumentasjon fra håndverkeren, kan eieren av boligen fylle mappa med alt man måtte ønske å ta vare på; forsikringsdokumenter, eiendomstakst, malingskoder, når taket ble lagt om sist, garantibevis, bilder av verdigjenstander, bruksanvisning for vaskemaskinen og kvitteringer fra snekkeren osv. -I stedet for ti ringpermer i bokhylla, kan eieren nå samle all informasjon på ett sted. Nødvendig og lovpålagt dokumentasjon blir umulig å rote bort. Boligmappa blir som en safe hvor all dokumentasjon som gjelder boligen oppbevares, blant annet utbedringer eller nye elektriske installasjoner, forklarer Agnar Holen. Boligmappa er også knyttet opp mot Fastelektrikeren.no slik at eier kan søke opp nærmeste Fastelektriker og ta direkte kontakt med forespørsel om avtale. Sikker tilgang. Boligmappa er boligeierens eiendom, og er gratis og uten forpliktelser for eier. Det er kun eieren selv som kan logge seg inn. Dette gjøres via BankID, et system de fleste nordmenn allerede benytter for banktjenester. Håndverkeren har imidlertid tilgang til den dokumentasjonen han selv har lagt inn og all historikk innenfor sitt område, samt konkrete data som navn, adresse og annen nødvendig offentlig dokumentasjon. Hver Boligmappe får tildelt et unikt nummer. Dette sikrer at den kobler rett person/eier mot riktige opplysninger fra det offentlige, som adresse, gårds- og bruksnummer, leilighetsnummer og dokumenter fra offentlige kartverk. Boligmappa følger boligen. Når boligen selges, blir eierskapet overført til ny eier, som dermed har full tilgang til alle dokumenter og all informasjon som er registrert i mappa. Personlig informasjon som selger ikke ønsker at den nye eieren skal få tilgang til, kan slettes eller overføres til Boligmappa på den nye boligen. Enkel registrering. Samtidig med lanseringen av Boligmappa.no lanseres edok, en ny dokumentasjonsportal for håndverkeren som fungerer som den profesjonelle delen av Boligmappa. Når elektrikeren har utarbeidet dokumentasjonen på sitt vanlige fagsystem, trykker han enkelt og greit på edok-knappen og alle data overføres dit. Samtidig bestemmer elektrikeren hvilke dokumenter som skal vises i kundens Boligmappe. -Hver for seg er Boligmappa og edok sterke verktøy, men sammen er de dynamitt! fastslår Holen entusiastisk. Det kreves ingen registrering for å ta i bruk Boligmappa. Første gang boligeieren logger 18 TEKNOLOGICA

19 Fire kommuner sparer 80 % energi med LED-lys Asker, Bærum, Lier og Røyken kommuner skal skifte ut samtlige kvikksølvarmaturer langs kommunale veier og erstatte dem med LED armaturer. Det er Art Tech i samarbeid med Philips som har inngått avtalen som har en verdi på ca 40 millioner kroner. Utskiftingen skal være avsluttet i løpet av energisparing Fotograf john petter reinertsen STORT PROSJEKT. Med en rammeavtale på rundt 40 millioner kroner er lysprosjektet en stor utfordring for prosjektleder Geir Pedersen i lysleverandøren Art-Tech (t.v.) og seniorrådgiver miljø i Asker kommune, Ragnar Vadseth Fotograf John Petter Reinertsen Vi regner med en årlig utgiftsbesparelse på ca 3 millioner kroner, sier seniorrådgiver Ragnar Vadset i Asker Kommune til Elmagasinet. De første 150 LED-armaturene ble montert før jul i fjor. Nå starter pilotprosjekt nr. to, der kommunen skal evaluere arbeidet som hittil er gjort og organisere prosessen videre. Rundt 3000 armaturer skal etter planen monteres i neste fase. Her skal det også settes inn strømmålere. Dermed blir det slutt på at kommunen betaler strømmen ut fra stipulert forbruk. Målsettingen var minimum å halvere strømforbruket. Vi har endt opp med LED-lyskilder med en gjennomsnittlig wattstyrke på 25W som gir en besparelse på ca 85 prosent. Fordi LED-armaturene har rettet lys, gir de dobbelt så mye lys på veien som de gamle lyskildene. I motsetning til de gamle som var svekket av alder og spredt lys i alle retninger, gir de nye armaturene lys kun der vi ønsker. Så vidt vi vet, er dette den største LED-kontrakten i Norge. Vi har funnet en armatur som oppfyller alle behov og som er tilpasset installasjon på både stål- og trestolper. De nye armaturene blir koblet til eksisterende styringsopplegg som består av enkel på- og avstyring, sier prosjektleder Geir Pedersen i Artech til Elmagasinet. seg inn og identifiserer seg med sin egen BankID vil det automatisk bli opprettet en Boligmappe for hver enkelt eiendom brukeren eier. I praksis vil det imidlertid ofte være Fastelektrikeren som i utgangspunktet oppretter Boligmappa for kunden, siden dette skjer automatisk første gang elektrikeren registrerer dokumentasjonen på arbeidene som er gjort på eiendommen og overfører dette videre til edok. Stor nytteverdi. Det er ikke bare boligeieren og håndverkeren som vil ha nytte av Boligmappa.no. Når eiendomsmegleren, takstmannen, eller banken har behov for å hente inn offentlige dokumenter, for eksempel ved utarbeidelse av salgsdokumenter eller tilsagn på boliglån, har dette tradisjonelt måttet hentes inn fra flere hold. Når dette samles i Boligmappa blir denne jobben mye enklere, og ikke minst betydelig billigere. Boligmappa er nå lansert, og Agnar Holen har store forventninger. Vi mener Boligmappa og edok vil bidra til å øke el-sikkerheten i Norge. Selv om elektrobransjen er først ute, vil også andre håndverkere komme til etter hvert. Målet er å gi boligeieren full oversikt over alle faggrupper, teknisk dokumentasjon og andre viktige forhold som berører eiendommen - alt på ett sted. NY LYSTID. Totalt skal LED-armaturer erstatte kvikksølvholdige veilysarmaturer langs veiene i Asker, Bærum, Lier og Røyken Fotograf John Petter Reinertsen TEKNOLOGICA 19

20 energieffektivisering Det lukter penger av Det grønne gullet» Grønne forretningsmuligheter sto på agendaen under konferansen Energieffektivisering Elektrobransjens grønne gull» som nylig ble avholdt på Gardermoen. Arrangør var NELFOs Interessegruppe for energieffektivisering som samlet hele 100 deltakere. Ildsjelene Kjell Egil Ellingsen og Gunnar Slotta oppfordrer NELFOs medlemsbedrifter til å benytte seg av mulighetene som energieffektivisering gir. - Elektroentreprenørene står for de billigste, viktigste og enkleste løsningene for å nå klimamålet. Grønne forretningsmuligheter fører til nye markeder og nye arbeidsplasser. Mange bransjer ønsker en del av dette markedet. Elektrobransjen må sikre sin andel. Denne våren blir spennende! Hiv dere på mulighetene som den grønne verdiskapingen gir, - dette lukter det penger av. Dette er vårt grønne gull, forklarte næringspolitisk direktør Tore Strandskog under åpningen av konferansen i går. Næringspolitisk avdeling i Norsk Teknologi har energieffektivisering som et av sine satsingsområder, og det jobbes iherdig med påvirkning av myndighetene. Delta i interessegruppen! NELFO har etablert IEE sammen med Elektroforeningen for å påvirke markedet til å gjøre tiltak og ta i bruk teknologi som kan effektivisere energibruken og redusere energikostnadene for kundene. Konferansen var den store kick off`en for interessegruppen. Norsk Teknologi og NELFO oppfordrer medlemmene til å melde seg inn i interessegruppen for å lære hvordan de kan ta sin del av markedet for energieffektivisering. Rykende fersk veileder. Jørgen Festervoll, fra Adapt Consulting AS, presenterte en veileder for energieffektive tekniske anlegg, skreddersydd for elektrobransjen. Veilederen gir underlag for å gå ut til kunden med mer ballast og kunnskap. Festervoll redegjorde blant annet for regnestykker og praktiske eksempler for hvordan veilederen fungerer som et godt verktøy for beregning. Tverrfaglighet. Festervoll oppfordret konferansedeltakerne til å opparbeide en viss innsikt i helhet og tverrfaglighet i bygg. - Store bedrifter som for eksempel Bravida er tverrfaglige, men de små bedriftene bør finne alliansepartnere og lage team. Beskriv løsningene for kunden, ikke tiltakene, var et av de mange gode rådene til Festervoll. Ildsjelene Kjell Egil Ellingsen og Gunnar Slotta oppfordrer NELFOs medlemsbedrifter til å benytte seg av mulighetene som energieffektivisering gir. fotograf taran gøystdal Store bedrifter som for eksempel Bravida er tverrfaglige, men de små bedriftene bør finne alliansepartnere og lage team. Beskriv løsningene for kunden, ikke tiltakene.» Jørgen Festervoll, Adapt Consulting AS Energianalyse av bygg. - Lag en energioversikt og analyse for kunden. Lag en plan, bygg for bygg, eller rom for rom, for hva kunden kan spare. Veilederen viser hvordan et slikt regnestykke kan settes opp. Legg hovedvekt på lønnsomhetsundersøkelsen i et kundemøte. Bruk nåværende og fremtidige krav i TEK og NEK som tilleggsargumentasjon i salgssamtalen. Leverandører og grossister hjelper gjerne bedriftene med analyse, argumentasjon og løsninger for kundemøter, forklarte Festervoll. - Vi har løsningene! Styreleder i IEE, Kjell Egil Ellingsen (Rønning Elektro AS) sa at det største potensialet for energieffektivisering er i eksisterende næringsbygg, og ikke i nybygg slik det har vært mye fokus på. Han veileder for energieffektive tekniske anlegg minnet konferansedeltakerne om at det er en jungel av ord og faguttrykk som kundene ikke forstår. - Vår bransje har løsningene og vi er de som kan bidra mest på dette området. De innsparingene vi tilbyr, medfører ikke alltid energimerket A. Vi skal også etterstrebe tiltak som faktisk reduserer strømregningen i praksis. Det er dette kundene er mest på jakt etter. Vi ønsker dialog med bransjen for å spisse kursene vi arrangerer i den retningen medlemmene ønsker, og det bedriftene har behov for, forklarte Ellingsen. Veilederen omhandler energieffektiviseringstiltak, målinger og besparelser innen blant annet:» Måling og energibruk i tekniske anlegg i bygg og drivere» Tiltak på besparelser av energiposter» drift og vedlikehold av anleggene» brukerne og sparing i praksis» styring av elanlegg» romoppvarming» ventilasjonsoppvarming» varmtvann og effektive armaturer og dusjer» Effektive vifter og pumper» belysning (dimensjonering og plassering, lyskilder, effektive armaturer, styring osv)» Teknisk utstyr» viktige trinn ved energianalyse av bygninger» Lønnsomhets- og kundeanalyse barrierer og motforestillinger 20 TEKNOLOGICA

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Slik går du frem: e leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Guro Nereng Fagrådgiver Energieffektivisering i bygg, Bellona Styringsgruppemedlem i Bergen SmartCity Rapporten om

Detaljer

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet Build Up Skills Norge Guro Hauge Lavenergiprogrammet BuildUp Skills prosjekt Status quo analysis Handlingsplan Gjennomføringsplan INorge Koordinator: Direktoratet for byggkvalitet Prosjektleder: Lavenergiprogrammet

Detaljer

NELFOs mål og strategier 2011 2013

NELFOs mål og strategier 2011 2013 NELFOs mål og strategier 2011 2013 Prioriteringer 2013 Kompetanse og politisk påvirkning NELFOs strategier for de neste to år er konkrete og målbare. To viktige stikkord kjennetegner vår mulighet for å

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren

Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren Bransjeforening for ledende eiendomsaktører MEDLEMMENE MANDATET "Norsk Eiendom arbeider for forutsigbare rammer og handlingsrom som legger til rette

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Om Entelligens Bakgrunn Entelligens har utspring fra Prognosesenteret, som har analysert den norske boligmassen siden

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Etiske regler for MEF

Etiske regler for MEF Etiske regler for MEF Vedtatt på landsmøtet 1996 Sist endret på landsmøtet 2006 Innledning Maskinentreprenørenes Forbunds (MEFs) etiske regler har til hensikt å angi rammer for hva som er akseptabel forretningsdrift.

Detaljer

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hvilke praktiske fordeler og ulemper ser NELFO med det nye forskriftforslaget» Gunnar Visnes Fagsjef kompetanse Norsk Teknologi Norsk Teknologi

Detaljer

Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16

Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16 Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN Både norske og europeiske myndigheter har slått fast at energieffektivisering

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

REKRUTTERING OG ASFALTBRANSJEN. Asfaltdagen 29.01.2015 Trude Gylland

REKRUTTERING OG ASFALTBRANSJEN. Asfaltdagen 29.01.2015 Trude Gylland REKRUTTERING OG OPPLÆRING I ASFALTBRANSJEN Asfaltdagen 29.01.2015 Trude Gylland 2 YRKESFAG UNDER PRESS GJELDER OGSÅ ASFALTFAGET DAGENS NÆRINGSLIV 25. NOVEMBER 2014 Yrkesfag under press Kunnskapsministeren

Detaljer

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor STRATEGI 2013-2017 for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor Strategi for 2013-2017 Strategien er inndelt i følgende 5 hovedområder: Visjon Kompetansenivå og krav til bedriftene

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Energieffektivisering i eksisterende bygg - med sosial profil

Energieffektivisering i eksisterende bygg - med sosial profil Energieffektivisering i eksisterende bygg - med sosial profil Seminar Stortinget, 18. november 2011 Guro Nereng, Bellona Potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg Hvordan gi dette sosial

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Et energieffektivt og fornybart Norge

Et energieffektivt og fornybart Norge Energieffektivisering, potensial og barrierer Hvilke støtteordninger kan gjøre ditt prosjekt mer bærekraftig? Oppgradering og rehabilitering av eksisterende bygninger, den 6. og 7. mai 2014, Oslo Frode

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Energieffektiviseirng

Energieffektiviseirng Energieffektiviseirng - Fra visjon til virkelighet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Oslo, 11. oktober 2011 - Visjonen - 1 Energiutfordringen Slide 3 Energieffektivisering er det viktigste energi- og

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. TAC EnergyEdge Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. Vi realiserer lønnsomme energibesparelser og gir din bedrift gevinsten Energiprisene stiger. Driftsbudsjettene man har til rådighet blir stadig

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg)

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Fredag 29. august kl. 08.30, hos Omsorgsbygg Oslo KF, Sommerrogata 1, 0255 Oslo (inngang fra Inkognitogata).

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer