Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB.
|
|
|
- Sigrun Slettebakk
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3
4 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
5 Retrospektiv naturtilstandsdokumentasjon: Endringskartlegging ved hjelp av fly- og satellittbilder IKT forskning i Oslofjordalliansen juni 2010 Thon Hotel Halden Øystein B. Dick Geomatikkseksjonen k - IMT - UMB
6 Institutt for matematiske re ealfag og teknolo ogi - UMB Tidsaspektet ulike tilnærminger Nødvendige forutsetninger Noen utvalgte eksempler Demonstrasjon (OTT? T? )
7 Institutt for matematiske re ealfag og teknolo ogi - UMB 1: 2: To hovedformer for bildebasert endringskartlegging: Situasjonen ved tidspunktet t T 1 registreres som et bilde. Situasjonen ved tidspunktet T 2 registreres som et bilde. Situasjonen ved tidspunktet T 1 setter sine spor i landskapet. Disse sporene registreres som et bilde ved tidspunktet T 2, og på dette grunnlag g kan en dra slutninger om situasjonen ved tidspunktet T 1. Animasjon, levende bilder, er også en form for geomatisk bildebruk som i prinsippet hører hjemme under pkt. 1. I denne fremstillingen vil en konsentrere seg om de tilfellene der tidsrommet mellom to påhverandre følgende bilder er flere år, snarere enn brøkdelen av et sekund.
8 Stabelen av lag (folier) er en velkjent GIS-metafor Tema-lag 1 Tema-lag 2 Tema-lag 3 Tema-lag 4 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
9 Étt eller flere av tema-lagene i GISlagpakken kan være et bilde tatt fra fly eller satellitt. Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
10 Institutt for matematiske re ealfag og teknolo ogi - UMB Samregistrerte bilder tatt fra fly eller satellitt inngår i GIS lag-pakken og danner grunnlag for analyse av endringer di i landskapet.
11 Institutt for matematiske re ealfag og teknolo ogi - UMB En GIS basert overlay analyse er ikke nødvendigvis eneste farbare vei å gå Tegneserie prinsippet, med en sekvens av bilder fra de ulike tidspunktene, kan også ha noe for seg. Her er vi i prinsippet ikke så langt unna animasjonens verden.
12 Institutt for matematiske re ealfag og teknolo ogi - UMB Velges det en analytisk GIS basert metode, vil det være viktig å: Gjennomføre en geometrisk oppretting av bildene. Utføre en radiometrisk korreksjon av bildene. Være seg det fenologiske aspekt bevisst, eller med andre ord; ha både vekstsesongens plassering og dens forløp i tankene ved valg av egnede opptak.
13 Geometrisk samregistering. T1 T2 GEOREF T1 GEOREF T2 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
14 Institutt for matematiske re ealfag og teknologi - UMB Har en med flybilder eller med skråopptak fra satellitter å gjøre, kan det være aktuelt å ta hensyn også til terrenghøyden ved opprettingen, altså gjennomføre en ortofotoproduksjon. I noen tilfeller vil en kontrollpunktbasert rubber-sheet oppretting kunne være en akseptabel løsning.
15 Institutt for matematiske re ealfag og teknolo ogi - UMB Pikselverdi etter korreksjon Empirisk radiometrisk kalibrering. T 1 L L L T 2 T 3 M: Rekflektansemessig stabilt område i bildets mørke del. L: Rekflektansemessig stabilt område i bildets lyse del. T 1, T 2, T 3 : Tidspunktene M M M Pikselverdi før korreksjon Et alternativ kan være modellering av sensoren og de atmosfæriske forholdene under opptaket.
16 Fra Robert A. Schowengerdt: Techniques for Image Processing and Classification in Remote Sensing Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
17 Institutt for matematiske realfag og teknolo ogi - UMB Eksempel 1 Vegtasjonsendringer i Lutvannsområdet Retrospektiv naturtilstansdokumentasjon ved hjelp av satellittbilder. Referanseperson: Øystein B. Dick, Geomatikkseksjonen IMT - UMB
18 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
19 R Frisk vegetasjon Stresset vegetasjon λ Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
20 Bruk av vegetasjonsindeks Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
21 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
22 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
23 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
24 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
25 Institutt for matematiske realfag og teknolo ogi - UMB Eksempel 2 Endringskartlegging i Nepal Referanseperson: Øystein B. Dick, Geomatikkseksjonen IMT - UMB
26 Landsat MSS 1976 Green square shows the study area Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
27 Georeferenced topographic map i raster-format Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
28 Landsat MSS 1976 Landsat TM 1976 QuickBird 2003 Landcover map Landcover map Landcover map Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
29 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
30 Institutt for matematiske re ealfag og teknologi - UMB Land use map of 2003 with sampling points. Vectorized and shown in ArcView 3.2 GIS.
31 Land use map 1989 Land use map 1976 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
32 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB Land use change dynamics 89-03: Dark green: stable area, light green: changes between forest types; red: Change from cultivated area to forest, yellow: Change from forest to cultivated area and brownish-yellow changes between 2 types of cultivated areas
33 Geomatisk bildebruk i tid og rom. Ge eoforum 22. mars 2007 Quality Hotel, Tønsberg Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
34 Institutt for matematiske re ealfag og teknolo ogi - UMB Eksempel 3 Brekartlegging i Arktis Referanseperson: Cecilie Rolstad Denby, Geomatikkseksjonen IMT - UMB
35 Flybilder, NP, 1949 Landsat 7 ETM+ Jan Mayen 13 Sept 2002 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
36 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
37 SLAKBREEN, SVALBARD. 1990: Flybilde 2003: Satellittbilde (ASTER) Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
38 Institutt for matematiske re ealfag og teknolo ogi - UMB t llittbild t Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at denne URL en er fiktiv. Internett spiller en stadig mer viktig rolle som: Ressurs for kataloger som gir oversikt over tilgjengeligheten av historiske fly- og satellittbilder. Kilde for nedlastbare historiske fly- og satellittbilder på digital form, i noen tilfeller fritt tilgjengelige. Ressurs for interaktive applikasjoner egnet for analyse og visualisering av landskapsendringer.
39 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
40 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
41 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
42 Geomatisk bildebruk i tid og rom. Ge eoforum 22. mars 2007 Quality Hotel, Tønsberg Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
43 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
44 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
45 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
46 Geomatisk bildebruk i tid og rom. Ge eoforum 22. mars 2007 Quality Hotel, Tønsberg Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
47 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
48 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
49 Utsnitt av KH-7 opptak Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
50 Opptakstidspunkt Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
51 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB Utsnitt av KH-7 opptak, Arendal. 40+ år gammelt satellittbilde med forbausende god detaljgrad d!
52 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
53 Takk for utvist interesse! Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
54 Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB
Endrings-visualisering i GIS
Endrings-visualisering i GIS GEOMATIKKDAGENE 2015 - Lillehammer 18. mars 2015 Endrings-visualisering i GIS - GEOMATKKDAGENE 2015 - Lillehammer. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Endrings-visualisering
Bilder i offentlig forvaltning og prosjektering
Bilder i offentlig forvaltning og prosjektering Det pågår mange prosjekt i Norge for å etablere bildedekning med flybilder, laserskannere, ortofoto og satellittbilder med ulik spektral oppløsning (måling
Digitale bilder har mange ansikter
Digitale bilder har mange ansikter En oversikt over teknologi, egenskaper og muligheter Ivar Maalen-Johansen, IMT, UMB Kilder: TerraTec AS + sensorleverandører Innhold Digitale bilder før og nå Kamera
ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc.
overgår tradisjonelle metoder Detaljert skogkartlegging basert på ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc. TerraNor Boks 44, 2713 Roa Tlf: +47 6132 2830 Fax: +47 6132 2829 Automatisk skogkartlegging
Bølgelengde i mikrometer (pm) Fig. 8.Refleksjonskurver for vann, frisk vegetasjon og bar jord som funksjon av bølgelengde.
3 Datagrunnlag 3.1 Satellittdata Generelt Kartlegging av naturlig vegetasjon ved hjelp av optiske data har vært gjennomført siden den første Landsat-satellitten ble skutt opp tidlig på 70-tallet. Videre
Bruk av satellittdata i landbruket?
Bruk av satellittdata i landbruket? Corine Davids Stein Rune Karlsen, Joerg Haarpaintner, Bernt Johansen Norut (Norce fra 1.1.2019) Tromsø OVERSIKT Introduksjon om fjernmåling Optisk fjernmåling Radar
GIS-DAGEN 2007 i Rogaland!
GIS-dagen er et internasjonalt forum for brukere av geografiske informasjonssystemer (GIS). Formålet med dagen er å skape interesse for geografi og GIS som fagområder. Mer enn 80 land vil delta med lokale
Eksamensoppgave i GEOG1004 Geografi i praksis Tall, kart og bilder
Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1004 Geografi i praksis Tall, kart og bilder Faglig kontakt under eksamen: Wenche Larsen Tlf.: 467 90 607 Eksamensdato: 23.05.2014 Eksamenstid: 3 Studiepoeng:
Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater
Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:
Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater
Kongsvinger kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Geomatikk Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bachelor Geomatikk kart, satellitter og 3d-modellering Master 5-årig Teknologi (sivilingeniør) Geomatikk - kart,
PPP - Test av online tjenester. Precise point positioning - online processing. Halvor Vadder
PPP - Test av online tjenester Precise point positioning - online processing Halvor Vadder services Institutt for Matematiske realfag og teknologi Masteroppgave 30 stp 2012 Forord Med denne oppgaven avslutter
GEOMATIKK OG GLASIOLOGI CECILIE ROLSTAD
GEOMATIKK OG GLASIOLOGI CECILIE ROLSTAD Klimaendringer avsmelting fra breer Prosjekter ved UMB Geofaglig verktøykasse studier ved UMB 1 TEMPERATUR 2090 This display uses data provided by the Community
Confidence-based Data Management for Personal Area Sensor Nets
Confidence-based Data Management for Personal Area Sensor Nets Nesime Tatbul, Stan Zdonik Brown University Mark Buller, Reed Hoyt, Steve Mullen USARIEM Talk Outline Warfighter Physiologic Status Monitoring
Emnet avsluttes med innlevering av en endelig prosjektrapport 30. august. Geomatikk Ivar Maalen-Johansen
IMRT100-2010 IMRT100 er det obligatoriske oppstartsemnet for studiene: Master i teknologi, Bachelor i geomatikk og Bachelor i energi og miljøfysikk samt Frie realfag og Grunnstudium. Gjennom IMRT100 skal
Om Golfwalk.com GolfWalk er en virtuell golfbane på nettet. Du kan finne GolfWalk på www.golfwalk.com eller gjennom webwalk.dk
3D interface av golfbanen. Om GolfWalk er en virtuell golfbane på nettet. Du kan finne GolfWalk på www.golfwalk.com eller gjennom webwalk.dk Først velger du hvilken golfbane du vil se. Deretter velges
Overvåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt.
Seminar i Kraftverkshydrologi, 18-19. november 2008 Overvåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt. Liss M. Andreassen 1,2 Jon Endre Hausberg 1, Frank Paul 3, Andreas Kääb 2, Astrid Voksø
IMRT100 Emneplan 2010
IMRT100 Emneplan 2010 IMRT100 er det obligatoriske oppstartsemnet for studiene: Master i teknologi, Bachelor i geomatikk og Bachelor i energi og miljøfysikk. Emnet kan også tas av studenter på Frie realfag
Anbefalt løp etter basisblokka for spesialisering i anvendt matematikk: MAT-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics
ANVENDT MATEMATIKK En spesialisering innen anvendt matematikk er rettet mot utvikling av matematiske og numeriske modeller som har relevans for kjemi, biologi og fysikk. Gruppa i anvendt matematikk kan
Kvalitet og utfordringer:
Krav til kvalitet på digitale bildedata for automatiske analyser. Nils Erik Jørgensen i TerraNor har arbeidet med programvare for GIS og bildebehandling siden 1985. Nå arbeider TerraNor med et nytt system
Deteksjon av gravminner fra høyoppløselige satellittbilder. Deteksjon av fangstgroper. Øivind Due Trier og Arnt-Børre Salberg
Deteksjon av gravminner fra høyoppløselige satellittbilder Deteksjon av fangstgroper fra lidarbilder Øivind Due Trier og Arnt-Børre Salberg CAA-Norge, 18. oktober 2010 Automatisk deteksjon av kulturminner
Oppgave 1 GEG2240 ortoprojisert satelittfoto
Oppgave 1 GEG2240 ortoprojisert satelittfoto dem100 importert i ArcMap og genrert med 3D Analyst Hillshade U n i v e r s i t e t e t i O s l o 1 1 / 1 0 / 2 0 1 1 Fredrik Lillefjære [Ortografisk projeksjon
Program for IMRT
Program for IMRT100 2014 Version 1.0 08.08.2014 IMRT100 er innføringsemnet for alle studenter som begynner på Master i teknologi, Bachelor i geomatikk og Bachelor i energi- og miljøfysikk ved Institutt
Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt:
Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Karakterbruk i UH-sektoren http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_sluttrapport_31 0506.pdf Karakterrapport
Satellittbilder til kartlegging av arealdekke
Utredning 2005-8 Satellittbilder til kartlegging av arealdekke endringer en utprøving av metodikk for utvalgte inngrepstyper Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Satellittbilder
Høgskolen i Sørøst Norge Fakultet for allmennvitenskapelige fag
1 Høgskolen i Sørøst Norge Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 5704 Fjernanalyse 10/5/2016 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemiddel: Merknader: Vedlegg: 4 timer Bokmål 05 (inkludert denne) Kalkulator
ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling
ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler skolelederkonferansen skolen i digital utvikling Øystein Gilje Universitetet i Oslo #ark_app // @ogilje Vurdere ulike ideologiers betydning
Copyright 2010, SAS Institute Inc. All rights reserved.
Analyse. Oppdatering og stresstesting av eksisterende modeller og deling av risk scenarier. Cathrine Pihl Næss Senior Advisor - Analytical Intelligence SAS Institute Agenda Oppdatering på utvalgte områder
Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering?
Avslutningskonferanse MARE 12. - 13. oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering? Bjørn Gjevik Matematisk institutt Universitetet i Oslo Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober
Ved. Prosjektleder Harald Åge Sæthre
Seminar 2. november 2017 Hvordan kan vi som universitet tilrettelegge bedre for at flere studenter skal lykkes med studiene? Ved Prosjektleder Harald Åge Sæthre Harald Åge Sæthre er prosjektleder (seniorrådgiver)
Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17
Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer
Areal og Eiendom. Jordskifte og jobb på Ås var ikke planlagt. NLH/UMB- landmåling geomatikk Kart og Plan 1972-2011
Areal og Eiendom Jordskifte og jobb på Ås var ikke planlagt NLH/UMB- landmåling geomatikk Kart og Plan 1972-2011 Institutt for landmåling 1970 Professor: Paul Gleinsvik Høyskolelektor : Aarstein Waade
EFFEKTIV BRUK AV VIDEO I TRENING OG FORSKNING
Canon XL-1s med en Canon EF 100-400 mm objektiv Robert C. Reid, PhD Norges skiforbund hastighet bruk av video Før Filming: Hva er du ut etter å belyse? Hvordan vil du bruke opptaket etterpå (bilde sekvens,
CONNECTION TERNINAL AND COMPONENTS
CONNECTION TERNINAL AND COMPONENTS CS500 Function IO Connection IO Type CS500 J1 J1 PE Digital J1(Pin1) J1 Mains supply Digiital (230V) J1(Pin2,3 J1 Pump (water battery)/ Heating step 2 (el.battery) J1
Forsøk på karakterisering av objektbevegelsesmønstre fra sekvenser av punktregistreringer i rom-tid. Håvard Tveite, IMT, UMB havard.tveite@umb.
Forsøk på karakterisering av objektbevegelsesmønstre fra sekvenser av punktregistreringer i rom-tid Håvard Tveite, IMT, UMB Innhold Bakgrunn Utfordringer Undersøkte metoder Resultater Forskningsprosjektet
InfraWorld avslutningsseminar. - Demo - torsdag 13/9-12
InfraWorld avslutningsseminar - Demo - torsdag 13/9-12 Egenskaper vi skal vise Gjennom demoeksemplene skal vi bl.a. vise følgende egenskaper: Objektene har både funksjonalitet og brukergrensesnitt i tillegg
Forsøkslæreplan i valgfag programmering
Forsøkslæreplan i valgfag programmering Gjelder bare for skoler som har fått innvilget forsøk med programmering valgfag fra 1.8.2016 Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap,
Bruk av satellittbilder og GIS til kartlegging av norske breer
Seminar GIS i vassdrag, Trondheim, 20.-21. januar 2010 Bruk av satellittbilder og GIS til kartlegging av norske breer Liss M. Andreassen 1 Jon Endre Hausberg 2, Frank Paul 2, Astrid Voksø 1, Solveig H.
Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater
Aurskog-Høland kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
Endringer i det eksisterende masterprogrammet i Mekanikk ved Matematisk institutt
Endringer i det eksisterende masterprogrammet i Mekanikk ved Matematisk institutt Begrunnelse for hvorfor vi ønsker å bytte navn og studieretninger: Det er tre grunner til at vi ønsker å bytte navn på
En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.
Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
EKSAMEN I EMNE SIB 6005 GEOMATIKK-1. Torsdag 25. november 1999 Tid: 0900-1500
NORGES TEKNISK-NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET (GM1-99h) side 1 av 5 INSTITUTT FOR KRT OG OPPMÅLING EKSMEN I EMNE SIB 65 GEOMTIKK-1 Torsdag 25. november 1999 Tid: 9-15 Faglig kontakt under eksamen: Oddgeir
- 24 - SPOT-SATELITTEN OG VEGETASJONSKARTLEGGING.
- 24 - SPOT-SATELITTEN OG VEGETASJONSKARTLEGGING. Hans Tømmervik, Tromsø Universitet, Institutt for biologi og geologi. 1. INNLEDNING. Følgende foredrag er gitt ved Reinforskermøtet på Kongsvold 9.-12.10.84.
Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018
Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018 juni 2018 TerraNor har gleden av å invitere til kurs i bruken av ecognition Developer fra Trimble, verdens mest avanserte program for objekt analyse
Informatikk ved Universitetet for miljøog
Institutt for matematiske realfa g og teknologi Informatikk ved Universitetet for miljøog biovitenskap v/ /Førsteaman. Jack kzeigler 1 Institutt for matematiske realfa g og teknologi UMBs historie 1859
Arealressurskart over fjellområdene
Arnt Kristian Gjertsen, Michael Angeloff 1 og Geir-Harald Strand 2 Arnt Kristian Gjertsen & al.: Land Resource Maps of Mountain Areas KART OG PLAN, Vol. 71, pp. 45 51, P.O.B. 5003, NO-1432 Ås, ISSN 0047-3278
US-sak 64/2013 - Fullmaktssak Tildeling av Masteroppgaveprisen 2012
1302 1901 US-SAK NR: 64/2013 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: 2008/342 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN US-sak
Matematikk R,S og X. Nye læreplaner for programfag i matematikk i videregående skole. http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep
Matematikk R,S og X Nye læreplaner for programfag i matematikk i videregående skole http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep Foredrag på faglig pedagogisk dag 3. Jan. 2007 Kristian Ranestad Matematisk
TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)
TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal
UNIVERSITETET I OSLO
Bokmål UNIVERSIEE I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : irsdag 29. mars 2011 id for eksamen : 15:00 19:00 Oppgavesettet er på : 5
Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk?
Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Multiaden 2017 22. september Øystein Gilje Universitetet i Oslo @ogilje LÆREMIDLER OG IKT I MATEMATIKK HVA ER LÆREMIDLER
Muligheter, begrensinger og erfaringer med bruk av satelittjenester
Muligheter, begrensinger og erfaringer med bruk av satelittjenester Dag Anders Moldestad Norsk Romsenter Dag.Anders.Moldestad@spacecentre.no 22 51 18 09/91 32 82 73 Satellittbasert snøskredhistorikk gir
Satellittbilder til kartlegging av arealdekke endringer - en utprøving av metodikk for utvalgte inngrepstyper
Satellittbilder til kartlegging av arealdekke endringer - en utprøving av metodikk for utvalgte inngrepstyper Rune Strand Ødegård Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi Hanne Sickel Det Kgl. Selskap
Referansemodell for arkiv
Referansemodell for arkiv Innhold: Grunnkonsept Konsept 1 - arkiv som generell tjeneste Konsept 2 - arkiv som et sett av tjenester Konsept 3 - arkiv som data knyttet til en prosess Konsept 4 - arkiv som
Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter M. NB Rana Deootblblloteket
Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter M NB Rana Deootblblloteket Forord SatNat-programmet ble formelt etablert den 12. februar 2001 i et samarbeidsprosjekt mellom Direktoratet for naturforvaltning
Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk
Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk Beregningsorientert informatikk kombinerer kunnskaper og ferdigheter i matematikk og informatikk, og legger spesielt vekt på utvikling av
TILKOBLING TERMINAL OG KOMPONENTER
TILKOBLING TERMINAL OG KOMPONENTER CS500 Funksjon IO Tilkobling IO Type CS500 J1 J1 PE Digital J1(Pin1) J1 Hovedtilførsel Digital (230V) J1(Pin2,3 J1 Pumpe (vannbatteri)/ Digital (230V 11A) J1 (Pin 4,5)
Miljøundersøkelser på dypt vann i Gulf of Guinea
Miljøundersøkelser på dypt vann i Gulf of Guinea Bjørn Serigstad Havforskningsinstituttet/CDCF & Fiskerifaglig Forum Oslo 13-14 mai 2013 R/V Dr Fridtjof Nansen Regional approaches in the Nansen Programme
Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering
Dok.dato: 01.06.2012. 2 Research Positions - Silviculture/Growth and Yield modelling Norsk institutt for skog og landskap - st. ref.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 3.9.2012-9.9.2012, Dokumenttype:,, Status: J, 24.09.2012 Melding om mulig oppfinnelse Melding om idè Dofi 2012/110-1 1984/2012 01.06.2012 Campus Kjeller nnkalling
Hvor mye forandrer seg på 65 år?
Hvor mye forandrer seg på 65 år? Ålesund 1947 2012 Noen steder skjer det mye.. Drammen 1937-2011 Andre steder bevares det meste. Stavanger: 1937-2007 Flybilder et lite vindu til fortiden SENTRALARKIV FOR
Handlingsplanen for Inn på tunet
Handlingsplanen for Inn på tunet Forskning og kompetanse innen IPT Workshop Trondheim, oktober 2013 PhD Bente Berget, UMB Mandat, arbeidsformer og organisering Mandat: Belyse behov for IPT innen kunnskaps-
Ole Petter Askheim Empowerment det nye styringsidealet?
18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Ole Petter Askheim Empowerment det nye styringsidealet? HVEM SKAL UT?? Ikke alle mennesker drømmer om det samme. Men - vi har alle våre drømmer. Derfor er
NCVIB/INFRA System for overvåkning av vibrasjoner etc. fra anleggsvirksomhet.
NCVIB/INFRA System for overvåkning av vibrasjoner etc. fra anleggsvirksomhet. Hensikt: - Forstå NCVIB/INFRA system - Kjenne til mulighetene i NCVIB/INFRA system Agenda: -INFRA loggere (Mini/Master) -INFRA
Plan for undervisningen i IMRT
Plan for undervisningen i IMRT100 2013. Dato for denne utgaven av planen (V6) er 9. august 2013 Denne tidsplanen gir en oversikt over undervisning, aktiviteter og innleveringsfrister for nye studenter
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk
34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 46 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk samle, sortere,
Eksamen I En Digital Verden Hva slags funksjon bør eksamen ha i en helhetlig sluttvurdering i fremtidens skole?
Eksamen I En Digital Verden Hva slags funksjon bør eksamen ha i en helhetlig sluttvurdering i fremtidens skole? Per Kristian Larsen-Evjen, avdelingsdirektør Utdanningsdirektoratet Rammer. Begrensninger
Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kognitiv ergonomi Menneske Maskin systemet er det primære innenfor kognitiv ergonomi.
TMA4240 Statistikk 2014
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Øving nummer 6, blokk I Løsningsskisse Oppgave 1 Fremgangsmetode: P X 1 < 6.8 Denne kan finnes ved å sette opp integralet over
Kan vi regne ut hvordan vi tenker?
Jægtvolden, 08.09.11 Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Gaute.Einevoll@umb.no http://compneuro.umb.no/
Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer
Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien
Saksnummer: 97/2011 Opptaksrammer 2011/2012. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Søkerfordeling 2-årige masterprogram Forslag til vedtak:
1302 1901 US-SAK NR: 97/2011 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER(E): OPPTAKSLEDER CATHRINE STRØMØ ARKIVSAK NR: 11/914-1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN
Kvalitet i forskerutdanningen. Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? Noen tanker fra en nyansatt
Kvalitet i forskerutdanningen Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? Noen tanker fra en nyansatt Harsha Ratnaweera, IMT FU, 09.09.2014 Rolle i en doktorgrad i samfunn Forrige generasjoner:
Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
ProFag Realfaglig programmering
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ProFag Realfaglig programmering Andre samling 1. september 018 Kompetansesenter for Undervisning i Realfag og Teknologi www.mn.uio.no/kurt Det matematisk-naturvitenskapelige
Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014
US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE
Promaps Online et simuleringsverktøy
Promaps Online et simuleringsverktøy Den avgjørende rollen design spilte i utviklingen av Promaps - nominert til teknologibragden 2014 Av Arne Brufladt Svendsen 1 04/03/14 Bakgrunn Det startet med en diplomoppgave
Brukerhåndbok Nokia Kart
Brukerhåndbok Nokia Kart 1.0. utgave NO Nokia Kart Nokia Kart viser deg hva som er i nærheten, veileder deg frem til bestemmelsesstedet ditt. Du kan: finne byer, gater og tjenester finne veien med detaljerte
TMA4240 Statistikk Høst 2013
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Øving nummer 6, blokk I Løsningsskisse Oppgave 1 Vi antar X er normalfordelt, X N(3315, 575 2 ). Ved bruk av tabell A.3 finner
ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene
MØTEBOK. Møte i Studienemnda 29.05.2013. Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen (KC)
STUDIENEMNDA MØTEBOK 1302 1901 UTKAST 29.05.2013 GODKJENNING. VARIGHET: 11.00-13.45 MØTEBOK Møte i Studienemnda 29.05.2013 Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen
Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 22. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MØTEPROTOKOLL Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og Dato: 30.10.2015 kl. 10:00 Sted: Styrerommet Cirkus Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall:
Etablering av 2-årig mastergrad - Lektorutdanning i naturbruk
1302 1901 NOTAT TIL STUDIEAVDELINGEN KOPI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR FRA IMT VÅR REF HANS ERIK LEFDAL DATO 30.10.2013 Etablering av 2-årig mastergrad - Lektorutdanning i naturbruk
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P
Hva skjedde med isbreen?
Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert
DELPROGRAM D. Innlemming i SmartCity-nettverk Eksempel frå region Ålesund
DELPROGRAM D Innlemming i SmartCity-nettverk Eksempel frå region Ålesund Smart og berekraftig regionsutvikling Nyttårskonferansen i Molde 10. januar 2019 Helge Veum, prosjektkoordinator IKT og Digitalisering,
US 67/2017 Opptaksrammer for studieåret 2017/18
1 US 67/2017 Opptaksrammer for studieåret 2017/18 Saksansvarlig: Studiedirektør Ole Jørgen Torp Saksbehandler: Opptaksleder Benedikte Markussen Universitetsledelsen Arkiv nr: 17/02406 Vedlegg: 1. Opptaksrammer
Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK)
Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) 1. Utdanningstilbud og studenttall 2. Forskning og eksterne aktiviteter 3. Oversikt over ansatte 4. Strategisk fokus HiBu ATEK Utdanningstilbud
Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte
Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte 2014-03-03 Direktør Sverre Aam SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn Utvalgte tema som bør sikres en behandling NoU 2012:9 (Energiutredningen) gir
Tverrfaglighet Honours-programmet
Tverrfaglighet Honours-programmet Gunn Enli og Knut Mørken HF & MN Seminar for Utdanningskomiteen og studieledere Sundvolden 18.-19. mars 2019 Honours-programmet (bachelor) For deg som er faglig ambisiøs
NTNUs nettverkskonferanse Digital omstilling NTNUs innsats for digital transformasjon
NTNUs nettverkskonferanse Digital omstilling NTNUs innsats for digital transformasjon Bjarne Foss Prorektor forskning Aftenposten 8. januar, 1966 Den elektroniske datamaskinen spiller en dominerende rolle
Lidar et teknisk/metodisk kvantesprang for arkeologien. Ole Risbøl, NIKU CAA Norge Stavanger, oktober 2012
Norsk institutt for kulturminneforskning Lidar et teknisk/metodisk kvantesprang for arkeologien Ole Risbøl, NIKU CAA Norge Stavanger, 15.-16. oktober 2012 2004 Mottakelsen av lidar i arkeologien A. Introduksjon
NORGE @@ @ @ @ @ OSLO Kart og terreng Løpsområdet er blant Norges mest brukte skogsterreng. Det varierer fra detaljrikt og lettløpt stiterreng til utfordrende skråli. Kart Fredag: NM Sprint-kvalifisering:
NIBIO VEILEDER AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon Kristin Holm og Jørn P. Storholt Kart- og statistikkdivisjonen
NIBIO VEILEDER AJOURHOLD AV AR5 Manuskart versjon 2017-03-01 Kristin Holm og Jørn P. Storholt Kart- og statistikkdivisjonen INNHOLD: 1. INNLEDNING...3 2. KLARGJØRE MANUSKART...3 2.1. SKRIVE UT MANUSKART
Predicting Success Improving Performance
Velkommentilseminar med Assessio Agenda 09:00: Velkommen, 70 år med MBTI og kort presentasjon av nye produkter 09:30: «Erfaringerfrateamutvikling med MBTI påulikenivåeriorganisasjonen», Kari Rolstad Sparebank
NIBIO VEILEDER AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon Kristin Holm og Jørn P. Storholt Kart- og statistikkdivisjonen
NIBIO VEILEDER AJOURHOLD AV AR5 Kristin Holm og Jørn P. Storholt Kart- og statistikkdivisjonen INNHOLD: 1. INNLEDNING...3 2. KLARGJØRE MANUSKART...3 2.1. SKRIVE UT MANUSKART FRA GISLINE...4 2.2. SKRIVE