Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon: Kommunereformen (ca. 1 time) V/prosessveileder for kommunereformen hos fylkesmannen, Marit Gilleberg. Ordfører Varaordfører Rådmann Drøftingssak: Møteplan 2016 Saksnr. Innhold 053/15 Tertialrapport Grue kommune 2. tertial /15 Samordnet areal og transportplan Osloregionen 055/15 Dispensasjon fra reguleringsplan - omgjøring av hyttetomt til teknisk tomt - Vestgarden hyttegrend 056/15 Salg av kommunale tomter i forbindelse med Bolystprosjektet 057/15 Regional innkjøpsordning i Glåmdal (RIIG) 058/15 Solør barneverntjeneste - endring av samarbeidsmodell 059/15 Valg av representanter til samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg 060/15 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Kirkenær, Wenche Huser Sund Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

2 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /832 Heidi Roheim Tertialrapport Grue kommune 2. tertial 2015 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 053/15 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Tertialrapport og rapportering for finansforvaltningen pr 2. tertial 2015 tas til orientering Følgende budsjettendringer gjennomføres i drifts- og investeringsbudsjettet: Investeringsbudsjettet: Økt utgift/ red inntekt Hyttetomter Vestgarden; rebudsjettering ubrukt bevilgning Økt inntekt/ red utgift Bruk av ubrukte lånemidler -627 Økning kompensasjon merverdiavgift -73 Sum budsjettendringer investeringsbudsjettet Driftsbudsjettet: Økt utgift/ red inntekt Økt inntekt/ red utgift Frie inntekter Netto vertskommunetilskudd/fondsavsetning -195 Barn/unge Helsestasjon 165 K.sjef velferd Legetjenesten 30 K.sjef oppvekst Barnevernstjenesten 600 Tilr.lagte tjenester Ressurskrevende brukere / omstillingsprosess Institusjon Ressurskrevende brukere Politisk styring Etterlønn ordfører 150 Reserv. bevilgn Lavere utgifter pensjon og lønnsreserve Frie inntekter Nettoinntektssvikt skatt / rammetilskudd 900 Frie inntekter Stryke fondsavsetning vertskommunetilskudd -449 Frie inntekter Inntektsføre tidligere avsatt vertskommunetilskudd Sum budsjettendringer driftsbudsjettet Sakens dokumenter: Tertialrapport 2. tertial 2015 inkl rapport for finansforvaltningen Herav som vedlegg: Tertialrapport 2. tertial 2015 inkl rapport for finansforvaltningen

3 Saksopplysninger: Viser til vedlagte rapport som beskriver status og prognoser ifht drift og økonomi pr 2. tertial. Vurdering: Prognose for driftsbudsjett/-regnskap konkluderer med et merforbruk i driften på kr 3,6 mill. Budsjettert inndekking av merforbruk fra tidligere år er kr 4,2 mill. For å gå i balanse i 2015 må denne inndekkingen reduseres med kr 3,6 mill til kr Mer-/mindreforbruk blir etter det kr 0,- Sannsynlig resultat for investeringsregnskapet er et merforbruk på kr Foreslåtte budsjettendringer er nærmere omtalt i pkt 5 i tertialrapporten.

4 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 15/833 Haakon Gjems Samordnet areal og transportplan Osloregionen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 054/15 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Grue kommune mener utkast til Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen er et godt strategisk dokument som peker på de viktigste strategiene for å løse Osloregionens hovedutfordringer. 2. Grue kommune stiller seg bak de overordnede målsettingene slik de er som foreslått. 3. Grue kommune mener de langsiktige strategiene som er foreslått stort sett er dekkende for å håndtere de utfordringer regionen står overfor, men foreslår følgende endringer og presiseringer: Lokalisering av viktige private og offentlige funksjoner må også kunne lokaliseres til regionsenterne og ikke bare til de største byene Satsing på grenbanene er omtalt presist og godt i oppsummering av strategiene på side 9 i plandokumentet. Dette bør også følges opp med samme presisjonsnivå på side 44, der satsingen er noe mer vag formulert. Utvikling av Østlandsstjerna må også sees i lys av en utvikling videre østover over grensa i retning Karlstad, i tråd med det som har vært fokus i Tilvekstkorridoren. Under skissen på side 16 må det tydeliggjøres at dette er en skisse fra forrige areal og transportstrategi. Rv 2 mellom Kongsvinger og Elverum burde vært pekt på som en viktig forbindelse som må prioriteres som en del korridor 2b. Man bør se på muligheten for å etablere gods/logistikk-knutepunkt i Kongsvingeromådet som bidrag for å avlaste Oslo for godstransport som ikke nødvendigvis har start/målpunkt i Oslo. Det må settes økt fokus på Kongsvingerbanen/ Grensebanens rolle knyttet til gods til utlandet i kombinasjon med den rollen som Kongsvingerbanen spiller for persontransport i Osloregionen. 4. Grue kommune støtter at utbygging av Østlandsstjerna er foreslått og tydeliggjort som en sentral strategi. 5. Osloregionen må rette søkelyset mot grenbanene for at transportetatene i NTP utreder og vurderer kortsiktige og langsiktige tiltak som kan styrke disse jernbanestrekningenes rolle i vekstområdet til hovedstaden.

5 Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunene i Glåmdalsregionen har fått på høring en revidert versjon av «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen». Høringsfrist er 1. desember Regionrådet har besluttet å lage et utkast til felles uttalelse fra Glåmdalsregionen som behandles i de respektive kommunene før den behandles i regionrådet 26. november God forankring i Osloregionens fylkeskommuner og kommuner er en forutsetning for at en samordnet areal- og transportstrategi skal kunne få reell betydning for utviklingen i Osloregionen. Første versjon av strategien ble vedtatt i 2008 og omfattet den gang 56 kommuner rundt Oslo. I 2015 er Osloregionen utvidet til 78 kommuner og omfatter drøyt to millioner innbyggere. Kommunene i Glåmdalen ble medlem av Osloregionen i Den geografiske utvidelsen samt nye utfordringer er bakgrunnen for denne revisjonen. Areal- og transportutvikling er et sentralt innsatsområde for samarbeidsalliansen Osloregionen. Gjeldende strategi har som utgangspunkt at en flerkjernet utvikling kan styrke regionens internasjonale konkurransekraft, og samtidig være en nødvendig del av den kursendringen som må til for å nå nasjonale og regionale klimamål. Strategien bygger for øvrig på omforente prinsipper for samordnet areal- og transportutvikling, og har vært grunnlag for regionale og lokale planer i regionen og for Osloregionens uttalelser til Nasjonal Transportplan (NTP) for planperiodene og Som supplement på området godstransport og logistikk ble Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen utarbeidet i perioden og sluttbehandlet i april Glåmdalsregionen kom også med egne innspill i den prosessen. Ved behandling av handlingsprogram for 2013 besluttet Osloregionens styre å revidere strategidokumentet. I mars 2015 besluttet styret at klimaperspektivet skulle integreres i arbeidet med revisjonen. Revisjonsarbeidet har vært organisert som et prosjekt med Osloregionens styre som styringsgruppe. Osloregionens sekretariat har hatt prosjektledelsen, med støtte fra en prosjekteringsgruppe og innleid faglig bistand. Endringer i forhold til tidligere versjon Den reviderte versjonen av strategien har forsterket målene fra 2008 med et nytt delmål om klima. Dette er et svar på de økende globale klimautfordringene som alle må ta sin del av ansvaret for å løse. Samtidig vil en omstilling mot klimavennlige løsninger gjøre regionen

6 mer konkurransedyktig på lang sikt, i takt med at det vil bli stadig strengere krav til utslipp av klimagasser. Beskrivelsen av utfordringer og strategiene for handling er justert. Det er lagt mer vekt på byutvikling og samferdselstiltak som er nødvendig for å bygge opp under utvikling av tette og miljøvennlige byer og tettsteder, og at regionen må tydeliggjøre sin arealpolitikk som et svar på nasjonale samferdselsinvesteringer. De største byenes rolle i utvikling av et konkurransedyktig næringsliv i regionene er også tydeliggjort, det samme er betydningen av skinnegående infrastruktur som kan gi regionforstørring. Strategidokumentet bygger på regionale planer vedtatt eller påbegynt etter 2008, og er samordnet blant annet med Østlandssamarbeidets «Østlandspakke». Dokumentet har et perspektiv frem mot Behovet for nye revisjoner vil bli vurdert i starten av

7 hver valgperiode for kommuner og fylkeskommuner. Innholdet i revidert strategidokument Med utgangspunkt i føringene som er beskrevet foran er det utarbeidet et revidert strategidokument med følgende oppsummering av hovedutfordringer og forslag til mål og strate Hovedutforringer Blant de utfordringer som er gitt oppmerksomhet ved denne revisjonen er: Klimaendringene blir stadig mer alvorlige. Sammen med redusert økonomisk vekstkraft vil dette kreve endringer i vårt produksjons- og forbruksmønster, og kreve omstillinger i Osloregionens næringsliv. Befolkningen vil fortsatt komme til å vokse, og de eldre vil utgjøre en økende andel. Deler av regionen henger etter i å utvikle sterke regionale kjerner, slik strategien fra 2008 legger opp til. En stor andel av veksten de siste 10 årene har skjedd i Oslo med nære omland. Omfattende satsing på skinnegående transport er lite bærekraftig hvis den ikke følges opp med en bypolitikk som kanaliserer hovedtyngden av fremtidige arbeidsplasser og boliger til områder nær stasjonene. Fortsatt vekst i biltrafikken er i strid med nasjonale klimamål om nullvekst i biltrafikken, og gir økende problemer for transporten i byene. Uten et grønt skifte i areal og transportpolitikken, er det vanskelig å nå målene. Mål Målene fra 2008-versjonen av strategidokumentet anbefales videreført, supplert med et nytt delmål om klima: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Osloregionen skal oppfylle nasjonale klimamål innenfor sitt geografiske område Strategier Forslag til strategier er noe justert og sortert under følgende overskrifter: En flerkjernet region: Bruke vekst som en mulighet til å skape økt konkurransekraft og utvikle mer bærekraftige byer og tettsteder. Bygge ut transportnettet, med jernbanen som ryggrad, for å binde bolig- og arbeidsmarkedene tettere sammen. Konsentrere veksten til byer og tettsteder, og lokalisere viktige private og offentlige

8 funksjoner til de største byene. Fremme regionalt mangfold gjennom å ta vare på og utvikle regionale variasjoner og lokale fortrinn, blant annet knyttet til eksisterende nærings- og kunnskapsmiljøer. By- og tettstedsutvikling Utvikle attraktive byer og tettsteder etter prinsipper for kompakt og miljøvennlig stedsutvikling som fremmer gåing, sykling og kollektivtransport Lokalisere handel, arbeidsplasser, kultur og undervisning i sentrum, slik at de bygger opp under levende byer og tettsteder. Lokalisering av offentlig virksomheter skal brukes som et aktivt virkemiddel i byutviklingen. Naturgrunnlag og blå-grønn struktur Styrke Osloregionens sammenhengende grønnstruktur og landbruksområder og sikre dem mot oppdeling og gjenbygging. Vekst skal kunne prioriteres foran jordvern innenfor byene og tettstedene, samtidig som jordvern skal prioriteres foran vekst utenfor byer og tettsteder. Redusere energiforbruk og utslipp av klimagasser gjennom kompakt byutvikling og nullutslippsteknologi for kjøretøyer. Godslogistikk Utvikle en nav-satellittstruktur for håndtering av gods- og logistikk i Oslofjordområdet med nye satellitter som på lang sikt kan avlaste Alnabru. Lokalisere terminaler med god tilknytning til jernbane, hovedveier og havner innenfor en times reisetid fra markedet i Oslo. Avklare egnede områder for arealkrevende virksomheter (C-områder1) i regionale arealplaner. Ruste opp veiforbindelser utenom Oslo for å understøtte distribusjon av varer på tvers av regionen, og for å lede mer av tungtransporten utenom byområdet. Transport Utvikle lokale transportsystemer som fremmer byutvikling og mating mot jernbanen i de regionale knutepunktene. Prioritere løsninger for gående, et sammenhengende sykkelveinett fra byenes omland og lokale kollektivlinjer med god fremkommelighet. Løsninger for privatbil skal tilpasses øvrige trafikantgrupper og bylivet. Løse kapasitetsbegrensningene for tog, T-bane og buss i Oslonavet2. Bygge ut høystandard jernbane, «Østlandsstjerna», som et utvidet InterCitysystem (IC) med tilstrekkelig kapasitet for både person- og godstrafikk, som omfatter flere baner enn IC-strekningene til Skien, Lillehammer, Halden og Hønefoss. Planlegge for videreføring av IC-nettet fram til Gøteborg for å binde Osloregionen tettere til naboregionene i Sverige, og mot kontinentet. Samordne kollektivtrafikken i hele regionen slik at det fremstår som et samlet kollektivtilbud med et felles informasjons-, takst- og billettsystem. Styrke finansieringen av lokal kollektivtransport, gå- og sykkelveinett i byene med økte statlige bidrag, og åpne for å bruke bompenger til drift av kollektivtransporten i alle byområdene. Fullføre utbygging av hovedveiene i de fem nasjonale transportkorridorene gjennom regionen, i tråd med Østlandssamarbeidets innspill til NTP Prioritere utbyggingen av gode transportårer utenom Oslo. Høringsutkastet oppsummerer også status og utfordringer, basert på en faktarapport utarbeidet av TØI. Dokumentet har også utdypende analyser på ulike temaområder som bakgrunn for anbefalte strategiene. Det er også anbefalinger om oppfølging og bruk av strategidokumentet

9 knyttet til kommunal og regional planlegging, næringspolitikk og arbeidet med kommune- og regionreformen. Vurdering Det reviderte utkastet til areal og transportplanstrategi for Osloregionen er blitt et godt strategisk dokument. Planen bruker på en god måte utdypende analyser knyttet til ulike temaområder som grunnlag for de anbefalte strategiene. Kartleggingen av areal- og transportutviklingen i Osloregionen de siste 10 årene viser at - Osloregionen, med unntak av Oslo by, er en bilbasert region med lave kollektivandeler, langt unna målene om 0-vekst i personbiltransporten - Veksten i regionen er svært sentralisert, med over 70% av veksten i Oslo og Akershus Målsettingene og strategiene som ble vedtatt i 2008 er langsiktige, og statusen viser at det er nødvendig holde et stø kurs over tid. Planens forslag til strategier er gjennomarbeidet og holder et riktig strategisk nivå. Rådmannen mener det er en styrke at man har forsterket delmålene fra 2008 med et nytt delmål om klima. Dette er nødvendig som et svar på de økende globale klimautfordringene som alle må ta del i å løse. Rådmannen tror også det er riktig at man i denne revisjonen tydeliggjør nødvendigheten av at regionale og lokale myndigheter fører en arealpolitikk som gir størst mulig nytte av omfattende samferdselsinvesteringer. Rådmannen støtter de fleste av strategiene som er foreslått. Det er allikevel funnet grunn til å utdype noen av dem, samt noen forslag om noen endringer. Rådmannen støtter en videreføring av flerkjernestrukturen for å skape en konkurransedyktig Osloregion. Det er grunn til å understreke strategidokumentets fokus på at en flerkjernet utvikling skal bidra til at veksten ikke bare skal skje i sentrum av regionen, men også i byer og tettesteder utenfor Oslo. Ved å binde sammen en større region utvides arbeidsmarkedet. Det styrker bosettingen utenfor Oslo, og bedriftene i hele regionen får større tilgang på kompetanse. Ved å gi rom for et mangfold av nærings- og kompetansemiljøer i ulike geografiske områder skal regionene få mange bein å stå på. Dette mener rådmannen er helt sentralt, og vil være helt i tråd med de strategier vi nå jobber etter i Byregionprosjektet. I den sammenheng er det viktig at de ulike delene av Osloregionen utvikler sine særpreg og ressurser for å motvirke at alt skal inn til Osloområdet. Rådmannen mener derfor det er positivt at høringsutkastet peker på behovet for å fremme regionalt mangfold ved å ta vare på og utvikle regionale variasjoner og lokale fortrinn, blant annet knyttet til eksisterende nærings- og kunnskapsmiljøer. Dette harmonerer godt med fokuset i Byregionprosjektet for Glåmdalsregionen. For å underbygge en flerkjernet region foreslås det at man skal konsentrere veksten til byer og tettsteder, og lokalisere viktige private og offentlige funksjoner til de største byene. Dette skal skape sterke sentra for verdiskapning i ulike deler av Osloregionen og stimulere til motstrøms pendling som vil gi økt nytte av jernbaneinvesteringene.

10 Rådmannen mener det her burde stått lokalisering av viktige private og offentlige funksjoner til regionsenterne i stedet for de største byene. Flere regionsentre vil falle utenfor kategorien de største byene. Ved å legge offentlige og private funksjoner i disse regionsentrene kan de bidra positivt i sitt omland og gjennom det øke Osloregionens totale attraktivitet og konkurransekraft. Disse regionsenterne spiller også en viktig rolle for å avlaste for transport inn mot de større byene. Etter rådmannens syn vil det være uheldig om man gjennom en slik formulering setter en begrensning til lokalisering i de største byene. I de mindre regionsenterne er det kanskje nettopp slike lokaliseringer som kan gi impulser til næringsutvikling og verdiskapning slik at regionsenterne kan tilby et større og mer mangfoldig bo og arbeidsmarked og gi grobunn for ønsket byutvikling, og på den måten øke Osloregionens attraktivitet samlet sett. På samferdselssiden utvider strategidokumentet perspektivet fra IC-trianglet til den såkalte «Østlandsstjerna» (prioritering av supplerende grenbaner som supplement til ICutbyggingen). Behovet for tilstrekkelig kapasitet i kollektivsystemet i det såkalte Oslonavet er løftet frem fordi dette er en forutsetning for et velfungerende kapasitetssterkt regionalt transportsystem. Dette er strategier som i sin fulle støttes av rådmannen. Samlet fremstår dette som en prioriteringsprofil som balanserer behovet for å løse de tyngste kollektivstrømmene med behovet for å være relevant for et stort geografisk område rundt hovedstaden. For Glåmdalsregionen er det viktig å være en del av det funksjonelle bo- og arbeidsmarkedet i Osloregionen. Dette gjelder både i forhold til å styrke lokalt næringsliv og for å tilrettelegge for at våre innbyggere får tilgang på et arbeidsmarked utenfor regionen. For å lykkes med dette er vi avhengig av at infrastrukturen mellom sentrale deler av Osloregionen og Glåmdalsregionen styrkes både på veg og bane. Dette følges i stor grad opp i strategidokumentet. Når det gjelder bane er det svært viktig for Glåmdalsregionen at utbygging av Østlandsstjerna er foreslått og tydeliggjort som en sentral strategi. I dette ligger det en klar ambisjon om å bygge ut grenbanene, som et utvidet Intercity-system med tilstrekkelig kapasitet for både person- og godstransport. Dette er det viktig at Osloregionen målbærer inn i NTP-prosessen. Rådmannen vil understreke at en flerkjernet utvikling i Osloregionen vil være avhengig av at man satser på utvikling av nettopp grenbanene. Ved en satsing her kan man få utnyttet det markedspotensialet som ligger i alle de små byene langs grenbanene som har et stort potensiale for fortetting i knutepunktene, og et spennende markedsgrunnlag. De aller fleste jernbanereiser skjer i og rundt Osloområdet. Stortinget har vedtatt en satsning på intercity-trianglet og Ringeriksbanen. Rådmannen mener grenbanene ikke er tydelig nok kommunisert som viktige satsningsområder i nasjonal transportplan. Det er derfor viktig at Osloregionen retter søkelyset mot grenbanene for at transportetatene i NTP utreder og vurderer kortsiktige og langsiktige tiltak som kan styrke disse jernbanestrekningenes rolle i vekstområdet til hovedstaden. For å skape funksjonelle bo- og arbeidsmarkeder og styrke sentrale næringsakser i Osloregionen er det i tillegg til frekvens viktig å satse på tiltak som gir redusert reisetid inn mot Osloområdet. Satsing på grenbanene er omtalt presist og godt i oppsummering av strategiene på side 9 i plandokumentet. Her sier man at man skal bygge ut en høystandard jernbane Østlandsstjerna som et utvidet Intercitysystem, med tilstrekkelig kapasitet for person-

11 og godstrafikk som omfatter flere baner enn IC-strekningene til Skien, Lillehammer, Halden og Hønefoss. På side 44 i plandokumentet er imidlertid en slik satsing beskrevet mer vagt. Rådmannen mener man her burde hatt samme ordlyd som på side 9. Rådmannen mener også at en utvikling av Østlandsstjerna må sees i lys av en utvikling videre østover over grensa i retning Karlstad. Ved å se en utvikling av Østlandstjerna videre østover over riksgrensen vil man kunne skape et interessant bo- og arbeidsmarked som fanger opp Karlstad og omegn med sine innbyggere. Dette er også perspektiver som har vært sentrale i arbeidet med Tilvekstkorridoren, og som bør løftes fram i det videre arbeidet med å styrke Kongsvingerbanen/Grensebanen. På veisiden legger høringsutkastet vekt på å fullføre utbyggingen av hovedveiene i de fem nasjonale transportkorridor i tråd med Østlandssamarbeidets innspill til NTP Dette inkluderer da forbindelsen Riksgrensen/Magnor Kløfta (E16 og Rv2). Rådmannen mener imidlertid at også Rv 2 mellom Kongsvinger og Elverum burde vært pekt på som en viktig forbindelse som må prioriteres som en del av dette. Rv 2 mellom Elverum og Kongsvinger er en del av stamvegrute 2B. Rv 2 har, i kombinasjon med rv. 3, økende betydning for tungtransport mellom Trøndelag/Møre og sydøstlige deler av Sverige og videre til landene på andre siden av Østersjøen. Utbedring av denne korridoren vil bidra til å avlaste Osloområdet for unødig tungtransport. Når det gjelder gods viderefører strategien nav-satelittstrukturen som ble vedtatt i Rådmannen mener fremdeles det er et fornuftig grep i et langsiktig perspektiv. Noen konkrete områder for slike satelitter er pekt ut. Rådmannen mener allikevel at man også bør se på muligheten for å etablere gods/logistikk-knutepunkt i Kongsvingeromådet som bidrag for å avlaste Oslo for godstransport som ikke nødvendigvis har start/målpunkt i Oslo. Kongsvingerområdet er godt plassert for å kunne være et supplement til Alnabru, særlig med tanke på transporter til/fra Innlandet, Midt- og Nord-Norge. Rådmannen er opptatt av at slike prosjekter kan bli et godt supplement til nav-satellitt konseptet som her er foreslått. Det vises i den sammenheng til den mulighetsstudien som Hedmark fylkeskommune har gjennomført - Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger, juni På Kongsvinger pågår det også et spennende prosjekt i privat regi om å etablere en logistikkterminal på 500 mål som vil utnytte jernbaneinfrastrukturen. Strategidokumentet har i kap 7.3 en omtale av effektive forbindelser til utlandet. Under Jernbaneforbindelser til Sverige savner rådmannen fokus på Kongsvingerbanen/ Grensebanens rolle knyttet til gods til utlandet i kombinasjon med den rollen som Kongsvingerbanen spiller for persontransport i Osloregionen. Godstrafikken på Kongsvingerbanen har økt betraktelig som følge av økt tømmertransport, og det legger store begrensninger på fremføringshastighet og kapasitet for persontrafikken på Kongsvingerbanen. Skissen på side 16 viser til et strategisk kart for en flerkjernet utvikling av Osloregionen og Østlandsområdet. Dette er en skisse fra forrige areal og transportstrategi. Denne er nå revidert med en ny skisse vist på side 20. Ideelt sette hadde vi sett at skissen på side

12 16 ble tatt ut. Av erfaring vet vi at det er veldig lett at slike skisser blir tatt ut og brukt i preaentajsoner, og da er det ikke alltid at det blir presisert at dette er hentet fra forrige versjon. Sekundært må det tydeliggjøres i teksten under skissen at dette er fra forrige plan, og at denne nå er revidert. Rådmannen støtter strategidokumentets anbefalinger om at kommuner og fylkeskommuner anmodes om å legge vedtatt strategidokument til grunn for overordnet planlegging på kommune-og fylkesnivå. Planen er ikke en formell plan etter plan og bygningsloven, men trekker opp prinsipper for samordnet areal og transportutvikling. Dette er gode og framtidsrettede prinsipper som også kommunene i Glåmdalsregionen støtter og bør implementere i sin planlegging for å styrke regionens konkurransekraft. Dette gjelder spesielt det å konsentrere veksten til byer og tettsteder og legge til rette for fortetting i knutepunktene. Men også å utvikle attraktive byer og tettsteder etter prinsippene for kompakt og miljøvennlig stedsutvikling med boliger i gangavstand til arbeid, handel og tjenester. Vurdering: Det reviderte utkastet til areal og transportplanstrategi for Osloregionen er blitt et godt strategisk dokument. Planen bruker på en god måte utdypende analyser knyttet til ulike temaområder som grunnlag for de anbefalte strategiene. Kartleggingen av areal- og transportutviklingen i Osloregionen de siste 10 årene viser at - Osloregionen, med unntak av Oslo by, er en bilbasert region med lave kollektivandeler, langt unna målene om 0-vekst i personbiltransporten - Veksten i regionen er svært sentralisert, med over 70% av veksten i Oslo og Akershus Målsettingene og strategiene som ble vedtatt i 2008 er langsiktige, og statusen viser at det er nødvendig holde et stø kurs over tid. Planens forslag til strategier er gjennomarbeidet og holder et riktig strategisk nivå.

13 Rådmannen mener det er en styrke at man har forsterket delmålene fra 2008 med et nytt delmål om klima. Dette er nødvendig som et svar på de økende globale klimautfordringene som alle må ta del i å løse. Rådmannen tror også det er riktig at man i denne revisjonen tydeliggjør nødvendigheten av at regionale og lokale myndigheter fører en arealpolitikk som gir størst mulig nytte av omfattende samferdselsinvesteringer. Rådmannen støtter de fleste av strategiene som er foreslått. Det er allikevel funnet grunn til å utdype noen av dem, samt noen forslag om noen endringer. Rådmannen støtter en videreføring av flerkjernestrukturen for å skape en konkurransedyktig Osloregion. Det er grunn til å understreke strategidokumentets fokus på at en flerkjernet utvikling skal bidra til at veksten ikke bare skal skje i sentrum av regionen, men også i byer og tettesteder utenfor Oslo. Ved å binde sammen en større region utvides arbeidsmarkedet. Det styrker bosettingen utenfor Oslo, og bedriftene i hele regionen får større tilgang på kompetanse. Ved å gi rom for et mangfold av nærings- og kompetansemiljøer i ulike geografiske områder skal regionene få mange bein å stå på. Dette mener rådmannen er helt sentralt, og vil være helt i tråd med de strategier vi nå jobber etter i Byregionprosjektet. I den sammenheng er det viktig at de ulike delene av Osloregionen utvikler sine særpreg og ressurser for å motvirke at alt skal inn til Osloområdet. Rådmannen mener derfor det er positivt at høringsutkastet peker på behovet for å fremme regionalt mangfold ved å ta vare på og utvikle regionale variasjoner og lokale fortrinn, blant annet knyttet til eksisterende nærings- og kunnskapsmiljøer. Dette harmonerer godt med fokuset i Byregionprosjektet for Glåmdalsregionen. For å underbygge en flerkjernet region foreslås det at man skal konsentrere veksten til byer og tettsteder, og lokalisere viktige private og offentlige funksjoner til de største byene. Dette skal skape sterke sentra for verdiskapning i ulike deler av Osloregionen og stimulere til motstrøms pendling som vil gi økt nytte av jernbaneinvesteringene. Rådmannen mener det her burde stått lokalisering av viktige private og offentlige funksjoner til regionsenterne i stedet for de største byene. Flere regionsentre vil falle utenfor kategorien de største byene. Ved å legge offentlige og private funksjoner i disse regionsentrene kan de bidra positivt i sitt omland og gjennom det øke Osloregionens totale attraktivitet og konkurransekraft. Disse regionsenterne spiller også en viktig rolle for å avlaste for transport inn mot de større byene. Etter rådmannens syn vil det være uheldig om man gjennom en slik formulering setter en begrensning til lokalisering i de største byene. I de mindre regionsenterne er det kanskje nettopp slike lokaliseringer som kan gi impulser til næringsutvikling og verdiskapning slik at regionsenterne kan tilby et større og mer mangfoldig bo og arbeidsmarked og gi grobunn for ønsket byutvikling, og på den måten øke Osloregionens attraktivitet samlet sett. På samferdselssiden utvider strategidokumentet perspektivet fra IC-trianglet til den såkalte «Østlandsstjerna» (prioritering av supplerende grenbaner som supplement til ICutbyggingen). Behovet for tilstrekkelig kapasitet i kollektivsystemet i det såkalte Oslonavet er løftet frem fordi dette er en forutsetning for et velfungerende kapasitetssterkt regionalt

14 transportsystem. Dette er strategier som i sin fulle støttes av rådmannen. Samlet fremstår dette som en prioriteringsprofil som balanserer behovet for å løse de tyngste kollektivstrømmene med behovet for å være relevant for et stort geografisk område rundt hovedstaden. For Glåmdalsregionen er det viktig å være en del av det funksjonelle bo- og arbeidsmarkedet i Osloregionen. Dette gjelder både i forhold til å styrke lokalt næringsliv og for å tilrettelegge for at våre innbyggere får tilgang på et arbeidsmarked utenfor regionen. For å lykkes med dette er vi avhengig av at infrastrukturen mellom sentrale deler av Osloregionen og Glåmdalsregionen styrkes både på veg og bane. Dette følges i stor grad opp i strategidokumentet. Når det gjelder bane er det svært viktig for Glåmdalsregionen at utbygging av Østlandsstjerna er foreslått og tydeliggjort som en sentral strategi. I dette ligger det en klar ambisjon om å bygge ut grenbanene, som et utvidet Intercity-system med tilstrekkelig kapasitet for både person- og godstransport. Dette er det viktig at Osloregionen målbærer inn i NTP-prosessen. Rådmannen vil understreke at en flerkjernet utvikling i Osloregionen vil være avhengig av at man satser på utvikling av nettopp grenbanene. Ved en satsing her kan man få utnyttet det markedspotensialet som ligger i alle de små byene langs grenbanene som har et stort potensiale for fortetting i knutepunktene, og et spennende markedsgrunnlag. De aller fleste jernbanereiser skjer i og rundt Osloområdet. Stortinget har vedtatt en satsning på intercity-trianglet og Ringeriksbanen. Rådmannen mener grenbanene ikke er tydelig nok kommunisert som viktige satsningsområder i nasjonal transportplan. Det er derfor viktig at Osloregionen retter søkelyset mot grenbanene for at transportetatene i NTP utreder og vurderer kortsiktige og langsiktige tiltak som kan styrke disse jernbanestrekningenes rolle i vekstområdet til hovedstaden. For å skape funksjonelle bo- og arbeidsmarkeder og styrke sentrale næringsakser i Osloregionen er det i tillegg til frekvens viktig å satse på tiltak som gir redusert reisetid inn mot Osloområdet. Satsing på grenbanene er omtalt presist og godt i oppsummering av strategiene på side 9 i plandokumentet. Her sier man at man skal bygge ut en høystandard jernbane Østlandsstjerna som et utvidet Intercitysystem, med tilstrekkelig kapasitet for person- og godstrafikk som omfatter flere baner enn IC-strekningene til Skien, Lillehammer, Halden og Hønefoss. På side 44 i plandokumentet er imidlertid en slik satsing beskrevet mer vagt. Rådmannen mener man her burde hatt samme ordlyd som på side 9. Rådmannen mener også at en utvikling av Østlandsstjerna må sees i lys av en utvikling videre østover over grensa i retning Karlstad. Ved å se en utvikling av Østlandstjerna videre østover over riksgrensen vil man kunne skape et interessant bo- og arbeidsmarked som fanger opp Karlstad og omegn med sine innbyggere. Dette er også perspektiver som har vært sentrale i arbeidet med Tilvekstkorridoren, og som bør løftes fram i det videre arbeidet med å styrke Kongsvingerbanen/Grensebanen. På veisiden legger høringsutkastet vekt på å fullføre utbyggingen av hovedveiene i de fem nasjonale transportkorridor i tråd med Østlandssamarbeidets innspill til NTP Dette inkluderer da forbindelsen Riksgrensen/Magnor Kløfta (E16 og Rv2). Rådmannen mener imidlertid at også Rv 2 mellom Kongsvinger og Elverum burde vært pekt på som en viktig forbindelse som må prioriteres som en del av dette. Rv 2 mellom Elverum og Kongsvinger er en del av stamvegrute 2B. Rv 2 har, i kombinasjon med rv. 3, økende

15 betydning for tungtransport mellom Trøndelag/Møre og sydøstlige deler av Sverige og videre til landene på andre siden av Østersjøen. Utbedring av denne korridoren vil bidra til å avlaste Osloområdet for unødig tungtransport. Når det gjelder gods viderefører strategien nav-satelittstrukturen som ble vedtatt i Rådmannen mener fremdeles det er et fornuftig grep i et langsiktig perspektiv. Noen konkrete områder for slike satelitter er pekt ut. Rådmannen mener allikevel at man også bør se på muligheten for å etablere gods/logistikkknutepunkt i Kongsvingeromådet som bidrag for å avlaste Oslo for godstransport som ikke nødvendigvis har start/målpunkt i Oslo. Kongsvingerområdet er godt plassert for å kunne være et supplement til Alnabru, særlig med tanke på transporter til/fra Innlandet, Midt- og Nord-Norge. Rådmannen er opptatt av at slike prosjekter kan bli et godt supplement til nav-satellitt konseptet som her er foreslått. Det vises i den sammenheng til den mulighetsstudien som Hedmark fylkeskommune har gjennomført - Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger, juni På Kongsvinger pågår det også et spennende prosjekt i privat regi om å etablere en logistikkterminal på 500 mål som vil utnytte jernbaneinfrastrukturen. Strategidokumentet har i kap 7.3 en omtale av effektive forbindelser til utlandet. Under Jernbaneforbindelser til Sverige savner rådmannen fokus på Kongsvingerbanen/ Grensebanens rolle knyttet til gods til utlandet i kombinasjon med den rollen som Kongsvingerbanen spiller for persontransport i Osloregionen. Godstrafikken på Kongsvingerbanen har økt betraktelig som følge av økt tømmertransport, og det legger store begrensninger på fremføringshastighet og kapasitet for persontrafikken på Kongsvingerbanen. Skissen på side 16 viser til et strategisk kart for en flerkjernet utvikling av Osloregionen og Østlandsområdet. Dette er en skisse fra forrige areal og transportstrategi. Denne er nå revidert med en ny skisse vist på side 20. Ideelt sette hadde vi sett at skissen på side 16 ble tatt ut. Av erfaring vet vi at det er veldig lett at slike skisser blir tatt ut og brukt i preaentajsoner, og da er det ikke alltid at det blir presisert at dette er hentet fra forrige versjon. Sekundært må det tydeliggjøres i teksten under skissen at dette er fra forrige plan, og at denne nå er revidert. Rådmannen støtter strategidokumentets anbefalinger om at kommuner og fylkeskommuner anmodes om å legge vedtatt strategidokument til grunn for overordnet planlegging på kommune-og fylkesnivå. Planen er ikke en formell plan etter plan og bygningsloven, men trekker opp prinsipper for samordnet areal og transportutvikling. Dette er gode og framtidsrettede prinsipper som også kommunene i Glåmdalsregionen støtter og bør implementere i sin planlegging for å styrke regionens konkurransekraft. Dette gjelder spesielt det å konsentrere veksten til byer og tettsteder og legge til rette for fortetting i knutepunktene. Men også å utvikle attraktive byer og tettsteder etter prinsippene for kompakt og miljøvennlig stedsutvikling med boliger i gangavstand til arbeid, handel og tjenester.

16 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /404 Steinar Østli Ausland Dispensasjon fra reguleringsplan - omgjøring av hyttetomt til teknisk tomt - Vestgarden hyttegrend Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 052/15 Formannskapet /15 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k I medhold av plan- og bygningsloven (pbl) 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplan slik at tomt 4 gjøres om til teknisk tomt og selges til eier av gnr. 117, bnr. 21, Kaare Andreas Holme Bryhn. Behandling i FORMANNSKAPET Formannskapet vedtok å utsette behandlingen til neste møte. Vedtak i: FS-052/15 Saken utsettes.. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 U Fylkesmannen i Hedmark; Høring - Søknad om dispensasjon fra Hedmark fylkeskommune reguleringsplan, Vestgarden hyttegrend 2 I Fylkesmannen i Hedmark Merknad til søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Vestgarden hyttegrend - Grue kommune 4 I Hedmark fylkeskommune Svar ang. søknad om dispensasjon fra reguleringsplan - Vestgarden hyttegrend Herav som vedlegg: Kart

17 Saksopplysninger: Kaare Andreas Holme Bryhn, Haugageilen 14, 2672 Sel, eier den bebygde eiendommen gnr. 117, bnr. 21, som grenser inntil Vestgarden hyttegrend i nordøst. Han ønsker å kjøpe tomt nr. 4 som tilleggstomt til sin eiendom. Han ønsker å kjøpe tomta slik at den ikke blir bebygd og ødelegge for framtidig utsikt. Nederst på omsøkte tomt går det en adkomstvei til tomt 3 (se vedlagte kart). Det søkes om dispensasjon fra reguleringsplanen for omgjøring av tomt 4 til teknisk tomt. Fylkesmannen har vurdert saken og har ingen vesentlige merknader ut fra sine fagområder. Kommunen må likevel vurdere om lovens vilkår i 19-2 er oppfylt. Hedmark fylkeskommune skriver i sin uttalelse at fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av saken gjør en helhetlig vurdering i forhold til bakenforliggende hensyn i lov- og planverk. I tillegg må presedensfaren vurderes. Dette må legges til grunn for vedtaket. Ut over dette har ikke fylkesdirektøren vesentlige planfaglige merknader til søknaden. Tiltaket berører ikke nyere tids kulturminner og fylkesdirektøren har ingen merknader til søknaden ut fra hensynet til automatisk fredete kulturminner. Vurdering: Rådmannen anser at hensynene som ligger bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse ( 1-1 og 3-1) ikke vil bli tilsidesatt. Gis dispensasjon vil ikke det ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

18 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 15/837 Haakon Gjems Salg av kommunale tomter i forbindelse med Bolystprosjektet Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 056/15 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: På bakgrunn av ønsket om økt fortetting og variert botilbud i Kirkenær sentrum legges følgende eiendommer eid av Grue kommune ut for salg: Gnr 22/bnr 114 og gnr 17/bnr135. Dersom tomtene ikke er bebygd innen fem år etter salg tilbakeføres eiendommene Grue kommune. Det forutsettes at noe av utbyggingen tilrettelegges for livsløpsstandard. Sakens dokumenter: Brev av fra Arkitektlaget AS. Kart Herav som vedlegg: Brev av fra Arkitektlaget AS. Kart Saksopplysninger: Kirkenær sentrum ble rustet opp for noen år siden, og et grunnlag er lagt for å videreutvikle sentrum med økning i ulike boligalternativer, utnyttelse/fortetting av areal, og bidra til å tilrettelegge for å skape et levende lokalsamfunn. Det er de siste årene bygget en rekke leiligheter og rekkehus for eldre nær sentrum. Bak Grue Sparebank ser vi en omfattende utbygging. Renoveringen av Tomterstadbygget er annet eksempel på sentrumsfortetting. Eldrebølgen har åpnet et nytt marked for boligbygging i Grue. Mange tomter, leiligheter og hus er nå solgt og det er færre tilgjengelige tomter klare for bygging i sentrum enn på mange år. Denne boligutviklingen er viktig for samfunnsutviklingen i Grue. I forbindelse med Byregionprosjektet ble Telemarksforskning utfordret på å svare på hvor på Østlandet folk vil bo om 25 år? Den enkeltkomponenten som styrer hvor folk bosetter seg i fremtiden i aller størst grad er i følge forskerne der hvor det bygges boliger i dag.

19 Delprosjekt 1 i Bolystprosjektet tar i hovedsak for seg boligutvikling i Kirkenær sentrum. Mandatet for delprosjektet (vedtatt i styringsgruppemøte for Bolyst ) er som følger: - Grue kommune skal synliggjøre et realistisk potensial for utbyggingsmuligheter på tomta gnr 22/ bnr114 (søndre del av område B2 i Arealplan). - Prosjektgruppa skal også arbeide for å synliggjøre andre aktuelle kommunale utbyggingsarealer - Arealet skal fortrinnsvis legges ut til seniorboliger - Prosjektet initierer et åpent møte sammen med Grue kommune, banker, eldreråd, potensielle utbyggere m.fl. for å se på muligheter for utbygging, finansiering, sjekke ut marked, ulike organisasjons/driftsformer - Ulike samarbeidsformer for utbygging utredes, eks. private, kommune, KOBBL, DES-bolig. Arkitektlaget har kommet med et forslag til konsentrert småhusbebyggelse i sentrum. Arkitektlaget har levert de første skisser på Meieritomta gnr 22, bnr 114 tilhørende Grue kommune som synliggjør realistisk utbyggingspotensial på de 3,3 dekarene her, se vedlegg fra arkitekt. Nabotomten til gnr 22 bnr 114 i sør er solgt, der eksisterende hus planlegges revet og erstattet med seniorboliger. Kommunen har i denne sammenheng fått henvendelser om salg av sin tomt gnr 22, bnr 114 i dette området. I tillegg eier Grue kommune tomt nord for gamle apoteket på 1,1 dekar (gnr 17/bnr135) som kan egne seg til boligfortetting i sentrum. Boligtomt øst for Furubo er utredet i egen rapport fra enhet for Eiendom der gravemaskin er leid inn for å sjekke grunnforhold. Kalkulasjon viste at ekstrakostnader minimum vil beløpe seg til 5 millioner eller over per boligtomt, dette gjør prosjektet ulønnsomt og dette området skrinlegges. Grue kommune eier dessuten gnr 15/49 vest for Kirkenærtunet der ca 25 dekar av tomten er ubebygd og kan skilles ut av gnr 15/49 for salg. Tidligere utbygging viser imidlertid at østlige deler av denne tomten må masseutskiftes for så store summer at deler av tomten er ulønnsom å bebygge. Vurdering: Stabilisering og aller helst en økning av folketallet er overordnet målsetning for all samfunnsutvikling i Grue. Hvis utsagnet fra Telemarksforskning om bosettingen om 20 år følger der boligbygging finner sted i dag bør det være et politisk mål å sørge for tilgjengelig tomtereserve for utbygging i sentrum for å fortsette boligbyggingen som er startet. På sikt kan det være grunn til å tro det kan være behov for å fremskaffe flere tomter for å følge etterspørselen i sentrum. Overgang fra enebolig til boliger med livsløpsstandard i sentrum for blant annet aldersgruppen 60 + vil også frigjøre øvrige boliger samt landlige småbruk og hus som kan være attraktivt for yngre kjøpegrupper med barn.

20 I og med kommunen har fått henvendelser fra private utbyggere som er interessert i utbygging på gnr 22, bnr 114, så forenkler det veien til målet. Kommunen kan sette et krav om kjøper bygger minimum 4 boliger av livsløpsstandard med universell utforming på tomta innen 5 år og tomtekjøper tar reguleringen av arealet. Ved å fremme sak om salg av tomter med utbyggingskrav vil prosjektet også ha utført sitt mandat om: 1. Synliggjøre et realistisk potensial på tomta gnr 22 bnr Synliggjøre andre aktuelle kommunale utbyggingsarealer (Gnr 17/bnr135) 3. Satt krav om at arealet fortrinnsvis legges ut til seniorboliger i salgsprospektet som Grue kommune lager i sin salgsannonse/salgskontrakt. Tomtene kan selges som ordinær budrunde der høyeste budgiver overtar tomt med gitte føringer for utbygging. Nybyggingen i Grue er forholdsvis beskjeden med en ferdigstillelse av ca 4-5 boliger per år de siste årene. Det bør derfor ikke legges for mange tomter ut for salg på samme tid. Gnr 22/114 og gnr 17/135 (tomt nord for gamle apoteket på 1,1 dekar) er de mest sentrumsnære tomtene med svært god beliggenhet og bør legges ut først. Gnr 15/49 ved Kirkenærtunet vil kreve større investeringer i infrastruktur og ligger mindre sentralt til i forhold til gangavstand til sentrum enn de andre tomtene. Av hensyn til kostnader og marked anbefaler rådmannen å avvente et salg av denne tomten til de andre tomtene er utbygd. På bakgrunn av ønsket om økt fortetting og variert botilbud i Kirkenær sentrum foreslår rådmannen at følgende eiendommer eid av Grue kommune legges ut for salg: Gnr 22/bnr 114 og gnr 17/bnr135. Dersom tomtene ikke er bebygd innen fem år etter salg tilbakeføres eiendommene Grue kommune. Rådmannen forutsetter at noe av utbyggingen tilrettelegges for livsløpsstandard

21 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /477 Turid J. Bjerkestrand Regional innkjøpsordning i Glåmdal (RIIG) Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 057/15 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Grue kommune viderefører sin deltakelse i den regionale innkjøpsordningen med basis i vedlagte forslag til avtale og regelverk. Det etableres på sikt felles innkjøpsregler og rutiner for anskaffelsesvirksomheten slik at Glåmdalsregionen framstår som en enhetlig, profesjonell og stor markedsaktør. Det forutsettes at samtlige kommunale foretak og interkommunale selskaper knyttet til kommunene omfattes av ordningen og at dette innarbeides i selskapsavtalene for de interkommunale selskapene. Det forutsettes at alle anskaffelser over nasjonal terskelverdi kr ,- skal behandles i innkjøpsordningen. Dagens organisering videreføres med Kongsvinger kommune som vertskommune, innkjøpsleder/sekretariat, innkjøpsråd med innkjøpsansvarlige fra deltagerkommunene og større interkommunale selskaper og bruker/produktansvarlige. Ordfører signerer samarbeidsavtalen. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Samarbeidsavtale. Saksopplysninger: Bakgrunn og organisering Kommunene Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal har siden 2002 hatt et forpliktende samarbeid og Regional Innkjøpsordning I Glåmdal (RIIG). Regionalt innkjøp ble etablert i 2002 som en følge av prosjektene kalt Bedre service med lavere kostnad gjennom regionalt samarbeid. Før dette hadde de 7 Glåmdalskommunene siden 1995 et utstrakt samarbeid om sentrale rammeavtaler.

22 Ordningen har hatt Kongsvinger som vertskommune og en fast ansatt innkjøpsleder ansatt i Kongsvinger kommune med rådmannen i Kongsvinger som ansvarlig leder. Budsjettansvar for ordningen tilligger Kongsvinger kommune. Formålet med ordningen har hele tiden vært: Målet for kommunenes anskaffelsesvirksomhet er å anskaffe og forvalte nødvendige og riktige varer og tjenester det er behov for, på en måte som bidrar til en mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av kommunens ressurser. Alle innkjøp av de deltakende kommuner skal skje etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter om offentlige anskaffelser og dette reglement. Regionalt innkjøp er bemannet med %-stillinger som p.t. finansieres med 63% fra leverandørene gjennom såkalte sekretariatsbidrag (1,5% av omsetning på avtaler) og 37% gjennom tilskudd fra deltagerkommunene fordelt etter innbyggertall. Avtaler med klausul om sekretariatsbidrag har en omsetning på ca. 60 mill. kr/år. I tillegg kommer avtaler som vil få slik klausul i forbindelse med pågående og kommende anbudsrunder. Av avtaler uten slik klausul utgjør elektrisk kraft alene ca. 65 mill. kr/år. Regionalt innkjøp bistår kommunene med sine hovedoppgaver: Etablering og vedlikehold av rammeavtaler på sentrale områder Rådgivning i forbindelse med anskaffelsessaker, regler om statsstøtte Bistand i forbindelse med praktisk gjennomføring av enkeltanskaffelser Opplæring av kommunenes ansatte i Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser. Regionalt innkjøp i Glåmdal har i dag etablert er sett av rammeavtaler som bl.a. dekker matvarer, kontorrekvisita, kjemikalier til VA-anlegg, juridiske tjenester, vikartjenester, læremidler for grunnskoler, elektrisk energi, medisinske forbruksvarer, legemidler, IKTutstyr, trafikkavtaler på telefoni o.a.. Se for øvrig vedlegg oversikt over rammeavtaler. I tillegg bistår regionalt innkjøp kommunene praktisk i enkeltanskaffelser som for eksempel anskaffelse av kommunaltekniske konsulenttjenester, midlertidig skole i Sør-Odal, utbygging av eldresenter i Våler, anskaffelse av leiebiler og kjøp av biler og utstyr, forsikringsmeglertjenester og forsikringer, banklån, anskaffelse av konsulenttjenester, driftstjenester i kommuneskog, vintervedlikehold på veier, slamtømming, anskaffelser til GIVAS, GIR, Glåmdal regionråd osv. Denne delen av innkjøpsordningens virksomhet har blitt mer sentral de senere årene og utgjør nå en vesentlig del av Regionalt innkjøp sin virksomhet. Eidskog kommune vedtok i kommunestyremøte at Avtalen med RIIG sies opp så snart avtaleverket åpner for det og avtalepartnere er varslet. Etter avtalens bestemmelser opphører dermed Eidskog kommunes deltagelse i den regionale innkjøpsordningen Vurdering: Regionalt innkjøp ser at fordelingen av bistand til den enkelte kommune utover fellesavtalene varierer fra år til år. Regionalt innkjøp kan selvsagt ikke initiere anskaffelser i den enkelte kommune og er da også avhengig av at kommunene selv ser nytten av å benytte vår bistand når det gjelder det anskaffelsesfaglige. Dette ser vi blir gjort i sterkt varierende grad for den enkelte kommune.

23 I enkelte saker ser vi at kommunen vil kunne ha felles interesse av å gå ut samlet. Regionalt innkjøp i Glåmdal vil i slike tilfeller ta initiativ overfor deltagerkommunene med sikte på å etablere felles avtaler. Eksempler på dette er håndverkertjenester der for eksempel kommunene Grue, Åsnes og Våler stort sett har et felles leverandørmarked, BPA for brukere der hele regionen med fordel kunne ha hatt en felles pool med leverandører med konsesjon, arbeidsklær, service på og leveranser til ventilasjonsanlegg, heisservice, bedriftshelsetjenester, byggevarer, møbler og inventar, o.a. Regionalt innkjøp i Glåmdal må fortsette sitt arbeid for å sikre kommunene gode felles avtaler og foreslå nye felles avtaler. Gjennom profesjonelt innkjøpsarbeid vil kommunene fortsatt få bistand i anskaffelsessaker, opplæring og bistand med tanke på å utnytte vår profesjonalitet og kommunenes markedskraft til å gi kommunene de beste avtaler når det gjelder kvalitet, økonomi og service. Kommunene vil gjennom deltagelse i ordningen få tilgang på lokal bistand, rådgivning og kompetanse på et fagområde få av kommunene har egne ressurspersoner for. Kommunene, kommunale foretak og interkommunale selskaper i Glåmdalregionen omsetter varer, tjenester, bygg- og anlegg for over 900 mill. kr. i året inkl. (investeringer). Anskaffelsesomfanget og kompleksiteten knyttet til offentlige anskaffelser peker i retning av et behov for juridisk kompetanse og ytterligere profesjonalisering knyttet til innkjøp blitt større. Kommunenes økonomiske utvikling med bl.a. nedbemanninger peker også i retning av at en i sterkere grad bør utnytte en felles profesjonell ressurs slik Regionalt innkjøp i Glåmdal i dag er. I tillegg bør kommunene utnytte fordelen av å framstå som en sterk markedsaktør overfor leverandørmarkedet. Grue kommunes kostnader forbundet med innkjøpssamarbeidet var i 2014 ca. kr ,-. Til sammenligning var kostnadene før sekretariatsbidraget ble introdusert nærmere det dobbelte. På sikt vil kostnadene reduseres ytterligere gjennom nye reforhandlede avtaler. Rådmannen mener Grue kommune gjennom dette har svært rimelig tilgang på innkjøpskompetanse og oppnår gode betingelser gjennom samarbeidet. Dersom kommunen ikke er en del av dette samarbeidet må kommunen opparbeide seg en egen ressurs og kompetanse på området. Dette vil bety betydelig økte lønnsutgifter i et allerede anstrengt budsjett samtidig som innkjøpskostnadene vil øke fordi kommunen ikke oppnår fordelene ved større kjøp. På bakgrunn av dette er rådmannens innstilling at Grue kommune bør videreføre sin deltakelse i samarbeidet.