Bygger ut for 54 milliarder

Transkript

1 Nr NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 23. ÅRGANG FOKUS: - Nordområdene - Olje og gassnæringen KOMMENTAREN: Hiv RDA-sjiten på havet! Side 38 Aasta Hansteen vedtatt: Bygger ut for 54 milliarder VERDENS STØRSTE: Den planlagte Spar-plattformen på Aasta Hansteen-feltet blir verdens største i sitt slag. Nesten uten debatt vedtok Stortinget at Statoil kunne bygge ut Aasta Hansteenfeltet og Polarled til 54 milliarder kroner. Kort tid etter endret staten skattereglene slik at utbyggingen ble mindre lønnsom. Statoil svarte med å utsette Johan Castbergplanene i Barentshavet. Side 10 Subsea-kamp i Sandnessjøen Flere basemiljø i Sandnessjøen venter i disse dager på svar fra Statoil og BP om hvem som får bygge den nye subseabasen. North Energy i eliteserien Erik Karlstrøm i North Energy har all grunn til å smile. Bare ett selskap fikk flere lisenser enn North Energy i 22. konsesjonsrunde. Bodø vil bli Brønndreperbyen Bodø er fortsatt med i kampen om å få utplassert en brønnkapslingsenhet til 300 millioner kroner. Havnedirektør Ingvar M Mathisen har inngått intensjonsavtale med OSRL om bygging av infrastruktur for å huse «brønndreperen» Side 4 Side 20 på Bodø havn. Side 26 Kr. 40, Norges ledende stillas-leverandør Stillaser i stål og aluminium. Totalinndekking Fasadeinndekking Tribuner Arbeidsplattformer Takstillas og sikring Besøksadresse: Haki AS Avd. Hammerfest HAKI AS / Leirvikhaugen, 9610 Rypefjord Postboks Telefon: 91 74, Vøyenenga Tlf.: Hovedkontor Drammen 20 - Fax: Tlf: e-post: info@haki.no

2 2 TOG II MELKØYA Nr Gassprisene taler for LNG-utbygging Utviklingen i gassprisene taler for at Statoil bør bygge «Tog II» til Melkøya i stedet for å bygge et gassrør, men først må LNG-fabrikken fungere bedre. Geir Bjørn Nilsen Det sier Terje Martin Halmø, frittstående konsulent i selskapet Terica i Stavanger. 69-åringen har en lang karriere fra oljebransjen, også i Statoil hvor han blant annet jobbet med kommersialisering av gassfunn i Aserbajdsjan. Der ble det bygget en gassrørledning til Tyrkia. I Næringsrapport Nr sa Halmø klart i fra at Nord-Norge kom til å bli taperen dersom det ble bygget et gassrør fra Barentshavet til Europa. Aasta Hansteen Om noen få år er Aasta Hansteen ferdig utbygget. Dermed vil det være et gassrør 80 kilometer sørvest for Røstrevet. Kan dette bli en del av det planlagte gassrøret fra Barentshavet? Nei, det tror jeg ikke. Aasta Hansteen-gassen skal til Nyhamna på Møre, derfra via Langeled og Sleipner til Easington i Storbritannia. Barentspipe har en annen MER LNG: Terje Martin Halmø sier at året som har gått har styrket han i troen på at Tog II til Melkøya bør bygges. trasè. Den går fra Barentshavet via Åsgård transport til Kårstø, hvor gassen kan fordeles til Emden i Tyskland, Zeebrugge i Belgia og Dunkerque i Frankrike. Gassen kan strømme til Storbritannia også, via Zeebrugge. Riktignok kan man lage en kopling mellom Aasta Hansteen-røret og Barentspipe, men jeg tror ikke dette røret er dimensjonert for store utbygginger. Det er dimensjonert for Aasta Hansteen og «pyttene» i nærheten, sier Halmø. Lederoppgaver til lands og til vanns Gassrør Halmø var i fjor på denne tiden aktivt med i debatten etter at Gassco foreslo at det burde bygges et langt gassrør fra Barentshavet og sørover. Halmø pekte på at Nord- Norge vil bli taperen om gassrøret blir bygd. Det har gått ett år og Halmø er blitt sikrere i sin sak. Det er enighet om at gassprisene i det europeiske markedet faller, mens prisene i Asia er stabile og prisene i Sør-Amerika øker. Det taler for å bygge «Tog II», sier Halmø. Han viser til at gassprisen ligger fem dollar per millioner BTU (British Terminal Unit, som tilsvarer en energimengde på 1055 joule) høyere i Asia enn i Europa. Prisforskjellen er høyere enn hva det koster å gjøre gassen flytende samt frakte den fra Europa til Asia, sier Halmø. Han peker videre på at Europa også har bruk for flytende gass til skip og tungtransport. Det gir mer etterspørsel etter LNG fra Melkøya. Til sist peker Halmø på de industrielle perspektivene i Nord-Norge. Gassen kan brukes til å utvikle landsdelen, mener Halmø. Stabilt Ordfører Alf E. Jakobsen i Hammerfest kommune sier til Næringsrapport at han tror det blir tatt en beslutning om å bygge «Tog II» om fem-seks år. Først må lisensdeltakerne se at «Tog I» fungerer optimalt, sier Jacobsen. Tog II I fjor sommer utsatte Statoil og de andre lisensdeltakerne beslutningen om det skal bygges en ny LNG-fabrikk i Hammerfest omtalt som «Tog II». I fjor vinter anbefalte Gassco at det i stedet for en ny fabrikk, burde bygges et gassrør fra Barentshavet til Åsgard og videre til Kårstø, hvor gassen kan sendes videre til Europa. Det har vært problemer med LNG-anlegget på Melkøya en rekke ganger. Han deler Terje Martin Halmøs vurdering av det internasjonale gassmarkedet. Valget står om å bygge et rør fra Barentshavet mot et marked (Nord-Europa) med prispress fordi russerne også vil selge sin gass der, eller produsere mer LNG som kan selges i ulike markeder, sier Jakobsen. Bruker man google og søker på «stans+melkøya» får man treff. Stoppene har vært mange, og de har kostet Statoil og de øvrige lisensdeltakerne enorme summer. Senest i slutten av mai måtte Statoil stenge ned anlegget. For ordfører Alf E. Jakobsen er «Tog II» viktig. Kommunen har lånt et par milliarder kroner, blant annet for å bygge skoler, kulturhus og barnehager i påvente av at inntektene fra Melkøya skulle slå inn i kommuneøkonomien. Kommunen får i størrelsesorden 150 millioner kroner i året i eiendomsskatt fra Melkøya. Et «Tog II» vil fordoble summen. Jobb og opplevelser - prøv Finnmark fylkeskommune! HÅPER PÅ INNTEKTER: Alf E. Jakobsen håper på en investeringsbeslutning om fem-seks år. Økt tilstedeværelse, kompetanse og teknologiutvikling i Nord NOWECO - FORCE er kraftfullt tilstede i nord Ved våre kontorer i Harstad, Tromsø og Hammerfest teller vi i dag 25 kompetente medarbeidere. Vår virksomhet er i sterk utvikling, og vi bygger videre. FORCE Technology har mer enn 20 års erfaring og har spesialkunnskap innenfor olje & gass industrien. Denne erfaringen tilbyr vi våre kunder i nord. Vår kompetanse omfatter teknisk tilstandstyring og ledelse, strukturberegninger, avansert NDT-Inspeksjon, undervannsinstrumentering, marine operasjoner og material-verifikasjon og engineering. Telefon:

3 Nr LEDER 3 Ta det rolig! For noen få uker siden stod jubelen i taket på Helgeland, Harstad og på Møre. Stortinget bestemte at Aasta Hansteen, tidligere Luva, skal bygges ut. Prislappen er når vi tar med Polarled på over 54 milliarder 2012-kroner. Utbyggingen er veldig viktig for nordnorsk oljenæring. Aasta Hansteen blir det tredje feltsenteret på Helgeland, fra før har vi Norne og Skarv i produksjon. Nordnorsk næringsliv vil helt åpenbart oppleve positive ringvirkninger av investeringene. Samtidig skal vi ikke overdrive heller. 56 prosent av investeringen på over 30 milliarder kroner vil havne i utlandet, hovedsakelig i Sør-Korea. Det vil koste cirka 900 millioner kroner per år å drive feltet. 87 prosent av disse inntektene vil ifølge Stortingsproposisjonen havne hos norske selskaper. Vi antar at flere lokale leverandører på Helgeland vil kunne slåss om kontrakter på mange områder. De gleder seg, vi gleder oss med dem. Aasta Hansteen skal bygges ut på dypt vann, funnet ligger på meters dyp. Den 36 tommers gassrørledningen (Polarled) som skal bringe gassen til land, er den største i sitt slag i verden. Polarled og Aasta Hansteen representerer norsk teknologi på sitt aller ypperste. Helgelandsregionen, Harstad og Møre kan alle tre glede seg særskilt over utbyggingen. Møre får gassen i land. Harstad får driftsorganisasjonen og i det daglige vil Sandnessjøen og Brønnøysund forsyne feltet med personell og utstyr. Statoil og de andre lisenspartnerne møtte enkelte problemer da Stortinget behandlet saken. Bellona reiste alvorlige innvendinger mot lønnsomheten i prosjektet. Statoil har lagt til grunn at lønnsomheten i prosjektet balanserer med en gasspris på 1,64 kroner per standard kubikkmeter. Dette forutsetter at andre felt, eksempelvis Zidane og Linnorm, blir koplet til Aasta Hansteen. Bellona hevdet at balanseprisen (break-even) er 2,60 per standard kubikkmeter med gass hvis Aasta Hansteen bærer kostnadene til Polarled alene. Dette er høyere enn markedsprisen i Europa og vesentlig høyere enn markedsprisen i USA. Vi er for at norsk olje- og gassindustri skal bygge ut felt på nordnorsk sokkel, men ser på de enorme budsjettoverskridelsene som en trussel. Olje- og energiministeren avviste dette. Prosjekter er lønnsomt også uten Linnorm og Zidane, gitt at det påvises gass rundt Aasta Hansteen i forventede mengder. Det ligger flere såkalte «drill-or drop»- brønner rundt Aasta Hansteen og i 22. konsesjonsrunde ble det tildelt brønner rundt andre kjente gassforekomster vest for Aasta Hansteen. Også dette vil gi mer aktivitet til Helgeland. Aasta Hansteen er marginalt lønnsomt. Faller gassprisen med 33 prosent, er nåverdien (fremtidige nettoinntekter omregnet til 2012-kroner) av feltet negativ med 6,6 milliarder kroner, skriver Høyre, KrF og Frp i stortingsproposisjonen. Derfor er det veldig viktig at Statoil og de andre partnerne klarer å bygge ut feltet til avtalt pris. Norsk olje- og gassindustri har rapportert enorme overskridelser på utbyggingsprosjekt de siste årene. Yme-feltet, som skulle koste fem milliarder kroner, kostet 14 milliarder kroner og plattformen skal nå skrotes. Skarv ble 11 milliarder kroner dyrere enn først antatt. Valhall kostet 21 milliarder mer enn beregnet og Goliat er 6,2 milliarder kroner dyrere. Ordet «Lødd» er knyttet til DnCs tap og underskudd på 1990-tallet. En «Lødd» er 1,5 milliarder kroner. Konsernsjefen måtte gå. Overskridelsene på Mongstad var på 5,4 milliarder kroner, som også er uttrykket for en «Mong». Harald Norvik måtte forlate toppjobben i Statoil etter at Åsgård ble 17 milliarder kroner enn beregnet. Mange andre prosjekt har hatt store overskridelser uten at noen har tatt ansvaret. Norske skattebetalere er neppe klar over at de er med på å betale regningen. Overskridelsene reduserer overskuddet i feltene og gir følgelig mindre penger i statskassen. Mye mindre penger. I fjor listet Finansdepartementet opp alle overskridelsene i statsbudsjettet. De summerte seg til over 50 milliarder kroner, eller omtrent det samme som Norge bruker på å kjøpe nye F35 kampfly. Hvor mange tv-debatter har det vært om jagerflykjøpet? Mange! Hvor mange har det vært om overskridelsene til oljeindustrien. Ingen! KLAR FOR UTBYGGING: Vi håper Helge Lund & co. klarer å bygge ut Aasta Hansteen uten altfor store overskridelser. Foto: STATOIL Johan Castberg-utbyggingen er også et godt eksempel. I vinter stod jubelen i taket i Nordkapp kommune da det ble kjent at oljen skulle ilandføres på Veidnes. Etter at regjeringen endret skatteregimet, varslet Statoil at de tar ett skritt tilbake. Prosjektet utsettes. Samtidig kom meldingen (i DN) om at prosjektet er blitt 30 milliarder kroner dyrere i løpet av noen få måneder. Meldingen er så utrolig at vi nesten ikke trodde våre egne ører, men i et land av «petroholikere» er det ingen som reagerer når slike tall presenteres. Vi synes det er oppsiktsvekkende selv om vi tar hensyn til at olje- og gassutbygginger er komplekse. Oljebransjen har tidligere meldt at mangel på kapasitet i leverandørindustrien er en vesentlig kostnadsdriver. Om alle utbyggerne setter tempoet litt ned, kan kostnadene falle fordi alle som skal bidra i en utbygging må konkurrere hardere om å få jobbene. Dessverre er det skapt et bilde av at Norge om noen få år nærmest vil være på konkursens rand om vi ikke finner mer olje og gass fort. Dette er selvsagt bare sludder. Norge går ikke konkurs verken i 2020 eller Vi er for at norsk olje- og gassindustri skal bygge ut felt på nordnorsk sokkel, men ser på de enorme budsjettoverskridelsene som en trussel. Kostnadene må under kontroll. Om det gjør at oljedrømmen langs norskekysten må utsettes, gjør det ingen ting. Det offentlige kan rett og slett ikke akseptere at staten går glipp av flere titall milliarder kroner i skatteinntekter fordi prosjektene blir dyrere. I alle fall ikke når ungene i skolen ikke får penger fra kommunene for å reise på klassetur, må tegne maten i stedet for å koke den og nektes svømming fordi kommunene ikke har råd til å ha vann i bassengene. INNHOLD NR Gassprisene taler for LNG-utbygging...2 Leder: Ta det rolig!...3 Det løsner for Sandnessjøen...4 Ingen baser er lokalt eid...5 Det gror i oljehagen...5 Slaget om flyplassen...6 Jeg er kjempeoptimist!...7 Skarv sørget for samarbeid...8 Klar for Aasta-utbygging...9 Statoil med RFID...9 Jubel på Helgeland og i Harstad...10 Verdens største...11 Store ringvirkninger...11 Kritisk til kontrakter...12 Sagt i debatten...12 KrF ønsket elektrisitet...12 Feiret med flaggheising ansatte inn i Kamstålbygget...13 Svensk teknologi skal finne oljen...14 Stanser IKKE planleggingen...16 Verdi: kroner...19 Vant storeslem i 22. konsesjonsrunde...20 Må gå rett på boring...21 Leter nært kjente funn...22 Danser rundt Asterix, Gro og Aasta Hansteen...23 Boreresultat så langt i år...23 Sa nei til gassbørs...25 Brønndreper til Bodø...26 Myndighetene bestemmer...27 Hva nå Shtokman?...29 Miras-boet først klart våren Har snudd Miras...31 Måtte gi 10 millioner i avslag...32 De fleste har fått jobb...32 Nordlendinger med gode marginer...33 Frisk satsing i Narvik...34 Nytt om navn...35 Tromsø vant Subsea North med oljefunn...35 Vil rense borekaks...37 Hiv RDA-sjiten på havet!...38 Innovasjon Norge-tildelinger...40 Fiskere satser på ny fiskeindustri...40 Satser på «Nettskyen»...41 Pengene renner inn...41 Fotograf fikk King Oscar fornyer...41 Satser i Russland...43 Blir herre i eget hus...43 Ibestad-tråler vil pumpe fisk...44 Rekefisker satster på fiske-turister...44 Norterminal har dårlig tid...45 Storinvestering hvis EU tillater...46 Bygger ny båt i Mandal...46 Satser mer i Hammerfest...46 Stort prosjekt midt i byen...47 Vår største utfordring så langt...48 Kunnskapsmotor på Helgeland...50 Utfordrende, komplisert og artig...50 Nytt «passelig» supermarked i stort handelsområde...51 Kreativ kunnskapspark...53 Vil utvikle Lund- eiendommen videre...55 Prosess og arkitektur...55 Nesten «norgesre- kord» for lukking av Kunnskapsparken...55 Et monument over oljens inntog...56 Et funksjonelt bygg...58 Kunst for Goliat...59 Utgiver: NæringsRapport AS ISSN Leiv Berg ansvarlig redaktør Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks Tromsø Telefon: Telefax: E-post: post@nrapp.no Hjemmeside: Markedskonsulent: Dag Danielsen: dag@nrapp.no Journalister: Geir Bjørn Nilsen: geir.nilsen@vkbb.no Annonser: Telefon: Abonnement: Telefon: abonnement@nrapp.no Årsabonnement: Kr. 600,- Layout/produksjon: refuse.no

4 4 HELGELAND OG SANDNESSJØEN Nr Basebyen Sandnessjøen vokser: Det løsner for Sandnessjøen VOKSER VIDERE: Baseområdet på Horvneset har vokst kraftig de siste årene og kan komme til å vokse videre om Statoil og BP legger sin subseabase til dette området. Foto: Geir Bjørn Nilsen Etter å ha forsynt Norne-feltet siden 1997 og Skarv-feltet siden nyttår, er Sandnessjøen klar for ny vekst. Nå skal det bygges en subseabase. Og så kommer Aasta Hansteen. Geir Bjørn Nilsen Den nye subseabasen i Sandnessjøen gir ikke mange nye arbeidsplasser i første omgang, men er viktig fordi den peker mot det som kan komme senere. I Petro Næringshage på Horvneset sitter Stig Sørra. Han er administrasjonssjef for Helgelandsbase AS. Sørra er tidligere ordfører i Alstahaug kommune. Han vet utmerket godt at èn etablering alene ikke gjør en kommune rik, men nå er Sørra optimistisk på vegne av kommunen og landsdelen. Det løsner for Sandnessjøen, Alstahaug og Helgeland. Konkurrerer Helgelandsbase er trolig en av de to-tre mest sannsynlige kandidatene til å få utbyggingsjobben. Sammen med Coastbase Nordland AS på Strendene og nabo Asco på Horvneset, er Helgelandsbase AS i favorittsjiktet til å bli valgt som utbygger. Subsea-basen vil i første omgang ikke gi mer enn 5-10 arbeidsplasser. Det skal klargjøres kvadratmeter med tomt, og bygges ut cirka kvadratmeter med lager og verksted, sier Sørra. Ettersom det konkurreres om å få jobben er aktørene varsomme med å spå hva utbyggingen vil koste. Noen titall millioner kroner, lyder grovanslagene fra kilder. Stig Sørra peker på at etableringen av subsea-basen må sees i sammenheng med en annen etablering. Aker Solutions har etablert seg på Strendene og skal (i første omgang) produsere tre bunnrammer til Aasta Hansteen. Det mest interessant er hva som skjer omkring disse miljøene sør i Nordland, sier Sørra til Næringsrapport. Han peker på at Helgeland kanskje er der Agder-fylkene var for noen tiår siden. I dag er disse fylkene teknologitunge med hensyn til leveranser til offshorenæringen. Så nå er det opp til næringslivet i denne regionen å gripe de mulighetene som bys, sier Sørra. Store investeringer Helgelandsbase AS er et base- og logistikkselskap som er spesialister på laste- og losseoperasjoner. Fra 2008 til 2013 er antallet ansatte økt med personer. I dag er det 50 ansatte i selskapet. Blant annet er det Helgelandsbase som har ansvaret for forsyningsvirksomheten til Statoil. Gigantselskapet har faktisk bare èn ansatt i byen. Han er Statoils stedlige representant, men personellet som brukes er ansatt hos Helgelandsbase. Sørra anslår at mennesker er direkte sysselsatt i forsyningsvirksomheten på basene i Sandnessjøen. Til sammen er det investert om lag èn milliard kroner i basene, i Helgelandsbase er det alene investert cirka 650 millioner kroner. Det er bygget kvadratmeter med lager og verksted. Kommunen har investert et par hundre millioner i KLAR FOR VEKST: Stig Sørra i Helgelandsbase AS slåss om å få oppdraget med å bygge en ny subseabase i Sandnessjøen. Foto: Geir Bjørn Nilsen kaier. På Horvneset er det tank-kapasitet på kubikkmeter, som rommer våt og tørr bulk og marin gassolje (MGO, marin gassolje). Sørra peker på at de tre kjemikalieselskapene som er etablert på Horvnese har etablert tre selvstendige anlegg som alle kan forsyne over de tre kaiene som Alstahaug Havnevesen har bygd. I tillegg har Statoil Fuel & Retail kubikkmeter tankkapasitet for MGO og kan også levere over alle tre kaiene. Til tross for at området allerede er godt utbygget er det plass til mer. Mye mer. Helgelandsbase, kommunen og havnevesenet eier mer areal i områdene Horvneset og Strendene. Det arbeides med å knytte områdene sammen via en ny reguleringsplan. Flere av dem Næringsrapport snakket med i Sandnessjøen ga ros til Alstahaug kommune for å være på forskudd med utviklingen. Olje- og gassindustrien har store områder å vokse MYE UTSTYR: Dette er utsikten fra Statoils nye lagerbygg på Horvneset. Foto: Geir Bjørn Nilsen TUNGT GODS: Trommelen til høyre på bildet veier 280 tonn. To trailere måtte brukes for å få flyttet den på baseområdet. Foto: Geir Bjørn Nilsen

5 Nr HELGELAND OG SANDNESSJØEN 5 VEKSTEN KOMMER: Sandenessjøen har vært baseby i snart 20 år, men først nå ser det ut som veksten kommer. Foto: Geir Bjørn Nilsen på. Kommunen har satset tungt i området. Olje- og gassindustrien skal kunne vokse en god del år til i dette området, mener Sørra. Han tror at veksten kan komme raskt nå som Aasta Hansteen er vedtatt. Tar tid Det er stor optimisme i Sandnessjøen, samtidig har kommunen og byen lært seg at det tar tid å utvikle arbeidsplasser på land. I 1997, da Statoil var i full gang med å sette Norne-feltet i drift, var det innbyggere i kommunen. I andre kvartal i 2009, et halvår etter at den første finanskrisen slo inn, hadde byen innbyggere bodde i kommunen i første kvartal i år. Det er altså færre innbyggere i kommunen i 2013 enn i 1997, men flere enn i Mye har skjedd hos Heleglandsbase AS i samme periode. I 1997 omsatte selskapet for tett under 30 millioner kroner. I fjor omsatte selskapet for tett under 90 millioner kroner. Omsetningstallene for detaljhandelen i kommunen viser også kraftig vekst. Bare Sortland har høyere omsetning per innbygger enn Alstahaug i Nord-Norge. Sørra håper at Alstahaug kommune kan få samme positive utvikling som Vestbase i Kristiansund. Men det krever samarbeid og hardt arbeid. Baseselskapet (Vestbase AS) har 210 ansatte. Over mennesker arbeider på baseområdet i 60 ulike selskap. Basen har 11 kaier, kvadratmeter med bygningsmasse og basen anløpes av skip per år. Basen har 600 mål areal. Sørra sier det er vanskelig å spå hvor stor baseaktiviteten i Sandnessjøen kan bli. Det avhenger selvsagt av at operatørene får lov til å lete etter olje og gass og at det gjøres funn, sier Sørra. Han understreker at det ikke bare dreier seg om Alstahaug og Sandnessjøen. Det er gode industrimiljø på Mo og i Mosjøen, samt en helikopterbase i Brønnøysund. Også disse byene kan forvente ringvirkninger når olje- og gassindustrien flytter nordover. Dette er for øvrig en utvikling politikerne har sett og tatt hensyn til. Det arbeides med å gjøre forbindelsene på Helgeland bedre. Toventunnelen skal stå ferdig neste år. Den 10,7 kilometer lange tunnelen forkorter reisetiden mellom Sandnessjøen og Mosjøen/Mo i Rana. Tunnelen går fra Vefsn til Leirfjord kommune, som er nabokommunen i nord til Alstahaug. Tunnelen koster cirka 600 millioner kroner. MYE STEIN TRENGES: AquaRock er et av få selskap som for tiden har stor drift på Strendene. Selskapet tar ut tonnevis med stein. Foto: Geir Bjørn Nilsen Nøkkeltall Helgelansbase AS Tall i 1000 kr Sum salgsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skattekostnad Årsresultat HelgelandSBASE Eiendom Tall i 1000 kr Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skattekostnad Årsresultat Sum gjeld Sum langsiktig gjeld Sum egenkapital MYE LEDIG: På Strendene er det liten aktivitet i dag, men eierne håper å vinne subseabasen til Statoil og BP. Foto: Geir Bjørn Nilsen Ingen baser er lokalt eid Helgelandsbase AS er det største baseselskapet i Sandnessjøen. Selskapet eies av Helgelandsbase Holding AS, som igjen eies av Coast Center Base (50,61 prosent), Onshore Group North (16,99 prosent), Helgeland Invest (16,2 prosent), Boreal Transport (8,1 prosent) og Svetek Eiendom (8,1 prosent). Coast Senter Base har sitt hovedkontor på Ågotnes i Fjell kommune. Baseselskapet omsatte for over 700 millioner kroner i 2011 og hadde et resultat før skatt på nær 100 millioner kroner. Bak Coast Center Base står Norsea Group. Torghatten (Maritim Venture), 36,25 prosent, Kapnord Fond, 22,5 prosent, Eirik Hansen (Godwin Austen), 22,5 prosent og Tor Ueland Kolstad (T. Kolstad Eiendom) står bak Onshore Group North. Helgeland Invest eies av en rekke investorer og institusjoner. Helgeland Sparebank eier 48 prosent. Coastbase Nordland på Strendene har vesentlig mindre virksomhet enn Helgelandsbase. Flertallet av investorene er fra Møre og Romsdal, hovedsakelig Kristiansund, men det er også to-tre lokale investorer. Selskapet gikk med 1,9 millioner kroner i underskudd i Asco er det tredje baseselskapet som er i Sandnessjøen. Asco omsatte for til sammen 279 millioner kroner i 2011 på basene i Sandnessjøen, Kristiansund, Tananger, Mongstad og Farsund. Asco har forsyningsbaser i Nord-Amerika og Asia også. På verdensbasis har selskapet ansatte. Det gror i oljehagen Petro Næringshage på Horvneset er blitt en svært viktig arena for olje- og gassindustrien i Sandnessjøen. Helgelandsbase, Aker Solutions og BP er leietakere. De er de største leietakerne, men det er om lag 30 selskap som har lokaler i bygget. Helgelandsbase har bygd og eier Petro Næringshage, som administreres av Sentrum Næringshage. Kjell Hansen i Sentrum Næringshage sier at det er Postboks Hammerfest Tlf.: Fax: ajas@fikas.no smekkfullt i Petro Næringshage. Vi har fått spørsmål om vi ikke skal sette opp ett bygg til, opplyser han til Næringsrapport. Mange av dem Næringsrapport snakket med i Sandnessjøen skrøt mye av bygget. Mange av de sentrale aktørene møtes i ganger, korridorer og i kantina. Slikt blir det god samhandling av, sa flere av aktørene til Næringsrapport uten at vi stilte konkrete spørsmål om bygget. Kontormøbler

6 6 HELGELAND OG SANDNESSJØEN Nr Slaget om flyplassen Flypassasjerer på Helgeland År Stokka Brønnøysund Mo Kjærstad Endring i VOKSER MEST: Oljebyene på Helgeland har størst vekst i passasjertrafikken med fly. Kilde: Avinor godkjent leverandør til offshore-industrien REDD FREMTIDEN: Sandnessjøen jobber videre for å få en større flyplass til byen til tross for at Avinor og regjeringen går inn for å bygge en storflyplass på Mo. Foto: Geir Bjørn Nilsen Oljebasebyen Sandnessjøen har ikke gitt seg i kampen om å få bygd ut flyplassen i byen i stedet for den planlagte storflyplassen på Hauan ved Mo i Rana. Det er frykt i Sandnessjøen for hva som kan skje med flyplassen på Stokka når kostnadene til den nye storflyplassen på Hauan ved Mo i Rana slår inn. En storflyplass åpner for direkteruter til Vestlandet eller Oslo og for chartertrafikk direkte til utlandet. Den nye storflyplassen ser imidlertid ut til å få en trang fødsel. Næringsrapport snakket med en rekke kilder i Sandnessjøen. Disse maler et heller dystert bilde av hva som kan komme til å skje med basebyen Sandnessjøen dersom Stokka en gang i fremtiden blir lagt ned. Konkurrentene våre særlig Kristiansund har noen minutter kjøretid fra sin base til flyplassen. Dersom Stokka legges ned, holder det ikke å ha to timers transportvei til flyplassen. Da risikerer vi at kundene våre heller velger å bruke en annen base enn Sandnessjøen, sier en sentral aktør i basemiljøet i byen. Saken er betent. Våre kilder vil derfor bare snakke anonymt om saken. Da regjeringen presenterte Nasjonal Transportplan tidligere i år, ble det varslet en ny storflyplass på Helgeland. Røssvoll i Rana og Kjærstad i Mosjøen skal etter planen legges ned. Samtidig ble Saken er betent. Våre kilder vil derfor bare snakke anonymt om saken. det varslet at flyplassen ved Sandnessjøen, Stokka, skal utvides til 1199 meter. Til tross for utvidelsen på Stokka, råder det frykt for fremtiden. Man er redd for at den nye flyplassen på Mo skal gå med underskudd, slik at Avinor på et senere tidspunkt blir nødt til å legge ned. Konsernsjef Dag Falk-Pettersen i Avinor uttalte i mai at det skal arbeides videre med planene for Helgeland gjennom «regionalpolitiske avklaringer» og en «bred vurdering av de regionale konsekvensene ved en eventuell endring av lufthavnstrukturen.» Noen har tolket dette som om siste ord i saken ennå ikke er sagt. Som det fremgår av statistikken som er knyttet til denne saken, har flytrafikken i oljebyene Brønnøysund og Sandnessjøen vokst mye mer enn flytrafikken på Mo. I 2012 skilte det bare flyplass-passasjerer mellom Mo og Sandnessjøen, mens det i 2000 reiste nesten flere passasjerer fra Røssvoll enn fra Stokka. Kommunene rundt Sandnessjøen driver intens lobbyvirksomhet for å få en storflyplass til Sandnessjøen i stedet for på Hauan. I mai presenterte kommunene en rapport som konkluderte med at staten kunne spare en halv milliard kroner ved å forlenge Stokka i stedet for å bygge ut Hauan. Rapporten var laget av Asplan Viak, som også har hatt oppdrag for flyplasstilhengerne på Mo. Avinor har bedt om en kopi av rapporten. Siste ord er kanskje ikke sagt. HAUAN KOMMER: Avinor og regjeringen vil ha storflyplass på Hauan. Skisse: Polarsirkelen Lufthavnutvikling Molab er en av Norges største laboratoriebedrifter, med avdelinger i Mo i Rana, Glomfjord, Oslo og Porsgrunn. Vi betjener blant annet kunder fra offshore-industrien, og annen privat og offentlig virksomhet i hele Norge. Virksomheten omfatter: Kjemisk Analyse Industrielle analyser, analyse av vann, sedimenter, borekaks, avfallskarakterisering, spesialanalyser. Materialtesting Tradisjonell materialprøving, bruddmekanisk prøving (CTOD), skadeundersøkelser, avansert elektron og lysmikroskopi. Miljømålinger Utlipp til luft og vann, luktmåling, støvmålinger i uteluft, arbeidsmiljø, miljøkartlegging av bygg, asbest. Rådgivning Vi kan levere kundetilpassede, helhetlige produkter som innbefatter prøvetaking, målinger,analyser, tester, rådgivning, vurdering av resultater og spesialtilpassede rapporter etter kundens behov. ranabladrespons.no Molab er akkreditert i henhold til ISO Vårt miljøstyringssystem tilfredsstiller kravene i ISO Vi er godkjent leverandør til offshore- industrien gjennom registrering i Achilles. Molab AS Tlf

7 Nr helgeland og sandnessjøen Halvar Lie i Aker Solution om Sandenessjøen: Jeg er kjempeoptimist! 7 SKARV-SKIPET: Kristian Masvie arbeider med Skarv-skipet. BPs produksjons- og lagringsenhet har gitt veldig mye arbeid til Aker Solutions. Foto: Geir Bjørn Nilsen Sandnessjøen Engineering I GANG: Halvard Lie er optimistisk på vegne av Helgeland. Han leder Aker Solutions engineeringsavdeling i Sandnessjøen. Om kort tid blir det produksjon i Rukki-bygget (bak) på Strendene. Denne enheten ledes fra Egersund, mens Lie rapporterer til Tromsø. Foto: Geir Bjørn Nilsen Aker Solutuions vil trolig ha 100 ansatte i Sandenessjøen i løpet av noen måneder. Optimismen råder i basebyen. Geir Bjørn Nilsen Jeg er kjempeoptimistisk, sier Halvard Lie. Han leder Aker Solutions engineeringsavdeling i Sandnessjøen. Lie har vært i engineeringsbransjen i en liten mannsalder. I 1994 ble han ansatt som daglig leder i Sandenessjøen Engineering, som ble oppkjøpt av Aker Solutions i Veksten har vært eksplosiv siden Aker Solutions overtok. Antallet ansatte er fordoblet til 48. Senere skal Lie & co. ansette flere. Mange flere. Vi har som ambisjon å være minimum 60 ansatte før 2015, sier Lie. Grunnen til at Halvard Lie er kjempeoptimistisk, er at han endelig tror at Sandnessjøen får sitt gjennombrudd som oljeby i Nord- Norge. For bare tre år siden syntes jeg det var litt dødt i byen. Nå bygges det nye hus og folk er optimistiske, sier Lie. Løsningen Aker Solutions vil snart ha 100 mennesker i arbeid i Sandnessjøen. Engineeringavdelingen holder til i Petro Næringshage på Horvneset, som har to av de tre basemiljøne i Sandnessjøen (Helgelandsbase og Asco). Administrativt sorterer denne Aker Solutions-avdelingen under Tromsø-kontoret. I fjor kjøpte Aker Solutions Ruukkibygget på Strendene, som ligger på motsatt side av Horvneset, hvor det tredje basemiljøet ligger (Coast Base Nordland). Denne Aker Solutions-avdelingen sorterer under kontoret i Egersund. Lie sier at hans avdeling vil få mye med produksjonsavdelingen å gjøre, men understreker at denne avdelingen styres fra Egersund. Etter nyttår skal verksted-avdelingen i Sandnessjøen produsere tre undervannsenheter til Aasta Hansteen. Aker Solutions har vunnet Aasta Hansteen-oppdrag for mer enn to milliarder kroner. Det pågår interne diskusjoner i konsernet om hvordan oppdragene skal fordeles, ingenting er i skrivende stund avklart. Lie opplyser at det er ansatt vel 30 godt kvalifiserte medarbeidere. Mange av dem er nå på opplæring i Egersund. Skarv «Skarv» FPSO(floating production, storage and offloading) er det prosjektet som er størst for engineeringsavdelingen. Vi skal planlegge og utføre mye av modifikasjonene som er nødvendig på Skarv-skipet, sier Lie. Helgeland Vedlikehold & Modifikasjon har vedlikeholdsoppgavene på det BP-eide skipet. Og her kommer litt av hemmeligheten bak suksessen til Sandnessjøen. I Petro Næringshage er alle disse tre bedriftene samlet under samme tak. Lie har sine folk sittende i tredje etasje, og BP har også sin fremskutte driftsorganisasjon i tredje etasje. Når det oppstår et problem for BP, trenger de bare å gå gjennom to dører før de får fatt i en Aker Solutions-ingeniør som kan hjelpe til med en løsning. Ettersom Aker Solutions ansetter flere folk, vil Lie snart ha ingeniører i to etasjer i næringshagen. Flytter hjem Halvard Lie sier at det har gått rimelig greit å ansette flere ingeniører til avdelingen i Sandnessjøen. I fjor, da vi søkte etter cirka 15 ingeniører, fikk vi 300 søknader. Ettersom Sandnessjøen har hatt et engineeringsmiljø lenge, er det mange fra regionen som har tatt jobb andre steder i landet. Disse søker seg hjem igjen, sier Lie. Han anslår at 80 prosent av dem som har fått jobb etter at Aker Solutions overtok i Sandnessjøen, har tilknytning til byen eller regionen. Lie mener det har vært en stor fordel at det var Aker Solutions som overtok. Dette er et stort selskap slik at de som søker på jobbene vurderer arbeidsplassene som trygge. Lie skal snart ansatte flere. Hvor mange som får jobb i denne omgangen vet han ikke ennå. Vi vil ansette i forhold til hvor god søkermassen er, sier Lie. Han har foreløpig ikke merket så mye til ingeniørmangelen, som norsk presse rapporterer om. Aasta Hansteen Næringsrapport besøkte Sandnessjøen i slutten av mai, et par uker før Stortinget vedtok å bygge ut Aasta Hansteen-feltet, tidligere omtalt som Luva. Forventningene er store til denne utbyggingen. Det er denne som vil gi Sandnessjøen et etterlengtet løft. Sandnessjøen har forsynt Statoils Norne-skip siden 1997 og BPs Skarv-skip siden nyttår. Når Aasta Hansteen kommer i drift i 2017, vil byen forsyne tre operative felt. Behandlingen av Aasta Hansteen i Stortinget ble som kjent utsatt noen uker. Miljøvernorganisasjonen Bellona mente at flere av forutsetningene som Olje- og energidepartementet la til grunn blant annet gassprisen ikke kom til å slå til. Halvard Lie sier til Næringsrapport at Aasta Hansteen byr på nye muligheter for Aker Solutions, og vil skape nye jobbmuligheter for engineeringsavdelingen i Sandnessjøen. Vi krysser fingrene for at Aasta Hansteen kommer. Vi i engineeringsavdelingen har massevis av jobb uansett om utbyggingen kommer, men håper og tror at utbyggingen blir vedtatt, sa Lie til Næringsrapport før Stortinger vedtok utbyggingen. Alle i petroleumsindustrien peker mot Nord-Norge når det snakkes om vekst. Halvard Lie sier at Aker Solutions satsing i nord er en del av en nordområdestrategi. Selskapet satser tungt i Tromsø og har aktivitet i Hammerfest, Narvik og altså Sandnessjøen. Sandnessjøen har lenge hatt et engineeringsmiljø. Sandnessjøen Engineering har levd et stille liv med omsetning fra fire til åtte millioner kroner i perioden I 2009 passerte omsetningen 11 millioner kroner og i 2011 omsatte selskapet for drøyt 18 millioner kroner. Selskapet var da eid av Torghatten (Maritim Venture), Alsten Management, 34 prosent og Skipsaksjeselskapet Ranen AS, 0,7 prosent. Bak Alsten Management står Arne Cato Melstein, Øystein Gårdvik, Halvard Lie, Ivar Larssen, OMB Management, alle med 16,67 prosent hver samt Kyrre Sørensen og Monica Skjellstad, begge med 8,33 prosent hver. Bak OMB Management står Olav Botn. Bak Skipsaksjeselskapet Ranen står familien Holmvik. Aker Solutions har slettet selskapet etter en fusjon i Det har til nå ikke vært kjent hva Aker Solutions betalte for Sandnessjøen Engineering. Aker Solution ASA Aker Solutions designer og vedlikeholder systemer som olje- og gassindustrien i hele verden bruker. Selskapet har ansatte, nesten er egne ansatte, i 30 land og er svært lønnsomt. I 2012 omsatte selskapet for 44 milliarder kroner og hadde et resultat før skatt på 2,9 milliarder kroner. De tre siste årene har selskapet rapportert et samlet resultat før skatt på 7,3 milliarder norske kroner. Kjell Inge Røkke er største eier i selskapet. Han har cirka 40 prosent via Aker Kværner Holding, som er eid 70 prosent av Aker ASA og 30 prosent av Staten. Aker ASA er 66 prosent eid av TRG Holding, som er 99 prosent eid av The Resource Group som igjen er 98 prosent eid av Kjell Inge Røkke. PRODUSERER BRØNNRAMMER: Aker-konsernet skal produsere tre brønnrammer her. Det kan bli mer. Foto: Geir Bjørn Nilsen KLARGJØR FABRIKKEN: Da Næringsrapport besøkte Aker Solutions i mai, var det bare noen få i arbeid i det gamle Rukkibygget. Foto: Geir Bjørn Nilsen

8 8 helgeland og sandnessjøen Nr BP + Statoil = sant: Skarv sørget for samarbeid Utbyggingen av subseabasen i Sandnessjøen kommer som en direkte konsekvens av samarbeidet mellom Statoil og BP på Skarv-feltet. Geir Bjørn Nilsen Det sier Tove Ormevik, plassjef for BP i Sandnessjøen. Hun leder en BP-enhet med 15 ansatte som har ansvar for driftsstøtte til Skarv innen vedlikehold og planlegging i tillegg til HMS, innkjøp og logistikk. Hun er en av fire plattformsjefer som arbeider i rotasjon på skipet. For tiden er Ormevik på land i Sandnessjøen, men hun skal ut på skipet til høsten. Plassjefen har fulgt skipet fra det ble bygd i Sør-Korea. Hun var også med på deler av den tre måneder lange seilasen fra Asia til Norge og oppkoblingen på feltet. Subsea Tidlig i mai ba Statoil og BP om tilbud fra flere aktører om etableringen av en subsea-base i Sandnessjøen. Det er stilt krav om ei tomt på 24 mål. Det må være to kaier tilgjengelig, ikke altfor langt unna lager og verkstedbygninger. Det må være gode kraner i tilknytning til kaiene. Og det må være utvidelsesmuligheter for verksted og for flere lagerhaller og utendørs lagringsareal. Tove Ormevik sier at kaier og kraner er viktige. Subsea-skipene har høge dagsrater og å få riktig utstyr på plass raskt kan være kritisk for produksjonen. Det kan derfor ikke være kø ved kaiene når skipene kommer for å levere eller hente utstyr ved basen. Kravene til «oppetid» er høye, sier plassjefen. Subseabasen er ikke en meget stor utbygging, men likevel viktig. Verksted og haller skal ivareta lagring og vedlikehold av subseautstyr for tre felt i første omgang; Skarv, Aasta Hansteen og Skuld, men har kapasitet til å betjene subseabrønner i drift, beretter Ormevik. I første omgang skal det bygges to lagerbygg av kvadratmeter med opsjon på ytterligere to av samme størrelse. Det skal videre bygges verksted på kvadratmeter, sier Ormevik. Base BP er partner i 15 norske lisenser og er operatør på 11. Kjerneområdene for selskapet er Ula/Tambar og Valhall/Hod samt Skarv. Ulike felt bygges ut med ulik teknologi, avhengig av når feltet ble etablert og hvilken type teknologi feltet trenger. Derfor har de ulike feltene behov for tilgang på forskjellig verktøy for å operere og vedlikeholde havbunnsutstyr i nærheten, utstyr som er avgjørende for å få feltet til å produsere olje og gass som planlagt. Dette må lagres og vedlikeholdes et sted. En slik base kommer altså til Sandnessjøen. Det er ikke tilfeldig at BP og Statoil valgte Sandnessjøen. Vi var tydelige på at vi ønsket å bygge en subsea-base for Skarv. Statoil er største eier i lisensen og da Aasta Hansteen-utbyggingen ble kjent tok Statoil opp saken med BP på et partnermøte. Etter samtaler mellom selskapene ble det bestemt at vi skulle etablere en felles subsea-base, sier Ormevik. Det er nå subsea-baser i Hammerfest, det kommer en i Sandnessjøen i løpet av halvannet år og i sørlig retning er Kristiansund den nærmeste. LEDER SKARVEN: Tove Ormevik er plassjef i BP i Sandnessjøen. Hun har ansvaret for at Skarv-skipet får forsyninger. Forsyningslageret til Asco ligger noen få meter fra BPs lokaler. Foto: Geir Bjørn Nilsen Hvem vinner? I Sandnessjøen er det i dag tre basemiljø. CCB-eide Helgelandsbase har forsyningsansvaret for Statoils Norne-skip, Asco forsyner BPs Skarv og i tillegg har Coast Base Nordland en base på Strendene, ikke langt unna Horvneset, hvor de to førstnevnte har sine baser. Alstahaug kommune arbeider med planer om å binde sammen områdene på Horvneset med Strendene, som ligger nord for Sandnessjøen ved Helgelandsbrua, som strekker seg til Leirfjord kommune. Det kommer ikke til å mangle areal de kommende år. Alle innsideaktørene Næringsrapport snakket med i Sandnessjøen, sier at det forventes at alle de tre basemiljøene vil levere tilbud til Statoil og BP. Også andre er bedt om å gi tilbud. Tove Ormevik opplyser til Næringsrapport at tekniske løsninger og pris er de viktigste kriteriene for å få utbyggingsjobben. Pris er veldig viktig, men avgjørelsen blir tatt ut i fra totaliteten, sier Ormevik. Statoil og BP vil være leietakere, leieavtalen vil være langvarig og tilpasses feltenes levetid. I full drift Subsea-basen skal gi støtte til Skarv-prosjektet, som i sin tid var kostnadsberegnet til drøyt 35 milliarder kroner, men som, ifølge statsbudsjettet for 2013, kostet drøyt 47 milliarder kroner. Produksjonen på Skarv er nå godt i gang og 9 av totalt 15 brønner er startet opp. Det har gått tre oljelaster fra feltet til nå (slutten av mai 2013). Båten kan lagre fat olje og på det meste vil produksjonen være fat per dag. De første fem årene blir både olje og gass tatt ut, de neste 20 blir det gassproduksjon, sier Ormevik. Hun og BP håper imidlertid at det blir gjort nye funn i nærheten av feltet slik at også det kan øke produksjonen og forlenge levetiden. Erfaringene med Norne-skipet og andre tilsvarende felt viser at når man først setter i gang å produsere, kan mindre funn i nærheten raskt bygges ut. Det vil igjen gi mer aktivitet til Sandnessjøen. For øvrig har Tove Ormevik nedfelt et svært ambisiøst mål for Skarv: «Skarv skal være den mest veldrevne installasjonen på norsk sokkel». Er dere der? Nei, men vi er på god vei. Skarv-feltet Skarv-feltet har 16,8 millioner standard kubikkmeter med olje og kondensat samt 48,3 milliarder standard kubikkmeter med gass. Oljen tas opp til Skarv-skipet hvor den lagres og sendes ut med tankskip. Gassen sendes via en 80 kilometer lang, 26 tommers gassrørledning til Åsgard transportsystem og derfra til Nyhamna for videre eksport til Europa. Skarv-skipet er 300 meter langt og 50 meter bredt. Til sammenligning: Hurtigrutens lengste skip er «Finnmarken». Den er 138,5 meter lang og 21,5 meter bredt. I dag består Skarv av en subsea-løsning med fem havbunnsrammer og 15 brønner med en egen satellitt fra Idunstrukturen. Skarv kan også behandle gass fra tredjeparter. Gasskapasiteten er på 15 millioner standard kubikkmeter per døgn, som tilsvarer en inntekt i størrelsesorden 30 millioner kroner med dagens gasspriser. Skarv har helikopteravganger fra Brønnøysund alle ukedager og anløpes med forsyningsskip tre ganger i uken. Skarv ligger sør for Norne og Alve og sørøst for Marulk. Snadd ligger tett sør for Skarv. Tove Ormevik Plassjef: Tove Ormevik, 42 år M.Sc: NTNU, Prosjektleder Odfjell Drilling , avdelingsleder Kollsnes Gassanlegg , seksjonsleder undervannsteknologi og operasjoner i Statoil , plattformsjef (Åsgard-feltet) og tilknyttet BP og Skarv-prosjektet fra 2010, plass-sjef i Sandnessjøen fra august Ormevik er styreleder i NCE Subsea og styremedlem i Folkeuniversitetet og Gode Sirklar AS. Vi styrker vår operasjon i Nord Atlanteren! Mer info på

9 Nr Statoil rasler med «verktøyene»: helgeland og sandnessjøen Klar for Aasta-utbygging 9 Statoil har forsynt Norneskipet i 16 år. Nå gjør selskapet seg klar for Aasta Hansteen. Geir Bjørn Nilsen Mandag, onsdag og fredag seiler «Skandi Mongstad» fra Sandnessjøen for å forsyne Norne-skipet, som ligger på 66-graden 85 kilometer nord for Heidrun-feltet. I siste halvdel av 2017 skal det sendes enda mer gods ut i havet. Da settes Aasta Hansteen-feltet i drift. Forsyningsvirksomheten fra Sandnessjøen vil øke kraftig. Vekst Historien med Norne dokumenterer at et funn slett ikke er ett funn. Det er mange funn. Og funnene vokser, vokser og vokser fordi små felt i nærheten kan koples til et allerede utbygd funn. Norne ble funnet i 1992 og ble satt i drift 6. november Fram til 2001 ble gassen reinjesert i feltet, men i 2001 ble gassproduksjonen sendt sørover til Åsgard for videre transport til Kårstø, hvor gassen eksporteres til Europa. Letevirksomheten rundt Norne har gitt resultat. I 2005 ble Urd-funnet koplet til Norne-skipet. I 2009 ble Alve-funnet koplet til Norne. Marulk ble koplet til i 2012 og oppkoblingen av Skuld (Fossekall og Dompapp) startet i år og vil være ferdig første halvdel av Nåværende produksjonstillatelse går ut i 2021, men det arbeides med å se på en eventuell forlengelse av levetiden fram mot Dette er betydelig lengre enn hva man antok da feltet ble satt i drift i I år er det forventet at Norne skal produsere fat olje per dag. Tar vi utgangspunkt i at eierne får 600 kroner per fat, utgjør årets oljeproduksjon en verdi på 2,4 milliarder kroner. Gassproduksjonen er estimert til 0,17 milliarder standard kubikkmeter, som med en pris på 2,2 kroner per kubikkmeter gir en verdi på cirka 375 millioner kroner. I tillegg skal det produseres 0,8 millioner tonn NGL. På land Norne forsynes tre ganger i uken. NYTT BYGG: Logistikkleder Kjell Magne Tysnes er for tiden den eneste fra Statoil som bor og arbeider i Sandnessjøen. Her viser han Næringsrapport det nye området for varemottak i nybygget på Horvneset. Foto: Geir Bjørn Nilsen I fjor sendte vi cirka tonn med dekkslast og cirka tonn med bulklast til Norne-skipet, sier Kjell Magne Tysnes, logistikkleder for Statoil i Sandnessjøen. Bulklastene består ofte av vann, diesel, sement og annet som er nødvendig for å produsere olje- og gass om bord i Norne-skipet. Det eneste som kommer dagsferskt ut til skipet, er avisene, som flys inn fra Brønnøysund i forbindelse med de daglige mannskapsbyttene om bord i produksjonsskipet. Tysnes er faktisk den eneste Statoilansatte på land i Sandnessjøen. Alle de andre rundt 40 totalt - som Statoil trenger for å forsyne Norne er innleid, hovedsakelig fra Helgelandsbase AS, som nylig ferdigstilte et flott lagerbygg på Horvneset. Statoil leier bygget. Transportkonsernet Bring har opprettet et eget kontor i Statoils bygg på Horvneset. Slik optimaliserer Statoil og Bring logistikken på forsyningen. Kunde og speditør sitter i samme bygg. Tysnes og Statoil rår over flere tusen kvadratmeter på Horvneset. Bygget er så vidt tatt i bruk. Trailere som kommer inn med gods, har fått et losseområde innendørs. Varene fraktes derfra videre inn i bygget for lagring og videre frakt til Norne-skipet. Subsea Statoil og BP etablerer nå en subseabase i Sandnessjøen. Basen vil for Statoils del- i denne omgangen kun støtte Aasta Hansteen og pussig nok ikke Norne-skipet. Det har en god forklaring. På en subseabase lagres forskjellige «verktøy». Disse verktøyene er det flere selskap som bruker. For eksempel bruker Norne 2. genreasjons VXT fra FMC, som blant annet også er i bruk på Statfjord og Sleipner. Norne bruker også 3. generasjon HXT fra FMC, som blant annet er i bruk på Heidrun, Marulk, Gullfaks, Åsgard og Urd og det brukes verktøy fra Aker Solutions og andre leverandører. Dette er verktøy som brukes av flere selskaper på flere felt. Det å flytte et verktøy fra en subseabase til en annen subseabase kan derfor ikke gjennomføres sånn uten videre. De andre brukerne av verktøyet må være enige, påpeker Tysnes. Muligheter Tysnes har maritim bakgrunn og er fra Sandnessjøen. Han mener utbyggingen som nå kommer gir næringslivet i området store muligheter. Det er opp til innbyggerne å utnytte de mulighetene som nå tilbys. Det gjelder for næringslivet og privatpersoner å vise at de kan tilpasse seg til de kravene som industrien stiller, sier Tysnes. Han ber også innbyggerne i kommunen å ta vare på de folkene som flytter til byen. Få dem integrert i lokalsamfunnet slik at de trives her, oppfordrer Tysnes. NY KOMMANDOSENTRAL: Statoil bygger opp en egen kommandosentral i sitt nye lagerbygg. Her kan det holdes videokonferanser og logistikkmedarbeiderne kan følge vareflyten på basen. Til venstre logistikkleder Kjell Magne Tysnes. Foto: Geir Bjørn Nilsen Statoil med RFID Om kort tid vil Statoil starte med RFID-sporing av containere og større gods. RFID står for Radiofrekvens identifikasjon. RFID er en metode for å lagre og hente data ved hjelp av små enheter kalt -brikker. Systemet fungerer slik at Statoil til en hver tid kan følge en container, som har et bestemt innhold. Når containeren er fylt og påsatt en RFID-brikke vil det være ulike lesere som sporer pakken. Når containeren forlater porten på avsenderadressen, blir den avlest. Når den løftes om bord i en båt, blir den avlest. Når kranen på mottakerstedet tar den på land, blir den avlest. Når containeren løftes videre om bord i en annen båt, blir den avlest. Og når den løftes om bord i en rigg, blir den avlest. Dermed kan Statoils logistikkfolk hele tiden ha full kontroll på hvor godset befinner seg. PÅ PLASS: Alle som jobber på Statoils lager i Sandnessjøen er ansatt hos Helgelandsbase AS. Foto: Geir Bjørn Nilsen BRING I SAMME BYGG: Anita Nilsen jobber for Bring. Hun har eget kontor i det nye Statoil-bygget. Foto: Geir Bjørn Nilsen

10 10 AASTA HANSTEEN Nr Investerer like mye i Aasta Hansteen som i nye jagerfly: Jubel på Helgeland og i Harstad Fredag 7. juni 2013 vedtok Stortinget å bygge ut Aasta Hansteen-feltet (tidligere Luva) med Polarled-rørledningen. Prislapp: 54,1 milliarder 2012-kroner. 99 representanter stemte for utbygging, 1 stemte i mot. Geir Bjørn Nilsen Det er ikke hver dag det blir tatt så store investeringsbeslutninger i Nord-Norge. Aasta Hansteenprosjektet, inkludert Polarled, er dyrere enn Snøhvit-utbyggingen var da den ble planlagt. Aasta Hansteen er gigantutbyggingen som nordnorsk presse omtaler med et gjesp, som om det var en hverdagslig sak. Skjær i sjøen Opprinnelig skulle Stortinget ha gjort seg ferdig med saken i mai, men på slutthånden kom det protester fra Bellona. Disse ble ikke tatt hensyn til, men saksbehandlingen ble utsatt i noen uker. Bellona hadde en rekke innvendinger. Miljøvernorganisasjonen hevdet at Polarled/Aasta Hansteen-saken representerte brudd på god forvaltningspraksis, brudd på utredningsinstruksen og uforsvarlig saksbehandling. Til sist hevdet Bellona at Statoil og de øvrige partnerne hadde regnet feil på lønnsomheten. I brevet til miljø- og energikomiteen ble det brukt sterke ord. Statoil ble beskyldt for å trikse med tallene for å oppnå lønnsomhet i prosjektet. Organisasjonen hevdet videre at spørsmålet om elektrifisering ikke var tilstrekkelig utredet. Vi har mottatt informasjon om at Statoil og OD bruker en pris på 200 øre per kubikkmeter med gass og at det er en lavere gasspris som legges til grunn ved vurdering av elektrifisering. Hvis det er tilfelle så viser det også at man justerer prisen for «å få det tallet en ønsker seg», skrev Bellona. Organisasjonen var svært misfornøyd med at Statoil og de andre lisenseierne hadde inngått kontrakter i stor stil før saken ble behandlet i Stortinget. Kontrakter for rundt 19 milliarder kroner var allerede undertegnet. Innspillene var viktige nok til å utsette saken, men miljø- og energikomiteen hadde veldig få merknader etter at Olje- og energidepartementet hadde svart på anklagene fra Bellona. Flertallet i komiteen, regjeringspartiene, nøyde seg med å understreke at kontraktene er inngått for utbyggers risiko og at de ikke binder staten. Mindretallet ga olje- og energiminister svært mild korreks og understreket at kontraktinngåelser på dette nivået må representere unntaket og ikke regelen. Lønnsomheten ble av departementet vurdert som rimelig robust. Komiteen ga deretter klarsignal og Stortinget vedtok utbyggingen 7. juni. Mye penger Hva handler så Aasta Hansteenutbyggingen om? Aasta Hansteen-feltet består av funnene Luva, Haklang og Snefrid. Selve utbyggingen vil koste 30,1 milliarder kroner og det er antatt at investeringen gir en forventet nåverdi før skatt på 11,1 milliarder 2012-kroner. Det er 47 milliarder kubikkmeter med gass i feltet, som med en snittpris på cirka to kroner per kubikkmeter, er verdt 94 milliarder kroner. Spar-plattformen som skal bygges er den største i verden, nummer 19 i rekken og den første som skal brukes i norske farvann. Det er dypt vann der plattformen skal forankres, meters havdyp. Plattformen er 195 meter høy. Troll-plattformen er til sammenligning 472 meter høy, Oslo Plaza er 117 meter. Gassen skal sendes i en 481 kilometer lang rørledning til Nyhmna på Møre. Denne har fått navnet Polarled. Kondensatet skal lagres i plattformen før det hentes med skip. Prosjektet er unikt på flere måter enn størrelsen på Spar-plattformen. Rørledningen starter på meters dyp. Aldri før har en så stor rørledning blitt lagt så dypt. Milliarder Gassrørledningen fra Aasta Hansteen vil koster 24 milliarder kroner. Feltet ligger 80 kilometer sørvest for Røstrevet. Vil denne utbyggingen innebære at det er tatt en strategisk vurdering av at det skal komme et gassrør fra Barentshavet? Analytiker Morten Lindbæck i Fondsfinans er en av mange analytikere som følger Statoil tett. Han tror ikke at etableringen av Polarled må sees på som en strategisk beslutning som skal ende opp med et gassrør fra Barentshavet til Europa i stedet for «Tog II» til Melkøya. Jeg sitter ikke på innsiden av hodet til Helge Lund, men jeg tror ikke at Statoil ser på Polarled som noe annet enn en regional løsning. Noen må ta det første steget i dette området. Når Polarled bygges, vil oljeselskapene lete etter mer ressurser som kan koples til denne rørledningen, sier Lindbæck. Han peker for øvrig på at dersom man ønsker gassen på land andre steder, kan man legge T-koplinger på havbunnen som legger til rette for det. I stortingsdokumentene til Aasta Hansteen og Polarled opplyser utbyggerne at de har tatt høyde for dette. Lindbæck sier til Næringsrapport at det er både fordeler og ulemper med å velge et nytt LNG-tog eller la gassen gå i rør. Et gassrør gjør at man oppretter en sterkere kopling mot det europeiske gassmarkedet, som ikke er i vekst (antall mennesker) og som stadig produserer mer fornybar energi. Fordelen med et gassrør er at selskaper trolig lettere kan få tilgang til en eksportløsning for små og mellomstore funn, de slipper å stå i LNG-kø. LNG har sin største fordel ved at gassen kan transporteres med skip til flere markeder med ulik pris. Ulempen er at det oppstår ekstra transportkostnader. Valg av «Tog II» eller et rør baserer seg derfor på hva man tror om gassmarkedet på sikt, sier Lindbæck. Spørsmålet om forlengelse av oljerørledningen er så vidt drøftet i STOR STAS: Det var stor stas da Statoil presenterte utbyggingsplanene for Aasta Hansteen. På bildet Statoils konsernsjef for norsk sokkel, Øystein Michelsen og statssekretær Ane Handsdatter Kismul (sp) Foto: Ole Jørgen Bratland, Statoil Stortinget. Partiene Høyre, FrP og KrF understreker betydningen av at Aasta Hansteen støtter opp under mulighetene for en eventuell forlengelse av rørledning fra Barentshavet på et senere tidspunkt, skrives det i en mindretallsmerknad. Tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet, Hans Henrik Ramm, sier til Næringsrapport at man ikke kan utelukke at Polarled en gang i fremtiden kan bli brukt til å frakte gass ut fra Barentshavet. Men jeg tror at hovedhensikten med å bygge Polarled er å kunne ta ut eventuelle funn som blir gjort i vestlige deler av det nordlige norskehavet, sier Ramm. Han peker på at Gassco foreslo et rør fra Barentshavet til Kårstø, mens Polarled går til Nyhamna og til England. Det er mange steder man kan lage nye koplinger, men jeg tror altså som Statoil selv sier det at hensikten er å få ut mer vestlige funn. Så får vi se hva fremtiden bringer, sier Ramm. Aasta Hansteen Aasta Hansteen ( ) var norsk maler, forfatter og forkjemper for kvinnesaken. Hun var blant de første kvinnene i Norge som utdannet seg til å bli bildekunstner og var blant de første som livnærte seg som malerinne. Hun var også skribent, hun skrev blant annet verket «Skrift og umsskrift i landsmaalet (1862)». På 1870-tallet brukte hun det meste av sin tid til å arbeide for kvinners sosiale rettigheter. Etter mye motstand, reiste hun i 1880 til USA. Polarled Polarled er en rørledning mellom Aasta Hansteen-feltet og Nyhamna vest for Molde, sør for Kristiansund. Polarled er 481 kilometer lang og har en innvendig diameter på 36 tommer. I prosjektet er det også en 31 kilometer lang rørledning mellom Kristin og Polarled. Denne er 18 tommer i diameter. Polarled skal lages slik at den klargjøres for å ta i mot gass fra funnene Linnorm og Zidane. Polarled vil koste 24,1 milliarder 2012-kroner og det vil koste 1,7 milliarder kroner i året å drive ledningen. NY RØRLEDNING: Utbyggerne av Polarled legger det nye gassrøret langt nordover. Det ligger faktisk bare 80 kilometer unna Røstrevet. Illustrasjon: Statoil A SEVEN SEAS OPERATION SPECIALIZING IN ARCTIC WATERS Troms Offshore er landsdelens største offshorerederi og forvalter mer enn 400 ansatte. Selskapet eier 5 store supply skip, i tillegg til ett under bygging. Vi har mer enn 25 års erfaring med drift av servicefartøy og spesialskip innenfor olje/gass, forskning og slepeberedskap, med hovedfokus på nordområdene og kald klima operasjoner. Tidewater, verdens største offshore rederi og den ledende leverandøren av større offshore service fartøy til den globale olje- og gass industri overtok eierskapet av Troms Offshore i juni POSITION COMPANY PHONE ADDRESS TROMS OFFSHORE POST@TROMSOFFSHORE.NO STRANDVEIEN 106 TROMSØ NORWAY

11 Nr Aasta Hansteen-feltet Aasta Hansteen-feltet omfatter utbyggingen av de tre funnene Luva, Haklang og Snefrid Sør. Aasta Hansteen-feltet ble funnet i Det ligger 300 kilometer vest for Bodø, 150 kilometer nord for Norne. Statoil (75 prosent), OMV (15 prosent) og ConocoPhillips (10 prosent) eier feltet, som inneholder 46,5 milliarder standard kubikkmeter med gass og 0,9 standard kubikkmeter kondensat, som til sammen tilsvarer 298 millioner fat oljeekvivalenter. Feltet skal være klart til produksjonsstart i tredje kvartal Det tar ni år å tømme feltet. Det skal investeres 30,1 milliarder kroner i feltet. Årlig vil det koste 945 millioner 2012-kroner å drive feltet. Daglig skal det strømme 23 millioner standard kubikkmeter AASTA HANSTEEN med gass fra feltet, tilsvarende en verdi på rundt 38 millioner kroner per dag, gitt en gasspris på 1,64 kroner per standard kubikkmeter. Kondensatproduksjonen er beregnet til 520 standard kubikkmeter per dag i gjennomsnitt. Det betyr at kondensatet må hentes hver dager. 11 Store ringvirkninger JUBEL FOR VEDTAK: Per Dag Nygaard i Paul Nygaard AS i Mosjøen er en av mange på Helgeland som jubler etter at Aasta Hansteen er vedtatt utbygget. Foto: Torild Wika VERDENS STØRSTE Denne Spar-plattformen blir verdens største i sitt slag. Vi ser «top-side» øverst i illustrasjonen. Fra venstre i denne ser vi fastmontert redningsfartøy, helikopterdekk, boligkvarter, kraner (rød farge). Videre mot høyre ser vi prosessanlegg og flammebom. Under «top-siden» ser vi den sylindriske konstruksjonen som tjener som lagringsenhet for kondensat (blankolje). Den sylindriske konstruksjonen gjør at plattformen flyter nærmest som en «dupp» fordi den fortrenger væske. Målene på denne er ca. 200 meter i lengde og 60 meter i tverrsnitt, enorme dimensjoner med andre ord. Illustrasjon: Statoil Aasta Hansteen kommer til å gi store ringvirkninger. Totalt skal det forbrukes årsverk i perioden for å få Aasta Hansteen og Polarled gjennomført. Utbyggingen vil forbruke årsverk. I driftsfasen er sysselsettingsvirkningene nasjonalt beregnet til å være 820 årsverk. Forsyningsbasen i Sandnessjøen får betydelig mer aktivitet. Helikoptertrafikken fra Brønnøysund vil øke. Harstad får dessuten Havforskningsinstituttet studerer hele økosystemet, også klima, havstrømmer, bunnfauna, saltinnhold og forurensning både på kysten og i havet. Slik overvåkning og forskning øker forståelsen av hvordan økosystemet fungerer. Dette gir bedre grunnlag for rådene vi leverer til myndighetene om hvordan vi bør ta vare på miljøet og livet i havet og hvordan vi kan høste av økosystemet på en bærekraftig måte Havforskningsinstituttets viktigste oppgave! Les mer på cirka 100 nye arbeidstakere i en ny driftsorganisasjon. Per Dag Nygaard, som eier grossistforretningen Paul Nygaard i Mosjøen, er en av mange som jublet da Stortinget vedtok utbyggingen. 35 prosent av vår omsetning går i dag offshore. Vi vil selvsagt være med å konkurrere om oppdrag også for Aasta Hansteen, sammen med vår kjede Servicegrossistene. Dette blir stort. Jeg tror Sandnessjøen vil få mest aktivitet, men jeg håper også at noe kan komme til Mosjøen, sier Nygaard. Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområder

12 12 AASTA HANSTEEN Nr Kritisk til kontrakter Høyre, FrP og KrF er kritisk til at Aasta Hansteen-eierne har inngått store kontrakter før prosjektet er godkjent i Stortinget. Før saken ble godkjent i Stortinget, hadde rettighetshaverne inngått kontrakter på 19,5 milliarder kroner som det ville koste 1,3 milliarder kroner å kansellere. Disse medlemmer legger til grunn at ordningen med denne type samtykker er noe som skal representere unntaket, ikke hovedregelen, og at store kanselleringskostnader kan bidra til å stille spørsmål ved Stortingets uavhengige vurderinger av utbyggingsprosjekter, siden staten gjennom petroleumsskattesystemet vil måtte ta en stor andel av disse kostnadene, skrives det i en Sagt i debatten merknad til vedtaket i Stortinget. Lisensen har blant annet inngått kontrakter med Hyundai Heavy Industries om bygging av en Sparplattform til drøyt fem milliarder kroner. Det er også inngått avtaler med Technip, Aker Subsea, Emas, Subsea 7 og Deep Ocean. Utbyggingen omfatter også Polarled. Et annet sted i denne utgaven skriver Næringsrapport om Wasco, som har fått oppdraget med å klargjøre gassrørene i Malaysia og på Mo i Rana. KrF ønsket elektrisitet Kristelig Folkeparti er kritisk til at Aasta Hansteen ikke får elektrisitet fra land. Utbyggerne har opplyst til Stortinget at elektrifisering ville koste kroner per tonn CO2, men i disse tallene har utbyggerne bare tatt med kostnadene knyttet til Aasta Hansteen, ikke tilstøtende felt. I andre sammenhenger, for eksempel når lønnsomheten for Polarled vurderes, er andre felt tatt med. Dette er et paradoks, mener KrF. Partiet mener at elektrifisering burde vært vurdert i et større perspektiv fordi Aasta Hansteen er et nytt senter i det nordlige Norskehavet. Hva er så KrF bekymret over? Aasta Hansteen vil gi utslipp av tonn CO2, 193 tonn Nox (nitrogenoksyd) og 256 tonn VOC (flyktige organiske forbindelser) i gjennomsnitt per år. Disse utslipp ville vært spart dersom man hadde valgt en løsning med kraft fra land, uttaler partiet. Feiret med flaggheising Dette er det neste logiske og fornuftige skrittet i nordområdesatsingen, men det er altså ikke mer en to dager siden vi fikk en ganske nedslående nyhet når det gjelder den kanskje neste satsingen i nordområdene, som handler om Johan Castberg-feltet, som nå dessverre ser ut til å bli utsatt. Årsaken til det har å gjøre med at vi har en regjering som ved å sende signaler om økt skattlegging på norsk sokkel faktisk bryter med det som har vært det helt fundamentale prinsippet for norsk petroleumspolitikk, nemlig forutsigbarhet. Per Willy Amundsen, FrP I sum er det mange faktorer som påvirker Norges stilling som gassnasjon i både positiv og negativ retning. Høyre mener derfor det er på tide å legge frem en gassmelding som gir Stortinget anledning til å diskutere hvordan Norge bør posisjonere seg som energi- og gassnasjon i årene som kommer. Vi foreslo en gassmelding da Stortinget behandlet petroleumsmeldingen, men ble dessverre nedstemt av regjeringspartiene. Det har ikke blitt mindre aktuelt med en gassmelding siden den gang. Nicolay Astrup, Høyre Et annet punkt som ikke er utredet tilstrekkelig, er spørsmål knyttet til elektrifisering av installasjonen som også flere har vært inne på. Oljesektoren står for 25 pst. av våre nasjonale utslipp. Stortinget har inngått et klimaforlik som det er vanskelig å se at en kan oppnå dersom en skal holde utenfor hele denne sektoren. Utslippene fra Aasta Hansteen-utbyggingen vil alene føre til økte årlige utslipp på tonn CO 2. I tillegg kommer potensielle utslipp fra fremtidige utbygginger i området, som ikke vil få noen elektrifiseringsløsninger dersom muligheten ikke benyttes nå. Borghild Tenden, Venstre Ordfører Bård Anders Langø i Alstahaug kommune sier til Næringsrapport at stortingsvedtaket ble feiret med flaggheising. Vedtaket innebærer at Sandnessjøen blir en fullservicebase for oljenæringen. Det er nå det virkelig blir aktivitet her, sier Langø. Han viser til at det for noen få år siden 5-7 år bare var ansatte i basemiljøene i Sandenessjøen. Nå er det mer enn 300. Langø forveter økt folketall, flere nye barnehager må bygges, skolene fylles opp igjen, det bygges kulturhus og badeland og kommunen investerer store summer i kaier. Vi tar risiko, en kalkulert risiko, sier Langø. Han sier at ventetiden har vært lang. De første basearbeidsplassene i byen ble etablert i Alstahaug-ordføreren sier at Aasta Hansteen-vedtaket har stor betydning for hele Nord-Norge. Det samme sier ordføreren i Harstad, Marianne Bremnes. Vedtaket er viktig for hele Nord-Norge. For Harstad sin del så styrker Aasta Hansteen Statoils Drift Nord-avdeling i Harstad, sier Bremnes. HEISTE FLAGGET: Alstahaugordfører Bård Anders Langø feiret Aasta Hansteen med flaggheising nye arbeidsplasser kommer til Harstad. Og ordføreren håper på mer. Det er ingen hemmelighet at vi også ønsker driftsorganisasjonen for Johan Castberg, sier hun. Bremnes håper også at Subsea 7 velger Harstad som sitt basested i konkurranse mot Tromsø og Bodø. Samlet tror Harstad-ordføreren at byens slagord overfor oljeindustrien vil bli enda mer sann: «Harstad et naturlig valg». I denne saken konstaterer vi at det i regionen er store forventninger til Aasta Hansteen-utbygginga, og at det er stor tilfredshet med prosjektet. SV vil som sagt ha et lavere tempo, og vi er spesielt opptatt av å verne Lofoten, Vesterålen og Senja. Men vi sier ikke nei til alle utbygginger, og dette er ett eksempel på en utbygging som vi støtter. Vi vil nå få lov til å gratulere Nordland med prosjektet. Lars Egeland, SV Hvor store effekter man oppnår over tid av Hansteen-feltet spesielt og av andre felt generelt avhenger ikke minst av hvor dyktig man er til å utnytte de mulighetene som nå åpner seg både regionalt og lokalt. Jeg er imidlertid stor optimist på vegne av landsdelen og møter stor optimisme og stort pågangsmot der. Jeg føler meg trygg på at vår nordligste landsdel vil vite å utnytte disse mulighetene på samme vis som vi tidligere har sett det lenger sør. Ola Borten Moe, olje- og energiminister Jeg registrerer at partiet Venstre sin vane tro er imot slik næringsutvikling i nord. Dette har nærmest blitt et varemerke for Venstre. Bendiks Harald Arnesen, Ap Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass GLASSMESTER Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på:

13 Nr MO I RANA 13 Rør til to milliarder: 60 ansatte inn i Kamstålbygget Wasco Coatings Norway, et datterselskap av et børsnotert selskap fra Malaysia, starter i januar opp med produksjon i Kamstålbygget i Mo i Rana. Geir Bjørn Nilsen Selskapet har fått kontrakten med å klargjøre stålrørene som skal frakte gassen ut fra Aasta Hansteen-feltet via Polarled. Den norske virksomheten ledes av Rik Nugteren, men det vil bli ansatt en plass-sjef på Mo. Etter planen skal Polarled være ferdig bygget i mars I arbeid Vi vil gi arbeid til cirka 60 personer, sier Nugteren til Næringsrapport. LEDER VIRKSOM- HETEN: Rik Nugteren leder Wascos virksomhet i Norge. Foto: Privat NY VIRKSOMHET: I januar starter Wasco med å legge det ytterste vernelaget på Polarled-ledningen her i Kamstålbygget på Mo. Foto: Geir Bjørn Nilsen Gassen fra Aasta Hansteen skal ut via et 36 tommers rør i en rørledning som strekker seg sørover til Nyhamna på Møre, sør for Kristiansund, vest for Molde. Dette er en rørledning på 480 kilometer. Stålrørene blir produsert i Japan. De blir deretter fraktet til vår fabrikk i Malaysia. Her påføres rørene epoxy på innsiden, slik at gassen skal strømme lettere gjennom rørledningen. På utsiden legges det tre lag plastikk. Deretter skal rørene fraktes med skip til Mo i Rana. Der skal det legges betong rundt rørene, beretter Nugteren. Når rørene ankommer Mo veier de åtte tonn per 12 meter. Når de forlater Mo, veier de tonn per 12 meter. Nugteren opplyser at fabrikken i Malaysia har en kapasitet på tre kilometer per dag, mens fabrikken på Mo vil ha en kapasitet på to kilometer per dag. Cirka 50 kilometer med rør vil ankomme i slengen til Mo. Det betyr at en vil trenge minst 10 skipslaster før rørledningen er ferdig bygget. A safe connection since 1936 The Lifting KnowHow TRYGGE LØFT - VÅR MISJON Erling Haug AS har i en årrekke utmerket seg ved å tilby innovative løsninger til kunder innenfor ulike løfteoperasjoner. Gjennom lang erfaring har vi bygget opp en omfattende kunnskap for å kunne gi kundene den beste service og tekniske support. Våre produkter og vår omfattende service er viktige steg for å hjelpe dere til å ha en trygg arbeidsplass. Vi kaller dette The Lifting KnowHow I januar Selskapet investerer cirka 250 millioner kroner, 40 millioner amerikanske dollar, på Mo. Vi starter opp virksomheten i januar neste år og holder på til rørledningen er ferdig i mars 2015, sier Nugteren. Selskapet jakter i dag underleverandører og ansatte på Mo. Nugteren regner med at lokal industri vil kunne vinne kontrakter på prosjektet. Stor Wasco har samarbeidet med Statoil lenge. Selskapet har en omsetning på rundt 500 millioner amerikanske dollar, cirka tre milliarder norske kroner. Markedsverdien på børsen i Malaysia er 600 millioner amerikanske dollar, cirka 3,6 milliarder norske kroner. Erling Haug AS - Trondheim Postboks 6200, Sluppen 7486 Trondheim Tlf: Erling Haug AS - Kristiansund Verkstedveien Kristiansund Tlf: Erling Haug AS - Hammerfest Postboks Hammerfest Tlf: Erling Haug AS - Harstad Stangnesterminalen Harstad Tlf: Erling Haug AS - Sandnessjøen c/o Petro næringshage, Horvnes 8800 Sandnessjøen Tlf: firmapost@haug.no

14 14 OLJELETING Nr Svensk teknologi skal finne oljen North Energy håper at svensk leteteknologi skal gjøre det lettere å finne olje. Geir Bjørn Nilsen Tidligere i år varslet North Energy at selskapet hadde inngått en avtale med TGS Nopec og Rex Oil & Gas. Selskapet låner henholdsvis 200 og 100 millioner kroner fra disse selskapene for å kjøpe tjenester hos dem. TGS selger seismikk, mens Rex Oil & Gas selger en ny type teknologi som tolker seismikkdata. Rex kaller teknologien for VD, virtuell drilling. Teknologien er utviklet ved Universitetet i Lund i Sverige av blant av Karl Lidgren. Rex-teknologien skal i år brukes i 40 brønner i Midt-Østen og USA. Tror på Administrerende direktør Erik Karlstrøm i North Energy har stor tro på teknologien. Han brukte store deler av sin årsberetning til å «framsnakke» den svenske letemetoden. Resultatene fra en etterprøvbar blindtest på åtte brønner var oppsiktsvekkende. Ikke bare ville Rex ha besluttet å bore kun de tre kommersielle brønnene som var inkludert i testen (én brønn ville blitt flyttet), men de forutsa også den store mengden med ubevegelig olje, hvilke brønner som hadde SATSER SVENSK: Erik Karlstørm satser på at svensk teknologi skal gi North Energy et sårt tiltrengt oljefunn. spor av olje og hvilke som var helt tørre, skriver Karlstrøm i årsberetningen. Han presiserte imidlertid: Det skal bemerkes at dette oppsiktsvekkende resultatet er utført på et lite utvalg og kan inneholde mange tilfeldigheter. Det tyder likevel på at North Energy ville ha påtruffet olje oftere med Rex på laget gjennom bruk av både den geologiske kunnskapen som finnes i North Energy og mere bruk av alle andre tilgjengelige geofysiske verktøy, skrev Karlstrøm. Som kjent er North Energy avhengig av å gjøre et oljefunn raskt. Selskapets mest betydelige eierandel er gassfunnet Norvarg, som det kan ta veldig lang tid å utvikle kommersielt. Blant annet er utviklingen av dette feltet avhengig av om det bygges en rørledning fra Barentshavet til Nordland og derfra videre til Nyhamna, som sender gassen videre til Europa. Fire år North har inngått en firårsavtale med Rex Oil & Gas. Selskapet er i ferd med å bore to brønner, en avgrensningsbrønn på Norvargfunnet og brønnen Frode i Nordsjøen. Erik Karlstrøm opplyser at Rex-teknologien ikke benyttes i nord. Han vil ikke kommentere om den brukes på Frode-brønnen i Nordsjøen. For øvrig har North varslet boring i 2014 på Scarecrow, lisens 510 i Norskehavet (sør for Tyrihans). Dette er North Energys eldste lisens, men det er bare North som sitter igjen i lisensen av de opprinnelige partnerne. Faroe Petroleum, E.ON og Centrica har forlatt. Maersk er nå operatør (50 prosent) og Edison er inne med 30 prosent. Vi vil bruke Rex-teknologien til å vurdere boring i alle «drill or drop»-lisenser som vi allerede har samt på nye lisenser som vi eventuelt får i 22. konsesjonsrunde, sier Karlstrøm til Næringsrapport. Penger Små leteselskaper som North Energy må stadig være på jakt etter penger. Avtalen med PGS og Rex Oil & Gas var derfor viktig. De to selskapene kan konvertere sine lån til aksjer (åtte kroner per aksje). Seks uker etter at North Energy varslet avtalen med PGS og Rex, kom meldingen om at North hadde solgt en rekke med andeler til Lime Petroleum. Styreleder i Lime er Karl Lidgren, mannen bak VD-teknologien som North nå skal bruke. For 28 millioner kroner fikk Lime fem prosent av lisens 498, 12,5 prosent av 503 og 503B, 33 prosent av lisens 526 og fem prosent av lisens 562 og 616. Da Karlstrøm la fram regnskapet for 1. kvartal i 2013 ble det kjent at North Energy til sammen har en kapitalbase på 437 millioner kroner, inkludert PGS/Rex-avtalen og skatterefusjon. I teorien gir dette North Energy en mulighet til å investere i størrelsesorden to milliarder kroner i nye letebrønner. Karlstrøm sier til Næringsrapport at det kan være aktuelt for selskapet å kjøpe seg inn i en brønn som skal bores i North Energy vurderer hva de skal gjøre med flere lisenser, såkalte «Drill or drop»- lisenser. Rex-teknologien vil trolig være avjørende for hva som skjer med lisens 450, 503, 526, 562, 564 og er den eneste som er i Barentshavet. De øvrige er i Nordsjøen og på midtnorsk sokkel. Senere skal det tas beslutninger i lisensene 503, 587 og 595. Sistnevnte er den eneste som ligger i Barentshavet. North Energy North Energy har hovedkontor i Alta. I februar 2010 ble selskapet introdusert på Oslo Børs. Kursen beveget seg rundt 26 kroner. Aksjekursen har falt jevnt og trutt før den nådde bunnen tett før jul i 2012 med en notering på 2,85. I april og mai ble aksjen omsatt for rundt fem kroner. Siden oppstarten har selskapet hatt et driftsunderskudd på 1,7 milliarder kroner. 1,3 milliarder kroner er imidlertid refundert av staten slik at nettoresultatet «bare» har vært 394 millioner kroner i underskudd. Johan Petter Barlindhaugs selskap JPB er største aksjonær med en eierandel på 6,8. Salten Kraftsamband er nest største aksjonær med en eierandel på 5,8 prosent. ARCOS Har solgt 13 seismikkpakker for økt konkurranseevne ARCOS (Arctic oil and shipping advisors) er et rådgivningsselskap lokalisert i Tromsø som primært jobber mot petroleumsbransjen og maritim virksomhet. Gjennom å levere tjenester knyttet til maritim rådgivning, HMS, Beredskap, Kvalitet & Teknisk sikkerhet, bidrar vi til å øke våre kunders konkurranseevne. Med operatørselskap, oljeserviceselskap, landbasert industri, større rederi og fiskeflåten på kundelisten, har vi siden oppstarten i 2007 rukket å bli en anerkjent og foretrukket leverandør innenfor vårt leveransesegment. Arcos er sertifisert av DNV i henhold til ISO 9001:2008 og bedriften er registrert i offshoreindustriens felles kvalifikasjonsordning Achilles. Arcos er som første leverandør i Nord Norge godkjent for gjennomføring av kurs i beredskapsledelse for petroleumsindustrien i samsvar med Norsk olje & Gass kravstandard For å kontinuerlig kunne imøtekomme kundenes behov for kvalitet og langsiktige leveranser, har vi knyttet til oss viktige samarbeidspartnere fra flere fagmiljøer innen petroleum og maritim virksomhet. SEISMIKK: Staten har solgt en ny seismikkpakke fra Lofoten-, Vesterålen- og Senja-området siden NæringsRapport beskrev dette temaet forrige gang, i utgave 1 i februar. Oljedirektoratet har solgt 13 seismikkpakker fra Lofoten-, Vesterålen- og Senjaområdet. Hver pakket koster 43,2 millioner kroner. Det betyr at staten har dratt inn 561 millioner kroner på salget. Det kostet 420 millioner kroner å skyte seismikken. Imidlertid er det sånn at oljeselskapene får refundert 78 prosent av sine letekostnader. Dermed har staten et stykke igjen til de faktisk har tjent penger på salget. Det er imidlertid ventet at det først blir stor etterspørsel etter seismikken når de omstridte områdene blir åpnet for oljeleting.

15 Liten, stor, større, størst. Og alt du måtte trenge i mellom. Ryggekamera og navigasjonsystem Ryggekamera inkl. parkeringssensor bak. Radio/navigasjon RNS 315. DAB+ digitalradio. Kampanjepris: Kr 5.900,Fullpris: Kr ,-. (Alle priser eks. mva.) Bi-Xenon Teknikkpakke Bi-Xenon med LED kjørelys og lyktespylere. Kurve-/tåkelys foran Lys- og siktpakke (inkl. lysautomatikk) regnsensor, automatisk avblendbart speil, coming-/leaving home Volkswagen Crafter Volkswagen Caddy Kampanjepris: Kr 5.900,- Volkswagen Amarok DC Volkswagen Transporter Fra kr ,-* Fra kr ,-* Fra krfullpris: ,-* Fra eks. kr mva.) ,-* Kr ,-. (Alle priser eks. mva eks. mva eks. mva eks. mva Vi vet ikke om du er tømrer, rørlegger, elektriker, blikkenslager eller budbilsjåfør. Om du jobber med store varelager, fiberlinjer langs veien, drift av skog eller noe helt annet. Men en ting vet vi helt sikkert: Volkswagen Nyttekjøretøy har Norges bredeste modellutvalg av varebiler, med en mengde valgmuligheter innenfor alle klasser. Så enten du trenger større plass, større kraft, ekstra påbygg eller annet spesialutstyr, finner du en bil som passer din arbeidshverdag hos oss. Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. * Prisene er veil. levert Oslo inkl. lev.omk. kr ,-. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Forbruk Caddy blandet kjøring 0,51-0,66 l/mil. CO2-utslipp g/km. Forbruk Transporter blandet kjøring 0,63-1,08 l/mil. CO2-utslipp g/km. Forbruk Amarok blandet kjøring 0,76-0,79 l/mil. CO2-utslipp g/km. Forbruk Crafter blandet kjøring 0,76-0,94 l/mil. CO2-utslipp g/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr utover standard. Produktnavnet Caddy er et registrert varemerke for Caddie S.A. og brukes av Volkswagen Nyttekjøretøy med tillatelse fra Caddie S.A. Finn din nærmeste forhandler på nyttekjoretoy.no Alta Motor Johnsen Bil Sulland Mo Skiferveien 2, Alta Tlf.: Samagata 33, Harstad Tlf.: Redvald Knutsonsvei 1, Fagernesveien 139, Bjørklunddsvegen 4, Industrivegen 11, Mo i Rana Narvik Sortland Bardufoss Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Sulland Bodø Kirkenes Bil Hansens Bilverksted Berg & Co Sulland Tromsø Varanger Auto Radåsveien 5, Sandnessjøen Tlf.: Heilovegen 12, Tromsø Tlf.: Tanavegen 8, Vadsø Tlf.: Gamle Riksvei 15, Arbeidergata 2, Bodø Kirkenes Tlf.: Tlf.: Svebjørn Auto Avisgata 11, Svolvær Tlf.: Sortland Auto Sulland Bardufoss

16 16 JOHAN CASTBERG Nr Statoil med stoppordre på Castberg: Stanser IKKE planleggingen I juli 2011 sa konsernsjef Helge Lund at Johan Castberg-funnet (da: Skrugard) var noe av det beste som hadde skjedd han i Statoil. I juni i 2013 stanset han prosjektet. Geir Bjørn Nilsen Nyheten slo ned som en bombe i Honningsvåg 5. juni. Statoil sendte ut meldingen: Johan Castberg er utsatt. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til ressursestimat og investeringsnivå. I tillegg har regjeringen nylig foreslått å redusere friinntekten i petroleumsskatten, som reduserer attraktiviteten til fremtidige prosjekter. Særlig for marginale felt og felt som krever ny infrastruktur, lød beskjeden fra Statoil i form av en pressemelding signert Øystein Michelsen, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon. For oljetilhengerne i Nordkapp kommune var det imidlertid en annen del av pressemeldingen som ble lest enda nøyere. Statoil viser til at de trenger ESAs godkjenning til støtten som skal gies i forbindelse med utbyggingen av den planlagte oljeterminalen på Veidnes. ( ) Den nye usikkerheten i de skattemessige rammebetingelsene gjør det nødvendig å vurdere hvilke konsekvenser dette kan ha for utbyggingsløsningen, skrev Statoil. Dèt fikk Nordkapp kommune til å reagere. Offshore Statoil har tidligere sagt at de har en offshoreløsning klar, en løsning som ikke innebærer at det bygges TAR ET STEG TILBAKE: Statoil tar et steg tilbake med Johan Castberg. Høyere kostnader og skatteskjerpelser er årsaken. Illustrasjon: Statoil en oljeterminal på Veidnes. Vi har spurt Statoil om dette, men får ingen konkrete svar, sier ordfører Kristina Hansen i Nordkapp. Hun sier hun opplever at Statoil er bevisst upresise på det punktet. På den annen side sier hun at hun ikke er overrasket. Utsettelser er mer regelen enn unntaket når så store investeringsbeslutninger skal tas, sier Hansen. Hun understreker at Statoils utsettelse fortsatt betraktes som en utsettelse, ikke at Veidnes-terminalen kanselleres. Vi fortsetter planleggingen som før. Statoil arbeider med en privat reguleringsplan for området. Vi og Statoil arbeider med en løsning for hytteeierne i området. Vi ser på annen infrastruktur. Vi holder på med en ny kommuneplan og har vedtatt bygge- og deleforbud i det aktuelle området (Honningsvåg/ Nordvågen/Veidnes) og vi har vært på befaring i Øygarden for å bli kjent med konsekvensene av en slik utbygging, sier Hansen. Hun varsler at kommunen skal sette opp tempoet med å tilrettelegge for ny boligbygging. Nordkapp kommune er forespeilet nye arbeidsplasser og ordføreren indikerer at eiendomsskatten kan ligge i størrelsesorden millioner kroner per år, men understreker at nye arbeidsplasser er viktigst. Vi fortsetter planleggingen, sier Hansen. Oddbjørn Samuelsen, som er direktør i Repvåg Kraftlag, sier at hans selskap venter på nærmere beskjed fra Statoil. Vi gjør ikke noe før vi har en DNB Nordens ledende energibank Vi har lang erfaring som regional, nasjonal og internasjonal samarbeidspartner for næringslivet innenfor Olje og Gass. Våre rådgivere har førstehåndskunnskap om forholdene innenfor sektoren. Sammen med våre kunder ønsker vi å bidra til en sunn og langsiktig vekst, derfor har DNB valgt å være tilstede med spisskompetanse innen Olje og Gass i Stavanger Oslo Bergen Stockholm London Singapore og Houston. bestilling, sier Samuelsen. Han anslår at Repvåg Kraftlag må investere noen titall millioner kroner for å sikre Veidnes nok strøm. Regningen må Statoil betale i form av anleggsbidrag. Statoil har bestilt byggestrøm fra 1. januar Vi må ha beskjed et halvår før det. Når det gjelder investeringer i nye transformatorer, trenger vi et års varsel, for å være på den sikre siden, sier Samuelsen. Investeringen på Veidnes utløser et behov for 3,5-17 megawatt mer energi. I vårt område forbrukes det cirka 130 GwH per år. Det nye anlegget vil øke forbruket med GwH per år, altså en økning på cirka 50 prosent. Konsekvensen for innbyggerne i vårt område, er at nettleien går ned. Vi skal fordele flere kilowatt- Johan Castberg Lokalisering: Barentshavet i blokkene 7219/9 og 7220/4,5,7, ca. 100 km nord for Snøhvit, 150 km fra Goliat og nærmere 240 km fra Melkøya. Havdypet er meter, 7 km mellom Skrugard og Havis. Funnet: Johan Castberg (Skrugard) april 2011, Havis januar 2012 Vil du vite mer, kontakt våre bedriftskundeavdelinger i Bodø, Harstad, Tromsø eller Hammerfest. Volumer: Foreløpige volum anslag ligger i størrelsesorden millioner fat olje. Området betraktes å være prospektivt. Tidsrammer: Ambisjon om å gjøre konseptvalg i 2013, levere PUD i 2014 og produksjonsstart i Vil bidra med betydelige volumer i dnb.no Partnere: Statoil operatør (50%), ENI 30%, Petoro 20%. Kilde: Statoil

17 Nr JOHAN CASTBERG 17 SKATT ELLER KOSTNADER: Konsernsjef Helge Lund likte ikke at skattereglene ble endret og ga tydelig beskjed om det. Foto: Øyvind Hagen, Statoil timer på kundene, det gir lavere nettleie, sier Samuelsen. Dyrere Mens Nordkapp kommune forbereder seg på at Johan Castberg-funnet skal ilandføres, debatteres det om Statoils utsettelse i all hovedsak var politisk motivert. Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram noen dager før Statoil varslet utsettelse. Her ble det varslet en skatteskjerpelse for oljeindustrien. Det handler om friinntekten, som er et ekstrafradrag i særskattegrunnlaget på 7,5 prosent av en investerings kostpris i fire år fra det året investeringen er gjort. En investering på 100 milliarder kroner ga et særfradrag på 30 milliarder kroner med dagens regler, men vil bare gi 22 milliarder kroner i særfradrag med nye regler. Finansdepartementet har beregnet at skatteskjerpelsen utgjør 70 milliarder kroner for perioden , eller knapt tre milliarder kroner per år. Folk som vet hvordan man bruker en kalkulator, stusset litt over at en så «liten» skatteøkning skulle stanse et så stort prosjekt som Johan Castberg. Dagens Næringsliv var imidlertid raskt ute med å fortelle at det ikke er oljeskatten som veier tyngst for Statoil, men kostnadene. Feltet er blitt 30 milliarder dyrere og vil koste rundt 100 milliarder kroner å bygge ut. Det tilsvarer nesten to ganger investeringen i nye jagerfly. Analytikere kom derfor til konklusjonen at Statoil hadde gjort en politisk markering. Analytikerne mener at feltet tross skatteøkning og økte kostnader er meget lønnsomt å bygge ut. Tall som Statoil hadde gitt Olje- og energidepartementet ble lekket. I en forhåndsbrief hadde Statoil fortalt at balanse ble oppnådd ved en oljepris på 64 dollar per fat, men at denne hadde økt med 10 dollar fatet på grunn av kostnadene og ytterligere syv dollar på grunn av skatteøkningen, avslørte Lars Erik Aamot i departementet overfor DN. TIL LAND: Oljen skal til land ved Veidnes. Nordkapp kommune fortsetter planleggingen til tross for stansen. Illustrasjon: Statoil Politisk Hans Henrik Ramm er en av dem som kjenner norsk olje- og gassindustri best. Han mener at Statoil har gjort en politisk markering, men en markering det var grunn til å gjøre. Mange av de oljefeltene som selskapene nå arbeider med, er marginalt lønnsomme. Hadde for eksempel Statoil visst om skatteskjerpelsen før de leverte plan for utbygging av Aasta Hansteen, hadde feltet trolig ikke blitt foreslått utbygget, sier Ramm. Han peker på at skatteskjerpelsen utgjør syv dollar fatet for et funn som Johan Castberg. Det viser hvor stor skatteskjerpelsen er. Han mener det er helt naturlig at Castbergfunnet vurderes på nytt i lys av nye og høyere kostnader samt endrede skatteregler. Hva med konsekvensene, kan det bli en offshoreløsning i stedet for ilandføring? Jeg tror ikke det, men jeg tror at løsningen kan bli nedskalert slik at det ikke blir kapasitet til å gjøre Johan Castberg til et feltsenter for andre funn, sier Ramm til Næringsrapport. Stemmer ikke Oljeanalytiker Trond Omdal i Arctic Securities sier til Næringsrapport at han synes at varslet om utsettelse er underlig. Varslet kommer et godt år før PUD-en (plan for utbygging og drift) skal leveres og like før lisenseierne skal bore fire nye brønner i området, sier Omdal. Han har i sine analyser lagt til grunn at oppstarten på Johan Castberg blir i 2019, ikke 2018, som Statoil har signalisert. Arctic Securities mener at «brak-even»- prisen ligger på 84 dollar fatet gitt at det skal produseres 600 millioner fat. Er funnet så stort som Eni har signalisert (mer enn en milliard fat), kan man praktisk talt halvere «break-even»-prisen, sier Omdal. Han har beregnet at nåverdien, det vil si summen av alle inntekter i feltets levetid omregnet til 2013-kroner, er redusert med prosent. Professor Øystein Noreng ved BI i Oslo synes ikke at skatteendringen er alvorlig. Litt forenklet kan man si at staten i dag betaler 93 prosent av alle kostnadene ved en investering, og tar 78 prosent av inntektene. I fremtiden vil staten ta 88 prosent av kostnadene, men skattelegge 77 prosent av inntektene, sier Noreng. Utsettelsen er et påskudd fordi selskapet har støtt på store tekniske utfordringer i feltet, spår Noreng. Kommer tilbake Analytikerne som følger Statoil-aksjen ved Oslo Børs mener at prosjektet er lønnsomt. Vi tror Castberg-prosjektet vil komme tilbake på banen før eller siden, enten gjennom en bedring i de finansielle vilkårene eller gjennom funnsuksess i letekampanjen i omkringliggende brønner som vil senke enhetskostnaden pr fat for prosjektet, uttalte Pareto etter at nyheten ble kjent. Det skal bores fire hull ved Castberg-funnet i sommer. Funnet er beregnet til millioner fat, men Eni har tidligere kommunisert at det kan dreie seg om mer enn en milliard fat. Øker funnet med prosent, blir det selvsagt mer lønnsomt. Alt innen asfalt Telefon:

18 Subsea 7 ankommer Nordens Paris Vi har valgt å etablere vårt Nord-Norge-kontor i Tromsø. Dette gir positive ringvirkninger for hele regionen. Vi står overfor store oppgaver og kommer til å etterspørre tjenester og vi trenger flinke folk! Subsea 7 er en av verdens ledende undervannsentreprenører. Med en rekke spesialfartøy leverer selskapet prosjektledelse, ingeniørtjenester, undervannsoperasjoner og -installasjoner, vedlikehold og komplette feltutbygginger under vann. Tromsø er en viktig del av vår langsiktige satsing i Nord. Les mer om våre ledige stillinger: subsea7.com/careers Fikk vi forresten sagt at vi gleder oss til å komme til Tromsø? seabed-to-surface

19 Nr RESSURSRAPPORT 19 Verdi: kroner De uoppdagede ressursene på «nordnorsk sokkel» kan ha en bruttoverdi på 5,38 billioner kroner. Geir Bjørn Nilsen I midten av juni kom Oljedirektoratet med sin nye Ressursrapport. Den forrige ble laget i Da anslo Oljedirektoratet at de uoppdagede ressursene bestod av millioner standard kubikkmeter med oljeekvivalenter væske og 1255 milliarder standard kubikkmeter med gass. I det nye anslaget er disse jekket opp til millioner standard kubikkmeter med oljeekvivalenter væske og milliarder standard kubikkmeter med gass. Det er en økning på 205 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter væske og 205 milliarder standard kubikkmeter med gass. Hovedårsaken til oppjusteringen er at uoppdagede petroleumsressurser i Barentshavet sørøst og i havområdene ved Jan Mayen, som nylig er kartlagt av Oljedirektoratet, nå er inkludert i ressursestimatet. Resultatet av denne ressurskartleggingen ble lagt fram av Oljedirektoratet i februar i år, skriver direktoratet. Mye Hvor mye er så de «nordnorske» ressursene verdt i brutto inntekter gitt dagens priser? Svaret er svimlende 5,38 billioner kroner, eller milliarder kroner. Det er 6.29 fat olje i en standard kubikkmeter oljeekvivalent. Oljedirektoratet mener dermed at Norge ennå ikke har oppdaget 9,56 milliarder fat olje. Direktoratet mener at 5,73 milliarder av disse fatene skal finnes i Norskehavet og nordover, 2,1 milliarder fat i Norskehavet, 2,8 milliarder fat i Barentshavet, 286 millioner fat i Barentshavet sørøst og 478 millioner fat ved Jan Mayen. 5,73 milliarder fat multiplisert med 600 kroner fatet gir en bruttoverdi på 3,4 billioner kroner. I en standard kubikkmeter med oljeekvivalenter er det både olje, kondensat og NGL. Samlet er et fat oljeekvivalenter tilnærmet like mye verdt som et fat olje, forklarer Terje Sørenes i avdelingen for petroleumsøkonomi i Oljedirektoratet. Dertil skal det finnes mye mer gass. Anslaget for hele Norge har økt med 205 milliarder kubikkmeter siden forrige rapport. Summen av de uoppdagede gassressurser i Norskehavet og nordover utgjør milliarder kubikkmeter gass, som gir en samlet verdi på 1939 milliarder kroner, ifølge våre utregninger der vi har brukt en gasspris på 1,6 kroner per kubikkmeter. Dette er samme pris som regjeringen legger til grunn i sine prognoser, sier Sørenes til Næringsrapport. Tallene er selvsagt svært usikre. Estimatene over de uoppdagede ressursene er svært usikre. Usikkerheten er størst i områder med minst informasjon og kortest letehistorie, skriver direktoratet. Nordland VI, VII og Troms II inngår ikke i ressursanslagene fra direktoratet. Tallene Hva betyr så de nye tallene? Jo, basert på de undersøkelser som nå er gjort, tror Oljedirektoratet at det kan være oljemengder nesten tilsvarende Johan Castberg-feltet å finne ved Jan Mayen og et halvt Johan Castberg-funn i Barentshavet sørøst. Vi har da tatt utgangspunkt i at Castberg har 500 millioner fat olje. Ved Jan Mayen kan det oppdages gass tilsvarende en femtedel av Norvarg-funnet og i Barentshavet sørøst kan det finnes gass tilsvarende cirka tre Norvarg-funn. Vi har da antatt at Norvarg har 50 milliarder kubikkmeter med gass, tilsvarende Aasta Hansteen-funnet (cirka 45 milliarder kubikkmeter). TOLKER DATA: Oljedirektoratet baserer sine anslag på tolkninger av data som dette. Foto: Oljedirektoratet Verdien av nordnorsk olje - ikke oppdaget Område Milliarder fat Milliarder kroner Norskehavet 2, Barentshavet 2, Barentshavet sørost 0, ,6 Jan Mayen 0, ,8 Totalt 5, Oljepris=600 kroner fatet Kilde: Oljedirektoratet Verdien av nordnorsk gass - ikke oppdaget Område Milliarder kubikkmeter Milliarder kroner Norskehavet ,8 Jan Mayen 14,6 23,36 Barentshavet ,6 Barentshavet sørøst ,8 Totalt Gasspris=1,6 kroner per kubikkmeter Kilde: Oljedirektoratet IKKE FUNNET ENNÅ: Så mye olje og gass kan finnes i de «nordnorske» havområdene, ifølge Oljedirektoratet. Vi kobler deg til fremtiden... MYE NORDPÅ: Slik fordeler de uoppdagede ressurser seg mellom ulike områder, ifølge direktoratet. Illustrasjon: Oljedirektoratet Verdiskaper Lundin bygger i Norge Lundin Norway står foran store og interessante oppgaver innen leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Med utbyggingen av oljefeltene Brynhild og Edvard Grieg investerer vi milliarder av kroner i norsk industri og teknologi. Kontrakter med f.eks Aker og Kværner sikrer flere tusen arbeidsplasser i Stord, Egersund, Verdal, ja, langs store deler av norskekysten. Det kaller vi verdiskaping, som gir ringvirkninger for hele landet. Vi tilbyr følgende tjenester: SKIPSELEKTRO Totalleverandør av elektriske installasjoner av fartøy i alle størrelser. SKIPSELEKTRONIKK Dekker alle behov innen maritim elektronikk. Fiskeleting/navigasjon og kommunikasjon. NÆRINGSBYGG/BOLIGER Totalleverandør av elektriske installasjoner. Prosjektering av nybygg/ombygninger, samt installasjon og service. Termografering. El. kontroll næringsbygg og boliger. Varmestyring. Varmepumper. Lundin Norway har hovedkontor på Lysaker og kontor i Harstad. Avd. Tromsø: Stakkevollvn Tromsø Tlf Avd. Svolvær: Vestfjordgata Svolvær Tlf imes@imes.no

20 KONSESJONSRUNDE Nr Oljemyggen North Energy: Vant storeslem i 22. konsesjonsrunde Oljemyggen North Energy fikk tildelt hele seks andeler i 22. konsesjonsrunde. Bare Statoil fikk andel i flere leteområder. Giganten fikk syv. Geir Bjørn Nilsen Konsernsjef Erik Karlstrøm jublet over tildelingen. Han var på sykkeltur da nyheten ble kjent, men ringte til hovedkontoret og ga beskjed om at de måtte feire. Helt unødvendig å ta den telefonen, de feiret allerede, sier Karlstrøm. 22. konsesjonsrunde ble preget av mange milepæler samtidig. Det har aldri blitt utdelt flere lisenser i Barentshavet enn i denne runden. Det har aldri vært tildelt lisenser lengre mot nord. Og russiske oljeselskap har for første gang i historien fått lisenser på norsk sokkel. Triumf For oljemyggen North Energy med base i Alta ble runden ekstra hyggelig. Seks nye lisenser bekrefter at North Energy har opparbeidet et godt ry hos norske myndigheter. Dette var over all forventning. Media har fokusert på at North Energy er et lite selskap. Det har vært stilt spørsmål om vi har en god nok plan. Dette er et klart svar, etter min mening. Vi har en god plan og vi har penger. Ellers hadde vi ikke fått tildelt så mange lisenser, sier Karlstrøm. Investorene ved Oslo Børs reagerte imidlertid med et skuldertrekk. Aksjen steg fra 5,0 kroner til 5,2 kroner etter at nyheten ble kjent, men aksjen falt litt tilbake dager etterpå. North-aksjen var på sitt laveste før nyttår. Da ble aksjen handlet til 2,85 kroner. North Energy har fått andeler i følgende lisenser: 535 B Total er operatør i lisensen med en 40 prosents eierandel. North har 20 prosent, Det norske har 20 prosent, Rocksource har 7 prosent og Valiant har 30 prosent. 535B er nabolisensen til Norvarg-funnet. Det er med andre ord mest sannsynlig at om noe blir funnet, er det gass. Gjelder området 7225/2(d). Norvarg-funnet ble gjort i blokken 7225/ Edison er operatør med en eierandel på 50 prosent, PGNiG har 30 prosent og North har 20 prosent. Gjelder blokkene 7127/5 og 6 og 7128/4. Sistnevnte er en blokk man vet det kan gjøres funn. Ross Rigg påviste i 1994 både olje og gass, men feltet ble levert tilbake. Nå skal Edison prøve seg på nytt med North på laget. De to øvrige blokkene er naboblokkene i vest. North håper å finne olje i området. 708 Lundin er operatør i lisensen med en eierandel på 40 prosent. North har 20 prosent. Det samme har russiske Lukoil og Edison. 708 omfatter blokkene 7130/4(d) og 7, som ligger i Finnmark øst. North håper at det er olje i området. 713 Statoil er operatør i lisensen. Russiske Rosneft har 20 prosent. Det samme har Edison og North. Lisensen omfatter blokkene 7219/2 og 3 samt 7319/11 og 12. Blokkene på 72-graden ligger nordvest for Johan Castberg-funnet, mens blokkene på 73-graden ligger rett nord for blokkene på 72-graden. North håper selvsagt å finne olje. Det er i denne lisensen det først kommer til å skje noe. Statoil har fått beskjed om å bore hull i fase 1. For nesten alle andre lisenser i denne runden er det seismikkinnsamling eller reprossesering av seismikk i fase 1. JUBLER FRITT: Konsernsjef Erik Karlstrøm og de andre ansatte i North Energy jublet etter å ha blitt tilbudt seks nye lisenser i Barentshavet. 719 Centrica er operatør og russiske Lukoil er partner sammen med North Energy. Lisensen gjelder blokkene 7321/8 og 9 på Lopparyggen øst. North Energy håper det skal være olje i blokken. 722 GDF Suez er operatør i lisensen med en eierandel på 30 prosent. Tullow har 30 prosent, North og Rocksource har 20 prosent hver. Lisensen omfatter blokk 7322/6 og 7323/4. Dette er to naboblokker litt nordvest for Lopparyggen øst. North håper på olje. SAR AS ble etablert i 1987 og er et selskap i vekst og utvikling. Vi tilbyr våre kunder komplett avfallsstyring (Waste Chain Management WCM ) med hovedvekt på farlig avfall og boreavfall. Vi skaper avfall om til verdier gjennom rådgivning, håndtering og i våre behandlingsanlegg. Gjennom våre strategisk plasserte avdelinger langs norskekysten er vi representert fra Stavanger i syd til Hammerfest i nord. Våre kunder er hovedsakelig relatert til offshore virksomhet og landbaserte industri. Selskapets verdier er; nyskapende, strukturert, seriøs og fleksibel. drivkraft.no SAR er klare for økende boreaktivitet i nord Med nye driftslokaler, vannrenseanlegg og økt tankkapasitet har SAR posisjonert seg for den økte petroleumsaktiviteten i Barentshavet. Økt aktivitet vil også bidra til positiv utvikling av øvrig industri i nordområdene. Med dette øker også behovet for profesjonelle miljøtjenester for offshore- og landbasert industri. SAR AS er en totalleverandør av miljøtjenester og tilbyr komplette industrielle avfallsløsninger med hovedvekt på farlig avfall og boreavfall. Med de nye investeringene er vi rustet til å imøtekomme våre kunder med den beste service. SAR Hammerfest ønsker alle nye og eksisterende kunder velkommen til oss med små og store oppdrag! SAR Hammerfest, Havneveien 49, Leirvika, 9610 Rypefjord. For mer informasjon og tilbud: / (vaktnr.) Treatment