: STIFTELSEN IDÉBANKENS 20-ÅRS -MARKERING

Transkript

1 : STIFTELSEN IDÉBANKENS 20-ÅRS -MARKERING Stiftelsen Idébanken, Oslo, deler ut den første Nordiske Bærekraftprisen: Balanseprisen Prisen gis til nordiske kommuner og lokalsamfunn som har utmerket seg med å gi nyskapende bidrag til en bærekraftig utvikling. Prisen deles ut hvert annet år. Neste gang i forbindelse med den nordiske bærekraftkonferansen i Umeå i Hva er det som mer enn noe annet, kjennetegner suksesshistorier i bærekraftig samfunnsutvikling eller sagt på en enklere måte, en utvikling som bygger et godt liv både for oss og for planeten? Er det ildsjeler? Visjoner? Penger? I boka Signals konstaterte vi nylig at ja, disse er kjerneelementer. Men de er ikke nok i seg selv. For ildsjeler kommer seg ikke av flekken uten støttespillere visjoner vokser ikke på stengrunn og penger kan like gjerne brukes på motorveier som på klimatiltak. Bak disse ligger en, enda mer essensiell, fellesnevner: Den aktiverende kraft som kun kan vokse av bred deltagelse og motivasjon. Med andre ord det som kommer av folkelig involvering, utdanning og medvirkning. Uten dette ingen skapende felleskap, ingen handlekraft, ingen støtte i handelskammeret, ingen stemmer for lokalpolitikerne. Ingen motor. Og dermed er vi tilbake til dette som er FNs tiår for Utdanning for Bærekraftig Utvikling, ESD-10 og til kjernebudskapet i Agenda 21. Uten forankring og samspill med innbyggerne, NO GO. Det er denne vilje og evne til forankring som karakteriserer lokalsamfunn som de fire vi gir priser til i dag. Det er en følelse av at her skapes det gode liv. Skjønt det finnes en rekke konkrete miljømål, som økologisk mat, bildeling, kollektivtrafikk, energieffektivisering. Men alle disse er på en måte underordnet den positive stemning og dynamikk som disse lokalsamfunnene har klart å skape. Kulldioksid er ikke motoren; motoren må røre på seg ett sted i hjertet. I løpet av 20 års arbeid rundt Agenda 21 og lokal bærekraftig utvikling, har vi i Stiftelsen Idébanken hatt gleden av som en del av oppgaven vår å bli kjent med spennende og modige initiativer, i hele Norden, og i tillegg i Europa og enda lengre unna gjennom nettverk både nord-sør og vest-øst. Vi har dokumentert mange, besøkt mange, fått besøk av mange, og bidratt til nettverksbygging, erfaringsutveksling og spredning til andre. Det er vi stolte av. Det har vært en spesiell glede å bli kjent med mange av den lokale bærekraftens ildsjeler flotte, dyktige og engasjerte mennesker. Dette er ekte pionervirksomhet, som er med på å bane vei for en mer bærekraftig verden. Vi markerer 20 års arbeid i Stiftelsen Idébanken ved å dele ut fire priser. Men la oss huske at mange flere fortjener ros for innsatsen. Kriteriene våre er basert på bærekraftpila, som har vært et sentralt verktøy for Idébanken gjennom årene. Nøkkelkriterier er: Langsiktighet og generasjonsperspektiv - global rettferdig fordeling - økonomiske hensyn balansert med sosiale og økologiske - bred medvirkning og forankring - kompetansebygging over tid - resultater oppnådd gjennom samarbeid på tvers av sektorer, temaer og aktører.

2 Samtidig: Det er kun et mindretall av våre nordiske lokalsamfunn som har gjort en vesentlig innsats i forhold til bærekraft og Agenda 21. Det gjenstår en kjempejobb. Vi gir prisene til fyrtårnkommuner som er seg bevisste at de bare har tatt de første skritt, og som nettopp deler erfaringer med andre ambisiøse kommuner. For spørsmålet er fortsatt: Hvordan spre dette? Vi mener at innsatsen til Idébanken og lignende institusjoner i de andre nordiske land bør økes. Til en viss grad kan vi si at bærekraftarbeidet har gått i bølger, men oppgaven er mer presserende enn noen gang. Desto viktigere at vi må fortsette å samle og dele erfaringene og formidle disse gode eksemplene. Prisene går til to litt større bykommuner, og to landlige kommuner. Alle tilstreber bedre balanse mellom kortsiktige hensyn og langsiktige hensyn som gir bærekraft. De har arbeidet bevisst med de fleste eller alle de kriteriene som er nevnt over. Derfor mottar disse fire nå denne første nordiske Balanseprisen fra Idébanken. A. MALMÖ Visjon forankring bredde kontinuitet Først i Norden først i Europa: Malmö er berømt som en verdensleder innen hållbar utveckling (bærekraftig utvikling) og vi hilser velkommen kommunalråd for Framtidens trafikk, Karolina Skog. Dette var byens respons på en krise. Mange kjenner til nybyggingsområdet Västra Hamn og bærekraftinnsatsen i den gamle bydelen Augustenborg, men byen har utmerket seg i måten hållbarhetsvisjonen er blitt innarbeidet overalt. Det har også vært en sjelden helhetlig innsats, med alt fra de konkrete miljø- og samferdselsprosjekter til forskning og folkeopplysning. Og dersom vi skulle trekke fram én faktor så er det nettopp det langsiktige kontinuiteten i arbeidet som er en suksessfaktor vi ikke finner paralleller til mange steder. Malmö har bygget videre, steg på steg; Uten denne kontinuiteten, med økende bevissthet ikke bare i ledelsen men blant alle, så hadde det neppe vært mulig å komme frem til såpass ambisiøse klimamål som Malmö flagger med i dag. Og like mye, de sosiale mål! Å beskrive Malmös innsats i få ord er umulig. Vår forespørsel nylig om en liten oppdatering, fikk respons i form av tre siders tett oppramsing av en rekke resultater, videreførte prosjekter, forhøyede målsetninger, økt folkelig deltakelse og nye initiativer. Det får holde å si at Malmö arbeider mer og mer i retning av bærekraft, i flere sektorer, med flere samarbeidsparter, i flere nettverk, i flere bydeler. Miljø, klima, mat, transport, Fairtrade, arbeidsplasser, kultur Men igjen: Dette kunne byen ikke ha fått til uten opplysning, utdanning, bevisstgjøring og folkelig involvering. Agenda 21 og ESD-10 på sitt beste. Malmö by har arbeidet målbevisst og visjonært i snart 20 år. Presset av en krisepreget nedgangsperiode, satt lederne i Malmö i gang en prosess som begynte med blant annet utviklingen av det gamle verfstområdet Västra Hamn til et europeisk pilotområde for bærekraftig byutvikling. Området ble det første i Europa med 100 % fornybar energiforsyning: Vann, avfall, avløp, lavenergibygg, miljøvennlig transport og andre tiltak ble kombinert med nye prosesser, partnerskap med næringslivet og arbeid på tvers av sektorene. Og i tillegg til miljø satte Malmö fra starten av sterke økonomisk og sosiale mål. Samtidig med nybyggingsprosjektet på sjøfronten ble det satt i gang store initiativer for miljømessig, økonomisk og sosial opprusting av gamle bydeler, blant annet Augustenborg. Malmö viste dermed at alle deler av byen og alle befolkningsgrupper skulle inkluderes. Mange steder ser vi engangssatsinger. Malmö derimot arbeider eksemplarisk langsiktig, innarbeider målene og nye prosesser i hele byens forvaltning og forankrer visjonene hos borgerne gjennom informasjon og medvirkning. Internasjonale nettverk og utvekslinger er blitt etablert. Forskning anvendes konsekvent for både å utvikle nye løsninger, og evaluere resultater for å lære av feil. Med dette har Malmö inspirert mange andre, og er blitt blant de mest kjente foregangseksempel i Europa for den omstilling mot bærekraft som fremtiden krever av oss. Nettsidene til Malmö gir fyldige opplysninger om mål, tiltak og ikke minst konkrete resultater. Følgende kortversjon av en oppdatering utarbeidet for oss gir en smakebit av den gryende aktivitet.

3 Byutvikling: Omvandlingsprocess Rosengård bydel, ambisiøse mål for 50 % energireduksjoner samt fornybar energi, samarbeid mellom byen, borettslag, byggeiere og lokalforeninger, arbeid med lokale skoler og ungdom, ny jernbanestasjon, biogassbusser, kulturløft, øket trygghet og sosial kontakt. Bærekraftig mobilitet: Ny citytunnel, omvandling av kollektivtrafikk med bl.a. superbusser og vogntog, bilpooler, gratis sykkelparkering ved stasjonen. Bygg: byggentrepriser konkurrerer om å bygge mest bærekraftig, stadig forbedring i miljøprestasjoner Nettverk: økende samarbeid med andre kommuner i EU samt med Swakopmund i Namibia rundt avfall, solenergi og økoturisme, med Caofeidian City i Kina, og med Hong Kong om grønn vekst. Lokaldemokrati: Medvirkningsprosessene i Rosengård, prosjekter med dyrking av mat i byen, spesielt i byens tøffeste strøk, med fantastiske sosiale resultater, en ny organisasjon om bærekraftig livsstil. Nye partnerskap: Omfattende fysiske og sosiale områdeprogrammer i fem av de vanskeligste bydeler med samarbeid mellom kommune, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftig forbruk: Bærekraftige arrangementer, inkl Malmö festival med over 1 million besøkende som nå regnes som en av de mest bærekraftige arrangementer i verden, inklusiv Fairtrade, vegetariske og økologiske produkter personer i kommunen arbeider med sunn mat for skoler og eldresentre, med målet om 100 % økologisk innen Det er per i dag nesten 50 % i skolene og 35 % i hele Malmö. Utdanning og kompetansebygging: Mange tiltak, blant annet et program om bærekraft for lærere, fokus på bærekraft i alle Malmös museer, opplæring i den kommunale forvaltning, kurs på Høyskolen i Malmö; Sertifisering: For å ta steget videre fra de enkelte bygg, utvikles det nå et konsept for områdesertifisering Arbeid og næring: Transformasjon av 60/70-talls områdene planlegges med fokus på nye arbeidsplasser. Byen samarbeider med Cleantech og næringslivet om utvikling av ny teknikk og investering i tjenester som kan skape nye arbeidsplasser. For mer informasjon: Trevor Graham, Miljöförvaltningen Malmö stad, tel +46 (0) Stiftelsen Idébanken B. STAVANGER Partnerskap langsiktighet medvirkning globalt ansvar I mange år har byen Stavanger arbeidet med bærekraftig utvikling en viktig holdning i det som har vært Norges oljeby nr.1. Som andre steder kjennetegnes Stavangers suksess av den avgjørende evne til å bygge partnerskap mellom ulike sektorer. Med god drahjelp av visjonære enkeltpersoner og ildsjeler. Stavanger har vært tidlig ute med en rekke av de viktige, om forholdsvis usynlige, tiltak som skal til for å transformere fremtiden: integrert avløps- og avfallsbehandling, regional trafikksamordning, miljøvennlig områdeutbygging, grønne innkjøp, og ikke minst en kontinuerlig innsats i form av folkelig opplysning og deltakelse. Denne siste er blitt ytterligere forsterket i arbeidet med den siste kommuneplanen, som har omfattet visjonsverksteder i alle

4 bydeler og en rekke andre tiltak som har sluppet folk fram. På den sosiale siden er det nylig også utarbeidet en egen plan for forebyggende folkehelse. Byen har en rekke nettverks- og samarbeidstiltak både regionalt i Norge, med andre energibyer rundt om i verden, og med byer i utviklingsland med et spennende fokus på energi. På klimafronten har byen også vært blant de fremste i Norge. Alt i alt preges Stavangers innsats av kontinuitet og en usedvanlig bredde i arbeidet. Det er prisverdig ikke minst fordi bærekraftig utvikling neppe realiseres gjennom spektakulære resultater i enkelte sektorer, men at hele lasset må dras sammen. Partnerskapet mellom kommunen, næringssektoren og sivilsamfunnet har vært enestående i Norge. Enkelte utfordringer kommer av krise og mangel på ressurser, andre av overflod. Byen Malmö som har benyttet krise som springbrett mot bærekraftig utvikling, er et godt eksempel på det første. Gjennom de siste par tiår har oljebyen Stavanger derimot måttet fokusere på de utfordringer som er typiske for byer i kraftig vekst og der sterk økonomi kan føre til lite bærekraftige trender, både når det gjelder klimautslipp, arealutnyttelse, transport og forbruksmønstre. På klimafronten var Stavanger tidlig ute med sin første klimaplan, der de også var foregangskommune ved å beregne de indirekte utslippene som knytter seg til innbyggernes forbruk. De var først ute med en hydrogenstasjon, også først med en hurtigladerstasjon for elbiler, tidlig med i økomatnettverket, en prisvinner i 90-tallets Miljøbyprogrammet, og en av de første Fairtrade-byer i Norge. Samtlige kommunale virksomheter er snart miljøsertifisert, og økologisk mat er på vei inn i kommunen og i alle de kommunale barnehager, skoler og helseinstitusjoner. Det satses stort på utviklingen av biogass, spesielt for offentlig transport, og inklusiv mye samarbeid med de regionale forskningsinstitutter og næringen. Bygging av passivhus skyter fart. Noen av Norges første områdeutviklinger med fokus på miljø ble satt i gang i Hundvåg allerede for over 15 år siden, og flere er nå på gang med høyere miljømål. Samtidig har byen fokusert mye på sosiale og kulturelle tiltak, og dermed styrket byens identitet, innovasjonsånd og kulturhistorie. Vi ser et stort engasjement i retning av klima- og miljøvennlig utvikling, kombinert med kreativ næringsutvikling og sosiale tiltak. Altså alle tre bunnlinjer. Stavanger kan være spesielt stolt av den enestående samarbeidstroikaen: det offentlige, næringslivet og sivilsamfunnet, og de muligheter dette partnerskapet har gitt for å mobilisere hele befolkningen. Her kan nevnes bruken av metoder som framtidsverkstedet, scenarier, kafédialoger og opplæring av kommunens ansatte i bruk av slike. For mer informasjon: Miljøleder, Olav Stav, olav.stav@stavanger.kommune.no Stav , i NY til torsdag! Stiftelsen Idébanken C. TINGVOLL Samfunnsaktiv kommune tverrpolitisk økologisk forankring global vennskapssamarbeid Tingvoll kommune er typisk for mange utkantkommuner i Norge: Naturrik og vakker men skjør i forhold til avsides beliggenhet, arbeidsplasser, service og befolkningsgrunnlag. Her har folk bestemt seg for å satse på fremtiden. Tingvoll ble tidlig en økokommune, og har fokusert sterkt på utviklingen av landbruket, lokale produkter og økomat, ikke minst med inspirasjon fra Bioforsk-senteret som er nasjonalt senter for økologisk landbruk.

5 Tingvoll har lagt stor vekt på engasjement hos innbyggerne sine. Kommunen var først ute med politikeropplæring, med kursing i bærekraft for de folkevalgte etter hvert kommunevalg. Dette er et opplegg som siden har inspirert flere kommuner til lignende tilbud men det er kun i Tingvoll at opplegget er blitt gjennomført så bredt, og for hvert nytt kommunestyre i mer enn 20 år. Dette har også gitt bærekraft-arbeidet en ekte tverrpolitisk basis. Også her er kontinuiteten en viktig ledetråd. Med det nylig etablerte regionalt senter for fornybar energi på Tingvoll gård, og prisen som fylkesvinner av Klimakampen, viser Tingvoll at langsiktig arbeid bærer frukter. Kommunen og dens ildsjeler har arbeidet med flere innsatsområder inklusiv sentrumsutvikling, lokal mat, mikrokraftverk og avfall, der de er blant fylkets mest effektive. Tingvoll på Nordmøre var blant de ni norske kommunene som i 1990 erklærte seg som "økokommuner" og dermed markerte at de ville gå foran i arbeidet for bærekraftig utvikling. To år seinere opprettet kommunen en vennskapskontakt med Bunda i Tanzania. Etter at Økokommuneprogrammet ble avsluttet i 1997, har Tingvoll fortsatt å markere seg som foregangskommune for en bærekraftig utvikling, både gjennom egne prosjekter og deltakelse i en rekke andre nasjonale program. Om lag 20 organisasjoner i Tingvoll deltar i vennskapssamarbeidet med Bunda. Samarbeidet har omfattet kulturutveksling, prosjekter i skolen, besøk i begge retninger, og innsamlinger i Tingvoll til mindre prosjekter i Bunda. Bioforsk økologisk, det nasjonale forskingssenteret for økologisk landbruk, har hatt besøk av bønder fra Bunda og hatt en fredskorpsdeltaker utplassert hos den tanzanianske miljøorganisasjonen ENVIROCARE. I 2007 vedtok Tingvoll kommune å kompensere for klimagassutslippene som utløses av tjenestereiser med fly. Ikke ved at en kjøper "kvoter" av et selskap som er spesialisert på formålet, men ved at pengene - anslått til kr årlig - brukes direkte til skogreising og fornybar energi i vennskapskommunen Bunda. I Nord-Sør samarbeid har Tingvoll vært et foregangseksempel i hele Norden. Tingvoll blir nå vertskommune for det interkommunale energispare-prosjektet ORKidé Krafttak, og ble fylkesvinner av Klimakampen. En rekke aktiviteter omfattet blant annet å slukke lyset under Earth Hour, kollektivtransport på jobb, kompiskjøring på jobb, syklene plassert ut, klimatesten gjennom Grønn Hverdag, bilfri dag, og Klimaquissen på skolen. Etter mange års forskning og utvikling rundt økologisk landbruk, er Bioforsk nylig også tildelt oppgaven som ett av tre regionale kompetansesentre for fornybar energi med spesielt ansvar for sol- og bioenergi. Senteret vil inngå i den planlagte Tingvoll Økopark med planlagt byggestart i Her er det også bygd et anlegg for produksjon og utprøving av biogass i landbruket samt kommunens nye flisbaserte varmesentral som bygges nå. Samhandlingen på tvers mellom kommunen og Bioforsk-senteret er et stjerneeksempel på synergieffektene som har gitt både inspirasjon og praktisk handlingskompetanse gjennom årene. For mer informasjon: odd.brild.bugge@tingvoll.kommune.no økologisk@bioforsk.no Bugge tlf , Stiftelsen Idébanken D. SAMSØ Kompromissløst høye mål ildsjeler kompetansebygging lokalt eierskap Samsø er allerede berømt for den dristige satsing som førte øya til 100 % fornybar energi i løpet av kun 10 år. Det er et forbilde som bygger på noen av de ingrediensene som vi i Idébanken stadig ser i

6 bærekraft-arbeidet: Visjon, ildsjeler, og evne til å engasjere folk flest. Det forteller oss at faktorer som teknologi, lovgivning, penger, er faktisk ikke de største barrierene. Nå arbeider Samsø videre, og skal bli fossilfri øy innen Gjennom kommunen og Energiakademiet fortsetter Samsø også å delta i utdanning for bærekraftig utvikling, i viktige nettverk, og å spre erfaringene både til unge og voksne, både til lekfolk og politikere, både i Norden og i det fjerne utland. Hovedfokuset i dagens verden er på byene men dette er ikke nok for å skape en bærekraftig verden. På Samsø kan vi skimte konturene av en ny verden, der landsbygda på ny kommer til sin rett innen en helhetlig samfunnsstruktur. I denne visjonen ser vi hvordan landsbygda blir kilden til den fornybare energien som byene trenger, i tillegg til mat, frisk luft, rekreasjon, biologisk mangfold, ro, og mye annet som byene ikke har. Ikke minst skaper dette en sterkere økonomisk basis som gir landsbygdene muligheten til å forbli gode, viktige og levende lokalsamfunn i fremtiden. Da snakker vi om bærekraft. Et samfunn bygget på samhandling og gjensidighet på tvers mellom by og land. Samsø er dermed et lite forbilde på noe meget stort. Gratulerer! I 1997 vant øya Samsø, med sin befolkning på noe over 4000, en konkurranse om fornybar energi. Det mildt sagt ambisiøse målet om å bli 100 % selvforsynt med fornybar energi ble oppnådd i løpet av kun 10 år. Rent teknisk sett ble det for det meste vindmøller, samt en del sol- og bioenergi. Men prosjektets forutsetning var bredt engasjement, folkeopplysning, modige kommunepolitikere og klare visjoner. Med dette har hele øya fått en ny identitet og dynamikk i utviklingen, som ellers var preget av typiske utkantproblemer. Så ble Energiakademiet stiftet, og er blitt en sentral aktør for forskning og kompetansebygging på Samsø og for aktiviteter utad, både regionalt og internasjonalt. Erfaringen og kunnskapene har ført til oppdrag så langt unna som Niue i Stillehavet og Uleoung Do i Korea. Energisatsingen har ført til en rekke andre initiativer, inklusivt innen turisme, organisk matproduksjon, energieffektivisering og transport. Det skal arbeides mer med effektivt forbruk og ressursutnyttelse et viktig fokus da bærekraft krever endringer i adferd og forbruk, ikke bare tekniske virkemidler. Alle energitiltak med en nedbetalingstid på under 20 år skal gjennomføres. Alle nye bygg skal være lavenergibygg. Dette viser hvordan et lite lokalsamfunn faktisk går foran den nasjonale lovgivningen og forplikter seg til høyere, og forhåpentligvis trendsettende mål. Slik mange opplever det i forhold til klima og bærekraft, er transport ofte den største utfordringen. I praksis ble det umulig å gå over til biobrensel eller elektriske biler innen den nevnte tiårsperioden, så det ble bygget en vindpark til, med 10 store møller ute i sjøen, noe som også for det meste ble finansiert lokalt og med flere hundre lokale husstander som deleiere. Øya produserer dermed et stort overskudd av vindkraft, som tilsvarer den fossile transportenergien som brukes på øya. Samsø satser nå videre og har nylig forpliktet seg til å fase ut all fossil energi innen Mange av bussene kjører allerede på biogass, og både ferjene, annen kollektiv transport, samt privatbilene skal kjøre med fornybar elektrisitet eller biobrensel. Øya har også knyttet seg til flere regionale- og EU nettverk og energiprosjekter. Teknologi er ikke det viktigste det er de kulturelle eller individuelle forutsetningene som ofte er barrieren. En annen viktig suksessfaktor som vi derfor ofte trekker frem i forbindelse med våre nordiske foregangseksempler, er tillit. Det er derfor ett av våre viktigste stikkord er lokaldemokrati. Det er de korte avstander mellom individet og makten, tradisjonen om sterkt lokaldemokrati, og småskala med nærhet til handlingene, som muliggjør den type innsats og samfunnstransformasjon som Samsø vitner om. Dette er en kjempeviktig påminnelse om at bærekraftig utvikling først og fremst er et spørsmål om oss om vår egen visjon og handlingsvilje. Info: Søren Hermansen, sh@energiakademiet.dk Søren Hermansen , og Malene Lundén:

7 Stiftelsen Idébanken SLUTTORD Felles for alle deler av bærekraftpila er at de forutsetter en utstrakt grad av tillit mellom det nasjonale og det lokale, og mellom ulike aktører i lokalsamfunnet. Denne tilliten er selve grunnmuren i den nordiske modellen noe som mange mener er blitt noe svekket i de siste åra. Den nordiske modellen er vi glade i, men den må stadig fornyes. Dette er noe av kjernen i bærekraftarbeidet. Disse fire vinnerne av Idébankens Balansepris viser til sammen hvordan det store begrepet og visjonen bærekraftig utvikling kan håndteres i praksis til glede for så vel for planeten som for mennesket. I dag markerer Idébanken altså den første utdeling av den nordiske Balanseprisen. Neste anledning blir på den kommende Nordiske bærekraftskonferansen i Umeå i 2013 den neste i serien av nordiske konferanser som Idébanken har hatt gleden av å medvirke til gjennom åra. Og så er det Rio+20 i juni neste år. Her tar vi sikte på å formidle de gode nordiske eksemplene til hele verden. Gratulerer til disse fire lokalsamfunn, og takk for den inspirasjon som dere tilfører mange andre!