Det Norske Studentersamfunds Vitebok. Alt du trenger å vite for å være en praktfull aktiv på Studentersamfundet

Transkript

1 Det Norske Studentersamfunds Vitebok Alt du trenger å vite for å være en praktfull aktiv på Studentersamfundet 1

2 Kjære aktiv på Studentersamfundet! Studentersamfundet, juni 2004 Å drive med frivillig aktivitet på Studentersamfundet er både morsomt og lærerikt. Aktiviteten du holder på med nå kan gi deg opplevelser, erfaringer og egenskaper som kommer godt med nå og senere i livet. Dessuten utvikler du kanskje sider ved deg selv du kanskje ikke visste du hadde? På Studentersamfundet gjøres studielivet i studenthovedstaden til noe ekstra spennende og utviklende. Men å være med å drive en så gammel og ærverdig organisasjon som Det Norske Studentersamfund og å drive aktivitet på et så stort hus med en så stor mage, fordrer en kjennskap til historien, en forståelse av organisasjonen som helhet og god porsjon kunnskap om hvordan ting og tang på huset fungerer. Dessuten finnes det uttallige lure ting en bør vite om for å gjøre foreningslivet enda mer morsomt og lærerikt og ikke minst enklere. Derfor en vitebok. Denne viteboka tar for seg Studentersamfundets historie, formål, visjon, lover, organisasjonsstruktur, tradisjonsrike fester, kurs, dugnader, medlemskapsform og fordeler, styre, administrasjon, utvalg, foreninger, aktivitet og samarbeidsprosjekter. Boka forklarer hvilke fasiliteter samfundsforeninger kan benytte seg av og den gir en grundig innføring i booking og arrangementsavvikling på huset. Viteboka gir også råd og tips i forhold til annen foreningsstøtte i Universitetssystemet. Viteboka er rett og slett et nyttig verktøy for alle som bedriver frivillig aktivitet på Studentersamfundet. Den kan leses og studeres i sin helhet eller brukes som oppslagsverk. Med denne boka under armen går du deg aldri vill på veien i å drive studenthovedstadens mest aktive kulturhus. Det rettes en stor takk til alle som har bidratt til denne vitebokas tilblivelse! Espen Røsbak Yngvill Ofstad & Ingrid Aarre Leder Leder og Nestleder våren 2004 Det Norske Studentersamfund Det Norske Studentersamfund Redaktører 2

3 Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1 Fra Sparegris til Studenterslott ved hjelp av broderånd og åndsdannelse Studentersamfundets historie og formål 7 Det Norske Studentersamfund fra 1813 til Studentersamfundet 8 Chateau Neuf 9 Hans Majestet Grisen 10 Arkivet 12 Det Norske Studentersamfunds formål, visjon og mål Det Norske Studentersamfunds formål 13 Visjon 13 Hovedmål 13 Delmål av hovedmål 13 Delmål av delmål 14 Konkrete kortsiktige mål og arbeidet med å nå disse målene 15 Lover for Det Norske Studentersamfund 17 Studentersamfundets organisasjonsstruktur 26 KAPITTEL 2 Hvem består vi av og hva gjør vi? Organisasjons- og driftsstruktur 27 Styret i Det Norske Studentersamfund 29 Styrets rolle i organisasjonen 29 Styremedlemmenes oppgaver 30 Medlemskap i Det Norske Studentersamfund 32 Administrasjonen i DNS - de gode feer på dagtid 34 Administrasjonens oppgaver 34 Ansatte i administrasjonen 35 Slottsmesterne - husets voktere 37 3

4 KAPITTEL 3 Arbeidshansker, lesebriller og kjole og hvitt Studentersamfundets faste arrangementer 38 Tradisjonsrike fester og generell hygge 39 Gallamiddagene 39 Knabbejuletrefest 40 Grisefesten 41 Kurs og seminarer på Det Norske Studentersamfund 44 Samarbeidsprosjekter der din forening kan delta med aktivitet og vise seg fram 45 Studentfestivalen i Oslo STUDiO 45 Foreningsdagene 45 Fadderordningen 45 Alle Festers Mor 45 Studentersamfundets Fredsfestival StuFF 45 Åpen dag 46 Humanioradagene 46 Dugnad - felles løft for felles miljø 47 KAPITTEL 4 Landets frieste talerstol Studentersamfundets aktivitet og foreninger 48 Utvalg ved Det Norske Studentersamfund 49 Interngruppa 49 DNS-Regi 49 Infogruppa 49 Studentfestivalen i Oslo, STUDiO 50 Aktivitet og foreninger 51 Bar og café 51 Konsert og debatt 53 Teater 54 Film og Foto 55 Media 56 Idealisme 57 Politikk 60 Interesse 62 4

5 KAPITTEL 5 Stein, saks og papir Studentersamfundets tilbud til samfundsforeningene 63 Administrative tjenester fra DNS - hva vi kan tilby foreningene 64 Adgangskort 64 Nøkkelkort til foreningskontorer 64 Kopimaskin 65 Telefon 65 Telefaks 65 Skrivere 65 Post 66 Utlån av teknisk utstyr 66 Utlån av nøkler 66 Rekvisita 66 Norsk Rockforbund og Fagråd for Studentarrangører Studentersamfund i fellesskap 67 KAPITTEL 6 Norske student i hus og hytte Studentersamfundets lokaler, teknisk raider og reglement 69 Studentersamfundet hus - Chateau Neuf 70 Oversikt over lokalene på Studentersamfundet, med teknisk raider 70 Underetasjen; Betong og Klubbscenen 70 1.etasje; Foajeen, Glassbaren og møterom 73 2.etasje; BokCaféen, Lillesalen, Biblioteket, Lesesalen og Teaterscenen og 4. etasje Kontorlokaler og Storsal 75 Utstyr som er tilgjengelig for booking til 1,2,3 og 4etg: 76 Booking og arrangementsavvikling 77 Booking av lokalene på Studentersamfundet 77 Konserter 79 Manual til rombookingssystemet 80 Manual til Bookingsystemet: Generelt Bestille lokale Bestille teknisk utstyr/tappetårnet/vakter Tilbakemelding på booking Kontaktperson/Arrangementsansvarlig/Jobber på arr. 85 Arrangementsavvikling 87 Sjekkliste 87 Utskriving av varer 88 5

6 Studentersamfundets markedsføringsreglement 89 Informasjon om skjenkeregler og skjenkebevilling på Studentersamfundet 91 Alkoholloven 92 Røyking 92 Brann og sikkerhet 93 Generelt brannvern 93 Utkobling av brannalarm 93 KAPITTEL 7 Hjelp til selvhjelp Foreningsstøtte i Universitetssystemet 95 Kulturstyret økonomisk støtte 96 Hvem og hva støtter Kulturstyret? 96 Hvilke typer støtte finnes? 96 Søknaden 96 Registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo 97 SiO Læringsmiljø - våre gode hjelpere 98 Her er hjelperne våre: 98 Kurstilbud 99 Annen foreningsstøtte 100 Hjelp til spesielle problemer 100 Veiledning om drift og oppstart av foreninger 100 Veiledning om mottak av nye studenter/fadderordninger 100 Infotimen 100 Temakvelder 100 Kontakt med UiO 100 Lover og regler 101 Støtteordninger 101 Utlån av utstyr 101 Andre behov 101 Generell kontaktinfo til SiO Læringsmiljø 101 6

7 KAPITTEL 1 Fra Sparegris til Studenterslott ved hjelp av broderånd og åndsdannelse Studentersamfundets historie og formål 7

8 Det Norske Studentersamfund fra 1813 til 2004 Samfund, Gris og Hus Studentersamfundet Det Kongelige Fredriks Universitet ble åpnet i 1811 i Christiania, som det første av sitt slag i Norge. Man hadde imidlertid allerede en akademisk elite, som hadde fått sin utdannelse og sin akademiske oppdragelse ved andre universiteter i Nord-Europa. Her stod blant annet kulturen med Studentnasjoner sterkt. Det var fra den samme embetsmannsklassen de nye studentene til universitetet i Christiania kom fra og det var derfor kun et spørsmål om tid før man her i Oslo ville starte en studentnasjon tilsvarende de som fantes ved de andre Nordeuropeiske universitetene. Dette tok da heller ikke mer enn to år. Det Norske Studentersamfund ble stiftet den 2. oktober Helt fra dets spede begynnelse spilte Universitetet en viktig nasjonsbyggende rolle her til lands. Studentersamfundet kom også til å bli en viktig arena for debatt innenfor alle felter av samfunnslivet. I det 20. århundret og senere har Studentersamfundet holdt fast sin rolle som deltakerer i samfunnsdebatten. Studentersamfundet hadde sin storhetstid på 50- tallet og begrepet Norges frieste talerstol, kom nettopp i denne perioden. Studentersamfundet har gjennom sin rolle som talerør for studentene vært initiativtakere til en rekke utdanningsrelaterte institusjoner som for eksempel Studentskipnaden og Fjernundervisningen. Man har også fungert som rampe for mer kulturelle aktiviteter som for eksempel Tramteateret. Tidligere ble formannen valgt på grunnlag av debatt- og foredragsprogrammet man presenterte for generalforsamlingen. Disse programmene var selvfølgelig preget av formannens politiske holdninger, men i de fleste tilfeller representerte styrene gjerne flere politiske grupperinger. Det var imidlertid slik at formannen ble valgt på generalforsamling og han/hun sto fritt til å velge sitt styre. Den store aktiviteten i Studentersamfundet fortsatte også på 60- og 70- tallet. Debattene på Studentersamfundet hadde stor samfunnsmessig betydning og ble blant annet referert til i Dagbladet hver uke. Etter hvert ble programmene og de styrene som ble valgt så ensidig politiske, at man etter hvert besluttet å avstå fra å velge leder på grunnlag av program. Den store polariseringen på slutten av 70- tallet fjernet rett og slett Studentersamfundet fra sine potensielle medlemmer. Etter lovendringer ved generalforsamlingen høsten 1998 velges ikke lenger kun lederen, men også de andre styremedlemmene. Halvparten av styrevervene velges hvert semester. Dagens organisasjon er et resultat av en lang planlegging og prosjektering. For å øke aktivitetsnivåret og styrke Studentersamfundet i studentenes bevissthet ble det i 1993 lagt frem et forslag til en modell som en tretrinnsrakett. Trinn én på denne raketten var at Radio Nova skulle flytte fra sin kummerlige tilværelse på Kringsjå og ned til Studentersamfundet. For å gi plass til dette flyttet Studentersamfundet fra sine kontorer i 3. etasje og ned i kjelleren. Trinn to i planen var at man skulle åpne kjellerdrift med utelivsvirksomhet i kjellerlokalene Betong og Milliways. Trinn tre var at man skulle flytte en rekke tverrfakultære studentforeninger ned til Studentersamfundet. 8

9 Andre omorganiseringer som har funnet sted er at alle de tidligere utvalgene i Studentersamfundet, som Clubstyret, BokCaféen, Studentteateret, SKUM, Kulturutvalget m fl., er blitt egne foreninger med selvstendig styre og adskilt økonomi. Studentersamfundet retter seg i dag primært mot studentene ved UiO, men også mot studenter ved andre lærersteder i Oslo. 191 år for en institusjon i Norge er en ganske anstendig alder og man har gjennom tidene ervervet seg en rekke tradisjoner og også noen små skatter. Studentersamfundet er eier av Norges største privateide boksamling som teller mer enn bind, i tillegg til en rekke lydbånd, fotomateriale samt noe kunst av ymse slag. Studentersamfundet har også et stort arkiv hvor størsteparten er tilgjengelig i Riksarkivet. Chateau Neuf Chateau Neuf ble etter mange og lange år endelig oppført i 1971 og innviet i 1973, etter at Studentersamfundet hadde ført en omflakkende tilværelse i neste 150 år. Studentersamfundet har holdt til i flere lokaler rundt omkring i Oslo før Chateau Neuf ble oppført. Blant disse kan man nevne Uranienborgveien 11, Dovrehallen, Universitetsgata 26 (dagens Onkel Donald) og Gamle Logen. Studentersamfundet ble rett før krigen tilbudt Den Gamle Logen som en gave fra Oslo kommune. Dette skulle opp i kommunestyret 9. april 1940, men ble naturlig nok utsatt. Under krigsårene ble en rekke av studentene og lærerne ved Universitetet deporterte. Etter 2. verdenskrig ble det Norske Studentersamfund atter en gang tilbudt lokale i Den Gamle Logen, men ettersom lokalene var i en dårlig forfatning hadde Studentersamfundet ikke god nok økonomi til å overta lokalene. Under Studentersamfundets storhetstid på femtitallet ble det bestemt at man skulle samle inn penger til et eget bygg for studentene. På dette tidspunktet hadde man kontorer i Uranienborgveien 11, mens lørdagsmøtene ble avholdt i Dovrehallen i Storgata. I 1953 ble det, etter initiativ fra blant andre Jan P. Syse, nedsatt en Huskomité som skulle begynne å planlegge finansieringen av studentenes hus. Et annet av tiltakene som ble iverksatt for å skaffe penger, var UKA (forløperen til Studentfestivalen i Oslo). Det viste seg imidlertid at det var lite penger å tjene på selve UKA. Derimot var lotteriinntektene i tilknytning til UKA en god inntektskilde. En rekke alternativer til plassering av studenthuset var oppe til diskusjon og i 1960 ble det klart at tomten i Slemdalsveien nok var den best egnede ettersom Universitetet på denne tiden hadde planer om å bygge nedover mot dagens Friggfelt. Universitetet ombestemte seg som kjent og Chateau Neuf ble liggende litt avsides til. Dette visste man imidlertid ikke i 1963 da grunnsteinen til Chateau Neuf ble nedlagt under Studentersamfundets 150- årsjubileum av C.J. Hambro. Etter mange års arbeid stod huset klart i 1971 og i 1973 ble det offisielt åpnet. Chateau Neuf var etter arkitektenes og huskomiteens planer tenkt å skulle være et palass for samfunnsdebatter og akademisk diskusjon og bygningen ble utformet med dette mål for 9

10 øyet. Storsalen var lokalet for de store lørdagsmøtene, mens man i Lillesalen, Teaterscenen og Biblioteket skulle avholde mindre debatter og foredrag. I det som i dag er kontorgangene i 3. og 4. etasje. Var det åpne ganger hvor lyset skinte utenfra og ned i de mindre foredragssalene. Her var det kun utplassert sittegrupper og meningen var at studentene etter debattene, foredragene og møtene her skulle sosialisere seg og drive uformell møtevirksomhet mens man gjennom glassveggene så ned på de andre som fortsatt debatterte eller deltok på foredrag og møter. Chateau Neuf fungerte imidlertid aldri slik som det opprinnelig var intendert. For å realisere prosjektet måtte Studentersamfundet påta seg stor gjeld. Dette førte til at Storsalen neste umiddelbart ble leid ut til kommersiell teatervirksomhet slik at Studentersamfundet bedre kunne tjene sine økonomiske forpliktelser. Det viste seg at dette ikke var nok for å bedre økonomien og ettersom Universitetet hadde behov for lokaler leide man ut gangene i 3. og 4. etasje til Universitetet, som bygget disse om til kontorer. Studentersamfundet bedrev på denne tiden sin aktivitet i kjelleren og i BokCaféen. Studentersamfundet solgte Chateau Neuf til Universitetet våren 1998 og er gjennom en fristasjonsavtale med Universitetet stilt vederlagsfritt til studentforeningenes disposisjon. Det Norske Studentersamfund forvalter bygningen. I dag er aktiviteten på Studentersamfundet svært voksende og engasjementet upåklagelig. Et stort antall studentforeninger holder til på huset og Det Norske Studentersamfund skal gradvis gjenoverta fullstendig drift av Storsalen. Debatten og entusiasmen er igjen bak Chateau Neuf sine stolte vegger! Hans Majestet Grisen Hans Majestet Grisen (Grisen blant kjentfolk), ble født 9. april 1859 og er Det Norske Studentersamfunds høyeste beskytter. Like fra Studentersamfundets spede begynnelse meldte behovet seg for et eget hus for studentaktiviteten. Dette krever penger, noe som alle vet studenter ikke har utømmelige mengder av. For å hjelpe Studentersamfundet med å spare fikk man en sparegris av Studentforeningen i København. Dette viste seg å være svært lønnsomt. Den etter hvert så mette sparegrisen ble kronet om ordenen Den Gyldne Gris ble innstiftet. Man flyttet etter hvert inn i lokalene i Universitetsgata takket være Grisens tilstedeværelse ble et tungt år for Studentersamfundet. Under et hyggelig lag hadde Hans Majestet trukket seg tilbake til et vindu. Om Hans Majestet skulle trekke frisk luft eller om det var andre årsaker til at han lente seg ut av vinduet vites ikke. Han gikk uansett som en konsekvens av det hele i brosteinen i Universitetsgata og brudd på hjerneskallen og de fleste andre legemsdeler ble konstatert. For en dramatikk! I 1867 kom Grisen likevel tilbake etter å ha forbedret sin kroppslige masse. Han hadde blitt skåret ut i tre og ble gullforgyllet på Botsfengselet. Ny kropp- ånden var den samme. For å feire Grisens tilbakekomst og nye figur ble det avholdt en stor grisefest. Man har forsøkt å gjøre dette til tradisjon med en frekvens på hvert syvende år. Man har hatt enkelte opphold da den slags aktiviteter har blitt sett på som reaksjonære. Dette gjaldt både i 30- og 70-årene. 10

11 Grisefesten innledes med en seremoni hvor medlemmer av Studentersamfundet som har utmerket seg spesielt i denne perioden, blir beæret av Hans Majestet Grisen og slått til ridder, kommandør eller storkorsinnehaver av ordenen Den Gyldne Gris. Deretter avholdes en bankett før man avslutter i god studentersamfundsånd med fest. Sist grisefest ble avholdt 16. mai Man har de senere år kommet frem til at det vil være enklere å bevare tradisjonene rundt festen dersom man feirer den noe hyppigere. Neste grisefest blir derfor i oktober

12 Arkivet 75 meter historie..! Det Norske Studentersamfund ble stiftet i 1813 og er en av landets eldste organisasjoner. Gjennom historien har organisasjonen spilt en meget sentral rolle i Norges politiske, akademiske og kulturelle utvikling. Studentersamfundet har i lange perioder vært en av landets viktigste arenaer for samfunnsdebatten, og en rekke av Studentersamfundets medlemmer har spilt en fremtredende rolle i den norske offentligheten. Organisasjonen har vært tilholdssted for Wergeland, Bjørnson og Ibsen og landets intellektuelle forøvrig. Vi i Det Norske Studentersamfund er meget stolt av vår historie, og en av våre største verdier ligger derfor i vårt historiske arkiv. Studentersamfundets arkiv avspeiler strømninger i samfunnet fra 1813 til i dag. Siden Studentersamfundets arkiv har stor nasjonal verdi har Riksarkivet overtatt ansvaret for det. Dette gjør at arkivet, som tar opp 75 hyllemeter hos Riksarkivet, også er åpent for allmennheten. Dersom noen skulle ha interesse av å fordype seg i organisasjonens historie kan en ta direkte kontakt med Riksarkivet. Man kan også få tilgang til en katalogisk oversikt over arkivet ved å ta kontakt med administrasjonsleder i Studentersamfundet; ta en tur innom på dagtid eller ta kontakt på telefon;

13 Det Norske Studentersamfunds formål, visjon og mål Broderånd og åndsdannelse, studentsosialt fellesskap, aktivitet og engasjement 1-1 Det Norske Studentersamfunds formål Det Norske Studentersamfund er stiftet med det formål ved vitenskapelige sysler og underholdende beskjeftigelse å utbre åndsdannelse og broderånd blant sine medlemmer. Det søker å være et samlingssted for studenter og eldre akademikere til ivaretakelse av felles interesser ved fritt ordskifte og praktiske tiltak. (Hentet fra Det Norske Studentersamfunds lover) Visjon Chateau Neuf skal være det naturlige møtepunkt for studentene ved Universitet i Oslo. Det skal være en møteplass hvor studentene kan være del av et større studentsosialt felleskap på tvers av fag- og fakultetstilknytning. Det skal være en arena for aktive studenters engasjement og et sted hvor studentene kan utøve og oppleve kulturell, politisk og faglig aktivitet. Chateau Neuf skal bidra til å gi en sosial ramme rundt tilværelsen for studentene ved UiO. Chateau Neuf skal være et sted som utfordrer, utvikler og engasjerer studenter. Chateau Neuf skal være basert på et idealistisk og frivillig engasjement blant studenter. (Hentet fra Strategiplanen ) Hovedmål Studentersamfundet Chateau Neuf er det naturlige møtepunkt for studenter og akademikere ved Universitetet i Oslo på tvers av fag-, program- og fakultetstilknytning. Delmål av hovedmål Studentersamfundet Chateau Neuf er et sted hvor studenter og akademikere utfordres, utvikler seg og engasjeres Studentersamfundet Chateau Neuf bidrar til å gjøre Universitetet i Oslo til enda mer attraktivt studiested Studentersamfundet Chateau Neufs målgruppe er studenter På Studentersamfundet Chateau Neuf kan studenter utøve og oppleve kulturell, politisk og faglig aktivitet Studentersamfundet Chateau Neuf baseres på et idealistisk og frivillig engasjement Studentersamfundet Chateau Neuf representerer arrangementer og aktiviteter av høy kvalitet Studentersamfundet Chateau Neuf har et godt omdømme som studenthus 13

14 Delmål av delmål Studentersamfundet Chateau Neuf er et sted hvor studenter og akademikere utfordres, utvikler seg og engasjeres Det finnes alltid roller å fylle på Studentersamfundet Chateau Neuf Medlemmer føler at de aktivt er med på å forme utviklingen til Studentersamfundet Chateau Neuf Studentersamfundet Chateau Neuf er en synlig og aktiv, utfordrende og utviklende aktør i det norske akademiske og kulturelle liv Studentersamfundet Chateau Neuf bidrar til å gjøre Universitetet i Oslo til enda mer attraktivt studiested Studentersamfundet Chateau Neuf gir studenter en målbart bredere kompetanse og erfaring Studentersamfundet Chateau Neuf har det mest varierte, beste og fremste tilbudet av sosial, kulturell og faglig aktivitet for studenter og akademikere ved Universitetet i Oslo På Studentersamfundet Chateau Neuf kan studenter utøve og oppleve kulturell, politisk og faglig aktivitet Studentersamfundet Chateau Neuf har en jevn stabil og høy frekvens av arrangementer Studentersamfundet Chateau Neuf har et høyt antall besøkende Studentersamfundet Chateau Neuf baseres på et idealistisk og frivillig engasjement Verv på Studentersamfundet Chateau Neuf kan kombineres med normert studieprogresjon Arrangementer på Studentersamfundet Chateau Neuf planlegges og gjennomføres av studentforeninger Det gis attest for alt frivillig arbeid Studentersamfundet Chateau Neuf representerer arrangementer og aktiviteter av høy kvalitet Det er gode drifts- og arrangementsvilkår på Studentersamfundet Chateau Neuf Det er ryddig og ansvarlig økonomistyring i alle ledd av organisasjonen Det er god intern kommunikasjon på Studentersamfundet Chateau Neuf Vi har et inkluderende og hyggelig internmiljø på Studentersamfundet Chateau Neuf Studentersamfundet Chateau Neuf har et godt omdømme som studenthus Det gjøres god og helhetlig markedsføring av arrangementer på Studentersamfundet Chateau Neuf Alle arrangementer på Studentersamfundet Chateau Neuf skal harmonere med Studentersamfundet Chateau Neufs profil som studenthus Høst 2003 Marvin Andersen, Espen Røsbak, Øyvind Gjengaar 14

15 Ombygging, Storsal, Foajé, Informasjon, Konkrete kortsiktige mål og arbeidet med å nå disse målene Rekruttering, Kurs 2004 Ombygging av kjelleren og BokCaféen Fortsette arbeidet med å peke på nødvendigheten av en grundig oppgradering av kjelleren og avtale en konkret dato for byggestart. Starte arbeidet med prosjekt Storsalen 2010 Nedsette en komité med representanter fra Studentersamfundet og UiO som kan utarbeide en modell for overtakelse av Storsalen og drift av denne. Opprette en frivillig bargjeng i foajeen I tråd med målsetningen om å være et hus drevet av frivillige er tanken her å samle gamle og nye medlemmer til å betjene foajebaren. Omorganisere vaktordningen ved å lære opp ordensvakter fra alle samfundsforeninger og redusere antall lønnede vakter Også dette i tråd med å være et hus drevet av frivillige og holde lønnsutgiftene nede. Selvsagt skal dette skje på en forsvarlig måte. Større satsning på arrangementer i Kjelleren. Fokusere på bruk av Klubbscenen til åpen pub, klubbkonsept, etterfester og konserter Legge til rette for økt aktivitet på Betong Reorganisere Infogruppa Utvikle nettstedet studentersamfundet.no Utvikle semesterprogram for hele huset Samkjøre pressemeldinger og annen mediekontakt Omorganisere medlemsgodene storstilt vervekampanje Det må gjøres attraktivt å være medlem av DNS og intern på Studentersamfundet. Alle ledd på huset trenger flere aktive for at organisasjonen skal vokse Avholde seminarer og kurs Eksempelvis lederseminarer, motivasjonsseminarer, PR-seminarer, økonomiseminarer. Seminarene holdes med det formål å dele erfaringer, samkjøre planer og motivere til helhustanken. Hvordan blir 22 foreninger og fire utvalg til vi? Utnytte foajeens potensialer Avholde foajefester, holde åpen bar, informasjon om studenthuset 15

16 2005 Flere arrangementer i Storsalen. Øke fra tre til seks valgfrie datoer per semester. I tillegg økt benyttelse av retten til å booke storsalen når Thalia ikke har arrangementer. Faste arrangementer også i helgene Eksempel: Klubbkonsept i kjelleren, åpen BokCafé og Glassbar etc. Samarbeide med riksdekkende media om kultur- og samfunnsrelaterte arrangementer Eksempel: NRK-sendte debatter i storsalen. 16

17 LOVER for DET NORSKE STUDENTERSAMFUND Sist revidert på generalforsamling 08. mai

18 Kapittel 1 Det Norske Studentersamfunds formål og virke 1-1 Det Norske Studentersamfunds formål Det Norske Studentersamfund er stiftet med det formål ved vitenskapelige sysler og underholdende beskjeftigelse å utbre åndsdannelse og broderånd blant sine medlemmer. Det søker å være et samlingssted for studenter og eldre akademikere til ivaretagelse av felles interesser ved fritt ordskifte og praktiske tiltak. 1-2 Studentersamfundets terminer (1) Studentersamfundets årlige virksomhet deles inn i et høstsemester fra 1. juli til 31. desember, og et vårsemester fra 1. januar til 30. juni. 1-3 Studentersamfundets faste fester Studentersamfundets faste fester er Studentersamfundets stiftelsesdag den 2. oktober og Grunnlovsdagen den 17. mai. Dessuten feires en Grisefest med ordensutdeling i henhold til særskilte vedtekter for Griseordenen. 1-4 Tilknytning til Sambandet av Norske Studentersamfunn (SaNS). Det Norske Studentersamfund er en selvstendig del av SaNS. Studentersamfundets medlemmer utgjør dermed et lokallag av SaNS. Kapittel 2. Medlemskap i Studentersamfundet 2-1 Rett til medlemskap Alle som er registrerte studenter, akademikere eller myndige personer som er medlem av en forening, har adgang til å bli medlemmer av Det Norske Studentersamfund (jfr. 5-1). 2-2 Varighet av medlemskap Medlemskap i Studentersamfundet gjelder for et kalenderår. 2-3 Utstedelse, benyttelse og inndragning av medlemskort (1) Ved innmelding i Studentersamfundet utstedes nummererte medlemskort som lyder på navn. Fødselsår og adresse skal også påføres medlemskortets arkivdel. Styret fører fortegnelse over medlemmene. (2) Medlemskort skal selges ved alle åpne arrangementer på huset, hvor arrangør er en av husets foreninger (jfr. 5-1). På slike arrangementer skal eventuell inngangspris differensieres mellom medlemmer av Studentersamfundet og andre adgangsberrettigede, til fordel for medlemmer av Studentersamfundet, med mindre annet er særskilt avtalt med Styret. (3) Kun medlemmer av Studentersamfundet kan inneha internkort. (4) Medlemmene kan ikke overdra eller låne bort sitt medlemskort. De må på forespørsel fremvise kortet for å kunne gjøre bruk av sinne rettigheter som medlem. Misbruk av medlemskort kan medføre inndragning. Midlertidig beslagleggelse av medlemskortet kan foretas av Styret. Slike saker kan av et hvert medlem bringes inn for og avgjøres av Desisjonsutvalget. 2-4 Medlemskontingent (1) Styret fastsetter medlemskontingenten for året, etter godkjenning i Representantskapet. Kontingenten kan settes lavere for studerende enn for andre medlemsberettigete. 18

19 (2) Styret påser særskilt at innehavere av Studentersamfundets ombud (jfr. 4-2) er medlemmer av Studentersamfundet. (3) Styret kan innvilge fritt Samfund til de studenter som av økonomiske grunner søker om det. 2-5 Livsvarige medlemmer (1) Styret kan inntil fem ganger hvert akademiske år ved enstemmighet innby som livsvarig medlem en person som har gjort seg særlig fortjent til det. Denne innbydelsen skal behandles, og kan bli trukket tilbake av, neste ordinære generalforsamling. (2) Medlemmer av Griseordenen er livsvarige medlemmer av Studentersamfundet. (3) Styret fører egen protokoll over de medlemmer som er nevnt i denne paragraf. Disse betaler ikke kontingent. Kapittel 3 Andre adgangsberettigede i Studentersamfundet (1) Styret eller de bemyndiger har adgang til alle arrangementer i Chateau Neuf, for å kunne påse at disse foregår i henhold til forskrifter og kontrakter. Kapittel 4 Studentersamfundets ledelse og forvaltning 4-1 Generalforsamlingen og dens myndighet (1) Studentersamfundets høyeste myndighet er dets generalforsamling. I høstsemesteret holdes ordinær generalforsamling i alminnelighet innen utgangen av november, i vårsemesteret innen midten av mai. (2) Ekstraordinær generalforsamling kan innkalles av Styret dersom det finnes påkrevet. Dessuten kan 50 medlemmer ved skriftlig krav som angir hvilke saker som skal behandles, pålegge Styret å innkalle ekstraordinær generalforsamling. Videre kan ekstraordinær generalforsamling innkalles av Desisjonsutvalget i henhold til (3) Generalforsamling og ekstraordinær generalforsamling innkalles med minst fire ukers varsel. Dette skjer ved oppslag på kjente steder, samt ved skriftlig varsel til innehavere av Studentersamfundets ombud og verv. Skriftlig varsel skal også sendes foreningene til orientering. (4) Innkalling til generalforsamling eller ekstraordinær generalforsamling skal inneholde Styrets forslag til dagsorden. (5) Generalforsamlingen skal behandle Styrets, Desisjonsutvalgets og Representantskapets beretninger, Studentersamfundets regnskaper og andre saker som fremgår av lovene. Generalforsamlingen skal også fastsette rammebudsjett for Styret. Generalforsamlingen kan ellers behandle alle saker som angår Studentersamfundet, og som er fremmet innen de angitte frister. De behandlete beretningene vedlegges protokollen, eventuelt med generalforsamlingens bemerkninger. (6) Sakspapirene til generalforsamlingen skal være styret i hende senest to uker før generalforsamlingen og være tilgjengelig senest en uke før. (7) Foruten de saker som ellers er nevnt i lovene, kan forslag om forandring av Studentersamfundets lover bare avgjøres på generalforsamling. (8) Ellers gjelder reglene i kapittel 7 og Studentersamfundets organer, ombud og verv (1) Studentersamfundet ledes av disse faste, alminnelige organer: - Styret - Desisjonsutvalget - Representantskapet og dets sekretariat. (2) Medlemskap i disse organer kalles ombud. Ingen kan samtidig inneha mer enn ett ombud. 4-3 Valg av formann og styre 19

20 (1) Styret velges av Generalforsamlingen. Det består av formann, viceformann, økonomiansvarlig, eksternansvarlig, foreningsansvarlig, pr- og markedsføringsansvarlig og koordinator. Funksjonstiden for et styremedlem er ett år. (2) Formann velges i høstsemesteret. Tre styremedlemmer velges hvert semester. I høstsemesteret velges viceformann, koordinator og pr- og markedsføringsansvarlig. I vårsemesteret velges økonomiansvarlig, foreningsansvarlig og eksternansvarlig. På hver generalforsamling nedsettes en valgkomité bestående av 3 personer som skal innstille til valg av styre og andre personvalg til neste generalforsamling. Valgkomiteen gis myndighet til å supplere seg selv. Styret innstiller til valg av valgkomité (3) Formann og alle styremedlemmer velges ved særskilt valg. Valgene foregår i rekkefølge nevnt i 2. ledd. (4) Hvis et styremedlem fratrer sitt verv, så skal det avholdes et medlemsmøte innen tre uker for å velge et nytt ombud. 4-4 Styrets oppgaver (1) Styret leder Studentersamfundets virksomhet og representerer Studentersamfundet utad. (2) Styret sørger for at Studentersamfundets lover blir fulgt. (3) Styret fører protokoll for sine egne møter, og har ansvar for at det føres protokoll fra generalforsamlinger og medlemsmøter. Styrets protokoller skal være tilgjengelig umiddelbart etter neste ordinære, vedtaksgyldige styremøte. På dette tidspunkt vil de bli oversendt til representantskapet og Desisjonsutvalget. (4) Styret har den avgjørende myndighet i den daglige forvaltning av Studentersamfundet. (5) Dersom ikke annet er bestemt i lover eller vedtak, kan Styret oppnevne midlertidige arbeidsgrupper eller enkeltpersoner for å ivareta oppgaver innenfor Styrets arbeidsområde. (6) Styret har ansvar for at det foreligger semesterberetninger fra Studentersamfundets organer. (7) Styret innstiller til romfordeling i Chateau Neuf og representantskapet vedtar denne. Avgjørelser om romfordeling kan ankes inn for medlemsmøte eller generalforsamling. (8) Styret forhandler frem kontrakter med den enkelte forening, jfr. kapittel 5. (9) Økonomiansvarlig leder de løpende forretninger som vedkommer Studentersamfundets økonomi. (10) Formannen er bemyndiget til å forplikte Studentersamfundet økonomisk og til å motta og anlegge søksmål på Studentersamfundets vegne. Denne myndighet kan delegeres ved skriftlig fullmakt til et eller flere styremedlemmer, om formannen skulle være indisponert. (11) På generalforsamlingen gir Studentersamfundets formann beretning om Studentersamfundets virksomhet i semesteret. (12) Økonomiansvarlig fremlegger på generalforsamlingen regnskap for Studentersamfundet og gir en redegjørelse for Studentersamfundets økonomiske stilling. (13) Styret holder arkiv for Studentersamfundets virksomhet. (14) Styret har ansvar for drift og vedlikehold av Studentersamfundets boksamling. 4-5 Økonomiske disposisjoner (1) Dersom ikke annet er bestemt i lovene skal Styret ansette Studentersamfundets lønnede funksjonærer, utferdige instruks for dem og fastsette deres lønn. Honorering av Studentersamfundets aktive kan kun vedtas av generalforsamling etter innstilling fra Styret. (2) Styret forvalter Studentersamfundets faste eiendommer. Vedtak om å pantsette eller selge Studentersamfundets faste eiendommer kan bare treffes av generalforsamlingen etter innstilling fra Styret. Det samme gjelder vedtak om å stile garanti for andres forpliktelser, samt opptagelse av større lån. (3) Økonomiansvarlig skal om høsten legges frem rammebudsjett for kommende år til godkjenning av generalforsamlingen. (4) Revidert rammebudsjett skal av økonomiansvarlig legges frem for godkjenning på generalforsamling i vårsemesteret. (5) Styret vedtar etter interne budsjettforhandlinger sitt eget budsjett innenfor de rammene generalforsamlingen har lagt. 4-6 Representantskapets sammensetning. (1) Representantskapet består av et medlem fra hver forening og et medlem fra Studentfestivalen i Oslo. (2) Lederen i en forening er automatisk foreningens medlem i representantskapet med mindre foreningen selv utpeker et annet styremedlem til oppgaven. Representanten plikter å sende et annet styremedlem som vara ved forfall. 20