Budsjett Økonomiplan Kommentardel

Transkript

1 Budsjett 2015 Økonomiplan Kommentardel Røros Rådmann Budsjett 2015 Kommentardel Side 1

2 Innhold Generelt... 3 Budsjettprosessen... 4 Budsjettforutsetninger... 5 Befolkningsutvikling... 5 Lånegjeld... 7 Investeringer og finansiering... 7 Drift - Sammendrag - Forslag til rammer Fordelt ramme etatene, eksklusiv finansområdet Etatene Sentrale styringsorganer Oppvekstetaten Helse- og Sosialetaten Kulturetaten Plan- Drift- og Landbruksetaten Bygningsforvaltning Effektivisering og omstillingsprosjekter Bilprosjektet og utskiftningsplaner Sjølkostfond Kirke og trossamfunn Finans og lån HMS og IA-arbeid Vedlegg Budsjett 2015 Kommentardel Side 2

3 Generelt Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i Røros kommunes frie inntekter på 10,6 millioner kroner i forhold til statsbudsjettet for Frie inntekter for Røros kommune i 2014 er i foreløpig statsbudsjett beregnet til 289,2 mill kr. Nominell vekst er 3,8 %.Fra 2013 til 2014 var til sammenlikning den nominelle veksten på 3,5 % eller vel 9,5 kroner.(prognose tall) Veksten er lavere en fylkesgjennomsnittet på 4,8% og landsgjennomsnittet på det samme. Inkludert i økningen i frie inntekter, ligger effekten av at delkostnadsnøkkelen for samhandlingsreformen i rammetilskuddet vil fjernes fra og med når kommunal medfinansiering avvikles. For Røros utgjør dette ca 6 millioner kroner av økningen i fire inntekter, som da altså egentlig er et bortfall av kostnader uten at kompensasjonsleddet fjernes fra beregning av rammetilskudd. Det foretas ingen stor endringer i prinsippene i inntektssystemet, men distriktstilskuddet reduseres fra 8,62 til 3,99 millioner. Befolkningsutvikling knyttet både til antall innbyggere og alderssammensetning av disse har negativ effekt på overføringene til Røros. Dette er en effekt som vil fortsette og forsterkes ved fortsatt befolkningsnedgang og krympende barnekull. I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er ikke eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter inkludert. De frie inntektene inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). Ved fordelingen av skatteinntekter for 2015 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen for For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet pr 1. januar Det betyr at det er forutsatt lik skattevekst for alle kommuner i anslagene. Vi erfarer i 2014 at Røros har en utvikling i skatteinntektene som er noe bedre enn landsgjennomsnittet, men effekten av dette forsvinner i stor grad i skatteutgjevningsordningen. Vi kan dermed anse skatteinntekstanslagene i statsbudsjettet for å være relativt sikre. Røros kommune har fortsatt svært store utfordringer knyttet til både driftsnivå og likviditet. Som et resultat av tidligere års udekkede underskudd, ble kommunen også registrert som ROBEK-kommune med det resultat at Fylkesmannen nå gå godkjenne både budsjett for 2015, økonomiplan og fremtidige tertialrapporter. Det stilles også krav til at det sammen med budsjettvedtaket skal finnes en detaljert og forpliktende plan for hvilke tiltak som settes inn for å dekke inn det samlede merforbruket på drøyt 18 millioner over den kommende treårsperioden. Røros kommune velger å ta dette dokumentet inn som en del av tiltaksliste og økonomiplan for Omstillingsprosjekter er i gang. Det ble i 2013 budsjettet/økonomiplan vedtatt strukturendringer og det blir i 2014 vedtatt en ny organisasjonsmodell. Effekter av vedtak i 2013 rundt effektiviseringstiltak for budsjett 2014 viser at nesten hele den forventede lønnsøkningen for 2015 oppveies av helårseffekt av effektiviseringsgevinster som har trådt i kraft i løpet av Til tross for disse positive effektene er utfordringen fortsatt store. En årsak til dette er feilaktig budsjettering av finansinntekter og premieavvik pensjon i budsjett Disse feilene medførte at det i 2014 ble budsjettert med en driftsramme som er ca 10 millioner kroner for høy. Når det for 2015 korrigeres for disse feilene, blir avviket mellom konsekvensjusterte driftsrammer som harmonerer med behovet for inndekking av tidligere underskudd og reell drift stor. Dette avviket er på 16 millioner kroner. Inndekning av dette må finnes i tiltakslisten for Utfordring i driftskostnader på over 16 mill kr er knyttet til alle driftsområder, men oppvekst- og helseområdet utpeker seg med ekstra store utfordringer da videre effektiviseringspotensiale stort sett er bundet opp i tjenestestruktur. Det anses ikke som mulig å hente ut store gevinster innenfor eksisterende tjenestestruktur innen disse etatene. Budsjett 2015 Kommentardel Side 3

4 Eiendomsskatt og nedbetalingshastighet på kommunen lån er også viktige områder når det kommer til på kort sikt og sørge for at Røros kommune kommer av ROBEK-listen. Dette er dog ikke verktøy som kan demme opp for det underliggende, for høye, driftsnivået. Røros kommune har i langt tid ligget rett ved eller under 0% i driftsresultat. En sunn kommuneøkonomi fordrer gjerne en resultatgrad på 3%. I budsjett 2015 legges det opp til resultatgrad på Rådmannen fremmer forslag på investeringstiltak med en samlet sum på over 58 mill kr. Det er imidlertid tiltak som er påbegynt/til dels fullført og som må inngå i Det bør være et mål i økonomiplanperioden og holde låneopptak på et lavere nivå enn samlet nedbetaling av lån. Usikkerhet med hensyn på renteutvikling og en eventuell oppgang i renten, kan bidra til at utfordringene blir stor på rentesiden for kommunen. Oppsummert For å oppfylle krav til dekning av tidligere underskudd, kreves innsparings/effektiviseringstiltak på totalt 18,3 millioner kroner. Budsjettprosessen Formannskapet er etter kommuneloven pålagt å fremme forslag om årsbudsjett for det kommende kalenderår. Det skal gjøres rede for de grunnleggende prinsippene kommunen har benyttet ved fremstillingen av årsbudsjettet. Organiseringen av arbeidet med budsjettet skal også beskrives. I tilknytning til bevilgningen skal det angis mål og premisser. Dette kan likevel utelates dersom anvendelsen åpenbart følger av bevilgningens tekst. I henhold til budsjettreglement vedtar kommunestyret nettorammer for etatene og det delegeres til hovedutvalgene å fordele rammene på formål og arter. Det fremlagte detaljbudsjettet er følgelig å betrakte som en anskueliggjøring av drift/driftsnivå og ikke som vedtatt budsjett. I oppstillingen av budsjettet følger kommunene de anbefalinger som er gitt om god kommunal regnskapsskikk. Frist for utlegging til alminnelig ettersyn, - kommuneloven 44 punkt 6 er minst 14 dager før behandlingen i kommunestyret og kommunen er pålagt å vurdere om dette er tilstrekkelig. Røros kommune anser denne fristen som tilstrekkelig. I henhold til kommuneloven 44 skal kommunestyret en gang i året vedta rullerende økonomiplan. Planen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlig inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det skal hvert år anvises dekning for de utgifter og inntekter som er ført opp. Økonomiplanen som legges frem legger til grunn vesentlige endringer i forutsetning i forhold økonomiplan vedtatt for perioden , både med hensyn til drift og investeringer. Arbeidet med budsjett/økonomiplan har i år vært basert på bruk i Visma Budsjett. Dette er et helt nytt program for oss, og lærekurven har vært bratt for hele organisasjonen. Vi ser dog klare positive sider ved programmet, og anser at vi vil få stor nytte av et budsjettprogram som er tett integrert med regnskapssystemet for arbeid med fremtidig rapportering, avviksanalyse og budsjettendringsarbeid. Alle bidragsytere i budsjettprosessen har jobben i en webklient på kommunens intranett, mens Budsjett 2015 Kommentardel Side 4

5 økonomiavdelingen har konsolidert og sluttbehandlet tallene i win. modulen som ligger under regnskapsprogrammet. Vi jobber hard og tett for å forbedre kommunikasjon og samhandling rundt budsjettall og disiplin, og ser nå konturene av et betraktelig bedre styringsgrunnlag levert fra økonomisystemet for budsjettåret 2015 enn vi har hatt tidligere år Budsjettforutsetninger Alle driftskostnader ikke relatert til lønn er beregnet etter faktisk forbruk per 2. tertial 2014, omregnet til helårsverdier og justert opp med 2,5% prisstigning. Alle kontodetaljer er deretter kvalitetssikret av etatsledere og enhetsledere i samarbeid med økonomiavdelingen. Lønn er beregnet med basis i lønn per oktober 2014, tillagt 3,25% lønnsvekst fra mai Sentrale oppgjør høsten 2014 inngår i lønn per oktober Pensjonstrekk KLP er beregnet etter en netto kostnadsprosent på 16% Pensjonstrekk SPK er beregnet på samme måte, 12,5% Renter er beregnet til å tilsvare flytende og faste renter oppnådd i Ingen fastrentelån utløper i 2015 Feriepenger er beregnet med 12 %. Arbeidsgiveravgiften er 6,4 %. Eiendomsskattesatsen er 3,25 promille for boliger og fritidseiendommer og 5,5 promille for næringseiendommer. Befolkningsutvikling Som det fremgår av det foranstående er demografien avgjørende for det økonomiske grunnlaget. I inntektssystemets beregninger for innbyggertilskuddet er tall å pr 1/ lagt til grunn Utvikling i folketall de siste 5 år. Tall pr 1. jan Budsjett 2015 Kommentardel Side 5

6 Elevprognoser for hele Røros kommune År B-trinn U-trinn Totalt 2013/ / / / / / Budsjett 2015 Kommentardel Side 6

7 Lånegjeld Lånegjeld Netto eks startlån, Antall innbyggere Netto lånegjeld pr Innbygger Kommunegruppe Gjennomsnitt Norge Lån Røros kirke Pr innbygger Gjennomsnitt uten kirke, pr innbygger Med vedtatte låneopptak og planlagte investeringer i 2015 vil en i 2015 passere 415,1 mill kr. Av dette utgjør kirken 54,0 mill kr. Korrigert for lån vedrørende kirken vil da kommunen ha en lånegjeld pr innbygger på kr pr innbygger. Av lånegjelden er 162 mill kr bundet til fast rente i Det er av Husbanken i 2013 godkjent en rentekompensasjon for kirkelånet på 69,3 mill kr. Kommunen er da eksponert for renteendringer på 189 mill kr av lånemassen. Røros kommune er ikke eksponert for renteendring vedr kirkelånet slik at denne er tatt ut av eksponert lånemasse. I 2015 vil det betales over 20 mill kr i avdrag og det vil få en forskjøvet topp til 2016, i forbindelse med foreslåtte investeringer. Investeringer og finansiering Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum fondsfinansiering/tilskudd Sum bruk av driftsmidler Sum låneopptak Budsjett 2015 Kommentardel Side 7

8 Tekst overføres til Låneopptak BYGNINGSADMINISTRASJON 1 Røros GS Paviljong Røros GS Gulfløya/ Skolekjøkken Boligfremskriding/ utvikling Sykehjemmet ombygging Gjøsvika sykehjem uteareal Teknisk senter EPC Energitiltak Kokkhaugen Standardheving Rådhusgården oppgradering av brannalarmanlegg Elektroniske låsesystemer Servicetorg Ny heis i Postgården Ny omsorgsstruktur Øverhagaen Oppgradering Rådhuset Utskifingsplan Vaktmesterbiler 16 Barnehager Carporter hjemmetjenesten Overflatevann Sundveien og Brekken Oppgradering omsorgsboliger ved sykehjemmet Gatelys STFK Branntetting sykehjemmet KULTUR 22 Musikkbinge Sundveien skole, brannsikringstiltak Oppgradering av gulv bibliotek IT 25 ipad resten av politikerne, dvs. KSTY Skifte av leverandør av nettsider, antatt kost Skybasert sentralbord SvarUT/EDU (inkl. kurs + prosjektledelse) Panda antivirus/inventering (fordelt på 3 år) Speed Admin (kulturskoleprogram) Papirløse Møter/Politikere (opplær./automatiser.) Varsling 24 Online Promed (ergo-/fysio-), antatt kost Prosjektstyrings-/anskaffelsesverktøy, antatt kost PDL Trafikksikkerhet Digitalisering plan Adresseregister Bergmannsgata Utskiftning biler i Røros kommune Veier SELVKOSTOMRÅDET 601 Utskifting ledningsnett ved Fjellheimen-Vann Overtakelse Galåen til 5.7 millioner Utskiftning ledningsnett ved Fjellheimen-Avløp Diverse utskfitning /containere KIRKE Krematorium - flyttet fra Murer rundt kirken Røros GS Paviljong; Noe gjenstående: Eløysatoranlegg og klatrepark 2 Røros GS Gulfløya/ skolekjøkken; Skyves, er det mulig å søke et samarbeid med STFK om skolekjøkken? Budsjett 2015 Kommentardel Side 8

9 3 Boligfremskridelse/ utvikling Total Låneopptak Tilskudd Bruk av fond Antall nye boenheter ferdigstilt PAL Grind Ola veien 3 4 sokkel Søsterhjemmet 1 Tjønnhagaen 4 4 Rehabilitering Søsterhjemmet 10 Konstknektveien 4-mannsbolig 4 Glåmos 2-mannsbolig 2 Salg Ombygging sykehjem ombygging til omsorgsboliger og andre funksjoner, etter at nytt institusjonsbygg er ferdig 5 Gjøsvika sykehjem uteareal ønske om endring av uteområde 6 Teknisk senter Utbyggingsdel for ambulanse Midt-Norge er selvfinansierende. Salg av Elvebredden forventes å gi inntekt på 4.5 millioner 7 EPC Energitiltak Lønner også Klima og energi ingeniør. Tilskudd kr fra Enova Forventet reduksjon i energiutgifter 8 Kokkhaugen standardheving Videreføring av ikke avsluttet prosjekt 9 Rådhusgården oppgradering av brannalarmanlegg Gamle ioniske detektorer, kan være litt overfølsom. Ikke adresserbart 10 Elektroniske låsesystemer Sundveien skole, samme som Røros GS 11 Servicetorg Ombygging Postgården, inkluderer i innredning og utstyr 12 Ny heis i Postgården Den gamle er nå 23 år og er ustabil 13 Ny omsorgsstruktur Øverhagaen 14 Oppgradering Rådhuset Etter innflytting i Postgården 15 Utskiftingsplan Vaktmesterbiler Gammel bilpark. Dette er i stor grad en del av deres arbeidsplass 16 Barnehager Budsjett 2015 Kommentardel Side 9

10 Kvitsanda er etterisolert, har fått ventilasjonsanlegg, nye lekeapparater, kjøkken og garderober. Øya har nye kjøkken og har bra standard. Ysterhagaen ok standard. Ser ingen grunn til å prioritere nye barnehager ennå. 17 Carporter hjemmetjenesten Biler er hjelpemiddel som ikke hjemmesykepleien skal bruke tid på- Eks skraping av bilruter i 4 mnd utgjør ca : 120 dager x10 minx10biler x500 pr time= kr pr år. Dette er feil bruk av arbeidstid og som skal brukes på brukerne. 18 Overflatevann Sundveien og Brekken 19 Oppgradering omsorgsboliger ved sykehjemmet Dørautomatikk og oppgradering av altandører 20 Gatelys STFK Gatelys må oppgraderes før det er aktuelt for STFK å overta, gir årlige sparte driftskostnader kr Branntetting sykehjem 22 Musikkbinge Sluttføring av prosjekt fra investeringsplan Det er valgt en litt annen byggeprosess som gir noe lavere kostnader, men som fordrer flytting av en del av investeringen til Sundveien skole, brannsikringstiltak 24 Oppgradering av gulv bibliotek vegg-til-vegg teppe på gulv bidrar til dårlig inneklima, saken utredes høsten Ipad til politikere Utviklingen i hele kommune-norge går i retning av mer digitale løsninger.å anskaffe ipader til politikerne (kommunestyret) sparer tid i form av at vi slipper å skrive ut, konvoluttere, frankere og sende ut eller distribuere dokumenter. Vi sparer også utgifter til papir, konvolutter og porto noe som i sin tur sparer miljøet. Brukerne får i tillegg dokumentene raskere. 26 Skifte av leverandør for nettsider Det er uttrykt stor misnøye med vår nåværende leverandør av hjemmesider. Det går på brukeroppfølging først og fremst, men også på brukervennlighet. Det vil derfor bli startet at arbeid med å undersøke alternativer. 27 Skybasert sentralbord Dagens sentralbordløsning er lite fleksibel etter dagens krav til samspill med andre systemer, som kalender i Outlook og visning av status for opptatt/ledig. Med et servicetorg på trappene har vi behov for noe mer. En skybasert løsning gjør at vi blir uavhengig av ulike teknologier og kostbare oppgraderinger. Infonett ønsker også å trappe ned denne tjenesten. 28 SvarUT/EDU (inkluderer kurs + prosjektledelse) Dette er et ledd i myndighetenes digitaliseringsstrategi i Norge. Et felles løft har blitt gjort i hele Trøndelag med økonomisk bistand fra Fylkesmannen. Dette oppfyller kravene til digitalt førstevalg ved svar fra offentlig virksomhet til sluttbruker, samtidig som reservasjonsretten ivaretas. 29 Antivirus Antivirus er en nødvendighet. Dette er kjøp av lisenser for tre år, der kostnadene er fordelt pr. år. I tillegg til ren antivirus gir dette produktet oss en rekke fordeler: automatisk registrering av Pcer, fjernstyring av slike, automatisk utrulling av programvare Budsjett 2015 Kommentardel Side 10

11 og rapporter. Det sparer oss for tidkrevende manuelle prosesser og gir oss et register vi kan stole på. Dette inkluderer 400 lisenser for skole og 200 for resten av kommunen. 30 SpeedAdmin Vi har i dag Visma Kulturskole, men dette produktet har ingen planer om å utvikles videre av leverandøren. Det er teknologisk akterutseilt. Speed Admin er et enkelt og funksjonelt system som mange kommuner nå tar i bruk, og det er billig! 31 Papirløse møter/politikere Dette må sees i sammenheng med punkt 25. Modulen har vi. Det som mangler er kurs og tilpasning av automatisk overføring av dokumenter fra ESA til politikernes Ipader. Dette har vært utsatt på grunn av feil i ESAs tidligere versjon. 32 Varsling 24 online En løsning for varsling av hele eller deler av befolkningen i fm. katastrofer, ulykker eller omfattende arbeid av ymse slag. Det kan også brukes til innkalling av mannskaper i stor skala. 33 ProMed Dette er et system som fagpersoner innenfor ergo/fysio ser som et mer funksjonelt system enn Gerica. 34 Prosjektstyring/anskaffelsesverktøy Spesielt teknisk etat ønsker seg et verktøy som kan være til god hjelp i større prosjekter. Drift - Sammendrag - Forslag til rammer 1A Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskap m merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskap m mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Budsjett 2015 Kommentardel Side 11

12 - Netto - Sentraladministrasjonen - Oppvekstetaten - Helse- - Næring - Kultur - Plan- - Kirker Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Budsjettet er gjort opp i balanse for 2015 med mindreforbruk på ,- kr med tiltaksliste på mill kr. Det er usikkerhet ved inntektsanslag, spesielt vedrørende skatteinntekter, da disse har vist seg noe ustabile på landsbasis i 2014, og rentenivået for de kommende år. Vi er også svært avhengig av at forventet effekt av innsparingstiltak/strukturendringer i budsjett og økonomiplan gjennomføres i henhold til plan og med forventet effekt. Fordelt ramme etatene, eksklusiv finansområdet driftsutgift / ramme - oversikt Budsjett 2014 Budsjett 2015 Netto driftsutgifter / Ramme Netto driftsutgifter / Ramme og Sosialetaten Netto driftsutgifter / Ramme Netto driftsutgifter / Ramme 0 0 Netto driftsutgifter / Ramme Drift- og Landbruksetaten Netto driftsutgifter / Ramme Bygningsforvaltning Netto driftsutgifter / Ramme Netto driftsutgifter / Ramme Budsjett 2015 Kommentardel Side 12

13 Etatene Sentrale styringsorganer Sentraladministrasjonen inkl politisk Konsekvensjustert ramme inkl tiltak Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2015 Tiltaksjustert Budsjett Sentrale styringsorganer vil i 2015 bli vesentlig endret. Årsaken til dette er etablering av servicetorg og endret administrativ organisering. Administrativ organisering vil først få virkning etter 1. tertial. Da vil budsjettstrukturen endres i tråd med dette, og IT Fellesutgifter vil omfatte IT-utgifter som i dag er lagt på etatene. De siste endringer som følge av servicetorg vil også tas i forbindelse med 1. tertial. Videre vil små stabsfunksjoner på etatene i dag samles sentralt slik at ressursutnyttelsen blir bedre. På den måten kan stab/støtte bli en reell ressurs for de ytre enheter. Spesielt gjelder dette på personalområdet som er svært lavt bemannet slik det er organisert i dag. For 2015 er det en generell reduksjon på flere poster basert på regnskapstall for Dette gjelder i hovedsak telefoni, porto, annonser/kunngjøringer. Politiske utvalg På ansvar 1000 ligger faste godtgjørelser til folkevalgte. Det omfatter ordfører, varaordfører og faste godtgjørelser til formannskap og utvalgsledere. Aktiviteten fra 2014 videreføres inn i Godtgjørelsen er i henhold til kommunens vedtekter basert på ordførers godtgjørelse. Kontingent for Regionrådet og KS-kontingent er postert her. Omstilling/utvikling: Vurdering av politisk organisering ble startet opp i 2014 som egen delstrategi i Kommunekompassets Utviklingsstrategi Sak om dette vil bli behandlet tidlig i Endring av politisk struktur vil påvirke utgiftene på dette ansvaret. Dette vil for øvrig ha liten effekt i 2015 da dette eventuelt blir endret først etter høstens kommunevalg. Revisjon, kontroll og tilsyn Budsjett for disse områdene er i tråd med forslag fra IKS Revisjon Fjell. Valg Det er kommune- og fylkestingsvalg i Det er laget eget budsjett på dette, basert på erfaringstall og forventede endringer på kostnader knyttet til gjennomføringen av valget. I dette ligger også utgifter knyttet til forhåndsstemming, bl.a. med noe utvidet åpningstid. Servicetorget vil ta i mot forhåndsstemmer, i tillegg til ambulerende stemming ved behov (eldre/funksjonshemmede) og mulighet for forhåndsstemming ved institusjoner. Rådmannskontoret Forslaget er endret med bakgrunn av opprettelse av ansvar servicetorg. Det er samtidig foretatt en samordning og vurdering av konteringer sett i sammenheng med fellesutgifter. Budsjett 2015 Kommentardel Side 13

14 Økonomiavdelingen Varer og tjenester budsjettert på omlagsamme nivå som Doble kostnader knyttet til parallell kjøring av økonomisystemer i forbindelse med overgang fra ERV til Visma. Det vil jobbes med en effektivisering og forhåpentligvis flytting av prosesser rundt elektronisk fakturahåndtering til Holtålen i løpet av året. Første del av dette prosjektet gjennomføres i 2014 ved at driftsavtale med Pagero sies opp. Dette vil dog ikke ha noen kostnadseffekt i 2015, da transaksjonskostnaden i første omgang da flottes til Kollektor. Hovedfokus for avdelingen vil i 2015 selvsagt være å tilfredsstille politikeres og Fylkesmannens krav til rapporter, samt organisasjonens behov for styringsverktøy,. Det vil ikke iverksettes tiltak for forandrer på grunnbemanningen før alle premissgivere anser at styringsverktøyene som blir levert fra økonomi er gode nok. Det ligger også betydelig potensiale for merinntekter/mindrekostnader i arbeidet vi har igangsatt for å bedre dokumentere bruk av støtteordninger og skjønnsmidler. Fellesutgifter IT Det er inngått et strategisk samarbeid mellom Os, Holtålen og Røros kommuner på IT-området, og dette preger til en viss grad dette budsjettet. Målet med samarbeidet er å gå i takt, noe som innebærer i størst mulig grad å anskaffe samme applikasjoner og like løsninger for øvrig. Dette vil kunne ha positive effekter på pris og opplæring, samt et bedre grunnlag for å kunne bistå hverandre på tvers av kommunegrensene. I tillegg vil de samme kommunene sette ut sin datadrift til Infonett Røros AS, etter en felles anbudsprosess i år. Oppstart er formelt , men i praksis vil Holtålen komme etter i januar For Røros vedkommende innebærer dette at dagens driftsavtale reduseres med ca. en halv million kroner. Mye av det eksisterende videreføres i 2015, men det vurderes å skifte leverandør av hjemmesider. Av andre større ting kan nevnes at det er innført mobil kostnadskontroll og sikkerhet, der det f.o.m vil sees en reduksjon i kostnadene ved mobilbruken. Myndighetenes krav om digitalt førstevalg mht. svar til publikum og andre bedrifter, vil oppfylles gjennom prosjektet SvarUT/EDU. Papirløse Møter/Politikere som en modul i saksbehandlingssystemet vil i sammenheng med anskaffelse av ipader redusere tid og kostnader i forbindelse med papir og porto. Det etableres servicetorg i Det er i den forbindelse nødvendig med en oppgradering av sentralbordløsningen. Fellesutgifter Den største posten er kommunens forsikringer. For 2015 forventes en større innsparing etter gjennomføring av en anbudsprosess som fullføres i En annen vesentlig kostnad under dette kapittel er kommunens forskjellige medlemskap/tjenester, i all hovedsak knyttet til ordninger kommunen har en avtale med. Følgende medlemskap er budsjettert på Fellesutgifter: Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) Utmarkskommunenes samanslutning Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus Interkommunalt arkivsamarbeid (IKA) Medlemskap i Kommunenes Sentralforbund (KS) er ført på Politiske Utvalg. Budsjett 2015 Kommentardel Side 14

15 Nødvendig juridisk bistand i alle etater føres på fellesutgifter. Her ligger også utgifter/egenandeler til prosessledelse/faglig bistand. For 2014 hadde dette i hovedsak med omstillings- og utviklingsarbeid å gjøre, og utgifter til eksterne prosessveiledere er dekket ved hjelp av skjønnsmidler og OU-midler. Dette videreføres også inn i Omfattende omstillings- og utviklingsarbeid vil fortsatt være en hovedoppgave for Røros kommune, og det vil bli søkt om skjønnsmidler til dette. Arbeidsmiljøutvalget Her føres kommunens utgifter til bedriftshelsetjeneste (årlig avtale om tjenester) samt kommunens bidrag til det sentrale OU-fondet. Her føres også avtalen med Aktiviteten der kommunens ansatte har en redusert medlemskontingent som betales av hvert enkelt medlem via lønn. Kommunen forskutterer overfor Aktiviteten, og dette utlignes i desember med overføring fra lønnssystemet. Kemnerkontoret Forslaget her omfatter i hovedsak en videreføring av dagens virksomhet med 2,7 stillinger. Dette er i dag det som er nødvendig for å nå de krav som settes av sentrale myndigheter i skatteetaten. Det drives effektivt og nøysomt for å holde driftskostnadene nede. Det er synliggjort en gevinst med bruken av IT-programmet SOFIE. Den ledige ressursen brukes nå på innfordringen av kommunale krav for de tre deltakerkommunene. Det vil si både eiendomsgebyr og andre kommunale krav eksempelvis SFO og husleie. Kurs og konferanser med nyttig faglig påfyll og oppdateringer er viktig for oss da regelverket og rutiner er mye i endring. To av kontorets ansatte er påmeldt på innfordring av pengekrav del 2. Samtidig knyttes relasjoner og kunnskap utveksles mellom kontorene og regionene på disse arenaene. Regnskapskontrollen Regnskapskontrollen har ansvar for arbeidsgiverkontroll i 8 kommuner. Ordningen består av 2 ansatte. Budsjettforslaget er en videreføring av dagens virksomhet. Det er valgt å foreta kun små justeringer i forhold til budsjettet Ressursen på regnskapskontrollen er knapp, men skal være tilstrekkelig for å løse kravene som er satt av skatteetaten. Eldrerådet/ungdomsrådet Tilskuddet opprettholdes på samme nivå som Med grunnlag i aktivitet fordeles beløpet. Servicetorg Servicetorg etableres våren 2015 i Postgården. Det er derfor i budsjettet etablert et eget ansvar for området. Budsjettet er laget på bakgrunn av omposteringer internt på sentrale styringsorganer, spesielt fra rådmannskontoret og fellesutgifter samt interne overføringer fra andre etater. Etableringen skal i hovedsak være et 0-sum-spill. Medarbeidere som i 2014 og tidligere er ført på rådmannskontoret og som skal tilknyttes servicetorget, er overført på servicetorget. Det skal gjøres en ytterligere overføring fra andre etater/budsjetteknisk endring i forbindelse med 1. tertial Etableringen av servicetorg er et delprosjekt i kommunens omstillingsprosjekt. Økonomiske gevinster i prosjektet er knyttet til bedre og mer effektiv utnyttelse av personalressurser inkl. innsparing av vikarutgifter/ferievikar i sommerhalvåret. I tillegg skal også økonomiske innsparinger vurderes i forbindelse med naturlige avganger i organisasjonen som helhet, dvs på tvers av etater. Budsjett 2015 Kommentardel Side 15

16 Verdensarv Verdensarvkoordinator er finansiert av Riksantikvaren og reflekterer regjeringas verdensarvpolitikk. De fleste norske verdensarvsteder har eller skal ha en slik koordinatorfunksjon. Røros kommune har arbeidsgiveransvaret og koordinator er lokalisert på teknisk etat i kommunen. Første halvår av 2015 vil koordinatorstillinga være besatt i en 25 % funksjon grunnet foreldrepermisjon. Aktivitetsnivået blir derfor noe redusert. En må derfor påregne økt tjenestekjøp. Prioriterte arbeidsoppgaver i 2015 vil være: å lage og følge opp handlingsprogram for regional plan få opp nye skilt for det utvidede verdensarvområdet initiere arbeid med andregenerasjons forvaltningsplan for verdensarvområdet få opp et forprosjekt på verdensarvsenter for Røros bergstad og Circumferensen holdningsskapende arbeid I forslaget til statsbudsjett er den nasjonale potten for verdensarvmidler redusert med 11 millioner (reelt muligens 3 millioner). Dette vil kunne gi utslag på tildelinger til vårt verdensarvområde. For 2014 fikk kommunen i verdensarvmidler. Næring Næring Konsekvensjustert ramme inkl tiltak Det er en forutsetning at alle kostnader knyttet til næringsarbeid dekkes av fondsmidler. Næringsområdets budsjett vil derfor alltid balansere Næringsbudsjettet er utfordrende med flere større poster som overstiger inntektene fra konsesjonsavgifter og renteinntekter. Den tapte kraft-saken mot Eidsiva gjør at kr av konsesjonsinntektene går til nedbetaling på lån tatt opp fra kraftfondet. Prosjektplan for «Næringsutvikling i Fjellregionen» er et tre-årig prosjekt for næringssamarbeid og etablering av en felles strategisk enhet med to stillinger i Fjellregionen med kontorplassering, en på Røros og en på Tynset. Røros er slik en av vertskommunene med tilbakeføring av midler fra de andre kommunene i regionen. Disse to stillingene skal jobbe for hele fjellregionen som omfatter 8 kommuner, og ikke spesifikt mot rent kommunalt næringsarbeid. Dette innebærer en endring i stillingsinnhold og en reduksjon av den ressurs som kan settes inn spesifikt mot prosjekter og tiltak i Røros kommune. En løsning med regionale nærings-stillinger muliggjør å bruke midler knyttet til kommunal virksomhet. Dette er i 2014 løst med en 40 % stilling som ivaretar, blant annet informasjonsoppgaver, saksbehandling næringsfond og interkommunalt næringsfond, vertskap/tilflytting etc. Denne stillingsprosenten er foreslått videreført i 2015, men med vurdering om endring. Tekst Forslag 2015 Vedtatt 2014? Konsesjonsavgift Kr Kr Sum inntekter Kr Kr Destinasjon Røros Kr Kr Rørosregionens næringshage Kr Kr Etablererkurs Kr. 0 Kr Budsjett 2015 Kommentardel Side 16

17 Drift næring Kr Kr Avdrag lån konsesjonsoppgj. Kr Kr Næringsprosj/næringsplan Kr Kr Sum utgifter Kr Kr Netto endring fond Kr Kr Blilyst Blilyst ble avsluttet som program fra Det er tilbakeført Disse midlene går inn og blir en del av det kommunale næringsfondet. Destinasjon Røros Tilskuddet foreslås opprettholdt på samme nivå som i Næringsprosjekter/næringsplan Prosjekt: «Natur, kultur, mat og formidling i kulturarven». Røros formannskap er styringsgruppe i prosjektet. Prosjektet kom først i gang i mars Det var vedtatt en fremdriftsplan ut 2014, men denne forlenges til 2015, da prosjektet startet senere enn det det skulle. Prosjektmidlene finansieres gjennom skjønnsmidler. Prosjekt: «Råvarer fra naturen» ble avsluttet i Rørosregionen næringshage Rørosregionens næringshage har fokus på innovasjon, utvikling, vekst og skal ellers arbeide i tråd med det som er nedfelt som satsningsområder i kommunale og regionale næringsplaner. Næringshagen er en viktig samarbeidspartner for kommunen i næringsarbeidet og det gjøres overføringer til næringshagen knyttet til tjenestekjøp i tråd med vedtatt næringsplan. Etablererkurs fullfinansieres nå av Innovasjon Norge. Rørosregionens næringshage har fått leveransen/oppdraget på vegne av Innovasjon Norge. Etablereropplæring for Røros og Holtålen vil starte opp våren 2015 og påmelding skjer via Næringshagen. Næringsplanen skal rulleres, og det skal jobbes for å få til en felles strategiplan for alle kommunene, og tiltak i den enkelte kommune. Kommunalt og interkommunalt næringsfond Kommunalt næringsfond skal være med på å styrke kommunens arbeid med næringsutvikling med utgangspunkt i de forutsetninger og muligheter som finnes her. Søknadene som kommer inn behandles kontinuerlig gjennom hele året og det er formannskapet som fungerer som fondets styre. Interkommunalt næringsfond er et samarbeid mellom Røros kommune og Holtålen kommune som ble inngått i Røros kommune er tilfreds med samarbeidet med Holtålen kommune om det interkommunale næringsfondet og mener denne organiseringen har bidratt til å løfte større prosjekter og å se mer regionalt på bruken av fondsmidlene. Retningslinjene både for det kommunale og interkommunale næringsfondet ble vedtatt i Disse retningslinjene er ikke endret, for formålet med retningslinjene er fortsatt at fondet skal understøtte kommunens strategiske næringsplan og regionale- og nasjonale føringer. Fokuset skal fortsette å være at det kontinuerlig skal jobbes for ytterligere å spisse prioriteringene av disse midlene for å skape vekst og nye arbeidsplasser, også i Budsjett 2015 Kommentardel Side 17

18 Oppvekstetaten Oppvekst Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Tiltaksjustert Konsekvensjustert ramme inkl tiltak I 2014 ble det kommentert at Røros kommune i følge kostra-analysen bruker for mye penger innen så godt som alle tjenesteområder. Den største utfordringen for oppvekstsektoren framover er elevtallsreduksjon, en trend som fortsetter i hele økonomiplanperioden. SSB s befolkningsprognose spår imidlertid at elevtallet skal øke fra 2020 og at den i 2030 igjen ligger på samme nivå som Men de kommende årene vil Røros kommune få mindre i rammeoverføringer. En rekke tiltak ble iverksatt i 2014 for å redusere utgiftene. Det gjelder mindre lærertetthet ved alle 3 skolene, omgjøring av sfo-tilbudet til 60/80/100 % plasser, omgjøring av barnehagetilbudet til 50/100 % plasser, redusert tilbud ved voksenopplærings-senteret samt noe redusert tilbud ved Kulturskolen. I budsjettforslaget for 2015 er ytterligere innsparinger lagt inn for å redusere kostnadsnivået. Det gjelder samordnet ferieavvikling i barnehagene med delvis stengte avdelinger, ytterligere reduksjon av lærertetthet i skolene og redusert kontorstøttefunksjon. Dersom rammen for oppvekst skal reduseres ytterligere ut over dette, er det lite å hente på drift, som i flere år vært gjenstand for «ostehøvelprinsippet». Når ca 90 % av rammen er lønnsmidler, er det strukturendringer som må iverksettes; enten sammenslåing av enheter eller helt nedleggelse av noen. Barnetalls- og elevtallsutvikling. Prognose pr : Barn i kommunale barnehager: Antall barn i barnehager pr Sum År Røros Glåmos Brekken Sum barn i 2013/14 En del barn, født i 2013/2014 vil begynne i barnehagen etter nyttår Antall fødte i Røros 2013: 38 barn. Prognose 2014 er 35 barn. Dersom det verken skjer tilflytting eller fraflytting i kommunen, vil elevtallet de neste 5 årene se slik ut: Brekken oppvekst- og lokalsenter: / (33) 2014/ (28) 2015/16 4* (25) 2016/ (25) 2017/ (23) 2018/ (21) *(En elev fra Brekken (1. trinn) har søkt Glåmos 2015/16. Eleven bor midt mellom.) Glåmos skole: Budsjett 2015 Kommentardel Side 18

19 / (29) 2014/ (32) 2015/ (30) 2016/ (35) 2017/ (41) 2018/ (44) Røros skole: / (324) (571) 2014/ (348) (552) 2015/ (337) (534) 2016/ (337) (495) 2017/ (330) (502) 2018/ (317) (480) Totalt kommunen: År B-trinn U-trinn Totalt 2013/ / / / / / Elevreduksjonen de kommende 5 årene er på ca. 10 %. Fra totalt 609 elever i 2014/15 til 546 elever i 2018/19. Dette i seg selv tilsier at kommunen må redusere driftskostnadene. Størst reduksjon av elevtallet vil skje ved Røros skole, som i dag har forholdsvis mange elever på ungdomstrinnet. Brekken skole vil også ha en svak nedgang. Glåmos skole vil ha en økning akkurat i denne perioden, og vil i 2018/19 være dobbelt så mange elever som ved Brekken skole. Elevnedgang på Røros skole er på vel 70 elever i neste 4 års periode, og vil kunne innlemme elevene både fra Glåmos og Brekken uten at det må gjøres bygningsmessige grep eller tilsettes flere pedagoger. Flere tiltak har som sagt blitt iverksatt i Dette gjelder lærertetthet ved alle tre grunnskolene, voksenopplæringen og kulturskolen, sfo og kontorstøttefunksjonen ved Brekken skole. Som følge av færre barn i barnehagen har voksentettheten også her blitt redusert. Som en del av omstillingstiltaket i kommunen er ytterligere flere tiltak under utredning. En arbeidsgruppe har sett på omfang og lengde på spesialpedagogisk opplæring for voksne. En innsparing her ble innarbeidet i budsjett 2014 (5/12 virkning kr ). Helårsvirkning er videreført og innarbeidet i budsjettramme En annen gruppe ser på koordinering av assistentressurs og tilhørighet for barn og unge med store hjelpebehov. Dette arbeidet er bare så vidt påbegynt, men her vil vi se på om en felles organisering av alle ansatte som jobber mot barn, unge og voksne med store hjelpebehov kan utløse mer i rammetilskuddet til kommunen. Hva dette eventuelt vil utgjøre i kr er ikke beregnet. Ytterligere to tiltak er under utredning. Det gjelder oppvekstsentre i Glåmos og Brekken samt barnehagestrukturen i Røros sentrum. Disse utredningene er ikke ferdige, men siden formannskapet har bedt etaten se på mulige innsparingsgevinster likevel, velger vi å bruke erfaringstall fra andre kommuner for å stipulere mulige reduksjoner. Budsjett 2015 Kommentardel Side 19

20 Formannskapet har bedt etatens utrede og beregne følgende tiltak: Administrativ organisering av Røros skole. Røros kommune bruker både mindre og mer til skoleadministrasjon enn andre kommuner, avhengig hvem vi sammenligner oss med. Dette gjelder også Røros skole, som i dag har 1 rektor, 2 assisterende rektorer (avdelingsledere) og 1 leder for SFO, alle i 100 % stillinger. I tillegg har 10 teamleder noe frigjort ressurs samt funksjonstillegg. Opp mot ny administrativ organisering er det hensiktsmessig å gjennomgå strukturen. Det arbeidet er ikke gjort. I denne omgang har vi ikke klart å tallfeste mulig innsparing. Dersom ressursen blir redusert, er innsparingsgevinsten helt avhengig av type stilling og % reduksjon. En 100% stilling i administrasjonen gir årsgevinst på mellom kr. Virkning i 2015 vil uansett være kun 5/12 av dette ( kr). Samordning av barnehagetilbudet i sommerferien. Tiltaket er allerede lagt inn i rammen for 2015 ved at det ikke er lagt inn utgifter til sommervikar. Lærertetthet. Her er 1,8 stilling tatt ut fra Røros skole (fra ) og lagt inn i rammen for Det samme gjelder 0,3 stilling (samisk) i Brekken skole fra Sammenlignet med Glåmos skole, har Brekken skole 1 lærerstilling mer. Å ta en stilling er derfor «mulig» fra skoleåret 2015/16. Elevtallet ved Røros skole vil også gå ned i denne perioden. Dersom elevtallet følger prognose (nedgang) på Røros skole, er det mulig å redusere voksentettheten også her i løpet av perioden. Tiltak Virkning fra Kr 2015 Kr lærerstilling Brekken lærerstilling Røros skole Barnehagestruktur i Røros sentrum. En felles ledelse. Her har vi innhentet tall fra Tynset kommune, som har en slik organisering i dag. Dette er ett av pågående delporsjekter (til april 2015). Dersom kommunen beslutter å følge Tynset sin «norm» både organisatorisk og bemanningsmessig er det mulig å redusere med 1 stilling til administrasjon. Tiltak Virkning fra Kr 2015 Kr stilling (barnehageadm) Glåmos skole og Glåmos barnehage som ett oppvekstsenter fra 2015/16. Brekken skole og Brekken barnehage som ett oppvekstsenter fra 2015/16. Dette er ett av flere igangsatte delprosjekter. Dersom Røros også her følger Tynset sin «norm» er det mulig å hente inn mellom 1 1,5 stilling ved hver enhet (felles administrasjon og større sambruk av ansatte). Spesifikt kr beløp vil avhenge av hvilke stillinger som reduseres. Stipulert sum blir derfor et anslag. Tiltak Virkning fra Kr 2015 Kr 2016 Oppvekstsenter Brekken Oppvekstsenter Glåmos Nedleggelse av Brekken skole fra 2015/16. Noe spes.ped. ressurs må overføres sammen med elev. Det samme gjelder den samiske avdelingen. For 2015 er det ikke realistisk å ta ut særlig stor gevinst ved at bygget ikke skal brukes eller selges. Barnehagen benytter Budsjett 2015 Kommentardel Side 20