Kommunene tar grep. Den kompetente sykepleier i hjemmetjenesten Side 2. Tidsskrift for omsorgsforskning Side 3. Omsorgsbiblioteket.

Transkript

1 Fagnytt i nord U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 2. - MAI 2015 Den kompetente sykepleier i hjemmetjenesten Side 2 Tidsskrift for omsorgsforskning Side 3 Omsorgsbiblioteket.no Side 6 Med grep om samhandling Side 7 Kommunene tar grep Foto: A.S. Fottland Side 4-5 1

2 Kine Nordmo-Stykket, Master i avansert geriatrisk sykepleie / avdelingsleder, Nordøya hjemmetjeneste, Tromsø Kommune «Hode og sekk - den kompetente sykepleier i hjemmetjenesten» - et Frie midler-prosjekt Prosjektgruppa: Elisabet Sausjord spesialsykepleier/fagleder, Kine Nordmo-Stykket avdelingsleder, Kari Torgersen fagkonsulent Nordøya hjemmetjeneste Gjennom prosjektet utarbeidet vi en akuttsekk med riktig utstyr og kartleggingsverktøy til bruk ved observasjon og vurdering av pasienter i hjemmetjenesten med akutt/sub-akutt sykdom. I tillegg har sykepleierne ved Nordøya hjemmetjeneste gjennomgått et kompetanseprogram med både teori og praktiske øvelser. Bakgrunn Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og Aldring (NOVA) gjennomførte i 2013 en spørreundersøkelse med over 2000 sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleie. Resultatene viser at kompleksiteten i de sykepleiefaglige oppgavene har økt, samtidig som det ikke er tilført tilstrekkelig med tid, opplæring, ressurser og utstyr til å løse nye oppgaver (rapport 8/13). For å møte utfordringene trenger helsepersonell mer kompetanse i å vurdere pasientenes behov for helsehjelp, og det trengs også tilgjengelig utstyr til å utføre nødvendige undersøkelser av pasienter som har endret helsetilstand. Vi startet med å se på hva som allerede fantes av tiltak andre steder. Akuttsekken Utstyret skal gjøre at pleieren i større grad skal kunne gjøre en grunnleggende undersøkelse av pasientene hjemme. Vi utarbeidet et observasjonsskjema i hver sekk som et hjelpemiddel, slik at arbeidet blir mer systematisk. Dette skal sendes med pasienten hvis vedkommende må videre i systemet. Sekken inneholder andre plansjer med kjente metoder til hjelp for observasjon og vurdering av pasienten og strukturert kommunikasjon. Kompetanseprogrammet Det holdt ikke bare å utstyre sekkene og levere disse ut. Det krever vurderingskompetanse å kunne identifisere endring i tilstand og på den måten kunne sette i gang tidlig og riktig intervensjon. Vi laget derfor et kompetanseprogram. 1) Fagdag med undervisning av Mads Gilbert om «Den akutt syke - hva gjør du?», teori og praktiske øvelser om auskultasjon av lunge og abdomen og HLR trening med sykepleier. Hjelpemidlene i form av skjemaene i sekken, ble gjennomgått. 2) Undervisning i akutt geriatri, hjerneslag og delir ved geriatrier Torgeir Engstad, om legemidler og eldre ved farmasøyt Ellen Riksvold, og NOKLUS kurs (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus). 3) En halv fagdag på Ferdighets- og simuleringssenteret ved UNN (FOSS) med teori og praktiske øvelser. Veien videre Interessen har vært stor, både fra andre hjemmetjenester, ledelse, universitetet, fastleger, legevakt og UNN. Vi har startet opp med å dele ut sekker til hjemmetjenesteenhet i kommunen, og vi går igjennom observasjonsskjema og utstyr i sekken for personalet på hver enhet. Vi vil undervise om observasjonsskjema på de ulike sykehjem i byen, og viser til fullstendig rapport på: usht-troms 2

3 Bodil Hansen Blix, Postdoktor, Senter for omsorgsforskning Nord, UiT Norges arktiske universitet Tidsskrift for omsorgsforskning Et nytt, norsk tidsskrift for ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester og forskningsmiljøer, offentlige myndigheter og studenter i helse- og omsorgsfag. En ny kanal for formidling av utviklingsprosjekter ved USHT og i andre kommuner, samt forskningsprosjekter ved Senter for omsorgsforskning og andre forskningsmiljø. Denne våren utgis det aller første nummeret av Tidsskrift for omsorgsforskning. Tidsskriftet vil bidra til synliggjøring av omsorgsforskning som et særskilt forskningsfelt. Formålet med tidsskriftet er å bidra til forskningsformidling og kompetanseheving i omsorgssektoren. Tidsskriftets målgrupper er ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester og forskningsmiljøer, samt offentlige myndigheter og studenter i helse- og omsorgsfag. Tidsskriftet er tverrprofesjonelt og har en tydelig praksisrettet profil. Hvert nummer inneholder tre fagfellevurderte vitenskapelige artikler, to-tre fagartikler, samt redaksjonelt innhold som bokanmeldelser, nytt fra konferanser og intervjuer/portrett. Tidsskriftet publiserer hovedsakelig på norsk, men åpner også for andre skandinaviske språk. Tidsskriftet vil i første omgang ha to utgivelser i året. Hvert nummer vil være på i underkant av 100 sider. Redaktør for tidsskriftet er professor Tor Inge Romøren. Redaksjonen er videre sammensatt av en representant fra hvert Senter for omsorgsforskning og en representant fra USHT. Det er i tillegg ansatt en egen redaksjonssekretær. Senter for omsorgsforskning Nord, UiT, er representert ved Bodil Hansen Blix. Ta gjerne kontakt på bodil.hansen. blix@uit.no dersom du vurderer å publisere fag- eller forskningsartikkel, har tips om saker til tidsskriftet eller har andre spørsmål. Illustrasjonsfoto: Colourbox Dagskonferanse 6. oktober 2015 i Tromsø «Når det ikke er mer vi kan gjøre, er det uendelig mye vi kan gjøre» Sitatet er hentet fra Stein Husebø, overlege og daglig leder av Verdighetssenteret - omsorg for gamle, i Bergen, og er valgt som tittel for dagskonferansen. Konferansen omhandler blant annet lindrende behandling til den gamle pasienten, og samtaler om behandlingsavklaring med pasient og pårørende. Målet med konferansen er å øke handlings- og observasjonskompetansen i hjemmetjenesten og på sykehjem. I tillegg til overlege Stein Husebø, vil Aart Huurnink, overlege ved Lindrende Enhet Boganes sykehjem i Stavanger, og Palliativt team i Tromsø delta. Konferansen gjennomføres i Tromsø, men det blir også mulig å koble seg til konferansen fra studio med videokonferanseutstyr. 3

4 Lisbeth Holm, Leder, Nord-Troms Studiesenter Illustrasjonsfoto: Samling oppstart Nord-Troms kommunene tar grep «Allerede nå vet vi at et fokusområde blir helsefagarbeidere» Tenk deg som leder i en kommune som har litt over 200 mennesker ansatt for å løse oppgavene innenfor helse og omsorgssektoren. Kommunen får stadig nye oppgaver og har et stadig økt behov for kompetanse på flere felt. De ansatte står på for å yte gode tjenester, men her er daglige utfordringer og framtidige utfordringer, som at mange nærmer seg aldersgrensen i løpet av 5 10 år. Og du sitter og leser en rapport fra SBB ( ) der det står : Bemanningsbehovet i helse- og omsorgssektoren vil øke sterkt fremover, særlig etter Selv uten standardforbedringer, kan det bli doblet frem til Med nøktern standardvekst kan sektorens andel av samlet sysselsetting bli mer enn en tredel i 2060.» Jeg vet ikke om det var tilfellet for rådmannen i Kåfjord da han tok initiativ til at Nord-Troms kommunene skulle gjøre noe med saken. I alle fall var det startskuddet til et prosjekt som rådmennene i regionen har igangsatt og som ledelsen i helse og omsorgssektoren har jobbet mye med, som styrings og arbeidsgruppe for prosjektet. Nord-Troms Studiesenter har prosjektledelsen og vi har fått bistand fra UiT v/ RESULT med gjennomføring av kartleggingen, systematisering av data og innspill i arbeidet med å lokalisere relevante tiltak. Rapporten «En kartlegging av kompetansebeholdningen i helse og omsorgsektoren i Nord-Troms» v/gunnar Grepperud og Ådne Danielsen UiT utgis i disse dager. Totalt er det registrerte 939 stillinger fordelt på stillingskat- egorier. Utdanningsnivå, videreutdanningsfrekvens, status i stillingene (deltid etc.) og aldersfordeling fremgår av den utarbeidede statistikken. I rapporten trekkes det noen konklusjoner. De mest fremtredende er: Stor aldersavgang i de fleste kommunene fremover (aldersutfordringen) Alt for mange i deltidsstillinger ut fra behov for ansatte (deltidsutfordringen) For mange ufaglærte (utdannings- og kompetanseutfordringen) For få med spisset kompetanse både ut fra dagens og framtidas behov (videreutdanningsutfordringen) Hvordan få flere til å arbeide i sektoren? (rekrutteringsutfordringen) På bakgrunn av denne dokumentasjonen har kommunene jobbet fram et forslag til prioriteringer av tiltak. I løpet av våren vil alle kommunestyrene ha saken til behandling. Da er kommunene klar for iverksettingsfasen. Allerede nå vet vi at et fokusområde blir helsefagarbeidere. 4

5 Hege Hammer Bech, Prosjektleder, Bardu kommune Med grep om samhandling Den interkommunale legevakta i Bardu har sammen med helse, pleie og omsorgstjenestene i kommunene tatt grep om samhandling. Kommunene Bardu, Lavangen, Salangen og Målselv har siden 2007 samarbeidet om Interkommunal legevakt. Legevakten er lokalisert ved TMS i Bardu. Det er ca innbyggere i kommunene, og det med store geografiske avstander, med opptil 7 mil inn til legevakten fra ytterpunktene. Med samhandlingsreformen ønsket kommunene å videreutvikle samarbeidet innenfor helse- og omsorgstjenesten. Det ble ansatt egen prosjektleder og opprettet prosjektgruppe på tvers av kommunene. I løpet av prosjektperioden har vi jobbet med: - Etablering av observasjonssenger ved legevakten (2011) og omgjøring til heldøgns øyeblikkelig hjelp senger (desember 2012) - Kartlagt kompetansebehov, planlagt og etablert felles base for kompetanseutvikling herunder avvikling av flere interkommunale fagdager - Interkommunale planverk det er utarbeidet interkommunal kreftplan (2012) og interkommunal rehabiliteringsplan (2014) - Kreftteam med ressurssykepleier fra alle kommunene er etablert - Etablert interkommunalt allmennlegeutvalg - Samarbeidet om høringssvar til tjenesteavtalene og den nye akuttforskriften. Den interkommunale legevakten og samspillet rundt denne har medført interesse fra kommuner rundt om i hele landet. I oktober 2012 vant prosjektet samhandlingsprisen som deles ut av UNN og OSO (samarbeidsutvalg mellom UNN og kommunene). I mai 2013 deltok vi med utstilling på Helsekonferansen i Oslo. Prosjektleder har hatt innlegg på ulike konferanser, og Universitetet i Tromsø forsker på den interkommunale legevakten og samspillet rundt de ulike aktørene som bidrar på ulike måter inn i samarbeidet. Tre gode råd for et godt samarbeid 1. Forankring er viktig, både fra ledelsen, men også politisk. Styringsgruppen til legevakta bestående av rådmennene eier alle prosjektene. 2. Ansettelse av egen prosjektleder og sammensetting av prosjektgruppe med engasjerte medarbeidere 3. Prosjektene er vinklet praktisk slik at man får ting gjennomført - Hverdagsrehabilitering utredes i samarbeid med Helsedirektoratet ( ) - «Sammen om mer etikk takk» - opplæring av 42 etiske veiledere i samarbeid med KS pågår - Frie midler prosjekter med tilskudd fra USHT Troms o Kartlegging av rehabiliteringstilbud (2013) o Cytostatikatilbud i primærhelsetjenesten (2014) o WEB konsultasjon mellom sykehjem og legevakt (2015) - Interkommunal kreftkoordinator er etablert i samarbeid med Kreftforeningen (2013) - Avtale om praksisplasser (2011) og interkommunal praksiskoordinator (2013)er etablert i samarbeid med Universitetet Foto: Helsekonferansen

6 Mari Vårtun, Master i helsefag / avdelingsleder Kroken sykehjem, Tromsø Kommune Kjære ungdom, landet trenger dere til framtidens eldreomsorg! Hvilke erfaringer har ungdom som har hatt sommerjobb på sykehjem gjennom prosjekt «Aksjon ungdom» gjort med tanke på holdninger til eldre og aldring? Illustrasjonsfoto: Ut på tur, aldri sur. Fotograf Wenche Hansen Ut i fra forskning og egne erfaringer som avdelingsleder i Tromsø kommune hadde jeg et ønske om å høre hvilke tanker ungdom har om det å bli gammel og hjelpetrengende. Sykehjem er ikke en arena ungdom vanligvis oppsøker, noe som fører til at gamle som bor på sykehjem blir fremmedgjort for de unge. Samhandlingsreformen stiller krav til kommunale tjenester. Reformen har som formål at det skal satses mer på den kommunale helsetjenesten, eksempelvis legevakt og sykehjem. Det vil i praksis føre til at pasienter blir tidligere overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, noe som aktualiserer krav til økt bemanning med fagkompetanse. Tall fra 2012 viser en nedgang på åtte prosent på søkere til helse- og sosialfag i Troms, fra året før. Om denne tendensen fortsetter kan det i framtiden bli problemer med å dekke behovet for kvalifisert personale til helse- og omsorgstjenesten. Det må allerede nå satses på tiltak som kan bidra til at ungdom velger utdanning innen helse- og omsorg. Jeg intervjuet fire ungdommer som hadde deltatt i «Aksjon ungdom» - sommerjobb til unge mellom 14 til 16 år i eldre- omsorgen i Tromsø kommune. Alle fire beskrev fremmedhet overfor gamle på sykehjem. De hadde ingen formening om hvem de er, eller hvordan et sykehjem fungerer. Én slik fremmedhet kan bli forvekslet med at ungdom har dårlige holdninger til eldre. Ungdommene følte seg usikre og litt engstelige da de begynte i sommerjobben. De første dagene var litt skumle, og at de opplevde en redsel ved tanken på at de skulle inn på et sykehjem. De ikke visste hva som ventet dem, eller hvordan de skulle forholde seg til de gamle. Alt var totalt ukjent. Det å få god veiledning var helt nødvendig for å kjenne seg trygge i situasjonen. Gjennom sommerjobben fikk de kunnskaper og en ny forståelse av det å bli gammel og bo på sykehjem. Ungdommene erfarte at det å jobbe på sykehjem var en god opplevelse. Det var ikke fremmed og skremmende lengre. Ungdom har mange valgmuligheter når det gjelder framtidig yrkesvalg, samtidig vet vi at antall eldre vil øke i årene framover. Ungdommene jeg intervjuet mener at det å få mulighet til å delta i «Aksjon ungdom» avskaffer myter om gamle og sykehjem, og er med på å bidra til en fremtidig rekruttering til yrket. 6

7 Rita Kristin Klausen, Emneredaktør i Omsorgsbiblioteket, Senter for omsorgsforskning Nord Fra venstre: Brukerspesialist Anne-Grethe Berg, sosionom Trine Pettersen og psykiater Laila Haugslett ( foto: A. S. Fottland) ACT-teamet i Tromsø: et samarbeid som fungerer ACT- teamet i Tromsø ved psykiater Laila Haugslett og sosionom Trine Pettersen, samt en bruker av tjenestene, holdt et av innleggene på årets forskningskonferanse Stein på stein - forskning og fagutvikling i kommunal helse- og omsorgstjeneste. ACT (Assertive Community Treatment) er en aktivt oppsøkende teambasert behandlingsmodell. Behandlerne oppsøker brukeren i brukerens eget lokalsamfunn, etablerer kontakt på brukerens premisser, samt dekker ulike behov på tvers av fag og sektorer. Brukermedvirkning er sentralt i ACT-modellen, hvor brukerens interesser, samfunnsintegrering, livskvalitet, rehabilitering og tilfriskning vektlegges. Tilnærmingen har også fokus på selvhjelp. Det tverrfaglige teamet sørger for alle nødvendige tjenester til personer med alvorlig psykose og/eller bipolare lidelser, med omfattende funksjonsnedsettelse og behandlingsbehov. Brukerne kan ha tilleggsproblemer knyttet til rusmiddelmisbruk/ruslidelse eller lett psykisk utviklingshemming. Arbeidsmetodene til ACT- teamet omfatter kartlegging ( for eksempel psykisk/somatisk helse, rus, økonomi, funksjonsnivå), langvarig behandling og samordnede tjenester, både kommunale helse-/sosialtjenester og spesialisthelsetjenester. Teamet samarbeider tett med aktuelle samarbeidspartnere. Relasjons- og nettverksbygging er en sentral del av jobben. Hjelp til mestring og strukturering av dagliglivets gjøremål er viktig. ACT- modellen kan ha overføringsverdi til andre fagområder enn rus- og psykisk helsefeltet, da dette i stor grad er en modell for organisering av ulike tjenester og helsepersonell. ACT-teamet i Tromsø er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen ved Rus- og psykiatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn. På konferansen fikk vi presentert ACT- modellen, og vi hørte en sterk fortelling fra en ACT- bruker, som omtalte tjenesten som livreddende. ACT-teamet i Tromsø vant Samhandlingsprisen i

8 Fagnytt i nord Foto: A. S. Fottland Foto: Elisabet Sausjord Kontaktpersoner Sykehjem Toril Bülow FoU-leder sykehjem toril.bulow@tromso.kommune.no Tlf Kirsti Hagen Fagutviklingssykepleier sykehjem kirsti.hagen@tromso.kommune.no Tlf Lisbeth Remlo Abelsen Fagutviklingssykepleier sykehjem lisbeth.remlo.abelsen@tromso.kommune.no Tlf Jan Erik Risvik Enhetsleder Kroken sykehjem jan.erik.risvik@tromso.kommune.no Tlf Hjemmetjeneste Elisabet Sausjord Fagleder hjemmetjenesten elisabet.sausjord@tromso.kommune.no Tlf May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten may.iren.bendiksen@tromso.kommune.no Tlf Roar Evjen Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste roar.evjen@tromso.kommune.no Tlf: Bodil E. Skotnes Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste bodil.eldnes.skotnes@tromso.kommune.no Tlf Senter for Omsorgsforskning Torunn Hamran Faglig leder torunn.hamran@uit.no Tlf Anne Serine Fottland Daglig leder anne.serine.fottland@uit.no Tlf Senter for omsorgsforskning: Redaksjonen anne.serine.fottland@uit.no usht@tromso.kommune.no U Buhcciidruovttuid ovddidanguovddáš Romsa Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester: Utvikling gjennom kunnskap 8