FylkesFOTOarkivet. Årsmelding 1997

Transkript

1 . Kladd FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal Årsmelding 1997 Uidentifisert barnegruppe. Fotograf: Henrik Fjelle, Rindal. INNLEDNING Fotoarkivar Ragnar H. Albertsen c/o Aalesunds Museum, 6002 Ålesund Tlf/fax Mobil Priv

2 Fra 1996 bevilger Møre og Romsdal Fylkeskommune årlig kr til oppretting og drift av et fylkesfotoarkiv. Beløpet skal dekke lønn, sos.utg., reiseutgifter, utstyr, kontorutgifter og fotomateriell. Oppretting og plassering av arkivet ved Aalesunds Museum, og en samtidig utpeking av Aalesunds Museum til ansvarlig fotobevaringsinstitusjon for Møre og Romsdal, var et resultat av konklusjoner i «Innstilling om fotobevaringsarbeidet i Møre og Romsdal», et vedlegg til sak KU-101/92, ført i pennen av tidligere museumskonservator, nå dir. for Romsdalsmuseet Jarle Sanden. Ragnar H. Albertsen ble tilsatt som arkivleder/konservator. Han tiltrådte formelt og har arbeidet med tittel fotoarkivar og etter den instruks som ble utarbeidet av Aalesunds Museum og godkjent av kulturavdelinga. Albertsen har formell bakgrunn som selvstendig næringsdrivende fotograf, med svennebrev fra 1981 og mesterbrev fra De siste10 år har han arbeidet med fotobevaringsarbeid i Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. PERIODEN JULI-DESEMBER 1996 Fotoarkivar er tillagt følgende arbeidsområde: - Kartlegge fotosamlinger av kulturhistorisk verdi i Møre og Romsdal, og sørge for at denne informasjon oppdateres jevnlig. Som hjelp til dette arbeidet opprettes der en referansegruppe knyttet til de ulike regionene i fylket. Samtlige kommuner i Møre og Romsdal ble i juni 1996 skriftlig kontaktet med spørsmål om hva som var gjort og hvilke behov de hadde. FylkesFOTOarkivet foreslo møter med kulturetaten, kulturstyre og evnt. representanter for sogelag/historielag. Med noen unntak har den formelle tilbakemeldingen fra kommunene vært forsiktig. Kulturkonsulent Lars A. Vesterås i Stranda kommune. Reisene ble prioritert nærmest i tur og orden etter tilbakemeldingene og ved årsskiftet var 10 kommuner besøkt. Det var formelle møter med syv kulturetater/kontor i. I to kommuner var det møte med kulturstyre og sentrale representanter fra kommunens politiske og administrative ledelse. Typisk for de kommuner som er besøkt, og særlig de som har drevet fotobevaring, er at kulturetaten og/eller biblioteket på bred basis har drevet lokalhistorisk arbeid. FylkesFOTOarkivet har laget rapporter fra de besøkte kommuner. Relevante kopier av avisartikler fra Norske Argus, og som Sekretariatet for Fotoregistrering 2

3 velvillig kopierte opp for oss, ble registrert i forkant av kommune-besøkene. En dokumentasjon av lokale forhold, både i tekst og bilder, er gjennomført ved alle besøk, men under besøkene har det vært mindre tid til fordyping i det registrerte fotomateriale. FylkesFOTOarkivet har blitt svært godt mottatt og verdifulle kontakter er knyttet der vi har vært, selv om responsen fra kommunene som nevnt ikke var stor på vår formelle henvendelse. Dette kan skyldes flere forhold: - Dårlig informasjon om arbeidet vårt - Ingen midler på budsjettet - Liten lokal kunnskap og/eller interesse for fotobevaring - Kommunen vil gi FylkesFOTOarkivet tid til etablering før kontakt søkes. - Kommune har og vil fortsatt greie seg selv i fotobevaringsarbeidet FOTOGRAFENE FylkesFOTOarkivet vurderer fotografarkivene som særlig viktige kilder til den visuelle lokalhistorien. Kunnskap om disse arkivene, som i stor grad er inntakte, står svært sentralt i arbeidet vårt. Møre og Romsdal er heldigvis rikt på slike fotografiske kilder, særlig fra tiden etter siste krig. Fotograf Einar Sødahl i Åndalsnes (81 år) er fremdeles aktiv. Han oppbevarer arkiv fra «krig til krig» Ni fotografer, tre av disse 80 og eldre, er besøkt. Primærmålet har vært å samle biografiske informasjon, få en liten orientering om arkivet deres, og samtidig markedsføre seriøsitet i offentlige planer for fotobevaringen. Kontaktene har vært ubetinget positive. Det er laget rapporter fra fotografbesøkene. Arbeid i forhold til de særlig aktive amatørfotografer i fylket, ble ikke påbegynt i

4 Ved årsskiftet var det ennå ikke opprettet noen referansegruppe for FylkesFOTOarkivet. 4

5 Alfabetisk oversikt over de 38 kommunene i Møre og Romsdal og FylkesFOTOarkivet sin kontakt med disse i K n r. K o m m u n e A u k r a X X A u r e A v e r ø y E i d e M R X F r e i F r æ n a G i s k e X X X X G j e m n e s H a l s a H a r a m X H a r e i d H e r ø y M R K r i s t i a n s u n d X X M i d s u n d M o l d e X N e s s e t N o r d d a l R a u m a X X X X X R i n d a l X X S a n d e S a n d ø y S k o d j e S m ø l a S t o r d a l S t r a n d a X X X S u l a X S u r n a d a l S y k k y l v e n X X T i n g v o l l T u s t n a U l s t e i n X X V a n y l v e n V e s t n e s V o l d a Ø r s k o g Ø r s t a X X Å l e s u n d X X Kulturetaten Bibliotek Sogelag Fotograf Museum Privatperson 5

6 SIKRING OG SAMORDNING Fotoarkivar er tillagt følgende arbeidsområde: - Utarbeide fotobevaringsplan for fylket. Planen skal danne grunnlag for prioritering av videre satsningsområder. Med bakgrunn i at FylkesFOTOarkivet er inne i en innsamlingsfase av informasjon, er det ikke utarbeidet konkrete planer eller prioritering av satsningsområder. Behovene i det fotolokalhistoriske arbeidet er store, og har i høyeste grad blitt synliggjort gjennom befaringene. Sikring og samordning for oppbevaring av originalt fotomateriale er kanskje den største utfordring, men også en stor mulighet vi står ovenfor. FylkesFOTOarkivet ser på fotobevaring som en viktig del i det totale lokalhistoriske arbeidet. Dette arbeidet har som et mål at kildene, eller kopier av disse, skal oppbevares og være tilgjengelige der de er blitt til. Fotoarkivar er tillagt følgende arbeidsområde: - Drive aktivt rådgivnings- og veiledningsarbeid i spørsmål om fotobevaring. Fra første dag har FylkesFOTOarkivet fått forespørsler og ytt teknisk veiledning, særlig fra og til privatpersoner. Spørsmålene er gjerne knyttet til digitalisering av bilder, en viktig forutsetning for effektivt formidlingsarbeid framover. Fotobevaringsboka, samt tilpasset informasjons- og rettledningsmateriell fra Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane er benyttet og utsendt. Tips om arkiv og bilder, fotografer mm. har vært mange, særlig fra Sunnmøre. Fotoarkivar er tillagt følgende arbeidsområde: - Ta initiativ til, samt bistå i forbindelse med, utstillinger, kursvirksomhet og andre arrangement knyttet til fotobevaring og fotohistorie i Møre og Romsdal. En brosjyre, en informasjonsutstilling og et innlegg med orientering om arbeidet vårt ble presentert til fylkeskulturkonferansen i Surnadal 17. og 18. oktober. En multimedia-pc, med bilder og lyd fra FylkesFOTOarkivet sitt arbeide, ble vist samme plass. Utstillingen ble senere satt opp på Aalesunds Museum, bl.a. i samband med «åpen dag» søndag 3. november. Fra utstilling presentert under Fylkeskulturkonferansen i Surnadal Både i kommuner og ved distriktsmusea ble det tidlig signalisert stort behov for datahjelp. 6

7 Som følge av dette ble to datakurs, med innføring i databasen WinRegimus for norske museer arrangert. Det ene på Sunnmøre Museum , med 13 personer i alt, det andre på Romsdalsmuseet med 15 personer. Kursene ble arrangert i samarbeid med regionkonservatorene på de respektive museer. Per Vestbøstad fra Humanistisk Datasenter i Bergen hadde det faglige ansvaret. FylkesFOTOarkivet bidro med sekretærtjenester og noe teknisk arbeid, samt med orientering om de fotofaglige aspekter knyttet til registreringsarbeidet. Fra datakurs på Sunnmøre Museum. Fv. Henrik Landmark, Ishavsmuseet, og kursleder Per Vestbøstad. Fotoarkivar er tillagt følgende arbeidsområde: - Ha faglig tilsyn med fotosamlingen ved Aalesunds Museum, samt ta del i utstillings- og formidlingsvirksomhet knyttet til bruk av denne samlingen. For Romsdalsmuseet og Sunnmøre Museum, samt for Aalesunds Museum har FylkesFOTOarkivet utarbeidet en rapport om status for fotobevaringsarbeidet. Aalesunds Museum har nesten ufattelige store mengder fotografisk materiale, ca enheter! Omlag 80% er fotografiske glassplater det ikke fins kopier av, og som høyst sannsynlig ville vært kastet om ikke ildsjeler og beviste museumsfolk i 70-åra hadde grepet fatt i dette og gjort hva de kunne for å berge og formidle. Aalesunds Museum driver en utstrakt formidling av bilder. Personale, som har jobbet ved museet gjennom mange år, eller er tilknyttet på frivillig basis, har god oversikt og effektiv tilgang til materialet. Men ressursmangel fører i noen tilfelle til uønsket stor slitasje på originalmaterialet. Det er ikke alltid tid til å framstille nye brukskopier, og en del originalmateriale er blitt borte. FylkesFOTOarkivet bisto Aalesunds Museum med noen formidling i 1996, særlig knyttet til «Holmbu-prosjektet», Fiskerimuseet i Ålesund, og forberedelsene til åpningen av Kulturminneåret Nye rutiner for kjøp av eksterne tjenester i samband med formidlingen 7

8 er under etablering. Vi vil i stor grad stimulere eksisterende frivillig personale til å holde fram med det arbeidet de gjennom mange år har gjort for Aalesunds Museum. FylkesFOTOarkivet har utført faglig veiledning i samband med dataregistrering av krigshistoriske bilder knyttet til «Krigshistorisk avdeling» ved Aalesunds Museum. 8

9 MAGASIN Magasinforholdene ved Aalesunds Museum er svært dårlige, noe som er grundig dokumentert i en undersøkelse i regi av Sekretariatet for Fotoregistrering på oppdrag av Norsk Kulturråd. De lokaler Aalesunds Museum disponerer til oppbevaring av fotografisk materiale, er mildt sagt lite egnede! De er jamt overfylte og i realiteten har FylkesFOTOarkivet ikke tilgjengelig magasin til oppbevaring av fotografisk materiale. En løsning med å ta i bruk en av sivilforsvarets tuneller er lansert. FOTOUTSTYR FylkesFOTOarkivet startet uten akseptabelt utstyr for å utføre teknisk fotobevaringsarbeid. I den grad dette skulle være tilstede og en forutsetning i samband med oppretting av et Fylkesfotoarkiv ved Aalesunds Museum, må entusiasmen ha overskygget evne for faglig vurdering av tingenes tilstand. Fotoapparat og blitz, særlig til ulikt dokumentasjonsarbeid ble innkjøpt mot slutten av året og avløser gradvis fotoarkivarens private utstyr. Utstyrsmangelen er ikke sjenerende i fasen med innhenting av informasjon. Høvelig datautstyr er innkjøpt og dette er nok det viktigste utstyret det første året. DATA FylkesFOTOarkivet har ved kommunebesøk kopiert eksisterende databaser og velvillig fått lov til å ha disse data tilgjengelig ved arkivet. I noen grad er data i basene vurdert. Inntrykket er at basene rent teknisk fungerer bra til innskriving av data. Men faglig bruk av data og fremstilling av rapporter fra disse har vært lite vektlagt. Mange baser med informasjon til gamle bilder fremstår som tungt tilgjengelige og «interne». Få har tenkt produksjon av kataloger og tilrettelegging for selvbetjent formidling. Dataregistreringen har vært ustrukturert og er noen steder utført som forefallende arbeid av tilfeldig arbeidskraft. Revisjoner av databasene synes nødvendig. Det gjelder ikke minst Aalesunds Museum sin database med ca poster i fotoregisteret. De dataførte opplysningene til bildene er ofte mangelfulle og støtter undertegnedes mening om at bilder fremdeles blir brukt og vurderes mer som «illustrasjon» enn dokumentasjon. Kapasitetsproblemer, særlig fordi data i kultvernarbeidet er sterkt voksende, gjør at FylkesFOTOarkivet alene ikke har kunnet påta seg dataopplæring, utvikling og «support». Trass svake sider har FylkesFOTOarkivet gitt råd til valg av WinRegimus fra Humanistisk Datasenter og vi har selv investert i et slikt program. Databasen, som har avløst Dataflex, 9

10 synes noe uferdig og mangler etter undertegnedes mening formidlingsprofil, tilrettelegging for publikumsbruk og gode rapportmuligheter. Noe av databasen sin styrke er at den tvinger brukeren til mer strukturert arbeid bl.a. gjennom gjenbruk av data, og at den også har gjenstands-, kunst- og bibliotekdatabase og slik sett er en helhetlig løsning, særlig for musea. FylkesFOTOarkivet sin database inneholder ved årsskiftet nesten bare data til ca. 500 dokumenatsjonsbilder tatt i samband med arbeidet. Ca bilder er digitalisert. PRAKTISK FOTOBEVARINGSARBEID FylkesFOTOarkivet har bistått kopiering av ca.500 bilder fra tre arkiv med fotografiske glassplater. Dette er bilder etter: - Fotograf Elias Bjørlykke, Haram (100 av ca.1500) - Fotograf Henrik Fjelle, Rindal (70 av ca. 800) - Fotograf Peder Halaas, Eide (100 av ca. 400) - Fotograf Olav K. Storegjerde, Sande, Vanylven (250 ) Ukjente personer. Fotograf Bjørlykke sitt arkiv. Fra glassplatene er det laget lysbilder, som etterpå er skannet til foto-cd av eksternt laboratorium. Digitale kopier fra CD-platen er skrevet ut fra vanlig laserprinter og på ark tilpasset påføring av opplysninger. Meningen er at identifiserte motiv og opplysninger skal dataføres når lokal identifisering av motivene er sluttført. Felles for glassplatene/motiva er at de helt eller delvis mangler relevante opplysninger. FylkesFOTOarkivet har fra Hargaat Drabløs mottatt et bilde i gave. Motivet, med laksefiskere i Norddal, ble identifisert i samarbeid med avisa «Storfjordnytt». 10

11 UTADRETTET VIRKSOMHET Pressemelding til samtlige aviser ble utsendt Ved et par andre høve er media brukt både til å innhente informasjon om bilder, og samtidig markedsføre aktiviteten vår når FylkesFOTOarkivet har vært på reiser. Det er i tillegg levert artikler til «Nytt om Fotobevaring» og «Lokalhistorisk Magasin». 11

12 ØKONOMI Aalesunds Museum fører regnskapet. FylkesFOTOarkivet gjør interne noteringer og har hatt stor frihet til disponering innen budsjettes rammer. Noe grovt summert er kr fra fylket brukt slik: Lønn, arb.giv.avgift, pensjon og forsikring Inventar, datautstyr, program og fotoutstyr Reiser, skyss og kost Utstillingsmateriell Foto- og arkiveringsmateriell, fremkallingstjenester og foto-cd Stillingsannonsering Kontorutgifter, abonnement Avsetninger Opprustning av mørkeromsutstyr Fotoutstyr Reiser SUM Aalesunds Museum er inntil videre belastet utgifter til telefon, strøm, husleie og noen felles kontortjenester. OPPSUMMERING I kjølevannet av etablering av Sekretariatet for Fotoregistrering i 1977 skyllet tidlig i åttiåra en bølge av interesse for fotobevaring over landet. Mange kommuner startet opp og fylkene etablerte etterhvert regionstillinger med ansvar for fotobevaringen. I M&R manglet regionstøtten, ingen fylkeskommunal stilling ble opprettet. Selv om regionmusea ble tillagt et visst ansvar for denne del av kulturminnevernet, ble ingen institusjon i fylket formelt ansvarlig for arbeidet. En plasserings-/fogderistrid kan ha medvirket til at M&R er blant de aller siste som har etablert Fylkesfotoarkiv. Mangel på regional faglig kompetanse kan ha ført til lokale tekniske løsninger og avtaler i reproarbeidet som ikke har vært gode nok. Rett nok har regionmusea bistått kommuner med teknisk hjelp og veiledning, men ofteest på et musealt og ikke arkivfaglig grunnlag. Av de kommuner som FylkesFOTOarkivet har kunnskap om ved årsskiftet fremstår Rauma og Rindal som svært gode eksempler på hvordan fotobevaring kan drives. Merkelig nok, men faktisk ganske typisk fremstår bykommunene, som er vertskommuner for musea, som lite engasjerte i lokalhistorisk arbeid. Arbeidet kan være definert vekk som noe musea skal ta seg av. FylkesFOTOarkivet har fått en bra start og er godt mottatt rundt om. Miljøet og aktiviteten rundt Aalesunds Museum er stor og inspirerende, men på fotosiden kanskje noe uoversiktlig. FylkesFOTOarkivet har prøvd å arbeide for at den fysiske lokalisering av arkivet skal være uvesentlig for de tjenester kommunene måtte ha behov for. Men økonomien vil tvinge samarbeidspartnerne, særlig kommunene, til en aktiv innsats skal de kunne gjøre seg nytte av tjenestene FylkesFOTOarkivet etterhvert etablerer. Utviklingen av FylkesFOTOarkivet, og for den saks skyld offentlig satsing på arkivtjenester 12

13 til hele det lokalhistoriske saksområde, beror mye på det engasjement, prioritering og samarbeid som framover kan utvikles i samarbeid mellom kommunene og fylkesleddet. PLAN FOR 1997 I hovedtrekk vil FylkesFOTOarkivet i 1997 fortsette kartlegging av det fotobevaringsarbeidet som allerede er utført i Møre og Romsdal, oppdatere kunnskapen, bygge ut kontaktnettet i kommunene og få en oversikt over fotografene som arbeider og har arbeidet i fylket. Til sommeren skal utkast til en rapport skal ferdigstilles og kommunene vil bli innvitert til en drøfting av denne på et fellesmøte til høsten. Parallelt vil det bli utført veiledning og praktisk arbeid med registrering av bilder i enkelte kommuner. Aalesunds Museum vil særskilt nytte FylkesFOTOarkivet til tjenester knyttet til byjubileet i Ålesund, 5. mars 1997 Ragnar H. Albertsen Fotoarkivar 13

14 14