foreldreheftet Til foreldre til barn med astma

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "foreldreheftet Til foreldre til barn med astma"

Transkript

1 foreldreheftet Til foreldre til barn med astma

2 Nasjonal Plan for Astmaskoler (NPAS) er en privat ideell stiftelse som har som formål å utarbeide undervisningsmateriell til mennesker med astma og deres pårørende. Voksenmodulen ble lansert i januar Ungdomsmodulen ble lansert i april Internettversjonen ble lansert i Barnemodulen ble lansert i mars Barnemodulen har utviklet MED PÅ DET MESTE! som inneholder følgende deler: 1. Ane og Bronky i farta! Rikt illustrert barnebok beregnet på barn med astma 5 10 år. 2. CD. Ane og Bronky i farta! 3. Foreldreheftet. Informasjonshefte om astma beregnet på foreldre til barn med astma. 4. Undervisningspakken MED PÅ DET MESTE! til helsepersonell. Inneholder veilederen, flip-over, overhead, barneboka og foreldreheftet. 2

3 Arbeidsgruppen i Barnemodulen har bestått av: Avdelingssykepleier Anne Trollvik (leder), Barneavdelingen, Sentralsjukehuset i Hedmark, Hamar Seksjonsoverlege Morten Pettersen, Barnemedisinsk avdeling, Ullevål Sykehus Barnesykepleier Janne Fjell Lie, Barneklinikken, Haukeland Sykehus Fysioterapeut Britt Hov, Barneintensivavdelingen, Ullevål Sykehus Assistentlege Sigmund Skei, Barneavdelingen, Telemark Sentralsjukehus Sykepleier Aud Ryen Eide, Barneavdelingen, Sentralsykehuset i Oppland, Lillehammer Overlege Knut Iversen, Barneavdelingen, Sentralsykehuset i Oppland, Gjøvik Brukergruppe av foreldre og barn har bestått av 8 foreldre, 4 barn med astma i alderen 8 10 år og deres venner og søsken. Materiellet har blitt til gjennom et samarbeid mellom forfatter, illustratør, brukergruppe og arbeidsgruppe. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering gjennom Norges Astma- og Allergiforbund. Fagrådet i NPAS har vurdert materiellet. Medlemmer i fagrådet er: Professor Per Bakke, professor Kai Håkon Carlsen, overlege Turid Lingaas Holmen, professor Johny Kongerud og privatpraktiserende lungespesialist Nils Ringdal. Bortsett fra kopieringsoriginalene på side må det ikke kopieres fra dette undervisningsmateriellet i strid med åndsverkloven. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar. NPAS Forlag opplag 2005 Tekst: Arbeidsgruppen i Barnemodulen Illustrasjon: Hege Bø Design: Harald Åker Trykk: Gamlebyen Grafiske AS ISBN

4 Innhold 6 Innledning Kapittel 1 Fakta om astma Hva kjennetegner astma? Hva skjer i lungene? Hvordan stilles diagnosen? Årsaker til astma? Hvor alvorlig er sykdommen? Hva kan utløse astmaanfall? Kan videre utvikling av astma forebygges? Kan barnet vokse av seg astma? Kapittel 2 Behandling av astma Hvordan behandles astma? Hvilke medisiner brukes ved astma? Hvordan medisinere i forhold til behandlingsskjema? Hvordan gis medisinene? Hvordan se at barnet har pustebesvær? Hva kan gjøres når barnet får pustebesvær? Når kontaktes lege? Hva kan gjøres for å hindre anfall? Må barnet fortsatt ha medisin, selv om det virker friskt? Har medisinen bivirkninger? Er kortison farlig? Kapittel 3 Astma og aktivitet Kan barn med astma delta i lek, fysisk aktivitet og trening som andre barn? Hva skjer ved fysisk aktivitet hos barn med astma? Hvilke tiltak kan gjøres i forhold til fysisk aktivitet? Hvilke aktiviteter er bra for barnet? Blir pustebesvær verre ved aktivitet i kaldt og fuktig vær? Kan fysioterapeuten gjøre noe for barnet? 4

5 Innhold Innledning Kapittel 4 Allergi Hva er allergi? Hvorfor blir enkelte mennesker allergiske? Er allergi arvelig? Hvordan stille diagnosen allergi? Barnet har dyrehårs-allergi. Hva kan gjøres? Barnet har pollen-allergi. Hva kan gjøres? Barnet har hustøvmidd-allergi. Hva kan gjøres? Barnet har muggsopp-allergi. Hva kan gjøres? Barnet er tett i nesen hele året. Hva kan gjøres? Kapittel 5 praktiske tiltak Hvilke praktiske tiltak kan iverksettes hjemme? Hva kan foreldrene informere skole og barnehage om? Hvordan forholde seg til skole og barnehage? Kapittel 6 Astma i familien og samfunnet Hvordan virker sykdommen på familien? Hvilke muligheter er det for støtteordninger? Finnes det en interesseorganisasjon for foreldre? Finnes det andre behandlingssteder? 51 Adresser 5

6 Innledning ASTMA ER DEN vanligste kroniske sykdommen hos barn. Forekomsten har økt de siste årene, særlig hos de minste barna. Forskningsrapporter viser at % av alle barn i Norge har eller har hatt astma. For mange barn med astma er dagliglivet preget av å ta medisiner, holde seg unna det de ikke tåler og å takle symptomer som for eksempel pustebesvær. En del barn opplever at hverdagen er uproblematisk. Astmasykdommen hindrer dem ikke i å leve som normalt. Astma er en «usynlig» sykdom. Det vil si at en ikke kan se utenpå noen om de har astma. Det er en fordel at den som har astma blir behandlet som alle andre, men det er selvsagt også en ulempe at folk ikke tar hensyn. Foreldre som har barn med astma må daglig ta viktige vurderinger og avgjørelser om barnets helse. De må lære å behandle seg selv. Derfor er god opplæring og mestring av sykdommen like viktig som god behandling og pleie. Vi ønsker at disse familiene skal leve et liv som alle andre de skal være med på det meste! Tidligere tok helsepersonell kontrollen over viktige avgjørelser og behandling. Nå har vi forstått betydningen av å bruke barn og foreldres egne erfaringer og ressurser, og heller skape en dialog der familiens synspunkter kommer sterkere fram. Vi som har laget dette materiellet har prøvd å fokusere på det positive: Barn og foreldre leter etter muligheter og løsninger i stedet for å tenke negativt. Barneboka er basis i materiellet og skal være et utgangspunkt for gode samtaler med barna. Vi håper at også voksne og andre barn kan forstå hvordan det er å leve med astma. Episodene i boka har ofte en åpen slutt, vi får ikke alltid vite hvordan Ane løser situasjonen. Eksemplene kan brukes til å diskutere med barn «Hva hender med deg i en slik situasjon? Hvordan har du det når det skjer med deg?» Slik kan fortellingen leve videre og tilpasses hvert barn og hver familie. På samme måte kan boka brukes i barnehagen eller på skolen til å snakke om hvordan det er å leve med astma. Veilederen til materiellet inneholder en del tips om hvordan det kan brukes. Retningslinjer og råd om oppføling av barn med astma er gitt i henhold til de oppfatninger som gjelder i fagmiljøet i Norge pr. januar

7 Kapittel 1 Fakta om astma Hva kjennetegner astma? Hva skjer i lungene? Hvordan stilles diagnosen? Årsaker til astma? Hvor alvorlig er sykdommen? Hva kan utløse astmaanfall? Kan videre utvikling av astma forebygges? Kan barnet vokse av seg astma? 7

8 Hva kjennetegner astma? Astma kommer fra gresk og betyr åndenød. Det er en kronisk lungesykdom som er kjennetegnet av følgende symptomer: Tungpusthet, en følelse av åndenød. Ofte piping i brystet. Langvarig hoste, spesielt om natten, uten at barnet er forkjølet. Ofte og gjerne langvarige forkjølelser. Luftveisinfeksjoner er den hyppigste utløsende årsak til astma. Symptomene blir ofte synlige ved lek og aktivitet, anstrengelsesutløst astma. Barna kan fort bli trette, og fortere slitne enn andre barn. Humørvariasjoner, irritasjon og uforklarlig sinne. Hva skjer i lungene? Astma skyldes en langvarig betennelsestilstand i luftveiene. Luftrørene blir for trange til at luften fritt kan strømme ut av lungene. De som har astma bruker lengre tid på å tømme lungene for luft enn andre. Det gir også de karakteristiske pipelydene. Det kan også føre til at lungene «blåses opp», dvs at de som har astma ikke rekker å puste ut all luften før de må trekke pusten på nytt (kjennetegner særlig et anfall). Betennelsen sitter hovedsakelig i den delen av luftveiene som kalles bronkiole. Dette er små luftrør som ikke har brusk i veggene. De er kledd av en slimhinne på innsiden. På denne slimhinnen sitter millioner av små flimmerhår. Når denne slimhinnen blir betent, hovner den opp og bidrar til å gjøre luftveiene trangere. Rundt luftrørene er det muskler som kan trekke seg sammen og på den måten gjøre luftveiene enda trangere. Irriterte slimhinner vil øke produksjonen av slim i luftveiene. Den kroniske betennelsen kan føre til at flimmerhårenes funksjon blir redusert. Flimmerhårene fungerer som et slags transportbånd som bringer slim, støvpartikler og døde celler ut av lungene. Når denne transportfunksjonen er svekket, kan man lett få mer slim i lungene. Det kan gi lungebetennelse og andre komplikasjoner. Betennelsen kan være både allergisk betinget og et resultat av gjentatte luftveisinfeksjoner eller irritanter (røyk, avgasser, forurensing, kulde osv). Denne betennelsesreaksjonen er forskjellig fra den vi ser når for eksempel bakterier er årsaken. Trange luftveier. 8 Åpne luftveier.

9 Ane blåser PEF. Hvordan stilles diagnosen? Vi har mange ulike hjelpemidler til rådighet for å stille diagnosen, men vi har ingen enkel test som viser at barnet har astma. Sykehistorien Det viktigste er sykehistorien, hva foreldre og barn forteller. Å snakke sammen er derfor det aller beste arbeidsredskap vi har. Det er da vesentlig å få fram om barnet har hatt symptomer på astma. Jo mindre barna er, jo mer diffuse kan symptomene være. Symptomene forandrer seg også med alderen. Det er viktig å få fram om symptomene varierer, spesielt i forhold til årstid, aktivitet og hva som utløser symptomer. Tester Det finnes mange ulike tekniske hjelpemidler som kan benyttes i tillegg til en vanlig legeundersøkelse. Mange av disse er teknisk krevende og barna må ofte være mer enn 6 7 år for å klare å gjennomføre flere av disse testene. Lungefunksjonsmålinger: Hos større barn kan vi måle lungefunksjonen, ved spirometri. Vi kan måle lungevolum og hvordan luften strømmer i luftveiene (luftstrømshastighet). De store barneavdelingene kan også måle lungefunksjon hos mindre barn, men dette krever spesialutstyr. PEF-målinger: Vi måler maksimal hastighet av luften under utpust. Hvis barnet behersker teknikken godt, kan dette måles hjemme. Det kan gi et bilde av variasjonen i tetthet over tid, men det er uenighet om hvor hensiktsmessig dette er hos barn. Anstrengelsestester kan gjøres ved bruk av tredemølle eller som «herjetester» (for eksempel lek i gymsal). Hensikten er å vurdere om barna blir tette i forbindelse med anstrengelse. Vi vet at hele % av barn med ubehandlet astma kan oppleve anstrengelse som utløsende årsak til pustebesvær. Provokasjonstester måler hva slimhinnen i luftveiene tåler før barnet blir tett. Dette krever at barnet kan gjennomføre lungefunksjonsmålinger. Prikktest: Allergitest i huden mot forskjellige allergener. Blodprøver Vi har ingen blodprøver som viser direkte at barnet har astma. Ved å måle ECP i blodet kan vi få et inntrykk av graden av betennelsesreaksjon i slimhinnen i bronkiene. 9

10 Årsaker til astma? Det er mange årsaker til astma. Disse virker sammen. Arv er en viktig del av dette, jo flere i den nære familie (mor, far, søsken) som har astma jo større er sjansen for selv å få det. Allergi Luftveisinfeksjoner (forkjølelse) Miljøfaktorer: Sigarettrøyk (også under svangerskap), luftforurensning, innemiljø. Hvor alvorlig er sykdommen? Astma finnes i alle sykdomsgrader, den kan variere over tid og den kan variere som følge av behandling. I dag bruker vi følgende inndeling: Mild astma: Sjeldne symptomer, mindre enn en til to episoder pr. måned. Ikke alvorlige anfall. Episodene er kortvarige. Moderat astma: Hyppigere episoder, 5 7 ganger pr. år og varighet ofte mer enn 7 dager. Alvorlig astma: Hyppige symptomer, mer enn 7 episoder som varer mer enn 7 dager pr. år. Bronky og Ane på røntgen. 1 0

11 Hva kan utløse astmaanfall? Det er flere ulike forhold som kan utløse et astmaanfall, men det er svært individuelt hvor mye som skal til før et anfall utløses. Luftveisinfeksjoner forkjølelser Virusinfeksjoner er den hyppigste utløsende faktoren til pustebesvær. Når barnet blir forkjølet blir terskelen lavere for å tåle andre utløsende faktorer slik som anstrengelse, allergier, irritanter m.m. Anstrengelse lek aktivitet Hele % av barn med ubehandlet astma kan oppleve anstrengelse som utløsende årsak til pustebesvær. Allergi Pollenallergi Husdyrallergi Muggsoppallergi Middallergi Luftforurensning/irritanter For den som har følsomme slimhinner, er det mange ting i luften som kan virke irriterende og kan utløse et astmaanfall. Barnet tåler mindre når det er forkjølet. Da er slimhinnen i bronkiene er ekstra følsom. Sigarettrøyk er den faktor som bidrar mest til å forurense innemiljøet. Andre faktorer: Røyk: Ovns-, bål- og industrirøyk. Lukt fra: Maling, parfyme, blomster og løsemidler. Støv: Alle former for støv, for eksempel sløydstøv, treskestøv og veistøv mm. Kulde: Rått og fuktig vær, værskifte. Psykiske faktorer Engstelse for å bli tett ikke få puste Enorm glede og spenning til noe som skal skje (for eksempel skoletur, bursdagsselskap osv.) Latter gråt Enkelte av disse punktene er nøyere beskrevet under andre spørsmål. Ane spiller fotball. Ane er spent. 1 1

12 Kan videre utvikling av astma forebygges? Ja, den kan påvirkes ved å redusere barnets kontakt med tobakksrøyk, allergener og andre årsaker som forverrer barnets astma. Hensikten er å redusere de ytre påvirkningene som er med på å opprettholde betennelsen i luftveiene. følge opp behandlingen for barnet. Kan barnet vokse av seg astma? Hos noen av barna er luftveisinfeksjoner årsaken til plagene ved astma. Disse barna har gode sjanser til å «vokse» av seg sykdommen. Har barnet allergi i tillegg, viser deg seg at plagene er mer vedvarende. 1 2

13 Kapittel 2 Behandling av astma Hvordan behandles astma? Hvilke medisiner brukes ved astma? Hvordan medisinere i forhold til behandlingsskjema? Hvordan gis medisinene? Hvordan se at barnet har pustebesvær? Hva kan gjøres når barnet får pustebesvær? Når kontaktes lege? Hva kan gjøres for å hindre anfall? Må barnet fortsatt ha medisin, selv om det virker friskt? Har medisinen bivirkninger? Er kortison farlig? 1 3

14 Hvordan behandles astma? Behandlingen av astma er todelt: Sanering (praktiske tiltak i hjemmet) se kapittel 5 Behandling med medisiner Behandlingen med medisiner inndeles i: Symptomdempende behandling/anfallsbehandling Brukes i perioder med tung pust, enten det er i forbindelse med forkjølelse og allergi eller lek og aktivitet. Forebyggende behandling Brukes regelmessig gjennom lengre perioder for å dempe betennelsestilstanden i luftveiene. Hvilke medisiner brukes ved astma? Symptomdempende medisiner/anfallsmedisiner I denne gruppen finner vi medisiner som for eksempel Ventoline, Bricanyl, Salbuvent og Airomir Autohaler (alle er korttidsvirkende beta-2- agonister). Disse medisinene fører til at luftrørene utvider seg ved at de virker på muskellaget som ligger rundt bronkiene. De har også en slimløsende effekt. Har barnet mye plager ved aktivitet og lek eller mye plager om natten, kan det være aktuelt å bruke anfallsbeskyttende medisin (langtidsvirkende beta-2-agonister) Serevent og Oxis. Det vil si at de har en virketid på 12 timer og gis to ganger daglig til barn. Kan eventuelt også gis en gang daglig, avhengig av når barnet har mest problemer. Er nattlige oppvåkninger et problem, kan en dose om kvelden være nok. Medisinene virker på samme måte som vanlig anfallsmedisin. Disse gir god beskyttelse mot akutt sammentrekning av luftveiene. Forebyggende medisiner Disse gis regelmessig, hver dag i en lengre periode. De vanligst brukte forebyggende medisiner inneholder kortison. Denne gruppen kaller vi inhalasjonssteroider; for eksempel Pulmicort, Flutide og Aerobec Autohaler. Disse medisinene skal dempe betennelsen i luftveiene ved astma. Slimhinnene blir mindre hovne og irritable, slimsekresjonen dempes. Slimhinnene i luftveiene blir mer motstandsdyktige mot forskjellig typer påvirkning. Barnet vil da tåle mer av forkjølelse, kulde og anstrengelse uten å bli tett. Åpne luftveier. Trange luftveier. 1 4

15 Det finnes også medisiner som kombinerer inhalasjonssteroider og anfallsbeskyttende medisin, for eksempel Seretide og Symbicont. Forebyggende behandling kan også gis ved å bruke en helt annen gruppe medisiner, disse kalles leukotrienhemmer: Singulair. Den gis i form av en sugetablett som tas en gang daglig. Denne medisinen demper også betennelsen i slimhinnene i luftveiene, og brukes alltid sammen med inhalasjonssteroider. Vi bruker inndelingen av astma som utgangspunkt når vi anbefaler behandling for det enkelte barn. Mild astma: Behandles kun med symptomdempende medisin/anfallsmedisin. Det er ikke behov for forebyggende behandling. Moderat astma: Forebyggende behandling. Inhalasjonssteroid i en lav dose og anfallsmedisin ved behov. Det kan være aktuelt å gi langtidsvirkende anfallsbeskyttende medisin eller leukotrienhemmer i kombinasjon med inhalasjonsteroid. Alvorlig astma: Forebyggende og anfallsbekyttende behandling. Kortison til inhalasjon i varierende dose i kombinsajon med langtidsvirkende anfallsmedisin og/eller leukotrienhemmer. Pasientene skal utstyres med anfallsmedisin Hvordan medisinere i forhold til behandlingsskjema? Alle barn som behandles for astma skal ha et behandlingsskjema. Dette skal være enkelt og oversiktlig og gi retningslinjer for behandlingen. Ofte benyttes mange forskjellige medisiner, og behandlingsskjema skal være en veileder i bruk av disse. Det er barnets symptomer som hele tiden er avgjørende for behandlingen. Behandlingsskjemaet skal forklare hvordan behandlingen skal være i gode faser (forebyggende behandling) og hvordan behandlingen skal være i dårlige faser (tillegg av symptomdempende behandling). For å få best mulig virkning og færrest mulig bivirkninger er det viktig at behandlingen er i samsvar med grad av sykdom. Prinsippet er at medisinene trappes opp i dårlige perioder, og trappes ned i gode perioder. Det beste for barnet er at foreldrene har kunnskaper om hvorfor de handler som de gjør. Når foreldrene er trygge på at de gjør det rette, vil det smitte over på barnet. Foreldrene som kjenner barnet, er helt nødvendige samarbeidspartnere for at medisin blir gitt på best mulig måte ut fra barnets tilstand. Er du usikker på behandlingen, bør du diskutere dette med lege/sykepleier. 1 5

16 Hvordan gis medisinene? Medisiner til hjelp ved astma kan gis som: Medisiner til inhalasjon: Spray med kolbe (kan brukes til de minste barna) Pulver Forstøvet medisin fra et forstøverapparat. Mikstur / tabletter dette benyttes sjelden, da det som oftest medfører mer bivirkninger Medisiner til inhalasjon Uansett inhalasjonssystem er en god inhalasjonsteknikk nødvendig for at medisinen skal komme lengst mulig ned i lungene. Barnets alder og modenhet vil være avgjørende for valg av inhalasjonssystem. Barn og foreldre må få grundig opplæring i tillegg til at inhalasjonsteknikken kontrolleres av lege, sykepleier eller fysioterapeut. Når barnet er «tett», kan det være vanskelig å bruke pulverinhalator. Spray med kolbe eller forstøverapparat kan være lettere å bruke i slike situasjoner. Kosestund Små barn kan protestere på å ta medisiner. Å gjøre medisintiden til en kosestund, skaper positiv innstilling til medisinen som kanskje må tas over flere år. Hvis foreldre er usikre på behandlingen, kan det påvirke barnet negativt. Hvilestilling. Når barna er «tette», vil de etter hvert merke at medisinen hjelper og de aksepterer behandlingen lettere. Barnet kan tidlig hjelpe til med medisinene (finne fram og trykke), og i skolealder kan de klare det selv. Ansvaret for at medisinene blir tatt på riktig måte, er likevel hos foreldrene. 1 6

17 Ane har pustebesvær, og blir lyttet på av doktor Langøre. Hvordan se at barnet har pustebesvær? Prøv å legge merke til hvordan barnet puster når det er friskt. Hvor fort puster det? Bruker barnet ekstra muskler for å puste? Hvordan er pustemønsteret? Er det lyder også når barnet er friskt? Barnet må være avkledd på overkroppen når vi skal se etter tegn på pustebesvær. Rask pust Barnet puster raskere enn vanlig når det er besværet. Pustehastigheten øker også ved blant annet feber, smerte og må sees i sammenheng med de andre tegnene. Bruk av ekstra muskler for å puste Se på barnets bryst/mage og hals. Du kan se at barnet bruker magemusklene for å puste ut. Når barnet puster inn igjen, kan du se at det er «søkk» mellom ribbena og i halsgropen. Noen ganger kan du se at nesevingene vibrerer. Barnet kan klage over muskelspenninger fordi de heiser opp skuldrene for å lette pusten. Noen barn er så vant til å puste med oppheiste skuldre at de tror det skal være slik. De tolker det ikke som pustebesvær. Forlenget utpust Barn med astmatisk pustebesvær bruker lengre tid på å tømme lungene for luft enn vanlig. Det gir også de karakteristiske pipelydene. Lungene «blåses opp» det vil si at man ikke rekker å puste ut all luften før man må trekke pusten på nytt. Lyder over brystet Når barnet er tett, høres ofte surkle-, pipe- eller hveselyder over brystet. Hoste skyldes blant annet økt slimproduksjon og er nesten alltid tilstede. 1 7

18 Sjeldnere tegn Klarer barnet å snakke? Noen barn blir påfallende stille. Alle krefter brukes på å puste. Ordene kan komme støtvis, det blir stakkato tale. Dette er et tegn på alvorlig pustebesvær. Hos noen få barn høres ikke så mange lyder over brystet. Dette betyr ikke annet enn at lydene som vanligvis høres over lungene, ikke høres så godt. Pustemønster og de andre symptomene er de samme. Det er viktig å ikke overse en alvorlig tilstand ved at man tror barnet er bedre enn det er. Nedsatt aktivitetsnivå Babyer som har pustevansker, vil ofte ha problemer med å suge og tar mindre til hvert måltid, eller de avviser brystet eller flasken. De kan gi mindre kontakt enn vanlig og viser tegn på mistrivsel. Større barn trekker seg fra fysisk aktivitet eller velger stillesittende aktiviteter fordi de blir fortere slitne. Magevondt Mindre barn klager gjerne over vondt i magen, hodet eller halsen. De har vansker med å si hvor ubehaget kommer fra. De orker oftest ikke å spise mat mens de er besværet. Oppkast av slim er et tegn på at barnet har svelget mye slim og at barnet kvitter seg med dette. 1 8

19 Hva kan gjøres når barnet får pustebesvær? Viktig å vite hvor medisiner og behandlingsskjema er. Gi medisiner slik legen har skrevet på behandlingsskjemaet. Prøv å opptre rolig. Å slite med pustevansker skaper angst. Det skaper trygghet hos barnet når barnet merker at du vet hva du skal gjøre, snakker rolig til barnet og har rolige bevegelser. Ta små barn på fanget for å gi trygghet. Medisin fra et forstøverapparat. Barn finner ofte selv den stillingen som er best å puste i. Puter gir god støtte. Løsne klær. Gi barnet drikke. Lunken, søt saft er bra. Tung pust er energikrevende, så barnet trenger ekstra sukker. Rikelig drikke virker slimløsende. Blir barnet bedre av medisinene, og hvor lenge varer virkningen? 10 minutter etter at anfallsmedisin er gitt bør en kunne legge merke til at barnet: Har roligere pustemønster Bruker mindre hjelpemuskulatur Har mindre surkle-, pipe- og hveselyder Drikker, vil leke og er opptatt av andre ting Erfaring og hvor godt man kjenner barnet er avgjørende for å vurdere effekten av behandlingen. Etter hvert som foreldrene lærer å prøve seg fram til hva som er best for sitt barn, blir de tryggere. I begynnelsen er det lett å vente for lenge med å trappe opp medisindosene. Hvilestilling. 1 9

20 Når kontaktes lege? Lege kontaktes når: Medisinene som gis virker i kort tid, mindre enn to til tre timer Episodene er akutte og alvorlige Det har vært langvarige plager på tross av behandlingen Usikkerhet på årsak og videre behandling Allmenntilstanden er dårlig (drikker dårlig, blek, slapp) Barnet er slitent og finner ikke ro Bekymring Hva kan gjøres for å hindre anfall? Sørg for at barnet får medisin slik dere er blitt enige med legen om. Ikke utsett barn for sigarettrøyk hjemme. Vær tidlig ute med medisiner ikke vent til barnet har alvorlige pustevansker! Tror man at en forverring er på gang, er det bedre å øke medisindosene med en gang enn å vente for lenge. Blir det ingen forverring, kan medisindosene trappes gradvis ned. Hvis barnet har allergi, bør kontakten med det som gir plager minskes. Det er ikke alt man kan unngå, og her må barnets trivsel vektlegges. Snakk med sykepleier/lege hvis dere er usikre på hvordan dere skal forholde dere ved besøk hos andre som har dyr. Foreldre er eksperter på sitt barn og kjenner deres hverdagsliv. Sammen med helsepersonell kan man finne fram til gode løsninger til beste for barn og foreldre. 2 0

21 Må barnet fortsatt ha medisin, selv om det virker friskt? Mange foreldre har problemer med å gi barnet sitt kortison når de dårlige periodene er over, og barnet trives og har det bra. Selv om barnet ikke lenger har noen tydelige tegn på pustebesvær, vil den kroniske betennelsen i luftveiene vare i flere uker. Hvis barnet slutter med kortisonbehandlingen, vil pustevanskene lettere forverre seg når barnet blir forkjølet, hvis det anstrenger seg eller kommer i kontakt med noe det ikke tåler. Noen barn som har plager periodevis (for eksempel bare i pollensesongen), kan kanskje være uten medisiner i de gode periodene. Dette bør bestemmes i samarbeid med legen. Har medisinen bivirkninger? Symptomdempende medisin/anfallsmedisin: De vanligste bivirkningene er hjertebank, rask puls og skjelvninger. Enkelte kan oppleve uro hos barna. De fleste bivirkninger er doseavhengige. Anfallsbeskyttende medisin: Har mange av de samme bivirkninger som anfallsmedisin, i tillegg kan også hodepine og magesmerter forekomme. Forebyggende medisin: Ved bruk av inhalasjonssteroider er de vanligste (det vil si forekommer i mer enn 1%) bivirkninger forekomst av sopp i munnhule, irritasjon i munnhule og heshet. Det er derfor viktig å skylle munnen eller drikke etter inhalasjonene. Sjeldne bivirkninger ved bruk av inhalasjonssteroider (forekommer i mindre enn 1%) er redusert vekst og benskjørhet. Graden av dette er ikke avklart. Begge deler er doseavhengig og forekommer som regel kun ved store doser. Det er viktig å følge barnas lengdeutvikling under behandling. Det er viktig å være klar over at lengdevekst også hemmes hvis barnet har hyppige symptomer på grunn av astma. Hvis sykdommen er dårlig behandlet, kan redusert vekst og mistrivsel hos barnet bli resultatet. I perioder kan det være nødvendig å bruke høye doser for å oppnå god kontroll over symptomer. 2 1

22 Balansegangen mellom best mulig behandling og ugunstige bivirkninger kan da være vanskelig. I slike tilfelle er det viktig å ha god kontakt med legen, som kan forklare hvorfor dette er nødvendig. Adferdsendringer hos barn som følge av behandlingen, er sjeldne, men humørvariasjoner forekommer. Ved bruk av leukotrienhemmer er det foreløpig rapportert få bivirkninger. De vanligste har vært hodepine og magesmerter. Alle har vært forbigående. Er kortison farlig? Mange foreldre er redd for bivirkninger av behandlingen. Påvirkes vekst? Påvirkes skjellettet? Er det bivirkninger som ligner de vi ser med kortisontabletter? Mange forskningsrapporter viser at behandling gitt med vanlige doser gir lite bivirkninger. Medisiner gitt som inhalasjon har mindre bivirkninger enn de medisiner som for eksempel gis som tabletter. Det er feil å overføre bivirkninger vi kjenner fra behandling med tabletter til behandling med inhalasjoner. Redsel for bivirkninger kan føre til sviktende gjennomføring av behandling, og på den måten bidra til at barnet ikke når de ønskede behandlingsmål. Underbehandlet astma er vanligere årsak til veksthemning hos barn enn behandling av astma med inhalasjonssteroider. I enkelte tilfeller er sykdommen så alvorlig og gir så mye plagsomme symptomer at man er nødt til å akseptere faren for bivirkninger for å oppnå en akseptabel kontroll over sykdommen. Det er likevel viktig at behandlingen gjennomføres på en måte som reduserer faren for bivirkninger. Det betyr i praksis at dosene skal varieres; de skal være så lave som mulig i lengst mulige perioder. For mange barn med astma kan det være farligere ikke å ta inhalasjonsteroider. Det er både riktig og viktig å si at behandling med inhalasjonssteroider ikke er farlig i dag. 2 2

23 Kapittel 3 Astma og Aktivitet Kan barn med astma delta i lek, fysisk aktivitet og trening som andre barn? Hva skjer ved fysisk aktivitet hos barn med astma? Hvilke tiltak kan gjøres i forhold til fysisk aktivitet? Hvilke aktiviteter er bra for barnet? Blir pustebesvær verre ved aktivitet i kaldt og fuktig vær? Kan fysioterapeuten gjøre noe for barnet? 2 3

24 Kan barn med astma delta i lek, fysisk aktivitet og trening som andre barn? Barn med astma kan leke og være i aktivitet på lik linje med jevnaldrende. Lek og moro er en naturlig og viktig del av barns hverdag. Det påviker barns selvbilde og deltakelse i kameratflokken. Spesielt viktig er det at barn med astma er fysisk aktive fordi barna: Tåler mer aktivitet før de får pustebesvær utløst av anstrengelse. Blir bedre kjent med kroppen sin og vet når de er tette, eller når de bare er slitne. Dette gir de muligheten til å mestre sykdommen bedre. Det er derfor et overordnet mål at barnet skal delta i vanlige aktiviteter selv om det har astma. Hva skjer ved fysisk aktivitet hos barn med astma? Hele 70 80% kan oppleve anstrengelse som en utløsende årsak til pustebesvær dersom de ikke har fått riktig behandling. Når vi anstrenger oss, puster vi raskere og dypere, og vi puster gjennom munnen i stedet for gjennom nesen. Dette fører til at luften vi puster inn ikke blir like godt oppvarmet og fuktet som ved hvile. Luftveiene blir irriterte, og barn med astma kan da få pustebesvær. Tegn på at barn har anstrengelsesutløst astma kan være at de hoster og får mer hvesende pust, pipeog surklelyder ved aktivitet. Andre tegn kan være at barnet legger seg ned og er mer sliten enn vanlig ved lek og fysisk aktivitet. I småbarnsalderen kan barna bli besværet når de leker aktivt med for eksempel hopping, løping eller lek med ball. Tegn på pustebesvær er at de setter seg ned og blir stille. Barn i skolealder kan få plager på samme måte som mindre barn; i lek og utfoldelse, i friminuttene, på skoleveien og på trening hvis de holder på med idrett i fritida. Hvis man spør barn i denne alderen kan man få til svar at «Jeg blir så tett når jeg sykler til skolen». Større barn og unge kan ofte skjule at de har pustebesvær. De kan bruke andre forklaringer enn at de er tungpustet, for eksempel at de ikke «gidder» å gjøre ulike aktiviteter eller kjeder seg. 2 4

25

26 Hvilke tiltak kan gjøres i forhold til fysisk aktivitet? Det vanligste er at den forebyggende medisinen tas i slike doser at barnet ikke har daglige plager. Barn er spontane og planlegger ikke når de skal være fysisk aktive. De justerer aktivitetsnivået sitt selv. Lek og moro er drivkraften. Det er derfor spesielt viktig at barn har en fast behandling som gjør at de ikke hindres i sin utfoldelse. Råd Ta god tid til oppvarming. Det vil si en lang og trinnvis tilvenning til aktivitet og lek. Ta hensyn til dagsform og mestringsnivå. Press til å være veldig aktiv kan bidra til å gjøre astmaplagene verre. Overbeskyttelse kan bidra til å hemme utfoldelse og lek. Ta hensyn til svingninger i temperatur, årstid og eventuelle allergier som pollen. Gi anfallsmedisin på forhånd, hvis man vet at barnet skal være med i aktiv lek eller trening. Legg til anfallsbeskyttende medisin som en del av den faste, daglige behandlingen. Informer om sykdommen og prøv å skape en tillitsfull dialog med lærer/gymlærer/trener/ barnehagepersonell. Å kjøre barna til skolen kan være godt ment, men er ofte misforstått «snillhet». Melding om fritak i gym kan også virke mot sin hensikt. Snakk med skolen og be om tilrettelagt gym om det er nødvendig. I lærerplan 97 står det at skolen skal legge forholdene tilrette slik at elevene alltid kan være med i kroppsøving ut i fra sine egne fysiske forutsetninger. For eksempel kan barn med pollenallergi bli tilbudt innegym om våren, selv om denne årstiden passer til utegym for andre barn. Ved forkjølelse og luftveisinfeksjoner er kroppen utsatt for å få mer astmaplager. Det er derfor bedre å ta det med ro noen dager til forkjølelsen har gitt seg. 2 6

27 Hvilke aktiviteter er bra for barnet? Lek er små barn og førskolebarns form for trening. Deres motivasjon for å være aktive er å ha det moro. Noen barn liker dans mens andre passer best til ballspill. Det viktigste er at barnet selv liker leken. For barn som har lett for å få symptomer når de anstrenger seg, er det lurt med lek og aktivitet som: Veksler mellom aktivitet og hvile som for eksempel ballspill, turn og andre aktiviteter med intervallpreg. Passer i forhold til interesse og motivasjon og er tilpasset barnets mestringsnivå. Svømming og vannaktivitet er en aktivitet som er kjent for å være bra for barn med astma, på grunn av høy luftfuktighet og temperatur på vannoverflaten. Dette gjør at lufta vi puster inn ikke må fuktes og varmes så mye som ellers og belastningen på luftveiene blir mindre. Aktiviteter med langvarig høy belastning, for eksempel langrenn kan være mindre gunstig. Det er bedre med flere små enn en lang aktivitetsøkt. Aktiviteter som foregår hele dagen og som vi ikke er vant til å kalle trening, er svært viktig fordi det vil gi en oppsamlet treningseffekt. For barn vil dette være lek, gå til skolen, sykle til venner osv. Blir pustebesvær verre ved aktivitet i kaldt og fuktig vær? Ved aktivitet i kaldt og tørt vær må lufta vi puster inn varmes og fuktes mer. Dette kan øke irritasjonen i luftveiene. Ved temperaturer under -10 O C bør ikke barn drive med hard aktivitet ute. Barn som leker mye ute i kaldt vær og reagerer på dette, kan få hjelp av et varmevekselfilter (se Jonas varmelue under kapitlet om hjelpemidler). Tåke og fuktig vær på høsten kan gi mer pustebesvær. 2 7

28 Kan fysioterapeuten gjøre noe for barnet? De fleste barn med astma trenger ikke individuell oppfølging hos fysioterapeut. De gangene det er aktuelt kan man komme i kontakt med en kommunefysioterapeut, privatpraktiserende fysioterapeut i kommunen eller en sykehusfysioterapeut. De kan hjelpe med å legge forholdene til rette i barnehage/skole og gi nyttig informasjon. Fysioterapeuten kan hjelpe deg med: Råd og hjelp hvis barnet henger etter i gymnastikken og har problemer med fysisk aktivitet. Hjelp til å bli stimulert motorisk og få mer erfaring med det å bevege seg. Informasjon om treningsprinsipper. Lære å kjenne forskjellen mellom det å være tett og det å være sliten. Formidle tilbud om passende aktivitetstilbud i skole og fritid. Vurdering og behandling av stram muskulatur i overkroppen. Holdningsforandringer og stiv brystkasse kan oppstå hos barn med mye pustebesvær. Informasjon om å mestre anfall, opplæring i pusteteknikker, hvilestillinger og inhalasjonsteknikk. Behandling og opplæring i skånsom lungedrenasje ved forbigående eller varig behov for å holde lungene rene for slim. For barn er fysisk aktivitet gjennom lek ofte en enkel måte å løsne slim på. I tillegg kan barnet bruke blåseleker slik at slimet flyttes og er lettere å hoste opp. Hvilestilling. 2 8

29 Kapittel 4 Allergi Hva er allergi? Hvorfor blir enkelte mennesker allergiske? Er allergi arvelig? Hvordan stille diagnosen allergi? Barnet har dyrehårs-allergi. Hva kan gjøres? Barnet har pollen-allergi. Hva kan gjøres? Barnet har hustøvmidd-allergi. Hva kan gjøres? Barnet har muggsopp-allergi. Hva kan gjøres? Barnet er tett i nesen hele året. Hva kan gjøres? 2 9

30 Hva er allergi? Allergi skyldes overfølsomhetsreaksjoner. Vi har flere slike reaksjoner i kroppen, men når de skyldes at immunforsvaret overreagerer, kaller vi det en allergisk reaksjon. Den vanligste allergireaksjonen er at kroppen har en vedvarende produksjon av spesielle antistoffer (IgE). De fremmede stoffene vi er allergiske mot kalles allergener (pollen, dyrehår). Dette er små eggehvitestoffer som fester seg på kroppens celler. Disse danner antistoffer. Allergi (antistoffene) kan påvises enten ved prikktest i hud (det vanligste og sikreste) eller ved å ta blodprøver (kalles RAST eller spesifikk IgE). Det kan ta tid før mengden er så høy at de kan påvises slik at vi kan få positive allergitester. Negativ test utelukker derfor ikke alltid at barnet kan ha allergi. Atopi er arvelige egenskaper til å utvikle allergiske sykdommer. Begrepet betyr altså ikke helt det samme som allergi. De vanligste allergisymptomer: Kløe i øynene Nesetetthet Rennende nese/øyne Utslett i huden som elveblest (urticaria) og eksem Hoste Pustebesvær Magesmerter, oppkast og diare Hvorfor blir enkelte mennesker allergiske? Mange er arvelig disponert for allergi. En forutsetning er at man blir utsatt for (eksponert for) de fremmede stoffene (allergenene). Miljøfaktorer kan også øke risikoen for allergi; infeksjoner, tobakksrøyk og andre irritanter. 3 0

31 Prikktest Er allergi arvelig? Hvem som helst kan få allergi, men risikoen er større hvis noen i familien allerede har allergi. Uavhengig av allergiforekomst i familien, regner man med at 10 15% av befolkningen blir allergiske. Hvis mor eller far har allergi, regner man med at det er 35 40% risiko for at barnet vil bli allergisk. Er begge foreldrene allergiske, er det mer enn 60% risiko for at barnet får allergi. Jo mer allergiske, jo mer risiko for allergi. Mer enn 70% av skolebarn med astma har allergi. Hvordan stille diagnosen allergi? Sykehistorien Det viktigste er symptomene/plagene barnet har. Sykehistorien som foreldrene forteller bør være så detaljert som mulig. Beskriv det du tror barnet er allergisk mot, beskriv også om det foreligger årstidsvariasjoner, tenk på miljøet der barnet oppholder seg mye (for eksempel hos dagmamma, i barnehage, skolemiljø, hjemmemiljø). Prikktest Dette er en hudtest; en liten dråpe teststoff (allergen) legges på huden (oftest på under-armen) og påfører et lett stikk. En rød, kløende vable markerer allergi (påviser IgE i huden). Testen avleses etter 15 minutter. Blodprøver IgE-antistoffer påvist i blodprøve sier noe om generell allergitendens. Spesifikke antistoffer (RAST) sier noe om spesiell allergitendens. Den kan si om barnet har dannet antistoffer (IgE) mot for eksempel hund, katt, bjørk, gress osv. 3 1

32 Bjørk Burot Hassel Timotei rå gulrot rå poteter nøtter stenfrukter mandler paprika tomat løk hvitløk purre paprika urtekrydder or bjørk samtlige gressarter korn Kryssreaksjoner Det er eggehvitestoffene i allergenet som utløser den allergiske reaksjonen. Det er mange forskjellige eggehvitestoffer i ett og samme allergen; i bjørkepollen er det ca. 20 forskjellige eggehvitestoffer. Noen av de samme eggehvitestoffene finnes også i nøtter, mandler, epler, kiwi, pærer, bananer, paprika, erter, selleri og rå gulrøtter og poteter. Mange bjørkepollenallergikere vil derfor kunne få en allergisk reaksjon, i form av svie og kløe i munn og svelg når de spiser dette. Mange, men ikke alle, utvikler kryssreaksjoner. Noen vanlige kryssreaksjoner er angitt i tabellen. Man trenger ikke reagere på alle matvarene som er nevnt ovenfor. Burot. Barnet har dyrehårsallergi Det er forholdsvis mange som plages av dyrehårsallergi, men i ulik grad. For de mest ømfintlige kan det bli problemer i hverdagen. For en skoleelev med kraftig dyrehårsallergi kan det skape problemer å sitte i samme klasserom med noen som har dyr hjemme. Andre med mer moderat dyrehårsallergi, vil bare ha små plager når de kommer i kontakt med det dyreslaget de er allergisk mot. Likevel vil kontakten med dyrehår øke betennelsesreaksjonen i slimhinnene. Det kan føre til at barnet lettere reagerer mot andre stoffer. Hvis barnet har allergi mot ett dyreslag, er risikoen for å utvikle allergi mot ett annet dyreslag man har omgang med stor. Det er en misforståelse at barnet kan tåle én hund og ikke en annen. Har barnet hundeallergi, vil det være allergisk både mot puddel, boxer, retriver og andre. Det kan være forskjell på mengden allergener som hunden gir fra seg til forskjellig tid og i forskjellige situasjoner. De mest vanlige er allergi mot katt, hund, hest, marsvin, hamster, kanin og ku. 3 2

33 Hva kan gjøres? Anskaff ikke dyr hvis barnet har en atopisk sykdom. Det knytter seg mange vanskelige følelser til å kvitte seg med et dyr. I de tilfeller der barnet utvikler allergi mot dyrehår og familien har dyr, er det viktig å få dyret ut av boligen. Det er mye skyldfølelse og sorg i en slik prosess. Mange vil forsøke å benekte symptomene i det lengste for at familien kan beholde hunden eller katten. Oftest med det resultat at plagene for barnet blir enda verre. Rester av dyrehår kan finnes i boligen i flere år etter at dyret er fjernet. Unngå kontakt med dyret barnet er allergisk for. Ved besøk der det finnes dyr, reduser kontakten mest mulig. Dyret bør helst være ute under besøket. Forebyggende medisiner før besøket reduserer reaksjonene. En skoleelev med kraftig dyrehårsallergi bør ikke sitte ved siden av elever som har dyr. Noen bor på gård og har allergi mot flere husdyr. Da trengs det omfattende tiltak. En start kan være at alt tøy som foreldrene bruker til fjøsstell oppbevares på eget sted og at det lages en rutine på skifting og dusjing før de kommer inn i bolighuset. Informer familie, omgangsvenner, barnehage og skole om allergien. Manglende forståelse og kunnskap kan skape uheldige konfliktsituasjoner. Norges Astma- og Allergiforbund har utarbeidet en oversikt over overnattingssteder som er gunstige for allergikere. 3 3

34 Barnet har pollen-allergi Pollen som gir allergi kommer vanligvis fra vindbestøvende planter. Når pollenkornene kommer på slimhinnene i øyne, nese eller i luftveiene, kan det oppstå en allergisk reaksjon. Om våren Or, hassel og bjørk er rakletrær som sprer pollen fra mars til mai/juni. Or kan blomstre på bar kvist. De milde vårene de siste årene har ført til at spredningen kan begynne svært tidlig, allerede i mars. I omfang er det bjørkepollen som plager flest. Raklene avgir mengder av pollen som fraktes milevis med vinden. Pollensesongen varierer ut fra hvilken kant av landet man bor i. Om sommeren Gress sprer pollen fra juni ut juli. Det er vanlig å være allergisk for flere gressorter samtidig. Gress spres vanligvis ikke lengre enn m fra utslippstedet. Det er minst gress i skjærgården, på fjellet og i frodig skog. Om høsten Burot sprer pollen i august/september. Burot er en vanlig ugressplante som finnes langs veier, i grøftekanter og på åpne udyrkede plasser. Hva kan gjøres? Start medikamentell behandling i god tid før den aktuelle pollensesongen. Behandlingen kan bestå av øyedråper, nesedråper/ pulver, allergitabletter og inhalasjonsmedisin. Allergimedisinen virker forebyggende, de reduserer plagene, men helbreder ikke. For å få vite mengden av pollen i lufta kan pollenvarselet sjekkes på radio og TV, i avisa eller på Internett. Unngå lufting når pollenutslippet er størst; midt på dagen, når det er sol og mye vind. Tørk ikke klærne utendørs midt på dagen på slike dager. Ved lufting kan vinduet dekkes med tynt gasbind. Om kvelden og natta og i regnvær faller pollenet ned på bakken. Hold vinduene lukket under bilkjøring midt på dagen. Pollenkonsentrasjonen kan bli større i enn utenfor bilen hvis vinduet er åpent. I noen biler kan pollenfilter installeres. Ta ikke inn strå, blomster og bjørkeris. Ta hensyn til at barnet kan bli i dårligere form, mer trøtt og uopplagt enn vanlig. Vær oppmerksom på at barnet kan reagere sterkere på faktorer som tåles bra utenfor pollensesongen (for eksempel fysisk aktivitet, sigarettrøyk, dyrehår m.m.) Ofte må den faste medisindosen økes. Ferien kan legges til steder hvor det er lite pollen; høyt til fjells eller ved havet. 3 4

35 Barnet har husstøvmiddallergi Midden lever av flass fra mennesker og dyr. De lever ikke på mennesker, men i menneskers innemiljø, særlig i senger, madrasser, gamle puter/ sofaer og i teppegulv. Hva kan gjøres? Holde lav luftfuktighet i oppholdsrom, under 40%. Temperaturen i oppholdsrom bør helst være ca C (lavere i soverom). Færrest mulig støvsamlere på rommet. God lufting la sengen stå uoppredd noen timer slik at fuktighet fordamper. Unngå teppegulv (vegg til veggtepper). Ukentlig rengjøring. Støvsuge madrassen ukentlig. Sengeskift ukentlig vask v/ 60 0 C. Luft dyner/puter/madrasser på kalde dager (-10 0 C), dette lammer midden. Støvsuges etterpå. Hvis barnet er mye plaget av middallergi, kan man kjøpe middtrekk til å dekke madrass, dyne og pute. Dette er spesialtrekk som hindrer midden å få tak i næring, den dør derved ut. Lege bør avgjøre om det er nødvendig for barnet å bruke middtrekk. Barnet har muggsoppallergi Muggsopp trives best på steder med mye varme, fuktighet og støv og de formerer seg ved sporer som lett virvles opp i luften. Disse muggsoppsporene spres og kan gi allergi. Muggsoppen kan finnes innendørs hele året i: Fukt/råteskade i huset Fuktige kjellere/bad Jorda i potteplanter Ved som er stablet inne Utendørs finnes muggsopp vår, sommer og høst i: Råttent gress, fuktig løv og i tett skog Hva kan gjøres? Lyst og luftig innemiljø, temperatur 22 0 C. God rengjøring av ventiler og sluk. Lav luftfuktighet under 40%. Unngå luftfuktere (samler fukt og mugg). Utbedre fuktskader med muggvekst i kjeller og våtrom. Vær oppmerksom på fuktsteder i hus. Skift jord i potteplantene jevnlig, ikke vann for mye/ofte. Kommunehelsetjenesten kan være behjelpelig med råd og målinger av innemiljøet. 3 5

36 Barnet er tett i nesen hele året. Hva kan gjøres? Barn med tett nese må puste gjennom munnen. Det kan da høres ut som de puster tungt, noe som kan feil-tolkes som astma. Nesen fungerer som et filter, og den fukter og varmer opp lufta. Når nesen er tett, vil barnet trekke tørr og kald luft rett ned i lungene. Det vil virke irriterende på slimhinnene. Tett nese kan derved indirekte vedlikeholde og forverre astma. Allergi kan være årsak til tett nese. Barnet kan være allergisk for noe i huset, for eksempel midd eller husdyr. Behandlingen må da dels rettes inn mot å fjerne/redusere mengden av det barnet reagerer på. Det kan i tillegg være nødvendig å behandle allergien med medisiner. Barnet kan også rett og slett ha mange forkjølelser som kommer så tett at det virker som om barnet er forkjølet bestandig (behandles med vanlige nesedråper, men unngå for lang sammenhengende behandling). Barn kan også være kronisk tette i nesen uten at det påvises noen spesiell årsak (vasomotorisk rhinitt). Dette kan vi forsøke å behandle med forskjellige nesedråper. Barnet kan ha «falske mandler» eller polypper som helt eller delvis tetter nesen. Dette fører til at barnet må puste gjennom munnen. Barn kan «vokse av seg disse plagene» men ofte må det en liten operasjon til. Det kan også være skjevstilling i neseskilleveggen som gir nesetetthet. 3 6

37 Kapittel 5 Praktiske tiltak Hvilke praktiske tiltak kan iverksettes hjemme? Hva kan foreldrene informere skole og barnehage om? Hvordan forholde seg til skole og barnehage? 3 7

38 Hvilke praktiske tiltak kan iverksettes hjemme? Et innemiljø som er bra for barn med astma, er bra for alle barn. Vi har her tatt med råd om enkle tiltak som kan gjøres i hjemmet. Det finnes kunnskap om bygningstekniske forandringer som kan iverksettes ved oppussing eller nybygg (kontakt kommunenehelsetjenesten eller NAAF Inneklimakontor). Begynn med å finne ut av familiens behov. De fleste kan fortsette å leve som før uten spesielle tiltak. Hvis familien ikke har alvorlige problemer, prøv først med lette og billige endringer og se om symptomene bedres. Søk gjerne råd hos fagfolk før du gjør endringer. Fukt og råte Muggsopp kan gi plager selv om man ikke er allergisk. Muggsopp kan utvikles i kjellere og på fuktige rom. Muggsoppen kan ligge skjult under heldekkende tepper og belegg. Kan finnes i potteplanter og ved som er stablet inne. Det er viktig å utbedre fuktskader så fort de oppdages. Sørg for lav luftfuktighet i huset, under 40% (Hvis det dugger på vinduene, er det for fuktig). Unngå bruk av luftfuktere (samler fukt og mugg). Innetemperaturen bør ligge på ca. 22 C (lavere i soverom). Stump røyken! For å ta det enkleste, samtidig kanskje det vanskeligste og det som gir sikrest effekt først: Alle barn har krav på et røykfritt inne- miljø. Det er liten tvil om at sigarettrøyk er den faktor som bidrar mest til å forurense innemiljøet. Å røyke under kjøkkenvifta er ingen løsning. Ved røyking ute vil røyklukt og røykpartikler følge med hud/hår og klær inn igjen. Husk at voksne er forbilde for barna. Sørg for frisk luft i huset Gode ventilasjonsforhold, regelmessig lufting. Det er bedre med flere korte lufteperioder, enn én lang pr. dag. Gjerne gjennomlufting. 3 8

39 Hold støvet i sjakk Vegg til veggtepper og tunge tekstiler er støvsamlere som sjelden blir rengjort. Kosedyr bør være vaskbare. Samles mye nips på hyller og i rommet, viser det seg at det er mer jobb med renhold. Lukkede skap/reoler letter renholdet og holder støvet borte. Garderobeskap/kjøkkenskap bør gå helt opp til taket for å unngå støvsamling på toppen av skapet. Unngå pelsdyr og fugl, fordi disse både kan gi allergi og øke mengden av støvpartikler i luften. Regelmessig renhold Sentralstøvsuger eller støvsuger med allergifilter (HEPA) er bra. Filter må skiftes jevnlig. (Vær oppmerksom på at gamle støvsugere kan blåse ut flere partikler enn de suger opp). All form for oppvirvling medfører at støvet svever lengre og legger seg på nye steder, derfor bør kost og feiing ikke brukes. Tørrmopping og mikrofiberkluter er bra og miljøvennlige. «Våt» vask med klut oppvridd i vann er bra. Bruk ikke for mye eller for varmt vann. Rengjøringsmidler bør være få og enkle uten sterke kjemikalier. Rengjøringsmetode og middel skal tilpasses underlaget. Sunn fornuft Rådene om rengjøring er forslag til hvordan moderne rengjøring kan foregå og kan følges av alle familier. Selv om det fokuseres på sanering og renhold, er det viktig å bruke sunn fornuft. Tid til samvær og kos er også viktig for barn og voksne. Utlufting Ta god tid til utlufting ved bygge- og malearbeider, begrens støvområdene og forsøk å begrense tidsperioden der innemiljøet blir dårligere på grunn av oppussingen. Luftrensere Luftrensere har gjennom forskning ikke vist sikre resultater, og kan derfor på det nåværende tidspunkt ikke anbefales til vanlig bruk. 3 9

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 ASTMA -Hos barn og unge Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 Hva er ASTMA? ASTMA er en kronisk irritasjon i luftveiene, alt fra nattehoste til Livstruende anfall * En overømfintlighet i lungene

Detaljer

Barnemodulen MED PÅ DET MESTE! inneholder følgende deler: 1. Ane og Bronky i farta! Rikt illustrert barnebok beregnet på barn med astma 5 10 år.

Barnemodulen MED PÅ DET MESTE! inneholder følgende deler: 1. Ane og Bronky i farta! Rikt illustrert barnebok beregnet på barn med astma 5 10 år. FORELDREHEFTET Til FORELDRE TIL BARN MED ASTMA Barnemodulen MED PÅ DET MESTE! inneholder følgende deler: 1. Ane og Bronky i farta! Rikt illustrert barnebok beregnet på barn med astma 5 10 år. 2. CD. Ane

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Er du i stopp sonen (rød sone)?

Er du i stopp sonen (rød sone)? Notater: 26 Er du i stopp sonen (rød sone)? Får du et kraftig anfall av tung pust og hoste må du stoppe opp. Luftveiene er nå trange. Det blir tungt å puste ut. Ta anfallsmedisin. Lukk opp vinduer og løs

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

KRYSSREAKSJONER. Medikament. Dosering SYMPTOMER PÅ ALLERGI

KRYSSREAKSJONER. Medikament. Dosering SYMPTOMER PÅ ALLERGI ALLERGIDAGBOKEN Jeg har fått resept på følgende behandling av min lege: Medikament Dosering HVORFOR FØRE ALLERGIDAGBOK? Denne dagboken er ment som et nyttig verktøy for å oppnå symptomkontroll på allergien

Detaljer

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage For å få dette til er vi fortsatt helt avhengig av et tett samarbeide med dere foreldre. Gammel myte sier at barn blir sterkere av å ha infeksjoner,

Detaljer

Verdt å vite om prikktest

Verdt å vite om prikktest 3 Hva er allergi? Allergi er vår raskeste, voksende folkesykdom. Omtrent 30 prosent av befolkningen har en eller annen form for allergi - eller annen overfølsomhet. De vanligste symptomene er plager i

Detaljer

Kort veiledning til bruk av læremateriellet Med på det meste

Kort veiledning til bruk av læremateriellet Med på det meste Kort veiledning til bruk av læremateriellet Med på det meste Med på det meste betegner målsettingen for barna. Alle barn, uansett om de har astma eller ikke, ønsker å være med på det meste eller i alle

Detaljer

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Har barnet mitt astma?

Har barnet mitt astma? Har barnet mitt astma? EN VEILEDER TIL FORELDRE Norges Astma- og Allergiforbund www.naaf.no Forløperen til denne brosjyren er utarbeidet ved Videreutdanningen i Sykepleie til Barn, Ullevål Sykehus, Oslo,

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Del 2 praktisk tilnærming

Del 2 praktisk tilnærming Del 2 praktisk tilnærming Auskultasjon hos små barn 100 barn innlagt for nedre luftveisinfeksjon (88 hadde bronkiolitt) Wheeze; samsvar mellom 2 erfarne barneleger Ja Nei Totalt Ja 13 14 27 Nei 2 7 9 Totalt

Detaljer

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand, 25.05. ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.15 DAGENS PLAN Diagnostikk og behandling av astma Supplerende

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Innhold. Astma kan ikke kureres, men den kan kontrolleres 3. Hva er astma? 4. Behandling av astma 6. AstmaKontrollTest 10

Innhold. Astma kan ikke kureres, men den kan kontrolleres 3. Hva er astma? 4. Behandling av astma 6. AstmaKontrollTest 10 Astma kan kontrolleres En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Med dagens behandling, riktig opplæring og noen enkle rutiner, kan de fleste astmapasienter oppnå god astmakontroll og leve et

Detaljer

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Gratulerer med baby! Barn i utvikling, risiko i endring

Gratulerer med baby! Barn i utvikling, risiko i endring IS-2307 B Gratulerer med baby! Å være nybakt mor eller far er en ny fase i livet. Du har ansvar for noen som er helt avhengig av omsorgen din, og det kan være mye å passe på. Barnet er hele tiden i utvikling

Detaljer

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom Årsak - Symptomer - Behandling KOLS = samlebetegnelse: KRONISK BRONKITT EMFYSEM KOLS Karakteristisk; Luftstrømsobstruksjon er ikke fullt ut reversibel.

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN Norges Astma- og Allergiforbund URDU VEILEDER Inhalasjonsmedisiner FOR BARN FORSTØVERAPPARAT Det finnes mange typer forstøverapparat. Ikke alle har sterk nok motor til å forstøve inhalasjonsteroider.

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

GIR ALLERGIEN DEG TETT OG RENNENDE NESE?

GIR ALLERGIEN DEG TETT OG RENNENDE NESE? GIR ALLERGIEN DEG TETT OG RENNENDE NESE? Nasonex kan hjelpe! Nyhet! Nå reseptfritt på ditt nærmeste apotek! Fra 18 år Hvorfor blir man snørrete og tett i nesen når man er allergisk? Når man er allergisk,

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

VEILEDEREN. Til HELSEPERSONELL

VEILEDEREN. Til HELSEPERSONELL VEILEDEREN Til HELSEPERSONELL VEILEDEREN Til HELSEPERSONELL Barnemodulen MED PÅ DET MESTE! inneholder følgende deler: 1. Ane og Bronky i farta! Rikt illustrert barnebok beregnet på barn med astma 5 10

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100. Kols er en sykdom som pasient og pårørende må lære seg å leve med. Som sykepleier er du en viktig ressurs for å hjelpe til med dette. Det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med pasienten. Gjennomfør

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvorfor er inneklima viktig for pasienter med KOLS? Du puster

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu) OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Målet med opplæring. l Egenkontroll. l Ansvar. l Fra lydighet til selvstendighet. Revidert 2010 NAAF

Målet med opplæring. l Egenkontroll. l Ansvar. l Fra lydighet til selvstendighet. Revidert 2010 NAAF Målet med opplæring l Egenkontroll l Ansvar l Fra lydighet til selvstendighet Skjematisk fremstilling av forløpet av en forverring med og uten trafikklysmodellen vurdert ut fra PEF Hva er astma? Astma

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Allergisk rhinitt diagnostikk og behandling

Allergisk rhinitt diagnostikk og behandling NB Foredraget er endret etter forelesningen for publisering! Allergisk rhinitt diagnostikk og behandling Ingebjørg Skrindo Overlege, Phd, ØNH-avdelingen, Akershus Universitetssykehus, Postdoc, Barnesenteret,

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

VEILEDEREN. Til HELSEPERSONELL

VEILEDEREN. Til HELSEPERSONELL VEILEDEEN Til HELSEPESONELL Nasjonal Plan for Astmaskoler (NPAS) er en privat ideell stiftelse som har som formål å utarbeide undervisningsmateriell til mennesker med astma og deres pårørende. Voksenmodulen

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Babysvømming 19.09.03, Brit Wormdal (Sist oppdatert 27.07.05) Innhold

Babysvømming 19.09.03, Brit Wormdal (Sist oppdatert 27.07.05) Innhold Babysvømming 19.09.03, Brit Wormdal (Sist oppdatert 27.07.05) Innhold Hva er babysvømming? Gode grunner til å delta på babysvømming Når kan man starte med babysvømming? Hvor lenge skal vi holde på? Hvor

Detaljer

godt inneklima i boligen

godt inneklima i boligen g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

VELKOMMEN TIL LUNGEDAGENE 2014

VELKOMMEN TIL LUNGEDAGENE 2014 Norsk forening for Allmennmedisins referansegruppe for astma og KOLS. VELKOMMEN TIL LUNGEDAGENE 2014 Oslo 12. 15. november Astma hos små barn. - har de astma eller bare pipelyder i brystet? Definisjon

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

astmakontroll Illustrasjonsfoto: shutterstock.com Vi gjør Norge friskere

astmakontroll Illustrasjonsfoto: shutterstock.com Vi gjør Norge friskere astmakontroll Illustrasjonsfoto: shutterstock.com Vi gjør Norge friskere Innholdsfortegnelse: Hva er astma?... 4 Hva forårsaker astma?... 4 Hva skjer i luftveiene når man blir tett?... 7 Hva blir man tett

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer