Sjekkliste Stavanger kommune Risiko og sa rbarhetsanalyse for reguleringsplaner

Transkript

1 2 X Fordrøyningsbasseng Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtelen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

2 Sjekkliste Stavanger kommune Risiko og sa rbarhetsanalyse for reguleringsplaner NATURRISIKO Forhold som kartlegges Vurdering Ansvarlige Skred/Ras/Ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord og fjell) Flom Radon Ekstremvær Lyng/Skogbrann Regulerte vann Terrengformasjoner Ja Nei Merknad Er området utsatt for snø- eller steinskred NVE, FM Er området geoteknisk ustabilt? Fare for utglidning? Området NVE, FM ligger over marin grense Er området utsatt for springflo/flom i sjø? NVE, FM Er området utsatt for flom i elv/bekk, (lukket bekk?) NVE, FM Kan drenering føre til oversvømmelser i nedenforliggende områder? Er det radon i grunnen? Sikret i TEK Kan området være ekstra eksponert for økende vind/ekstremnedbør som følge av endring i klima? Vil skogbrann/lyngbrann i området være en fare for bebyggelse? Er det åpent vann i nærheten, med spesiell fare for usikker is eller drukning. Finnes det terrengformasjoner som utgjør en spesiell fare (stup etc.) Geodata VA (vann) Brannvesenet IVAR NVE, FM, Geodata (kart) VIRKSOMHETSRISIKO Forhold som kartlegges Vurdering Ansvarlige Tidligere bruk Virksomheter med fare for brann og eksplosjon Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning Høyspent Er området (sjø/land) påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? Militære anlegg, fjellanlegg, piggtrådsperringer? Gruver, åpne sjakter, steintipper etc.? Landbruk, gartneri Ja Nei Merknad Forurenset grunn registrert på Tasta skatepark like sør for planområdet. Tiltakshaver plikter å vurdere og undersøke grunnen. Grunnundersøkelser. Lokale bedrifter /tidl.ansatte. Siv.forsvar, Heimevernet? Ikke utfyllende liste Er nybygging i området uforsvarlig? Brannvesenet, DSB (BR, DSB) Vil nybygging legge begrensninger på eksisterende anleggs mulighet for videreutvikling? Vil nybygging utgjøre en økt brannrisiko for omliggende bebyggelse dersom spredning? (BR, DSB) (BR, DSB) Er nybygging i nærheten uforsvarlig? (BR, DSB) Vil nybygging legge begrensninger på eksisterende virksomhet? Går det høyspentmaster gjennom området som påvirker området med magnetiske felt? (BR, DSB) Lyse, NVE Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Lyse, NVE

3 Sjekkliste Stavanger kommune Risiko og sa rbarhetsanalyse for reguleringsplaner TRAFIKK Forhold som kartlegges Vurdering Ansvarlige Ulykkespunkt Farlig gods Er det kjente ulykkespunkt på transportsnettet i området? Er det transport av farlig gods gjennom området? Foregår det fylling/tømming av farlig gods i området? Ja Nei Merknad Et par ulykker i kryss Gabbroveien Gjerdeveien registrert. Ingen registeringer Vegvesenet Transportplan Brannvesen Vegvesenet DSB Myke trafikanter Støy og luftforrurensning Ulykker i nærliggende transportårer Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportsnettet for gående, syklende og kjørende innenfor området? Til barnehage/skole Til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg Til forretninger Til busstopp Er området utsatt for støy? Er området utsatt for luftforurensning? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportsårer (industriforetak med mer) utgjøre en risiko for området? Hendelser på veg Hendelser på jernbane Hendelser på sjø/vann/elv Hendelser i luften Støyrapport utarbeidet Transportplan Transportplan Jernbaneverket DSB IVAR Vegvesenet Nabokommuner Kystverket Avinor SAMFUNNSSIKKERHET Forhold som kartlegges Vurdering Ansvarlige Kritisk infrastruktur Høyspent Beredskapstiltak Terror og sabotasje Skipsfart 1 Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? Elektrisitet Tele Vannforsyning Renovasjon/spillvann Veier, broer og tuneller (særlig der det ikke er alternativ adkomst) Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningssikkerheten i området? Har området utilstrekkelig brannvannforsyning? (mengde og trykk) Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil? Er det spesiell fare for terror eller kriminalitet i området? (ved plassering av utsatt virksomhet) Er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? Er det ev terrormål i nærheten Er det planlagt en sjønær utbygging? Vil dette få konsekvenser for farleder eller strømforhold? Ja Nei Merknad Lyse IVAR Renovasjonen VA-verket Vegvesenet NVE Lyse Brannvesenet VA-verket Brannvesenet Politiet Politiet Kystverket 8

4 Sjekkliste Stavanger kommune Risiko og sa rbarhetsanalyse for reguleringsplaner Skipsfart 2 Er det fare for at skipstrafikk fører til: Utslipp av farlig last Kystverket 8 Oljesøl Kollisjon mellom skip Kollisjon med bygning Kollisjon med infrastruktur

5 B.S. Eiendomsutvikling AS ROS-analyse Plan 2537P, Gjerdeveien 81 med flere Detaljregulering

6 A Innsendelse førstegangsbehandling PaVDa LaNie LaNie Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 15

7 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og avgrensninger Begreper og forkortelser Styrende dokumenter Grunnlagsdokumentasjon 7 2 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planlagte tiltak 9 3 Metode Innledning Fareidentifikasjon Sårbarhetsvurdering Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.5 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 12 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Sårbarhetsvurdering 14 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Oppsummering av tiltak Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg I - Risikoanalyser Feil! Bokmerke er ikke definert Side 3 av 15

8 Sammendrag Stavanger kommune stiller krav om ROS-analyse i forbindelse med detaljregulering. B.S. Eiendomsutvikling AS ønsker å regulere området med 10 nye og 2 eksisterende boliger med tilhørende lekeplass og infrastruktur. Planforslaget tillater en av eneboligtomtene å fortettes med én bolig. 6 av de nye boligene tillates utleieleilighet på maksimalt 60 m2. Planforslaget åpner derfor for maksimalt 13 boliger + eventuelle utleieleiligheter. Planområdet fremstår generelt lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante Side 4 av 15

9 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 10) gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK ,2,3 og 4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer Flaum og skredfare i arealplaner krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal man ta hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Analysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser Side 5 av 15

10 1.3 BEGREPER OG FORKORTELSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Security Sårbarhet DSB NGU Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat SVV Statens vegvesen Side 6 av 15

11 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Standard Norge 2010 Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2010 Helse- og omsorgsdepartementet 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge 2009 Mattilsynet m.fl 1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver 1.5. Saksdokument 1.5. Saksdokument 1.5 Veiledning om tekniske krav til byggverk 2011 Direktoratet for byggkvalitet Side 7 av 15

12 (Publikasjonsnummer HO-2/2011) 1.5. Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 1.5. Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper 1.5. Veileder ROS-analyser i arealplanlegging 1.5. GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging 1.5. Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 2011 Klimatilpasning Norge 1.5. Åpen trusselvurdering 201X Politiets sikkerhetstjeneste 1.5. Fokus Etterretningstjenestens vurdering 201X Etterretningstjenesten 1.5. Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdragsog energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl. 1.5 Temaveiledning: Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer. Kriterier for akseptabel risiko 1.5 Veiledning til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff) 1.5 Temaveiledning om innhenting av samtykke (forskrift om håndtering av farlig stoff 17) 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2010 (versjo n 7) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 8 av 15

13 2 Om analyseobjektet 2.1 BESKRIVELSE AV ANALYSEOMRÅDET Planområdet befinner seg i Tasta bydel i Stavanger kommune, omkring 3 km nordvest fra Stavanger sentrum. Planområdets størrelse er på 6,95 daa. 2.2 PLANLAGTE TILTAK Planforslaget inneholder 10 nye og 2 eksisterende boliger med tilhørende lekeplass og infrastruktur. Planforslaget tillater en av eneboligtomtene å fortettes med én bolig. 6 av de nye boligene tillates utleieleilighet på maksimalt 60 m2. Planforslaget åpner derfor for maksimalt 13 boliger + eventuelle utleieleiligheter Side 9 av 15

14 3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 10 av 15

15 3.4 RISIKOANALYSE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens Side 11 av 15

16 3.4.2 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 12 av 15

17 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Radon Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Planområdet er ikke registeret som aktsomhet- eller risikoområde. Planområdet ligger over marin grense. Planområdet er ikke registeret som aktsomhet- eller risikoområde. TEK 10 legger til grunn at det ved nybygg skal legges til grunn at det kan være radon i grunnen. Tetting og ventilasjon skal dimensjoneres deretter. Krav går fram av 13-5 i TEK 10 Planområdet er ikke registeret som aktsomhet- eller risikoområde. Ingen risiko Vind/ekstremnedbør Det forutsettes at bygget prosjekteres i henhold til dimensjonerende vindlaster. Skog- / lyngbrann VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon industrianlegg ved Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt Ingen risiko Ingen risiko Ingen risiko Ingen registrert transport forbi planområdet Forurenset grunn sør for planområdet. Tiltakshaver er pliktet til å vurdere og/eller undersøke grunnen Ingen risiko Side 13 av 15

18 Fare Vurdering Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Det er støy over akseptabel grense. Det er utarbeidet støyrapport med tanke på å tilfredsstille krav i T Plandokumenter, informasjon om området Kart fra kommunen Kapasiteten i ledningsnettet skal være tilstrekkelig for å håndtere tilkoblingen til nytt bygg. Få trafikkulykker registeret i området. Området oppfattes som oversiktlig. Planområdet generer ikke nok trafikk til å øke risikoen betydelig. Det forutsettes at det gjennomføres kabelpåvisning før gravearbeider starter. Ingen risiko. Ingen økning i risiko. Adkomst til planområdet er dimensjonert for lastebil. Ingen risiko. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Kulturminner Natur Ingen risiko. Ingen registrerte sårbare bygg innenfor en radius på 100m. Ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Ingen risiko. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger SÆRSKILTE FORHOLD VED OMRÅDET Planområdet anses ikke som spesielt utsatt for tilsiktede handlinger. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Ingen uønskede hendelser fremstår som relevante for sårbarhetsvurdering. Planområdet fremstår med relativ liten risiko for uønskede hendelser. Radon, trafikkulykker og støy fremstår som de største risikoene, men planområdet anses som lite sårbart mot dette. Radon er ivaretatt i TEK10, ingen spesielle forhold som gjør t området utsatt for trafikkulykker, og støyreduserende tiltak er ivaretatt i støyrapport Side 14 av 15

19 5 Konklusjon 5.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante Side 15 av 15

20 RAPPORT : R01 Dato : Antall sider : 6 Antall vedlegg : 2 GJERDEVEIEN 81, TASTA, REGULERING Vurdering av støy fra vegtrafikk Oppdragsgiver: Norconsult AS v/ Pål Vallesverd Dannevig Utført av: Kontrollert av: Einar Høye Ådnøy Sverre Aas SAMMENDRAG Det arbeides med en reguleringsplan for Gjerdeveien 81 med flere, på Tasta i Stavanger kommune. Planen omfatter bygging av 10 eneboliger. Området ligger i krysset mellom den kommunale delen av Gjerdeveien, og Fv 412. Retningslinje T-1442 angir at vegtrafikkstøynivå på utendørs oppholdsplasser tilknyttet boliger, bør være lavere enn grenseverdien for gul sone som er Lden = 55 db. Utover dette anbefales det også at minst ett soverom i hver boenhet skal ligge på stille side med Lden < 55 db foran fasade. Uten skjerming strekker gul sone seg bort til boligene ved delfelt BKS2, BKS3 og BFS5, med mest utsatte bolig liggende med en fasade på grensen mot rød støysone. Alle boliger får stille side uten tiltak. Med skjerm langs vei blir det mulighet for uteplass på bakkeplan sør for boligene EHÅ SAA Rev. Dato Endringer Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk Støy Vibrasjoner Tlf.: Tlf./Fa.: / Foretaksreg.: NO MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no

21 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING GENERELT MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T MÅLSETTING BEREGNING AV STØYNIVÅ UTENDØRS TRAFIKKTALL - VEGTRAFIKK METODE RESULTATER OG VURDERINGER UTEN TILTAK SKJERMET SITUASJON FASADETILTAK... 6 Vedlegg: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Støysonekart, Lden, Beregningshøyde 2m, uskjermet situasjon Støysonekart, Lden, Beregningshøyde 2m, skjermet situasjon R01 Side 2 av 6

22 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Det arbeides med en reguleringsplan for Gjerdeveien 81 med flere, på Tasta i Stavanger kommune. Planen omfatter bygging av 10 eneboliger. Området ligger i krysset mellom den kommunale delen av Gjerdeveien, og Fv 412. I denne rapporten er det gjort en vurdering av støy fra vegtrafikk. Figur 1: Situasjonsplan R01 Side 3 av 6

23 2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-1442 Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T T-1442 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone. Tabell 1: Grenseverdier for gul og rød sone etter T-1442 for vei. Tall i db. Støykilde GUL SONE Utendørs lydnivå på utendørs oppholdsplass Utendørs lydnivå utenfor soverom i nattperioden kl RØD SONE Utendørs lydnivå på utendørs oppholdsplass Utendørs lydnivå utenfor soverom i nattperioden kl Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 80 L 5AF Alle støygrenser gjelder i såkalt fritt felt, dvs. uten refleksjon fra nærliggende fasade. Det angis en døgnmiddelverdi Lden (den = day-evening-night ). Støy vektes etter definisjonen hhv. 5 og 10 db strengere om kveld og natt enn om dagen. Eksempelvis vil et støynivå på 45 dba i nattperioden, 50 dba i kveldsperioden og 55 dba om dagen gi Lden = 55 db. For ny bebyggelse er anbefalte grenseverdier identisk med nedre grenseverdi for gul sone. 3 MÅLSETTING Alle boliger bør ha tilgang til en stille side. Minst ett soverom bør vende mot denne siden. Felles uteplasser og lekearealer, samt private terrasser/balkonger, bør ha et vegtrafikkstøynivå på Lden = 55 db eller lavere. 4 BEREGNING AV STØYNIVÅ UTENDØRS 4.1 Trafikktall - Vegtrafikk Beregningene av trafikkstøy fra Fv 412 er utført med utgangspunkt i trafikktall fra Statens vegvesens nasjonale vegdatabank (NVDB). Tallene i NVDB gjelder for 2014 og er framskrevet med 2,5 % per år fram til Trafikktall for den kommunale delen av Gjerdeveien hentet fra Stavanger kommune. Tallene er fra en telling i 2011, og er framskrevet med 1,2 % per år fram til I tabell 2 gjengis trafikktall benyttet i beregningene R01 Side 4 av 6

24 Tabell 2: Trafikktall. Trafikk, ÅDT Hastighet Andel tungtrafikk Fv Gjerdeveien [kjt./døgn] [km/t] [%] Det er lagt til grunn trafikkfordeling tilsvarende gruppe 1 i M-128 for Fv 412. Denne gjelder blant annet for veger med middels skille i trafikk mellom dag og natt, samt mellom hverdag og helg: - 75 % på dagtid (07 19) - 15 % på kveldstid (19 23) - 10 % på nattestid (23 07) Det er lagt til grunn trafikkfordeling tilsvarende gruppe 2 i M-128 for Gjerderveien. Denne gjelder blant annet for veger med stort skille i trafikk mellom dag og natt, samt mellom hverdag og helg: - 84 % på dagtid (07 19) - 10 % på kveldstid (19 23) - 6 % på nattestid (23 07) 4.2 Metode Trafikkstøyberegningene er utført etter Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy. Programmet CadnaA, versjon 4.5, er benyttet. Det er laget en tredimensjonal terrengmodell basert på tilsendt grunnkart mottatt av oppdragsgiver og plan for ny bebyggelse mottatt av oppdragsgiver den Beregningsmodellen tar hensyn til bl.a. høydeforskjeller og refleksjonsforhold på bakken. Bakkeabsorpsjonen er satt lik 1 i beregningene, noe som tilsvarer myk mark. Det er gjennomført beregninger ved beregningshøyde 2 m. 5 RESULTATER OG VURDERINGER 5.1 Uten tiltak Vedlegg 1 viser støysonekart med 2 m beregningshøyde, uten skjerming langs veg. Denne viser at bebyggelsen nærmest Fv 412 blir liggende i gul støysone, med mest utsatte på grensen mot rød sone. Boligene planlagt bak disse boligene blir liggende utenfor gul støysone i sin helhet. Vedlegget viser at alle boliger får stille side mot nord, og det anbefales at halvparten av soverommene, og minst ett, planlegges med vindu mot denne fasaden R01 Side 5 av 6

25 5.2 Skjermet situasjon Ved å bygge en 2 m høy skjerm langs Gjerdeveien og 2,5 m høy skjerm langs Fv 412 får en situasjonen vist i vedlegg 2. Skjermene gir god støyreduksjon for uteområdene på bakkeplan sør på delfeltet BKS2, BKS 3 og BFS5, som blir liggende utenfor gul støysone. Det planlegges en åpning i skjermen sør for BKS3. Denne gir noe lydlekkasje inn mot boligene, men målsetningen vurderes som tilfredsstilt med den skisserte løsningen. Det kan eventuelt vurderes en sluseløsning som gir større skjermingseffekt. Dersom det planlegges balkonger over 1. etasje som primær uteplass ved de mest støyutsatte boligene må det påregnes skjermingstiltak ved disse. Felles lekeplass planlagt midt i boligfeltet blir også skjermet fra veitrafikkstøy, og blir i sin helhet liggende utenfor gul støysone. Skjermen kan bygges med betong, tre, glass eller lignende, eller i kombinasjon med forskjellige materialer. Generelt bør skjermen ha en flatevekt på kg /m 2, helst 15, og være enkel å vedlikeholde. Skjermen må også utføres slik at den slutter godt til terrenget og andre begrensningsflater som husvegger og skjæringer osv. Selv forholdsvis små åpninger og sprekker kan redusere skjermdempingen vesentlig. 6 FASADETILTAK Fasadetiltak er ikke vurdert for denne konkrete situasjonen. En kan på dette stadiet likevel antyde hvilke tiltak en må påregne. For fasader som har støynivå over nedre grenseverdi for gul sone må det påregnes tiltak. Skjerm langs veien vil redusere behov noe, men det vil fremdeles være aktuelt med tiltak over første etasje. For fasader som ligger utenfor gul støysone er det normalt ikke behov for støyreduserende tiltak. Dette avhenger imidlertid av romvolum, størrelsen på vinduer og type vegg. For store vindusflater, og spesielt der støyen er dempet ved skjermingstiltak, kan tiltak likevel være påkrevet. For boliger med fasader som vender direkte ut mot fellesarealer og lekeplasser, kan det være aktuelt med forbedret lydisolasjon for å redusere sjenanse fra aktivitet på slike arealer. Dette gjelder også fasader som ligger tett opptil felles søppeldunker/miljøstasjoner, samt parkeringsplasser, sykkelparkering og interne samleveier. Mot svalgang stilles det strenge krav til lydisolasjon. Vurderinger av behovet for lydisolasjon i fasade kan eventuelt gjøres i en senere fase av prosjektet. I dette prosjektet må det påregnes fasadetiltak i flere boliger R01 Side 6 av 6

26 Vedlegg 1 Gjerdeveien 81 Støyutbredelse Lden Uskjermet situasjon Beregningshøyde: 2,0 m 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... db Dato: Målestokk: 1:500 Oppdragsgiver: Norconsult AS v/pål Dannevig Road Building Barrier Bridge Contour Line Calculation Area Utarbeidet av: EHÅ Kontrollert av: SAA

27 Skjermhøyde: 2,5 m Skjermhøyde: 2,5 m Skjermhøyde: 2,0 m Vedlegg 2 Gjerdeveien 81 Støyutbredelse Lden Skjermet situasjon Beregningshøyde: 2,0 m 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... db Dato: Målestokk: 1:500 Oppdragsgiver: Norconsult AS v/pål Dannevig Road Building Barrier Bridge Contour Line Calculation Area Utarbeidet av: EHÅ Kontrollert av: SAA