Forslag til detaljreguleringsplan for TREVAREFABRIKKEN, gnr/bnr 288/61 og 151 Oppdal kommune.

Transkript

1 1

2 Forslag til detaljreguleringsplan for Trevarefabrikken, del av gnr/bnr. 288/61 og 151. Oppdal kommune INNLEDNING 1.1 Forslagstiller 1.2 Eiendoms - og eierforhold 1.3 Planlegger- opplysninger om kompetanse/godkjenning 1.4 Hensikten med planen 1.5 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og størrelse 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene 2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og verneverdig bebyggelse 2.4 Administrasjon/forretninger 2.5 Topografi og vegetasjon Klimavern 2.6 Støy - veitrafikk, fly og andre 2.7 Atkomstforhold/parkering og veier/gater innen planområdet 2.8 Grunnforhold 2.9 Vann, avløp etc Risiko- og sårbarhet 2.11 Naturmangfold 2.12 Kulturminner 2.13 Natur og friluftsliv 2.14 Utbyggingsavtale 2

3 3. PLANPROSESSEN 3.1 Deltakere i planprosessen 3.2 Oppstartsmøte med kommunen 3.3 Kunngjøring av igangsatt planarbeid 3.4 Innspill til planarbeidet / merknader til plan 4. PLANFORSLAGET 4.1 Beskrivelse av planforslaget 4.2 Planens innvirkning på omgivelsene/estetisk utforming 4.3 Avgrensning av planområdet 4.4 Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål Bebyggelse og anlegg Samferdsel og teknisk infrastruktur Hensynssone a, sikringssone, frisikt og miljørisiko og støysone rød/gul sone 4.5 Arealoppgave 4.6 Utnyttelsesgrad, struktur og høyder 5. RISIKO- OG SÅRBARHETVURDERING 6. PLANKART 3

4 1.1 Forslagstillere Forslagstiller er Håvardsli Eiendom AS. Planforslaget fremmes etter plan- og bygningsloven (Pbl. 12 nr.3), Utarbeiding av detaljreguleringsplan. 1.2 Eiendoms - og eierforhold Eiendommene som omfattes av reguleringen er eiendommen gnr/bnr 288/61 (Trevarefabrikken) som eies av Håvardsli Eiendom AS, og eiendommen gnr/bnr. 288/151, tidligere ambulansegarasje som eies av Oppdal Helselag. Eiendommene ligger i Høgmoveien Oppdal sentrum. 1.3 Planlegger- opplysninger om kompetanse/godkjenning Planforslaget er utarbeidet av Siv. Agric Ola Fjøsne. 1.4 Hensikten med planen Troll arkitekter har utarbeidet et skisseprosjekt for tiltakshaver Håvardsli eiendom AS. Prosjektet viser inntil 28 leiligheter fordelt på 8 bygninger på tomta til Oppdal Trevarefabrikk. Man har også som intensjon å bygge leiligheter på tomta som eies av Oppdal Helselag. I tillegg planlegges det lekeareal og uteoppholdsareal. For å bygge leiligheter på dette området må man få aksept for en detaljreguleringsplan med delt reguleringsformål bolig/næring. Næringsarealer i underetasje/kjeller. Dette er i tråd med kommuneplanens ønske om et mer levende og aktivt sentrum med korte avstander, å kunne utnytte eksisterende infrastruktur og en klimavennlig utbygging som genererer lite transport. 1.5 Gjeldende reguleringsplan, planforslag, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold Kommuneplanens arealdel er gjeldende da det i dette området ikke er samsvar mellom reguleringsplan for Oppdal sentrum vedtatt i kommunestyret , sak 02/ og , sak 02/090. I kommuneplanens arealdel er området vist som byggeområde forretning med maksimal gesims/mønehøyde 14/16 meter. Kommuneplanens bestemmelser setter følgende krav: Parkering Bolig: Plass for minimum 1 bil i garasje pr. boenhet. 4

5 Leke og andre uteoppholdsarealer: I områder for boligbebyggelse skal det pr boenhet avsettes minimum 25 m2 areal som er egnet for lek og opphold. Samlet uteoppholdsareal pr boenhet bør være minimum 50 m. Leke og oppholdsarealer skal være sikret opparbeidelse før det gis tillatelse til byggetiltak. Utnyttelsesgrad: Konsentrert boligbebyggelse/rekkehus og næringsbebyggelse innenfor reguleringsplan Oppdal sentrum: % BYA, min 25, maks 70 % BYA. Gesimshøyde maks. 14 meter og mønehøyde maks 16 meter. 5

6 Planforslaget inneholder områder for: 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG Bolig/næringsbebyggelse Annet uteoppholdsareal (Lekeareal og uteoppholdsplasser) Gangareal 2. SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg Annen veggrunn - grøntareal 3. HENSYNSSONE A Sikringssone, frisikt og miljørisiko støysone, gul sone. 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og størrelse 6

7 Planområdet som er sørøstvendt, ligger mellom Høgmoveien og Comfortbygget/E.A. Smith AS avd. Bygger n Oppdal, og er på ca m2 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Planområdet består av tidligere Oppdal Trevarefabrikk og tidligere ambulansegarasje. Oppdal Trevarefabrikk er solgt til Håvardsli eiendom AS. Oppdal helselag, som er eier av ambulansegarasjen, gnr/bnr. 288/151, er i forhandlinger med Håvardsli eiendom AS om salg av eiendommen. Ved bygging av leiligheter på eiendommen vil eksisterende bebyggelse bli revet. Planområdet grenser til forretning/næringsbebyggelse og til frittliggende boligbebyggelse. For å myke opp fasadevirkningen mot Høgmovegen og for best mulig ta vare for utsikten til boligbebyggelse i nabolaget, er leilighetene bygd i 8 separate bygninger. Oppdal Trevarefabrikk fra Høgmovegen. 7

8 Ambulansegarasjen fra Høgmovegen. 3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og verneverdig bebyggelse Planområdet har en bebyggelse av vanlig standard som regnes som ikke verneverdig. 2.4 Administrasjon/forretninger og annen infrastruktur Området ligger i sentrum hvor man har kommuneadministrasjon/forretninger/idrettshall. 2.5 Topografi og vegetasjon Klimavern Planområdet ligger i sørøstvendt skråning og er opparbeidet med veier, parkering og lagringsplass. Planområdet er bevokst med busker, noen mindre lauvtrær og et furutre. 8

9 Fremtredende vindretninger er fra sør/sørøst. Egen klimavernsone er ikke aktuell i dette området, men det oppfordres til å ta vare på all den vegetasjonen som finnes. Sjeldne eller fredede vekster er ikke kjent innenfor planområdet. 2.6 Støy - veitrafikk, fly og andre støykilder I forbindelse med omlegging av E6 gjennom sentrum er det av Rambøll utarbeidet en støyrapport etter oppdrag fra Statens Vegvesen. Denne planen ligger i utkanten av område for hva støyrapporten utreder, men den er likevel relevant for området. Det er Statens Vegvesen som er juridisk eier av rapporten og man har fått klarsignal (Odd Hauan) for å bruke denne i planarbeidet. Rød sone i rapportens støysonekart hvor støynivået er større enn 65 db fanges opp av bygningsfasader mellom E6 og planområdet. Ut i fra støysonekart som omfatter del av planområdet og ligger like utenfor, kan man trekke den konklusjonen at bebyggelse i planområdet vil ligge i gul sone, hvor støynivået ligger mellom 55 og 65 db. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Støysone vil bli vist under hensynssone a på plankartet. 9

10 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder i henhold til NS 8175:2008. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder Lp,Aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder Lp,AFmax (db),natt, kl ILp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå. Vurderingen her er at støykravene kan tilfredsstilles ved bygningsmessige tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Støykart viser så langt vurderingen er gjort at støyen nær baksiden av eksisterende bebyggelse ligger under 55 db. 2.7 Atkomstforhold og veier/gater innen planområdet 10

11 Som atkomst er planlagt bruk av eksisterende avkjøring fra Høgmovegen. Det vil bli opparbeidet en sone mot Høgmovegen som har et fall på 2-3%, dette for å bedre sikkerheten ved innpåkjøring. Det er gode siktforhold på stedet, frisiktsoner vises på plankart. Innen planområdet vil det bli opparbeidet atkomst til parkeringskjeller med oppstillingsplass utenfor. 2.8 Grunnforhold. Jordsmonnet består av grus, morene, Det er ingen ting som tilsier at grunnen skal være ustabil, og det er derfor ikke foretatt grunnundersøkelser. Fylkesmannen påpeker at dersom det er grunn til å tro at det er forurensing på eiendommen etter avrenning fra tidligere virksomhet eller deponi av forurensede masser, må dette undersøkes ved at det gjennomføres miljøteknisk undersøkelse. Oppdal Trevarefabrikk ble bygget av Olav Stensheim, far til Lars Stensheim som nå har solgt Oppdal Trevarefabrikk til Håvardsli eiendom AS. Fabrikken ble tatt i bruk i 1964 og overtatt av Lars Stensheim i I hovedetasjen har trevarefabrikken produsert hovedsakelig dører og vinduer, tradisjonell maskinell framstilling. Kjeller var mange år i bruk til vindusmontering og til impregnering/maling av dører og karmer. Fra ble impregnering av dører og rammer påført med kost og tomemballasje ble levert på den kommunale søppelfyllingen. Etter 1977 ble impregneringen utført ved dyppekar i eget rom uten sluk. I følge Lars Stensheim gikk ikke noe av impregneringsvæsken som besto av ca. 90 % whitesprit gikk til spille. I 1985 ble det innkjøpt vakuumanlegg for impregnering, dette i følge tidligere eier gjorde det enda sikrere å ha kontroll med impregneringsvæsken. I følge tidligere eier har all impregnering/maling vært oppbevart forsvarlig og ikke noe av dette er tilført grunnen. Fabrikken har de siste 15 årene vært tilknyttet leveringsordning «Tomt & Tørt» for alle typer avfall. All tomemballasje og restparti av maling har i de senere årene vært levert til miljøstasjonen og videre blitt håndtert av Veglo miljøservice. Lagring av ferdigimpregnerte materialer/produkter er gjort innendørs i egne lagerrom. Fabrikken har helt fra starten av vært tilknyttet det kommunale vann- og avløpsnettet. Dette vurderes som en stor fordel i forhold til lokal forurensing av grunn. Fyllinger eller deponi av avfall innenfor planområdet er ikke kjent av verken kommunen eller grunneier. Dersom man ved opparbeidelse av planområdet finner grunnmasser som kan tenkes å inneholde forurensende stoffer som skaper miljø og helsefare, må man undersøke området nærmere ved en miljøteknisk undersøkelse. 2.9 Vassdrag 2.10 Vann, avløp etc. Området skal tilkobles kommunalt vann- og avløpsnett. Nye bygninger skal tilkobles kommunalt vann og avløp Risiko- og sårbarhet 11

12 En enkel risiko- og sårbarhetsvurdering i form av gjennomgang av sjekkliste er gjennomført i planarbeidet. Punktene er fulgt opp mot sektormyndigheter og beskrevet i denne planbeskrivelsen eller i innspill fra respektive myndigheter Kulturminner Sør-Trøndelag fylkeskommunene har ingen merknader forhold til oppstartsvarselet Naturmangfold Man har sett på naturmangfoldet i området ved å gå igjennom sjekkliste naturmangfoldloven 8 12, der alle punkt i forhold til naturmangfoldet er vurdert. I dette spesifikke området finnes det ikke treff i kartbasene Utbyggingsavtale Etter å ha vært i kontakt med Oppdal kommune angående utbyggingsavtale for leilighetskomplekset «trevarefabrikken», så er svaret at man må forvente at kommunen krever en slik avtale, men at innholdet i avtale spesifiseres når detaljreguleringsplanen er vedtatt. 12

13 10,11 og 12 i Naturmangfoldloven er ikke relevant i dette tilfellet. Området ligger i et opparbeidet næringsområde så sannsynligheten for at det finnes sjeldne plante/dyrearter/er liten Natur og friluftsliv 3. PLANPROSESSEN 3.1 Deltakere i planprosessen Det har vært dialog fra planstart mellom Oppdal kommune og tiltakshavere. Det ble holdt oppstartsmøte på kommunehuset Tilstede på møtet var tiltakshavere Tore Andersen, Stig Fjellstad, Morten Rødningen og Jan Kåre Husa fra kommunen, arkitekt Anna Johnsen og planlegger Ola Fjøsne. 13

14 Sektormyndigheter, grunneiere, naboer og andre naturlige interessenter har vært varslet. 3.2 Oppstartsmøte med kommunen Oppstart skal varsles til naboer og Oppdal E-verk, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag Fylkeskommune og NVE. Arealformål i kommuneplan: Gjeldende kommuneplan skal følges framfor gjeldende reguleringsplan, med unntak av de områdene hvor kommuneplanen er innskrenkende i forhold til reguleringsplanen. I kommuneplan er området vist til forretningsformål, mens i reguleringsplanen er området vist til bolig/næringsformål. Bestemmelsene i kommuneplanen for parkering, lek og uteareal og utnyttelsesgrad skal følges. Oppdal kommune ønsker høy utnytting av området i tråd med ønsket om et mer aktivt og levende sentrum. Risiko og sårbarhetsanalyse: Trafikksikkerhet Frisiktsone ihht vegnormalene for avkjørsel Høgmovegen. Støy Statens vegvesen sitt støysonekart db for omlegging av E6 legges til grunn. Vannforsyning og sanitært avløp: Påkoblingsplikt ihht kommunens reglement for sanitærabonnementer. Ved evt. behov for sprinkling sjekk tilgjengelig vannmengde med kommunalteknikk. Forurenset grunn: Kommunen er ikke kjent med at det er forurenset grunn i dette området. Forurensingsforskriften kap.2. Naturmiljø: Området skal beskrives med tanke på naturmiljøet. Universell utforming: Krav iht. TEK10. Utbyggingsavtale: Man må undersøke om kommunen krever en utbyggingsavtale i forbindelse med utbyggingen av «trevarefabrikken». 3.3 Kunngjøring av igangsatt planarbeid Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Opdalingen/Oppavisa 24.02/ I tillegg ble planstart offentliggjort på Oppdal kommunes hjemmesider Naboer/kommune og myndigheter ble varslet med brev Frist for innspill ble satt til Innspill til planarbeidet / merknader til plan Pr er det mottatt innspill til planen fra Sør Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NVE, Inger Johanne Botten og Sigmund Solli. 14

15 Sør Trøndelag fylkeskommune skriver i brev av : Kommentar til innspillet: Så langt har ikke Sør-Trøndelag fylkeskommunemerknader til planarbeidet. Innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag : Miljøvern: Ved regulering av boliger må det avsettes uteoppholdsarealer som har gode solforhold og er skjermet for støy. Er det grunn til å tro at eiendommen er eller vil bli støyutsatt må det i tråd med retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging TT- 1442/2012), gjennomføres beregninger som gjør rede for støyen i området. Skulle området overstige de anbefalte støygrensene i T- 1442/2012, må det beskrives hvilke tiltak som er nødvendig for at støyforholdene blir tilfredsstillende. Disse tiltakene må legges inn i plankartet og bestemmelsene. I tillegg må det utarbeides rekkefølgekrav som sikrer nødvendig skjerming før boligene kan tas i bruk. I tillegg til støygrenser i fasade skal hver boenhet ha minst ett privat uteoppholdsareal som har støynivå under de anbefalte grensen i T 1442/2012. Kommentar til innspillet: I forbindelse med omlegging av E 6 gjennom sentrum er det av Rambøll utarbeidet en støyrapport etter oppdrag fra Statens Vegvesen. Denne planen ligger i utkanten av område for hva støyrapporten utreder, men den er likevel relevant for området. Ut i fra støysonekart kan man trekke den konklusjonen at bebyggelse i planområdet vil ligge i gul sone hvor støynivået ligger mellom 55 og 65 db. Vurderingen er at støykravene kan tilfredsstilles ved bygningsmessige tiltak. Skjerming av utearealer enten ved ny/eksisterende bygningsmasse eller ved støygjerder. Fasader i bygg ved spesielle vinduer og bygningstekniske materialer. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Fylkesmannen påpeker at dersom det er grunn til å tro at det er forurensing på eiendommen Fyllinger eller deponi av avfall innenfor planområdet er ikke kjent av verken kommunen 15

16 etter avrenning fra tidligere virksomhet eller deponi av forurensende masser, må dette undersøkes ved at det gjennomføres en miljøteknisk undersøkelse. På bakgrunn av resultatene fra denne undersøkelsen må det vurderes om det skal lages en tiltaks plan for området. Fylkesmannen viser her til forurensingsforskriften kapittel 2, «Opprydding i forurenset grunn ved bygge og gravearbeider», hvor det stilles krav til tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen. eller grunneier. I følge tidligere eier har all impregnering/maling vært oppbevart forsvarlig og ikke noe av dette er tilført grunnen. Fabrikken har de siste 15 årene vært tilknyttet leveringsordning «Tomt & Tørt» for alle typer avfall. All tomemballasje og restparti av maling har i de senere årene vært levert til miljøstasjonen og videre blitt håndtert av Veglo miljøservice. Fabrikken har helt fra starten av vært tilknyttet det kommunale vann og avløpsnettet. Dette vurderes som en stor fordel i forhold til lokal forurensing av grunn. Når det gjelder Landbruk og bygdeutvikling, barn og unge, sosial og helse, universell utforming og samfunnssikkerhet ingen merknader. Uttalelse fra NVE. Dato Kommentarer: NVE skriver at de ikke kan se at tiltaket kommer i berøring med interesser de er satt til å forvalte. De har derfor ingen innvendinger eller ytterligere kommentarer til planforslaget. Innspill fra Inger Johanne Botten, hjemmelshaver av eiendom gnr/bnr. 288/112 Dato: I forbindelse med varsel om detaljreguleringsplanen Trevarefabrikken finner jeg det mangelfullt at følgende opplysninger ikke er vedlagt. - er helselagets bygg medtatt i dette prosjektet? - hva er utnyttelsesgraden av tomteareal? - høyde ved raft og møne av de innregulerte? Kommentar: Svar til Inger Johanne Botten Dato: Hei! - Helselagets bygg er medtatt. Når det gjelder de andre spørsmålene så vil man i utgangspunktet forholde seg til bestemmelser og retningslinjer gitt i arealdel kommuneplan. Tegninger/plassering av bygninger ( inneholder 16

17 - hva er avstand til nabo? - er minimum 10% av tomtearealet planlagt til grøntareal? - blir krav til biloppstillingsplasser/parkering overholdt? Jeg forventer svar på disse spørsmålene i forbindelse med detaljreguleringsplanen og nabovarsel. mer eksakte opplysninger på hva du er ute etter) er ennå på planleggingsstadiet og jeg vil oversende et utkast så snart det foreligger noe. Når det gjelder grøntareal så blir det i dette tilfelle snakk om lekeareal/uteareal. Mvh Ola fjøsne Mvh Inger Johanne Botten E-post : inger.botten@gmail.no Innspill fra Sigmund Solli, hjemmelshaver av eiendom gnr/bnr. 288/112. Dato: Sigmund Solli Skriver at han ønsker svar på følgende spørsmål: Hvor er byggene for næringsformål og leilighetsbygg planlagt? Hva er høyden på disse byggene fra nåværende bakkenivå? Ellers så forventes at byggetegninger blir sendt til meg i god tid, og videre håper man på en ryddig prosess fra deg angående denne reguleringsplanen. Kommentar: Kopi av svar til naboer, dette i forhold til innspillet fra Sigmund Solli. Dato: Informasjon til naboer/oppdal kommune i forbindelse med oppstart av reguleringsarbeide - Trevarefabrikken, gnr/bnr. 288/61 og 288/151 I samråd med Troll arkitekter sendes nå ut forslag til situasjonsplan og fasader for utbygging av Oppdal Trevarefabrikk til leilighetsbygg. Man har forslag om i alt 8 bygninger, 4 oppført i 1,5 etasje og 4 i 3,5 etasje i alt 28 boenheter. I tillegg vil man bruke kjelleren i den gamle trevarefabrikken til næringslokale (lager) og bil/sykkelparkering. Man har valgt å oppføre leilighetene i flere separate bygninger, dette er først og fremst for dempe fasadevirkningen mot Høgmovegen. Man har også holdt seg godt under maksimal mønehøyde for boligbebyggelse i sentrum som er 16 m. De høyeste av disse bygningene som er oppført i 3,5 etasje har en maksimal gesims/mønehøyde på 11,80/13,25 m. I utgangspunktet vil man forholde seg plan- og bygningsloven når det gjelder byggegrense til 17

18 nabotomt, som er på 4 meter. Tomtas størrelse er ca m2. Utnyttelsesgrad - bebygd areal BYA = ca. 35%. Totalt uteareal inkludert grønt/lekeareal, sval og balkonger er ca m2. Dette er i samsvar med bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel. Helselagets tomt gnr/bnr. 288/151 er innlemmet i reguleringsforslaget, den er foreløpig ikke foreslått bebygd, da kontrakt om overtakelse ikke er inngått. Man håper at naboer kan godta dette forslaget, og dersom det er innspill eller synspunkt angående plan/fasader eller andre forhold mottas dette med takk. Dette kan sendes til undertegnede innen 10 sept. Vedlegg: 1. Situasjonsplan 2. Plan, fasader. Med vennlig hilsen Ola Fjøsne e-post: post@olafjosne.no Svar fra Sigmund Solli angående informasjon til naboer. Dato: Utkastet som du sendte til meg vil stenge all utsikt fra mitt hus mot øst. Dette vil jeg ikke godta. Nye hus må ikke være høyere enn den Svar til Sigmund Solli. Dato Kommuneplanens arealdel er gjeldende da det i dette området ikke er samsvar mellom reguleringsplan for Oppdal 18

19 opprinnelige trevarefabrikken. Dette utkastet til bebyggelse forringer min eiendom i Høgmoveien. Forventer et nytt utkast til bebyggelse fra dere. Det opprinnelige utkastet vil ikke bli godtatt av meg. Det er ikke noe hus i dette boligfeltet som er høyere enn 2 etasjer. Så dette forslaget vil skille seg drastisk ut i forhold til den øvrige bebyggelse. Svar på dette forventes. Vennlig hilsen Sigmund Solli sentrum vedtatt i kommunestyret , sak 02/ og , sak 02/090. I kommuneplanens arealdel er området vist som byggeområde forretning med maksimal gesims/mønehøyde 14/16 meter. Man ønsker her en utbygging som kombinerer bolig og forretning/næring) Dette er i tråd med kommuneplanens ønske om et mer levende og aktivt sentrum med korte avstander, å kunne utnytte eksisterende infrastruktur og en klimavennlig utbygging som genererer lite transport. Leilighetene er planlagt i flere mindre bygninger for å bryte opp fasaden og for bedre å ta vare på utsiktsforholdene til naboene. De høyeste av disse bygningene som er oppført i 3,5 etasje har en maksimal gesims/byggehøyde over Høgmovegen på 11,80/13,25 m og det er godt under maksimalhøydene for bebyggelse i gjeldende reguleringsplan for området. Forslag til detaljreguleringsplan/situasjonsplan som blir sendt til kommunen vil være i samsvar med informasjonsskriv til naboene av Formell klagefrist blir fastsatt av kommunen når planen blir sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Mvh Ola Fjøsne 19

20 4. PLANFORSLAGET 4.1 Beskrivelse av planforslaget Planforslaget inneholder 8 leilighetsbygg, 4 i 3,5 etasje og 4 i 1,5 etasje. Totalt inneholder bygningene 28 leiligheter. 20

21 Under bygningene oppført i 1,5 etasje, uteoppholdsareal og gangarealer er det planlagt parkeringskjeller (biler og sykler) med plass til minimum en bil/boenhet og lager. I tillegg til bygningene inneholder planen gangarealer, arealer for lek og annet uteoppholdsareal, samt arealer for atkomst med bil. Leilighetene er planlagt i flere mindre bygninger for å bryte opp fasaden og for bedre å ta vare på utsiktsforholdene til naboene, men også for å lage bygg som kan relatere seg sterkere til omliggende eneboliger og tradisjonell Oppdalsarkitektur.. De høyeste av disse bygningene har maksimal gesims/byggehøyde over Høgmovegen på 11,80/13,25 m og det er godt under maksimalhøydene for bebyggelse i gjeldende reguleringsplan for området. Det er foreløpig ikke vist bebyggelse på tomta til tidligere ambulansegarasje (gnr/bnr. 288/151), men tomta er etter avtale med Oppdal Helselag foreslått omregulert til bolig/forretning (næring). I planforslaget er det foreslått et kombinert arealformål som viser bolig/næring, dette gjelder også tomta til helselaget/ambulansegarasjen gnr/bnr. 288/151. For å imøtekomme kravene til universell utforming er grunnplanet på tomt planert ut på samme nivå som fortau langs Høgmovegen, og dette gir en trinnløs adkomst til heis og felles uteoppholdsareal. Heisen knytter sammen grunnplan og atkomst med garasjekjeller, og svalganger til leiligheter i 2. og 3.etasje mot nord/høgmovegen. Alle leilighetene mot sør har alle hovedfunksjoner og inngang på grunnplan. Leilighetene i 1. etasje mot nord/høgmovegen er løftet 0,5 meter for å oppnå bedre lys- og utsiktsforhold. Mtp. UU er dette er løst med ramper fra Høgmovegen opp til adkomstnivå til leilighetene. Alle leilighetene har trinnfri adkomst til egen leilighet, uteoppholdsareal og garasjekjeller. 21

22 4.2 Planens innvirkning på omgivelsene/estetisk utforming Byggeskikk, byggehøyde, Utsiktsforhold for naboer. Kommentar: Når det gjelder byggeskikk i Oppdal sentrum, er den ikke ensartet. Man har bygninger med flate tak oppført i en eller flere etasjer, likedan bygninger med saltak og oppført av forskjellige byggematerialer. Denne planen inneholder bygninger med tradisjonell form, saltak med forskjellig etasjeantall. Når det gjelder arkitektur vil disse bygningene være et positivt innslag til en ellers 22

23 varierende arkitektur i området. For at det skal være økonomisk forsvarlig å bygge ut området til boformål må en ha en god utnyttelse av området, da må man nødvendigvis bygge ut i høyden. For på best mulig å ta vare på utsiktsforholdene til naboene ligger byggehøyden under det som reguleringsplanen tillater i området. Likeså vil oppdelingen av leilighetene i flere bygninger virke positivt på utsiktsforholdene. Miljø og naturlandskap Kommentar: Omlegging fra industri (trevarefabrikk) til boformål vil være med på å bidra til et mer aktivt sentrum, øke generell handel og øke bruken av etablert infrastruktur. Naturmangfold Kommentar: Ingen innvirkning 4.3 Avgrensning av planområdet Planområdet er avgrenset i nord mot Høgmoveien. Mot sør og vest av forretning/næringseiendommer gnr/bnr. 288/44, 288/40 og 66. Mot øst grenser planområdet mot boligeiendom gnr/bnr. 288/ Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål Detaljreguleringsplan for TREVAREFABRIKKEN, gnr/bnr 288/61 og 151 gir følgende formål: Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse leilighetsbygg. Annet uteoppholdsareal (Lekeareal, gangareal og uteoppholdsplasser). Parkering i kjeller 23

24 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal Hensynssone a: Sikringssone, frisikt og miljørisiko og støysone rød/gul sone Bebyggelse og anlegg. Området er i første omgang forslått bebygd med 8 frittliggende leilighetsbygg. Området er planlagt med parkeringskjeller og lagerrom under leilighetsbygg, gangareal og annet uteoppholdsareal. Planen imøtekommer kravet til areal for lek og uteopphold, plankartet viser også arealer som er regulert til gangarealer. Totalt uteareal inkludert gangareal og balkonger 1738 m Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Området har atkomst fra etablert veinett Høgmovegen. Etter dialog med kommunalteknikk vil avkjørselen bli utformet slik at man får en relativt flat avkjøring fra Høgmovegen ( 2-3% fall), dette for å forbedre sikkerheten ved innpåkjøring. Bygningene skal påkobles kommunalt vann og avløp. Overflatevann ledes også inn i kommunalt rørledningsnett. Kart som viser tilkoblingspunkt vedlegges planen Hensynssone a, sikringssone, frisikt og miljørisiko og støysone rød/gul sone. I frisiktsonen skal vegetasjonen holdes nede. 4.5 Arealoppgave Formål Bebyggelse og anlegg Bolig/forretning Annet uteopphold Gangareal Areal (m2) 2037,5 933,6 660,5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Annen veggrunn 497,2 185,3 Totalt 4314,1 4.6 Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgrad beregnet som % BYA (prosent bebygd areal) samt høydeangivelse (mønehøyde) i meter i forhold til gjennomsnittlig planert terreng. 24

25 5.RISIKO,- OG SÅRBARHETVURDERING Oppdal kommune Sikkerhet og beredskap - RISIKOVURDERINGSSKJEMA Prosjekt/plan/sak: Detaljreguleringsplan for TREVAREFABRIKKEN, gnr/bnr 288/61 og 151. Sjekkliste arealplanlegging og byggesak 1. Naturgitte forhold Kontroll Dato Sign. Skredfare (stein, jord, leire, snø) OK OF Flom/flomskredhttp:// OK OF Tidevann IA OF Radon OK OF Værforhold (lokale fenomener/ekstremvær) OK OF Fare i forhold til skogbrann OK OF Regulerte vassdrag med fare for usikker is IA OF Naturlige terrengformasjoner som utgjør fare (stup) IA OF 2. Infrastruktur Kontroll Dato Sign. Kraftlinjer og transformatorer (nærhet til elektromagnetiske IA OF felt) Klatrefare i master. Planens innvirkning på kraftforsyning Trafikk (transport av farlig gods, skipstrafikk/kaianlegg, IA OF luftfart/flyplass?) Industri og næringsliv i nærmiljøet/næringskonflikter (farlig OK OF industri; eksplosiver, fryserier, olje,bensinstasjoner, propan og gass, syrer, avfallsdeponier/fyllplasser, Byggegrunn/sigevann (forurenset grunn og sjøsedimenter) IA OF 3. Prosjektgitte forhold Kontroll Dato Sign. a) Utbyggingsrekkefølge IA OF b) Friområder og lekeområders plassering i forhold til potensiell OK OF fare (sjø, elver, trafikk og kraftlinjer/transformatorer) c) Adgang til kollektivtrafikk OK OF d) Uønskede snarveier (brukerstyrt trafikkmønster) IA OF e) Reguleringsbestemmelser OK OF f) Tilrettelegging for nødetatene brannvannsforsyning ajourføring av beredskapskart veistandard. OK OF 25

26 g) Drikkevannsforsyning og plassering i forhold til potensiell fare sabotasje (selve kilden og objekters plassering ved dette) h) Skjæringer og fyllinger høyder og terrengvinkler autovern og gjerder OK OF UN OF Bruk følgende koder i kontrollfeltet: OK= sjekket og i orden. UN= utredes nærmere i byggeprosessen IA= ikke aktuelt i denne saken SK= se kommentar i planbeskrivelse. 26

27 6 PLANKART 27