ANALYSE AV POLITIARBEID PÅ STEDET 29. OKTOBER Versjon 1.0

Transkript

1 ANALYSE AV POLITIARBEID PÅ STEDET 29. OKTOBER 2015 Versjon 1.0

2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG RAMMER FOR ANALYSEN Formål med analysen Pilot for Politiarbeid på stedet Rammer og avgrensninger Organisering av arbeidet Metodikk Kilder UTFORDRINGER MED DAGENS SITUASJON MÅL FOR POLITIARBEID PÅ STEDET ALTERNATIVER FOR POLITIARBEID PÅ STEDET Nullalternativet Alternativ 1: Nasjonal innføring av Politiarbeid på stedet med diktafon Alternativ 2: Nasjonal innføring av Politiarbeid på stedet med tjenestetelefon VIRKNINGER AV POLITIARBEID PÅ STEDET Generelle forutsetninger for verdsetting Nyttevirkninger Spart tid for patrulje/etterforsker Spart tid ved lydavhør på stedet for publikum Økt kvalitet i arbeidsprosesser Spart tid til rapportskriving ved diktat til lydopptak Raskere ferdigstilling av saker Riktige påtaleavgjørelser Nedgang i restanser Bedre informasjon og økt rettssikkerhet Bedre publikumsservice Økt beredskapsevne Kostnadsvirkninger Investeringskostnader Driftskostnader Omstillingskostnader SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET AV POLITIARBEID PÅ STEDET USIKKERHETSANALYSE REFERANSER

3 1. SAMMENDRAG Det er gjennomført en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av Politiarbeid på stedet. Analysen beskriver nytte- og kostnadsvirkninger av en nasjonal implementering av Politiarbeid på stedet. Virkninger er verdsatt i kroner der det har vært mulig og hensiktsmessig. Analysen er i stor grad basert på funn i evalueringene av pilot for Politiarbeid på stedet. Dagens situasjon Dagens situasjon for politiarbeid på stedet er suboptimal både med hensyn til kvalitet, effektivitet og publikumsservice. Det er blant annet avdekket ineffektive arbeidsprosesser, manglende erfaringslæring og gjennomgående svak kvalitet på avhør på stedet. Mål Politiarbeid på stedet må blant annet understøtte følgende mål: i) løse flest mulig oppgaver så tidlig som mulig i prosessen, ii) løse flest mulig oppgaver så raskt som mulig, iii) løse oppgavene med god kvalitet, iii) utnytte tilgjengelig teknologi, iv) bidra til en mer enhetlig og standardisert polititjeneste og v) bidra til systematisk kunnskapslæring i etaten. Dette støtter opp under mange av målene i Politireformen. Tiltak Det er sett på en nasjonal implementering av Politiarbeid på stedet. Nasjonal innføring av Politiarbeid på stedet innebærer at samtlige politidistrikt innfører og tar i bruk tiltakene i) arbeidsstøtte på KO:DE, ii) lydavhør på stedet, iii) økt fokus på sporsikring, iv) bruk av mobile løsninger, v) systematiske tilbakemeldinger på lydavhør og vi) vurdering av innkomne straffesaker som arbeidsmetoder. Disse tiltakene er på linje med de tiltakene som er blitt pilotert i 3 politidistrikter i perioden Alternativ 1 og alternativ 2 som er gjenstand for analyse, tilsvarer en nasjonal innføring av de seks ulike tiltakene som beskrives nedenfor. Mens det i alternativ 1 legges til grunn bruk av diktafon, legger alternativ 2 vekt på bruk av tjenestetelefon for gjennomføring av flere av tiltakene. Alternativene som beskrives er i stor grad på linje med innhold i funksjonsbeskrivelsene som ligger til grunn for løsningsforslag til Prosjekt nye politidistrikter. Virkninger Implementering av Politiarbeid på stedet gir en rekke nyttevirkninger for politiet og for publikum. Lydavhør på stedet kan bidra til store besparelser for etterforskere fordi man kan unngå at fornærmede og/eller vitner trenger å stille på nye avhør. Videre kan lydavhør på stedet bidra til at saker ferdigstilles raskere. Diktat til lydopptak bidrar til at etterforskere slipper omfattende rapportskriving. For publikum kan det også være betydelige gevinster i form av spart arbeidstid. Det er også en rekke nyttevirkninger som ikke er blitt verdsatt i kroner. Blant annet kan vi se for oss at rettsikkerheten øker og at politiets publikumsservice blir bedret. I tabell 1.1 er nyttevirkningene for henholdsvis alternativ 1 og alternativ 2 summert. 3

4 Det vil imidlertid også påløpe betydelige investerings- og driftskostnader. Samlet sett kan nåverdien av Politiarbeid på stedet for alternativ 1 verdsettes til om lag 2,5 mrd. kroner for perioden Nåverdien for alternativ 2 anslås til 2,3 mrd. Ser vi bort fra tidsgevinsten for publikum, kan netto nåverdi tallfestes til 1,0 mrd. kroner i alternativ 1 og 850 mill. kroner i alternativ 2 for samme periode. Det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til beregningene. Nåverdien i alternativ 2 er lavere enn i alternativ 1 som følge av høyere kostnader knyttet til innkjøp og drift av tjenestetelefoner. Alternativ 2 gir imidlertid bedre "score" på flere av de ikke-verdsatte nyttevirkningene enn alternativ 1. Det skyldes at det er flere fordeler identifisert ved bruk av tjenestetelefon sammenlignet med diktafon. Tabell 1.1. Virkninger av Politiarbeid på stedet. Sammenlignet med dagens situasjon. Alle tall i nåverdi i mill. kroner kroner 1) Alternativ 1. Politiarbeid på stedet med diktafon Alternativ 2. Politiarbeid på stedet med tjenestetelefon Verdsatte nyttevirkninger i kroner Spart tid for etterforsker * Spart tid for publikum * Spart tid til rapportskriving Raskere ferdigstilling av saker Verdsatte kostnadsvirkninger i kroner Investeringskostnader Driftskostnader Samlet nåverdi Ikke-verdsatte nyttevirkninger Økt kvalitet i arbeidsprosesser Riktig påtaleavgjørelse Nedgang i restanser Bedre informasjon og økt rettssikkerhet Bedre publikumsservice Økt beredskapsevne Ikke-verdsatte kostnadsvirkninger Svekket arbeidsmiljø Omstillingskostnader Kilde: Egne beregninger 1) Ikke verdsatte virkninger er vurdert i en skala, fra meget stor positiv effekt (++++), via ingen effekt (0) til meget stor negativ effekt (----). Verdien er produktet av virkningens betydning og dets omfang. Tabellen gir et bilde av om de ikkeverdsatte virkningene samlet sett er positive eller negative. *Disse virkningene har høyere nytteverdi enn det som gjenspeiles i de verdsatte virkningene for alternativ 2. Risiko Det er betydelig risiko knyttet til om etaten har midler til å finansiere tiltakene. Både alternativ 1 og 2 forutsetter blant annet investeringer i teknologiunderstøttelse i biler. I tillegg er det en gjennomføringsrisiko. I årene skal politiet gjennomføre en rekke endringer, og kapasiteten til å innføre nye måter å arbeide på er begrenset. 4

5 Samlet vurdering Oppsummert synes en nasjonal implementering av Politiarbeid på stedet å gi betydelige effektivitets- og kvalitetsgevinster for politiet og publikum. Kostnadene ved en implementering vil også være betydelige. Alternativene synes å gi betydelig samfunnsøkonomisk lønnsomhet over tid. Risikoen ved implementering vil være knyttet til investeringsevne og etatens kapasitet til å gjennomføre betydelige endringer i arbeidsmetodikk. Alternativ 1 vil gi høyere nåverdi enn alternativ 2, først og fremst fordi det er høyere kostnader i alternativ 2 som følge av innkjøp og drift av mobiltelefoner. Alternativ 2 gir imidlertid bedre "score" på en rekke av de ikke-verdsatte nyttevirkningene. Arbeidsgruppen fremmer ikke en anbefaling av alternativ 1 eller 2, men legger frem våre faglige vurderinger av virkninger. Det anbefales at beslutningstagers valg av alternativ gjøres på bakgrunn av en samlet vurdering av virkninger og risiko. 5

6 2. RAMMER FOR ANALYSEN 2.1 Formål med analysen Med Politiarbeid på stedet ønsker man å innføre nye felles arbeids- og samarbeidsformer i politiet, med mål om at flere av politiets gjøremål, deriblant etterforskning, iverksettes og fullføres på stedet av politipatruljen. Denne analysen danner et beslutningsgrunnlag for om tiltakene som er innført i pilotprosjektet Politiarbeid på stedet, bør prioriteres som standard arbeidsform for hele politiet. Analysen utreder to alternativer som varierer i hvilken grad tekniske løsninger benyttes for en nasjonal innføring av Politiarbeid på stedet (jf. kapittel 5.2 og 5.3). De to alternativene sammenlignes med dagens situasjon. Det gjennomføres en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av innføringen av alternativene, med vekt på å verdsette de samlede virkningene av Politiarbeid på stedet fremover i tid. 2.2 Pilot for Politiarbeid på stedet For å avklare hvilke arbeidsoppgaver som egner seg for politiet å løse på stedet og hvordan arbeidsprosessene må tilrettelegges for å ta ut gevinster, er det igangsatt et pilotprosjekt Politiarbeid på stedet. Piloten ble gjennomført ved tre driftsenheter i 2014: Stavanger politistasjon (Rogaland politidistrikt), Tønsberg politistasjon (Vestfold politidistrikt) og politiet i Målselv-regionen (Troms politidistrikt). For 2015 ble det besluttet at prosjektet skulle videreføres og utvides til å implementere de anbefalte arbeidsmetodene fra 2014 ved alle driftsenheter i de tre aktuelle politidistriktene. Prosjektet omhandler utprøving av nye, felles arbeids - og samarbeidsformer i politiet, primært knyttet til politipatruljens arbeid på stedet. Utprøvingen har blitt støttet av en sentral prosjektgruppe bestående av deltakere fra Merverdiprogrammet, Endringsprogrammet og Politihøgskolen 1. Omfang og oppgavekompleksitet har økt gjennom prosjektperioden. I pilotdistriktene er det anvendt PC/nettbrett og diktafon. Politiet i Målselv har også hatt tilgang på mobiltelefon. Gjennomføringen av pilotprosjektene er evaluert (POD, 2014a, 2014b; POD, 2015). 2.3 Rammer og avgrensninger Denne analysen vil ikke komme inn på selve pilotarbeidet og gjennomføringen av dette. Imidlertid vil erfaringer fra pilotarbeidet trekkes inn der det er relevant for å belyse tiltakene og mulige virkninger i et nasjonalt perspektiv. Videre vil denne analysen ikke drøfte problemstillinger knyttet til tekniske forhold ved ulike hjelpemidlene (som for eksempel bruk av ulike typer mobiltelefoner, tekniske utviklingsmuligheter etc.). 1 Prosjektet ledes nå av Politifagavdelingen i POD. 6

7 Det er viktig å merke seg at det for denne analysen ikke er gjennomført en egen datainnsamling, og at informasjonen som er anvendt i stor grad er med utgangspunkt i erfaringer hentet fra pilotarbeidet. 2.4 Organisering av arbeidet Arbeidsgruppen for analysen har bestått av: Espen Frøyland (prosjektleder), avdelingsdirektør, Analyseseksjonen, Avdeling for strategi, økonomi og virksomhetsstyring, POD Elisabeth Larsen, seniorrådgiver, Analyseseksjonen, POD Annelise Østby, rådgiver, Analyseseksjonen, POD Kristin Heivoll, prosjektrådgiver, POD Andreas Nilsen, regionlensmann, Målselvregionen Bjørn Aasland, politiinspektør, POD Sigurd Arne Sundt, politiførstebetjent, Oslo politidistrikt Mette Skjæret, politioverbetjent, POD Arbeidsgruppen har rapportert til følgende i arbeidet: Atle Roll-Matthiesen, fagdirektør, Politifagavdelingen Frede Wiberg Hermansen, avdelingsdirektør, Avdeling for strategi, økonomi og virksomhetsstyring, POD Nils Moe, prosjektkoordinator, Politifagavdelingen, POD Leif Arild Bakken, prosjektleder for pilot Politiarbeid på stedet Arbeidet har foregått fra 1. august 2015 til 15. oktober Metodikk I analysen er det brukt metodikk for forenklet samfunnsøkonomisk analyse. 2 Metodikken innebærer å vurdere dagens situasjon, definere mål og alternativer. Videre vurderes og analyseres ulike nytte- og kostnadsvirkninger samt risiko knyttet til alternativene. Enkelte av virkningene er verdsatt i kroner, men det beskrives også virkninger som er vanskelig å verdsette. For å vurdere de ikkeverdsatte virkningene, er den såkalte "+/- metodikken" anvendt Kilder I arbeidet med denne analysen, er det benyttet foreliggende informasjon fra ulike evalueringer av pilotprosjektet Politiarbeid på stedet (POD,2014a, 2014b; POD 2015). Informasjon om innhold i og mulige virkninger av ulike aktuelle tiltak er lagt til grunn i arbeidet med analysen. Det er også gjennomført en rekke møter med arbeidsgruppen for pilotprosjektet, der man har diskutert innholdet i piloten og deres erfaringer gjennom prosjektet. 2 For en beskrivelse av innholdet i forenklet analyse, se tabell 2.1 i DFØ (2014). 3 Virkningene er vurdert i en skala, fra meget stor positiv effekt (++++), via ingen effekt (0) til meget stor negativ effekt (----). Verdien er produktet av virkningens betydning og dets omfang. Tabellen gir et bilde av om de ikke-verdsatte virkningene samlet sett er positive eller negative. 7

8 3. UTFORDRINGER MED DAGENS SITUASJON Det er identifisert en rekke utfordringer knyttet til førstelinjetjenesten i politiet, og de arbeidsoppgavene politiet utfører på stedet der publikum ferdes. I forlengelsen av dette, er det også påpekt utfordringer relatert til videre behandling av innkomne straffesaker fra patruljene. Dette ble blant annet identifisert i politidistriktene som er med i pilotarbeidet. Overordnet er det identifisert flere forhold knyttet til dårlig utnyttelse av kapasitet i patrulje, og oppsummert kan dagens utfordringer uttrykkes i følgende punkter: Utfordringer rundt hvordan politiet bør innrette seg for å utføre relevante oppgaver på stedet mest mulig effektivt o Svak kvalitet på avhør på stedet. Patruljene gjennomfører i dag samtaler med de impliserte på stedet, men disse samtalene gjennomføres i hovedsak ikke i henhold til gjeldende regelverk for avhør, og kan dermed ikke anvendes som avhør i videre saksgang. Det har for eksempel vært varierende i hvilken grad avhørte har blitt informert om sine rettigheter og plikter, og om avhørsrapporten har blitt godkjent av den avhørte. o Sporsikring foretas i for liten grad av patruljen på stedet (jfr. Dahl & Lomell, 2013). Store forskjeller i arbeidsmetoder mellom, og innad i, politidistrikt. o Valg av tekniske hjelpemidler, samt bruken av produktene varierer på tvers av distriktene. Politiet har allerede i dag muligheten til å drive mer effektiv etterforskning med tilgjengelig teknologiske støtte. Flere distrikter har gått til innkjøp av mobile arbeidsenheter og annet teknologisk utstyr med midler fra eget driftsbudsjett. Distriktene har tatt i bruk utstyr uten at det er utarbeidet instrukser og retningslinjer for bruken. Bruken av mobile arbeidsenheter bærer preg av at den ikke er del av et enhetlig konsept, og erfaring fra pilotprosjektet tilsier at det er fagmiljøet som først benytter seg av utstyret i et distrikt som legger føringer for hvordan utstyret brukes i oppdragsløsningen. Brukerne melder videre om at opplæringen i anvendelse av utstyret har vært mangelfull eller fraværende. o Det er stor variasjon mellom distriktene med tanke på i hvilken grad de har gjort sikkerhetsmessige vurderinger for bruken av mobile arbeidsenheter. I mangel av enhetlige føringer og utstyr, velger patruljen egne måter eksempelvis å ta bilder på. Bilder blir tidvis tatt med private enheter og oversendt til politinettet via privat epost. Manglende oppfølging av saker fra patruljen, for eksempel fra påtale og etterforskning. 8

9 o Det finnes per i dag ingen enhetlig nasjonal ordning for hvordan straffesaker som kommer inn fra patruljene blir behandlet. Noen steder risikerer man at saker som er ferdig etterforsket av patrulje og i realiteten kunne vært påtaleavgjort, i stedet blir liggende hos etterforsker. Dette bidrar til lenger saksbehandlingstid i disse sakene, samt at det benyttes ytterligere ressurser til saker som enkelt kunne blitt avsluttet. Samtidig medfører det også forsinkelser i saker som har behov for ytterligere etterforskning. Dette bidrar igjen til at politiets ressurser kanaliseres bort fra mer alvorlige saker. Manglende erfaringslæring o Oppgavene som har blitt utført på stedet har ikke vært gjenstand for rutinemessig gjennomgang og tilbakemelding, med mål om å bidra til erfaringslæring blant de ansatte i førstelinjetjenesten. Manglende oppfølging av nyutdannede o Man har en situasjon der nyutdannede synes å tilpasse seg eksisterende kultur, som ikke nødvendigvis er i overenstemmelse med etterforskningsfaget slik som det undervises på Politihøgskolen. For en nærmere gjennomgang av utfordringer med dagens situasjon, se evalueringsrapportene basert på pilotarbeidet (POD, 2014a, 2014b; POD 2015). 9

10 4. MÅL FOR POLITIARBEID PÅ STEDET Politireformen skal bygge opp en fremtidig bærekraftig politistruktur. Det er en målsetting at politiet i større grad skal fremstå som ett politi som understøttes av felles løsninger, felles informasjon og forbedrede kanaler ut til publikum. Politiarbeid på stedet er en viktig bærebjelke i politireformen. Forskning har tidligere underbygget betydningen av politiarbeid på stedet for etterforskning og oppklaring, og det er i den sammenheng påpekt viktigheten av å utnytte kapasiteten i patrulje (se Fugelsø & Rachlew, 2010). Arbeidsgruppen har formulert følgende mål for Politiarbeid på stedet: Løse flest mulig oppgaver så tidlig som mulig i prosessen Løse flest mulig oppgaver så raskt som mulig Løse oppgavene med god kvalitet Utnytte tilgjengelig teknologi Bidra til en mer enhetlig og standardisert polititjeneste Bidra til systematisk kunnskapslæring i etaten 10

11 5. ALTERNATIVER FOR POLITIARBEID PÅ STEDET I dette kapitlet gis det en kort gjennomgang av alternativene for Politiarbeid på stedet som blir analysert. I tillegg beskrives dagens situasjon. Alternativ 1 og alternativ 2 tilsvarer en nasjonal innføring av de seks ulike tiltakene som beskrives nedenfor, men varierer med hensyn til bruk av teknologisk utstyr for gjennomføring av tiltakene (jf. kapittel 5.2 og 5.3). Alternativ 1 og 2 vurderes mot nullalternativet, som er nåsituasjonen. 5.1 Nullalternativet Nullalternativet er dagens situasjon i politidistriktene der ingen av tiltakene er innført (det vil si utenom pilotene). Dette er utgangspunktet som vil bli lagt til grunn for å måle potensielle virkninger av alternativ 1 og 2. I nullalternativet er det lagt til grunn at strukturreformen blir implementert. Dette medfører blant annet at antall politidistrikter blir redusert fra 27 til Alternativ 1: Nasjonal innføring av Politiarbeid på stedet med diktafon Nasjonal innføring av Politiarbeid på stedet innebærer at samtlige politidistrikt innfører og tar i bruk tiltakene arbeidsstøtte på KO:DE, økt fokus på sporsikring, bruk av mobile løsninger, systematiske tilbakemeldinger på lydavhør og vurdering av innkomne straffesaker som arbeidsmetoder. Nedenfor gis en kort beskrivelse av innholdet for hvert av tiltakene som ligger til grunn for analysen, og som er en del av modellen Politiarbeid på stedet 4. Det er tenkt at alle tiltakene blir implementert som en nasjonal løsning. Det skyldes at tiltakene kan ses på som en pakke av tiltak som henger sammen og som samlet skal bidra til en effektiv prosess. Lydavhør på stedet. Ett tiltak er lydavhør gjennomført av politipatruljen på stedet. Avhør av vitner, fornærmede eller mistenkte tas opp på diktafon og kan senere spilles av. En mulighet er at det tas lydavhør på stedet som senere nedfelles som resyme. Tjenestepersonen vil da på et senere tidspunkt oppsummere informasjonen og den avhørte får mulighet til gjennomlesning/ opplesning av resymeet. En annen mulighet er at avhør på stedet tas som diktat til lydopptak der oppsummeringen blir foretatt i forbindelse med avhørssituasjonen foran den avhørte, og man ikke trenger gjennomlesning av selve rapporten for at den skal være gyldig. Arbeidsstøtte. KO:DE er politiets fagportal på nett, og ett av tiltakene er tilgjengeliggjøring av arbeidsstøtte for patruljen gjennom KO:DE. Arbeidsstøtten har bestått av sjekklister med oversikt over rettigheter og plikter den avhørte skal bli kjent med, og tiltakskort for ulike arbeidsoppgaver og sakstyper spesielt tilpasset for bruk på mobil enhet (tjenestetelefon og nettbrett) fra patrulje Arbeidsstøtten er også tilgjengelig fra PC. 11

12 Sporsikring. Sporsikring er i seg selv ingen ny oppgave for patruljene, men utføres i dag i varierende grad og med varierende kvalitet. Gjennom opplæring og tilbakemelding fokuseres det gjennom ett av tiltakene på å motivere patruljen for å sikre flere spor, og dessuten å sikre sporene på en god måte. Opplæringen fokuserer også på å gjøre patruljene bevisst på viktigheten av å sikre spor på stedet. Bruk av mobile løsninger. Bedre utnyttelse av teknologisk utstyr innebærer bruk av mobile løsninger i form av bærbar PC i kjøretøy og nettbrett fastmontert/avtakbart i kjøretøy. Bruk av disse enhetene medfører at patruljen kan søke og føre informasjon i politiets systemer, samt søke informasjon fra åpne kilder mens de arbeider. Systematisk tilbakemelding. Det er innført systematisk tilbakemelding på lydavhør der patruljene, påtale og noen steder etterforskere møtes med jevne mellomrom for å evaluere lydavhør tatt på stedet. Tjenestemannskapet som er på vakt deltar, men hvilket avhør som gjennomgås rullerer slik at tjenestemannskapet bytter på å få tilbakemelding spesifikt på sitt avhør. Tilbakemeldingen blir gjort muntlig, og i møtet er det også rom for meningsutvekslinger og avklaringer. Vurdering av innkomne straffesaker. Prioritering av straffesaker gir mulighet til å skille mellom hvilke saker som krever handling i form av videre etterforskning, og hvilke som kan bli avgjort umiddelbart gjennom saksbehandling. Dette tiltaket innebærer en samhandling mellom påtale og etterforskning for å prioritere og å vurdere innkomne straffesaker. 5.3 Alternativ 2: Nasjonal innføring av Politiarbeid på stedet med tjenestetelefon Tilsvarende tiltak som beskrives i avsnittet for nasjonal innføring av alternativ 1 gjelder også for alternativ 2. Alternativ 2 innbefatter bruk av tjenestetelefon for patrulje, og utførelsen av to av tiltakene som beskrives ovenfor berøres følgelig: Lydavhør på stedet. Avhør av vitner, fornærmede eller mistenkte kan tas opp på tjenestetelefon. Bruk av mobile løsninger. Bedre utnyttelse av teknologisk utstyr innebærer i alternativ 2 bruk av mobile løsninger i form av bærbar PC i kjøretøy, nettbrett fastmontert/avtakbart i kjøretøy samt bruk av tjenestetelefon. Patruljen kan søke og føre informasjon i politiets systemer, samt søke informasjon fra åpne kilder også utenfor tjenestebilen. I tillegg kan tjenestetelefonen anvendes til å sikre spor på stedet gjennom bilde og video. 12

13 6. VIRKNINGER AV POLITIARBEID PÅ STEDET I dette kapitlet identifiseres og vurderes nytte- og kostnadsvirkningene av alternativ 1 og 2 skissert i foregående kapittel. Virkninger innebærer endringer fra dagens situasjon (nullalternativet). Både verdsatte og ikke-verdsatte virkninger vurderes. 6.1 Generelle forutsetninger for verdsetting I beregningene nedenfor er det gjort en rekke forutsetninger: Årsverkskostnad for politiansatte er satt til kroner for 2015, lik årslønnsanslaget for 2015 bestemt av Justis- og beredskapsdepartementet. Årsverkskostnaden holdes uendret i fremskrivingsperioden. Et årsverk består av timeverk per år. Antall operative politibetjenter med IP1-, IP3- og IP4-godkjenning tilsvarer om lag personer. 6.2 Nyttevirkninger Nedenfor gjennomgås nyttevirkninger Spart tid for patrulje/etterforsker Alternativ 1: Lydavhør på stedet gir tidsbesparelse i straffesakskjeden ved at det raskere blir tatt avgjørelser av saker. Lydavhør på stedet gir bedre kvalitet på avhøret, se diskusjon i kapittel 6.2.3, og kombineres lydavhøret med tilgang til og anvendelse av relevante tiltakskort og sjekklister hentet fra KO:DE, erverves relevant og riktig informasjon gjennom avhøret som kan være nødvendig for at etterforsker og jurist skal kunne avgjøre saken. Lydavhør på stedet og bruk av arbeidsstøtte på KO:DE kan også ha den effekten at man unngår å måtte innkalle vitner til nye avhør på et senere tidspunkt, og det vil i mindre grad være nødvendig å innhente mer informasjon i ettertid. Det forventes også at bruk av mobile løsninger av patrulje vil lede til raskere saksbehandling som følge av at patruljen kan føre saker direkte inn i politiets systemer, mens de fortsatt er på oppdrag. Det er dermed ikke behov for å reise til kontoret for å føre saker eller skrive rapporter i ettertid. At informasjonen legges direkte inn i politisystemet muliggjør også raskere deling av relevant informasjon med andre patruljer, påtale og etterforskere. Bruk av mobile løsninger leder også til mindre ventetid og press på politiets samband, da patruljen kan søke opp informasjonen på egenhånd gjennom PC eller nettbrett i patruljebilen. Det er gjort en beregning av gevinstene ved lydavhør på stedet i kombinasjon med innhenting av riktig og relevant informasjon, jf. diskusjonen ovenfor. Følgende forutsetninger er gjort: 13

14 Det er kun tatt utgangspunkt i kriminalitetstyper hvor det vil være aktuelt å gjennomføre lydavhør på stedet, der politiet møter personen på stedet, og innen kort tid etter at saken oppstod. Dette er henholdsvis trafikk, narkotika, legemsfornærmelser, ordensforstyrrelser og vinning (simpelt og grovt tyveri). Det er tatt utgangspunkt i at årlig saksvolum innenfor nevnte kriminalitetstyper holdes konstant i løpet av perioden. Antall saker egnet for lydavhør på stedet anslås til å være om lag i Volumet forventes å øke med 10 prosent årlig inntil potensialet innenfor hvert område nås. 6 Det forventes at potensialet nås i 2023 med saker. Det antas at man i gjennomsnitt tar ett avhør per sak. For hver sak antas det at etterforsker sparer gjennomsnittlig 2 timer. Anslaget favner tid avsatt til forberedelse og avhør. Hver sparte time for etterforsker er anslått til 693 kroner. Med disse forutsetningene kan den årlige gevinsten med ferdigstilling av lydavhør på stedet for politiet anslås til 89 mill. kroner i 2016 og økende til om lag 152 mill. kroner i Alternativ 2: De samme nyttevirkningene som beskrives ovenfor gjør seg gjeldende for alternativ 2. I tillegg oppnås den fordelen at tiltakskortene på KO:DE og annen informasjon er tilgjengelig gjennom tjenestetelefonen utenfor patruljebilen der avhørene gjennomføres. Dette kan ytterligere bidra til at det samles inn relevant og riktig informasjon slik at det spares tid for patrulje og etterforsker. Dette er ikke forsøkt verdsatt i kroner Spart tid ved lydavhør på stedet for publikum Alternativ 1: Gjennom bruk av lydavhør, samt relevante tiltakskort og sjekklister på KO:DE, vil patruljen ha gode forutsetninger for å samle inn tilstrekkelig og riktig informasjon i avhøret (jf. forrige punkt). Det unngås for eksempel at vitnet kalles inn til avhør på et senere tidspunkt, og det vil i mindre grad være nødvendig å innhente mer informasjon i ettertid. Publikum slipper å ta seg fri fra jobb for å komme inn til avhør, noe som gir en tidsbesparelse for publikum. Denne gevinsten vil særlig være relevant med tanke på kommende politireform, da politistasjonen potensielt vil kunne være geografisk lenger unna og dermed mer krevende å oppsøke for publikum. Det er gjort en regneillustrasjon for gevinst for publikum. Følgende forutsetninger er gjort: Det antas tilsvarende saksomfang som beskrevet i forutsetninger for lydavhør i avsnittet ovenfor. Det tilsvarer et anslag på om lag saker i Volumet forventes å øke med 10 prosent årlig inntil potensialet innenfor hvert område nås (ulikt potensial for ulike 6 Potensialet for de ulike saksområdene er estimert til å være følgende: 30 prosent av legemsfornærmelser, 60 prosent av saker innen ordensforstyrrelser, 85 prosent av trafikksaker, 80 prosent av narkotikasaker, og 12 prosent av saker innen simpelt og grovt tyveri. 14

15 kriminalitetsområder). Det forventes at potensialet nås i 2023 med saker. Antar i gjennomsnitt ett avhør per sak. For hver sak antas det at vitnet sparer netto 3,5 timer. Anslaget favner reisetid til og fra politistasjon eller lensmannskontor, ventetid og avhør. Det er trukket fra en halvtime for tiden som går med i et avhør på stedet. Hver sparte time for vitnet er anslått til 536 kroner. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig årslønn i Norge. Med disse forutsetningene kan den årlige gevinsten med ferdigstilling av lydavhør på stedet anslås til 120 mill. kroner i 2016 og økende til om lag 206 mill. kroner i Alternativ 2: De samme fordelene relatert til spart tid for publikum vil gjøre seg gjeldende for alternativ 2. Tjenestetelefon kan i tillegg utgjøre en ekstra verdi for publikum ved at tiltakskort og sjekklister på KO:DE tas i bruk i selve avhørssituasjonen. Det vil i større grad sikre at riktig og relevant informasjon kommer frem i avhøret og at man unngår at ekstra informasjon må innhentes eller at vitne må avhøres på nytt på et senere tidspunkt. Dette er ikke forsøkt verdsatt i kroner Økt kvalitet i arbeidsprosesser Alternativ 1: Samlet sett kan flere av tiltakene bidra til økt kvalitet i flere av prosedyrene som politipatruljen er involvert i. Ved å innføre mobile løsninger der patruljen kan utføre flere arbeidsoppgaver og eventuelt også ferdigstille saker på stedet, unngår man at arbeidet som utføres på stedet må gjennom nye prosesser når patruljen kommer tilbake til sitt tjenestested. Dette gjelder føring av saker, søk etter informasjon og deling av informasjon. For eksempel kan tjenestepersonell med tilgang til PC eller nettbrett i patruljebilen føre saker inn i politisystemer mens de er på stedet. Dette kan medføre høyere kvalitet på utført arbeid ved at informasjon legges inn riktig med en gang, og ved at mer informasjon lagres i politiets systemer. Videre kan mengden totale søk som gjennomføres og informasjonsuthentingen av patruljen øke, som følge av at patruljen kan gjøre dette selv på PC eller nettbrett i bilen. Patruljen har mulighet til å lese seg opp på oppdrag og planverk på vei til oppdraget, og gjennom å anvende mobile systemer får patruljen også tilgang til politiets registre med bilder av for eksempel ettersøkte eller savnede personer. Informasjonen kan dessuten flyttes på en sikker måte mellom de involverte parter, og det er mulig effektivt å dele informasjon fra nettbrett og PC med andre involverte. En slik arbeidsprosess kan bidra til å redusere "silotenkning" mellom etterforskning og patrulje, og føre til mer helhetlige og effektive arbeidsprosesser. På bakgrunn av økt fokus på sporsikring får patruljen bedre kunnskap om hvordan dette kan gjøres på best mulig måte, og en økt bevissthet rundt hvorfor det er viktig å sikre spor. I mange tilfeller vil den informasjonen man ikke samler umiddelbart på stedet gå tapt i etterkant, og politiet vil ha et mye dårligere informasjonsgrunnlag når saken skal etterforskes. 15

16 Gjennom lydavhør på stedet kan man oppnå bedre kvalitet på avhørene, ved at den avhørte er i bedre stand til å huske hendelsesforløpet når spørsmålene blir stilt nær i tid etter en hendelse. I tillegg er det lettere for patruljen å forstå og kontrollere opplysningene som blir gitt av den avhørte når de selv befinner seg fysisk på stedet, og formidle videre til etterforskere som ikke selv var tilstede. Erfaringer fra pilotprosjektet tilsier også at flere er villige til å forklare seg på stedet, sammenlignet med å bli innkalt til avhør i etterkant. Dette kan være særlig relevant i saker som involverer avhør i miljøer med høy skepsis til politiet, eller i familievoldssaker. I intervjuer foretatt i pilotprosjektet, oppgir tjenestepersoner at de gjennom prosjektet har flere verktøy de kan bruke i møte med publikum, og for å løse oppdragene. De mener de har større mulighet til å sikre informasjonen der og da, og opplever at de blir oppfattet som mer profesjonelle. Gjennom opplæring og tilbakemeldingsmøter vil man også kunne oppnå tryggere og mer kompetente medarbeidere. Systematiske tilbakemeldinger på avhør fra jurister og etterforskere til tjenestepersonene bidrar til avklaringer og forbedring av praksis. Dette underbygges av erfaringer i pilotprosjektet. Samlet sett kan tilbakemeldingsmøtene bygge opp under en kultur med erfaringslæring, og styrke læringsoverføring og kunnskapsdeling. Denne virkningen er ikke forsøkt verdsatt i kroner. Alternativ 2: Overordnet vil man kunne oppnå de samme virkningene relatert til kvalitet i arbeidsprosesser med alternativ 2. Imidlertid kan bruk av tjenestetelefon på stedet anvendes til søk og deling av informasjon, også utenfor patruljebilen. Tjenestetelefon muliggjør deling av lydfiler, bilder og video på en enkel og sikker måte med andre involverte. Tjenestepersonell vil også kunne forholde seg til færre enheter, noe som kan forenkle arbeidsforholdene. Dette er ikke forsøkt verdsatt i kroner Spart tid til rapportskriving ved diktat til lydopptak En måte å gjennomføre lydavhør på, er som diktat til lydopptak. Det innebærer at tjenestepersoner gjør en kort oppsummering av informasjonen som fremkom i avhøret foran den avhørte. Avhørte har da mulighet til å komme med supplerende informasjon, eventuelt endre noen av opplysningene, og bes til slutt om å godkjenne oppsummeringen. Oppsummeringen skrives ordrett inn i rapporten. Dette sparer rapportskriver for tid i forhold til å skrive et resymé av avhøret, der man i etterkant hører gjennom den avhørtes forklaring og skriver et sammendrag av det man anser som de viktigste punktene. Den avhørte må da få mulighet til å lese gjennom eller få opplest det skrevne sammendraget for å kunne komme med eventuelle tilføyelser eller rettelser, noe som eksempelvis kan gjøres ved opplesning på telefon eller at vedkommende møter på politistasjonen. Følgende forutsetninger er gjort: 16

17 Antar tilsvarende saksomfang som beskrevet i forutsetninger for lydavhør. Det tilsvarer et anslag på om lag saker i Volumet forventes å øke med 10 prosent årlig inntil potensialet innenfor hvert område nås (ulikt potensial for ulike kriminalitetsområder). Det forventes at potensialet nås i 2023 med saker. For hver sak antas det at patruljen sparer gjennomsnittlig netto 0,5 timer ved diktat til lydopptak. Anslaget favner tiden det tar å sette seg inn i saken på et senere tidspunkt, tiden det tar å høre gjennom lydopptaket fra avhøret, samt skrive en oppsummering basert informasjonen han/hun får ut av lydavhøret. I beregningen er det fratrukket en halvtime som er anslått gjennomsnittlig tid en politibetjent bruker på å skrive diktatet inn i rapporten. Hvor store tidsbesparelsene er, vil også avhenge av måten avhørene gjennomføres på. Nåsituasjonen i politiet er at avhør tatt av patruljene gjennomføres på ulike måter, og ikke nødvendigvis i henhold til gjeldende regelverk. Når man ikke tar lydavhør, baseres gjerne avhørsrapporten på stikkord notert underveis i avhøret, og det er heller ikke alle steder rutine for å la den avhørte få lese gjennom eller få rapporten opplest til godkjenning. Sammenlignet med dagens praksis vil det dermed være noe begrenset tidsbesparelse. Hver sparte time per tjenesteperson er anslått til 693 kroner. Med disse forutsetningene kan den årlige gevinsten ved diktat til lydopptak anslås til 22 mill. kroner i 2016 og økende til om lag 38 mill. kroner i Som nevnt ovenfor er det krav om at avhørte skal godkjenne innholdet i rapporten fra avhøret, enten det skjer på stedet som ved diktat til lydopptak, eller i etterkant ved opplesning/ gjennomlesning. Dersom vitnet ikke har godkjent innholdet vil rapporten juridisk sett være ugyldig, og kan forkastes i retten. Tiltaket lydavhør kan derfor medføre at flere rapporter holder juridisk stand og færre saker forkastes i retten. Det er ikke foretatt beregninger på sistnevnte gevinst. De samme nyttevirkningene som beskrives ovenfor gjør seg gjeldende for alternativ Raskere ferdigstilling av saker Det at patruljene utfører flere etterforskningsskritt på stedet antas å kunne bidra til at sakene ferdigstilles raskere. Dette avhenger imidlertid av at man har gode ordninger for hvordan sakene håndteres når de kommer inn, og at de innkomne sakene vurderes umiddelbart. Dette beskrives nærmere under oppgaven Vurdering av innkomne straffesaker, jf kapittel 5.2. Når saker som er ferdig etterforsket av patruljen sendes rett til jurist for påtalemessig avgjørelse i stedet for via etterforskningsavdelingen, vil man kunne spare tid på etterforskning fordi etterforsker ikke trenger å bruke tid på å sette seg inn i en sak som i realiteten er ferdig behandlet. Det er gjort en illustrasjonsmessig beregning av gevinstene ved raskere ferdigstilling av saker. Følgende forutsetninger er gjort: Det antas at omfanget relevante saker tilsvarer saksomfang som ble lagt til grunn i forutsetninger for lydavhør. Det tilsvarer et anslag på om lag 17

18 saker i Volumet forventes å øke med 10 prosent årlig inntil potensialet innenfor hvert område nås (ulikt potensial for ulike kriminalitetsområder). Det forventes at potensialet nås i 2023 med saker. Andelen saker som det antas vil kunne ferdigstilles av patrulje vil variere mellom ulike sakstyper. Når det gjelder saker innen narkotika og ordensforstyrrelser hvor det er gjennomført lydavhør på stedet antas det at 80 prosent ferdigstilles av patrulje. I de trafikksaker som det er tatt lydavhør på stedet antas det at 50 prosent av sakene ferdigstilles av patruljen. Det legges til grunn at disse andelene er uendret i perioden. For hver sak, antas det at etterforsker sparer gjennomsnittlig 1 time. Anslaget favner blant annet tiden det tar for en etterforsker å sette seg inn i en ny sak og ferdigstille saken basert på vedlagte saksdokumenter. Dette anslaget er således svært usikkert, og er konservativt satt. Hver sparte time for etterforsker er anslått til 693 kroner. Med disse forutsetningene kan den årlige gevinsten med raskere ferdigstilling anslås til 25 mill. kroner i 2016 og økende til om lag 42,7 mill. kroner i De samme nyttevirkningene som beskrives ovenfor gjør seg gjeldende for alternativ Riktige påtaleavgjørelser En mulig effekt av Politiarbeid på stedet er kvalitativt bedre påtaleavgjørelser. Ved å samle inn informasjonen på et tidlig tidspunkt vil man ha bedre forutsetninger for å opplyse saken på en god måte, og å fange opp vesentlig informasjon man ellers risikerer å gå glipp av. Dette kan være avgjørende for å treffe rett påtaleavgjørelse. Det er spesielt oppgavene lydavhør og sporsikring som bidrar til dette, og økt informasjonsinnhenting av patruljene kan således bidra til å redusere antall henleggelser. Dette kan videre være av betydning for publikums tillit til politiet, og deres opplevelse av å bli tatt på alvor. Et annet forhold av relevans er at en del av sakene som blir etterforsket av patruljene på stedet er av mindre alvorlig karakter, og gjennom å ta avhør på stedet sikrer man en etterforskning også av disse sakene. Dersom det eksempelvis mangler avhør i patruljenes arbeid er det en risiko for at etterforskerne ikke har kapasitet til å prioritere å gjennomføre slike avhør, og saken blir i stedet henlagt. Ved at patruljene gjennomfører arbeidet på stedet, unngås det henleggelser av denne type saker. Dette er ikke forsøkt verdsatt i kroner. De samme nyttevirkningene som beskrives ovenfor gjør seg gjeldende for alternativ Nedgang i restanser Når patruljene utfører flere etterforskningskritt på stedet er en mulig konsekvens at dette frigjør kapasitet for etterforskerne, som igjen kan lede til at etterforskerne får mulighet til å konsentrere seg om de mer alvorlige sakene. De får også mulighet til å bygge ned egne restanser. Foreløpige erfaringer fra pilotprosjektet tyder på at begge disse effektene gjør seg gjeldende. Dette er ikke 18

19 forsøkt verdsatt i kroner. De samme nyttevirkningene som beskrives ovenfor gjør seg gjeldende for alternativ Bedre informasjon og økt rettssikkerhet Flere av tiltakene kan lede til at patruljen samler inn informasjon av høyere kvalitet enn tidligere, noe som igjen kan ha betydning for rettssikkerheten til publikum. Gjennom tilgang på tiltakskort på KO:DE får patrulje oversikt over samtlige rettigheter og plikter som må gjøres kjent for den avhørte, og det blir lettere å gjennomføre et fullgodt avhør. Dette er nødvendig for at avhøret skal kunne fremlegges i retten, noe som kan påvirke utfallet av saken. Ved å øke frekvensen av sporsikring når patruljen kommer til stedet, kan man sikre spor som ellers ville gått tapt dersom de ikke ville blitt sikret umiddelbart. Erfaringer fra pilotprosjektet peker på at patruljen unnlater å sikre spor dersom de er usikre på hvordan dette gjøres. Å ta lydavhør på stedet medfører at informasjon blir etterprøvbar, og det er senere liten grad av tvil om hva som ble sagt under hvilke omstendigheter, og dermed hva som blir stående i politidokumentene og fungerer som grunnlag for den videre etterforskningen. Dette kan også bidra til økt rettsikkerheten for de involverte. Lydavhør kan også tilgjengeliggjøre mer kvalitativ informasjon fra avhørssituasjonen som beruselsesgrad og stemning, og skaper en mer enhetlig forståelse av situasjonen mellom patrulje og eventuelt etterforsker og påtalejurist. Lydavhør har blant annet blitt spilt av i retten for å illustrere stemningen på stedet. Dette har også vist seg nyttig i situasjoner der det i retten ble fremsatt påstander om at den avhørte ble truet 7. I tillegg vil et umiddelbart avhør kunne fange detaljer som ellers ikke kommer frem. Den avhørte vil i mindre grad være gjenstand for påvirkning av andre faktorer som kan komme i etterkant av hendelsen, som for eksempel media eller andre involverte. Dette kan medføre at man gjennom avhør på stedet klarer å hente ut en annen type informasjon, enn hva man ville fått på et senere tidspunkt. Videre kan lydavhøret inneholde informasjon som kan vise seg å ha større relevans enn først antatt. Rapporten fra avhøret blir gjerne skrevet ut fra det man antar er relevant på gjerningstidspunktet, mens lydopptaket av avhørte inneholder mer informasjon som kan være relevant og dermed gi verdifull innsikt man ellers ikke ville hatt tilgjengelig. Gjennom bedre informasjon ved lydavhør kan man således få større tyngde til å avgjøre saken, både ved domfellelse og ved henleggelse av saken. Dette er ikke forsøkt verdsatt i kroner. Alternativ 2: Det kan som tidligere nevnt være en fordel at man i selve avhørssituasjonen på stedet gjennom tjenestetelefonen, har tilgang til tiltakskortene på KO:DE også utenfor tjenestebilen. Dette kan ytterligere bidra til at man gjennomfører fullgode avhør og være med på å øke rettssikkerheten. Dette er ikke forsøkt verdsatt i kroner. 7 Jf. Stavanger tingrett, Dom av , Saksnr MED-STAV og Tønsberg tingrett, Dom av , Saksnr MED-TONS 19

20 6.2.9 Bedre publikumsservice Noen av tiltakene berører publikum mer direkte, og kan ha positive konsekvenser på hvordan publikum opplever kontakten med politiet. Lydavhør tatt på stedet medfører for eksempel at de involverte blir avhørt med en gang, og det er ofte ikke behov for å kalle inn på et senere tidspunkt. Erfaringer fra pilotprosjektet bygger opp under at dette oppleves som en bedre service (POD, 2014b, side 56-57). I tillegg kan det ha den effekten at det oppleves som mer tillitsvekkende da det ikke er tvil om hva som ble sagt i forbindelse med avhøret. Også tilgjengeliggjøring av arbeidsstøtte på KO:DE kan ha positiv betydning i møte med publikum, da tiltaket kan bidra til deling av beste praksis og en mer enhetlig arbeidsmetode for patruljen i forbindelse med blant annet avhør. Dette er ikke forsøkt verdsatt i kroner. De samme nyttevirkningene som beskrives ovenfor gjør seg gjeldende for alternativ Økt beredskapsevne Ved at patruljene i større grad utfører arbeid på stedet, vil de også kunne være lettere tilgjengelig om andre, akutte oppdrag skulle oppstå. I stedet for å dra tilbake til stasjonen, ta av seg utstyret og sette seg på kontoret for eksempelvis å skrive rapporter, kan de i større grad være klare for nye oppdrag. Dette kan øke beredskapen, og også muligens føre til raskere responstid. Disse virkningene er imidlertid usikre, og det vil være utfordrende å avdekke en årsakssammenheng. Dette er ikke forsøkt verdsatt i kroner. De samme nyttevirkningene gjør seg gjeldende for alternativ Kostnadsvirkninger Investeringskostnader Teknologiunderstøttelse i bil Alternativ 1 og 2: Det er lagt til grunn at det må investeres i IKT-utstyr i nye biler for å sikre en teknologiunderstøttelse av Politiarbeid på stedet. Det legges til grunn at eksisterende biler har nettbrett/pc, samt nødvendig tilhørende utstyr som tastatur og PC-mus. Dette har blitt kjøpt inn på et tidligere tidspunkt, men det vil være behov for løpende oppgradering av dette utstyret. Forutsetninger som legges til grunn: Antall patruljebiler i bilparken anslås til Gjennomsnittlig levealder for en PC/nettbrett anslås til 4 år. Oppgradering av utstyr anslås til kroner per bil. Det antas at det kjøpes inn 200 nye patruljebiler hvert år. Nye biler må utstyres med nettbrett/pc, montering, tastatur, PC-mus. Totalkostnaden anslås til kroner per bil. Flere politifaglige områder som blant annet orden og beredskap er også avhengig av teknologiunderstøttelse i bil. På et skjønnsmessig grunnlag legges det til grunn at Politiarbeid på stedet belastes 25 prosent av de totale kostnadene for teknologiunderstøttelse i bil. 20

21 Samlet sett vil teknologiunderstøttelse i bil gi en investeringskostnad på om lag 4 mill. kroner årlig. Utbygging av mobilnett vil kunne innebære at ruterkostnad faller bort over tid. I så tilfelle vil det kunne forventes at de årlige kostnadene reduseres noe. Utstyr til lydopptak Alternativ 1: I alternativ 1 benyttes diktafon til lydopptak. Det legges til grunn at det er behov for å kjøpe inn diktafoner til politidistrikt som ikke er med i pilotprosjektet. Forutsetninger: Operative tjenestepersoner med IP1-, IP3- og IP4-godkjenning har behov for diktafon. I pilotprosjektet ble det kjøpt inn diktafoner til de tre pilotdistriktene. Utover det finnes det enkelte diktafoner i øvrige distrikt. Behovet for nye diktafoner anslås til å være Det er lagt til grunn en innkjøpskostnad på kroner per diktafon. Prisen holdes uendret i faste priser i perioden. Gjennomsnittlig levealder for en diktafon anslås til 5 år. Samlet sett vil innkjøp av diktafoner gi en investeringskostnad på om lag 5 mill. kroner. Den årlige oppgraderingskostnaden anslås til 1 mill. kroner. Alternativ 2: I alternativ 2 benyttes tjenestetelefon til lydopptak. Forutsetninger: Operative tjenestepersoner med IP1, IP3- og IP4-godkjenning har behov for tjenestetelefon. Enkelte politidistrikt har en ordning som tilbyr delfinansiering av tjenestetelefoner, slik at en andel av overnevnte IP-personell allerede har tilgang til en tjenestetelefon. Det anslås at om lag 300 av disse har en tjenestetelefon med tilstrekkelig funksjonalitet tilknyttet bruk for Politiarbeid på stedet, alternativ 2 (dvs. lydopptak, bilde, video, tilgang til sjekklister og tiltakskort på KO:DE). Behovet for nye tjenestetelefoner anslås til å være Det er lagt til grunn en innkjøpskostnad på kroner per tjenestetelefon. Prisen holdes uendret i faste priser i perioden. Gjennomsnittlig levealder for en tjenestetelefon anslås til 2 år. En tjenestetelefon per politibetjent vil gi en investeringskostnad på 27 mill. kroner i Årlig oppgraderingskostnad anslås til 14 mill. kroner. Opplæringskostnader Alternativ 1 og 2: Fra 2015 er opplæring i diktat til lyd/ lydavhør på stedet del av grunnutdanningen på PHS. For å oppnå en enhetlig og standardisert arbeidsmetodikk er det nødvendig at allerede tilsatte politibetjenter som går patrulje, ansatte på operasjonssentral og påtalejurister deltar på samme introduksjonskurs. 21

22 Forutsetninger: Antall politibetjenter med behov for opplæring (IP1, IP3 og IP4) anslås til personer. Disse skal gjennom 2 dager med opplæring: o 1 dag på gjennomgang av avhør o ½ dag på bruk av mobile løsninger og oppfriskning av lydavhør o ½ dag på sporsikring Timeverkskostnad for polititjenestemenn er 693 kroner. Antall påtalejurister med opplæringsbehov anslås til 666. Disse skal gjennom én dag med opplæring (gjennomgang av avhør). Samlet sett vil opplæring av politibetjenter og påtalejurister gi en investeringskostnad for opplæring på 58 mill. kroner. Kostnaden omfatter også utgifter tilknyttet kursholder Driftskostnader Mobilabonnement Alternativ 2: I alternativ 2 vil det være driftskostnader knyttet til bruk av tjenestetelefon i form av mobilabonnement. Forutsetninger: Antall politibetjenter med behov for tjenestetelefoner anslås til Det legges til grunn en månedskostnad på 148 kroner per mobilabonnement. Samlet sett vil dette gi en årlig driftskostnad på 9,5 mill. kroner 8. Lokal oppfølgingsansvarlig for Politiarbeid på stedet Alternativ 1 og 2: Det antas at det i en overgangsfase er nødvendig med lokale oppfølgingsansvarlige som skal veilede ansatte i politiarbeid på stedet. I pilotprosjektet var det eksempelvis behov for 1 ansvarlig prosjektleder per politidistrikt. Ved ny distriktstruktur (færre og større distrikter) vil det være behov for flere lokale oppfølgingsledere innenfor hvert distrikt. Forutsetninger: Basert på erfaringer gjort fra pilotprosjektet er det lagt til grunn 3 oppfølgingsansvarlige i gjennomsnitt per nye politidistrikt. Antall politidistrikter er 12. Det legges til grunn en årsverkskostnad på kroner. Det antas at det er behov for lokale oppfølgingsansvarlige de fem første årene. Samlet sett vil dette gi en årlig driftskostnad for lokale oppfølgingsansvarlige på 35 mill. kroner. 8 Det eksisterer en fasttelefonordning for lensmannsbetjenter som kan medføre at kostnadene tilknyttet mobilabonnement i praksis vil kunne nedjusteres noe. Det er sett bort fra dette i beregningene. 22

23 Sentral oppfølging av Politiarbeid på stedet Alternativ 1 og 2: Det antas at det er behov for en sentral prosjektledelse for oppfølging av Politiarbeid på stedet (som en videreføring av det sentrale oppfølgingsarbeidet i pilotprosjektet). Forutsetninger: Det er behov for 8 sentrale oppfølgingsansvarlige på nasjonalt nivå. Det legges til grunn en årsverkskostnad på kroner. Det antas at det kun vil være behov for sentrale oppfølgingsansvarlige de tre første årene. Samlet sett vil dette gi en årlig driftskostnad for sentrale oppfølgingsansvarlige på 8 mill. kroner. Ukentlige tilbakemeldingsmøter Alternativ 1 og 2: Det antas at det foretas en ukentlig evaluering av ett eller flere lydavhør og tilhørende rapport(er) skrevet av patruljen. Forutsetninger: Det legges til grunn 40 arbeidsuker med ukentlige tilbakemeldingsmøter Ressursbehovet knyttet til disse møtene er én representant fra påtale, én etterforsker, samt tilgjengelige tjenestepersoner ved tjenestestedet. Antall operative tjenestemenn til stedet forventes å variere fra driftsenhet til driftsenhet (og er avhengig av ressurser og vaktsett). Antall tjenestesteder som vil gjennomføre ukentlige tilbakemeldingsmøter anslås til 150. Tidsbruk er én time per tilhører per uke, samt forberedelsestid hos evalueringsansvarlig. Det legges til grunn at minst 5 personer møter ved hvert tilbakemeldingsmøte. Timeverkskostnadene er 693 kroner. Samlet sett vil ukentlige tilbakemeldingsmøter medføre en driftskostnad på 21 mill. kroner per år. Vedlikehold av opplæringsrutiner Alternativ 1 og 2: Det antas at det er behov for vedlikehold av metodikk samt oppfølging av rutiner som ble gjennomgått under opplæringskurset. Relevante deltagere vil være ansatte på patrulje og operasjonssentral og påtalejurister. Forutsetninger lagt til grunn for beregning av kostnad: Fire timers oppfølgingskurs. Timeverkskostnad per tjenestemann er 693 kroner. Antall politibetjenter (IP1, IP3 og IP4) som vil ha behov for vedlikeholdsopplæring anslås til personer. Antall påtalejurister som har behov for vedlikeholdsopplæring anslås til 666 personer. 23