EN RIKTIG KALD, MEN TRIVELIG AFFÆRE. Tekst & Foto: Håkon Sevheim

Transkript

1 ØSTERSJØEN PÅSKEN 2010 EN RIKTIG KALD, MEN TRIVELIG AFFÆRE Tekst & Foto: Håkon Sevheim

2 Bare en blitz fyrer, den andre er vel frosset fast. Bildet er fra vraket av Margareta, legg merke til alt det hele treverket. til å legge fotoutstyr igjen på havets bunn. Drakten ligger nylimt baki bilen og spenningen er stor om hva vi nå skal ut på da Ta har vært sparsommelig med detaljene. Turen østover går fint og når vi skal ned i tunellen under Oslofjorden kan vi se at Blucher er avmerket på kartet, slikt liker vi. Når vi kommer inn i Sverige blir det sightseeing i de svenske skoger. Regn har gått over til tåke og vi roter rundt. Med litt hjelp av Vegard kommer vi til Øxeløesund sent på kvelden etter 15 timer i bilen. Isen ligger tett inne i havnen og Tor Arthur har allerede lekt sel og sprunget rundt på isen. Nå er det en kald pils og til køys. Langesund er en pen båt som tidligere har gått som losbåt. Med Pelle fra Langesund dykkeklubb bak roret setter vi kursen for vårt første mål. Vi skal dykke vraket av Margareta som ble senket av en russisk ubåt. Margareta var et eldre lastefartøy bygget i Hun var 75 meter lang og på 1272 bruttotonn. På sin siste ferd var hun lastet med 1500 tonn koks fra Tyskland til Køping. Hun var eid av det svenske rederiet Rederi AB Strim i Stockholm. Frykten for russiske Når man har fri i Påsken bør den benyttes til dykking og ikke appelsinspising i fjellet. Hvor man skal dra er alltid et mysterium. Løsningen denne gangen kommer fra Tor Arthur som inviterte til dykking i Østersjøen med Langesund DK. Det ligger vagt baki harddisken at undertegnede har nettopp hørt om en haug med båter som ligger fastfrosset i dette området så skepsisen er umiddelbart på plass. En rask titt på avisene bekrefter at man kan spasere ut til dykkestedet. En kjapp telefon til Vidar bekrefter at han er interressert, men har også fulgt med på nyhetene. Vi velger å holde et øye med iskartene som blir publisert. Isen den løsner og onsdags morgen altfor tidlig er Vidars Dykkomatic bil lastet og vi starter ferden mot Øxelesund som vi overhodet ikke vet hvor er. Vi vet at det er i nærheten av Stockholm og at vi kommer til å sitte i Vidar sin bil i ca 15 timer. Tor Arthur har kjørt dagen i forveien og Anfinn og Vegard kommer fra Bergensområdet. Sistemann har litt vett igjen og tar fly til Stockholm. Tiden tilbringes med å starte produksjone av leachomatic, prototypen på en kameraleash, vi har ikke mye lyst Å plagiere Fue s narviktur tar vi oss alltids tid til:-) Foto: Vidar S ubåter var stor da senket mye tysk tonnasje så lastefartøyene fra Sverige til Tyskland gikk i beskyttede konvoier. Klokken seks på kvelden 09.Juli 1942 kan mannskapet se en russisk ubåt som forfølgte skipet. Ikke lenge etter avfyrer den russiske ubåten S7 en torpedo som treffer Margareta i midtskipet. Skipet synker på minuttet og 14 mann omkommer. EN kuriositet med dette forliset er at to uker senere finner noen fiskere en sinkkiste, denne inneholdt levningene etter overmaskinist O.Nyblom som hadde dødd av hjertefeil på damperen Ellinor og var på vei som last med Margareta til Sverige.

3 Vegard ved kahytten på Betty på 55m Vi vet dette blir kaldt så vi planlegger dykket konservativt. Vi skal ha maks 15min på 55 meter maksdybde og dekompresjon på 8 minutt på siste stopp. Vi har total runtime på 40min. Deko på bakgass ved feil på dekogassene gir oss 62 min. Oksygen gir oss 42 minutt. Det er litt ruskevær så det blir litt grønne fjes å se. Vidar har så mye ullklær at han forsvinner som et skip i tåka. Vi er klare for turens første dykk. Spente hopper vi uti og registrerer at det er kaldt, meget kaldt. Blitztrøbbel? Turen ned mot vraket går fint, det blir mørkere og tilslutt bekmørkt. Fantasien om vidvinkelbilder og fine vrakportrett svinner hen, her er det detaljer og Blitz som gjelder. Vidar kan jeg se i øyekroken holder på med dykkekniven på kamera. Det er trykket som gjør at han ikke klarer å betjene knappene. Vraket er pent. Vi lander midt i kullhaugen og fortsetter mot hekken. Treleidre og alt er der. Vi kan kikke ned i skylightene og ned i skipet. Det blir ikke store runden før vi må opp. Vi har tapt tid på tull med kamera og kald deko venter. Det er lite salt i dette vannet og bunnlina hopper opp og ned så eneste referanse er dybdemåleren når vi ligger på deko. Blir fort kaldt, men det er kort tid så det går. På 21m skifter vi til 50% dekogass. Jeg kan høre en underlig lyd og lurer på om det er båt over oss, men det er ulyder fra pusteventilen som er i ferd med å fryse. Kan kjenne ispartikler på tunga i det det blir som å suge milkshakebiter gjennom et sugerør.. Vel oppe i båten venter lunsjen.

4 I dag serveres Falunkorv og varm drikke. Mat er av høy standard når Kaptein Pelle står for kosten. Deretter er det å sole seg og etterfylle gass for dykk nummer to på Margareta. Jeg tar en annen, forhåpentligvis tørr dekoventil og jeg og Vidar forlater ytan. Denne gangen konsentrer vi oss om vraket og svømmer bak på hekken. Akterut er det et nydelig skylight hvor tre dykker sitter og kikker ned på Vegard som svømmer rundt nedi der. Jeg har ikke kamera med så jeg signaliserer til Vidar at dette er et pent motiv med skylight og lyset fra dykkerne, men han har atter problem med kameraet. Turen går til der midtskipet ble sprengt, her er det et fint rom med møbler og en pen tredør. 15 minutter går farlig fort så vi vender nesen oppover og sier farvel til vraket. På 21m fryser neste dekoventil også, men ikke så kraftig som den første. De fleste dykkere har samme problemet i det kalde vannet. På dekk på Langesund har vi lagt et par kalde dekopils som nytes i Solen i det Pelle setter kursen mot øxelesund hvor vi overnatter. Vidar i Tåka på Betty på 55m Mat må man ha, vi spiste godt Foto: Vidar S Langfredag går vi nordover grytidlig om morgenen. Man våkner igjen til kaffeduft og frokost som Pelle har laget før han fyrer opp båten. Ingenting er som rykende fersk kaffe med en gang man kravler ut av bingen. Kursen settes mot Landsort som er en nydelig avlang ø i Stockholms skjærgård. Her har losene holdt til i århundrer og det er også et eldre svensk kanonfort her. Dagens dykkemål er skipet Johannes Russ som var et av ofrene i den kjente ubåtmassakren. For tyskerne var malmfarten fra Sverige meget viktig, både under første og andre verdenskrigen. Denne malmtransporten fikk raskt høy prioritet blant det bristiske admiralitetet som i september 1915 klarte å snike den britiske ubåten E9 inn i farvannet. Den såkalte ubåtmassakren utspant seg 11.oktober 1915 når ubåten E9 senket 4 handelsskip på en dag. Ei uke senere kommer dagen skjebnen til Johannes Russ skal besegles. Skipet var på vei til Sundsvall med en last kull når den kommer inn i periskopet til ubåtkommandør Max Horton. Mannskapet ble beordret fra borde når ubåten angrep, men skipet nektet å synke. Midt oppi det hele ankommer en svensk jager som blir oppfordret til å holde seg utfor striden da de er i internasjonalt farvann. Denne jageren får mye å gjøre da de berger folk fra ubåtens neste offer. På vei til land kommer de over Russ som fremdeles flyter. De setter slep mot land hvor en taubåt overtar, men kort etter detonerer en eksplosjon og Russ forlater overflaten.

5 Kaldt og meget grønt, men vi hadde ihvertfall lys her.

6 Rigger til min tredje stageventil i håp om at den er mer tørr og vi bykser uti. Vegard og Anfinn har vært først uti og lekt vraksnusere så tauet er knyttet i vraket. Det er mørkt, men god sikt og vraket er et vakkert skue. Fremme i dekksplanken kan vi se glassprismer i tredekket som var konstruert for å slippe dagslys ned rommene. Vi kommer til brua hvor Vidar titter litt rundt før den korte bunntiden tvinger oss tilbake til baugen og opp langs lina. Litt spent skifter vi til 50% og denne gangen går det knirkefritt og dekoen kan tas uten den store taskloaden. Neste dykk står jeg over da kroppen sier nei takk, ikke mer nå. Men morgenen etter er det ny omgang på vrak på samme dybde. Vi skal dykke en seilskute som heter betty som ligger på 55meters dybde. Det er ikke mange dykkere som har vært her før oss. På vei ned ser det noenlunde klart ut helt til vi lander midt i en svart vegg. Dropploddet er på feil plass og Vegard vraksnuseren er i gang. Mister fort buddy da jeg ikke ser lenger enn en halvmeter, men kan skimte lykta til en annen dykker som jeg følger mot vraket hjvor jeg igjen finner buddyen. Sikten er dårlig i det jeg føler meg frem langs skansekledningen og akterover mot kahytten. Det er vanskelig å fokusere kamera under disse forholdene, men klarer å knipse noen bilder av vraket. Bak i kahytten ligger navigasjonsutstyr, blant annetet timeglass. Vi er på besøk i en fordums tid. På vei opp igjen så klarner det opp når vi når mastetoppen og vi fortsetter mot dekoen som vi vet blir av det kjølige slaget.vi har nå hatt 5 trimixdykk på 2,5 dag og kroppen begynner å merke det. Baugen på Betty af Brantevik. Gammelt tre i meget gott skick:-) Som siste vraket tar alle utenom Tor Arthur og Vegard og dykker vraket av Betty af brantevik. Denne seilskuta ble bygget i 1890 og seilte sin siste tur lastet med hvete. Seilskuta er i meget bra stand og man kan fremdeles se hvetelasten i lasterommene. Dette dykket er på maks 25m dybde. Det er fremdeles iskaldt, men her får jeg og Vidar naturlig lys slik at det går an å ta bilder. Vi svømmer rundt på vraket til vi blir meget kalde. Inne i kahytten kan man se detaljer, baugspydet står enda og hekken er meget vakker. Skansekledningen i tre er helt intakt. Grunnet sikten er det et meget sterkt grønnskjær i vannet. Vi har nesten 50minutter på dette vraket før vi blir for kalde og skyter bøye. Grunnet alle trimixdykkene i forveien velger vi å ligge ganske lenge og puste på 50%. Vi går inn til øxelesund hvor vi fortøyer. Det er avslutning på turen og Pelle stiller med middag og kald drikke og vi blir utnevnt til noe vi ikke skriver her. Turen har bydd på trimixdykking som er vel over grensen grunnet vanntemperaturen, men vrakene i Østersjøen er så intakte at det muligens var verdt detj Det sosiale var utrolig, vi var en god gjeng på tur og Pelle var capitano el excellente på denne turen. Takk til Pelle, Vidar, Vegard, Hallgeir og Anfinn for en meget morsom dykketur.