Never Again. Never Again

Transkript

1 Never Again dr. art. Terje Planke førstekonservator Norsk Folkemuseum Never Again Diskusjon om dokumentasjon, forvaltningspraksis og historiesyn knyttet til tak ved Norsk Folkemuseum Helhet, struktur og bæring 1

2 Nevertak sett fra bygningens side 1. Eksempler på hvordan NF har skiftet tekking på hustak - tidens materialer vs. verneideologier 2. Hvordan vernemyndighetene har revitalisert nevertekking i kulturminnevernet. 3. Hvordan vi ved NF forsøker å utvikle og forvalte kunnskap i Norsk Folkemuseum etbl Kong Oscar den IIs bygningssamling fra O2S ble innlemmet i Norsk Folkemuseum i Hele friluftsmuseet ble fredet i Gjennom å studere bygningenes historie på museet får vi et innblikk i forvaltningshistoriens lyse og mørke sider. Vern av den immaterielle kulturarven gjennom å etablere et tradisjonslaboratorium 2

3 Fram og tilbake med Hovestuen Fra Telemark. Det var teglstein på tilsvarende hus på gården i 1887 iht skifter. Gitt som gave til Kong Oscar II. Fikk teglstein ved oppføring i Oscar IIs samling i «Tilbakeført»? til never og torv før All garnityr, som spir og plaketter, og takrenner ble fjernet av museet. Fikk eternit og torv på ukjent tidspunkt. I dag diskuterer vi om vi skal beholde torvtekkingen med never el. plater under, eller om vi skal ha tegl. Garnityret tilbakeføres. Et verneideologisk spørsmål Lendestova: Langhuset fra Jæren som krøp opp av torva Lendestova hadde teglstein ved flyttingstidspunktet i 1958 Ukjent tekking i Never (og rughalm) og torv var fremdeles i bruk, men ant. teglstein. Tiden, konteksten, stedet, kledningen og kildene roper på tegl. Ved oppføring på Folkemuseet ble huset «tilbakeført» med torv. Ansett som et etterkommer av bronsealderens langhus (E. Sundt) og kom nærmest krypendes opp av torva. 3

4 Et tun på stas: NF.Setesdal Torv på alle tak. Museets første tun, står på stas, som et relikt av norsk innlandskultur og definisjonen på «det norske». Dei hev aldri bruka anna enn torvtak i Setesdal, det er berre slike tak dei kallar «tak». Never kalles tak; å rive, eller ta tak. Fem tak med never, resten med moderne tekking under torva. Årestue fra Åmlid Stolpehus fra Kjelleberg Stall fra Kultran Badstue fa Åmlid Sagastua Sagastua er en kopibygning. Ble tekket med never gjennom en «tekkerdugnad» på 1990-tallet. Gjennomførte seminaret «Dråpa» på bygningen etter 15 år pga flere lekkasjer grunnet leggefeil. Variasjon i NF.Numedal Et vitenskapelig tun bygget opp rundt utviklingen av ildsteder. Tretak over torvtak på ett bygg. Isolasjonsbehovet er nyansert. Hilmar Stigum omhandler det som jordtak. Han påviser at det innenfor tiden vi har kilder på er det svært få jordtak i området, men tegl-, skifer- og bordtak 4

5 Gamle Hvam (ikke NF) «Så gikk da turen videre, langsomt, den smale skogsveien mellom høye furuer frem til eventyrgården Hvam. For meg, som ung arkitekt, var det et syn jeg aldri glemmer. Her lå samlet og gjemt alt hva vi har hørt og sett av romantikk, mystikk og eventyrstemning, om denne ensomme, folketomme storgård. Den lå som et overraskende syn etter kjøreturen gjennom skogen.(!) Hovedbygningen var sterkt medtatt, en stor del av svalen var falt ned. Det torvtekkede taket var sterkt nedsunket, og meget av bygningen var råtnet». (Arnstein Arneberg, 1961 i: Ola Fjeldheim 2012; 7) En blot og bar konservering av gammel kunst er sjelden mulig, naar det gjelder levende bygverker. (!) Fortidsvernets høyeste maal maa være med hævdelse av de vitenskabelige krav at søke at smelte sammen til en høiere enhet den gamle kunstens bevaring med den nye tidens beste streben (Harry Fett 1913 i Ola Fjeldheim 2012; 8). Hvor representative er museets torv- og nevertak? Tilbakeføring av bygninger: overrepresentert? Torv som noe mer opprinnelig, typisk, alderdommelig og egentlig Torvtaksnostalgi Konstituerer «det norske» Fravær av tak-over-tak løsninger Til tross for at det har vært relativt vanlig Overgang fra never til moderne tekketyper Vi tillater å «iblande den nye tidens beste streben» Vekt på økonomi og estetikk-ingen tradisjon på NF 5

6 Torvtak på Norsk Folkemuseum 78 tak tildekket med torv tak tekket med never De andre er tekket med blant annet Eternit, papp, Protanduk, Platon. Areal på i overkant av 4000 m 2 Never again! Stort etterslep og behov for sikring 6

7 FDV - Tunsjef Fokus på individet og kunnskapen Skal evaluere ordningen Eksempel: Hindre følgeskader Fjerne dråper Men: Usikker på lokale løsninger mht tekking. Hva var på taket når? Hvorfor har vi valgt vår løsning på museet? Lite kilder på hvordan de har håndtert vannet på vei ned fra taket. Vår situasjon og vårt klima på museet er ikke autentisk! store problemer Eksempel: Rolstadloftet Rock and Rollstad! Ungdommen nå til dags 1888ff - Soveloft - Munkeloft - 7

8 Dagens skadebilde på Rolstadloftet: Bygningens tilstand i dag er en objektiv og sann fullskaladokumentasjon av Kongens, museets og Riksantikvarens forvaltningspraksis fra 1888 til i dag. Hvilke valg har vi gjort? Hva har vi med å gjøre? Rolstadloftet, Sør-Fron. 1300tallet. Rep Flyttet til Kong Oscar den lls samlinger i 1888 av Fortidsminneforeningen v/ Nicolaysen. Overført til NF i 1907, Rolstadloftet oppmålt av Fortidsminneforeningen/ H. Thorsen før flytting, i 1884 og beskrevet av N. Nicolaysen. 8

9 Omtalt som soveloft/ munkeloft Skilt/ monogram fjernet, vindskier, desinfeksjon, gjengroing

10 Middelalderprosjektet Et stort og djervt prosjekt av Riksantikvaren på 1990tallet for å sette i stand middelalderbygningene. Revitalisere en rekke håndverksmessige tradisjoner Vekt på håndverkeren, materialbruken og verktøysporene Liten grad av dokumentasjon men bevare mest mulig av materialet i bygningen Tilbakeførte tak, revitaliserte bruken av never på torvtak Endringer i tekking Usikker tekking og takvinkel før bygningen kom på museum. Never fra 1888 Eternitt på ukjent tidspunkt Never overtar igjen i 1995 Store lekkasjer i

11 Hva gikk galt? Revitalisering av tradisjonskunnskap basert på slagord Liten reell forståelse av hva man arbeidet med Stor symbolsk tiltro til tradisjon og at never i seg selv er bra og holdbart Liten innsikt i sammenhenger Tilfeldig dokumentasjon Riksantikvarens Middelalderprosjekt er ikke evaluert Seminaret «Never again» 2007: Mål: - Evaluere og erstatte nevertekking fra Forstå nyansene i ulike tradisjoner så vi kunne foreta kvalifiserte valg. 11

12 12

13 Gjennom dokumentasjon: Avdekket en kompleks skadesituasjon med fare for kollaps: Sammensatte årsaker pga vekt og struktur. Mål: Forstå og gjenskape bygningens bæring og struktur. 13

14 Antikvarisk lappe-tradisjon 14

15 15

16 Når fikk bygningen never og torvtak første gangen? Ant. i 1736, kanskje i Det bratteste torvtaket i Gudbrandsdalen Sperretak med bjønnåser uten videre bærende funksjon Beten var røket (etter 1736) og reparert på 1800tallet. Sperretaket har ant vært brattere tidligere. Vi fortsetter med torv og never pga fredningen og vår refleksive tilstand: Kong Oscar II bygningssamling Never again: Dialog mellom tre tradisjoner fra Målselv, Ryfylke og Setesdal En metode for å gjenetablere forståelse og kontroll 16

17 Valg av nevertradisjon til et museumstak Tekketradisjon Fokus/ valg Lokalt klima Temperatur Fuktighet Takvinkel og -tro Neverkvaliteter Resurstilgang Tradisjonsdialog? Hvorfor For å lære å se gjennom å oppdage forskjeller og begrunnelsene bakenfor Kan ikke herme uten å også forstå intensjonen bakenfor. Hvordan? Tre tradisjonsbærere med full kontroll: Egne materialer Eget sitt tak Hver sine elever Underkastelse som læringsstrategi 17

18 Eksempel: Tre ulike kantinger Ulik funksjon og tankegang bakenfor løsningene. Ulike prioriteringer lokalt. Hva fungerer her hos oss? Lage egne metoder? Herme? Være tro mot bygningen, kunnskapen, råvarene eller situasjonen lokalt? Blir galt uansett! Torvproblemet Torv tærer opp neveren Er levende, skal tåle tørke Ønsker ikke for mye vekst Skal håndtere store mengder vann Skal sørge for at neveren får tørke opp Skal være mulig å finne og transportere dvs. billig og levert på pall! 18

19 Rapport -Torvprøver Lommedalen,

20 T 7 Feit, Kun gras, Godt heng. 20

21 Hva ligger bakenfor torv/ never takvalgene? Abstrakt Estetikk Kunnskap Forvaltning Økonomi Angst Never, tre, torv Tegl, Platon, bølgeblikk Konkret Bygningen som struktur Bygningen som kilde Tilgang på råvarer Lokal tradisjon Lokalt klima Hvorfor lekker takene etter få år? Vi har ikke full kontroll Det er vanskelig å oversette mellom ulike tradisjoner Regler må forstås og tolkes kan ikke herme uten intensjon. Krever kildestudier og helhetlig analyse av sammenhengene Never er enklere å håndtere enn torv 21

22 Er det forsvarlig å tekke museumstak med never? Ja, men ikke alle torvtakene Risikospredning Det krever for mye ressurser Med utstillinger i bygningen kan risikoen være for stor Krever jevnt tilsyn og at vi lapper takene når de går lekk Vi kommer til å gjøre nye feil Hvordan forvalte kunnskap? Vi må tekke eller lappe minst et tak hvert år for å holde tradisjonen og kunnskapen i hevd blant museets håndverkere. Trenger om lag 30 tak. Heller små enn store tak. Ha kontroll med hele prosessen fra flekking av never til transport og lagring, spaing av torv og tekking. Først når en behersker hele kjeden kan en stille krav og lære fra gang til gang. Bør vi arbeide innenfor en fast eller mange tradisjoner??? 22

23 Never again: Å se hver tradisjons mønster gjennom helhet og sammenligning - lokalt. Fra ensretting og uniformering til nyanser. Ikke valgene i seg, men relasjonene. Ikke kryssklippe imellom tradisjoner, men ta hver enkelt på alvor som en helhet. Torvstokk Klima/ lokalitet Torvkvalitet Never kvalitet Vurderes gjennom tradisjon Takvinkel Sortering Taktro Tekkemåte Utfordringer Tak er lite studert/ lite dokumentert på høyt nivå Få sikre tradisjoner/ vi mangler intensjoner Må eksperimentere - men det er liten vilje til å dokumentere og evaluere Kulturminnevernets kunnskapsutvikling foregår gjennom forfall med tilhørende fullskalaeksperimentering. Trenger håndverksforskning i forkant av prosjekter. Viktig å dokumentere og evaluere og snakke sammen, men det viktigste er å jobbe sammen. 23

24 Never Again & Again Baessebarja innah bidjath. In situ 1 Antikvarisk symbol-trad. Fra estetikk og symbol Trad. m/ brudd Fra funksjon til fragment til prosess og funksjon Ulike forvaltningsregimer: 1. Nybygging. 1300t? 2. Bruk 3. Forfall 4. Vøling, nytt tak Oppdage og tegne av bygning i felt. 6. Flytte gjenstand på 1880tallet: Bevare autentisitet 7. Tilbakeføre elementer på uvisst grunnlag: Øker symbolverdien, men mister autentisitet 8. Sterk fokus på estetiske trekk/ garnityr: Tegninger av elementer og ikke av sammenhenger. 9. Bevare opprinnelig materiale gjennom desinfeksjon 10. Flere tegninger: Tettere på, men stadig mindre vekt på struktur/ styrke og sammenhenger. 11. Prosessuell autentisitet?: Tilbake til nevertekking, men stadig bare flikking ifm strukturen. Bevare 1800tallets tolkning av middelalderen. 12. Fokus på sammenhenger (mønster) og ikke elementer eller det materielles opprinnelighet: Kildeverdi framfor autentisitet in situ og å dokumentere for å bli kritisert. 13. Rekonstruere prosesser og selve bygningen: Annerledes autentisitet; Relasjoner og kunnskapsbygging. 24

25 Analyse av skadebilde/ vår tradisjon: Stor vekt på autentisitet (materiale) og uttrykk/ estetikk/ det visuelle/ formale. Liten vektlegging av funksjon/ egenskaper og liten innsikt i sammenhenger (Tradisjonskollisjon). Målet om å bevare mest mulig og skifte minst mulig + pragmatikk (må gjøre valg) uten grunnleggende analyse medfører flikkingsforvaltning. Dokumentasjon er fraværende, og alle inngrep fjerner vesentlige kilder for fremtidig forståelse. Slik tar vi best mulig vare på! (Harald Ibenholdt, RA, Utviklingsnett, ) Ta vare på mest mulig best mulig Små inngrep Godt tilsyn. Vedlikehold heller enn reparasjon Tradisjonelle materialer og metoder Konstruksjonen er like viktig som fasaden (det en ser er like viktig som det en ikke ser) Riktigere å legge til enn å trekke fra Bygningen er både arkiv og lærebok håndverkerne har stor makt og vi trenger forsiktige håndverkere. 25