Øyvind M. Berge, Kristine Nergaard og Sissel C. Trygstad. Anstendig arbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øyvind M. Berge, Kristine Nergaard og Sissel C. Trygstad. Anstendig arbeid"

Transkript

1 Øyvind M. Berge, Kristine Nergaard og Sissel C. Trygstad Anstendig arbeid

2

3 Øyvind M. Berge, Kristine Nergaard og Sissel C. Trygstad Anstendig arbeid Fafo-rapport 2013:03

4 Fafo 2013 ISBN (papirutgave) ISBN (nettutgave) ISSN Omslagsfoto: Colourbox.com Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord Anstendighet og seriøsitet Framgangsmåte Hva betyr anstendighet og seriøsitet? Rapportens oppbygning Sammendrag Privat tjenesteytende sektor hva vet vi? HMS- og tillitsvalgtressurser på arbeidsplassen Vurderingen av ulike sider ved arbeidsmiljøet Uakseptable lønns- og arbeidsvilkår Avslutning Hva kjennetegner virksomhetene? Problemstillinger Tjenester i vekst? Bransjenes struktur Nyetableringer, avganger og overlevelse Hva kjennetegner de sysselsatte? De sysselsatte innen renhold, hoteller og restauranter Utvikling over tid Mobilitet Kollektive partsforhold Tre bransjer tre arbeidsmarkeder? Tillitsvalgte og forholdet til arbeidsgiver Om organisering og tillitsvalgtarbeid Tariffavtale hva så? Med- eller motspillere?

6 5.4 De tidkrevende og vanskelige sakene Avslutning Useriøsitetens mange ansikter Manglende eller mangelfulle arbeidsavtaler Kreative arbeidskraftstrategier Skatteunndragelser og uanstendighet Falske identiteter Avslutning Tiltak for å sikre et seriøst og anstendig arbeidsliv Innkjøperbevissthet og kundekontroll LOs sommerpatrulje er viktig i hotell og restaurant Allmenngjøring av renholdsoverenskomsten Godkjenningsordning med krav om id-kort i renhold Regionale verneombud Tilsynsmyndighetenes rolle Hva kan partene selv gjøre? Avslutning Litteratur Vedlegg 1 Metodevurdering

7 Forord Utviklingen i deler av norsk arbeidsliv har vekket bekymring i en årrekke. I denne rapporten retter vi blikket mot tre utsatte bransjer; renhold, hotell og restaurant. I deler av disse bransjene finner vi useriøse aktører som tilbyr arbeidstakerne lønns- og arbeidsvilkår som er langt dårligere enn hva som i Norge regnes som anstendige og akseptable. Vi finner eksempler på aktører som systematisk bryter lover og regler, som utnytter arbeidstakerne og som skaper vanskelig konkurransevilkår i bransjene. Det er imidlertid ikke enkelt å definere hva anstendighet og seriøsitet er for noe. Det er heller ikke lett å studere det, ganske enkelt fordi de som beveger seg på kanten eller langt utenfor lov- og avtaleverk har liten interesse i å få oppmerksomhetens lys kastet over seg, og trolig enda mindre interesse av være gjenstand for forskning. Det betyr at det er vanskelig og svært tidkrevende å lokalisere de arbeidsgiverne som driver useriøst, og enda vanskeligere å komme i kontakt med dem som arbeider for disse arbeidsgiverne. I denne rapporten har vi valgt en alternativ framgangsmåte. Vi har intervjuet sentrale aktører innen renhold, hotell og restaurant. Dette er tillitsvalgte som daglig arbeider innenfor bransjene, og det er tillitsvalgte på forbundsnivå som får henvendelser fra medlemmer og ikke-medlemmer som av ulike grunner opplever problemer med sin arbeidsgiver. Videre har vi intervjuet arbeidsgivere, representanter fra skatteetaten og Arbeidstilsynet. Denne rapporten hadde ikke blitt til hvis ikke informanter velvillig hadde brukt tid på å snakke med oss, ofte i en svært arbeidskrevende hverdag. Tusen takk til dere alle. I rapporten bruker vi også skriftlige datakilder som tilsynsrapporter fra Arbeidstilsynet og saker som har vært ført for domstolen. I tillegg har vi dratt veksler på data som er samlet inn i forbindelse med andre studier vi har gjennomført i perioden 2010 til Avslutningsvis vil vi takke våre oppdragsgivere LO, som har finansiert prosjektet og som har hatt stor tålmodighet med oss forskere. En særskilt takk rettes til Stein Reegård og Liv Sannes. På Fafo har Anne Mette Ødegård lest og kommentert og informasjonsavdelingen har bidratt til at rapporten nå kan publiseres. Tusen takk til dere begge. Oslo, januar 2013 Sissel C. Trygstad 5

8 6

9 1 Anstendighet og seriøsitet Temaet for denne rapporten er anstendig arbeidsliv. Begrepet er verken selvfor klarende eller entydig. I meldingen «Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv» relateres anstendig arbeidsliv til den norske velferdsmodellen. Det står videre at det er en forutsetning at vi har et arbeidsliv preget av «samarbeid, respekt, medbestemming, utjamning og anstendige arbeidsvilkår» (Meld. St. 29 ( ), s. 15). Sammenlignet med de fleste andre land er arbeidsforholdene i Norge gode, men noen bransjer utmerker seg med særskilte utfordringer. I meldingen fremheves det følgende problemområder: Renholdsbransjen og restaurantbransjen preges av mange useriøse virksomheter og sosial dumping. Deler av arbeidslivet er preget av høyt langtidssykefravær og utstøting, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren og transportsektoren. I tillegg blir det pekt på faren for at useriøsitet og sosial dumping skal bre om seg i det norske arbeidslivet og svekke den utjevnende norske arbeidslivsmodellen, blant annet på grunn av et stadig mer integrert europeisk arbeidsmarked, med store lønnsforskjeller. Dette skaper et press i det norske arbeidsmarkedet (ibid.) I denne rapporten tar vi for oss to av de bransjene som vekker bekymring: renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen. Vi ønsker å synliggjøre hvordan strukturelle særtrekk ved bransjene skaper krevende forutsetninger for anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Sentrale problemstillinger er: Hva preger arbeidshverdagen innen renhold, hotell og restaurant? Hva kjennetegner virksomhetene og de ansatte i bransjen? Hvordan fungerer partssamarbeidet? Hvordan kommer useriøsitet til uttrykk? Hva mener aktørene i bransjene er gode tiltak for å øke seriøsiteten? I dette innledningskapittelet gir vi først en presentasjon av undersøkelsene som ligger til grunn for rapporten, framgangsmåte og sentrale forskningsspørsmål. Deretter vil vi oppsummerer vi rapportens hovedfunn. 7

10 1.2 Framgangsmåte Det er ikke uten videre enkelt å definere hva anstendighet og seriøsitet er for noe, dette kommer vi imidlertid tilbake til nedenfor. Det er heller ikke lett å studere dette, ganske enkelt fordi de som beveger seg på kanten eller langt utenfor lov- og avtaleverk, har liten interesse i å få oppmerksomhetens lys kastet over seg, og trolig er de enda mindre interessert i å være gjenstand for forskning. Det betyr at det er vanskelig og svært tid krevende å lokalisere de arbeidsgiverne som driver useriøst, og enda vanskeligere å komme i kontakt med dem som arbeider for disse arbeidsgiverne. I vedlegg 1 foreligger noen metodiske betraktninger knyttet til datafangst i denne delen av norsk arbeidsliv. Gitt disse utfordringene har vi valgt en alternativ framgangsmåte. Vi har intervjuet sentrale aktører innenfor renhold, hotell og restaurant. Dette er tillitsvalgte som daglig arbeider innenfor bransjene, og det er tillitsvalgte som sitter på forbundsnivå og får henvendelser fra medlemmer og ikke-medlemmer som av ulike grunner opplever problemer vis-à-vis sin arbeidsgiver. Videre har vi intervjuet arbeidsgivere, representanter fra Skatteetaten og Arbeidstilsynet, og vi har benyttet skriftlige datakilder som tilsynsrapporter fra Arbeids tilsynet og saker som har vært ført for domstolen. I tillegg har vi dratt veksler på data som er samlet inn i forbindelse med andre studier vi har gjennomført i perioden 2010 til I tabell 1.1 under har vi redegjort for de kvalitative intervjuene. Tabell 1.1 Antall intervjuer etter bransje og rolle. Renhold Hotell og restaurant Totalt Tillitsvalgte/verneombud Forbund Arbeidsgivere Tilsyn/myndigheter 3 3 Totalt I hotell og restaurant er det gjennomført intervjuer i Bergen og Oslo, mens i renhold har vi i tillegg intervjuet informanter i Trondheim. Noen av informantene i renhold er intervjuet to ganger, både før og etter iverksettelsen av allmenngjøringen av deler av renholdsoverenskomsten 1. september Deler av disse intervjuene er også benyttet i andre rapporter (Trygstad et al. 2011, 2012). Under intervjuene benyttet vi opptaker, og vi fulgte en semistrukturert intervjuguide, som sikrer at alle informantene svarer på et sett av spørsmål, men som åpner for å tilpasse intervjuet til ulike grupper av aktører. Samtlige intervjuer ble i etterkant transkribert. 8

11 Kvantitative datakilder I rapporten benytter vi data hentet fra ulike spørreundersøkelser. Statistisk sentralbyrås (SSB) Levekårsundersøkelse 2009 (LKU) brukes for å si noe om hvordan arbeidstakerne i deler av privat servicesektor skiller seg fra andre deler av norsk arbeidsliv med hensyn til blant annet innflytelse og utviklingsmuligheter. Vi sammenligner de lavutdannede ansatte i private service med omsorgsarbeidere i helse, sosial og undervisning, arbeidstakere i industri og bygg, funksjonærer i privat sektor og andre yrker i offentlig sektor. LKU 2009 har 8658 respondenter. I teksten benytter vi navnet «Levekårsundersøkelsen 2009» når vi refererer til undersøkelsen. I 2011 gjennomførte Fafo en spørreundersøkelse blant tillitsvalgte i seks LO-forbund: Norsk Arbeidsmandsforbund, Fagforbundet, Fellesforbundet, Norsk Fengsels - og Friomsorgsforbund, Handel og Kontor og Norsk Tjenestemannslag. Undersøkelsen kartlegger blant annet hvordan det tilrettelegges for fagforeningsaktivitet, og arbeidsgivers vilje til å inkludere tillitsvalgte i beslutningsprosesser. I tillegg er det stilt spørsmål om tillitsvalgtes kjennskap til kritikkverdige forhold. I denne rapporten benytter vi både data fra utvalget samlet, samtidig som vi ser særskilt på hvordan tillitsvalgte i renhold, hotell og restaurant vurderer sitt forhold til arbeidsgivere sammenlignet med utvalget sett under ett. Selv om utvalget blir svært lite når vi deler inn materialet på denne måten, velger vi likevel å gjøre det for å synliggjøre forskjeller tillitsvalgte besvarte undersøkelsen. Vi omtaler denne undersøkelsen som «tillitsvalgtunder søkelsen» (se Nergaard & Trygstad 2012 for ytterligere informasjon). I 2012 rettet vi oppmerksomheten mot arbeidsgivere i renholdsbransjen. Som et ledd i Arbeidstilsynets satsing mot bransjen gjennomførte vi en kartlegging av lønns- og arbeidsvilkår i vid forstand. Gjennom en telefonundersøkelse blant arbeidsgivere, daglig ledere eller lignende i renholdsbedrifter med fem ansatte og flere har vi blant annet undersøkt erfaringer med allmenngjøring av renholdsoverenskomsten, konkurranse fra useriøse aktører og hvilke virkemidler bedriftsledere mener vil kunne bidra til mer seriøsitet i bransjen. 205 arbeidsgivere/ledere besvarte undersøkelsen, heretter omtalt som «bedriftssurveyen i renholdsbransjen» (se Trygstad et al for flere detaljer). De forskjellene som det rapporteres om når vi presenterer figurer, er alle signifikante. I tillegg benytter vi ulike statistikk-kilder fra SSB for å beskrive bransjenes struktur når det gjelder foretak og sysselsatte. Dette omfatter Bedrifts- og foretaksstatistikk, SSBs strukturstatistikk og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Sistnevnte benyttes også for å se på mobilitet i arbeidsmarkedet over tid siden datasettene for 2007, 2009 og 2010 er koblet sammen. 9

12 1.3 Hva betyr anstendighet og seriøsitet? I internasjonal sammenheng ble anstendig arbeidsliv, eller «decent work», for første gang brukt i formell sammenheng av FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILO i 1999 (Løken et al. 2008). I «ILO Declaration on Social Justice for a Fair Globalization» bekreftet ILOs medlemsstater sine forpliktelser til å arbeide for: Decent work, covering promotion and realization of employment and enterprise development, social protection, social dialogue and fundamental principles and rights at work. 1 Begrepene anstendighet og seriøsitet henger tett sammen. I et seriøst arbeidsliv tilbys arbeidstakerne anstendige lønns- og arbeidsvilkår, men seriøsitet er også noe mer. Det fordrer blant annet at arbeidsgivere så vel som arbeidstakere følger de til enhver tid gjeldende lover og regler, eksempelvis skatteregler og miljøforskrifter. ILOs «Decent Work Agenda» ble lagt til grunn for den rødgrønne regjeringens satsing i 2009 for å styrke og samordne innsatsen for arbeidstakerrettigheter internasjonalt og nasjonalt. 2 Som omtalt over er regjeringen bekymret for utviklingen innen visse bransjer og etablerte i den forbindelse et treparts bransjeprogram. Bransjeprogrammet ble etablert etter initiativ fra Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Industri og NHO Service i forbindelse med lønnsoppgjøret i Det første bransjeprogrammet i renhold har fungert som et pilotprosjekt, og som en del av dette prosjektet har det blitt jobbet med en godkjenningsordning for renholdsvirksomheter. Etableringen av bransjeprogrammene er ment som en langsiktig og langvarig satsing der målet er å bedre arbeidsforhold, medbestemmelse, arbeidsmiljø og sikkerhet i bred forstand (Prop. 1 S ( ), s. 19). I norsk og nordisk sammenheng har et velfungerende partssamarbeid gjerne vært en garanti for anstendige vilkår. Det er dermed ikke sagt at alle uorganiserte virksomheter per definisjon tilbyr lønns- og arbeidsvilkår som avviker fra det vi oppfatter som akseptable. Når vi her likevel understreker viktigheten av kollektive partsforhold, er det fordi deler av privat tjenesteytende sektor er kjennetegnet av lett utbyttbar arbeidskraft og svak individuell forhandlingskraft der ansatte er sårbare overfor arbeidsgivere som tilbyr dårlige lønns- og arbeidsvilkår. I figur 1.1 skisserer vi forutsetninger for et velfungerende partssamarbeid lokalt. Både arbeidstakere og arbeidsgivere har rettigheter så vel som plikter dersom vi skal ha et arbeidsliv preget av «samarbeid og medbestemmelse» på virksomhetsnivå. 1 wcms_ pdf 2 10

13 Figur 1.1 Forutsetninger for et velfungerende partssamarbeid. Tariffavtale/ organisasjonsgrad Tilrettelegging for fagforeningsarbeid på arbeidsplassen Inkludering av tillitsvalgte i beslutningsprosesser En viktig forutsetning for et velfungerende partssamarbeid er tilstedeværelse av tariffavtale(r) og tillitsvalgte på arbeidsplassen. Samtidig vil ikke tilstedeværelse av tariffavtale og tillitsvalgte automatisk bety at partssamarbeidet er velfungerende. Arbeids giver må også legge forholdene til rette slik at tillitsvalgte kan skjøtte sitt verv, det vil si at de får arbeidet tilrettelagt slik at de kan ivareta medlemmenes interesser på kort og lang sikt. I forlengelsen av dette er det også avgjørende at arbeidsgivere inkluderer tillitsvalgte i beslutningsprosesser som berører de ansattes hverdag og virksomhetens utvikling. Når vi her skriver at de ulike elementene i figur 1.1 er forutsetninger for et velfungerende partssamarbeid, betyr ikke dette at det ene følger automatisk av det andre. Det er også viktig at partene anerkjenner de rettigheter og plikter som følger av lov- og avtaleverket, og videre at det er en vilje og interesse for samarbeid til nytte for virksomheten. Like fullt viser forskning at tilstedeværelse av tillitsvalgte på arbeidsplassen fører til at ansatte i større grad velger å melde fra om kritikkverdige forhold som rammer kolleger, virksomheten eller brukere/kunder, de oppnår i større grad å endre forholdet til det bedre, og de risikerer i mindre grad straff. Denne typen informasjon er viktig ikke bare for den som rammes, men også for virksomhetenes utvikling på sikt (Trygstad 2010). Slik sett kan det se ut til at tillitsvalgte fungerer som et sikkerhetsnett for mange arbeidstakere. I de bransjene vi er opptatt av i denne rapporten, er avtaledekningen og organisasjonsgraden lavere enn i arbeidslivet for øvrig. En ikke ubetydelig andel virksomheter er uten tariffavtale, og det vil ikke være tillitsvalgte på arbeidsplassen. Dermed vil heller ikke de to øvrige forutsetningene i figur 1.1 være til stede, og partssamarbeidet vil i de aller fleste tilfeller være fraværende. Det er særlig i de uorganiserte delene av bransjene vi finner de største utfordringene med hensyn til innsyn og kontroll. 11

14 Uanstendighet og useriøsitet er ingen ny problemstilling I begrunnelsen for økt innsats overfor renholdsbransjen er det utfordringene knyttet til useriøse aktører som trekkes fram. Lave etableringskostnader og fravær av formelle kvalifikasjonskrav gjør at bransjen tiltrekker seg aktører som ønsker å tjene raske penger. Det er likevel grunn til å understreke at de uryddige forholdene i deler av renholdsbransjen ikke er av ny dato, noe sitatet under viser: Slik situasjonen er i dag, finnes det ingen kontroll med disse selskapene. Hvem som helst kan derfor melde seg på rengjøringsmarkedet med bøtte, langkost og skurefille. Ingen har noen virkelig oversikt over hvor mange rengjøringsbyråer det finnes her i landet. Dette betyr selvsagt også at heller ikke fagforbundene har mulighet til å ha noen skikkelig oversikt over arbeidsforholdene i denne mangeartede flora av byråer. Alle disse såkalte «småkvakkere» skaper problemer for de mer seriøse foretakene, og det verste er at det alltid går ut over rengjøringsassistene, og at de i mange tilfeller utnyttes på det skammeligste. (Interp. fra repr. Kjell Helleland, AP, 21. januar 1976) I dag 36 år etter er det mange som ville ha beskrevet deler av renholdsbransjen på samme måte. I hotell og restaurant medførte liberaliseringen på 1980-tallet store endringer i bransjen. Ikke minst fordi omfanget av utesteder vokste kraftig. En indikator på dette er antallet skjenkebevillinger, som har tredoblet seg fra 1980 til i dag. 3 Som vi skal komme tilbake til i denne rapporten, er det ikke kun en stor tilvekst av skjenkesteder, det er også mange som forsvinner. Det samme ser vi i renhold; turnoveren på virksomheter er høy. Dette er et trekk ved bransjene som også vanskeliggjør kontroll. I diskusjonen om useriøse virksomheter er lønn, arbeidstid, helse, miljø og sikkerhet, skatter og avgifter, arbeidskontrakter og boforhold viktige områder. Derfor opptrer ofte begrepene «useriøsitet» og «sosial dumping» samtidig. Disse begrepene oppfattes ulikt, og det finnes ingen fasttømrede definisjoner. «Sosial dumping» er imidlertid et begrep som i hovedsak er brukt i forbindelse med arbeidsinnvandrere fra de nye EU-/ EØS-landene. 4 Arbeids- og bedriftsvandringer fra de nye medlemslandene i EU har også påvirket den norske renholdsbransjen i løpet av de siste årene. I to prosjekter er arbeids- og levekår for polakker i Oslo-området undersøkt (Friberg & Tyldum 2007; Friberg & Eldring 2011). Her inngår renholdere som én av gruppene. Begge under- 3 Ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har det siden 80-tallet vært en tredobling av antall skjenkebevillinger i norske kommuner (Skjælaaen 2012). I 2011 var det 7391 skjenkesteder i Norge, mot 2439 i Selv om veksten har flatet ut de siste årene, har det vært en vedvarende økning til langt ut på 2000-tallet. Det pekes også på at det er en dreining mot at de fleste bevillingene (85 prosent i 2010) gir anledning til å skjenke brennevin. Til sammenligning var det bare en firedel av bevillingene i 1980 som gav anledning til dette. 4 Brudd på HMS-regelverket, inklusive regler om arbeidstid og boforhold, samt uakseptable lønnsvilkår er essensen i regjeringens definisjon på sosial dumping. 12

15 søkelsene viser at lav lønn, stor jobbusikkerhet og svart arbeid er utbredt blant polske renholdere i Oslo-området. Enkelte lovbrudd er neppe tilstrekkelig for å karakterisere en virksomhet som useriøs. For å presisere hva vi mener med useriøsitet, kan vi bruke en definisjon som ble brukt i forbindelse med et prosjekt for Fellesforbundet (Dølvik et al. 2005): 5 Bedrifter og arbeidsgivere som regelmessig og systematisk opererer på kanten av loven, bryter loven og bryter det som regnes som god forretningsskikk. Norge har ikke noe regelverk som sikrer et minstelønnsnivå (med unntak for de allmenngjorte områdene). I begge bransjer vil vi finne seriøse virksomheter som tilbyr ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår, og useriøse som tilbyr dårlige lønns- og arbeidsvilkår. I sistnevnte kategori vil vi trolig også finne innslag av svart arbeid og skatteunndragelser. I tillegg kan vi tenke oss en mellomkategori. Veldig forenklet kan vi skissere en tredeling av bransjen som vist i figur 1.2. Figur 1.2 Seriøsitetsmodell. De seriøse: Tilbyr ansatte lønns- og arbeidsvilkår i tråd med/henhold til tariffavtale og AML Mellomkategori: Tilbyr ansatte lønnsog arbeidsvilkår som ligger helt/ delvis under lov- og avtaleverks bestemmelser De useriøse: Tilbyr ansatte dårlige lønns- og arbeidsvilkår, bryter AMLs bestemmelser og innslag av svart arbeid og skatteunndragelse Kilde: Trygstad et al. 2011:21 Det er enighet mellom myndighetene og partene i bransjene om at vilkårene i de useriøse delene representerer store utfordringer, dette gjelder både lønns- og arbeidsvilkår og urimelige konkurransevilkår for de seriøse aktørene. Selv om vi i hovedsak har samlet empiri fra arbeidsgivere og tillitsvalgte i de virksomheter som forholder seg til lov- og avtaleverk, noe som blant annet framgår i kapittel 5, har vi fått tilgang til data om de useriøse, gjengitt i kapittel 6. Informanter fra bransjene er opptatt av at det er svært utfordrende å konkurrere mot tilbydere som på grunn av brudd på for eksempel arbeidstidsbestemmelser eller skattereglene kan presse prisene ned på et nivå som ikke er forenlig med å følge lovverket. Ulike konkurransevilkår vil kunne bevege mellomkategorien over til mer useriøs virksomhet, samtidig som det også vil kunne påvirke selve driftsgrunnlaget for de seriøse. 5 Denne definisjonen ble også lagt til grunn i en studie Fafo gjennomførte om useriøsitet i bemanningsbransjen, en casestudie i bygg (Ødegård & Berge 2010). 13

16 1.4 Rapportens oppbygning I det følgende vil vi presentere hovedtrekkene i rapporten, kapittel for kapittel. De som synes det blir mye å lese hele rapporten, kan dermed konsentrere seg om sammendragene. Under refererer vi innholdet i de ulike kapitlene i stikkordsform. I kapittel 2 undersøker vi sentrale sider ved arbeidshverdagen innenfor privat tjeneste ytende sektor, og vi retter et særskilt blikk mot den delen av sektoren der kravene til formell utdanning er lave. Vi ser blant annet på arbeidsmiljø og opplevd innflytelse. I kapittel 3 og 4 beskriver vi renhold, hotell og restaurant ved hjelp av registerbasert offentlig statistikk. Tallene sier noe om særtrekk ved bransjene, både når det gjelder bedriftene og arbeidstakerne. I kapittel 5 retter vi blikket mot tillitsvalgte og forholdet til arbeidsgiver og lar tilstedeværelse eller fravær av partssamarbeid være et sentralt tema. De useriøse virksomhetene er viet oppmerksomhet i kapittel 6. Å gi kunnskap om de grå eller svarte delene av bransjene er en svært krevende og usikker øvelse. For å beskrive denne delen må vi ta utgangspunkt i bransjekunnskap hos konkurrerende virksomheter, partene i arbeidslivet, tilsynsrapporter, domsavsigelser og medieoppslag. I kapittelet illustrerer vi hvordan useriøsitet kan komme til uttrykk fra mangler i arbeidsavtaler til regelrette lovbrudd. I kapittel 7 ser vi nærmere på hvilke tiltak som kan bidra til å bevege bransjene i retning av økt anstendighet og seriøsitet. Vi konkluderer med at verken økt innsats «utenfra» eller et enkelttiltak i seg selv vil være nok til å rydde opp i bransjene. Det er kombinasjonen av ulike tiltak som trolig vil ha effekt. 1.5 Sammendrag Privat tjenesteytende sektor Flere kartlegginger har vist at forekomsten av HMS- og tillitsvalgtressurser er lavere i privat servicesektor enn i norsk arbeidsliv for øvrig. Med HMS- og tillitsvalgtressurser menes blant annet tilstedeværelse av verneombud, arbeidsmiljøutvalg (AMU), bedriftshelsetjeneste, tillitsvalgt og andre partssammensatte utvalg. Samtidig viser undersøkelser at manuelle yrker, som er sterkt representert i renhold, hotell og restaurant, kommer høyt opp på lista når det gjelder både fysiske, psyko-sosiale og organisatoriske arbeidsmiljøproblemer. I kapittel 2 ser vi nærmere på ulike HMS-ressurser, ulike sider ved arbeidsmiljøet samt at vi undersøker tillitsvalgtes kjennskap til uakseptable lønnsog arbeidsvilkår. Vi har tatt utgangspunkt i levekårsundersøkelsen fra 2009, funn fra en undersøkelse om tilrettelegging i arbeidslivet fra 2011 og tillitsvalgtundersøkelsen fra

17 HMS og tillitsvalgtressurser på arbeidsplassen Det er færre arbeidsplasser innenfor privat tjenesteyting som har verneombud og arbeidsmiljøutvalg, enn det er i andre bransjer. Analyse av levekårsundersøkelsen 2009 viser at sju av ti arbeidstakere svarer at de har verneombud, mens halvparten svarer at de har arbeidsmiljøutvalg på arbeidsplassen. Til sammenligning svarer nesten ni av ti i industri og bygg at de har verneombud og drøye åtte av ti har arbeidsmiljøutvalg. Renholdsvirksomheter og hotell og restaurant er blant de bransjene der det er lovpålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste. Likevel svarer kun tre av ti at dette er på plass i virksomheten. Videre svarer seks av ti at det er fagforening eller tillitsvalgt representert på arbeidsplassen. En undersøkelse om tilrettelegging i arbeidslivet fra 2011 (Trygstad & Bråten 2011) viser at arbeidstakere i hotell og restaurant, renhold, vakt og annen privat tjenesteyting er blant dem som i minst grad blir gitt tilbud om hjelpfra arbeidsgiver i sårbare situasjoner knyttet til ulike livsfaser eller livssituasjoner. Ulike sider ved arbeidsmiljøet Analyser av levekårsundersøkelsen fra 2009 viser at renholdere er en av de mest utsatte gruppene når det gjelder arbeidsrelaterte helseproblemer både av fysisk og psykisk art (NOA 2011). Også ansatte i hotell og restaurant kommer høyt opp på denne lista. Renholdere er den yrkesgruppen som har hatt størst arbeidsrelatert fravær grunnet forhold på jobben, tett fulgt av ansatte i hotell og restaurant. Ansatte i hotell og restaurant er de som i minst grad kommer tilbake til arbeidslivet etter en langtidssykemelding, mens renholdere kommer på en fjerde plass. Servicearbeidere i privat tjenesteyting vurderer sine muligheter for å påvirke beslutninger som er viktige i arbeidet, som lavere enn andre yrkesgrupper. Det samme gjelder mulighetene til å bestemme hvordan arbeidet skal utføres, og faglig videreutvikling. Uakseptable lønns- og arbeidsvilkår Tillitsvalgtundersøkelsen 2011 viser at to av ti tillitsvalgte svarer at de har kjennskap til uakseptable lønns- og arbeidsvilkår der de eller medlemmene jobber. Dette er forhold knyttet til lønn eller arbeidstid. Blant gode tiltak som kan redusere uakseptable forhold, er det opplæring av tillitsvalgte som rangeres høyest. Virksomhetene Renhold, hotell og restaurant er kjennetegnet av mange små virksomheter. Dette skaper klare utfordringer med hensyn til oversiktlighet og kontroll. Lave etableringskostnader, særlig i renhold, men også i deler av hotell og restaurant, gjør bransjene fristende for aktører som ønsker å tjene raske penger, ofte ved å bevege seg i det grå eller svarte markedet. I kapittel 3 ser vi på utviklingen i og endringen av selskapsstrukturen i renhold, hotell og restaurant med utgangspunkt i bedrifts- og foretaksstatistikken. 15

18 Vi ser nærmere på antall sysselsatte og foretak, hvordan sysselsettingsutviklingen har vært, innslaget av norskregistrerte utenlandskeide foretak (NUF), enkeltpersonforetak og nyetableringer, avganger og overlevelse. Det å følge med på utviklingstrekk vil bli viktig i årene som kommer, ikke minst for å undersøke om enkeltpersonforetak over tid øker innen renhold etter allmenngjøringsvedtaket. En slik økning vil kunne indikere at virksomhetene forholder seg strategisk til endrede betingelser. Forsøkene på å rydde opp i bransjen kan gi useriøse aktører insentiver til å omgå allmenngjøringsvedtaket og arbeidsmiljølovens bestemmelser gjennom en tiltakende bruk av selvstendig næringsdrivende. Kapittelet omhandler også kollektive partsforhold i bransjene. Bransjenes struktur SSBs strukturstatistikk viser at det er drøye sysselsatte innen overnattingsvirksomhet, serveringsvirksomhet og rengjøring av bygninger (renhold). Sysselsettingen har økt i renholdsbransjen fra 2007 til 2010, mens det har vært en nedgang innen overnatting og servering. Foreløpige tall indikerer en sysselsettingsvekst i bransjene etter 2010 særlig i renholdsbransjen. Her har antallet foretak økt innen i perioden, mens i hotell og restaurant er antallet foretak noenlunde stabilt. Av SSBs Bedrifts- og foretaksstatistikk kan vi se at renhold skiller seg ut ved at det er mange små foretak som enten ikke er registrert med sysselsatte (under 0,5 årsverk) eller har under fem sysselsatte. Dette gjelder i alt 80 prosent av de knappe 2700 aktive foretakene (tall fra 2010). Men også innen restaurant finner vi mange små virksomheter. Om lag seks av ti foretak har færre enn fem sysselsatte. Selv om renholdsbransjen har mange små foretak, så er det de store aktørene som dominerer når det gjelder sysselsetting; halvparten er sysselsatt i selskaper med mer enn 250 ansatte, og rundt 70 prosent befinner seg i selskaper med mer enn 50 ansatte. Restaurant- og barvirksomhet har motsatt mønster. Her befinner drøye 40 prosent av de sysselsatte seg i foretak med færre enn ti sysselsatte (2010), og to av tre arbeider i foretak med under 20 sysselsatte. Hotellene er i en mellomposisjon, der mellomstore enheter (20 til 100 sysselsatte) står for en betydelig andel av sysselsettingen i bransjen Aksjeselskaper er den dominerende organisasjonsformen for hoteller, mens rundt 70 prosent av selskapene innen renhold er organisert som enkeltpersonforetak. NUF spiller en begrenset rolle når man ser på organisasjonsformen til foretakene, men har et visst omfang innen renhold. Nyetableringer, avganger og overlevelse Terskelen for å opprette og nedlegge selskaper er veldig ulik i bransjene vi studerer. Innen hotell- og restaurantvirksomhet utgjør overdragelser av en eksisterende virksomhet en ikke ubetydelig andel av nye selskaper, mens innen renhold er om lag 95 prosent av nye selskaper nyetableringer. Dette henger trolig sammen med at det er svært små etableringskostnader innen renhold, og nye selskaper utgjør da også om lag en tredel 16

19 av samtlige foretak innen bransjen (målt ved antall selskaper året før). I restaurant- og barvirksomhet er den tilsvarende andelen nyetableringer 19 prosent, mens den kun er 6 prosent innen hotelldrift. På samme måte kan vi se på avganger, som enten skjer ved nedleggelse eller overdragelse. I renholdsbransjen forsvinner en betydelig andel av selskapene (25 prosent av alle foretak et gitt år), fortrinnsvis selskaper med få eller ingen ansatte. Også innen restaurantvirksomhet forsvinner en betydelig andel av selskapene, her utgjør avganger 20 prosent av alle foretak ett gitt år. Foretaksstrukturen er langt mer stabil innen hotelldrift, der avgangen årlig utgjør mellom 7 og 8 prosent av alle selskaper, og der avgang ofte skjer gjennom overdragelser. Vi ser også på foretakenes overlevelse. Kun 24 prosent av nye selskaper innen renholdsbransjen overlever i fem år, mens 30 prosent av selskapene innen restaurant- og barvirksomhet og halvparten av de nye selskapene innen hotellvirksomhet overlever etter fem år. Bransjeforskjellene framkommer allerede etter ett år, da seks av ti nyetablerte renholdsbedrifter allerede er forsvunnet, mens drøyt halvparten av de nye bedriftene i de øvrige bransjene fortsatt er aktive. De sysselsatte og kollektive partsforhold Kapittel 4 omhandler kjennetegn ved arbeidstakere innen renhold, hotell og restaurantvirksomhet. Vi sammenligner også med andre bransjer innen tjeneste ytende sektor som rekrutterer fra de samme delene av arbeidsmarkedet (dagligvarehandel, annen detaljhandel og arbeidsutleie). Om arbeidstakerne Generelt sett kjennetegnes bransjene av at utdanningsnivået er lavere enn i arbeidslivet samlet, og at mange står uten oppgitt utdanning (det vil si at de har utdanning fra utlandet). Vi finner blant annet at restaurantbransjen har et betydelig innslag av unge arbeidstakere, mange små stillinger, relativt høy andel med innvandrerbakgrunn og mange som kombinerer arbeidsforholdet med en annen stilling eller med studier/ skolegang. Innen restaurant er nesten halvparten av stillingene besatt av personer under 25 år, og nesten to tredeler er under 30 år. Deltidsandelen er høy bare 28 prosent har en heltidsstilling. Til sammenligning er det et sted mellom 40 og 50 prosent av stillingene i hotellbransjen og innen renhold som er heltidsstillinger. I renhold er også andelen som kombinerer arbeid med studier/skolegang eller annen stilling, langt lavere enn i hotell og restaurant. Mange nye innvandrere starter arbeidskarrieren i renholdsbransjen. 38 prosent av de sysselsatte har bakgrunn fra Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika, mens det er få med nordisk eller vesteuropeisk bakgrunn. Det er også mange fra land i Øst-Europa (22 prosent), og andelen er økende. 17

20 I hotellene er det flere unge arbeidstakere enn i renhold, men ikke like mange av de aller yngste som det er i restaurantene. Innvandrerandelen er om lag på nivå med restaurantene, men med høyere andel arbeidstakere fra Øst-Europa. Innen restaurantdrift og renhold er én av ti stillinger en bistilling, det vil si at arbeidstakeren kombinerer denne med en større stilling (hovedstilling) i en annen bransje. Hotellbransjen er kvinnedominert to av tre stillinger innehas av en kvinne mens renhold og restauranter har en mer jevn kjønnsfordeling tross en viss overvekt av kvinner. Mobilitet Vi har ved hjelp av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken sett på mobilitet inn og ut av arbeidsforhold. Vi har sett at bransjene kjennetegnes av mange arbeidstakere med innvandrerbakgrunn, unge arbeidstakere som i en del tilfeller kombinerer arbeid og skolegang/studier, og mange deltidsjobber. Dette er forhold som kan knyttes til høy gjennomstrømming av arbeidstakere, både ved at arbeidstakere søker til andre bransjer, og ved overganger mellom arbeid og andre posisjoner i arbeidslivet. Av dem som arbeidet i restaurantbransjen i 2010, var kun 23 prosent sysselsatt i samme virksomhet i 2007 (tre år tidligere), og kun halvparten hadde samme arbeidsgiver samme tidspunkt året før (2009). Sammenligner vi med arbeidslivet sett under ett, befant 75 prosent seg hos samme arbeidsgiver i 2009 som de gjorde året etter. Innen restaurant vil altså halvparten av de ansatte ha mindre enn ett års ansiennitet i virksomheten, og kun én av fire har vært ansatt i mer enn tre år. Det betyr at det er store utskiftninger av arbeidstakere, med de utfordringene det innebærer for arbeidsgivere, fagforeninger og kolleger. Også renholdsbransjen og hotellbransjen har mange ansatte med kort ansiennitet når man sammenligner med gjennomsnittet i arbeidsmarkedet. Av dem som arbeidet i renholdsbransjen i 2010, var en tredel sysselsatt i samme virksomhet i 2007 (tre år tidligere), og to tredeler hadde samme arbeidsgiver på samme tidspunkt året før (2009). Av dem som arbeidet i hotellbransjen, hadde 38 prosent samme arbeidsgiver som de hadde tre år tidligere, og to tredeler den samme som året før. Kollektive partsforhold Utbredelsen av kollektive institusjoner i form av fagorganiserte arbeidstakere og tariffavtaledekning kartlegges vanligvis gjennom spørreundersøkelser til de ansatte. Siden særlig renholdsbransjen er for liten til at vi i slike undersøkelser får tall for bransjen som kan publiseres, benytter vi blant annet registerbaserte opplysninger om fagforeningskontingent fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO). Organisasjonsgraden er betydelig høyere i renhold (en av tre) enn i hotell og restaurant (en av fem). Det er i tillegg forskjeller innen sistnevnte bransje, der det er flere organiserte i hotellene enn innen restaurantvirksomhet. For begge bransjer øker organisasjonsgraden med ansiennitet og med bedriftsstørrelse. Det vil si at den er 18

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Line Eldring, Fafo Ren Utviklingskonferansen, Fra skitten vask til ren idyll Oslo Konserthus, 26. januar 2011 To viktige spørsmål Hva kjennetegner

Detaljer

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Prosjektmedarbeidere: Kristin Alsos, Øyvind Berge, Mona Bråten, Bård Jordfald, Kristine Nergaard, Sissel Trygstad, Anne Mette Ødegård. Kvalitetssikrer: Line

Detaljer

Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer?

Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer? Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer? Status og planer for treparts bransjeprogram Gro Synnøve Færevåg Programleder, treparts bransjeprogram Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge - situasjonsbeskrivelse

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

Sosial dumping - en felles utfordring

Sosial dumping - en felles utfordring Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Evaluering av tiltak mot sosial dumping Evaluering av tiltak mot sosial dumping -noen hovepunkter Line Eldring, Fafo Fafo Østforum 6.6.2013 Hovedspørsmål i evalueringen (2010-2011) Hvordan har tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

Medlemsmøte NHO-service Renhold

Medlemsmøte NHO-service Renhold Medlemsmøte NHO-service Renhold Kari Birkeland prosjektleder 27.11.2014 1 Mål for s satsing i renholdsnæringen skal bidra til at alle arbeidstakere i næringen får lovlige lønns- og arbeidsbetingelser for

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Sissel C. Trygstad, Kristine Nergaard, Kristin Alsos, Øyvind M. Berge, Mona Bråten og Anne Mette Ødegård. Til renholdets pris

Sissel C. Trygstad, Kristine Nergaard, Kristin Alsos, Øyvind M. Berge, Mona Bråten og Anne Mette Ødegård. Til renholdets pris Sissel C. Trygstad, Kristine Nergaard, Kristin Alsos, Øyvind M. Berge, Mona Bråten og Anne Mette Ødegård Til renholdets pris Sissel C. Trygstad, Kristine Nergaard, Kristin Alsos, Øyvind M. Berge, Mona

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Skaper offentlig sektors konkurranseutsetting et marked for sosial dumping og dårlige arbeidsvilkår? Sissel C. Trygstad Fafo

Skaper offentlig sektors konkurranseutsetting et marked for sosial dumping og dårlige arbeidsvilkår? Sissel C. Trygstad Fafo I et IT-firma blir fem kannibaler ansatt som programmerere. Ved tiltredelsen sier sjefen: «Dere har nå fast arbeid, tjener godt og kan spise i vår kantine. Så la de andre være i fred». Kannibalene lover.

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012 Viseadministrerende direktør Anne Jensen Døråpner for servicesektoren Næringsorganisasjon med medlemmer innen alle former for tjenesteleveranser også til

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Evaluering av tiltak mot sosial dumping Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Hovedspørsmål i evalueringen Hvordan har tiltakene blitt gjennomført og fulgt opp? I hvilken grad

Detaljer

Halvdagskonferanse - 10 år etter østutvidelsen fokus på arbeid for et seriøst arbeidsliv. 11. juni 2014 i Folkets Hus / NOVA, Trondheim

Halvdagskonferanse - 10 år etter østutvidelsen fokus på arbeid for et seriøst arbeidsliv. 11. juni 2014 i Folkets Hus / NOVA, Trondheim Halvdagskonferanse - 10 år etter østutvidelsen fokus på arbeid for et seriøst arbeidsliv. 11. juni 2014 i Folkets Hus / NOVA, Trondheim Hotell, restaurant og reiselivsbransjen med seriøse arbeidsforhold

Detaljer

Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet

Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet 1 Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet 2 «Alle arbeidstakere i Norge skal ha trygge og sikre arbeidsplasser og lovlige lønns-

Detaljer

Godkjenning av renholdsvirksomhet og ID-kort 20.09.2013 1

Godkjenning av renholdsvirksomhet og ID-kort 20.09.2013 1 Godkjenning av renholdsvirksomhet og ID-kort 20.09.2013 1 Godkjenning av renholdsvirksomhet Tiltak for å fremme en seriøs bransje Godkjenningsordningen Godkjentregisteret ID-kort for renholdere Tilbakekall

Detaljer

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv!

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv! ARBEIDSTILSYNET 2014 - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport På jobb for et godt arbeidsliv! I 2014 har flere arbeidstakere har fått tryggere tilsettingsforhold og mange virksomheter har blitt bedre

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Sissel C. Trygstad, Mona Bråten, Kristine Nergaard og Anne Mette Ødegård. Vil tiltakene virke? Status i renholdsbransjen 2012

Sissel C. Trygstad, Mona Bråten, Kristine Nergaard og Anne Mette Ødegård. Vil tiltakene virke? Status i renholdsbransjen 2012 Sissel C. Trygstad, Mona Bråten, Kristine Nergaard og Anne Mette Ødegård Vil tiltakene virke? Status i renholdsbransjen 2012 Sissel C. Trygstad, Mona Bråten, Kristine Nergaard og Anne Mette Ødegård Vil

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 09.01.14 Bakgrunn Internasjonalisering globalisering av økonomi og næringsliv Europeisering: EUs indre marked med

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004

Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004 Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004 1 Forord På bakgrunn av utviklingen innen tariffområdet Landsoverenskomsten for elektrofagene tok installasjonsutvalget initiativet til en

Detaljer

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Hva kan de tillitsvalgte og andre i NTL gjøre? 26.09.2013 1 - Dette er «skrubben» og ikke selve kjøkkenet. Vi skulle gjerne ønske vi hadde mere plass,

Detaljer

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt?

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Fafo Sissel C. Trygstad 3. februar 2011 2 Problemstillinger som besvares i dag Hvor godt kjent er AMLs varslerbestemmelser i norsk arbeidsliv? Omfanget

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Representantforslag. S (2014-2015)

Representantforslag. S (2014-2015) Representantforslag. S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen, Fredric Holen Bjørdal, Helga Pedersen, Kari Henriksen og Arild Grande Dokument

Detaljer

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor Kristine Nergaard Tema Tariffavtaler og tariffbinding Det norske tariffavtalesystemet Hvordan blir tariffavtaler til i norsk arbeidsliv Tariffavtaledekning

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging. Hva er det med privat servicesektor?

Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging. Hva er det med privat servicesektor? Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging Hva er det med privat servicesektor? 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for ansatte i ulike livsfaser

Detaljer

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen Rolf K. Andersen Anne Mette Ødegård Fafo Tema Presentere hovedfunn fra en ny undersøkelse om norske bedrifters

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 25.03.201 1 5

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 25.03.201 1 5 Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 2.03.201 1 Erfaringer fra s tilsyn mot sosial dumping i offentlige anskaffelser Difi 2.03.2014 Ørnulf Halmrast Oslo Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige

Detaljer

arbeidskraft på norske byggeplasser

arbeidskraft på norske byggeplasser HMS-utfordringer ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeplasser Anne Mette Ødegård, Fafo, 20.10.09 Dagens tema Hva er de viktigste HMS-utfordringene ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft?

Detaljer

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv for et godt arbeidsliv Etatens hovedmål er å bidra til å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade arbeide for et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand Velkommen til Fafofesten Faglig forspill Bedriftsdemokratiets tilstand Forskningsstiftelsen Fafo består av to institutter Fafo Institutt for arbeidslivsog velferdsforskning Fafo Institutt for anvendte

Detaljer

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering Vedlegg 2 Intervjuguide arbeidsgiver - Inf m prsjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres fr å bedre deres vilkår? - Annymisering - Om bedriften Histrie: Hvr lenge eksistert, eierskap etc

Detaljer

Bruk av innleid arbeidskraft

Bruk av innleid arbeidskraft LOs tillitsvalgtpanel, oktober 2012 Bruk av innleid arbeidskraft Rolf K. Andersen, Kristine Nergaard og Anne Mette Ødegård LOs tillitsvalgtpanel, oktober 2012 Bruk av innleid arbeidskraft Rolf K. Andersen,

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Privatmarkedet i byggenæringen

Privatmarkedet i byggenæringen Privatmarkedet i byggenæringen - Spørreundersøkelse blant medlemsbedrifter i Byggenæringens Landsforening og Norsk Teknologi Rolf K. Andersen, Line Eldring & Johan Røed Steen Fafo, 28. august 2013 1 Innhold

Detaljer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Dato: 26. oktober 2009

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Dato: 26. oktober 2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Dato: 26. oktober 2009 Att: Seniorrådgiver Hanne Meldal HØRING OM UTVIDELSE AV ORDNINGEN MED REGIONALE VERNEOMBUD TIL RENHOLDSBRANSJEN

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet.

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet. Sosial dumping Erfaringer og utfordringer sett fra. Fafo Østforum 26.9.2006 i i Oslo VIKTIGE PRINSIPPER Utenlandske arbeidstakere skal ha samme arbeidsvilkår og arbeidsmiljøbetingelser som øvrige arbeidstakere

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

Arbeidstilsynet. vår innsats mot sosial dumping. Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet. vår innsats mot sosial dumping. Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet og vår innsats mot sosial dumping FAFO-konferanse torsdag 1. februar 2007 Arbeidstilsynet Vaktbikkja trengs I dag møter vi mange utfordringer i norsk arbeidsliv: For mange er utenfor! Kvinner

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1 Fagdager 5. og 6.11.2014 1 Magne Kristensen, seniorinspektør/faginspektør sosial dumping Tlf: 915 40 868 magne.kristensen@arbeidstilsynet.no www.arbeidstilsynet.no 2 Tema i dag: Litt om Lover og forskrifter

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Orientering forskersamling FAFO 29.11.07. www.telemarksforsking.no

Orientering forskersamling FAFO 29.11.07. www.telemarksforsking.no Svart økonomi og brudd på HMS-reglene i bygge- og anleggsnæringa i Grenland Orientering forskersamling FAFO 29.11.07 Fem hovedmål med undersøkelsen 1. Hvor stort er omfanget av den svarte økonomien, og

Detaljer

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE?

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Tilflyttingskonferansen i Nordland 2014 HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Rita Lekang, distriktssekretær LO Nordland Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring i Norge har en lang historie.

Detaljer

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Regionavdelingen Tema for dagen Skatteetatens rolle Hva gjør Skatteetaten

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU

Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo Fafo Østforum 22. september 2005 Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Lovfestet minstelønn. Fastsatt ved lov eller hjemmel i lov. Som regel én sats for alle voksne arbeidstakere

Detaljer

Sissel C. Trygstad, Rolf K. Andersen, Inger Marie Hagen, Kristine Nergaard, Heidi Nicolaisen og Johan Røed Steen. Arbeidsforhold i utelivsbransjen

Sissel C. Trygstad, Rolf K. Andersen, Inger Marie Hagen, Kristine Nergaard, Heidi Nicolaisen og Johan Røed Steen. Arbeidsforhold i utelivsbransjen Sissel C. Trygstad, Rolf K. Andersen, Inger Marie Hagen, Kristine Nergaard, Heidi Nicolaisen og Johan Røed Steen Arbeidsforhold i utelivsbransjen Sissel C. Trygstad, Rolf K. Andersen, Inger Marie Hagen,

Detaljer

Arbeidsforhold i utelivsbransjen

Arbeidsforhold i utelivsbransjen Utelivsbransjen er mangslungen. Den rommer alt fra tradisjonsrike spisesteder, gourmetrestauranter og kafeer til barer, nattklubber og puber. Bransjen er med på å gi byer og tettsteder liv og identitet,

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Kristine Nergaard og Sissel C. Trygstad. Tillitsvalgtes hverdag.... sett fra grasrota i seks LO-forbund

Kristine Nergaard og Sissel C. Trygstad. Tillitsvalgtes hverdag.... sett fra grasrota i seks LO-forbund Kristine Nergaard og Sissel C. Trygstad Tillitsvalgtes hverdag... sett fra grasrota i seks LO-forbund Kristine Nergaard og Sissel C. Trygstad Tillitsvalgtes hverdag... sett fra grasrota i seks LO-forbund

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar

Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar Tariffnemnda Vår dato 23.11.2012 Postboks 8019 Dep. Deres dato 15.10.2012 0030 OSLO Vår referanse MB Deres referanse 12/2542 Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar Vi viser

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Jobbhelsa Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Sesjon 1: Arbeidstid og helse Jobbhelsa Arbeidsmiljøkongressen, Bergen 23.10.2014 Ørn Terje Foss, Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB Jobbhelsa hva menes

Detaljer

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand «KS-timen» HMS- samarbeidsforum Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand Oppfølging Arbeidsmiljømeldingen FoU om anskaffelser og sosial dumping Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aktuelle saker Meld. St.

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

SVART ØKONOMI SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI SOSIAL DUMPING Bilag i midten: Hva kan vi gjøre? NORSK TJENESTEMANNSLAG SVART ØKONOMI SOSIAL DUMPING OFFENTLIG SEKTORS ROLLE 1 INNHOLD FORORD 3 UNDERGRAVES DEN NORSKE MODELLEN? 4 NETTVERK MOT SVART ØKONOMI 5 KREVENDE

Detaljer

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave Harald Bjøran Presentasjon av masteroppgave Sysselsetting av flyktninger sett fra arbeidsgivers ståsted Veien til arbeidslivet Kvalitativ undersøkelse Kvalitativ undersøkelse Arbeidsgivers erfaringer med

Detaljer

Seriøsitet i arbeidslivet

Seriøsitet i arbeidslivet 1 Seriøsitet i arbeidslivet Innstilling fra et felles utvalg mellom LO og NHO Innstillingen avgitt 8. mars 2006 2 1. INNLEDNING I forbindelse med mellomoppgjøret i 2005 ble NHO og LO enige om å forsøke

Detaljer

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer